Presidenten
[11:03:36 ]: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil
presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikkordskifte
på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Aleksander Stokkebø (H) [11:04:03 ] (ordfører for saken):
Som saksordfører vil jeg takke komiteen for samarbeidet og for at
vi denne gang er helt enstemmig. Ikke minst vil jeg gi en takk til
representantene Ellingsen, Lie og Øvstegård som har fremmet forslaget.
Hvordan vi omtaler
andre mennesker, betyr noe. Ord betyr noe. Ord påvirker holdninger,
og holdninger påvirker handlinger. Alle i dette landet er like mye
verdt, og alle har noe å bidra med. Da skulle det bare mangle om
ikke våre lover reflekterte det.
Likevel finnes
det en lang rekke eksempler på begreper som henger igjen fra gammelt
av, og som reflekterer fossile fordommer. «Åndssvak» og «sinnssyk»
er to eksempler på det. Det er to forkastelige og stigmatiserende begreper
som ikke hører hjemme i norsk lovverk. Det er derfor på høy tid
at vi får denne gjennomgangen, ikke for å gjøre materielle endringer
i viktige rettigheter og bestemmelser, men for å sikre at lovens
ordvalg om personer med nedsatt funksjonsevne er i tråd med de internasjonale
standardene og konvensjonene, og ikke minst i tråd med et moderne
og fornuftig språk.
Om dette skjer
gjennom utvalget som skal vurdere inkorporering av CRPD, eller på
annen måte, er ikke det viktigste. Det viktigste er at det skjer,
og at dette arbeidet blir gjort skikkelig – at det ryddes opp og
språkvaskes, slik at det blir tydelig at alle mennesker er like
mye verdt. Høyre ser fram til resultatene av dette arbeidet.
Torbjørn Vereide (A) [11:06:06 ] : Språk betyr noko. Orda vi
vel, betyr noko, ikkje minst når det gjeld måten vi pratar om andre
menneske på – kva verdi dei har, kva dei kan få til, og kva dei
kan bidra med, med evne og vilje. Det som veldig mange av oss, på
tvers av partifargar, opplever når vi er ute og møter folk som har
nedsett funksjonsevne eller andre utfordringar, og som skal kome
seg ut, delta i arbeidslivet eller prøve å delta i ulike delar av
samfunnet, er at fordomane ligg under overflata. Det er ei slags
forventing om at dette kanskje er ein person utan noko godt å kome
med eller utan kapasitet til å klare noka oppgåve. Det ligg og murrar
både på arbeidsplassar og i delar av samfunnslivet. Det er klart
at det òg gjer at folk som ytste konsekvens endar opp med faktisk
å bli diskriminert, og at dei mistar moglegheiter dei elles burde
hatt og fått. Den uretten som har føregått over lang tid, og som
framleis skjer, må vi systematisk få rydda opp i. Difor er ein samla
komité positiv til at ein får ein gjennomgang av lovverket. Ein ber
om ein lovgjennomgang med føremål om å avskaffe språkbruk som beskriv
folk med nedsett funksjonsevne med utdaterte, diskriminerande og
stigmatiserande omgrep.
På same tid er
det viktig å gjere dette på ein forsvarleg måte. For det første
kan ein jo ikkje berre endre enkeltord i lovverk, då kan lova få
nye betydningar. Det andre er at vi må passe oss for å gjere endringar
som får konsekvensar som vi ikkje hadde føresett, f.eks. når det gjeld
valdsskadeerstatning eller andre område. Lovverk og lovarbeid er
komplisert, og det vil nok ta tid. Det vi ber om her, er ikkje ein
over-natta-gjennomgang av heile det norske lovverket, men at ein
ser på nokre av dei konkrete områda der ein i dag brukar nedsettande
omgrep om folk med nedsett funksjonsevne.
Vi ser fram til
det vidare arbeidet. Det vil nok ta tid, men språk betyr noko.
Freddy André Øvstegård (SV) [11:09:06 ] (komiteens leder):
Det er heldigvis sånn at iallfall på en del områder beveger samfunnet
seg tross alt sakte, men sikkert framover. Vi har stort sett sluttet
å bruke nedsettende, diskriminerende og stigmatiserende ord om folk som
har nedsatt funksjonsevne, men likevel er det ikke alltid sånn at
alle alltid henger med på framgangen. Denne gangen er det oss, altså
oss som lovgivere. Det er ganske mye drøyt å lese av karakteristikker
om folk i forskjellig lovverk, hvor det bl.a. brukes begreper som «åndssvak».
Det er alvorlig, bl.a. fordi lovverket vårt også er normgivende.
Jeg er enig med foregående taler i at hvilke ord vi bruker, har
stor betydning, og at det påvirker holdninger og handlinger, men
hvilke ord som brukes i den store røde boken der borte, har i hvert
fall stor betydning. Det er en del av den systematiske diskrimineringen
som har foregått i en årrekke mot en stor minoritet i landet vårt
og internasjonalt.
