Stortinget - Møte torsdag den 8. desember 2022

Dato: 08.12.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 80 S (2022–2023), jf. Dokument 8:2 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 8 [16:50:21]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Olaug Vervik Bollestad om å justere grensa mellom Sandnes og Strand kommunar, slik at Forsand-delen av Sandnes kommune blir ein del av Strand kommune (Innst. 80 S (2022–2023), jf. Dokument 8:2 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske frå kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Rune Støstad (A) [] (ordfører for saken): Takk til komiteen for godt samarbeid og for at vi sammen klarte å behandle saken såpass fort. Jeg tror det er viktig for de berørte kommunene at slike saker ikke blir liggende for lenge. Dessuten er det en sak som har pågått i mange år allerede.

Innledningsvis må jeg understreke at jeg har veldig stor forståelse og respekt for at det er ulike syn i regionen og i kommunene. Det har vært en vanskelig sak for mange, og det er lett å skjønne at det er krevende.

Våren 2017 ble det gjort vedtak om sammenslåing både i Forsand og i Sandnes, der begge disse to kommunene ville gå sammen i en ny kommune. Den 8. juni 2017 vedtok Stortinget med 141 mot 28 stemmer en slik sammenslåing. I oktober 2017 ble det fattet et nytt vedtak i kommunestyret i Forsand, om at Forsand heller ville ha sammenslåing med Strand kommune. Stortinget behandlet saken på nytt i desember, der det ble vedtak – med 74 mot 24 stemmer – om å opprettholde vedtaket fra juni samme år.

Sammenslåingen mellom Sandnes og Forsand til nye Sandnes ble iverksatt 1. januar 2020. Så ble det i august 2021 fremmet et innbyggerinitiativ om å ta opp igjen spørsmålet om grensejustering. Statsforvalteren i Rogaland utredet saken og anbefalte en justering av grensene. Så har saken vært til vurdering i Kommunal- og distriktsdepartementet, og den 22. juni i år vedtok departementet og regjeringen at en grensejustering ikke skal gjennomføres. Departementet understreket da at en justering av grensene ikke ville være å føre grensene tilbake til en tidligere situasjon, men at det nok en gang vil innebære nye grenser som ikke har eksistert tidligere.

En grensejustering er i utgangspunktet en oppgave for departementet, og jeg mener at det prinsipielt sett blir feil hvis Stortinget skal gå inn og overprøve departementet, spesielt når Stortinget to ganger tidligere har konkludert med det samme som departementets vedtak. Jeg merker meg også at Høyre er av samme oppfatning og vektlegger det samme i sine merknader.

Det er et bredt flertall i komiteen som står bak innstillingen om ikke å starte noen prosess med grensejustering, slik forslaget innebærer. Jeg regner med at mindretallet selv legger fram sitt syn i saken, så da sier jeg bare lykke til med behandlingen.

Mudassar Kapur (H) []: La meg starte med å si at dette er en sak med lang historikk. Stortinget har ved flere anledninger votert over ulike forslag i denne saken, men med samme resultat. Jeg slutter meg til saksordførerens gjennomgang av historikken i saken og ikke minst det faktum at vi også har stor respekt for at det er delte meninger i denne saken, særlig på grunn av historikken.

Det hører også med til saksgrunnlaget at Statsforvalteren tilrår en grensejustering i tråd med forslaget som behandles i denne saken, og Statsforvalteren legger vekt på de geografiske og regionale omstendighetene. Men det vises også til innspill fra innbyggerne om at Forsand allerede har fått et løft i kompetanseutvikling og tjenestetilbud siden de ble en del av Sandnes. Noen bedrifter har også uttrykt bekymring knyttet til usikkerheten rundt dagens situasjon, og at de trenger langsiktige avtaler med kommunene.

Det kan til tider skje endringer og regional utvikling som medfører at det kan være naturlig å vurdere grensejusteringer i tråd med naturlige bo- og arbeidsregioner. I dette tilfellet er det presentert flere slike argumenter i Statsforvalterens tilråding.

Noen korte kommentarer til regjeringens vedtak i saken om grensejusteringen: Vi i Høyre vil vise til at det i denne saken ville vært naturlig om regjeringen på egnet måte hadde redegjort for sine utredninger og faglige begrunnelser for Stortinget før regjeringen fattet vedtaket. Vi i Høyre mener at et slikt argument kan gjøres gjeldende, siden denne saken har sin opprinnelse i et vedtak gjort av Stortinget i forbindelse med kommune- og regionreformen og sakens historikk. Det er allikevel slik at det er regjeringen som fatter vedtak om grensejusteringer, og det er, uavhengig av dette enkeltforslaget, utfordrende og uheldig dersom Stortinget i praksis skal drive grensejusteringer basert på representantforslag.

Helge André Njåstad (FrP) []: Eg vil starta med å takka saksordføraren for ein god historisk gjennomgang av denne saka. Den starta jo med ei frivillig samanslåing i kommunereforma, og så har det vore opptil fleire omkampar, eller nye vurderingar, frå Stortinget, der alle har enda med eit stort, breitt fleirtal som har sagt at ein skal respektera den fleirtalsavgjerda som blei teken, både i Forsand og i Sandnes kommunestyre, i 2019.

Det er ei viktig sak for Sandnes kommune, sjølvsagt. Når det blir reist spørsmål om ein skal ta ein del av kommunen og gje han til ein nabokommune, som ikkje har hatt den delen tidlegare, gjennom eit representantforslag, så forstår eg veldig godt at Sandnes kommune er uroa over det. Eg registrerer at varaordføraren i Sandnes, Pål Morten Borgli, er til stades i salen for å sjå til at innstillinga blir sånn som ho blir, og at eit veldig stort og breitt fleirtal i denne salen landar på den konklusjonen dei har sagt dei skal gjera i innstillinga. Så får ein jo sjå på smila til representantane om dei verkeleg meiner det dei stemmer, eller om dette er ein del av ein politisk hestehandel som gjer at nokon må stemma annleis enn det dei eigentleg oppriktig hadde ønskt.

Frå Framstegspartiets side meiner me at me skal respektera det fleirtalet som var i Sandnes og i Forsand, og stå ved den nye kommunen som vart danna, gje den kommunen arbeidsro. Det kan ikkje vera bra for dei som bur i denne delen, at dei konstant skal vera utsette for statsforvaltarar som greier ut kva kommune dei skal vera, og representantar som set fram forslag her i salen om kva kommune dei skal høyra til. Det må vera betre at denne kommunen, som alle andre kommunar, får ro til å utvikle tenester, får ro til å levera gode tenester.

Mitt inntrykk er at Sandnes kommune har vore ein suksess og leverer gode tenester til innbyggjarane i Forsand. Ein må ikkje overdramatisera avstandar til rådhuset, for det er jo ikkje avstanden til rådhuset som er avgjerande for om ein kommune er god å bu i, men det er faktisk at tenestene er desentraliserte, at dei er der, og at det er eit kompetent miljø i kommunen som kan levera gode tenester.

Mitt inntrykk er at innbyggjarane både i Forsand-delen og i Sandnes har fått det betre som følgje av kommunereforma. Det me kan gjera frå denne salen, er å gje dei ro og òg sørga for det prinsipielle; at me sluttar med grensejusteringar etter initiativ i form av eit representantforslag, for det skapar berre uro og usikkerheit og set ein del av kommunane på vent for lenge. Den prinsipielle tilnærminga deler me saksordføraren og Høgre sitt syn på: Me bør seia nei.

Avslutningsvis vil eg oppfordra dei som har kontaktar i Rogaland fylkeskommune, om at ein må vera smidig for å få til eit godt ferjesamband over Høgsfjorden, sånn at ikkje fylkeskommunen set seg på bakbeina for å gjera det vanskelegare for folk å få eit godt samband.

Grete Wold (SV) []: Solberg-regjeringens forsøk på kommunereform har blitt et kostbart prosjekt. Det er kostbart å slå sammen enheter, men det er kanskje enda mer krevende å bryte opp der det ikke fungerer. I denne saken ser vi i tillegg at opprinnelige grenser, som logisk sett burde vært endret, øker kompleksiteten. Selvsagt er det behov for ro og mulighet til å rette blikket framover i en kommune, men så lenge en lang og vanskelig prosess ikke har fått en avslutning, er spørsmålet om det er mulig å få en bedre avklaring enn det vi kommer til å få her i dag.

Allerede i 2014 stemte SV lokalt imot at Forsand skulle innlemmes i Sandnes, og for dem som har sett kartet, gir det mening. Mange opplever seg ikke hørt. Mange er ikke inkludert i det som framstår som et noe dårlig håndverk. Skriftlige innspill viser at ordførerne i Sauda, Hjelmeland og Suldal ønsker en grensejustering. Statsforvalteren i Rogaland har foretatt en vurdering og konkludert med det samme, og det gjelder også fylkeskommunene.

Det er derfor noe underlig at man ikke hører på lokalbefolkningen og de nevnte instansene i denne saken. Vi mener det er gode argumenter i tråd med representantforslaget for å gjøre en grensejustering mellom Sandnes og Strand. Jo lenger denne prosessen trekker ut, jo mer utfordrende vil det bli å skape arbeidsro, som de nye kommunene trenger. Her må man lytte til dem som opplever situasjonen, og man må se på det som ønskes lokalt, selv om det selvsagt vil koste og kreve noe i en overgangsperiode – også det.

Med det tar jeg opp det forslaget som SV er en del av.

Presidenten []: Då har representanten Grete Wold teke opp det forslaget ho refererte til.

Mímir Kristjánsson (R) []: Det som skjer her i dag, er at Forsand-samfunnet kommer til å bli overkjørt av et flertall av stortingspartiene. Det kan virke langt fra Forsand og opp hit på Løvebakken, men Rødt har, i likhet med både SV og forslagsstillerne i Kristelig Folkeparti, ment at det er viktig å lytte til flertallet av innbyggerne i Forsand, og de ønsker altså å bli med i Strand kommune og ikke i Sandnes kommune.

I den grad Solberg-regjeringens reform skulle føre til sammenslåing for Forsand i sin tid, var det altså Strand og Hjelmeland som i utgangspunktet ble foreslått som potensielle partnere. I 2015 ble det utarbeidet utkast til intensjonsavtale mellom de tre kommunene, og kommunestyret i Forsand fattet i oktober 2017 et nytt vedtak, der kommunen ønsket sammenslåing med Strand. Siden den gang har altså Forsand gjennomgående blitt overkjørt.

Jeg vet ikke om alle her i salen, eller alle som sitter på Stortinget, har vært i Forsand eller vet hvordan man kommer seg fram og tilbake til Forsand fra Sandnes kommune, men realiteten er at geografien her gjør at denne sammenslåingen ikke lenger gir noen særlig mening. Forsand grenser til Strand kommune, og man må ta ferje over Høgsfjorden for å komme til Sandnes kommune, men fordi man har bygd ut tunellen Ryfast, er det altså for veldig mange raskere å kjøre via Strand gjennom Ryfast, til Stavanger og Sandnes kommune den veien, enn det er å ta ferja over Høgsfjorden. I tillegg til det har de som driver ferja over Høgsfjorden, Boreal, dessverre ment at det ikke lenger finnes noe kommersielt grunnlag for å drive den ferjeruta, nettopp fordi man har fått Ryfast. Man må gjerne ønske seg ferje der, og det gjør jeg og mange med meg, men realiteten akkurat nå er at denne nye kommunen, som politikerne her har vedtatt mot Forsand-innbyggernes stemmer, rett og slett ikke henger på greip. Den henger ikke sammen.

Det er heller ikke bare vi i Rødt som har skjønt dette. Gruppelederen i Strand Senterparti, Alf Henning Heggheim, sier at tilliten til sentrale politikere i regjering og storting er sterkt svekket hvis dette vedtaket blir stående. En annen som er veldig tydelig i talen, er tidligere kommunalminister fra samme parti, Magnhild Meltveit Kleppa. Til Strandbuen sier hun:

«Jeg ble veldig overrasket. Jeg trodde de ideene som Senterpartiet står for, deriblant viljen til å lytte til folket, skulle vært mer hensyntatt.»

Og videre:

«Brett ut kartet og bruk vett. Lytt til resultatet fra folkeavstemningen som viste at 54 prosent ville til Strand.»

Vår oppfordring er at Senterpartiet og de andre partiene her inne skal høre på sin tidligere kommunalminister, Magnhild Meltveit Kleppa, høre på statsforvalteren i Rogaland, Bent Høie, høre på flertallet av innbyggerne i Forsand, og stemme for dette forslaget, som gjør at Forsand får bli en del av den kommunen de ønsker.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Jeg hører det blir sagt at dette ikke skal tas til Stortinget, men dette er siste utvei for folk i Forsand. Statsråden sa i juni «en helhetlig vurdering». Jeg må lure på hva den helhetlige vurderingen er. En lytter ikke til 54 pst. av befolkningen i Forsand som har bedt om det. En sier også at i forbindelse med det vedtaket som ble gjort i 2017, som Statsforvalteren sa var ugyldig, fikk ikke flertallet komme til makten og bestemme hva som skulle gjøres for å komme inn i Strand kommune.

I tillegg snakker statsråden og veldig mange med ham om tjenester nær folk. En skal altså kjøre gjennom to kommuner, betale 200 kr hver vei for å komme til legevakten hvis ikke båten går før kl. 6. Etter kl. 18 om kvelden må en kjøre. I tillegg er det et felles bo- og arbeidsmarked. Jeg er født i den ene kommunen, Strand. Jeg husker da broen kom fra Forsand til den halvøya som Strand ligger på. Det gjorde at folk i Forsand fikk tilknytning til flere arbeidsplasser. Nå sier en at den delen hører til Sandnes kommune, på tross av at befolkningen mener noe annet.

Da lurer jeg på hva helhet er – tjenester, tilhørighet, kultur, har vært sånn i mange år og i tillegg arbeidsmarked. Det er også i Strand en ivaretar alle sine kulturaktiviteter og deltar i fritidsaktiviteter. Hva er helheten for folk i Forsand?

Kristelig Folkeparti sitter ikke i komiteen som behandlet dette, men vi stiller oss bak forslag nr. 1, fra SV og Rødt. Jeg ser på statsråden og tenker at jeg håper han kan møte sine partifeller i Rogaland, som virkelig har hørt på de 54 pst. i kommunen som Statsforvalteren fikk i oppdrag å lytte til, at han hører på dem som har vært hans forgjengere, og som ønsker å møte en befolkning som vil få tjenestene nærmere seg hvis de blir en del av Strand kommune.

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Spørsmålet om kommunetilhøyrsle for det området som tidlegare utgjorde Forsand kommune, har ei lang forhistorie. Det har skapt stort engasjement over tid, ikkje minst lokalt. Det har vorte framført sterke og tydelege argument frå ulikt hald og med ulike synspunkt i saka.

Det er òg slik at saka har vore behandla i Stortinget ved fleire korsvegar. Då eg i forkant av denne debatten òg skulle førebu meg litt til behandlinga, gjekk eg inn og såg på noko av det som har vore sagt og skrive i saka. Ein av dei tinga som har vore sett søkjelys på, er ferja over Høgsfjorden. Eitt sitat eg merkte meg i så måte, er:

«Det er nå klart at ferjedriften mellom Sandnes og Forsand vil bli lagt ned, og at de som bor i Forsand, vil måtte kjøre gjennom både Strand og Stavanger for å komme til sitt nye kommunesenter i Sandnes.»

Det kunne ha vore eit sitat frå både Facebook-postar og innlegg i forkant av denne debatten, men det er altså eit sitat som er henta frå stortingsdebatten i 2017, signert tidlegare stortingsrepresentant Iselin Nybø frå Venstre.

Den gongen òg var spørsmålet om framtida til ferja, som i nokre år har vore i privat drift, eit tema. Avstanden til kommunesenteret i Sandnes var eit tema. Bu- og arbeidsmarknadsregionen var eit tema, og det var òg det at Ryfast – som var påbyrja i 2013 – skulle kome. Det var ein stor og kraftfull debatt i Stortinget om dei temaa, og eit klart fleirtal i Stortinget landa på at det som tidlegare var Forsand kommune, skulle innlemmast i Sandnes kommune. Så vart det eit nytt storting som behandla saka på nytt, bl.a. etter representantforslaget frå underteikna om å ta saka opp på nytt. Eit klart fleirtal i Stortinget, med 74 mot 24 stemmer, gjekk mot å ta saka opp på nytt. Så har delar av gamle Forsand i ettertid vorte grensejustert inn i Strand.

Det spørsmålet no handlar om, er i kva grad ein skulle ha laga nye strukturar, nye grenser, som ikkje har eksistert tidlegare, etter at det har vore gjort fleire endringar av fleire vedtak kort tid i forkant. Det landa departementet på at vi ikkje gjorde då vi behandla saka før sommaren, med basis i innbyggjarinitiativ.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Helge André Njåstad (FrP) []: Denne saka har eigentleg to sider. Når ein følgjer Senterpartiet og ser kva ein skriv i merknader, og kva ein stemmer her i salen, får ein eitt inntrykk, og når ein les lokalavisene Sandnesposten og Strandbuen, får ein eit inntrykk av at Senterpartiet her har to meiningar. Det var eitt sitat, som ikkje var i dei avisene, men i Stavanger Aftenblad, som eg hengde meg litt opp i. Det var parlamentarisk nestleiar, Pollestad, som kunne fortelja at han og Gjelsvik er einige i sak, men at nokon andre har bestemt at statsråd Gjelsvik må meina det som han må meina. Så det hadde vore greitt, kanskje, å berre spørja rett ut: Er statsråden einig med sin parlamentariske nestleiar i denne saka?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Det som er utgangspunktet når ein behandlar ei sak i ei regjering – og det veit representanten Njåstad veldig godt – er at kommunalministeren er ein del av regjeringa, ein del av eit kollegium som sjølvsagt drøftar den type spørsmål, og at regjeringa, i denne samanhengen ei mindretalsregjering, er utgått frå Stortinget. Når ein skal behandle eit spørsmål som har vorte drøfta ved to korsvegar, i to ulike storting, er sjølvsagt det òg ein del av vurderingane som ein må gjere knytt til behandling av saka.

Helge André Njåstad (FrP) []: Eg synest statsråden er flink til ikkje å svara på spørsmålet, men han gjer det med kroppsspråk og innleving, så eg oppfattar det som at her har ein blitt einige på kammerset. Og det er jo litt interessant, når Senterpartiet har brukt åtte år på å gjera litt narr av at dei blå partia satt på eit møterom i Oslo og hadde vurderingar knytte til ting. Er det sånn i denne saka òg, at dagens regjering har sete på eit møterom i Oslo og gjeve og teke og inngått eit kompromiss, der Arbeidarpartiet her har fått bestemma og Senterpartiet har hamna i mindretal i mindretalsregjeringa?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Spørsmålet knytt til at det som utgjorde Forsand kommune, vart ein del av Sandnes kommune, er altså blitt behandla i Stortinget med eit ganske stort fleirtal. Mange av dei endringane som har vore i kommunestruktur, altså der det har vore snakk om bruk av tvang, har vore med eit knapt fleirtal. I denne saka var det med eit ganske stort fleirtal. Og dei partia som den gongen stod bak vedtaket, bekrefta det i ein ny stortingsperiode, og dei partia har framleis fleirtal i Stortinget. Det er sjølvsagt òg ein del av bakgrunnen for saka.

I tillegg: I vurderinga er jo òg spørsmålet – når det har skjedd endringar fleire gonger gjennom dei siste åra – at det som ein eventuelt stod overfor her, var ikkje å gå tilbake til ein tidlegare kommune; det var å lage nye strukturar og nye grenser som ikkje har eksistert tidlegare, kort tid etter at bl.a. Framstegspartiet sørgde for den strukturen som no er, og det har vi landa på at vi ikkje gjekk inn for.

Mímir Kristjánsson (R) []: I Hurdalsplattformen, som altså er grunnlaget for denne regjeringen, står det klart og tydelig:

«Tiden for overkjøring av lokalsamfunn er over.»

Det budskapet tror jeg de aller fleste av oss fikk med oss var hovedbudskapet til Sigbjørn Gjelsviks parti, Senterpartiet, gjennom hele valgkampen. Men nå blir Forsand-samfunnet overkjørt, nå blir ikke folkeviljen i Forsand lyttet til.

Mitt spørsmål … (Lyd mangler.)1

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: (Lyd manglar.2) Det er òg noko av grunnlaget for behandling av ei sak, som regjeringa sjølvsagt har med seg. I tillegg må ein spørje seg: I ein situasjon der det først har vorte gjort vedtak om at heile gamle Forsand skulle verte ein del av Sandnes, så vart det ei grensejustering av delar av gamle Forsand kommune til Strand kommune – skulle ein no gå inn kort tid etter det og lage nye strukturar, nye grenser som ikkje har eksistert tidlegare? Det landa vi ned på at vi ikkje gjekk inn for.

Mímir Kristjánsson (R) []: Jeg takker statsråden for svaret.

I likhet med storting og regjering hender det at jeg gjør dumme ting i livet. Når jeg gjør dumme ting i livet, er jeg opptatt av å gjøre om på de tingene, sånn at det blir riktig. Det at Stortinget gjentatte ganger har overkjørt Forsand-samfunnet, kan ikke være et påskudd for ikke å rette opp i det som nå åpenbart er en veldig dårlig løsning for Forsand kommune, ifølge både Statsforvalteren, alle Senterpartiets lokale politikere i Rogaland og flertallet av innbyggerne av Forsand.

Mitt spørsmål til statsråden er: Bør ikke stortingsflertallet, som statsråden nå er en del av, lytte til innbyggerne i Forsand og gjøre om på de vedtakene man har gjort tidligere, når man ser at lokalsamfunnet ikke vil være med på den sammenslåingen man har fått?

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Det stortingsfleirtalet tek stilling til i dag, er eit konkret oppmodingsforslag som ligg i innstillinga. Den gongen det vart gjort vedtak om tilhøyrsle for gamle Forsand kommune, tilbake i 2017, vart det altså med 141 mot 28 stemmer – mot bl.a. Senterpartiet sine stemmer – fatta vedtak om at Forsand skulle inn i Sandnes kommune. