Presidenten
[17:59:00 ]: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten
ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter
til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Sivert Bjørnstad (FrP) [17:59:23 ] (ordfører for saken): Først
av alt takk til komiteen for godt samarbeid om en viktig sak.
Norsk maritim
næring er en svært viktig næring for Norge. Det er en av få næringer
som utgjør en fullstendig klynge, og som sagt er den veldig viktig
for Norge. Vi kan aldri bli billigst, sannsynligvis, men vi kan
bli best, og skal vi bli best, og skal vi opprettholde det å være
best, er vi avhengig av norsk kompetanse. Norske sjøfolk er stammen
i næringen, og kompetansen er veldig viktig for å opprettholde og
sikre fortsatt vekst for den maritime næringen. Mange av dem som
går på land etter aktivt arbeid i den maritime klyngen, jobber også
med det maritime feltet på land.
Det er en sterk
internasjonal konkurranse i den maritime næringen, og det er derfor
vi må ha konkurransedyktige ordninger. Så kan sikkert flere av oss
ha akademiske diskusjoner om det er prinsipielt riktig å ha en tilskuddsordning
eller ikke, men i den konkurransesituasjonen og med de nabolandene
vi har, som har gode ordninger, er vi avhengige av å matche de ordningene for
å få norske sjøfolk på skip. Det viser også ulike utredninger, senest
fra Oslo Economics fra 2020.
Holmefjord-utvalget
var inne på akkurat det samme, og i denne saken har Rederiforbundet
og sjømannsorganisasjonene levert helt samstemte høringsinnspill som
viser betydningen av tilskuddsordningen.
Det er prisverdig
av SV å fremme denne saken. Det er helt i tråd med Fremskrittspartiets
politikk og også vår stolte tradisjon da vi hadde en hånd på rattet.
Da Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti i Bondevik III-regjeringen
foreslo endringer i nettolønnsordningen for 2021, endret Fremskrittspartiet
den i budsjettforliket og styrket den betraktelig, men etter den
tid har Arbeiderpartiet og Senterpartiet med SV på slep svekket
ordningen betraktelig for i år. Makstak ble igjen innført, og det ble
mindre attraktivt med norske sjøfolk på norske skip.
Det rare i denne
saken er at SV overhodet ikke har prioritert sin egen sak i sitt
eget alternative statsbudsjett. Man fremmer forslag om en bedre
nettolønnsordning, men følger ikke opp når man har mulighet i sitt
eget alternative budsjett. Når regjeringen foreslår den samme dårlige
ordningen for 2023, blir det selvfølgelig sånn, fordi SV heller
ikke har noen annen politikk.
Så skal jeg ta
opp de forslagene i innstillingen som Fremskrittspartiet er med
på, pluss et løst forslag vi har fremmet i dag, som er ganske likt
SV og Rødts forslag, men som handler om at man kan se den prosessen
uavhengig av norske lønns- og arbeidsvilkår på sokkelen.
Ingrid Fiskaa hadde her
teke over presidentplassen.
Presidenten
[18:02:36 ]: Representanten Sivert Bjørnstad har teke opp
dei forslaga han refererte til.
Linda Hofstad Helleland (H) [18:02:58 ] : Norges maritime næringsklynge
er verdensledende, og det er viktig å arbeide for at vår maritime
næring får gode rammevilkår, forskning og teknologiutvikling som
kan bidra til vekst og styrke næringens konkurransekraft.
Norges rolle
som global skipsfarts- og offshorenasjon er det viktig at vi ivaretar
og videreutvikler. Norge har et stort potensial innenfor grønn skipsfart
som må realiseres. For å lykkes med det er det viktig at myndighetene
i større grad stimulerer til ytterligere grønn vekst og konkurransekraft
i norsk maritim næring, som vi nettopp diskuterte i budsjettdebatten,
og at vi sikrer konkurransekraften i norsk maritim næring og legger
til rette for økt eksport av lav- og nullutslippsteknologi i maritim
sektor.
Samtidig mener
Høyre at en lovfesting av særordninger for sjøfolk ikke skal medføre
kompetanseflukt fra andre yrkesgrupper som er viktige i maritim
sektor, og derfor er det avgjørende å ivareta det.
Havet er en sentral
del av verdiskapingen i landet vårt, og Norge er og skal være en
maritim stormakt. For å bevare vår posisjon må vi ha folk i næringen.
Totalt sett har antallet norske sjøfolk holdt seg relativt stabilt
de siste årene, og det til tross for at maritim næring har gjennomgått
en krevende periode med begrensninger i skipsfart og en mer utfordrende
markedssituasjon.
Høyre er opptatt
av at maritim næring skal vokse de neste årene, og derfor er det
gledelig at søkertallene til maritime fag i den videregående opplæringen
og opptak til maritim fagskoleutdanning og maritime utdanninger
på universitets- og høyskolenivå har gått opp siden 2018.
Jeg registrerer
også at SV gjennom dette forslaget går langt inn i debatten om norske
lønns- og arbeidsvilkår, og det samtidig som Stortinget avventer
regjeringens lovforslag til norske lønns- og arbeidsvilkår på skip
i norske farvann og på norsk sokkel. Høyre er veldig skeptisk til
de forslagene som er på høring. Vi er redd at det kommer til å ramme
norsk maritim sektor, og vi ser de ulike høringsinstansenes bekymringer
knyttet til forslaget. Det er unaturlig for oss å gå inn i de forslagene
nå før vi ser den helhetlige saken og forslag til endringer som regjeringen
legger fram. Da vil Høyre bidra til en forsvarlig behandling av
saken i Stortinget og til at ordningen for norske sjøfolk blir ivaretatt,
og at vi videre sikrer forutsigbarhet og stabile rammevilkår for
næringen.
Per Vidar Kjølmoen (A) [18:06:23 ] : Den norske maritime klyngen
er et av flaggskipene i norsk industri og i norsk industrihistorie.
Det er kanskje den aller mest komplette maritime klyngen i hele
verden. En av grunnene til at akkurat Norge har klart å beholde
en komplett maritim klynge så langt, er bl.a. at man har klart å beholde
norske sjøfolk på sjøen. Det er nettopp det som er kjernen i nettolønnsordningen,
og det er nettopp det som er en aktiv næringspolitikk – at en stat
er villig til å ta i bruk spesielle virkemidler for å sikre ting som
er spesielt viktige i landets næringsliv.
Det er bra at
SV fremmer et Dokument 8-forslag rundt dette – det er viktig å ha
søkelys på saker – men det som er lett, er å fremme et Dokument 8-forslag.
Det som er vanskelig, er å prioritere saker i budsjett. Jeg registrerer
at Fremskrittspartiet kritiserer SV for at de ikke følger opp sine
egne forslag godt nok i budsjettprosessene. Det er en kritikk som
også rammer Fremskrittspartiet i aller høyeste grad. Fremskrittspartiet
satt med styringen i åtte år, hvorav seks og et halvt i regjering.
De hadde all verdens mulighet til å gjøre ting med nettolønnsordningen
knyttet til både satser, lovfesting, justering osv., hvis de ønsket
å prioritere det framfor f.eks. billigere snus eller billigere øl.
Men igjen: Jeg
er glad for at sittende regjering har klart å reversere i hvert
fall en god del av kuttene som regjeringen Solberg gjennomførte
eller prøvde å gjennomføre i nettolønnsordningen. Jeg ser fram til
å gjennomføre mer politikk til støtte for den norske sjømannen og
norsk maritim politikk framover.
Flere representanter
her på talerstolen har vært innom norske lønns- og arbeidsvilkår.
Noen partier, slik som Høyre, framstiller det som et problem at
man vil ha norske lønns- og arbeidsvilkår gjeldende på norsk sokkel.
Det blir nesten et filosofisk spørsmål: Hva er poenget med å ha
folk ansatt hvis de ikke skal kunne ha en lønn eller betingelser
å leve av? For Arbeiderpartiet er dette enkelt. Det må selvsagt
være sånn at folk skal ha en lønn å leve av og anstendige arbeidsforhold
også hvis de ikke har fast grunn under føttene.
Willfred Nordlund (Sp) [18:09:28 ] : Vi har uten tvil en kompetent
maritim næringsklynge med en fullverdig verdikjede langs hele kysten,
noe som er utrolig viktig for at vi skal kunne skape flere norske
arbeidsplasser, og for at vi skal kunne øke eksportinntektene til denne
nasjonen. En stor andel av de arealene Norge rår over, og en stor
andel av de ressursene vi har i hele dette fantastiske landet, ligger
nettopp i havet.
Det er nettopp
på den bakgrunn at vi har det som kalles nettolønnsordningen, som
for uinnvidde av og til høres litt spesielt ut. Det dreier seg om
at vi har en tilskuddsordning som skal sikre norske sjøfolk norske
betingelser knyttet til å beholde den maritime kompetansen, som
er en grunnleggende forutsetning både for veksten i havbruksnæringen,
for verftsindustrien vår, for teknologibedriftene og for forskningen.
Det er hele årsaken til at vi har nettolønnsordningen. Vi har en
rekke faglige utredninger som sier at Norge får igjen betydelig mer
enn det vi bruker på denne ordningen. Det er et avgjørende tiltak
for å bevare maritim kompetanse og ikke minst sørge for norsk rekruttering
til denne næringen.
Senterpartiet
og Arbeiderpartiet har i regjeringsplattformen sagt at man har et
mål om å styrke denne ordningen. Vi har beholdt både det endrede
forslaget fra Høyre fra forrige års statsbudsjett og ordningen på
samme nivå i en krevende budsjettprosess der vi har stått foran
tøffe prioriteringer. Jeg tenker at det signaliserer ganske kraftig
hvor viktig vi mener at ordningen er. Samtidig er det nå engang
sånn at vi også har sagt at vi skal styrke øvrige lønns- og arbeidsvilkår
i norsk maritim næring. Det er en av grunnene til at vi mener at
dette forslaget ikke kan vedtas sånn som det foreligger nå. Det tenker
jeg er redegjort godt for av en del av de andre debattantene.
Om vi skal gjøre
dette på en god nok måte – sikre norske lønns- og arbeidsvilkår
og bidra til at vi har en styrket maritim næring – er vi nødt til
å videreføre ordningene vi har, og fortrinnsvis også styrke dem.
Men vi må gjøre det innenfor det økonomiske handlingsrommet vi har,
og med en ansvarlighet knyttet til hvor stor arbeidsstyrke vi har
tilgjengelig. Det tenker jeg er et godt utgangspunkt for en sterk
ordning, og den tenker vi å videreføre på dagens nivå. Så får vi
komme tilbake til forslag for ytterligere å forbedre ordningen når
det er rom og tid for det.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [18:12:13 ] : Dette er ein debatt
som har gått over mange, mange år i denne salen. Ein visste det
var haust når Høgre-regjeringa føreslo kutt i tilskotsordninga –
og Framstegspartiet måtte kome og rydde opp i det. Det var sånn
cirka det som var gangen i det i førre regjeringsperiode. Det fleirtalet som
er no, ønskjer å oppretthalde det, og så ønskjer vi i SV å lovfeste
det.
Berre for å ta
det først: Det er ein logisk brest i å seie at ein ikkje ønskjer
å lovfeste det fordi det er høgkonjunktur no. Lovfesting vil ta
tid, det er ikkje noko som skjer no, og den høgkonjunkturen vi har
vore gjennom no, den er vi over. No begynner ting å sjå annleis
ut, i tida som kjem. Det er da kjernen i forslaget vårt: Vi ønskjer
å lovfeste det slik at det nettopp ikkje blir eit spel med ein veldig
viktig innsats for dei norske havnæringane.
Det er tre ting
som gjer at eg er bekymra, og som gjer at det er grunn til bekymring:
Den norske andelen av den maritime næringa blir stadig vekk svekt,
og det er ei utvikling som er negativ. Det andre er at vi ser at
det som på mange måtar har vore grunnlaget for at folk har latt seg
rekruttere til eit liv på havet, har vore at dei veldig ofte har
budd langs kysten, at dei har brukt havet, at dei har hatt moglegheiter
innanfor fiskeri, at dei har hatt store moglegheiter til å finne
seg eit liv der ute, og så har da andre næringar – som på mange
måtar er rekrutterte inn i dei andre maritime næringane – blitt
svekte. Fiskerinæringa har blitt meir konsentrert, kystsamfunna
har blitt dokumentert svekte over lang, lang tid, noko som også
har ført til at mange menneske har forsvunne ut av yrkeslivet, der
dei tidlegare hadde moglegheiter på havet.
Dette skjer altså
i ei tid der havnæringa kjem til å bli endå viktigare. Nesten alt
vi har som kan krype og gå av framtidsmoglegheiter – sjølvsagt med
nokre solide unntak – handlar om havet på ein eller annan måte.
Det er altså denne kompetansen, den maritime kompetansen, som kjem
til å bli nøkkelen i den tida som kjem. Det er ikkje gitt at den
framtida kjem til å vere prega av norsk ungdom og norsk maritim
kompetanse, og det ville jo da vere eit brot i historia.
Derfor meiner
eg at dette forslaget er ei naturleg oppfølging av heile det engasjementet
som Framstegspartiet har, og det engasjementet som regjeringspartia har.
Dette ville vere ei naturleg fortsetjing av det, med å knesetje
nettolønsordninga. Så kjem da sjølvsagt det store lovforslaget,
som er krona på verket, der ein får norske løns- og arbeidsvilkår.
Med det ønskjer
eg å ta opp det forslaget som SV saman med Raudt har fremja i denne
saka.
Presidenten
[18:15:21 ]: Da har representanten Torgeir Knag Fylkesnes
teke opp det forslaget han refererte til.
Geir Jørgensen (R) [18:15:39 ] : I den kommunen jeg bor i,
har vi en hel hurtigrute stående i kommunesenteret. Det er et symbol
på noe som vi er langsmed kysten – vi er sjøfolk – og det skipet,
«Finnmarken», gikk også i rute fra 1950-tallet og helt fram til
1993, da det var slutt. På det skipet, og på mange andre skip, var
det mange som fikk sitt første møte med yrkeslivet, deriblant faren min.
Han hadde sin første jobb som smøregutt som 15-åring i søsterskipet
«Ragnvald Jarl». I Vesterålen, som så mange andre steder, har hurtigruta
og sjøfarten generelt spilt en stor rolle for folk.
I dag jobber
det omkring 25 000 folk i sjøfarten. Høyt kompetansenivå og gode
arbeids- og lønnsvilkår er avgjørende for rekruttering, men også
for at folk velger å stå i det yrket – og i alle de forskjellige
rollene som finnes fra maskin og opp til bro.
Tilskuddsordningen
for sysselsetting av sjøfolk har vært med på å sikre at norske rederier
ansetter norske sjøfolk, og med utvidelsen i 2017, da man valgte
å inkludere NIS-registrerte lasteskip i utenriksfart, gjorde det
at rederier fører norske flagg også utenlands.
Så er det bra
at regjeringen har startet reversering av kuttene i tilskuddsordningen,
som ble gjort under Solbergs høyreregjering, men vi er enig med
forslagsstillerne i at det mangler en plan for endelig å få opphevet
taket i ordningen som den forrige regjeringen innførte. I Rødt er
vi for å oppheve taket, men vi klarer ikke å få det til på ett budsjett.
Men i vårt alternative statsbudsjett i år setter vi av 100 mill. kr
ekstra til ordningen. Det er ikke nok til å oppheve taket, men det
sikrer nå at flere skip og sjøfolk kommer inn under ordningen.
Med det vil jeg
si at vi støtter samtlige forslag fra mindretallet her, og så er
det da et løst forslag som vi er sammen med Fremskrittspartiet om.
Statsråd Bjørnar Skjæran [18:18:27 ] : Tilskuddsordningen for
sysselsetting av sjøfolk er et viktig virkemiddel for å bevare norsk
maritim kompetanse og sørge for rekruttering av norske sjøfolk på
norskregistrerte skip. Det tror jeg vi alle er enige om. I Hurdalsplattformen framgår
det at regjeringen ønsker å styrke tilskuddsordningen. Vi har prioritert
å skjerme og videreføre ordningen innenfor rammen av et stramt statsbudsjett,
og det til tross for at vi er inne i en høykonjunktur.
Det er høy aktivitet
i maritim næring, og jeg er glad for at et rekordhøyt antall sjøfolk
og skip er omfattet av ordningen i år. Flere sjøfolk har vært omfattet
av ordningen i 2022 enn noensinne tidligere, og det viser at regjeringens
politikk virker. Grunnet den økte aktiviteten har regjeringen foreslått
å øke bevilgningen til tilskuddsordningen med 88 mill. kr i inneværende
år, fra 2 205 til 2 293 mill. kr. Ettersom tilskuddsordningen for sysselsetting
av sjøfolk er en regelstyrt og rettighetsbasert ordning, vil utbetalingene
gjennom ordningen avhenge av antall sjøfolk det søkes om tilskudd
for, og lønnsnivået blant disse.
I Hurdalsplattformen
framgår det videre at regjeringen ønsker å innføre et krav om norske
lønns- og arbeidsvilkår på skip i norske farvann og på norsk sokkel, herunder
for offshoreflåten. Vi sendte før sommeren lovforslaget vårt om
dette på høring og vil til neste år legge fram saken som en lovproposisjon
for Stortinget. Lovens formål er å fremme et rettferdig og anstendig
arbeidsliv til sjøs. Dette vil være en viktig forutsetning for å
skape forutsigbarhet og gjøre maritim næring til en mer attraktiv
yrkesvei.
Med det kommende
lovforslaget i vente bør man, i tråd med komitéflertallets tilråding,
avvente før man vurderer eventuelle endringer i tilskuddsordningen.
Jeg mener at norske lønns- og arbeidsvilkår bør få virke, slik at
vurderingsgrunnlaget blir bedre. Da vil vi ha et bedre utgangspunkt
for å se hvilke behov det er for å endre innretningen av ordningen,
eller regulatoriske endringer. Eventuelle endringer i tilskuddsordningen vil
være gjenstand for behandling i de ordinære budsjettprosessene,
og jeg vil komme tilbake til Stortinget om eventuelle endringer
i tilskuddsordningen.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 7.
Votering, se voteringskapittel