Dette er også
potensielle rettighetsbrudd. FN-konvensjonen om menneskerettighetene
til personer med nedsatt funksjonsevne forplikter oss, også i artikkel 8,
til å bevisstgjøre for å bekjempe stereotypier og fordommer. Når
vi finner noen av de stereotypiene og fordommene i vårt eget lovverk,
bør vi gjøre noe med det. Derfor fremmet SV dette forslaget om å
gjennomgå og fikse ordbruken i loven, og derfor er jeg veldig glad
for at hele komiteen enstemmig stiller seg bak det. Det er et veldig godt
og samlet tegn og signal fra denne salen, og det er jeg veldig glad
for.
Regjeringen sier
også noe om at det kan være et litt krevende stykke arbeid, og det
har jeg respekt for. Jeg vil likevel si at jeg har trua. Dette får
man til. Et lite tips til lovgjennomgangen er kanskje at dersom
et ord ville blitt banket av stortingspresidenten her i salen som uparlamentarisk,
bør kanskje heller ikke denne salen bruke det samme ordet om folk
i lovene vi har vedtatt.
Tobias Drevland Lund (R) [11:11:39 ] : Hvilket språk vi bruker,
og ordene vi bruker, har noe å si, som flere talere har vært inne
på. Mellom 15 og18 pst. av Norges befolkning har en eller annen
form for nedsatt funksjonsevne, og mange i denne store minoriteten
opplever allerede i dag at deres frihet hver eneste dag på en eller
annen måte blir begrenset. Det kan være gjennom at de i møte med
storsamfunnet blir utsatt for ulike funksjonshindringer, det være
seg på arbeidsplassen, på skolen, når det gjelder deltakelse på
fritidsaktiviteter, eller skal man si mangel på deltakelse i fritidstilbud, og
transport, for å nevne noe. Det kan også være gjennom å ikke få
muligheten til å benytte seg av BPA-ordningen, en sårt tiltrengt
ordning som er god, men som for få omfattes av, eller å bli utsatt
for utestenging eller manglende tilrettelegging i livet generelt
og i samfunnet vårt. Derfor haster det med å inkorporere CRPD i menneskerettsloven
så raskt som overhodet mulig, noe Rødt har tatt til orde for og
foreslått flere ganger, og vi venter spent på forslaget fra det
regjeringsnedsatte utvalget.
Mens vi venter
på det, er jeg veldig glad for at et samlet storting nå ser ut til
å gå inn for i hvert fall å jobbe med språket vi bruker i lovverket.
Det er viktige skritt i riktig retning at det ligger an til at Stortinget
enstemmig vedtar komiteens tilråding her i dag, om å foreta en lovgjennomgang
med formål å avskaffe språkbruk som beskriver funksjonshemmede eller
personer med funksjonsnedsettelse med utdaterte, diskriminerende
og stigmatiserende begreper. Det minste vi kan gjøre, er å sørge
for at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal oppleve diskriminering
også i form av språkbruken de møter i lovverket. Derfor har hvilke
ord og hvilket språk vi bruker, noe å si, og begrepsbruken må være
både oppdatert og presis. Jeg vil påstå at ingen er verken «sinnssyke»
eller «åndssvake». Lenger enn det burde vi ha kommet i 2024.
Jeg vil til slutt
takke SV for å ha tatt opp et svært viktig forslag. Jeg er også
veldig glad for at et samlet storting i dag tar riktige steg i riktig
retning.
Statsråd Tonje Brenna [11:14:09 ] : Språk er makt, og språket
vårt er i stadig endring. Heldigvis er det slik at begreper som
tidligere kanskje var allmenne og akseptert, ikke nødvendigvis er
det lenger. Gradvis bytter vi ut ord vi bruker – nye ord og nye
forståelser av gamle ord kommer til.
Det er ingen tvil
om at enkelte lover har utdaterte ord og formuleringer, og at enkelte
av disse er stigmatiserende og kan oppleves støtende. Slik skal
det selvfølgelig ikke være. Lovverket bør ikke inneholde støtende begreper,
eller begreper som bygger opp under fordommer. En samlet komité
støtter forslaget, og vi vil selvfølgelig følge opp Stortingets
beslutning.
Den typen lovgjennomgang
som foreslås, er likevel ikke gjort i en håndvending selv om det
kanskje kan virke slik ved første øyekast. Det kan være flere ord
og begreper i sammenheng som utgjør det som oppfattes som diskriminerende
eller stigmatiserende språk. Bruken av begreper må også ses i sammenheng
med innholdet i lovene. Å bare bytte ut enkeltord er derfor ikke nødvendigvis
lett eller gjennomførbart. Språklig modernisering av lovverk bør
ses som ledd i grundige og helhetlige prosesser på det enkelte område,
der det også vurderes om det er behov for substansielle endringer
i lovverket. Å skulle endre begrepsbruk gjennomgående i all lovgivning
er også en omfattende oppgave som vil og må ta tid.
Det er ikke alltid
opplagt hvilke begreper som er stigmatiserende eller støtende. Definisjonsmakten
er i endring, men også blant dem det gjelder, er det ikke åpenbart
hva som til enhver tid er det rette begrepet. Dette gjør det komplisert
å finne hvilke begreper som bør brukes ved erstatning av utdaterte
begreper. Som kultur- og likestillingsministeren redegjorde for
i brevet til komiteen, er det allerede lovarbeid på gang der det bl.a.
ses særlig på terminologi. Den helhetlige gjennomgangen av vergemålsloven
er et godt eksempel på dette.
CRPD er en viktig
folkerettslig forpliktelse. Derfor står det i Hurdalsplattformen
at vi vil inkorporere konvensjonen i norsk lov. For et år siden
ble det satt ned et ekspertutvalg som skal utrede hvordan konvensjonen skal
innlemmes i norsk rett. Utvalget skal også vurdere om det er motstrid
mellom konvensjonen og norsk rett og behovet for lovendring for
å oppfylle CRPD.
Jeg støtter intensjonen
bak forslaget. Vi må tenke på hva vi sier, og hva vi skriver. Vi
må alltid og kontinuerlig jobbe for å skifte ut stigmatiserende
begreper og unngå å bruke et språk som er bygget på fordommer. Samtidig er
jeg opptatt av at vi erkjenner at dette vil ta noe tid, men vi ser
fram til å ta fatt på det viktige arbeidet.
Presidenten
[11:16:49 ]: Det blir replikkordskifte.
Aleksander Stokkebø (H) [11:17:00 ] : Vi deler synet om at
alle er like mye verdt. Derfor er det bra at Stortinget i dag vedtar
å gå gjennom lovene for å avskaffe utdaterte og stigmatiserende
begreper. Som jurist in spe har jeg forståelse for at dette arbeidet
må gjøres skikkelig, men noen åpenbare tilfeller har vi. Er statsråden
enig i at «åndssvak» og «sinnssyk» er forkastelige og stigmatiserende
begreper som ikke hører hjemme i norsk lovverk?
Statsråd Tonje Brenna [11:17:30 ] : Det er statsråden enig
i. Så er det poenget jeg hadde i innlegget, allikevel viktig, nemlig
at det også er relevant hvilke ord vi erstatter åpenbart gale begreper
i lovverket med, og det er den delen av dette arbeidet som kommer
til å ta tid. Jeg er helt enig med representanten og en samlet komité
i at vi må ha et lovverk som beskriver det det faktisk skal beskrive,
og som ikke stigmatiserer eller støter dem det gjelder, og heller
ikke at de som leser lovteksten, kan oppleve f.eks. at loven bidrar
til å åpne et rom for at man kan snakke nedsettende om andre mennesker.
Aleksander Stokkebø (H) [11:18:08 ] : Jeg synes det er veldig
bra at statsråden er så tydelig på det, og har samtidig forståelse
for at man må gjøre dette arbeidet grundig, slik at de ordene man
da erstatter disse begrepene med, ikke får utilsiktede materielle
endringer, og at ordlyden fortsatt er klar for dem som skal lese
og tolke loven. Når dette vedtaket skal følges opp, kan det gjøres
på forskjellige måter. Det kan skje gjennom utvalget som skal vurdere
inkorporering av CRPD, eller på annen måte. Mitt neste spørsmål
er: Hvordan vil statsråden følge opp vedtaket som nå skjer i Stortinget?
Statsråd Tonje Brenna [11:18:42 ] : Jeg er egentlig enig med
representanten i at det åpenbare hadde vært å be utvalget som følger
opp CRPD, om å gjøre denne jobben. Samtidig er det utvalget ganske
raskt ferdig med sitt arbeid, og derfor må vi nesten avvente at
de kommer med sin rapport, og se hvor dypt de har gått inn i denne
problemstillingen i det arbeidet.
Ellers er jo dette
et arbeid som må skje på mange felt, i sammenheng med mange lover,
som ulike departementer og ulike statsråder vil ha ansvaret for.
Jeg mener, som jeg antar er det representanten også selv understreker,
at i lys av det arbeidet som skjer på CRPD, og i lys av dette vedtaket
i Stortinget, er det naturlig at alle statsråder som har lovtekster
hvor dette kan være relevant, ser på det og jobber med å finne bedre
formuleringer innenfor sine felt.
Votering, se voteringskapittel
Presidenten
[11:19:34 ]: Replikkordskiftet er avsluttet.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 10.
Dermed er dagens
kart ferdig debattert. Stortinget tar nå pause fram til det ringes
til votering kl. 14, i tråd med annonsert dagsorden.
Stortinget tok
pause i forhandlingene kl. 11.20.
-----
Stortinget tok
opp att forhandlingane kl. 14.
President: Nils T. Bjørke