Presidenten
[12:23:58 ]: Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen
vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Marit Arnstad (Sp) [12:24:36 ] (ordfører for saken): I 2001
deployerte Norge sine første styrker til Afghanistan og Operasjon
Enduring Freedom. I 20 år har Norge bidratt med militære styrker
til NATO i Afghanistan. Svært mange nordmenn har etter hvert tjenestegjort
i Afghanistan, og derfor vil jeg benytte anledningen til å takke
for den innsatsen de har gjort, alle som har tjenestegjort i landet,
og også uttrykke ærbødighet overfor dem som ga sitt liv på oppdrag
i Afghanistan.
Det representantforslaget
som vi i dag behandler, tar opp viktige problemstillinger. Afghanistan-oppdraget
er et av de mest omfattende og mest langvarige internasjonale oppdragene
Norge har deltatt i etter andre verdenskrig. Komiteen viser i innstillingen
til viktigheten av at Norge trekker lærdom av oppdraget, slik at
vi kan være godt forberedt for eventuelle framtidige forespørsler
om styrkebidrag. En evaluering av norsk deltakelse i internasjonale
operasjoner bidrar til åpenhet, og det bidrar til kunnskap.
I november 2014
ble det såkalte Godal-utvalget nedsatt for en helhetlig evaluering
av Norges militære og sivile innsats i Afghanistan i perioden 2001–2014. Evalueringen
av den norske innsatsen i Afghanistan fra Godal-utvalget ga Stortinget
et godt grunnlag for å diskutere og vurdere framtidige internasjonale
engasjement.
Det representantforslaget
vi behandler i dag, ber også om at utenrikstjenestens kontakter
mot Taliban evalueres tilbake til 2005. Godal-rapporten fra 2014
inkluderer imidlertid også en grundig evaluering av utenrikstjenestens
kontakter mot Taliban fram til 2014, men det er naturlig at en slik
type vurdering av kontaktene mot Taliban også blir en del av en
vurdering for den resterende perioden, altså perioden fra 2015 til
2021.
Hvert enkelt parti
vil redegjøre for sine synspunkt, men sjøl om komiteen tar til orde
for en helhetlig evaluering, er det et flertall som ikke stiller
seg bak de enkelte forslagene i innstillingen. Årsaken til det er
at de enten blir for detaljerte om hvordan en evaluering bør foregå, eller
at de foregriper enkeltvise element i en evaluering som uansett
bør være en del av en helhetlig evaluering.
En helhetlig evaluering
av Norges engasjement i perioden 2015–2021 må sjølsagt inkludere
uttrekkingen av det norske styrkebidraget og hva som skjedde i den perioden,
og det må også gjelde alle deler av det norske oppdraget. Derfor
er det en samlet komité som stiller seg bak en konklusjon i merknads
form om at det i løpet av de to neste årene må iverksettes en helhetlig
evaluering av Norges engasjement også for den resterende delen av
perioden av vårt Afghanistan-engasjement, altså perioden 2015–2021.
Åsmund Aukrust (A) [12:27:45 ] : Takk til saksordføreren for
et veldig godt innlegg. Jeg slutter meg til alt som ble sagt.
Vårt engasjement
for Afghanistan har vært veldig bredt og omfattende siden 2001.
Det har vært militært, politisk og humanitært. Jeg mener det er
veldig viktig at alt Norge gjør i utlandet, skal vi dra lærdom av,
kanskje spesielt den mest omfattende internasjonale operasjonen
Norge har vært en del av. Det mener jeg vi skylder alle de tusenvis
av mennesker som har jobbet med dette, i Forsvaret som soldater,
som diplomater og de som har drevet med nødhjelp.
Jeg vil også bruke
denne anledningen til å takke alle dem som har brukt tid på å evaluere
dette, for det har vært veldig mange forskjellige typer evalueringer.
Den mest omfattende er selvfølgelig Godal-rapporten, som kom i 2015,
men det har også vært gjennomført veldig mange andre typer evalueringer,
av Forsvaret selv, av UD og av organisasjonene som har vært på bakken.
Det har vært et veldig omfattende arbeid, som de fortjener all anerkjennelse
for.
Jeg mener allikevel
at det kan være veldig fornuftig å gjøre det som på en måte er hovedpoenget
i forslaget, nemlig at vi skal få en helhetlig evaluering, som kan minne
litt om Godal-rapporten, fra tiden fra 2015. Det er sikkert veldig
mye lærdom vi kan trekke ut av det. På hvilken måte en slik evaluering
skal gjøres, og på hvilket tidspunkt et slikt arbeid skal nedsettes
og startes, tror jeg vi her i Stortinget ikke er helt klare for
å bestemme. Derfor vil jeg takke saksordføreren for å ha klart å
samle hele komiteen i et signal fra Stortinget om at vi ønsker at det
skal kunne starte i en form og på et tidspunkt hvor UD mener at
det er hensiktsmessig, og at man kan se for seg at man kan starte
arbeidet i løpet av en toårsperiode.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [12:29:59 ] : Først vil jeg
takke for innsatsen til alle dem som har tjenestegjort i Afghanistan
– både dem som har ofret livet, og dem som har vært der på vegne
av Norge. Det står det også at komiteen gjør, men jeg synes det
er viktig å markere det fra talerstolen.
Jeg tror det som
foregår i salen nå, er akkurat det jeg berørte i sted, nemlig demokratiets
treghet. Her stemmer regjeringspartiene om noe de egentlig er for,
og så er de imot. Det forstår jeg ikke. Vi har et prinsipp i Fremskrittspartiet
om at vi skal stemme for det vi er for, og imot det vi er imot.
Jeg tror det er ganske fornuftig. Det er ikke noe nederlag for regjeringen
av og til å få noe fra opposisjonen som kan være klokt. Det er faktisk
en styrke for demokratiet.
Når også danske
og amerikanske myndigheter har offentliggjort en rapport om sin
evakuering fra Afghanistan, sier det seg selv at det ikke skulle
være så veldig vanskelig for den norske regjeringen å gjøre det
samme. Det er det vårt forslag går ut på – at vi faktisk får en
oversikt over hva som gikk feil, hva som gikk galt, hvilke vurderinger
som ble gjort, og hvorfor det som skjedde, skjedde. Det burde være
en selvfølge, og det er faktisk for å unngå spekulasjoner blant
folk der ute at vi legger det frem på en helt legitim måte, som
gjør at vi får en ordentlig diskusjon om hvilken lærdom vi kan trekke,
og hva vi ikke kan gjøre eller kan gjøre neste gang.
At man har en
ekstern evaluering, er også viktig for å få helheten i det, for
dette var en dramatisk militær deltakelse for Norge. Det var omfattende.
Vi var der i 20 år, og det sier seg egentlig selv at dette er noe
vi må gjøre, til tross for Godal-rapporten, som brukte de første
årene. Vi var der også i mange år etterpå, og det er klart at det
har skjedd mange ting. Det har vært mye spekulasjoner i mediene,
ikke minst i Dagens Næringsliv, om hva som foregikk, og hvordan
det foregikk. Istedenfor å ha de spekulasjonene: Legg det frem,
lag en rapport, og få det helt klart, så slipper vi å ha de spekulasjonene
videre.
Men det tar jeg
opp de to forslagene fra Fremskrittspartiet i saken.
Presidenten
[12:32:01 ]: Representanten Christian Tybring-Gjedde har tatt
opp de forslagene han refererte til.
Ine Eriksen Søreide (H) [12:32:24 ] (komiteens leder): Jeg
vil, i likhet med de andre som har vært på talerstolen, også gi
anerkjennelse til alle dem som har tjenestegjort på vegne av Norge
i Afghanistan, og til dem som også måtte gi det ytterste offer –
sitt liv – for den innsatsen vi var med på. Jeg vil også slutte
meg til den framstillinga saksordfører Marit Arnstad gir. Jeg opplever
at det er bred enighet i komiteen. Det er ingen som kommer til å
stemme imot noe som helst. Det er en enstemmig innstilling om å
vedlegge dette protokollen, og det er rett og slett fordi det er
enighet om intensjonen i dette forslaget.
Jeg mener det
er klokt og fornuftig å gjøre det forslaget oppfordrer til, nemlig
en evaluering i løpet av en toårsperiode, eller at den igangsettes
i løpet av en toårsperiode. Det er viktig av flere årsaker.
Den ene er at
innsatsen vår etter at Godal-rapporten kom, hadde en noe annen karakter,
nettopp fordi den var mindre og annerledes. Derfor er det viktig
også å få evaluert den. Som flere har vært inne på, skjer det evalueringer
av disse operasjonene hele tiden, og få ting har blitt evaluert
mer enn Afghanistan, nettopp fordi det også var evalueringer fra
kontingent til kontingent. Vi har hatt Godal-utvalget, og det har
vært rapporter som har belyst ulike sider av dette engasjementet.
Det er ikke veldig
sannsynlig at vi skal ut i den samme typen operasjon igjen, rett
og slett fordi det også er lite appetitt på det globalt, men det
er åpenbart at selv deler av en sånn operasjon kan ha viktige læringspunkter
ved seg som det er bra at belyses.
Når det gjelder
spørsmålet om den aller siste fasen, opplever jeg at det er noe
det selvfølgelig er veldig naturlig å komme tilbake til i en evaluering,
men jeg vil også understreke at vi i en ekstremt kaotisk og krevende
situasjon klarte å evakuere 1 120 mennesker. Det er mange, og det
er jeg veldig glad for at faktisk skjedde. Det betyr ikke at det
ikke er læringspunkter av det, snarere tvert imot. Det er mange
læringspunkter, som også er brukt både av Utenriksdepartementet
og av Forsvaret, men vi må ikke miste av syne at vi faktisk klarte
det, og det var et usedvanlig godt samarbeid mellom mange ulike
etater, organer og departementer som gjorde at det var mulig.
Jeg slutter meg
selvfølgelig til vurderingene som komiteen gjør i innstillinga,
men jeg mener det er bra at denne diskusjonen kommer. Jeg tror faktisk
også det er bra for de mange veteranene vi har, som opplever at
engasjementet deres fortsatt er viktig og betyr noe, og at man vil
lære av både de gode og de dårlige erfaringene.
Ingrid Fiskaa (SV) [12:35:36 ] : Afghanistan-oppdraget er,
som fleire allereie har vore inne på, eit av dei største, mest omfattande
og langvarige internasjonale oppdraga Noreg har delteke i etter
den andre verdskrigen. I ein periode på 20 år, frå 2001 til 2021,
gjorde over 9 000 norske soldatar teneste i Afghanistan. Ti av dei døydde
der. Andre kom tilbake med fysiske og psykiske skadar.
Noreg investerte
mykje i eit land som var ganske ukjent for dei fleste av oss. Me
investerte både i form av så mange av våre beste kvinner og menn
og av politisk og økonomisk innsats. Alle som har bidrege, fortener ein
stor takk.
Samtidig kan ikkje
resultatet seiast å stå i stil med dei uttalte måla, og det er viktig
for oss å forstå dette betre. Det såkalla Godal-utvalet har evaluert
mykje av dette, og det er grunn til òg å minna om kva den rapporten sa,
når me no skal diskutera vidare evaluering. Den rapporten var nemleg
nedslåande. Dei slo fast at den norske innsatsen ikkje har bidrege
til å endra utviklinga i Afghanistan til det betre. Av dei tre hovudmåla
som var sette for norsk innsats – for det fyrste alliansebygging
for å støtta USA og NATO, for det andre å hindra at Afghanistan
igjen blei eit utgangspunkt for internasjonal terror, og for det
tredje å byggja ein stabil og demokratisk stat – var det berre det
fyrste målet som blei nådd. Noreg fekk vist seg som ein lojal støttespelar
for USA.
Godal-utvalet
har samtidig ikkje evaluert heile den norske innsatsen. Åra frå
2015 og fram er ikkje omfatta. Det er difor behov for ei heilskapleg
og uavhengig evaluering av heile tidsperioden, òg for å trekkja
lærdomar av både militær og sivil innsats i denne perioden. Det
er altså heile komiteen einig i. Då meiner SV at me like gjerne kan
vedta det.
Med det tek eg
opp forslaget frå SV saman med Raudt og Venstre.
Presidenten
[12:38:13 ]: Da har representanten Ingrid Fiskaa tatt opp
det forslaget hun refererte til.
Bjørnar Moxnes (R) [12:38:39 ] : Også jeg vil takke dem som
bidro i Afghanistan, som ble sendt ut av det norske storting og
regjeringen. Rødt var – og er – imot den krigen, men vi støtter
jo at de som har blitt sendt ut, som har reist ut, skal få den hjelpen
de trenger i etterkant. Der har skiftende regjeringer hatt en del
å svare for når det gjelder ivaretakelsen av veteranene våre.
Krigen i Afghanistan
inngår jo i den langvarige såkalte krigen mot terror, en krigføring
som skapte humanitære katastrofer i en rekke land, i Afghanistan
og ikke minst i Irak, og som dessverre ble en enorm suksess for terror
og terrorisme. Den la grobunn for senere bevegelser som har utført
ekstreme terroraksjoner, som ikke minst har rammet de sivile nettopp
i de landene der vestlige land, med USA i spissen, gjennomførte
en forholdsvis massiv krigføring.
Norge har tidligere
evaluert deltakelsen, men kun fram til 2014. Det betyr at det er
sju års militær deltakelse som ikke har vært gjenstand for en gjennomgang
i Stortinget. Dermed har vi ikke fått en, etter vårt syn, fullstendig
og skikkelig evaluering av Norges innsats i Afghanistan. Ikke minst
mangler det hvordan norske myndigheter forvaltet ansvaret som fulgte
med vedtaket om å sende soldater til Afghanistan, bl.a. hvordan UDI
og UNEs praksis har vært i etterkant med å tvangsreturnere afghanere
til krigssonen. Vi må også se på prosessen med uttrekningen, og
ikke minst hvordan Norge ikke stilte opp for bl.a. afghanske tolker,
renholdere og andre, som fikk en målskive på ryggen på grunn av
sitt samarbeid med de norske styrkene. Dette tok Rødt opp da Solberg-regjeringen
ikke ville evakuere de afghanske ansatte, og vi har tatt det opp
gjentatte ganger siden med sittende regjeringer, også når det gjelder
afghanere som nå lever i skjul i hjemlandet sitt.
I etterkant av
Godal-utvalget har Stortinget knesatt noen viktige prinsipper som
må være på plass før utenlandsoppdrag. Det ble vedtatt også i behandlingen
av Harberg-utvalgets rapport. Ved en ny vurdering av engasjementet
vårt i Afghanistan, dvs. krigen i Afghanistan, bør vi også ta med
sjekklisten fra Harberg-utvalget for å trekke nødvendige lærdommer
av det vi gjorde i Afghanistan.
Ola Elvestuen (V) [12:42:07 ] : Jeg vil også starte innlegget
med, på vegne av Venstre, å takke alle dem som tjenestegjorde i
Afghanistan for Norge, og å minnes de ti norske soldatene som mistet
livet i tjeneste der. Vi har også dyp medfølelse med de etterlatte.
Venstre mener
det er veldig viktig at hele engasjementet vårt i Afghanistan evalueres
helhetlig og grundig. Vi må bygge opp en læringskultur som gjør
Norge bedre forberedt når – og jeg tror nok vi må si når, ikke bare
om – Norge igjen blir bedt om å bidra med styrker utenfor NATOs
tradisjonelle kjerneområde i framtiden. Vi skal være klar over at
selv om det ikke er noen forventning om det nå, var det heller ikke
det med Afghanistan hvis vi går tilbake til 1999 eller 2000. Disse
hendelsene kommer brått, og man må reagere på dem. Derfor er det
viktig at vi også har en grundig læringskultur.
Godal-utvalget
ble nedsatt i november 2014 for å gjøre en helhetlig evaluering
og trekke lærdom fra Norges militære og sivile innsats i Afghanistan
i perioden fra 2001 til 2014. Venstre mener nå altså at det er på
tide med en helhetlig evaluering av Norges militære og sivile innsats
i Afghanistan, også i perioden 2015–2021 og vår deltagelse da i
Resolute Support Mission.
