Stortinget - Møte torsdag den 29. februar 2024

Dato: 29.02.2024
President: Morten Wold
Dokumenter: (Innst. 195 S (2023–2024), jf. Dokument 8:51 S (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 7 [12:27:39]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Freddy André Øvstegård, Mona Fagerås og Kirsti Bergstø om bedring av arbeidsvilkår i luftfarten (Innst. 195 S (2023–2024), jf. Dokument 8:51 S (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ynske frå transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Erlend Larsen (H) [] (ordfører for saken): Denne saken er et representantforslag fra stortingsrepresentantene Freddy André Øvstegård, Mona Fagerås og Kirsti Bergstø om bedring av arbeidsvilkårene i luftfarten.

De fremmer tre forslag. I sitt første forslag viser forslagsstillerne til det franske Decree 2006, som krever at flyselskap som flyr innenriks i Frankrike, må følge franske arbeidslivsregler. Forslagsstillerne ønsker at regjeringen benytter det samme handlingsrommet i norsk innenriks luftfart.

Videre ønsker forslagsstillerne at regjeringen tar en gjennomgang av arbeidslivsrettighetene til flygere og kabinansatte i samarbeid med partene i arbeidslivet, og kommer tilbake til Stortinget med forslag som skal gi kabinansatte regler tilsvarende arbeidsmiljølovens regler for arbeidstid og pauser.

Det siste forslaget fra SV er å styrke Luftfartstilsynets kapasitet til å gjennomføre tilsyn, også med flernasjonale flyselskap som har en norsk avdeling.

Det har kommet inn tre skriftlige høringsinnspill.

Komiteen har samlet seg om det siste forslaget, riktig nok en litt omarbeidet versjon, og ber regjeringen komme tilbake til Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2025 med en vurdering av Luftfartstilsynets kapasitet til å gjennomføre tilstrekkelige tilsyn. Det er fordi det har kommet signaler om en litt lav kapasitet til å gjennomføre tilsyn innenfor rutefly- og helikoptersegmentet.

De to øvrige forslagene har ikke fått flertall i komiteen.

Jeg synes det er viktig å understreke at vi som ikke støtter SVs to forslag, også er opptatt av gode og ordnede arbeidsvilkår i luftfarten.

Det er absolutt mye som er interessant med det franske regelverket Decree 2006. Samtidig er det også i dag krav til at utenlandske flyselskap forholder seg til norske arbeidslivsregler dersom de oppretter en base for flygende personell i Norge. Ryanair forsøkte å omgå norske arbeidslivsregler da de etablerte base på Rygge for noen år siden, men dette endte med en rettssak.

Når det gjelder forslaget om å ta en gjennomgang av arbeidslivsrettighetene til flygere og kabinansatte, er det ingen tvil om at disse yrkesgruppene har krevende arbeidsdager. Jeg betviler at det er mulig å drive et flyselskap dersom de skal følge de alminnelige arbeidslivsreglene som gjelder i Norge. Derfor er det etablert et eget arbeidstidssystem og regelverk for flygende personell for å ivareta de ansattes interesser. Disse reglene gjelder for alle flyselskaper innenfor EØS-området og styres av EU-organet EASA, som står for European Union Aviation Safety Agency. Fordelen med dette felleseuropeiske systemet er bl.a. at det gir like konkurransevilkår. De felleseuropeiske reglene har gjort arbeidsdagene bedre for dem som flyr i Sør-Europa, da de tidligere hadde langt hardere arbeidshverdag enn de har med dagens regler.

Det er viktig for Norge og norsk beredskap at vi har flyselskap registrert i Norge med fly eid av norske eiere og registrert i det norske luftfartsregisteret. Det er kun disse vi kan rekvirere i krisetider, noe vi bl.a. hadde behov for under pandemien. Da må vi også sørge for rimelig gode konkurransevilkår for norsk luftfart.

