Presidenten [10:05:15 ]: Etter ønske
fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik:
5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen. De som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
Peter Frølich (H) [10:05:46 ] (komiteens leder og ordfører
for saken): Riksrevisjonen har undersøkt digitaliseringen i politiet.
Hovedfunnene de peker på i rapporten, er at politiet i liten grad
har effektivisert ressursbruken og etablert brukervennlige tjenester
gjennom digitalisering. De peker også på at Politidirektoratets
styring av digitaliseringsarbeidet har vært lite langsiktig og har
vært styrt av kortsiktige prioriteringer. Når det gjelder kritikknivå,
velger de nivået «kritikkverdig» om disse funnene. I begrunnelsen
peker de på at den manglende digitaliseringen av sentrale fagsystemer
for både straffesaksbehandling og arbeidstidsplanlegging osv. har
ført til disse manglene. Så kommer det noen linjer i rapporten som
bør være en vekker for oss alle. De sier at den manglende digitaliseringen derfor
vil gi mindre trygghet til borgerne og dårligere bekjempelse av
kriminalitet.
De anbefalingene Riksrevisjonen lister opp,
slutter komiteen seg fullt til. Vi i komiteen legger også til noen merknader
fra vår side. Vi framhever det som egentlig er åpenbart – at alle
statlige digitaliseringsprosjekter ser ut til å ha de samme fundamentale
utfordringene. Dette er et tilbakevendende problem og vil nok ikke
bli løst med noen kvikkfiks. Regjeringen har varslet at de skal
legge fram en nasjonal digitaliseringsstrategi i løpet av 2024. Da
vil denne rapporten kunne ha mange interessante erfaringer man kan
bygge på, og vi håper det kan føre til bedringer i framtiden.
Kirsti Leirtrø (A) [10:08:14 ] : Først og fremst: Takk til
Riksrevisjonen for en god undersøkelse av digitalisering i politiet,
og takk til saksordføreren for godt arbeid.
Konklusjonen er at politiet i liten grad har
effektivisert ressursbruken og etablert brukervennlige tjenester gjennom
digitalisering. Dette gjelder særskilt på straffesaksområdet og
arbeidstidsplanlegging. Det er mange viktige forutsetninger som
mangler for å lykkes. Det er en høy teknisk gjeld som gir økende
driftskostnader og gjør det utfordrende å få til digitalisering.
Politidirektoratets styring av digitaliseringsarbeidet har
vært lite langsiktig og dermed stått i veien for å gi brukerne bedre
digitale tjenester og mer effektiv ressursbruk i politiet. Riksrevisjonen
konkluderer med at det er kritikkverdig.
Digitalisering er en forutsetning for å løse
samfunnsoppdraget, og manglende digitalisering gir mindre trygghet
til borgerne og dårligere bekjempelse av kriminalitet. Komiteen
slutter seg til Riksrevisjonens konklusjoner, kritikk og anbefalinger.
Det gjør også statsråden.
Før jul var Arbeiderpartiets fraksjon i kontrollkomiteen
på besøk hos politiet i Fredrikstad, og fikk ved selvsyn sett hvor
tungvinte arbeidsmetoder de ansatte hadde som følge av at datasystem
ikke snakker sammen. En må inn i flere system som ikke snakker sammen,
for å få ut eller legge inn de dataene en trenger. Digitalisering skal
brukes til å forenkle arbeidsmetoder og frigjøre tidsbruk. Her skaper
det altså heller et betydelig merarbeid. Det er tid en kunne brukt
til utadrettet politiarbeid. Slik skal det ikke være.
En enstemmig komité viser til at regjeringen
har varslet at det skal fremmes en ny nasjonal digitaliseringsstrategi
i løpet av dette året, hvor det skal stakes ut en kurs for videre
digitalisering av offentlig sektor. Vi mener at denne rapportens
anbefalinger og konklusjoner for politiet og andre rapporter fra
Riksrevisjonen som berører digitalisering i offentlig sektor, bør
inngå i arbeidet med en ny digitaliseringsstrategi.
Nils T. Bjørke (Sp) [10:11:09 ] : I 1999 peikte kontroll- og
konstitusjonskomiteen på at den overordna styringa av IT-verksemda
i justissektoren hadde vore mangelfull i lengre tid. Den gongen
handsama komiteen Riksrevisjonens undersøking om styring og samordning
av IT-verksemda i justissektoren. Rapporten frå 1999 synte at samordninga
ikkje var god nok for å nå målsetjinga om kostnadseffektivitet og
kvalitet i arbeidsprosessane.
I denne tilrådinga støttar komiteen Riksrevisjonen
i at det er kritikkverdig at manglande digitalisering av sentrale
fagsystem for straffesakshandsaming og arbeidstidsplanlegging har
ført til høg teknisk gjeld, lite effektiv ressursbruk og lite brukarvenlege
løysingar i politiet.
Mellom 1999 og i dag har Stortinget fått ei
rekkje rapportar om utfordringar med digitalisering i politiet og
med politiet si handsaming av digital informasjon. Manglande prioritering
går att i rapportane. I denne rapporten får me vita at Justis- og
beredskapsdepartementet og politiet i liten grad har prioritert
å digitalisera straffesaksområdet. I 2021 handsama komiteen ein
rapport om at politiet i liten grad hadde prioritert etterforsking
og oppklaring av rein datakriminalitet, som datainnbrot og løysepengevirus.
Dette har skjedd i ein periode då politiet har gjennomført ei reform
med mål om eit politi som arbeider meir effektivt ved å ta i bruk
betre metodar og ny teknologi.
Det me må spørja oss om, er kvifor utfordringane med
politiets prioritering av digitalisering held fram over så lang
tid, trass i politisk prioritering. Heilskapleg, effektiv og langsiktig
digitalisering i politiet er naudsynt for å sikra tryggleiken i
samfunnet. Like eins vonar eg at Riksrevisjonen legg opp til ei
heilskapleg og langsiktig oppfølging av denne rapporten. Stortinget
må få vita meir om kvifor styring og prioritering av politiets digitalisering
har hamna der det er i dag.
Statsråd Emilie Mehl [10:13:23 ] : Riksrevisjonens undersøkelse
peker på forbedringsområder og kommer til å være et godt grunnlag
for læring og videreutvikling av politiets digitaliseringsarbeid.
Over flere år har det nok ikke blitt jobbet så systematisk som det
burde med digitaliseringsarbeidet i politiet. Det medfører at det
er viktig for regjeringen å ta grep for å kartlegge etterslep og
peke på en retning videre. Det er viktig at vi sikrer gode nok systemer
i politiet.
Problemene Riksrevisjonen peker på, har som
sagt eksistert over flere år. De seks første årene av Riksrevisjonens
åtteårige undersøkelsesperiode var under forrige regjering. Jeg
kan følgelig ikke svare for hvilke valg som ble gjort i den perioden.
Nåværende regjering er allerede i gang med
å følge opp undersøkelsens funn og anbefalinger. En hovedprioritering
for politiet i 2024 er å sikre trygg og stabil drift av IT-infrastrukturen.
Det er avgjørende for å opprettholde god operativ evne, en mer effektiv
kamp mot kriminalitet, god beredskap og for å få bedre tjenester
til innbyggerne. Det er derfor bevilget 35,5 mill. kr i 2024 til formålet.
Arbeidet med digitalisering i politiet er omfattende. Jeg
har derfor satt i gang en utredning for å vurdere hvordan en styrking
av digitaliseringsarbeidet i politiet kan gjennomføres. For å styrke
arbeidet med digitalisering er dessuten politiets IT-enhet styrket
med om lag 130 årsverk de siste to årene. I den videre styringsdialogen med
Politidirektoratet vil jeg følge opp at politiet utvikler sitt digitaliseringsarbeid
i tråd med Riksrevisjonens anbefalinger og konklusjoner. Jeg vil
også legge til rette for økt langsiktighet i departementets styring
av politiet, sånn at etaten gis et større handlingsrom til å utvikle
arbeidet med digitalisering.
Presidenten [10:15:12 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 2.
Votering, se voteringskapittel