Selv om flere
departementer har gjennomført egne evalueringer, er det likevel
viktig å ha denne uavhengige utredningen. Jeg mener den også bør
inneholde flere aspekter, i hvert fall fire. Det første er selvfølgelig
Norges deltagelse i Resolute Support Mission, inkludert uttrekkingen
fra Afghanistan. Det andre er Utenriksdepartementets engasjement
overfor Talibans ledelse, som strekker seg tilbake til i hvert fall
2005. Jeg mener det er viktig at dette ses i sammenheng: både den
militære innsatsen og den sivile innsatsen for å bygge et sivilt
styre i Afghanistan, og kontakten med Taliban, særlig ut fra resultatet
som kom. Det resultatet ble vel så dårlig det kunne bli, gjennom
at Talibans kontakt med USA på en måte også ble grunnlaget for uttrekket.
Vi må gjøre en vurdering av om dette var riktig oppmerksomhet for Norge,
eller om vi på mange måter ble en døråpner for Taliban – at det
ikke fungerte, og at vi ikke hadde nok oppmerksomhet på den sivile
og militære innsatsen for å bygge opp et alternativ i Afghanistan.
Så vil jeg se
på noe annet – og dette handler ikke egentlig om ikke å få medhold,
for jeg støtter selvfølgelig Venstres forslag, men i 2013 hadde
Venstre et tilsvarende forslag om evaluering fram til 2011. Da ble
det igangsatt ett år etter. Jeg legger merke til flertallsmerknaden fra
komiteen og forventer at også her blir det satt i gang en ny evaluering.
Utenriksminister Espen Barth Eide [12:45:43 ] : Jeg vil egentlig
nøye meg med å si at jeg opplever at det som ble framført av bl.a.
saksordføreren og komiteens flertall, er klokt. Jeg tror det er
riktig og bra å ha en kultur for læring. Det er viktig at vi fyller
på med kunnskap som er relevant og unik for det som skjedde etter
at arbeidet med Godal-utvalget ble avsluttet. Det er en god og viktig
rapport. Som representanten Eriksen Søreide – som var forsvarsminister
og utenriksminister i denne perioden – helt riktig sa, var det en
del ting som endret seg underveis, og det er viktig også å få det
inn i læringskulturen. Jeg vil også si at det her er litt som det
var i forbindelse med Godal-utvalget, nemlig at det er viktig å
se på hva Norge både gjorde, ikke gjorde, kunne gjort og burde gjort,
innenfor rammene av det vi deltok i. Det er selvfølgelig også en
mye større diskusjon som er litt uavhengig av Norge, men hvor vi
er en del av en større helhet.
Jeg la merke til
at det ble sagt fra representanten Moxnes at det vi deltok i, var
en del av krigen mot terror. Det er i og for seg riktig for elementer
av det vi gjorde i begynnelsen, særlig operasjonen Enduring Freedom, som
vi trakk oss ut av i 2005. Når det gjelder ISAF-styrken, ble den
altså ikke opprettet som en NATO-styrke, den ble opprettet uavhengig
av NATO og fikk etter hvert NATO som ramme. Det var egentlig en
FN-styrke i den forstand at den var vedtatt av FN, men det var NATO som
var den operative lederen. Den skulle stabilisere og bygge opp igjen
Afghanistan etter at Taliban-regimet opprinnelig hadde falt. Det
er viktig å være litt ryddig på det.
Jeg tror det er
mye å lære her, som flere har sagt, også for framtidige operasjoner.
Er det NATOs jobb å delta i denne type operasjoner, eller bør NATO
konsentrere seg mer om det vi nå gjør, nemlig sikkerhet i egne områder? Hvis
NATO gjør det, hva er samspillet mellom militære, sivile og politiske
mål? Der tror jeg det er mange ting å bygge videre på fra Godal-utvalget
når det gjelder de siste årene, helt fram til avslutningen. Det
tror jeg er riktig og klokt, og jeg mener at det som har vært sagt
her av komiteens flertall, er klokt og riktig, og det har vår klare støtte.
Presidenten
[12:48:05 ]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
Votering, se voteringskapittel