Jone Blikra (A) []: Arbeiderpartiet er opptatt av gode arbeidsforhold i luftfarten. Det er viktig for de ansatte, det er viktig for de reisende, og det er viktig for flysikkerheten. Gode arbeidsvilkår er også en forutsetning for å sikre mer rettferdige konkurranseforhold i næringen.

Det er utfordrende å regulere arbeidstidsrettigheter i luftfarten. De fleste flyselskap av en viss størrelse har aktivitet både i hjemlandet og i andre land. Ett og samme luftfartøy og personell brukes ofte både innenlands og i utlandet på én og samme dag, og det er derfor tilnærmet umulig å håndheve flere regelsett for én og samme person samme dag. Dette understreker likevel viktigheten av å ha et regelverk og avtaler som sikrer at ansatte og ansattes krav på gode arbeidsvilkår ikke blir forsøkt undergravd.

Arbeidslivet i luftfarten utfordres ofte av uoversiktlige organisasjonsformer, utstrakt bruk av innleie og bemanningsforetak og sosial dumping. Flyselskap som har etablert ruter i flere land, vurderer naturlig nok hvilke aktiviteter de legger til det enkelte land, sett opp mot de samlede kostnadene for selskapet. Dette trenger ikke være utfordrende eller kritikkverdig, men dessverre opplever vi at denne formen for tilpasning går for langt. Når det gjelder arbeidstakers rettigheter kommer vi da fort over i det man kaller «rule shopping» og «social engineering». I Meld. St. 10 for 2022–2023, Bærekraftig og sikker luftfart, som ble vedtatt 2. mai 2023, er det et helt avsnitt tilegnet ansattes arbeidsforhold, regelverk knyttet til lønns- og arbeidsvilkår og ulike utfordringer knyttet til de ansattes situasjon i et internasjonalt marked. Temaet som er til behandling nå i dag, Decree 2006, er også omtalt i denne meldingen. Der beskrives det at bestemmelsene i Decree 2006 først og fremst er ment å regulere om flyselskapet er etablert i Frankrike eller ikke, og ikke hvilket lands rett den enkeltes arbeidsforhold er omfattet av. Det viktigste som sies, er likevel at om regjeringens oppfatning skulle vise seg ikke å være riktig, bør problemstillingene tas opp til ny vurdering.

Jeg oppfatter at hele komiteen er opptatt av å bidra til ryddige forhold i luftfarten, og det er bra. Arbeiderpartiet har tillit til det norske forhandlingssystemet og til at partene finner løsninger. Den kunnskapen tillitsvalgte og fagforeningene har om de ulike flyselskapenes driftsmodell, innvirkning på flysikkerheten og økonomisk tåleevne, vil være det som avgjør om det blir et godt resultat. Luftfartstilsynet ble styrket i revidert nasjonalbudsjett, nettopp for å intensivere arbeidet rettet mot flernasjonale selskap som har en norsk avdeling. At en samlet komité ber regjeringen om å vurdere tilsynets kapasitet, viser at vi er opptatt av sikkerhet i luften.

Geir Adelsten Iversen (Sp) []: Flyene er toget vårt i distriktene. Det er i Senterpartiets tradisjon å se de lange linjene i samfunnet. Det var under Per Borten vi fikk igangsatt utbyggingen av kortbanenettet, og det var derfor helt naturlig for oss at den første luftfartsmeldingen på ti år kom på vår vakt. Derfor har vi også en historisk satsing på kortbanenettet, når maksimalprisen på anbudsrutene halveres.

Jeg merker meg at Fremskrittspartiet i merknaden prøver å framstille det som at regjeringen er ansvarlig for flypassasjeravgiften, men den ble jo innført i 2016. Hvem satt i regjering da? Selv om den ble suspendert under pandemien, var det fortsatt under Fremskrittspartiet den ble innført.

Luftfartsmeldingen tok bl.a. for seg den sosiale bærekraften i næringen. Det er viktig for denne regjeringen at de som jobber i luften, har trygge jobber og en lønn å leve av.

I utgangspunktet er det partene i arbeidslivets ansvar å sikre enighet om lønns- og arbeidsvilkår og statens oppgave å være en tredjepart. Jeg ble derfor glad da det kom så tydelig fram i luftfartsmeldingen at det i dag ikke er noen utfordring med sosial dumping i luften.

Jeg sa den gangen at det er vår jobb som politikere å følge med på utviklingen, sånn at vi sikrer arbeidsforholdene også på sikt. Nå er det nettopp det vi gjør. Luftfartstilsynet er den viktigste garantisten for at regelverket etterleves, og da er det bra at vi har sikret oss at de har de verktøyene de trenger.

Mona Fagerås (SV) []: Mediene har avdekket noen uholdbare arbeidsforhold for flygere og kabinansatte i norsk luftfart. Særlig er det et stort press på arbeidstiden, med lite rom for pauser. Fagorganisasjonene som organiserer de ansatte i luftfarten, advarer sterkt mot utviklingen.

Det felleseuropeiske regelverket som i stor grad regulerer luftfarten i dag, har gått fra å være et regelverk for sosiale rettigheter til utelukkende – utelukkende – å være et minstesikkerhetsregelverk. På europeisk nivå argumenteres det med at sosiale rettigheter er et nasjonalt anliggende, samtidig som det i nasjonale debatter ofte henvises til det europeiske regelverket. Resultatet er manglende ansvar for anstendige reguleringer av ansattes arbeidsforhold.

Frankrike gjennomførte på starten av 2000-tallet et regelverk, Decree 2006, som krever at flyselskap som opererer i Frankrike, følger franske reguleringer, bl.a. når det gjelder arbeidsliv. Regelverket har blitt prøvd for retten og står seg. Det hindrer utflagging eller omgåelse av mer arbeidstakervennlige nasjonale bestemmelser enn minstereglene i det europeiske regelverket.

Vi i SV mener at regjeringen burde benytte det samme handlingsrommet og starte en gjennomgang av regelverket for flygere og kabinansatte, med sikte på å styrke disse arbeidslivsreglene til å tilsvare arbeidsmiljølovens regler, særlig med hensyn til arbeidstid og pauser. Gjennomgangen må gjøres med åpning for å kunne gjøre de nødvendige bransjespesifikke tilpasningene, all den tid luftfarten har noen særegenheter.

Luftfartstilsynet har i dag kun tilsynsmyndighet over norskeide selskaper. Jeg viser til høringssvaret fra Pilotforbundet i Parat, som peker på viktigheten av gode arbeidsvilkår i luftfarten, både av hensyn til de ansatte og reisende og fordi det sikrer mer rettferdige konkurransevilkår for næringen.

Vi i SV er bekymret for risikoen for sosial dumping i luftfarten, og for sikkerhetsrisikoen som et høyt press på ansatte fører til. Vi ønsker å understreke at luftfarten er en viktig del av totalberedskapen, og at arbeidsvilkår i denne næringen er avgjørende for sikkerheten til landets innbyggere. Det overrasker meg at ikke flere i denne salen støtter våre forslag.

Jeg tar dermed opp forslagene våre.

Presidenten []: Då har representanten Mona Fagerås teke opp dei forslaga ho refererte til.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Komiteens forslag innebærer i realiteten å gjøre det regjeringen sa at vi skulle gjøre i luftfartsmeldingen fra i fjor, og som vi har fulgt opp gjennom forslag i revidert nasjonalbudsjett for 2023 om 1,5 mill. kr ekstra for å styrke Luftfartstilsynets arbeid. Det handler om å følge opp arbeidsmiljølovgivningen i norsk luftfart. Det har også Stortinget sluttet seg til.

Luftfartstilsynet har brukt disse pengene til to nye stillinger som skal jobbe spesielt med arbeidsmiljø i luftfarten, og det vil også bidra til å redusere risikoen for brudd på spillereglene.

Jeg er veldig glad for at Stortinget er engasjert i denne tematikken, og jeg ser fram til å orientere Stortinget om hvordan denne regjeringen har prioritert oppfølging av arbeidslivsrettigheter i luftfarten.

Jeg har lyst til å kommentere mindretallets forslag, da jeg er enig i det jeg oppfatter som målet med forslaget:

  • å sikre gode arbeidsvilkår for dem som arbeider i norsk luftfart

  • at konkurransen fra utenlandske flyselskap ikke skal ødelegge standardene i norsk arbeidsliv

  • at det bør være mulig å ha et helt yrkesliv i luftfarten og samtidig et normalt familieliv

  • at konkurransen mellom flyselskapene bare er rettferdig dersom man følger de samme spillereglene

Det franske regelverket er en gjenganger i debatten. I mitt brev av 29. desember 2023 har jeg forsøkt å konkretisere hva det franske regelverket er og ikke er.

  • For det første: Det franske regelverket er ganske generelt formulert. En gjennomgang av regelverket vil derfor ikke gi noen klare svar.

  • For det andre: Rettspraksisen fagforeningene viser til, gir neppe en annen rettstilstand i Norge enn den vi allerede har.

  • For det tredje: Både Frankrike og Norge legger til grunn de samme reglene om hvilke lands lover som gjelder arbeidsforhold og samspillet mellom trygde- og pensjonsregler.

Disse er kompliserte å tolke, og det kan gi ulik tolkning fra land til land. I stedet for å fokusere på de franske reglene har vi valgt å delta i et samarbeid som ledes av Europakommisjonen, der medlemslandene forsøker å bli enige om hvordan reglene er å forstå. Det reduserer faren for forskjellsbehandling.

Vi er med andre ord helt enige om målene. Saken handler mest om hvordan vi skal nå dem. Uansett skal de som arbeider i luftfarten, vite at jeg er enig i at arbeidsvilkårene er under press, og at det krever en innsats fra statens side å påse at spillereglene blir fulgt.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Erlend Larsen (H) []: Statsråden brukte en del tid på å snakke om Decree 2006, så jeg begynner med det.

Det er enkelte innenfor fagforeningene som mener at det som står i svarbrevet, enten ikke er riktig, eller at det er mangelfullt. Jeg begynner med å referere siste setning i statsrådens svar på forslag nr. 1, fra SV. Der står det:

«Samferdselsdepartementet har derfor vanskelig for å se at en regel som den franske vil utgjøre en reell forskjell, og at det er behov for en utredning.»

Mitt spørsmål er: Vil departementet gjennomføre en slik utredning?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: I arbeidet med luftfartsmeldingen gikk vi grundig igjennom dette, for da, som nå, har det vært et spor – slik mange har vært inne på. Det er jo ikke sånn at noen av oss har noen generell motstand mot dette dekretet, eller at vi har motvilje mot det. Det er mer at vi har gjort noen vurderinger av om det har noen hensikt. Og så langt vi har kommet fram til i de vurderingene vi har gjort, har det ingen hensikt. Vi mener at de andre grepene vi har gjort gjennom luftfartsmeldingen når det gjelder ressursbruk, i minst like sterk grad bidrar til å oppnå det som var hensikten og målet her, nemlig at vi skal ha et ryddig og seriøst arbeidsliv også i luftfarten.

Erlend Larsen (H) []: Det har gått ett år siden regjeringen la fram sin stortingsmelding om luftfarten, og sosial bærekraft er jo en av søylene i den luftfartsmeldingen. Mitt neste spørsmål til statsråden er da: Kan han komme med noen konkrete eksempler på hvilke tiltak som er gjort etter at luftfartsmeldingen ble fremmet?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: I innlegget mitt nå sa jeg nettopp at vi har styrket budsjettet til Luftfartstilsynet med 1,5 mill. kr for å få konkrete ressurser til å følge opp denne delen av Luftfartstilsynets oppgaver. Det er et konkret eksempel.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 7.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel