Stortinget - Møte torsdag den 7. mars 2024

Dato: 07.03.2024
President: Kari Henriksen
Dokumenter: (Innst. 209 S (2023–2024), jf. Dokument 8:62 S (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [12:23:39]

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Ola Elvestuen, André N. Skjelstad og Alfred Jens Bjørlo om en uavhengig og helhetlig evaluering av Norges engasjement i Afghanistan (Innst. 209 S (2023–2024), jf. Dokument 8:62 S (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Marit Arnstad (Sp) [] (ordfører for saken): I 2001 deployerte Norge sine første styrker til Afghanistan og Operasjon Enduring Freedom. I 20 år har Norge bidratt med militære styrker til NATO i Afghanistan. Svært mange nordmenn har etter hvert tjenestegjort i Afghanistan, og derfor vil jeg benytte anledningen til å takke for den innsatsen de har gjort, alle som har tjenestegjort i landet, og også uttrykke ærbødighet overfor dem som ga sitt liv på oppdrag i Afghanistan.

Det representantforslaget som vi i dag behandler, tar opp viktige problemstillinger. Afghanistan-oppdraget er et av de mest omfattende og mest langvarige internasjonale oppdragene Norge har deltatt i etter andre verdenskrig. Komiteen viser i innstillingen til viktigheten av at Norge trekker lærdom av oppdraget, slik at vi kan være godt forberedt for eventuelle framtidige forespørsler om styrkebidrag. En evaluering av norsk deltakelse i internasjonale operasjoner bidrar til åpenhet, og det bidrar til kunnskap.

I november 2014 ble det såkalte Godal-utvalget nedsatt for en helhetlig evaluering av Norges militære og sivile innsats i Afghanistan i perioden 2001–2014. Evalueringen av den norske innsatsen i Afghanistan fra Godal-utvalget ga Stortinget et godt grunnlag for å diskutere og vurdere framtidige internasjonale engasjement.

Det representantforslaget vi behandler i dag, ber også om at utenrikstjenestens kontakter mot Taliban evalueres tilbake til 2005. Godal-rapporten fra 2014 inkluderer imidlertid også en grundig evaluering av utenrikstjenestens kontakter mot Taliban fram til 2014, men det er naturlig at en slik type vurdering av kontaktene mot Taliban også blir en del av en vurdering for den resterende perioden, altså perioden fra 2015 til 2021.

Hvert enkelt parti vil redegjøre for sine synspunkt, men sjøl om komiteen tar til orde for en helhetlig evaluering, er det et flertall som ikke stiller seg bak de enkelte forslagene i innstillingen. Årsaken til det er at de enten blir for detaljerte om hvordan en evaluering bør foregå, eller at de foregriper enkeltvise element i en evaluering som uansett bør være en del av en helhetlig evaluering.

En helhetlig evaluering av Norges engasjement i perioden 2015–2021 må sjølsagt inkludere uttrekkingen av det norske styrkebidraget og hva som skjedde i den perioden, og det må også gjelde alle deler av det norske oppdraget. Derfor er det en samlet komité som stiller seg bak en konklusjon i merknads form om at det i løpet av de to neste årene må iverksettes en helhetlig evaluering av Norges engasjement også for den resterende delen av perioden av vårt Afghanistan-engasjement, altså perioden 2015–2021.

Åsmund Aukrust (A) []: Takk til saksordføreren for et veldig godt innlegg. Jeg slutter meg til alt som ble sagt.

Vårt engasjement for Afghanistan har vært veldig bredt og omfattende siden 2001. Det har vært militært, politisk og humanitært. Jeg mener det er veldig viktig at alt Norge gjør i utlandet, skal vi dra lærdom av, kanskje spesielt den mest omfattende internasjonale operasjonen Norge har vært en del av. Det mener jeg vi skylder alle de tusenvis av mennesker som har jobbet med dette, i Forsvaret som soldater, som diplomater og de som har drevet med nødhjelp.

Jeg vil også bruke denne anledningen til å takke alle dem som har brukt tid på å evaluere dette, for det har vært veldig mange forskjellige typer evalueringer. Den mest omfattende er selvfølgelig Godal-rapporten, som kom i 2015, men det har også vært gjennomført veldig mange andre typer evalueringer, av Forsvaret selv, av UD og av organisasjonene som har vært på bakken. Det har vært et veldig omfattende arbeid, som de fortjener all anerkjennelse for.

Jeg mener allikevel at det kan være veldig fornuftig å gjøre det som på en måte er hovedpoenget i forslaget, nemlig at vi skal få en helhetlig evaluering, som kan minne litt om Godal-rapporten, fra tiden fra 2015. Det er sikkert veldig mye lærdom vi kan trekke ut av det. På hvilken måte en slik evaluering skal gjøres, og på hvilket tidspunkt et slikt arbeid skal nedsettes og startes, tror jeg vi her i Stortinget ikke er helt klare for å bestemme. Derfor vil jeg takke saksordføreren for å ha klart å samle hele komiteen i et signal fra Stortinget om at vi ønsker at det skal kunne starte i en form og på et tidspunkt hvor UD mener at det er hensiktsmessig, og at man kan se for seg at man kan starte arbeidet i løpet av en toårsperiode.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Først vil jeg takke for innsatsen til alle dem som har tjenestegjort i Afghanistan – både dem som har ofret livet, og dem som har vært der på vegne av Norge. Det står det også at komiteen gjør, men jeg synes det er viktig å markere det fra talerstolen.

Jeg tror det som foregår i salen nå, er akkurat det jeg berørte i sted, nemlig demokratiets treghet. Her stemmer regjeringspartiene om noe de egentlig er for, og så er de imot. Det forstår jeg ikke. Vi har et prinsipp i Fremskrittspartiet om at vi skal stemme for det vi er for, og imot det vi er imot. Jeg tror det er ganske fornuftig. Det er ikke noe nederlag for regjeringen av og til å få noe fra opposisjonen som kan være klokt. Det er faktisk en styrke for demokratiet.

Når også danske og amerikanske myndigheter har offentliggjort en rapport om sin evakuering fra Afghanistan, sier det seg selv at det ikke skulle være så veldig vanskelig for den norske regjeringen å gjøre det samme. Det er det vårt forslag går ut på – at vi faktisk får en oversikt over hva som gikk feil, hva som gikk galt, hvilke vurderinger som ble gjort, og hvorfor det som skjedde, skjedde. Det burde være en selvfølge, og det er faktisk for å unngå spekulasjoner blant folk der ute at vi legger det frem på en helt legitim måte, som gjør at vi får en ordentlig diskusjon om hvilken lærdom vi kan trekke, og hva vi ikke kan gjøre eller kan gjøre neste gang.

At man har en ekstern evaluering, er også viktig for å få helheten i det, for dette var en dramatisk militær deltakelse for Norge. Det var omfattende. Vi var der i 20 år, og det sier seg egentlig selv at dette er noe vi må gjøre, til tross for Godal-rapporten, som brukte de første årene. Vi var der også i mange år etterpå, og det er klart at det har skjedd mange ting. Det har vært mye spekulasjoner i mediene, ikke minst i Dagens Næringsliv, om hva som foregikk, og hvordan det foregikk. Istedenfor å ha de spekulasjonene: Legg det frem, lag en rapport, og få det helt klart, så slipper vi å ha de spekulasjonene videre.

Men det tar jeg opp de to forslagene fra Fremskrittspartiet i saken.

Presidenten []: Representanten Christian Tybring-Gjedde har tatt opp de forslagene han refererte til.

Ine Eriksen Søreide (H) [] (komiteens leder): Jeg vil, i likhet med de andre som har vært på talerstolen, også gi anerkjennelse til alle dem som har tjenestegjort på vegne av Norge i Afghanistan, og til dem som også måtte gi det ytterste offer – sitt liv – for den innsatsen vi var med på. Jeg vil også slutte meg til den framstillinga saksordfører Marit Arnstad gir. Jeg opplever at det er bred enighet i komiteen. Det er ingen som kommer til å stemme imot noe som helst. Det er en enstemmig innstilling om å vedlegge dette protokollen, og det er rett og slett fordi det er enighet om intensjonen i dette forslaget.

Jeg mener det er klokt og fornuftig å gjøre det forslaget oppfordrer til, nemlig en evaluering i løpet av en toårsperiode, eller at den igangsettes i løpet av en toårsperiode. Det er viktig av flere årsaker.

Den ene er at innsatsen vår etter at Godal-rapporten kom, hadde en noe annen karakter, nettopp fordi den var mindre og annerledes. Derfor er det viktig også å få evaluert den. Som flere har vært inne på, skjer det evalueringer av disse operasjonene hele tiden, og få ting har blitt evaluert mer enn Afghanistan, nettopp fordi det også var evalueringer fra kontingent til kontingent. Vi har hatt Godal-utvalget, og det har vært rapporter som har belyst ulike sider av dette engasjementet.

Det er ikke veldig sannsynlig at vi skal ut i den samme typen operasjon igjen, rett og slett fordi det også er lite appetitt på det globalt, men det er åpenbart at selv deler av en sånn operasjon kan ha viktige læringspunkter ved seg som det er bra at belyses.

Når det gjelder spørsmålet om den aller siste fasen, opplever jeg at det er noe det selvfølgelig er veldig naturlig å komme tilbake til i en evaluering, men jeg vil også understreke at vi i en ekstremt kaotisk og krevende situasjon klarte å evakuere 1 120 mennesker. Det er mange, og det er jeg veldig glad for at faktisk skjedde. Det betyr ikke at det ikke er læringspunkter av det, snarere tvert imot. Det er mange læringspunkter, som også er brukt både av Utenriksdepartementet og av Forsvaret, men vi må ikke miste av syne at vi faktisk klarte det, og det var et usedvanlig godt samarbeid mellom mange ulike etater, organer og departementer som gjorde at det var mulig.

Jeg slutter meg selvfølgelig til vurderingene som komiteen gjør i innstillinga, men jeg mener det er bra at denne diskusjonen kommer. Jeg tror faktisk også det er bra for de mange veteranene vi har, som opplever at engasjementet deres fortsatt er viktig og betyr noe, og at man vil lære av både de gode og de dårlige erfaringene.

Ingrid Fiskaa (SV) []: Afghanistan-oppdraget er, som fleire allereie har vore inne på, eit av dei største, mest omfattande og langvarige internasjonale oppdraga Noreg har delteke i etter den andre verdskrigen. I ein periode på 20 år, frå 2001 til 2021, gjorde over 9 000 norske soldatar teneste i Afghanistan. Ti av dei døydde der. Andre kom tilbake med fysiske og psykiske skadar.

Noreg investerte mykje i eit land som var ganske ukjent for dei fleste av oss. Me investerte både i form av så mange av våre beste kvinner og menn og av politisk og økonomisk innsats. Alle som har bidrege, fortener ein stor takk.

Samtidig kan ikkje resultatet seiast å stå i stil med dei uttalte måla, og det er viktig for oss å forstå dette betre. Det såkalla Godal-utvalet har evaluert mykje av dette, og det er grunn til òg å minna om kva den rapporten sa, når me no skal diskutera vidare evaluering. Den rapporten var nemleg nedslåande. Dei slo fast at den norske innsatsen ikkje har bidrege til å endra utviklinga i Afghanistan til det betre. Av dei tre hovudmåla som var sette for norsk innsats – for det fyrste alliansebygging for å støtta USA og NATO, for det andre å hindra at Afghanistan igjen blei eit utgangspunkt for internasjonal terror, og for det tredje å byggja ein stabil og demokratisk stat – var det berre det fyrste målet som blei nådd. Noreg fekk vist seg som ein lojal støttespelar for USA.

Godal-utvalet har samtidig ikkje evaluert heile den norske innsatsen. Åra frå 2015 og fram er ikkje omfatta. Det er difor behov for ei heilskapleg og uavhengig evaluering av heile tidsperioden, òg for å trekkja lærdomar av både militær og sivil innsats i denne perioden. Det er altså heile komiteen einig i. Då meiner SV at me like gjerne kan vedta det.

Med det tek eg opp forslaget frå SV saman med Raudt og Venstre.

Presidenten []: Da har representanten Ingrid Fiskaa tatt opp det forslaget hun refererte til.

Bjørnar Moxnes (R) []: Også jeg vil takke dem som bidro i Afghanistan, som ble sendt ut av det norske storting og regjeringen. Rødt var – og er – imot den krigen, men vi støtter jo at de som har blitt sendt ut, som har reist ut, skal få den hjelpen de trenger i etterkant. Der har skiftende regjeringer hatt en del å svare for når det gjelder ivaretakelsen av veteranene våre.

Krigen i Afghanistan inngår jo i den langvarige såkalte krigen mot terror, en krigføring som skapte humanitære katastrofer i en rekke land, i Afghanistan og ikke minst i Irak, og som dessverre ble en enorm suksess for terror og terrorisme. Den la grobunn for senere bevegelser som har utført ekstreme terroraksjoner, som ikke minst har rammet de sivile nettopp i de landene der vestlige land, med USA i spissen, gjennomførte en forholdsvis massiv krigføring.

Norge har tidligere evaluert deltakelsen, men kun fram til 2014. Det betyr at det er sju års militær deltakelse som ikke har vært gjenstand for en gjennomgang i Stortinget. Dermed har vi ikke fått en, etter vårt syn, fullstendig og skikkelig evaluering av Norges innsats i Afghanistan. Ikke minst mangler det hvordan norske myndigheter forvaltet ansvaret som fulgte med vedtaket om å sende soldater til Afghanistan, bl.a. hvordan UDI og UNEs praksis har vært i etterkant med å tvangsreturnere afghanere til krigssonen. Vi må også se på prosessen med uttrekningen, og ikke minst hvordan Norge ikke stilte opp for bl.a. afghanske tolker, renholdere og andre, som fikk en målskive på ryggen på grunn av sitt samarbeid med de norske styrkene. Dette tok Rødt opp da Solberg-regjeringen ikke ville evakuere de afghanske ansatte, og vi har tatt det opp gjentatte ganger siden med sittende regjeringer, også når det gjelder afghanere som nå lever i skjul i hjemlandet sitt.

I etterkant av Godal-utvalget har Stortinget knesatt noen viktige prinsipper som må være på plass før utenlandsoppdrag. Det ble vedtatt også i behandlingen av Harberg-utvalgets rapport. Ved en ny vurdering av engasjementet vårt i Afghanistan, dvs. krigen i Afghanistan, bør vi også ta med sjekklisten fra Harberg-utvalget for å trekke nødvendige lærdommer av det vi gjorde i Afghanistan.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg vil også starte innlegget med, på vegne av Venstre, å takke alle dem som tjenestegjorde i Afghanistan for Norge, og å minnes de ti norske soldatene som mistet livet i tjeneste der. Vi har også dyp medfølelse med de etterlatte.

Venstre mener det er veldig viktig at hele engasjementet vårt i Afghanistan evalueres helhetlig og grundig. Vi må bygge opp en læringskultur som gjør Norge bedre forberedt når – og jeg tror nok vi må si når, ikke bare om – Norge igjen blir bedt om å bidra med styrker utenfor NATOs tradisjonelle kjerneområde i framtiden. Vi skal være klar over at selv om det ikke er noen forventning om det nå, var det heller ikke det med Afghanistan hvis vi går tilbake til 1999 eller 2000. Disse hendelsene kommer brått, og man må reagere på dem. Derfor er det viktig at vi også har en grundig læringskultur.

Godal-utvalget ble nedsatt i november 2014 for å gjøre en helhetlig evaluering og trekke lærdom fra Norges militære og sivile innsats i Afghanistan i perioden fra 2001 til 2014. Venstre mener nå altså at det er på tide med en helhetlig evaluering av Norges militære og sivile innsats i Afghanistan, også i perioden 2015–2021 og vår deltagelse da i Resolute Support Mission.

Selv om flere departementer har gjennomført egne evalueringer, er det likevel viktig å ha denne uavhengige utredningen. Jeg mener den også bør inneholde flere aspekter, i hvert fall fire. Det første er selvfølgelig Norges deltagelse i Resolute Support Mission, inkludert uttrekkingen fra Afghanistan. Det andre er Utenriksdepartementets engasjement overfor Talibans ledelse, som strekker seg tilbake til i hvert fall 2005. Jeg mener det er viktig at dette ses i sammenheng: både den militære innsatsen og den sivile innsatsen for å bygge et sivilt styre i Afghanistan, og kontakten med Taliban, særlig ut fra resultatet som kom. Det resultatet ble vel så dårlig det kunne bli, gjennom at Talibans kontakt med USA på en måte også ble grunnlaget for uttrekket. Vi må gjøre en vurdering av om dette var riktig oppmerksomhet for Norge, eller om vi på mange måter ble en døråpner for Taliban – at det ikke fungerte, og at vi ikke hadde nok oppmerksomhet på den sivile og militære innsatsen for å bygge opp et alternativ i Afghanistan.

Så vil jeg se på noe annet – og dette handler ikke egentlig om ikke å få medhold, for jeg støtter selvfølgelig Venstres forslag, men i 2013 hadde Venstre et tilsvarende forslag om evaluering fram til 2011. Da ble det igangsatt ett år etter. Jeg legger merke til flertallsmerknaden fra komiteen og forventer at også her blir det satt i gang en ny evaluering.

Utenriksminister Espen Barth Eide []: Jeg vil egentlig nøye meg med å si at jeg opplever at det som ble framført av bl.a. saksordføreren og komiteens flertall, er klokt. Jeg tror det er riktig og bra å ha en kultur for læring. Det er viktig at vi fyller på med kunnskap som er relevant og unik for det som skjedde etter at arbeidet med Godal-utvalget ble avsluttet. Det er en god og viktig rapport. Som representanten Eriksen Søreide – som var forsvarsminister og utenriksminister i denne perioden – helt riktig sa, var det en del ting som endret seg underveis, og det er viktig også å få det inn i læringskulturen. Jeg vil også si at det her er litt som det var i forbindelse med Godal-utvalget, nemlig at det er viktig å se på hva Norge både gjorde, ikke gjorde, kunne gjort og burde gjort, innenfor rammene av det vi deltok i. Det er selvfølgelig også en mye større diskusjon som er litt uavhengig av Norge, men hvor vi er en del av en større helhet.

Jeg la merke til at det ble sagt fra representanten Moxnes at det vi deltok i, var en del av krigen mot terror. Det er i og for seg riktig for elementer av det vi gjorde i begynnelsen, særlig operasjonen Enduring Freedom, som vi trakk oss ut av i 2005. Når det gjelder ISAF-styrken, ble den altså ikke opprettet som en NATO-styrke, den ble opprettet uavhengig av NATO og fikk etter hvert NATO som ramme. Det var egentlig en FN-styrke i den forstand at den var vedtatt av FN, men det var NATO som var den operative lederen. Den skulle stabilisere og bygge opp igjen Afghanistan etter at Taliban-regimet opprinnelig hadde falt. Det er viktig å være litt ryddig på det.

Jeg tror det er mye å lære her, som flere har sagt, også for framtidige operasjoner. Er det NATOs jobb å delta i denne type operasjoner, eller bør NATO konsentrere seg mer om det vi nå gjør, nemlig sikkerhet i egne områder? Hvis NATO gjør det, hva er samspillet mellom militære, sivile og politiske mål? Der tror jeg det er mange ting å bygge videre på fra Godal-utvalget når det gjelder de siste årene, helt fram til avslutningen. Det tror jeg er riktig og klokt, og jeg mener at det som har vært sagt her av komiteens flertall, er klokt og riktig, og det har vår klare støtte.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Votering, se voteringskapittel