Presidenten [15:19:50 ]: Etter ønske
fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer
av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover
den fordelte taletiden, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [15:20:22 ] (ordfører for saken):
Utslipp av klimagasser fra søppelforbrenning står i dag for nesten
5 pst. av Norges utslipp. I 2021 ble det innført en avgift på forbrenning
av avfall. Målet med avgiften var å redusere produksjonen av avfall
og øke gjenvinning og resirkulering. På sikt har det også vært antatt
at en slik avgift ville gi insentiver til å installere karbonfangst
og -lagring på forbrenningsanleggene.
Dessverre er det ikke åpenbart at avgiften,
sånn den er utformet, faktisk bidrar til å nå disse målene. Vi får ikke
redusert utslippene fra avfallsforbrenningen hvis anleggene ikke
kan velte avgiften over på kundene. Det kan de ikke i dag, og hvorfor
ikke det? Fordi da forsvinner mye av avfallet vårt over til Sverige.
Det blir ikke noe mindre utslipp av å sende avfallet til Sverige
så lenge anleggene der ikke har karbonfangst og -lagring.
Teorien er fin, den: Avgift på utslipp vil
føre til lavere utslipp. Likevel, når vi titter på virkeligheten,
er det ikke alltid så enkelt. Når avfallsforbrennerne ikke kan sette opp
prisen og karbonfangst og -lagring er noen år fram i tid, fører
ikke avgiften til kutt i utslipp. Den bidrar i realiteten kun til
å redusere avfallsanleggenes lønnsomhet, og dermed også muligheten
de har til å investere i CCS. Dersom vi derimot legger avgiften
et hakk lenger ned i avfallskjeden, slik at det er avfallsbesitter
som må betale den, vil det gi insentiver både til å redusere mengden
avfall som produseres, og til økt gjenbruk. Det er også viktig å
påpeke at insentivene til å investere i CCS ikke vil forsvinne selv
om avgiften legges på avfallsbesitter istedenfor avfallsforbrenner.
Jeg er derfor veldig fornøyd med at en samlet
komité har bedt regjeringen om å utrede effektene av denne avgiften
og raskt komme tilbake igjen til Stortinget. Jeg vil da også oppfordre
regjeringen til ikke bare å komme tilbake med svar på utredningsoppdraget,
men med forslag til endringer som gjør at avgiften vil føre til
faktiske reduksjoner i utslipp fra avfallsforbrenning.
Tina Bru (H) [15:22:40 ] : La meg starte med å takke SV, som
har fremmet dette forslaget. Jeg er glad for at det nå er et bredt
flertall av partiene som har samlet seg om å evaluere CO2 -avgiften
på avfallsforbrenning. Med dette får finansministeren i oppdrag
å løse mange problemer på én gang. Hvis departementet har superheltkapper,
er dette tiden for å ta dem frem, for frem mot høsten må finansministeren
sjonglere avgifter, kvoter, fjernvarmepriser, konkurransevilkår,
grønn omstilling og resirkulering – alt sammen mens kostnadene for
forbrukerne skal holdes nede. Hvis det er ett departement som kan
klare dette, er det sikkert Finansdepartementet, så jeg ønsker dem
lykke til!
Fra spøk til alvor – dette er en kompleks sak
hvor mange systemer og regler virker sammen. For å illustrere bitte
litt: Forbrenning av husholdningsavfall betaler CO2 -avgift,
en avgift som har økt mye på kort tid. Forbrenning av industriavfall
betaler for utslipp ved å kjøpe kvoter. Vi har et felles marked
for avfallsforbrenning i Norden, hvor vi både importerer og eksporterer
avfall. Landene har også ulik praksis for hvordan utslipp av forbrenning
prises. I Sverige er all avfallsforbrenning priset gjennom kvotesystemet.
Avfall er også brensel til fjernvarme, og fjernvarme er prisregulert
i Norge. Derfor kan CO2 -prisingen på forbrenning få konsekvenser
for hvor mye fjernvarme vi kan produsere. Vi skal også gjennom en
omstilling. Når vi etter hvert brenner mindre avfall, vil det raskt
bety at det kanskje ikke lenger er behov for like mange forbrenningsanlegg
som i dag.
Høyre er åpne for at det kan være sider ved
dagens avgiftssystem som ikke er optimale, og at det kan være behov
for justeringer. Samtidig er det ikke sikkert vi kan løse alle utfordringene
ved å endre på forbrenningsavgiften. Da kan det være at regjeringen
må vurdere andre virkemidler.
Det er viktig for oss å holde fast ved prinsippet
om at forurensere skal betale for sine utslipp. Det er avgjørende
for at vi skal nå klimamålene. Det er også avgjørende at vi får
ned utslippene på en effektiv måte, samtidig som vi har nok energi
og passer på folks privatøkonomi.
Med dette vedtaket får regjeringen et tydelig
oppdrag. Jeg ser frem til at finansministeren kommer tilbake med
gode løsninger til høsten.
Ole André Myhrvold (Sp) [15:25:13 ] : Jeg vil også starte med
å takke forslagsstillerne for initiativet.
De siste årene har energipolitikken stått høyt
på dagsordenen. Prognoser viser at vi står overfor et stort kraftunderskudd
innenfor overskuelig framtid. Den regjeringsoppnevnte energikommisjonen
leverte sin konklusjon for ett år siden, og konklusjonen var: mer
av alt, raskere. Det siste året har det også blitt fulgt opp av medieoppslag
om den alvorlige netto kraftsituasjonen flere steder i landet, og
kanskje særlig her på Østlandet og i strømprisområdet NO1.
De fleste ser ut til å være enige om at vi
må spare mer energi, bruke energien mer effektivt, produsere mer kraft
og øke nettkapasiteten, og at vi må gjøre det raskt. Samtidig som
de fleste ser ut til å være enig i konklusjonene, vekker konsekvensene
store konflikter og reiser store dilemmaer. De færreste vil ha dyr
strøm. Utbygging av ny energi, som vannkraft, vindkraft og solkraft, og
også kjernekraft, som noen snakker om, har alle store konflikter
knyttet til seg, enten det er nedbygging av natur, støy, arealbeslag
eller det rent visuelle, for ikke å snakke om avfall. Utbygging
av nettet reiser også lignende konflikter. Ingen vil ha monstermaster
i sin bakgård.
Hva har så dette med søppeleksport å gjøre?
Jo, forbrenning av avfall er en alternativ kilde for fjernvarme, og
rundt halvparten av elektrisitetsbruken i bygninger går til varmeformål.
Industrien har også et stort varmebehov. Dersom større deler av
disse ressursene hadde blitt utnyttet, ville det gitt et godt bidrag
til forsyningssikkerheten for kraft. Det vil først og fremst avlaste
kraftsystemet vinterstid, når behovet er størst og kraftprisene høyest.
Lokale ressurser, som fjernvarme basert på spillvarmeressurser,
ville frigjort kraft til industriformål med bl.a. elektrisk effektbehov.
I Norge og i denne sal er vi stort sett enige
om forurenser betaler-prinsippet. Derfor har vi fra 2021 hatt en avgift
på forbrenning av avfall, med mål om kostnadseffektiv reduksjon
av klimagassutslipp fra avfallsforbrenning. I tillegg har vi her
i landet avfallsforbrenningsanlegg både med og uten kvoteplikt.
Det gir ulike konkurransevilkår for tilnærmet like anlegg. Samtidig
får vi signaler om at avgiften bidrar til konkurransevridning til fordel
for anlegg i andre land, der norsk avfall heller enn å forbrennes
i norske anlegg eksporteres til andre land, og da i særdeleshet
til Sverige, som har stor kapasitet og lavere kostnader.
Derfor er det bra at Stortinget i dag enes
om en evaluering av dagens avgift på avfallsforbrenning og en gjennomgang
av konkurransevilkårene og hvilke konsekvenser det vil gi for fjernvarme
her i landet. Vi trenger mer stimulans til fjernvarme, ikke mindre.
Målet må være at fjernvarmeanlegg har rammevilkår som gjør at de
kan bidra inn i energisystemene våre framover, og at de har mulighet
til å bidra mer enn de gjør i dag, slik at vi også demper konfliktene
og utbyggingsbehovet når det gjelder både nett og alternative energikilder.
Helge André Njåstad (FrP) [15:28:19 ] : Sidan fleire av talarane
har uttrykt at ein er skeptisk til korleis denne avgifta fungerer,
er det viktig å understreka at Framstegspartiet var imot ho då ho
vart innført. Ein har òg vore imot å auka ho dei gongene det har
skjedd. Me føler at når ein samla komité har eit forslag som seier
at ein skal sjå vidare på dette, har ein kome oss i møte, men me
skulle gjerne ønskt at ein hadde lytta til Framstegspartiet allereie
den dagen ein innførte avgifta eller auka ho, og hadde stemt imot.
Det er litt meiningslaust at ein har ei avgift
for å få ned bossmengda – eller søppel, som ein seier alle andre plassar
enn i Bergens-området – og så blir effekten at det same bosset blir
køyrt på vegane våre med store bilar til Sverige og brunne der,
samtidig som våre fjernvarmeanlegg i verste fall, viss ein ikkje
får boss levert dit, bruker energi og straum på å produsera den
fjernvarmen som skal til. Det er meiningslaus både klimapolitikk,
miljøpolitikk og økonomisk politikk at Noreg har stelt seg slik.
Her har Framstegspartiet nok ein gong hatt rett og vore framsynt
– med tanke på at ein har laga eit system som overhovudet ikkje
er bra for noko.
Difor framstår denne avgifta no som ei rein
fiskalavgift for å gjera statskassen rik, kamuflert med vanskelege ord.
I realiteten er det forbrukarane som må betala. Framstegspartiet
synest forbrukarane allereie betaler nok i skattar og avgifter,
og det er vorte meir med denne regjeringa. Her har me fått eit ytterlegare
press, samtidig som ein ikkje avlastar det straumnettet me har stort
behov for, både industrien og vanlege folk, for å få meir straum.
Det er den store debatten. Ein bruker ressursen som boss er, og
sender det til Sverige, slik at dei kan laga fjernvarme på ein billegare
måte til sine innbyggjarar, mens me sit igjen i Noreg med store
trailerar på vegnettet vårt, ei dyr avgift og ein miljøpolitikk
som ikkje reduserer utslepp i det heile teke. Det er ein politikk
som Framstegspartiet ikkje synest er ein god idé.
Difor meiner me at ei særnorsk avgift framstår
som unødvendig. Me har tiltru til at finansministeren tek dette
forslaget på alvor og kjem tilbake til Stortinget med forslag om
å fjerna denne avgifta, slik at me kan brenna bosset i Noreg, skapa
fjernvarme og sørgja for å avlasta straumnettet, og slik at me kan
skapa fleire arbeidsplassar. Me treng ikkje å innføra avgifter berre
for avgiftene sin del.
Ingrid Fiskaa hadde
her teke over presidentplassen.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [15:31:04 ] : Mye god argumentasjon
er allerede blitt framsagt fra de talerne som har vært før meg.
Jeg har lyst til å takke saksordføreren og komiteen for hvordan
vi har behandlet denne saken. Vi ser her at det er mulig å finne
gode løsninger på tvers av blokker og partier også i klima- og energipolitikken. Jeg
vil også berømme og takke bransjen selv, som gjennom både engasjement
og faglig arbeid har vist oss at det finnes gode alternativer til
dagens avgiftsmodell.
Bakgrunnen for at SV fremmet dette forslaget,
er at fjernvarme er en viktig del både av klima- og energiløsningene
og for å redusere strømforbruket i Norge. Det er viktig å redusere
utslippene framover fra landets fjernvarmeanlegg. Det er avgjørende
for at vi skal klare å nå klimamålene. Men virkemidlene må ikke
føre til en helt meningsløs eksport av søppel. Derfor la vi dette
forslaget fram for Stortinget, og jeg er glad for at hele komiteen
har kunnet samle seg bak et forslag som blir vedtatt ved votering.
Jeg legger til grunn at regjeringen vil følge
godt opp den delen av vedtaket som omhandler evalueringen – det
tror jeg vil være nyttig – og at vi får konkrete forslag som vil
sørge for både at vi ikke eksporterer søppel, som vi gjør i dag,
og også at vi får kuttet utslipp fra landets fjernvarmeanlegg. SV
er klar til å følge opp de forslagene fra regjeringen i forbindelse
med statsbudsjettet for 2025.
Med det tar jeg opp det forslaget SV er med
på.
Presidenten [15:32:44 ]: Representanten
Kari Elisabeth Kaski har teke opp det forslaget ho refererte til.
Sofie Marhaug (R) [15:32:58 ] : Mye, kanskje det meste, har
blitt sagt allerede, men dagens avgifter på avfallsforbrenning viser
seg ikke å virke. Det har ført til eksport av avfall, noe som bare
flytter problemet. I tillegg fører det til mindre fjernvarmeproduksjon
i en tid da vi trenger mer fjernvarme for å avlaste strømnettet. Derfor
gikk Rødt mot regjeringens foreslåtte økning av CO2 -avgiften
på avfallsforbrenning med hele 85 pst. i 2024-budsjettet, noe som
ville hjulpet mye. Det var kun vi og Fremskrittspartiet som gikk
mot den økningen. Resten av Stortinget stilte seg bak det.
Rødt er med på alle forslagene som er foreslått
om å utrede modeller for avgift på avfallsforbrenning, deriblant
en eksportavgift, men som vi understreker i merknadene i saken,
er det langt fra sikkert at akkurat det er løsningen. Eksportavgiften,
som SV foreslår, gir ikke i seg selv insentiv til å velge mer miljøvennlig
avfallshåndtering. Hvis avgiften kun ilegges avfall som skal gå
til forbrenning, er det mulig å se for seg mange kreative måter
for å lure seg unna avgiften, f.eks. ved at det deklareres som om
det ikke skal forbrennes når det går til Sverige, men likevel selges
videre. I Sverige har de et helt annet kommersielt marked for fjernvarme,
med mye mer ledig kapasitet enn oss.
Det vi trenger, er et system som motiverer
til klimavennlige investeringer for fangst og lagring av CO2 og gjenvinning
av plast, tekstiler osv. Derfor er det bra at hele komiteen har
blitt enige om å få på plass en evaluering av dagens avgift for
avfallsforbrenning med mål om å få en bedre modell, som sikrer både
fjernvarmeproduksjon, utslippskutt og resirkulering. Forhåpentligvis går
det ikke lenge før vi får det på plass.
Som jeg har sagt i innlegget, står vi bak en
rekke forslag, og jeg tar opp forslagene nr. 2–4. Jeg redegjorde
ellers for en kritisk merknad.
Presidenten [15:35:07 ]: Representanten
Sofie Marhaug har teke opp dei forslaga ho refererte til.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [15:35:25 ] : Jeg er litt enig
med representanten Bru i at det er et innholdsrikt vedtak, og selvfølgelig
er det folk med supermanndrakt i Finansdepartementet som skal jobbe
med liv og lyst for å følge opp de vedtakene Stortinget fatter.
Sånn er vårt konstitusjonelle system – heldigvis, og takk og pris
for det. Jeg har i tillegg lyst til å komme med noen kommentarer,
men selvfølgelig skal vi følge opp vedtakene som kommer.
Avfallsforbrenning har utslipp, og vi har et
felles mål og en felles forpliktelse om å få ned landets CO2 -utslipp. Cirka
3 pst. av norske ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser kommer
fra avfallssektoren. Derfor er det viktig å få det ned. Det blir
litt borte i debatten at anlegg som sorterer ut, belønnes for det,
for de slipper CO2 -avgift på den delen som da f.eks.
er fornybare materialer. Det er ikke-fornybare materialer som ilegges
sortering. Også hvis man har CCS-teknologi eller annet som reduserer
utslipp, får man reduserte avgifter. I det ligger nettopp det insentivet
vi ønsker skal bidra til omstilling.
Vi er et land med en veldig ambisiøs klimapolitikk. Vi
må klare å få ned klimagassutslippene i bredden av norske utslipp,
og avfallsbransjen er en viktig del av det løftet. Jeg er enig i
de mange innleggene der man har sagt at fjernvarme er en viktig
grunnlast. Spesielt på de kaldeste dagene på vinteren kan nettopp
det å ha fjernvarme avlaste strømnettet i veldig stor grad. Jeg
deler engasjementet som er blant representantene her i salen, for
at man må sørge for at vi har et godt fjernvarmenett i Norge, og
at det er en viktig del av den miksen vi trenger. Det er klart at
hvis man klarer å avlaste strømnettet på de kaldeste dagene, kan
strømmen brukes hos andre. Det kan frigjøre kapasitet til andre
deler som kan bruke strøm.
Det har vært en viktig debatt, og vi tar med
oss vedtaket.
Presidenten [15:37:25 ]: Det blir replikkordskifte.
Helge André Njåstad (FrP) [15:37:39 ] : Statsråden sa at det
var viktig å få ned CO2 -utsleppa i Noreg, men med den
politikken ein no fører, betyr det at ein transporterer bosset frå
Noreg til Sverige med CO2 -utslepp på vegen. I tillegg
er CO2 -utsleppet akkurat det same fordi ein ikkje har
lagring i Sverige. Er det viktigare å få ned CO2 -utsleppa
i Noreg enn å få ned CO2 -utsleppa globalt?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [15:38:04 ] : Det er noe av
det som gjør denne saken litt kompleks. Avfallsbransjen i Sverige
er en del av kvotepliktig sektor, og regjeringen – Senterpartiet
og Arbeiderpartiet – er for kvotesystemet, for da kan vi få utslipp
der det er billigst mulig. Nettopp fordi dette er en del av kvotepliktig sektor
i Sverige, vil de, hvis de øker sine utslipp på grunn av dette,
måtte redusere kvotene på andre ting. Selv om en helt intuitivt
tenker at en da øker utslippene i Sverige, er ikke det riktig, for
det er en del av kvotesystemet.
Helge André Njåstad (FrP) [15:38:35 ] : Eg har besøkt nokre
anlegg i løpet av dei siste åra, både BIRs anlegg i Rådal i Bergen
og Tafjord sitt i Ålesund. Der har det litt oppsiktsvekkjande skjedd
at bosset blir køyrt vekk samtidig som dei må bruka energi og straum
for å levera fjernvarme. Kan statsråden leva med ein situasjon der
næringslivet på Sunnmøre ikkje får nok energi og nok straum, samtidig
som ein må bruka den energien til å varma opp vatnet, som ein kunna
gjort med bosset som ein har køyrt til Sverige? Folk treng ei forklaring
på kvifor dette er god politikk.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [15:39:06 ] : Jeg kjenner ikke
godt nok til det tilfellet. Det som er viktig å si, er at man kan
tenke at avfall i den sammenheng er et problem, men det er en stor
ressurs. Det sa jeg også i mitt innlegg, at det er viktig at vi
ikke minst har et godt fjernvarmenett og god fjernvarme i både februar
og januar. I de kaldeste månedene betyr det mye også for kapasiteten
i strømnettet. Vi må føre en politikk der vi får ned CO2 -utslippene
og samtidig klarer å ha et godt fjernvarmenett og få brukt mest
mulig av den energien som er i søppelet lokalt.
Votering, se torsdag 7. mars
Presidenten [15:39:36 ]: Replikkordskiftet
er avslutta.
Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 9,
og sakene på dagens kart er ferdige.
Ber nokon om ordet før møtet blir heva? – Møtet
er heva.