May Britt Lagesen (A) [13:11:41]: Takk til komiteen for tålmodighet og samarbeid, og takk til SV for gode forhandlinger med regjeringspartiene om neste års budsjett og skatteopplegg.

Vedtakene vi gjør i dag, baserer seg på Arbeiderparti–Senterparti-regjeringens første egne statsbudsjett, som vi, med noen endringer, har blitt enige med SV om. Budsjettet er preget av krigen i Ukraina, prisstigning, ikke minst på strøm, og høy temperatur i norsk økonomi. Derfor er budsjettet, både forslaget fra regjeringen og det endelige forliket i Stortinget, rettferdig. Det er stramt, og det er omfordelende. Oljepengebruken tas ned, i motsetning til under forrige regjering, som salderte budsjettene med å øke oljepengebruken kraftig – også før pandemien. Økt oljepengebruk vil være feil medisin nå. Det kunne gitt enda høyere prisvekst, som ville rammet dem med minst hardest, og enda høyere renter ville rammet barnefamilier og bedrifter. Når oljepengebruken skal tas ned samtidig som utgiftene øker kraftig, må man både prioritere hardere på utgiftssiden og gjøre rettferdige grep på inntektssiden.

Omfordelingspolitikken til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV kommer tydelig fram i dagens vedtak. Vi kutter skattene for dem som tjener under 750 000 kr, personfradraget øker, frikortgrensen økes, fagforeningsfradraget er nå doblet over to år. Dette er gode nyheter for folk med vanlige og lave inntekter. For enslige forsørgere med lave inntekter gjør vi også grep gjennom avvikling av særfradraget og økning av barnetrygden, som gjør at de som ikke fullt ut fikk benytte særfradraget, kommer enda bedre ut – dette i tillegg til den kraftige økningen i utvidet barnetrygd.

Nå når vi er inne i en krevende økonomisk tid, gjelder det å ikke miste de langsiktige utfordringene av syne. For Arbeiderpartiet er klima og miljø en ramme rundt all politikk. Klimamålene skal nås, og skatte- og avgiftspolitikken er viktige verktøy. Derfor gjør vi grep i 2023-budsjettet som bidrar til utslippskutt neste år, men også i årene etter 2023. CO₂-avgiften økes, nye biler med utslipp blir litt dyrere, lange flyreiser blir litt dyrere, for å nevne noe. Samtidig skal vi alltid ha sosial og geografisk fordeling med oss når vi tar grep for å kutte utslipp. Derfor mener Arbeiderpartiet og Senterpartiet det er klokt å øke innblandingen av biodrivstoff på både veigående og ikke-veigående kjøretøy, slik at vi kutter utslipp. Samtidig tar vi grep på avgiftssiden, slik at pumpeprisen ikke øker, og at den går ned for anleggsdiesel.

Høyre mener det motsatte. I dagens situasjon på drivstoffmarkedet og i økonomien generelt foreslår altså Høyre at prisene på pumpene skal videre opp. Det er etter min vurdering et uklokt forslag som vil forverre både den sosiale og ikke minst den geografiske fordelingen i Norge i en situasjon der mange sliter med økende priser.

For første gang på flere tiår har en norsk regjering og et stortingsflertall måttet prioritere innenfor et kraftig redusert handlingsrom. Det er da vi synliggjør verdiene våre og hvem vi er til for. Rettferdig fordeling og en sterk felles velferdsstat er verdier i Hurdalsplattformen som står fast, og som kommer tydelig til syne i skatteopplegget for 2023.

Et av de mest omdiskuterte punktene er de nye grunnrenteskattene. Vårt mål er at alle felles naturressurser skal komme fellesskapet til gode, akkurat slik vi har gjort det med oljerikdommen vår. Nå øker vi grunnrenteskatten på vannkraft og innfører nye grunnrenteskatter på vindkraft og havbruk. Det er nødvendig, og det er rettferdig. Havbruk er en av våre viktigste næringer, som vi har store ambisjoner for også i årene framover, og det kommer til å være godt med penger å tjene i årene som kommer, der også, men en litt større andel skal altså tilfalle fellesskapet.

Ekstraordinære tider krever ekstraordinære situasjonsbestemte tiltak. Når utgiftene til strømstøtte, mottak av flyktninger, folketrygd og beredskap øker med 100 mrd. kr fra ett år til det neste, er det behov for å ta slike grep, slik at folk med vanlige inntekter ikke må ta hele byrden. Derfor innfører vi en midlertidig økning i arbeidsgiveravgiften for inntekter over 750 000 kr, og nettopp derfor innfører vi et høyprisbidrag på strøm, slik at kraftselskapene er med på spleiselaget for en av verdens beste strømstøtteordninger for husholdninger.

I sum er de permanente og midlertidige grepene i skatte- og avgiftspolitikken et kraftfullt uttrykk for at det er et nytt flertall i Stortinget – bort fra høyresidens skatte- og avgiftsopplegg, som med kirurgisk presisjon har økt de økonomiske forskjellene, og over på en politikk som utjevner økonomiske, sosiale og geografiske forskjeller i Norge.

Helge Orten (H) [13:16:41]: Norge, Europa og verden står overfor store utfordringer. Akkurat da vi kom ut av pandemien og så fram til en mer normal hverdag, begynte Putins blodige krig i Ukraina. Det har bidratt til økende priser på varer, mat og strøm, og samtidig øker renta.

Med dette som bakgrunn har det vært viktig for Høyre å prioritere folks privatøkonomi i skatteopplegget. Flere skal sitte igjen med mer til å møte økte priser og renter, samtidig som næringslivet må beholde konkurransekraften og ikke bli belastet med høyere skatter og avgifter enn det som er absolutt nødvendig. Høyre prioriterer lavere skatter for personer med lave og middels inntekter gjennom en økning i personfradraget og minstefradraget. I tillegg øker vi barnetrygda med 3 000 kr for hvert barn. Det betyr at en familie med to barn og helt vanlige inntekter vil få opptil 8 000 kr mer å rutte med i 2023 med vårt opplegg.

Regjeringa valgte å sende store deler av regningen for økte utgifter til næringslivet. Det har rammet konkurransekrafta til norske bedrifter og gjør det mindre interessant å investere i Norge. Det er forventet at det blir trangere tider for norsk næringsliv i 2023. Da er det viktig å legge til rette for økt konkurransekraft gjennom lavere skatter og avgifter, ikke det motsatte.

I Høyres skatteopplegg tilbakefører vi den ekstraordinære økningen i arbeidsgiveravgiften som regjeringa sammen med SV velger å gjennomføre. Det er en avgift som mangler faglig begrunnelse, og som går rett på bunnlinja til norske bedrifter, uavhengig av om de har overskudd. Det rammer spesielt kompetansearbeidsplasser, som er helt nødvendige i den grønne omstillingen. Vi reduserer også formuesskatten. Regjeringa og SV har i to budsjetter økt formuesskatten betydelig. Det er midler som i stor grad må hentes ut av bedriften, og som svekker egenkapitalen og investeringsevnen. Det er merkostnader ved å bo i Norge og investere i norske bedrifter.

Vi mener det må bli mer interessant å investere i Norge, ikke det motsatte. I regjering reduserte vi formuesskatten ved å øke aksjerabatten og redusere satsen. På den måten skjermet vi det vi kan kalle arbeidende kapital, eller midler som er investert i norske bedrifter og som bidrar til å trygge og skape nye arbeidsplasser.

Regjeringas skatteopplegg inneholder en betydelig skatteøkning for kraftselskapene. Med ekstraordinært høye strømpriser i Sør-Norge har vi hele tida ment at kommunalt og fylkeskommunalt eide kraftselskaper i disse områdene bør bidra betydelig til å finansiere utgifter til strømkompensasjon for husholdninger og bedrifter. Vi har likevel vært bekymret for innretningen av høyprisbidraget slik det opprinnelig var utformet. Det er viktig at en midlertidig avgift ikke hindrer nødvendige investeringer i fornybar energi. Derfor er vi tydelige på at høyprisbidraget må være midlertidig og avvikles senest i løpet av 2024.

Vi mener også at høyprisbidraget må beregnes ut fra en årlig gjennomsnittspris, ikke en times- eller månedspris, slik regjeringa har lagt opp til. Det gir økt forutsigbarhet og gjør det mindre interessant å tilpasse produksjonen. Dersom dette ikke er tilstrekkelig, ber vi regjeringa komme tilbake til Stortinget med tilpasninger som kan sikre en mer fornuftig produksjonsprofil.

En bred tillit til skattesystemet er viktig for skattemoralen. I Norge har vi hatt åpne og gode prosesser når vi har gjort store endringer i skattesystemet. Vi kan være uenige om skattenivået, men har i stor grad hatt brede forlik. Det har bidratt til forutsigbarhet. Regjeringa har denne høsten lansert to nye grunnrenteskatter, for havbruk og for landbasert vindkraft. Dette er store endringer i skattesystemet. Begge skattene er forutsatt å gjelde fra 1. januar 2023. Høringsfristen for havbruksskatten er satt til 4. januar. Forslaget til grunnrenteskatt for landbasert vindkraft er, etter det jeg vet, ennå ikke sendt på høring. Disse næringene må altså forholde seg til at de skal betale en skatt fra 1. januar som de ennå ikke vet omfanget eller innretningen av. Det er uholdbart og har skapt en politisk usikkerhet rundt skattesystemet som vi knapt har sett før.

Konsekvensene av denne uforutsigbarheten som er skapt, er investeringsstopp og permitteringer. Det går ut over mange arbeidsplasser, ikke bare oppdrettsselskaper, men i hele verdikjeden av store og små bedrifter som leverer produkter og tjenester til denne næringen. Vi mener at regjeringa må ta seg bedre tid, lytte til innspill og utsette iverksettelsen av nye skatter. Skatteutvalget som skal legge fram sine anbefalinger 19. desember, er et godt utgangspunkt for en helthetlig gjennomgang av skattesystemet.

Jeg vil ta opp de forslagene Høyre har fremmet eller er en del av.

Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) [13:21:55]: Da jeg gikk på barneskolen, lekte vi «haien kommer» i gymtimen. Når fiskene la ut på svøm og læreren ropte haien kommer, var det om å gjøre å komme seg trygt hjem der haien ikke kunne ta oss.

I mange år har vi gjennom de økonomiske langtidsvarslene i perspektivmeldingen blitt fortalt at haien kommer – rettere sagt haikjeften, da i forståelsen det økende gapet som i årene framover vil komme når statens oljeinntekter synker, mens pensjonsutgiftene øker fordi befolkningen blir stadig eldre.

I lang tid har det normale vært at statens inntekter har vokst raskere enn statens utgifter. Dermed har den til enhver tid sittende regjering relativt enkelt «fått» penger til sine egne satsinger uten å måtte ta vanskelige valg. Sånn er det ikke lenger. Vi er på vei inn i en ny tid.

I budsjettet for 2023 må vi for alvor ta inn over oss en ny normal i et strammere og mer usikkert farvann. Vi får kjenne på en situasjon der handlingsrommet blir mindre, kostnadene øker, og oljepengebruken må reduseres. Det hjelper ikke å løpe hjem for å komme unna haikjeften – vi må møte den offensivt gjennom tydelige veivalg og tøffere politiske prioriteringer.

Dessverre slår den lenge varslede haikjefteffekten inn i norsk økonomi samtidig som vi pådrar oss store kostnadsøkninger som følge av krigen i Ukraina, energikrise, økt flyktningstrøm og rekordstor prisvekst. Det gjør dette budsjettet ekstra krevende.

Det er ikke uten grunn at regjeringen har brukt høsten til å dempe forventningene og snakke om innstramminger. Det har vært nødvendig med en kraftig realitetsorientering for noen hver av oss. De alternative budsjettene fra de fleste politiske partiene i salen viser at de har tatt inn over seg mye av den samme virkeligheten.

For å dekke kostnadsøkninger på over 100 mrd. kr har vi hatt to valg: enten å foreta store kutt i velferd, eller skatteøkninger. For Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV var utgiftskutt som gir inndekning i den størrelsesordenen det er behov for nå, ikke forenlig med det samfunnet vi vil at Norge skal være. Vi valgte derfor å gå i motsatt retning og fikk flertall med SV for et historisk omfordelende budsjett.

Etter mange år med økt ulikhet var det nødvendig med mer rettferdig fordeling, der de som har mest og i mange tilfeller har fått betydelig mer de siste årene, bidrar mer i en krevende situasjon for landet. Det var ikke aktuelt å øke skattene for vanlige folk. Vi står ved løftet om at folk med middels og lave inntekter skal få lavere skatt. Personer med inntekt under 750 000 kr får med dette opplegget fortsatt lavere inntektsskatt, mens personer med høye inntekter og høy formue må bidra noe mer til fellesskapet.

Det var heller ikke ønskelig å spre belastningen jevnt utover et samlet norsk næringsliv gjennom f.eks. å øke selskapsskatten til 23 pst. For Senterpartiet har det i tillegg vært viktig at økningen i skattebelastning skal gjøres gjennom sosialt omfordelende skatter og ikke gjennom økte avgifter. Avgifter er i sin natur usosiale og rammer dem som har minst, hardest. I dagens situasjon med høye markedspriser på drivstoff er økningene i drivstoffavgifter, som bl.a. foreslås av Høyre og Venstre, særlig dramatiske, både for næringslivet og for bosettingen i distriktene.

De ekstra utgiftene må betales på en måte som er rettferdig, og som bidrar til omfordeling. Det var derfor nødvendig å hente inn mer av overskuddet fra næringer som er basert på naturressurser, som er vårt felleseie. I Norge har vi lang historie med ordninger som gir fellesskapet deler av inntektene fra næringer som takket være tilgang til norske naturressurser tjener svært godt. I dette budsjettet gjennomfører vi derfor langsiktige grep som sikrer omfordeling og nødvendige inntekter både neste år og i årene som kommer. Vi foretar også ekstraordinære skattegrep tilpasset dagens situasjon med høye strømpriser.

Vi har de siste ukene hørt tydelige protester fra dem som gjennom denne omfordelingen må bidra mer til fellesskapet. Noen lengter tilbake til Solberg-regjeringen, som ga store skattelettelser til dem med de høyeste inntektene, bl.a. gjennom kutt i velferd for dem som har minst. I dagens situasjon, med kraftig økte utgifter i statsbudsjettet, er økte skatter ansvarlig politikk. Alternativet er betydelige kutt i grunnleggende velferdstjenester, som er avgjørende for sosial og geografisk utjevning.

Det budsjettet som blir vedtatt, er trygt og rettferdig. Skattegrepene som behandles i dag, forsterker den utjevnende profilen på skatteopplegget, både sosialt og geografisk, og viser retningsvalget Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen tar i møte med den nye virkeligheten.

Roy Steffensen (FrP) [13:26:54]: Retningsvalget som forrige taler snakket om, er veldig tydelig å se, for i 2022 fikk vi de største skatte- og avgiftsøkningene på over 20 år. På toppen har det kommet økte priser på mat, drivstoff og strøm. Renten har i tillegg begynt å stige, og det ser ikke ut til at 2023 skal bli noe bedre.

Flere og flere bedrifter ser at strøm og andre varer blir dyrere. SSB oppjusterte nettopp prisveksten til 4,9 pst. neste år, mens regjeringen har sagt den skal bli 2,5 pst. DNB har kommet ut med en undersøkelse som viser at minst halvparten av deres kunder kommer til å redusere forbruket sitt, spesielt forbruk som går til f.eks. serveringssteder og reiseliv. Utgiftene for bedriftene og næringslivet øker. Inntektene går ned fordi folk bruker mindre penger på andre tjenester og er blitt mer forsiktig med å kjøpe varer. For næringslivet er ikke dette bærekraftig.

Nå har vi en strømstøtteordning som går ut ved nyttår. Den har Fremskrittspartiet lenge ment at hjelper for få og kom for sent. De fastprisene som skulle komme for å redde næringslivet, er for dårlige. Vi ser at veldig få kaster seg på, og det betyr at det blir høye strømpriser for næringslivet også på vinteren.

Med dette som bakteppe ser vi at de røde varsellampene blinker for næringslivet. I en tid hvor bedriftene trenger hjelp med å redusere utgiftene, kommer denne regjeringen med tidenes skattesjokk. Det er et angrep på næringslivet. Vi frykter at de økte kostnadene, den dårlige strømstøtteordningen, de økte skattene og de økte avgiftene vil føre til permitteringer, oppsigelser og konkurser, spesielt i distriktene. Dette bildet bekreftes av nyheter på rekke og rad om at konkurstallene allerede har begynt å stige. At bedrifter permitterer, kan vi lese om i en rekke lokalaviser. Og på NTB kunne vi i dag lese at NHO varsler at hver fjerde bedrift vil kutte i antall ansatte det neste halve året. Økt formuesskatt og økt utbytteskatt vil føre til at bedrifter tappes for penger – penger som burde blitt værende i bedriftene til ny teknologi, til nye investeringer og til å sikre arbeidsplasser.

Det kommer i tillegg forslag om økt grunnrente, økning i inntektsskatten, økt avgift på CO₂, økt arbeidsgiveravgift og økt flypassasjeravgift. Representanten Funderud snakket om drivstoffavgiftene. Faktum er at for de 900 000 bilistene som kjører bensinbil, har denne regjeringen sørget for at bensinavgiftene er økt med 53 øre siden de overtok. Det kommer endringer i flypassasjeravgiften og endringer i den midlertidige oljeskattepakken. Flere av disse forslagene har kommet på kort varsel, helt overraskende og uten skikkelig utredning. Noen av dem har attpåtil fått tilbakevirkende kraft.

Norge har vært kjent som et land med høyt skattenivå, men hvor vi tross alt har vært forutsigbare og hatt stabile rammevilkår. Nå er dette brutt, og investorer må prise inn politisk risiko når de skal fatte investeringsbeslutninger.

Fremskrittspartiet fremmer i dag to løse forslag. Det handler om nettopp dette: å behandle en næring med respekt og minimere politisk risiko. Fra siste møte i Stortinget i juni til første møte i Stortinget i oktober gikk regjeringspartiene fra å frede det midlertidige oljeskatteregimet til å gjøre endringer. Hva skjer i Norge, er spørsmålet i bransjen nå, og de lurer på om de heller må investere i andre land.

Nå forventer regjeringen at selskaper som vil bruke den midlertidige oljeskattepakken, skal levere inn søknader på de få ukene som er igjen av året – etter dagens vedtak. Fremskrittspartiet ønsker å minimere den politiske risikoen. Vi ønsker å behandle næringen med respekt og mener at vi bør utsette fristen for innlevering av søknader med tre måneder. Det er forskjell på en pølsebod som skal gjøre nye innkjøpsavtaler for servietter, og Equinor, som skal levere milliardprosjekter for utbyggingsplaner. Endrer vi på innretninger og forutsetninger for avtalene de skal forholde seg til, bør man i respekt for næringen også skyve på fristene. Vi håper i hvert fall at vi skal få stor støtte for våre forslag i dag. Vi håper i hvert fall å få det fra Høyre, som har brukt den samme argumentasjonen om politisk risiko, om tilbakevirkende kraft og om at det kommer forslag på kort varsel som en næring ikke er forberedt på. Jeg forventer i det minste at Høyre støtter opp og er med og forlenger fristen i den midlertidige oljeskattepakken med tre måneder.

Fremskrittspartiet kommer til å støtte forslag nr. 2, fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, om at høyprisbidraget skal avvikles så raskt som mulig, senest innen utgangen av 2024. Som saksordføreren nevnte, er det en midlertidig ordning. Jeg håper at også regjeringspartiene kan være med og støtte det forslaget, for å signalisere at den ordningen er midlertidig.

Jeg fremmer med dette de forslag jeg tidligere har vist til på vegne av Fremskrittspartiet.

Cato Brunvand Ellingsen (SV) [13:32:19]: I går kveld hadde jeg en gjeng med ungdommer fra et ungdomsforum i bydelen Nordstrand på besøk her i Stortinget. Noen av representantene så dem sikkert på galleriet under voteringen i går kveld. De ga meg råd om drabantbypolitikk, ungdomsklubber, lys i gatene og bruk av hijab i skolen.

I løpet av de siste ukene og månedene har jeg møtt mange mektige aktører med makt og penger i Norge. Men jeg tror at det møtet jeg hadde i går kveld, er det viktigste jeg har hatt som stortingsrepresentant. Møtet med denne gjengen, som på mange måter representerer dem med minst makt og minst penger, gjorde meg klokere. De sa også at politikken må bli lettere tilgjengelig for andre enn oss politikere. Jeg må være ærlig og si at jeg også synes at politikken kan være ganske vanskelig av og til, og skatt, avgift og toll er kanskje ikke det enkleste vi holder på med, men antakeligvis noe av det viktigste vi holder på med.

Jeg har tenkt å si noe om hva jeg synes er enkelt, og hva jeg synes er vanskelig. Det er f.eks. enkelt å forstå at regjeringen har ønsket å øke skattene betydelig. Samtidig må jeg innrømme og si at det kanskje ikke er bare SV som synes at vi kunne gjort det på litt andre måter, og at det ikke er alle endringene som er lett å forstå.

Det er kanskje enkelt å forstå at de som kjemper for de rike og dem med mest makt, roper om skattesjokk. Det som er vanskeligere å forstå, er at det er mange av de samme som mener at offentlig sektor ikke er med på å bidra i denne innstrammingen. Bare spør ungdommene på Bjørndal, som har tilgang på ungdomsklubb hele 2,5 timer i uken.

Det er kanskje forståelig at noen flytter fra Norge for å slippe å betale skatt. Det er helt uforståelig om det er noen partier i denne sal som ikke ønsker å sikre at de verdiene de som flytter, har skapt gjennom bl.a. bruk av norske naturressurser og norsk velferd, blir igjen i Norge.

Det er enkelt å forstå at mange partier vil begrense utgiftene til folk, men mye vanskeligere å forstå at ikke rettferdige miljøavgifter i større grad får gehør i denne sal.

Det er enkelt å forstå at noen synes det er dumt at vi kutter i BSU. Det er vanskeligere å forstå at noen på høyresiden mener det er spesielt usolidarisk, så lenge vi bruker provenyer på nesten 600 mill. kr på dem som på ingen som helst måte har muligheten til å spare en eneste krone.

Det er enkelt å forstå at noen kan være uenig med oss i at vi skal beholde toll på enkelte varer fra Ukraina. Det er dog vanskeligere å forstå at det er akkurat dette som skal være målet for vår solidaritet.

Vi i SV ønsker et mye mer omfordelende skattesystem enn vi har i dag. Skatt skal brukes både til å skaffe penger til nødvendig velferd og til å redusere forskjellene mellom folk. Dette budsjettet øker skattene for å skaffe nødvendige inntekter og peker retning på omfordeling. Derfor har jeg lyst å takke for gode forhandlinger med Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Samtidig vil SV mer. Miljøavgifter er avgjørende viktig for atferdsendring og det grønne skiftet. Vi har fått gjennomslag for noe. Men la det være helt klart: Vi er ikke fornøyde med grønnfargen, og vi må jobbe hardere for å få mer grønnfarge i avgiftsopplegget.

Vi tar steg for steg i riktig retning. Men vi må være ærlige og si at vi – altså vi i hele denne salen – kan være bedre sammen. Jeg vet at det er lett å si som vararepresentant som skal ut om noen uker, men jeg vet i hvert fall at jeg har hele SV med meg når jeg sier at omfordeling og de grønne valgene burde være de enkle valgene – de politiske valgene som er enklest å forstå. For skatte- og avgiftspolitikken kan ikke bare være basert på kortsiktige løsninger som redder provenyet her og nå. Skatte- og avgiftspolitikken må peke framover for å løse de to store vedvarende krisene nasjonalt og globalt: ulikhetskrisen og klima- og naturkrisen. Det fortjener ungdommen jeg møtte i går – og all annen ungdom.

Marie Sneve Martinussen (R) [13:37:12]: Da er det tid for årets nesten viktigste debatt. Det er faktisk sånn at uten skatter og avgifter hadde det ikke vært noen vits med de andre debattene vi har, for da er det ingen penger å bruke – om det er til vei eller helse. Det er ganske stor enighet i Norge om at vi skal ha skatter og avgifter, det er ingen her som har foreslått å avvikle dem helt. Da er et veldig viktig politisk spørsmål hvor mye man skal hente inn av skatter og avgifter, og ikke minst hvordan regningen skal fordeles.

Jeg tenkte å begynne med to myter om skattepolitikk som jeg synes er viktig å få tatt hull på.

For det første er det en myte at vi har et rettferdig og progressivt skattesystem i Norge. Veldig mange slår seg på brystet og er fornøyd med at vi har sikret oss det. Men det er ikke tilfellet. Den rikeste énprosenten i Norge betaler mindre skatt per krone de tjener, enn resten av oss. Det er ikke progressivt, det er ikke rettferdig. Grunnen til at det har blitt sånn – og dette er en utvikling som har vært over tid, der den rikeste énprosenten nå betaler mindre skatt per krone tjent enn de gjorde for 10–15 år siden – er at man har kuttet i formuesskatten, man har innført politisk bestemte rabatter i formuesskatten, man har en altfor dårlig verdsetting av reelle formuer, som gjør at man i praksis bare betaler skatt av en brøkdel av de formuene man både eier og kontrollerer, og ikke minst at man har kuttet i selskapsskatten, som er en skatt som selskapene betaler på overskuddet sitt, og som følgelig betyr at de som eier selskapene, sitter igjen med mer av fortjenesten etter at skatten er betalt. Og så må man ikke glemme at det ikke bare er skatter som finansierer fellesskapet, det er like mye inntekter fra moms som det er fra all inntekts- og formuesskatt i Norge – 400 mill. kr. Momsen er flat som en pannekake, lik for alle, men lik for alle er ikke rettferdig når det er snakk om økonomisk fordeling og økonomiske spørsmål. Rødt og mitt utgangspunkt er at vi ikke har et rettferdig skattesystem, men vi må jobbe for å få det.

Den andre myten er at skatt og verdiskaping står i motsetning til hverandre. Det er en ganske seig myte, for den gjentas av høyresiden gang på gang – med en gang man foreslår å øke skattene, er det en trussel mot næringslivet. Jeg mener at skatt er en forutsetning for verdiskaping, at man har veier og jernbane og havner sånn at varene kommer ut, og innsatsfaktorene kommer inn. Vi har kystsamfunn i Nord-Norge som ikke får eksportert laksen fordi havnene ikke kan ta imot båter når det er uvær på vinteren, som det stort sett er om vinteren. Det er skattesystemet som gjør at de ansatte kan bli friske og komme tilbake på jobb. Det er skattesystemet som gjør at vi har den mest kompetente og dyktige arbeidsstokken i verden, at folk har kunnskap til å produsere ting på jobb. Når folk ønsker seg flere lærlinger og flere fagarbeidere, og når vi vil ha raskere og bedre helsevesen, trengs det skatt for å få til det. Min påstand er at næringslivet vil bli mer produktivt med mer skatt, men så klart hvis man bruker disse pengene på en fornuftig måte.

Det har begynt å utvikle seg sånn at mange bedrifter nå betaler private helseforsikringer for sine ansatte, nettopp for å få dem raskere tilbake i jobb, fordi de vet at den nøkkelansatte er veldig viktig og ikke nødvendigvis kan erstattes av en vikar. For meg er det en urovekkende trend i Norge – det er sånn man har det i andre land, der man ikke har en god og sterk velferdsstat – at bedrifter hver for seg ser interessen av å sørge for at deres ansatte blir raskt friske og kommer raskt tilbake på jobb, men der vi med mer skatt og større mulighet for et bedre helsevesen kunne sikret det for alle. I Rødt har vi i alternativt budsjett foreslått å øke skattenivået, og det på tross av det som av mange har blitt omtalt som et enormt skattesjokk fra regjeringen.

Det er også en ekstremt hard og seig myte i høstens skattedebatt at det er næringslivet i stort som skal betale mer skatt. Hvis man rydder i de store tallene til regjeringen, er det de ekstremt høye strømprisene, de ekstremt høye inntektene – mye til kommunal, fylkeskommunal og statlig kontrollert kraftproduksjon – som skal tilbake til fellesskapet, sånn at det kan brukes til strømstøtte. Det er en del økninger i regjeringens budsjett og forliket som Rødt er enig i, men vi mener at man trenger å gjøre mer for å få et reelt, rettferdig skattesystem, ikke minst for å løse den priskrisen som vi står i, som jeg tror alle legger merke til. Jeg har full tro på at alle også har sympati for at den er vanskelig for folk. Da er det nok en gang sånn at med mindre vi skal øke oljepengebruken, er det skatter som skal til for å øke inntekten til folk med lav inntekt.

Med det tar jeg opp Rødts forslag i denne saken.

Sveinung Rotevatn (V) [13.42.30]: Det er freistande å ta opp nær sagt alle diskusjonane vi hadde i finansdebatten for ei tid tilbake, men eg skal la vere å gjere det og halde meg til saka, nemleg skatt, avgift og toll.

Når Venstre jobbar med skatt, avgift og toll, er det viktig for oss å gjere tre ting. Det eine er å sørgje for at vi har eit skattesystem som hjelper næringslivet til å skape jobbar og verdiar, så må vi ha eit skattesystem som er sosialt rettferdig og gjev meir til dei som treng det mest, og så må vi få eit grønare skatte- og avgiftssystem.

Gjennom fleire år der Venstre har påverka statsbudsjettet, har vi gått frå nettopp raud til grøn skatt. Vi har letta på skattane på arbeidsinnsats og investeringar, og vi har auka miljøavgiftene – år for år.

No skjer det motsette. Med det fleirtalet vedtek i dag, går vi frå grøn til raud skatt. Ein aukar skattane på arbeidsinnsats, investeringar og næringsliv, og ein senkar miljøavgiftene. Når SV seier at ein gjerne skulle hatt det grønare, men at det i alle fall går i rett retning, så gjer det dessverre ikkje det. Det går faktisk i feil retning. Det er òg typisk at Senterpartiet bruker mykje av taletida si på å angripe dei av oss som ønskjer høgare miljøavgifter, både Venstre og Høgre, og har eit slags prinsipielt angrep på avgifter i seg sjølv. Det er ganske interessant all den tid ein ikkje har noko imot å auke avgiftene og også innfører heilt nye, f.eks. ei mykje høgare arbeidsgjevaravgift på 7,7 mrd. kr. Regjeringa er jo ikkje imot avgifter – dei er imot miljøavgifter. Det er ein ganske viktig forskjell ein bør merke seg.

Det er i alle fall éi tollsak eg vil nemne i og med at dette også er saka der vi vedtek toll. Det er spørsmålet om tollfridom for Ukraina. Det har no USA, EU og Storbritannia innført. Våre tre EFTA-partnarar, Liechtenstein, Island og Sveits, vil også gjere det. Men det er eitt land i den vestlege alliansen som ikkje vil ha tollfridom for Ukraina, og det er landet med denne nasjonalforsamlinga her. Eg høyrer at regjeringa og andre seier at dette ikkje betyr noko og ikkje er så viktig. Då er det store spørsmålet: Kvifor kan ein ikkje gå inn for det? Om det så ikkje skulle bety så veldig mykje for oss, betyr det ganske mykje for Ukraina. Det er difor Ukraina ber oss om å gjere det. Det føreslår vi i dag, og til vedtaket er fatta, håper eg framleis at det er mogleg å få fleirtalet med på det.

Eg har eit par kommentarar til andre, større saker her, for det første høgprisbidraget på straum. Det er Venstre imot, men det ligg an til å verte vedteke. Det som er bekymringsfullt, er at det ikkje vert sagt noko tydeleg om kor lenge det skal vare. Difor har Venstre, Kristeleg Folkeparti og Høgre sett fram forslag om at det skal avviklast så fort som mogleg og seinast innan utgangen av 2024. Eg håper regjeringspartia kan stemme for det, for det gjer eller hjelper i alle fall til med å gjere det meir føreseieleg for dei kraftselskapa som no sit og tel på kronene. Skal dei gjere viktige investeringar for framtida og for høgare effekt i det norske kraftnettet, eller skal dei ikkje? Det er ein tydeleg beskjed Stortinget bør gje i dag.

Ei anna stor sak, og ein stor avgiftsauke regjeringa føreslår, er auken i arbeidsgjevaravgift på inntekt over 750 000 kr, som det igjen er grunn til å minne om at ikkje går på lønstakarane, men på arbeidsgjevarane. Det ligg i namnet. Det gjev dei mindre moglegheit til å disponere pengar fritt i lønsoppgjeret neste år, og det kan gå ut over dei med lågare inntekt. Det er grunnen til at LO seier dette er ein usosial måte å drive avgiftspolitikk på, men det gjer ein likevel.

Den auken seier fleirtalet er såkalla situasjonstilpassa. Dei seier ikkje midlertidig, dei seier situasjonstilpassa. Då må ein spørje seg: Kva situasjon er det ein refererer til? Er det den situasjonen at regjeringa treng pengar? I så fall kan eg forsikre om at det er ein ganske vedvarande tilstand i norske budsjettprosessar. Eg er bekymra over at det ikkje vert gjeve nokon tydeleg beskjed om kor lenge dette skal vare. Avgiftsauken bør ikkje innførast, og vert han innført, bør ein vere tydeleg på når han skal vekk.

Med Venstres forslag innanfor toll, avgift og skatt vil ein, om Stortinget går inn for dei, få eit grønare skattesystem, eit skattesystem som lettar meir for dei som har låge inntekter, og eit skatte- og avgiftssystem som er betre for næringslivet, som er grønare, og som kan bidra til fleire arbeidsplassar i dette landet.

Då vil eg til sist ta opp forslaga frå Venstre.

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [13.47.32]: I fjorårets valg fikk vi en regjering som springer ut fra venstresiden. Morgengaven som lå igjen fra Solberg-regjeringen, var krevende, som vi ofte sier i politikken. Etter åtte år med urovekkende høy oljepengebruk så festen nå ut til å være over. Av ulike grunner har vi og landene rundt oss siden vært på stø kurs inn i en tid der alt blir dyrere. I tillegg opplevde strømkunder i Europa og Norge allerede da konsekvensene av Putins energikrig.

Heldigvis er det tross alt en sosialdemokratisk regjering som styrer, tenkte vi som er opptatt av omfordeling og solidaritet. Men nå, etter over et år med Arbeiderpartiet i regjering, sliter likevel 400 000 familier med å betale regningene sine. Køene utenfor matsentralene blir lengre. Vi har fått nyfattige i Norge, mennesker som har jobb, men som ikke lenger får endene til å møtes.

Støre-regjeringens svar er ikke tilpasset tiden vi nå går inn i, og det har vært mye for SV å rette opp i. Jeg er glad for at SV har fått gjennomslag for flere enkeltgrep i statsbudsjettet, som mer barnetrygd og mer til minstepensjonister. Det har vi også foreslått i vårt alternative budsjett. Men det holder ikke. Jeg håper og tror Arbeiderpartiet skjønner like godt som Miljøpartiet De Grønne at de fattige, de fattigste i samfunnet vårt, trenger mer. Men hvorfor gjør de ikke da mer?

Omfordeling har ingen inflasjonsdrivende effekt. Det er fullt mulig å omfordele mer, slik at de med mest bidrar mer til fellesskapet, og sånn at flere nordmenn kan få mer trygghet å ta med seg inn i juletiden.

I vårt budsjett reduserer Miljøpartiet De Grønne skattene totalt med 15 mrd. kr for dem som har inntekt under 800 000 kr. Det gir tusenvis av kroner i skattekutt for dem med vanlig inntekt, og tilsvarende økning for dem med høyere inntekt. Dette er ikke radikalt, men det er mer rettferdig. Vi øker også bunnfradraget til 100 000 kr, så de som tjener aller minst, ikke trenger å bidra like mye.

Vårt inntektsskatteopplegg er isolert sett mer omfordelende enn regjeringens. Vi øker heller ikke den samlede inntektsskatten nevneverdig. I tillegg gjeninnfører vi arveavgiften og legger inn et høyere bunnfradrag på formuesskatten, så den bare rammer dem som har aller mest.

Jeg må si noen ord også om strømstøtten. Regjeringen har låst seg fast i en strømstøtteordning som gir mest til de rikeste med høyest forbruk. Miljøpartiet De Grønne bytter ut regjeringens strømstøtte med en strømbonus. Slik sørger vi for at de som har høye strømregninger, men et vanlig eller lavt strømforbruk, får mer igjen samtidig som det lønner seg å spare energi. Med vår strømbonus får alle i områder med dyr strøm utdelt et flatt beløp per person, også barn. Til sammen får en familie på fire, der begge foreldrene har ca. 500 000 kr i inntekt, ca. 60 000 kr mer i vårt budsjett, slik strømprisene er nå. Øker strømprisene, øker også beløpet som utbetales.

Vi gir også mer penger til energisparing og energieffektivisering og gir rentefrie lån på energisparing, slik at det blir lettere for vanlige familier å kutte strømregningen permanent.

Det er hjerteskjærende og brutalt å tenke på at det er så mange barn i Norge som nå opplever fattigdom. De som er mest sårbare økonomisk, blir alltid hardest rammet av kriser. Forskjellene øker i Norge, og vi er i ferd med å bli et vestlig land som mange andre, hvor de rike drar ifra. Derfor trengs det vesentlig kraftigere lut enn statsbudsjettet for 2023 legger opp til. Det handler om rettferdighet, og det handler om at et samfunn med små forskjeller er mer robust i møte med de store utfordringene vi står overfor.

Til slutt: Det er også viktig at solidariteten ikke stanser ved landegrensene. Norge har fått store ekstrainntekter som følge av krigen. Denne krigsprofitten må i sin helhet gå tilbake igjen til Europa, som sliter, til gjenoppbygging av Ukraina og til fattige land som lider under dyr mat og energi. Det er en nødvendig investering i en trygg og stabil verden som Norge også vil tjene på.

Jeg tar opp forslaget fra Miljøpartiet De Grønne.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [13:52:27]: Årets debatt om skatter og avgifter er egentlig ganske spesiell, for vi gjør så store endringer. Det er ikke hvert år en har så mange debatter om så mange forskjellige tema. Jeg skal prøve å touche innom flere av dem fordi Kristelig Folkeparti har valgt å gå imot en del av dem, samtidig som vi har valgt å støtte noen av behovene i den krevende tida som vi er i. Utgangspunktet vårt er at skatter og avgifter skal finansiere velferden og bidra til en bedre fordeling, de skal fremme en god bruk av samfunnets ressurser og også fremme mest mulig verdiskaping og sysselsetting, slik at vi får folk i jobb.

Det vi har valgt å prioritere, er å innføre en del effektivitetsfremmende miljø- og helseavgifter, sånn at vi kan bruke de inntektene til å lette det som går på verdiskaping og sysselsetting.

En av hovedprioriteringene våre, som egentlig kan regnes som en skattelette, er 100 pst. kompensasjon over 50 øre i strømstøtte for husholdningene. Det vil være over 12 mrd. kr, som vil bety mye for veldig mange, ikke bare for dem med aller dårligst råd, men for helt vanlige folk som sliter med høye strømregninger akkurat nå.

Samtidig velger vi å finansiere det med en økning i trinnskatten for inntekter over 1 mill. kr og noe økning på utbytteskatten. Med det grepet vil det òg være sånn at de som tjener mest, vil få noe mindre i strømstøtte, som gjør at den også blir mer sosialt innrettet og treffer målrettet dem som virkelig trenger det.

En hovedoverskrift over regjeringas skatteøkninger som kommer til å bli vedtatt i dag, vil jeg si er: dårlig politisk håndverk. Det har skapt mye uro, ja kanskje mye unødvendig usikkerhet i en del av bransjene. Hadde en vært tydeligere, f.eks. på midlertidighet, eller hadde en valgt å avvente innføring av grunnrente på havbruk og vind til det faktisk er gjennomført høringer og saken er skikkelig behandlet, er jeg sikker på at saken hadde blitt en helt annen.

Når det gjelder f.eks. høyprisbidraget, der en var tydelig først etter en stund på at dette skulle være midlertidig, slutter jeg meg til representanten Rotevatns kommentar. Det forslaget som ligger i Stortinget i dag, er det minste regjeringspartiene og SV burde kunne stemme for. Det slår fast at det skal oppheves – at det er et midlertidig tiltak. Jeg opplever at det er blitt sagt, og da er det ingen grunn til å ikke kunne stemme for et forslag som kan skape større trygghet når Stortinget faktisk har gjort et formelt vedtak på det.

Kristelig Folkeparti er også særlig kritisk til regjeringas forslag om økt arbeidsgiveravgift for lønn, egentlig kan en si på over 700 000 kr, som jo er det reelle. Det gir en unødvendig ekstraregning, og den er sysselsettingsfiendtlig i de områdene av næringslivet som er helt avgjørende, f.eks. når det gjelder kompetanse og grønn omstilling, som vi er helt avhengige av. Det betyr egentlig bare en ekstraregning for bedrifter som er hardt prøvd allerede, når en tenker på de strømprisene som næringslivet må betale. Jeg vil si at foreløpig har dessverre ikke fastprisavtalene slått så positivt ut som undertegnede hadde håpt, og derfor går vi mot den endringen. Det er jo et proveny på over 6 mrd. kr, så det er en viktig prioritering fra Kristelig Folkepartis side, men vi gjør det fordi vi mener det er bedre næringspolitikk. I likhet med flere som har vært her oppe, frykter jeg at det ikke bare er en midlertidig økning, men at det fort kan bli permanent.

Jeg vil også si noen ord om grunnrente. Kristelig Folkeparti fremmer et forslag om at økningen i grunnrente på vannkraft, fra 37 pst. til 45 pst., også skal være midlertidig. Vi erkjenner behovet for å finansiere bl.a. en sterkere strømstøtte, som vi ønsker, men vi mener at det er helt feil å gjøre en så stor endring – som egentlig tapper kommunene for ressurser – varig. Det må være midlertidig, og så må vi opprettholde den samfunnskontrakten vi har med kommunene.

Når det gjelder grunnrente på havbruk og vind, er vi tydelig på at vi ønsker å lytte til høringen, vi ønsker en grundig behandling i Stortinget for så eventuelt å innføre det etterpå. Jeg frykter som sagt at den uklarheten som har blitt, har bidratt til både høyere permittering og svikt i en del investeringer som kunne vært gjennomført hvis en ikke hadde skapt slik usikkerhet. Da kunne en først fattet vedtakene og så visst hva en måtte forholde seg til. Hadde datoen for grunnrente og beregninger begynt å gjelde ikke med virkning fra 1. januar, men f.eks. fra 1. juli – hvis det er da Stortinget er ferdig – hadde det vært en helt annen sak. Og hvis det hadde vært behov for proveny, kunne en f.eks. økt produksjonsavgiften eller annet, for Kristelig Folkeparti er enig i at en må ta inn mer inntekter der.

Til slutt to ord om Ukraina: Kristelig Folkeparti kommer ikke til å støtte forslaget om full tollfrihet. Punktum. Vi ønsker midlertidig tollfrihet. Og når det gjelder landbruksvarer, tas det inn innenfor de ganske store kvotene som allerede er. Derfor oppfordrer jeg opposisjonen til å støtte et slikt kompromissforslag.

Med det tar jeg opp Kristelig Folkepartis forslag.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [13:57:44]: Hva har egentlig vært hovedproblemet for folk og bedrifter i år? Prisvekst – en prisvekst som har rammet veldig bredt. Den rammer alle, men selvfølgelig er det mer krevende for dem som har lite til overs, enn for dem som har mye til overs. Vi ser også at for mange av bedriftene har nettopp den høye prisveksten vært noe av den store utfordringen. Vi i regjeringen er redd for, hvis prisveksten blir høy over tid, at tvillingbroren til høy prisvekst over tid er høy ledighet, og lediggang er roten til alt ondt. Derfor er det så viktig at vi spurte da vi diskuterte budsjettet i august, da vi diskuterte det i februar–mars og ellers jobbet gjennom hele året: Hva er regjeringens mål? Jo, det er et Norge med mindre forskjeller. Det er et Norge der folk er i arbeid, og der vi bruker skattesystemet som et spleiselag.

Da vi så de økte kostnadene som kom etter den forferdelige invasjonen i Ukraina, og da vi mer og mer utover våren så hvilke konsekvenser det fikk for den økonomiske politikken, tenkte vi: Hvordan skal vi klare å få igjennom et budsjett som ikke bidrar til økt prisvekst og samtidig ikke kutter i den grunnleggende velferden til folk? Det var det krevende valget som regjeringen sto overfor, og som SV ble med oss og tok ansvaret for da vi skulle få til et budsjett. For i det året vi nå er inne i, kunne vi ikke ta grep der vi kuttet i sykehus, skole, politi, forsvar – i disse grunnleggende tingene. Det var ikke mulig, det ville ikke vært ansvarlig. Vi kunne heller ikke tillate oss – noe som selvfølgelig hadde vært det enkleste – bare å øke oljepengebruken, for da hadde vi forsterket grunnproblemet. Og grunnproblemet er prisveksten, som rammer så hardt. Så i et år der kostnadene økte veldig mye – folketrygd og andre kostnader – valgte vi å redusere oljepengebruken med over 18 mrd. kr, nettopp fordi vi er opptatt av å få kontroll på prisveksten. Da måtte vi ha et skatte- og avgiftsopplegg som var ansvarlig og ordentlig.

Det vi da mener er riktig – og som jeg nå merker meg at nesten hele Stortinget etter hvert begynner å mene er riktig – er at de som har tjent aller mest penger på høye priser, skal bidra mer. Det er det ene, virkelig store skattegrepet i denne debatten, at de som har tjent mest på høye priser, bidrar mer, med et nytt høyprisbidrag, og at de også skal betale mer i grunnrenteskatt. For det ville vært galt hvis vi hadde laget et skatteopplegg der vi deler på det vi vil få inn av høyprisbidraget og økt grunnrenteskatt. Det ville vært omtrent 7 000 kr per skattyter. Det ville vært feil å dra inn de pengene på den måten. Derfor var det riktig at de som har hatt de høye inntektene, måtte bidra mer.

Det som har vært debattert mye i høst, er om vi skal innføre nye grunnrenteskatter, og det vil jo gi inntekter først neste år – det har vært hoveddebatten. Men det som er regjeringens utgangspunkt der – den norske modellen – er at de som har størst overskudd ved å bruke våre felles naturressurser, må bidra litt mer tilbake igjen til både lokalsamfunnet, den kommunen de er i, det kystfylket de er en del av, og oss som fellesskap. Det er en rettferdig modell i det norske spleiselaget. Jeg merker meg også at mange partier kritiserer prosessen mer enn selve forslaget, for når det kommer til stykket, er jeg ganske sikker på at de partiene kommer til å bruke de inntektene. Høyre kalte det et skattesjokk da vi kom med forslaget i oktober, mens de nå gjør nesten akkurat det samme selv når det gjelder beskatning, f.eks. på vannkraft.

Regjeringen har vært opptatt av det brede lag, at vi skal redusere inntektsskatten. Om lag 83 pst., fem av seks, får lavere eller uendret inntektsskatt i 2023 sammenlignet med 2022-regler. Vi øker personfradraget, for vi mener at det er riktig. Frikortgrensen blir økt med 5 000 kr. Vi sørger for at vi får klare avgiftslettelser på f.eks. drivstoff og anleggsdiesel, for vi mener det er viktig at vi tar vare på den delen av næringslivet som virkelig har blitt rammet av økte priser, som anleggsbransjen har blitt. Vi har i sum et omfordelende skatte- og avgiftsopplegg, der de som har sterkest rygg, må bidra litt mer, mens vanlige arbeidsfolk skal bidra litt mindre.

Målet er at når vi ser på dette skatteopplegget og på høstens budsjett et par år fram i tid, skal vi si at jo, man turte å ta de grepene som var nødvendige for å få prisene under kontroll. For hvis vi ikke gjør det, vil nesten alle andre tiltak bli fånyttes. Det er det som rammer hardest, det er det som skaper mest usikkerhet for næringslivet – og dette skal vi klare. Jeg er glad for at det nå er et flertall som støtter vårt forslag til skatte- og avgiftsopplegg i 2023.

Rasmus Hansson (MDG) [14:19:16]: Den grønne omstillingen i Norge går sakte, fordi olje- og gassinvesteringene er seks–sju ganger høyere enn investeringene i fastlandsindustrien. Kapital, kompetanse og arbeidskraft suges inn i petroleumssektoren og hindrer et næringsliv som vil satse grønt og sirkulært, i å skaffe investeringer og arbeidskraft. Dette blir også konsekvensene av regjeringens skatteopplegg for 2023, som minimerer risiko ved investering i enda mer olje og gass. Det er et resultat av panikkinnføringen av en skattepakke for oljen, som var rausere enn oljebransjen selv turte å drømme om.

Et grønt skifte derimot er å legge om skatte- og avgiftspolitikken til å skatte mindre av det vi vil ha mer av, og skatte mer av det vi må ha mindre av. Det ser vi dessverre få spor av i regjeringen og SVs budsjett. Regjeringen øker beskatningen av fornybar energi med nesten 34 mrd. kr og skåner oljenæringen fra økte skatter. Altså tar de investeringskraft fra de grønne næringene som vi må bygge, og gir enda mer investeringskraft til en oljenæring som må fases ut.

På toppen av fornybarskatten som øker, øker regjeringen og SV arbeidsgiveravgiften med 6,4 mrd. kr og treffer dermed spesielt hardt gründerbedrifter med stram økonomi, som må skaffe seg kvalifisert arbeidskraft.

Dette og mange andre tiltak i samme retning er et skatteopplegg som effektivt bremser et grønt skifte i Norge. Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett foreslår det motsatte: å få mer fart på det norske grønne skiftet ved å legge om investeringer og avgifter i favør av de grønne løsningene. Miljøpartiet De Grønne foreslår å reversere økningen i arbeidsgiveravgiften og, enda viktigere, å erstatte høyprisdelen av den økte vannkraftskatten med et høyprisbidrag fra der det bør hentes – fra oljen.

Dessuten investerer vi i en omstillingsavgift på olje- og gassutvinning. Det vil være med og snu stimulansene i næringslivet i favør av de grønne bedriftene. Vi vil tilføre investeringsmidler til solenergi, ombygging av skip til nullutslipp, havvind, elektrifisering, karbonfangst i industrien og styrking av SIVA, for å nevne noen få ting. Det er dette som vil være å holde det statsministeren lover, men er veldig langt fra å holde i praksis, nemlig at det grønne skiftet skal vokse fram på skuldrene til oljesektoren.

Et grønt skifte er ikke å pynte med litt ekstra grønt på toppen av alt det ugrønne. Et grønt skifte er å skifte ut det ugrønne med grønt.

Per Martin Sandtrøen (Sp) [14:22:23]: Regjeringen har to klare mål: Vi vil utvikle hele Norge, og vi vil skape et land med mindre forskjeller.

I Norge skal du aldri føle at du må stå med lua i hånda, uansett om foreldrene dine har penger eller ikke. I Norge skal du kunne si med stolthet i stemmen din – du skal kunne rope det ut, heftig og begeistret – at du er glad i hjemstedet ditt, enten det er Båtsfjord, Balsfjord eller Berlevåg. Du skal vite at å komme herfra gir deg akkurat de samme mulighetene i livet som om du vokste opp i de dyreste strøkene av Bærum, Bergen eller Bygdøy.

Hva gjør egentlig denne regjeringen for å utjevne forskjellene i Norge? Det er mye. Endringene vi gjør i skattesystemet. er ett eksempel. I motsetning til hva noen desperat forsøker å gi inntrykk av, er dette et budsjett for skattelettelser – skattelettelser for vanlige folk. Fire av fem nordmenn får skattelette eller uendret skatt. Kun én av fem får skatteøkninger.

Noen selskaper tjener enormt med penger nå, spesielt kraftselskapene. Grunnen til at de tjener penger, er at de kan ta i bruk norske felleseide naturressurser. Selvsagt skal de da gi mer tilbake til fellesskapet. Høyprisbidraget, som Høyre tidligere gikk så høyrøstet ut mot, er helt på sin plass i situasjonen i dag. Hva hadde vært alternativet til å innføre grunnrenteskatt? Det hadde vært at hver og én i Norge over 16 år hadde måttet betale 7 000 kr mer i skatt hvert år. Det ville ha vært å nedprioritere vanlige folk.

Skattegrepene regjeringen gjør, sikrer at vi nettopp kan utvikle hele Norge, og at vi kan senke avgiftene på bensin, diesel og anleggsdiesel, til glede for anleggsbransjen og til glede for alle dem rundt omkring i landet som er avhengige av bil i hverdagen sin. Det gjør at vi kan sikre høyhastighets bredbånd til alle i Norge innen 2025, gratis ferje, gratis barnehage i Nord-Troms og Finnmark, gode jordbruksoppgjør og fortsatt produsere mat i hele landet. Alt det får vi til fordi vi gjør de prioriteringene som vi skal vedta i dag.

Heidi Nordby Lunde (H) [14:25:31]: Politisk stabilitet handler om mer enn demokratiske valg, maktfordeling og robuste institusjoner. Det handler også om forutsigbarhet og langsiktighet. Også skatte- og avgiftspolitikken handler om mer enn bare skattenivå, men om innretning og forutsigbarhet. Det trygger arbeidsplasser for vanlige folk over hele landet og sikrer god omfordeling.

Det var forutsigbart at regjeringen ikke leverte et budsjett som ga drahjelp til pengepolitikken. Det var kanskje stramt, men ikke innstrammende, og regningen blir sendt til norsk næringsliv. Det er litt spesielt å se hvor lett både statsminister Støre og finansminister Vedum avviser all kritikk mot de raske, uforutsigbare og lite langsiktige skattegrepene som gjorde at til og med sjefen på Oslo Børs, Øyvind Amundsen, føler det tvingende nødvendig å kommentere.

Man kan være enig eller uenig i innføringen av en grunnrenteskatt, men det er prosessen som skaper reaksjoner. Amundsen skriver i Dagens Næringsliv at regjeringens prosess førte til et større børsfall enn terrorangrep, finanskrise, oljeprissjokket, pandemi og krig i våre nærområder. Det gjør at utenlandske investorer vil tenke seg om lenge og nøye før de returnerer til det norske kapitalmarkedet. Dette synes ikke å gjøre inntrykk på regjeringen.

Også norske næringslivseiere skremmes vekk fra Norge, eventuelt bort fra å investere gjennom høyere formuesskatt, som Høyre reverserer, innføring av grunnrenteskatt, som iverksettes før Stortinget har fått det til behandling, og en midlertidig situasjonsbestemt arbeidsgiveravgift, som Høyre er helt imot.

Hele 83 pst. av NHOs medlemsbedrifter mener regjeringen i svært liten eller liten grad tar hensyn til deres behov. I skatte- og avgiftspolitikken er bare 3 pst. fornøyd. Dette gjør heller ikke inntrykk på regjeringen. Så kan det jo hende at regjeringspartiene tolker dette som en seier, eller som LOs Peggy Hessen Følsvik ville sagt det – en «payback time».

I tillegg har vi en næringsminister som når Høyre målbærer bekymringen fra norske bedrifter, stempler dette som latskap, bløff og uansvarlighet. Det gjør faktisk inntrykk på næringslivet. Den midlertidige, situasjonsbestemte arbeidsgiveravgiften gjør at mange nå ikke tør ansette kompetanse de trenger til å utvikle de løsningene for å omstille Norge til et mer bærekraftig samfunn, enten det er klimateknologi for nullutslippssamfunnet eller digitalisering som avhjelper at vi blir færre i arbeidsfør alder som skal løse de oppgaver som trengs i et moderne samfunn.

En venn av meg som driver et utviklingsmiljø i Oslo, sa: Gratulerer, Romania! Vi kommer nå til å utvide der istedenfor å ansette her.

Balansen mellom det som ifølge regjeringen er midlertidige inntekter og utgifter, går ikke i hop. De midlertidige inntektene skal finansiere varig høyere kostnader. Det betyr at den politiske risikoen for å investere og ansette i Norge øker for hvert budsjett og hvert budsjettforlik med SV. Det setter trygge norske arbeidsplasser for vanlige folk og god omfordeling i fare.

Mahmoud Farahmand (H) [14:28:47]: I en moderne nasjon er forutsigbarhet en av de aller viktigste forutsetningene for å skape økonomisk stabilitet. Stor usikkerhet om det framtidige skattesystemet innebærer økt risiko, politikerskapt risiko, og det skaper usikkerhet ved disposisjoner og investeringer for næringslivet. Det kan føre til at bedrifter og husholdninger tar valg som er lite samfunnsøkonomisk heldige. Det er mildt sagt ikke ønskelig.

Regjeringens hastverk med å innføre visse typer skatter og avgifter har blitt kritisert av næringslivet, men også en rekke arbeidsgiverorganisasjoner har uttrykt bekymring for disse brå og dårlig forankrete skattene. Både den såkalt midlertidige økningen av arbeidsgiveravgiften, som vi ikke får vite når ta slutt, og havbruksskatten kan i denne sammenhengen pekes på.

Den usikkerheten og politiske risikoen tilknyttet framtidige skatteregler bidrar til mindre investeringer, mindre utvikling, og i ytterste konsekvens bidrar de til lavere skatteproveny. Det kan i nuet være at regjeringen ønsker å roe ned investeringsviljen i næringslivet, all den tid de ikke selv ønsker å kutte i statlig sektor, men på lang sikt har disse plutselige og dårlig utredete skatteendringene betydelige konsekvenser.

Det er liten tvil om at et skattesystem som bygger på generelle og konsistente prinsipper, vil ha større motstandskraft og motstandsdyktighet mot krav fra ulike interesseorganisasjoner om særordninger enn et regime hvor reglene har svake prinsipper og faglig forankring, og hvor ulike regelsett dårlig henger sammen.

Et solid og prinsipielt fundert skattesystem med bred forankring er derfor en forutsetning for å oppnå stabilitet og forutsigbarhet i skatte- og avgiftssystemet og for næringslivet, som alle er så opptatt av. De fleste jobber i privat næringsliv, og de fleste er fornøyd med det.

Så til representanten Lagesens innledende innlegg: Representanten Lagesen kritiserte Høyre for å ha foretatt noen reduksjoner på dieselavgiften, som regjeringen har innført, men representanten forsømte å legge til at disse pengene bruker vi til å redusere avgiften på trafikkforsikringer. Videre foreslår vi å øke innslagspunktet for momsfritak for elektriske biler fra 500 000 kr til 600 000 kr. Dette grepet bidrar til at flere familier kan kjøpe seg elbil med en anstendig rekkevidde.

Til slutt vil jeg returnere en ting til representanten Lagesen: Representanten Lagesen var opptatt av kirurgisk presisjon. Jeg vil si at denne regjeringen, med kirurgiske grep og presisjon, bidrar til å gjøre det uforutsigbart for næringslivet i hele Norge.

Alfred Jens Bjørlo (V) [14:31:43]: Eg vil fortsetje der førre talar sleppte, med den berømte kirurgiske presisjonen som Arbeidarpartiet er så godt fornøgd med i dette budsjettet. Eg trur for så vidt det er noko det blir nikka attkjennande til utover det ganske land, i mange av dei bedriftene eg har snakka med, for dette budsjettet treffer faktisk med kirurgisk presisjon iallfall tre grupper av det vi er aller mest avhengige av å få meir av, ikkje mindre av, viss vi skal byggje dette landet sterkare i framtida. Det eine er dei familieigde bedriftene, dei små og mellomstore bedriftene, dei norskeigde bedriftene – dei som blir ramma gjennom den stadige auken i formuesskatt og utbyteskatt frå denne regjeringa og dette fleirtalet.

Det gjeld også dei teknologi- og forskingsbaserte næringane, som er blitt særskilt ramma med til dels imponerande kirurgisk presisjon av framlegget om høgare arbeidsgjevaravgift på inntekter over 750 000 kr – ein skatteauke som går direkte til dei bedriftene som no skal byggje den forskinga og den nye teknologien som vi er heilt avhengige av å få opp tempoet på og få meir av i Noreg i åra framover.

Det gjeld også skatteauke som rammar med relativt imponerande kirurgisk presisjon dei store distriktsnæringane, dei reine distriktsnæringane i Noreg, som er lønsame, og som skapar inntekter, velstand og busetnad over heile landet, som havbruk og fornybar energi.

Så er det snakk om at ein del av desse avgiftene er situasjonsbestemte, som er eit omgrep som gjev veldig lita meining. Tidlegare har det vore snakk om at arbeidsgjevaravgifta skal avskaffast når situasjonen tilseier at vi ikkje treng ho lenger. No merkar eg meg at finansministeren snakkar om å fase ho ut. Det betyr kanskje at avgifta skal ned på 4 pst. neste år, kanskje 3 pst. året etter. Dette er ei avgift eg spår er komen for å bli, iallfall med det fleirtalet som er no.

Når det gjeld skjerpingane i formuesskatt og utbyteskatt, er dei iallfall ikkje situasjonsbestemte, for dei kom allereie i budsjettet i fjor, ved aller første anledning for denne regjeringa, og blir ytterlegare skjerpa no. Så ordet «situasjonsbestemt» gjev veldig lita meining. Då har eg ikkje eingong kome inn på den manglande føreseielegheita og elendige prosessen som har vore knytt til det skatteopplegget som har kome særskilt for næringslivet i dette statsbudsjettet.

Denne statsbudsjettprosessen er etter Venstres syn eit mønstereksempel på korleis det ikkje skal gjerast. Neste veke kjem Torvik-utvalet med ein heilskapleg gjennomgang av skattesystemet. Det gjev ei gyllen anledning til å rette opp i kaoset og til å gje eit sårt tiltrengt fotfeste for ein skattepolitikk som akkurat no svevar rundt i lause lufta.

Terje Halleland (FrP) [14:34:53]: Jeg fikk lyst til å delta i denne debatten, da den antakeligvis kommer til å gå inn i historien som den som snudde holdningen til norsk næringsliv.

Hvordan har vi det i Norge? Vi heier på gründeren. Vi heier på private som tar risiko, og som skaper arbeidsplasser. Men hva gjør vi den dagen de lykkes? Da slutter vi å heie. Da er de plutselig blitt griske næringslivsledere som ikke vil være med og betale skatt, og som skal tas.

En sier at dette skal være et stramt budsjett, og at det må spares, omfordeles og kreves mer rettferdighet. I den rettferdige omfordelingen som vi ser, er staten tydeligvis regnet som den mest trengende. Det gjennomføres en inndragning av kapital som vi ikke har sett maken til tidligere. Det er lite kutt i offentlig sektor. Regningen sendes til det private næringsliv og ikke minst til Distrikts-Norge. Det flyttes store beløp fra distriktene og inn til Oslo.

Vi har fått en regjering som etablerer Norge som en nasjon hvor det er politisk risiko å investere. Over natten kommer det store endringer, endringer som fører til store konsekvenser for bedriftene, og hvor vi ser at investeringene stopper opp. Det innføres grunnrente både med og uten tilbakevirkende kraft, høyprisbidrag, friinntekt i oljeskattepakken, arbeidsgiveravgift og formuesskatt. Skatt og avgifter er svært følsomme tiltak.

Når målsettingen for regjeringen er en mer rettferdig fordeling, viser reaksjonene at ikke alle ser dette som like rettferdig som det regjeringen gjør. Det burde bekymre flere enn Fremskrittspartiet at vi nå ser at investeringer uteblir. Permitteringer og oppsigelser er allerede sendt ut.

Det er en sak der regjeringen har en mulighet til å ta litt ansvar og vise forståelse for næringslivet der ute, som skal ta store avgjørelser basert på endrede rammevilkår. Det gjelder endringene og friinntektene i den midlertidige oljeskattepakken. Jeg regner med at regjeringen selv mener at de trygt kan ta dette grepet uten at det skal gå ut over grunnlaget for investeringen. Da må det vel være betryggende ord for regjeringen at selskapene får litt lengre tid til å se på konsekvensene av dette vedtaket, så de ikke risikerer at selskapene hopper av en investering på sviktende grunnlag.

Jeg ber derfor spesielt regjeringen vurdere å støtte de løse forslagene fra Fremskrittspartiet om å gi en forlengelse av varigheten til den midlertidige skattepakken. At Høyre gjør det samme, ser jeg på som helt naturlig.

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [14:38:13]: Som politikere er det vårt ansvar at det skal være lett å velge miljøvennlig. Dessverre gjør regjeringen det vanskeligere å velge grønt, kortreist og lokalt. For eksempel kutter de elbilfordelene og gjør det billigere å velge bensin og diesel. Det er mange lavthengende frukter som regjeringen kunne plukket, som vi i Miljøpartiet De Grønne har i vårt budsjett, og som jeg håper at regjeringen kanskje kan bli inspirert av til neste gang, om ikke nå.

Ikke så langt unna Stortinget ligger bruktbutikken Prisløs. De må fortsatt betale moms på varene sine, selv om bransjen har sagt ifra i årevis om at det gjør det unødvendig dyrt å kjøpe brukt. I Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett fjerner vi momsen på brukt. Det er ingen grunn til at brukte biler skal ha momsfritak, mens man for brukte klær må betale moms på nytt igjen.

Vi fjerner også momsen på reparasjon og utleie. Bruk-og-kast-samfunnet, hvor vi hele tiden må kjøpe nye ting, er grunnleggende usosialt. Det må være lett å ta vare på det man allerede har. SINTEF har dessuten regnet ut at gjenbruk og reparasjon kan gi 20 000 nye arbeidsplasser.

Mange av dem som tilbyr nye grønne alternativer, er små, enkeltstående bedrifter. Vi reverserer derfor regjeringens økning i arbeidsgiveravgift, så alle de små og mellomstore bedriftene – særlig gründere, som Norge trenger mer av – ikke får en stor ekstraregning.

Økte avgifter på det som forurenser, blir ofte anklaget for å være usosialt. Det er en dårlig unnskyldning for ikke å ta større grep i klimapolitikken. For det første er det de med dårligst råd som blir hardest rammet av forurensning og dårlig miljøpolitikk. For det andre er det en enkel måte for å løse at avgifter rammer skjevt, nemlig ved å dele dem ut igjen gjennom en klimabonus. Det gjør de allerede i Østerrike. I Miljøpartiet De Grønnes budsjett gir vi hver person 2 500 kr tilbake igjen. Det betyr at de som forurenser minst, som ofte er dem med dårlig råd, får relativt mest tilbake. Å gjøre det lett å velge miljøvennlig er rettferdighet og god sosialpolitikk i praksis.

Roy Steffensen (FrP) [14:40:37]: I neste års debatt om skatter og avgifter tror jeg vi bør vurdere å ha replikker også på hovedtalspersoner. Jeg tror at hovedtalspersonene i hvert fall hadde lagt litt ære og arbeid i og forberedt seg litt på å kunne gi korrekte svar på det det blir spurt om. Det kan se ut som om statsråden i dag kjeder seg, for han har ikke engang forsøkt å svare på mange av de replikkspørsmålene som er stilt. Høyre har tre ganger spurt om arbeidsgiveravgiften, om den er midlertidig, og om statsråden kan garantere det, uten å få skikkelig svar. Selv har jeg spurt om flypassasjeravgiften – og fått svar på alt annet enn det jeg faktisk spurte om. Jeg spurte og utfordret om høyprisbidraget uten å få et skikkelig svar på det, og det toppet seg da representanten fra Venstre spurte om pumpeprisen, hvor man ikke engang var innom det som var spørsmålet. Men heldigvis har både statsråd og saksordfører ubegrenset med treminuttersinnlegg, så det er bare å komme opp på talerstolen og kvittere ut de spørsmålene som har blitt stilt – og jeg har også noen flere.

Det har blitt snakket en del om forutsigbarhet og rammebetingelser for næringslivet, og for å ta litt mer om flypassasjeravgiften: Det jobbes nå med en luftfartsstrategi for å endre flypassasjeravgiften, fra å være en fiskal avgift til å være en avgift som skal ha reell klimaeffekt. Likevel velger flertallet i dag å øke en avgift som ikke har klimaeffekt. Men vi lurer på: Hvem skal fra 1. januar ta regningen for de reisene som allerede er kjøpt og betalt av kundene? Slik jeg oppfatter vedtaket i salen i dag, skal alle som reiser fra 1. januar, betale den økte flypassasjeravgiften. Er det kundene som skal ta den? Er det flyselskapene som skal ta den, eller vil flertallet i dag ta regningen for selskapene og kundene?

Så har jeg også et spørsmål om taxfree, som jeg håper saksordføreren eller statsråden kan svare på. For et par dager siden kunne vi lese på E24 at man vet ikke hvilket regelverk man skal forholde seg til den 1. januar. Man frykter at man skal være nødt til å ha tomme hyller mens man venter på et regelverk. De har prøvd å få dialog med et departement uten å få det. Og det sier vel det meste i denne saken at E24 også hadde prøvd å kontakte Finansdepartementet for å få svar på hvordan reglene skal bli, men lyktes dessverre ikke med å få kommentarer fra departementet. Men den muligheten har man heldigvis i salen nå.

Hans Andreas Limi (FrP) [14:43:51]: Da jeg var ung, gikk jeg noen år på søndagsskole. Der lærte jeg at det er veldig viktig å si sannheten. Jeg vil selvfølgelig ikke påstå at noen her ikke gjør det, men av og til, når jeg hører representanter for regjeringspartiene, begynner jeg å lure på om de virkelig har lest sitt eget budsjett. Hvis det er slik at man er veldig opptatt av dem med de laveste inntektene, hvorfor øker da avgiftene? Hvorfor øker egenandelene? Hvorfor øker man de parameterne som kanskje betyr mest for dem som allerede har minst?

Det blir hevdet at oljepengebruk går ned, ikke opp. Det er grunn til å minne om at i revidert budsjett før sommeren økte oljepengebruken med 30 mrd. kr. I nysalderingen er det fra regjeringens side lagt opp til økt oljepengebruk med 14 mrd. kr. Regjeringen har ikke presentert et stramt budsjett. Finansdepartementet sier jo selv at dette budsjettet har sannsynligvis ingen reell betydning for prisstigning, eller i hvert fall ikke for å få renten i positiv retning. Men det er et budsjett som inneholder massive skatteøkninger. Det er skatteøkninger på arbeid og på inntekt gjennom økt arbeidsgiveravgift. Det er økt formuesskatt og økt skatt for dem som sparer i fond – det er altså halvparten av den norske befolkningen – og man forringer muligheten for ungdom til å spare til bolig. Det er en rekke negative skatteendringer, i tillegg til det som er mest diskutert, nemlig det som gjennomføres på vind, vann og oppdrett.

De skatteendringene som det legges opp til fra regjeringens side, rammer hele det norske næringslivet. Det rammer bedriftene våre i en tid hvor de har store utfordringer på grunn av ekstreme energipriser. Det er et brudd med den norske modellen, for den norske modellen innebærer at man har gode forutgående prosesser, høringsprosesser, i forkant av skattevedtak, og at man prøver å etablere brede politiske forlik for å skape forutsigbarhet og langsiktighet for dem som berøres av skatteregimet. Det har faktisk regjeringen brutt med denne gangen. Derfor er det grunn til å påpeke at regjeringens forslag til skatteøkninger skaper politisk usikkerhet rundt fremtidige investeringer i Norge, og det er en veldig, veldig farlig utvikling.

Per Martin Sandtrøen (Sp) [14:47:09]: Representanten Limi snakket om avgiftsøkninger, og da burde han vel vite hva han snakker om. Høyre og Fremskrittspartiet i lag i regjering økte avgiftene med 6,3 mrd. kr i løpet av de årene da Fremskrittspartiets leder satt som finansminister.

Debatten om avgifter er interessant. Representanten Rotevatn har tatt opp og vist til drivstoffavgifter. Jeg har ikke hørt Høyres representanter si noe særlig om drivstoffavgifter, til tross for at det, så vidt jeg kan se, foreslås nesten eksakt det samme som Høyre. Økte avgifter rammer alle. Det rammer desidert hardest dem som har minst. Økte drivstoffavgifter rammer definitivt folk med vanlige biler som er avhengig av bilen for å få hverdagen til å gå i hop.

Det er ganske klar forskjell mellom det regjeringspartiene sammen med SV sørger for blir vedtatt, og det Høyre foreslår når det gjelder drivstoffavgifter. Hvis Høyres forslag hadde blitt vedtatt, ville avgiften på diesel vært om lag 90 øre høyere per liter, på bensin 40 øre høyere per liter og på anleggsdiesel 226 øre høyere per liter.

Representanten Rotevatn tok her om dagen også et annet initiativ i avisen Nationen – jeg antar at det var hans initiativ. Det var i hvert fall et intervju hvor vi ble utfordret på at regjeringen innførte merverdiavgift for elbiler over 500 000 kr. Representanten mente at dette var distriktsfiendtlig politikk. Jeg kan forsikre om at når jeg er ute rundt omkring i distriktene, tar folk opp avgiftsnivået på diesel og bensin veldig mye oftere enn merverdiavgift for elbil over 500 000 kr. Det kan jo være at han har en annen opplevelse, og det ville det vært interessant å høre mer om, men min klare oppfatning er i hvert fall at å senke avgiftene på bensin, diesel og ikke minst anleggsdiesel er noe som blir satt pris på rundt omkring i distriktene i Norge.

Helge Orten (H) [14:49:41]: Invitasjon til å snakke om avgifter er fint.

I vårt opplegg følger vi regjeringas økning i CO₂-avgiften, men det er riktig at vi ikke reduserer veibruksavgiften og avgiften på anleggsdiesel på samme måte som regjeringa gjør. Vi kompenserer på andre måter. Vi reduserer bl.a. trafikkforsikringsavgiften, noe som kommer alle bilister til gode. Vi har også et høyere innslagspunkt når det gjelder merverdiavgift på elbil, for så vidt uten at det nødvendigvis har så mye med bruken av bilen å gjøre.

Når det gjelder avgifter for næringslivet: Når representanten Sandtrøen og andre sier at i vår periode økte avgiftene med 6,3 mrd. kr, er det tilforlatelig likt det beløpet økningen i arbeidsgiveravgiften utgjør i dette budsjettet. Det er en avgift som går direkte på norsk næringsliv, norske bedrifter, og som er – vil jeg si – en stor belastning for dem som har folk ansatt, og som har behov for denne typen kompetansearbeidsplasser framover. Økt arbeidsgiveravgift rammer også bygg- og anleggsbransjen. Vi har sett på en nærmere utregning på det, og det er helt åpenbart at veldig mye av reduksjonen i pris på anleggsdiesel finner man igjen i form av økt arbeidsgiveravgift for de samme bedriftene og den samme bransjen. Det er klart at her er det ikke snakk om hvilken avgift som kanskje er hyggeligst eller mindre hyggelig. En avgift rammer jo næringslivet likt og vil sånn sett ha betydning for konkurranseevnen og kostnadsnivået til bedriftene.

Så til en stemmeforklaring jeg egentlig hadde tenkt å gi: Vi kommer til å støtte forslag nr. 17, fra Fremskrittspartiet. Vi har i våre egne merknader sagt at når vi gjør såpass store endringer i friinntekten – vi støtter de endringene som blir gjort i friinntekten – såpass tett opptil fristen, er det også naturlig, synes jeg, at vi gir en noe lengre frist for å imøtekomme slik at man kan levere inn eventuelt nødvendige søknader. For vår del kommer vi til å støtte det. Vi holder fast ved det vi har sagt med hensyn til å støtte innretningen på selve friinntekten som regjeringa har foreslått, men mener at det er naturlig å stemme for et forslag med en litt lengre frist, rett og slett fordi dette kommer såpass nært opptil den opprinnelige fristen.

Roy Steffensen (FrP) [14:52:19]: Jeg vil gi en kort kommentar til representanten Per Martin Sandtrøen, som snakker om betydningen av å redusere avgiftene på drivstoff og nevner spesielt bensin. Vet representanten Sandtrøen hva han selv er med og vedtar i dag? Han er med og vedtar at det skal bli en økning av bensinavgiften. Ja, det er rett at det blir reduksjon på anleggsdiesel og på diesel – der er det stort sett uendret, kanskje, det har vi ikke fått svar på. Men på bensin er det altså en økning i avgiftene. De totale avgiftene på bensin øker, og de har økt med 53 øre. Fra den dagen Arbeiderpartiet og Senterpartiet kom i regjering og fram til 1. januar 2023, er det en økning på 53 øre for de 900 000 bilistene som bruker bensin. Det er et faktum.

Sveinung Rotevatn (V) [14:53:28]: Eg skal også plukke opp utfordringa frå representanten Per Martin Sandtrøen, for det er heilt rett at eg har sagt at det ein no gjer på elbilar, er distriktsfiendtleg. Så seier representanten at dei folka han møter i distrikta, er mykje imot avgiftene på diesel og bensin. Det er vanskeleg å seie kva som er fasiten på kva folk ein møter, meiner. Eg vil tru at dei fleste er opptekne av begge delar.

Men det er noko med dimensjonane her. Med dei avgiftslettane som ein her gjer på diesel og bensin, viss ein skal tru finansministeren då – han vil ikkje seie det i Stortinget, men i Nationen seier han det – vil det verte 30 øre billigare. Ok, då sparer ein 12 kr på å fylle ein tank. Men dersom ein har tenkt å kjøpe seg ein elbil, f.eks. ein Volkswagen ID.3, som kostar ca. 400 000 kr, vert den 17 000 kr dyrare. Det er ikkje fordi det vert moms, for viss ein har følgt med på det eg sa, kostar den ikkje over 500 000 kr, men fordi den får vektavgift. Det overser fleirtalspartia glatt i alle innlegga sine. Det er ikkje sånn at dei no «berre» innfører moms på elbilar over 500 000 kr – det er i seg sjølv eit løftebrot, for dei sa 600 000 kr ved valet, og no er det 500 000 kr – men dei innfører også denne vektavgifta på alle elbilar, uansett kva dei kostar. Den avgifta vert høgare jo tyngre bilen din er, altså jo lenger den går, og med større batteri.

Er det noko som er distriktsfiendtleg, vil eg seie at det er faktisk det. For det ein har sett over mange år, er at ja, elbilsalet har vore høgast i bynære strøk, men no har endeleg meir grisgrendte strøk, typisk Finnmark, Sogn og Fjordane og Innlandet, kome etter og har no vel så høge salstal for elbil. Men dei ligg etter i volum, der ligg byane føre. Så no, når distrikta omsider har kome i gang med masse sal av elbilar, skal Senterpartiet gjere det dyrare, og ikkje 12 kr dyrare eller 20 kr dyrare, men 17 000 kr, 30 000 kr og 50 000 kr dyrare. Det er ganske mykje pengar når du skal kjøpe deg ein bil.

Men så er spørsmålet om det som ligg i deira føretrekte løysing, nemleg å gjere diesel og bensin billegare i staden for, eigentleg er sant. Då vil eg tilbake til min replikk på finansministeren, for finansministeren og klima- og miljøministeren seier to ulike ting. Finansministeren seier i avisa, ikkje på Stortinget, at det vil verte 30 øre billegare per liter eller 50 øre billegare per liter, avhengig av om det er til vegtrafikk eller til anleggsdiesel. Klima- og miljøministeren seier i media at det vert det same som no . Kva er det som stemmer? Det utfordra eg finansministeren på i replikk. Han valde behørig å ikkje svare, men han har moglegheita til å kome på talarstolen og svare no. Det vil eg utfordre han til.

Per Martin Sandtrøen (Sp) [14:56:27]: Da har jo kommet flere utfordringer her. Til representanten Steffensen må jeg si: Ja, bensinavgiften reduseres med 260 mill. kr i kommende budsjett.

Til representanten Orten: Han sammenlignet forskjellige ting her – arbeidsgiveravgift for inntekter over 750 000 kr. Regjeringen er veldig tydelig på at vi skal bruke skatte- og avgiftssystemet til å utjevne forskjeller. Det ville vært litt interessant om Høyre hadde gjort en undersøkelse i bygg- og anleggsbransjen, som representanten nevnte – hvor mange er det som har en inntekt på over 750 000 kr der. Jeg vil si det var svært mye mer usosialt da forrige regjering f.eks. økte elavgiften med 50 pst. Det er en usosial avgift.