Stortinget - Møte torsdag den 15. februar 2024

Dato: 15.02.2024
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 189 S (2023–2024), jf. Dokument 8:49 S (2023–2024))

Søk

Innhold

Sak nr. 7 [14:35:13]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grete Wold og Freddy André Øvstegård om reell tilgang på høyere utdanning for studenter med funksjonshindring (Innst. 189 S (2023–2024), jf. Dokument 8:49 S (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – bli gjeve høve til inntil sju replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtta teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Christine Bertheussen Killie (H) [] (ordfører for saken): På vegne av representanten Svardal Bøe vil jeg takke komiteen for samarbeidet i saken. Jeg forutsetter at de enkelte partiene vil redegjøre for sine syn under debatten.

For Høyre er spørsmålet om rett til brukerstyrt personlig assistent et spørsmål om mer likestilling. BPA skal gi mennesker mulighet til yrkesdeltakelse, utdanning og et aktivt og selvstendig liv. Tilbake i 2015 lovfestet regjeringen Solberg retten til BPA og kompenserte kommuner for merkostnaden. I 2020 ble rettigheten utvidet til å inkludere personer over 67 år.

I 2021 kom NOU-en Selvstyrt er velstyrt. Denne utredningen belyser mange sider ved BPA, både der ordningen fungerer, og der dagens ordning ikke er tilstrekkelig. Det vises til svært ulik praksis rundt omkring i Kommune-Norge, og det er en utfordring at hvis du tenker å flytte mellom kommuner, tar du ikke automatisk et vedtak om BPA med på flyttelasset.

I juni 2023 fremmet Høyre forslag om at regjeringen skal legge fram en stortingsmelding om ordningen med brukerstyrt personlig assistanse, basert på NOU 2021: 11 Selvstyrt er velstyrt. Forslaget ble vedtatt mot Arbeiderpartiets og Senterpartiets stemmer. NOU-en har viet mye plass til utfordringer personer med nedsatt funksjonsevne møter når de søker studieplass. Det er en reell problemstilling. Høyre venter utålmodig på denne stortingsmeldingen, så man kan få en helhetlig behandling i Stortinget om disse viktige spørsmålene. Det er svært skuffende at stortingsmeldingen ikke framkommer på listen over saker regjeringen vil legge fram for Stortinget i løpet av våren 2024.

For at gode intensjoner skal bli gjennomførbar praksis til nytte for dem som trenger det mest, må de settes inn i et helhetlig system. Høyre mener at forslaget, slik det framkommer fra mindretallet i denne saken, ikke tydelig nok svarer på hovedspørsmålet, som er hvordan vi sikrer likhet og rettferdighet for personer med behov for assistanse i en studiehverdag. Vi er utålmodige etter å få de gode ordningene på plass, og derfor ber vi regjeringen snarest følge opp vedtaket om en stortingsmelding om brukerstyrt personlig assistanse, og vi ber om at meldingen legges fram senest innen utgangen av 2024.

Med det tar jeg opp Høyres forslag i saken.

Presidenten []: Representanten Christine Bertheussen Killie har teke opp det forslaget ho refererte til.

Tove Elise Madland (A) []: For regjeringa er likeverdige tenester over heile landet eit overordna mål. Alle skal kunna leva livet sitt og meistra kvardagen sin, same kven du er, eller kvar du bur. Fellesskapet skal stilla opp – om ein er innbyggjar i ein liten eller i ein stor kommune.

Nokon vil trenga tenester frå kommunen for å kunna leva eit godt liv, og då skal sjølvsagt hjelpa vera der. Alle våre over 300 kommunar er i helse- og omsorgstenestelova pålagde å tilby nødvendige helse- og omsorgstenester til dei som bur der og oppheld seg der. Det betyr òg om ein oppheld seg midlertidig i ein kommune som eventuelt student. Det er nedfelt i rundskriv I-43/99 at kommunen ikkje kan avvisa eller avslå søknad om tenester med den grunngjeving at vedkomande ikkje bur i kommunen. Behovet for BPA skal behandlast på ordinær måte. Saksbehandlinga kan det altså ikkje skiljast på. Det er slik at dette skal gjerast om du bur fast i kommunen eller skal flytta dit.

I juni 2023 behandla og vedtok Stortinget Meld. St. 15 for 2022–2023, Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar. Under denne behandlinga bad Stortinget regjeringa om å leggja fram ei stortingsmelding om ordninga for brukarstyrt personleg assistanse.

Eg ser fram til presentasjonen av den stortingsmeldinga og til å få starta arbeidet med ho, nettopp for å sikra ein heilskapleg gjennomgang av alle sider med ordninga, få belyst dei utfordringane som er, og ikkje minst å få ein oversikt over skilnadene som er i ordningane i dei ulike kommunane. Arbeidet med stortingsmeldinga blir viktig på mange måtar, for det er ulike meiningar om og løysingar på utfordringane som ein ser i tenestene i dag.

Me må sikra ei ordning som er berekraftig, som svarar på morgondagens utfordringar for å sikra ei god BPA-teneste til alle, uansett kvar ein bur i landet.

Siv Mossleth (Sp) []: Det er viktig at alle får tilgang til høyere utdanning eller til andre områder i samfunnet vårt. Et lokalsamfunn skal være for alle. Derfor kommer regjeringa med en egen stortingsmelding om brukerstyrt personlig assistanse. Fellesskapet skal stille opp. Målet må være at ordningen fungerer, og at en oppnår likeverd og like muligheter uansett hvor en bor. Det må være mulig med deltaking i samfunnet, og det må være gode arbeidsforhold for assistentene. På den ene sida er det en dyr ordning, så det er viktig at ordningen har økonomisk bærekraft over tid.

I dag har alle personer under 67 år med langvarig og stort behov for personlig assistanse rett til å få slike tjenester organisert som brukerstyrt personlig assistanse. Det er kommunens ansvar å sørge for at alle som bor eller oppholder seg i kommunen, får nødvendige helse- og omsorgstjenester. En kommune kan ikke avvise eller avslå en søknad med begrunnelse at vedkommende ikke bor eller oppholder seg i kommunen, dersom vedkommende skulle ønske å flytte dit. Det er viktig å slå fast at det finnes rettigheter, men vi må også sikre at det blir fulgt opp på en skikkelig måte.

Vi kommer ikke til å stemme for representantforslaget i dag, men ser fram til arbeidet med stortingsmeldinga.

Jeg har registrert at det er et løst forslag. Det jobbes i dag med ganske mange saker i departementet: nasjonal helse- og samhandlingsplan, forebyggings- og behandlingsreformen, akuttmedisin, prehospitale tjenester og prioriteringsmeldinga. Jeg tenker det må vurderes. Det ser ut som Høyre har vurdert det sånn at noe av dette skal prioriteres ned.

Morten Wold (FrP) []: I dag behandler vi en sak som står Fremskrittspartiets hjerte nær: inkludering og mulighet til å ta utdanning selv om man har funksjonshindre. Utdanning er ikke bare en rettighet; det er en bro til selvstendighet, inkludering og arbeidsliv for alle, uavhengig av fysiske eller mentale begrensninger. For personer med funksjonshindre er tilgangen til utdanning kritisk, men det er ikke nok bare å sikre dem en plass i klasserommet. Det som gjør en forskjell, er tilgjengeligheten til assistanse, som gjør det mulig for dem å utnytte denne utdanningen fullt ut og leve et normalt studentliv. Der spiller BPA en vesentlig rolle.

I dagens system er imidlertid assistanse tildelt gjennom kommunale vedtak, som kan føre til uforutsigbarhet og ulikhet. Når studenter må flytte til nye kommuner for å studere, møter de ofte barrierer som gjør overgangen vanskelig. For mange blir spørsmålet om de kan få den nødvendige assistansen de trenger for å starte og fullføre studiene, stående ubesvart til det nesten er for sent.

Det er flere eksempler på at kommunene har ulik praksis når det gjelder tildeling av BPA. Fremskrittspartiet mener dagens situasjon kan synes som et postkodelotteri: Om man får en god BPA-ordning eller ikke, avhenger helt av kommunens politikk på området. Derfor fremmet vi senest i budsjettet forslag om å flytte ansvaret for BPA fra kommunene til staten, for å sikre en mer lik og rettferdig praksis.

Det er verdt å merke seg at utdanning har en dobbel effekt for personer med nedsatt funksjonsevne. De har 4,5 ganger større sjanse for å komme ut i jobb med høyere utdanning enn med kun grunnskoleutdanning. Likevel begynner få i denne gruppen på høyere utdanning, og enda færre fullfører. Dette skyldes delvis mangel på tilstrekkelig og tidsnok assistanse.

For å møte disse utfordringene foreslås det i dag at ansvaret for BPA-ordningen for studenter overføres til en statlig ordning, noe Fremskrittspartiet støtter helhjertet. Dette vil sikre at studenter som trenger assistanse, får tilgang til en egenstyrt personlig assistentordning som dekker hele deres behov, både i studier og i fritid.

Denne endringen vil ikke bare fjerne barrierene som funksjonshindrede studenter støter på; den vil også være et viktig skritt mot et mer inkluderende samfunn. Det handler om å gi alle studenter, uavhengig av deres fysiske eller mentale utfordringer, de samme mulighetene til å oppnå sine drømmer og ambisjoner gjennom utdanning som funksjonsfriske har. Vi har nok av utredninger og bevis som understreker behovet for endring. Det er på tide å gjøre ord til handling og sørge for at utdanning blir tilgjengelig for alle.

La oss sammen arbeide for et samfunn hvor ingen blir etterlatt, et samfunn hvor hver eneste student har de ressursene og den støtten de trenger, ikke bare for å delta, men for å trives og lykkes med sin utdanning.

Fremskrittspartiet vil støtte Høyres løse forslag i saken, og jeg tar med dette også opp de forslag som Fremskrittspartiet er en del av.

Presidenten []: Representanten Morten Wold har teke opp dei forslaga som han viste til.

Cato Brunvand Ellingsen (SV) []: Jeg skal være så ærlig og si at det er noen problemstillinger knyttet til BPA som ikke er helt lette, problemstillinger som krever en god og grundig debatt her på Stortinget. Personlig må jeg, eksempelvis, innrømme at forhold rundt helsehjelp og helsetjenester ikke er så lett. Derfor er det strålende at stortingsflertallet har vedtatt at det skal komme en stortingsmelding, og SV støtter Høyres løse forslag om at det skal komme i år.

Men utgangspunktet for saken vi behandler her i dag, burde på ingen måte være blant de vanskelige sakene. Jeg er rett og slett både overrasket og skuffet over at flertallet ikke har tenkt å sikre at funksjonshindrede som ønsker å studere, skal få gjøre dette på lik linje med andre. Det kunne vært så lett å sende det klare signalet til dem som trenger assistanse i hverdagen, at dette skal vi fikse, ikke bare fordi det er viktig for deg, men fordi det er viktig for samfunnet. Vi trenger din kompetente arbeidskraft.

Istedenfor å velge endring velger regjeringen, sammen med Høyre, å gjøre det en litt for ofte gjør på dette feltet – utsetter til en stortingsmelding. Riktignok er funksjonshindrede vant til å vente på at politikken skal bidra til at også de skal oppleve frihet og likestilling, men det burde være unødvendig.

Jeg synes det er svært vanskelig å forstå at Stortinget ikke samler seg om dette forslaget. Det er kanskje lett for meg som vara å si, men jeg undrer meg over om det kanskje kan ha noe å si hvilken komité som har behandlet dette forslaget. I forbindelse med behandlingen av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning påpekte en samlet utdanningskomité at inkluderende høyere utdanning er et viktig demokratisk satsingsområde.

Ikke misforstå meg: Helsekomiteen består av gode, dedikerte politikere der mange – fra alle partier – har et stort hjerte for BPA. Men altså: BPA til studenter er virkelig ikke først og fremst en sak for helsepolitikere på Stortinget. Som helsepolitikere blir vi ofte bundet til andre typer vurderinger enn det denne saken behandler. Denne saken handler om inkluderende høyere utdanning, om frihet og likestilling. BPA i denne formen kan ikke være et helsepolitisk virkemiddel.

Hva hadde vi gjort om en gruppe kvinner hadde blitt fratatt muligheten til å studere hvor de vil, eller om en annen minoritetsgruppe enn funksjonshindrede hadde fått beskjed om at de ikke kunne flytte for å studere, men at de måtte studere i den kommunen de opprinnelig bodde i? Hadde vi da sagt at vi må vente på en stortingsmelding, slik at vi fikk en helhetlig behandling av sakskomplekset? Neppe. Det vi hadde gjort, er at vi hadde konkurrert om hvilket parti som var mest rystet, konkurrert om hvem som kunne komme med de raskeste tiltakene, og hvem som kunne vinne kampen i media.

Men dette er jo bare unge funksjonshindrede med assistansebehov. De kan jo vente på en stortingsmelding – eller?

Seher Aydar (R) []: Jeg tror alle er enige om viktigheten av BPA-ordningen og hvordan den bidrar til likestilling. Det er nettopp derfor denne saken er viktig, for det er nettopp det mange trenger for å ha muligheten til å delta i samfunnet.

Veldig mange av oss liker å bo i den kommunen vi bor i. Noen av oss enten må eller vil likevel flytte. Mennesker som trenger BPA, blir egentlig låst inne i sine kommuner på grunn av at BPA-ordningen er så ulik fra kommune til kommune. Det er en uholdbar situasjon for veldig mange.

Det er selvfølgelig utrolig viktig – spesielt i denne saken som handler om lik tilgang til utdanning – at vi sørger for at alle har mulighet til å ha de rettighetene de faktisk har krav på, uavhengig av hvilken kommune de bor i, og at dette også sikres når de skal begynne i høyere utdanningsløp.

Rødt støtter og er med på to forslag i komiteen, og vi kommer også til å stemme for det løse forslaget fra Høyre. Det handler om at vi mener, for så vidt i likhet med SV, at akkurat det vi behandler i dag, ikke er noe å vente på å vedta. Vi mener samtidig at det er på tide å ta den helhetlige behandlingen på Stortinget i tillegg. Det ene burde egentlig ikke utelukke det andre. I dag støtter vi alle forslag som finnes på bordet, for vi mener at det faktisk haster å gjøre noe på dette området.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Kommunene skal sørge for at alle som trenger det, skal ha tilgang til gode helse- og omsorgstjenester der de oppholder seg. Dette ansvaret har de også for studentene våre. Hvis studenten har et langvarig og stort behov for personlig assistanse i samsvar med pasient- og brukerrettighetsloven, har studenten rett til å få tjenestene sine organisert som brukerstyrt personlig assistanse.

Alle har rett til å flytte dit de vil, men noen er avhengige av at helse- og omsorgstjenestene er på plass før de flytter, for at denne retten skal bli reell. Da kan ikke tilflyttingskommunen avvise eller avslå søknaden om tjenester fordi studenten ikke oppholder seg i kommunen ennå. Tilflyttingskommunen har plikt til å vurdere om studenten oppfyller vilkårene og har rett til BPA, og omfanget av tjenestene, som om studenten allerede oppholdt seg i kommunen.

Oppholdsprinsippet er gjennomgående i helse- og omsorgstjenesteloven. Det forhindrer at kommunene bruker tid på fakturering og gjestepasientoppgjør heller enn på å yte gode tjenester. Det forhindrer også at brukerne blir kasteballer mellom kommuner. Flytting kan likevel gi utfordringer. Da har de involverte kommunene et særlig ansvar for å sikre at intensjonene bak rettighetsfestingen av BPA blir gjennomført, og sikre et samarbeid som er i tråd med formålet i helse- og omsorgstjenesteloven.

Utredningen i NOU 2021: 11, Selvstyrt er velstyrt, viser at spørsmålene om brukerstyrt personlig assistanse er komplekse, og at det er ulike oppfatninger om hvordan utfordringene kan løses best mulig. Jeg er opptatt av å følge opp disse spørsmålene på en helhetlig måte. Regjeringen igangsetter arbeidet med en melding om BPA, i tråd med Stortingets anmodningsvedtak, men det er ikke fastsatt et endelig tidspunkt for når den kan framlegges.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Vi venter jo veldig på at man skal følge opp BPA gjennom en stortingsmelding nå, for det er veldig ulikt hvordan det håndteres rundt omkring i landet. NOU-en trenger også en oppfølging, for å si det slik, sånn at man har en retning framover. Det er veldig mange mennesker, studenter og unge, men også veldig mange andre med funksjonshemming, som opplever at det i dag er tilfeldig om man får en BPA eller ikke.

I 2017 tok vår helseminister, Bent Høie, veldig tydelige grep ved å skrive til kommunene og si at de må forholde seg til den forskriften som gjelder. Tar statsråd Ingvild Kjerkol noen slike initiativer for å sikre at kommunene faktisk følger den forskriften de skal?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: BPA er lovfestet fordi det er et viktig bidrag til likeverd, likestilling og muligheten for alle til å delta på like fot i samfunnet. BPA betyr muligheten for å kunne ha et aktivt yrkesliv, være en aktiv forelder og å være selvstendig og sjef i eget liv.

Kommunene må legge intensjonen bak ordningen til grunn for hvordan tjenesten organiseres, og hvilke vilkår som stilles til brukeren. Det må man finne ut av lokalt. Bruken av ordningen må også være smidig, og rigide regler om rapportering, opphold og reiser og bruk av tjenesten vil kunne være i strid med intensjonene i ordningen.

Jeg har ikke foretatt meg noen særskilte grep overfor norske kommuner, for da jeg kom inn i regjeringskontorene, gikk det ikke lang tid før utredningen fra utvalget kom på vårt bord. Den har ingen klare anbefalinger og krever, som representanten påpeker, en oppfølging også fra departementet.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Innføringen og også lovfestingen av BPA var jo noe som skjedde under Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen. Kommunene fikk også overført mye penger til å gjennomføre dette. Det er veldig mange, og særlig de funksjonshemmedes organisasjoner, som sier at dersom man forholder seg til veilederen og det som er sendt ut til kommunene om tildeling av BPA, vil det løse veldig mye.

Når utfordringen derfor er at det opereres så ulikt i landet, kunne det vært på sin plass at statsråden faktisk gjorde det samme som Bent Høie, og var veldig tydelig på den rettigheten funksjonshemmede har. Nå har Høyre 107 ordførere, tror jeg, så sånn sett kunne jo statsråden be meg feie for egen dør. Jeg håper de gjør dette, og jeg har stor tiltro til mine ordførere, men jeg tror et signal fra statsråden ville vært viktig.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Vi har jo ikke gitt noen signaler som går på tvers av den oppfordringen de fikk fra min forgjenger, så det er vi helt enig i. Det ligger fortsatt til grunn. Hvis man mener det er behov for at kommunene får en påminnelse, har ikke jeg noe imot det.

Vi jobber som sagt med å følge opp NOU-en. Dessverre ga ikke den noen klare anbefalinger som var enkle å gjennomføre. Det krever et eget arbeid å gå gjennom de anbefalingene. Utvalget delte seg også i de fleste av anbefalingene, og det er en del konsekvenser hvis man skal ta flertallets anbefalinger på alvor. Så vi er nødt til å se på dette i en større kontekst. Vi har også fått klare anmodningsvedtak fra Stortinget om å gjøre det, og det kommer vi til å gjøre.

Cato Brunvand Ellingsen (SV) []: Jeg er glad for at statsråden i denne saken er så tydelig på oppholdskommuneprinsippet og at det ble presisert at tilflyttingskommunen skal behandle søknaden selv om vedkommende ikke bor i kommunen ved søknadstidspunktet. Dette tror jeg mange kommuner trenger å høre tydelig. Alle her vet at dette er vanskelig i praksis for både kommunene og studenter som ønsker å søke flere studier på flere studiesteder. Vi må søke gode løsninger. Tror statsråden det er tilstrekkelig med slike presiseringer for å sikre funksjonshindrede studenter de samme mulighetene som andre til å kunne søke på ulike utdanninger, ulike studiesteder, kunne tvile og vurdere, takke ja, finne et sted å bo, og i tillegg finne og ansette assistenter og organisere det som trengs for å få til en velfungerende BPA-ordning på den tiden det tar fra personen får vite at hen har kommet inn på studiene, til hen begynner?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg tror i hvert fall det er viktig at vertskommunene våre for landets høyere utdanningsinstitusjoner har dette med i sin bevissthet – at det kan komme en student til dem som har med seg noen behov. Så håper jeg at det er med på den listen når man har dialog med studiestedet, sånn at man klarer å holde det langt framme. Jeg tror flere må samarbeide godt og ha en klar bevissthet om at disse studentene finnes, og at de ønsker å studere, for at vi skal klare å få til de gode løsningene som bør være på plass ved studiestart for at det skal bli godt å være student med behov for BPA.

Cato Brunvand Ellingsen (SV) []: Jeg synes det er et godt svar at vi må være tydelige overfor kommuner med studiesteder for at de skal være klare over denne problemstillingen, og jeg vil oppfordre regjeringen til å ta et initiativ overfor dem til å presisere det.

Så lurer jeg litt på hvorfor det er så problematisk med en statlig ordning for studenter før vi har behandlet en stortingsmelding, for hvis ordningen blir innført og fungerer, oppnår vi frihet og likestilling for studentene – ikke noe problem. Hvis vi innfører en statlig ordning for studenter og vi etterpå vedtar en helhetlig statlig ordning for BPA, kan jo studentordningen bare inkluderes her – ikke noe problem. Hvis vi innfører en statlig ordning for studenter, men finner en helt annen helhetlig løsning for BPA for andre, kan studentordningen være unntaket som sørger for frihet og likestilling for studenter – ikke noe problem. Så hvorfor mener statsråden at det å innføre en statlig ordning med BPA for studenter, er så komplekst at vi må vente på en stortingsmelding?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg mener det er gode argumenter for å se på BPA-ordningen bredt ut fra alle ulike brukerbehov. Jeg har stor respekt for det engasjementet representanten viser for akkurat studentene som har behov for denne viktige ordningen, men det vil være riktig av meg å holde meg til den prioriteringen vi har gjort, om at vi skal følge opp NOU 2021: 11 Selvstyrt er velstyrt på en helhetlig måte. Så skal jeg bare gjenta at jeg har stor respekt for at man har et engasjement og ønsker å løse denne gruppens behov raskere.

Cato Brunvand Ellingsen (SV) []: Takk for svaret. Høyre har kommet med et forslag om at denne stortingsmeldingen skal legges fram for Stortinget i inneværende år. Kan statsråden reflektere litt over når hun tenker at det er rimelig å forvente en stortingsmelding hvis vi ikke stemmer for Høyres forslag?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Fra departementets side planlegger vi å legge fram flere stortingsmeldinger i 2024. Vi jobber også med å følge opp anmodningsvedtaket fra i fjor vår, om at vi skal ha en stortingsmelding på BPA-feltet. Som jeg allerede har sagt i tidligere replikker, ga ikke NOU-en Selvstyrt er velstyrt veldig klare, enkle anbefalinger, så vi har behov for å bearbeide den noe. Det er vanskelig for meg å fastsette et endelig framleggelsestidspunkt med tanke på at vi har varslet flere stortingsmeldinger i 2024, bl.a. innenfor forebygging og behandling innen rusfeltet og ikke minst om akuttmedisin. Så det vil jeg gjerne komme tilbake til.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Grete Wold (SV) []: Dette er en viktig sak, og siden den, som allerede nevnt, handler om studenter og muligheten for å sikre at alle kan studere, er det viktig å ha utdanningssektorens briller på.

Uansett hvor jeg reiser, eller hvem jeg møter, er utdannings- og arbeidslivet opptatt av at vi ikke kan ha en reservebenk. Vi trenger alle. Vi trenger kloke hoder, og vi trenger dyktige hender. Samfunnet må ha nye blikk på samfunnsutviklingen, som går stadig raskere. Dette forslaget handler om nettopp det: Hvordan sikrer vi at alle har en reell mulighet til å studere – studere der man vil, det man vil, det man er motivert for, og det man har anlegg og interesse for?

Vi vet at studenter lettere faller ut av studier om de ikke får tilstrekkelig kompetanse eller ikke er motivert for det studiet de har ønske om å ta. Valgfrihet er derfor ordet vi må legge oss på minne. For noen handler denne valgfriheten om å få det samme som mennesker uten funksjonshindre har. Da må assistanse være på plass over hele landet. En rettighet er ikke en rettighet før alle har den.

Siden denne assistansen tildeles gjennom kommunale vedtak i den enkelte kommune, oppstår det vansker når dette ikke er på plass ved flytting til studiested. Også underveis i studiene blir det vansker ved ferier, studiereiser og aktiviteter som krever at man har med seg en assistent. Det er derfor på tide å få til en bedre ordning, og det kan nevnes at det ikke kun gjelder studenter. Vi ser nå bl.a. en sak fra Larvik, hvor en ung Høyre-politiker ikke får mulighet til å drive med politikk, da kommunen ikke innvilget BPA. Her må det endringer og ikke minst forenklinger på plass.

Det er flott at regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om brukerstyrt assistanse. Det har vært etterlengtet og etterlyst i mange år. Retten til å leve et fullverdig liv kan ikke begrenses til skole eller arbeidsliv. Det å ha et sosialt liv, å kunne møte kollegaer etter jobb, å kunne bidra i en hastig avtalt kollokviegruppe og se muligheter i etter- og videreutdanning er helt avgjørende for å stå i et langt, produktivt arbeidsliv. Det er det vi trenger nå – vi trenger alle som bidrar, for få hjulene til å gå rundt, både i næringslivet og for å drive velferdsstaten videre.

Avslutningsvis – selv om dette forslaget ikke får et flertall her i dag – håper jeg at statsråden tar med seg gode innspill til det arbeidet som allerede er godt i gang, slik at vi får en melding som virkelig tar opp i seg de utfordringene vi ser, og som oppleves der ute, og at det blir lansert gode, varige løsninger på dem. Selv om det vil koste noe, er det en investering vi ikke kan unngå å foreta oss. Og det er ingen tvil om at en statlig ordning vil løse mye av det.

Cato Brunvand Ellingsen (SV) []: Det er ikke meningen å være møteplager på slutten av dagen, men dette handler om likestilling og frihet. Det er en viktig sak.

Jeg må innrømme at det også er en viktig sak for partiet Høyre. Det er av og til slik at partiet Høyre er bedre enn oss på venstresiden til å snakke om BPA, brukerstyrt personlig assistanse. Jeg er glad for at det er flere enn oss til venstre som etterlyser handling i BPA-sakene. Men dessverre mener jeg også at Høyre bommer i denne saken. Først etterlyser de handling, så får de vedtak om stortingsmelding, og så spør de når denne stortingsmeldingen kommer, men de stemmer ned enkle forslag som medfører handling. Det synes jeg er underlig.

Denne saken må også ses i lys av debatten om inkorporering av FN-konvensjonen om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne, CRPD, i norsk lov. BPA er en viktig ordning for å sikre at vi følger våre forpliktelser etter funksjonsevnekonvensjonen. Ekspertutvalget som har vurdert hvordan konvensjonen skal inkorporeres, anbefaler menneskerettsloven. For oss i SV er dette en selvfølge, mens partiet Høyre fremdeles ikke har forstått viktigheten av det. Da mener jeg at Høyres kritikk av regjeringen i denne saken blir hul så lenge de stemmer sammen med regjeringspartiene om å avvise forslaget om å sikre frihet og likestilling for studenter.

Jeg forstår at en kan mene at det er de enkelte vedtakene som sikrer menneskerettigheter for alle og ikke nødvendigvis inkorporering av CRPD i seg selv. Dette er vel noe Høyre forfekter i debatten om inkorporering av CRPD. Men når Høyre verken stemmer for en statlig ordning med BPA for studenter eller signaliserer at de vil støtte inkorporering av CRPD i menneskerettsloven, tillater jeg meg å undre over om Høyres store ord om frihet og likestilling for enkeltindivider ikke betyr så mye likevel.

Jeg vil, noe sent, oppfordre Høyre til å snu i denne saken. Men siden det er votering ved møtets slutt, hjelper det ikke for en stakkars vararepresentant å stå her oppe og snakke så lenge at voteringen blir en annen dag. – Så god votering!

Christine Bertheussen Killie (H) []: Jeg kan prøve meg på en liten avklaring, så ikke de påstandene som her kom fra representanten fra SV, blir hengende i luften.

Jeg vil først bare vise til at det er en betydelig dissens i forslaget fra denne NOU-en. Seks medlemmer mener at ordningen fortsatt bør være kommunal, mens sju medlemmer mener at ansvaret helt eller delvis bør overføres til staten. Blant de sju medlemmene er det også en splittelse: Fire medlemmer har lagt fram ett forslag, og tre medlemmer har et annet. Så det er som statsråden sa, ikke lett å trekke en entydig konklusjon om hva som vil være den beste innretningen for BPA i framtiden. Men jeg legger til grunn at alle som har sittet i dette utvalget har stor omsorg for brukerstyrt personlig assistanse, og det har også partiet Høyre.

Et annet moment som man kan ta med seg, er: At ordninger blir plassert i Nav, er ikke ensbetydende med at det fungerer bedre enn om ordningene er ivaretatt lokalt av kommunene.

Votering, se voteringskapittel

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 7.

Det blir ringt til votering.

Forrige kapittel
Neste kapittel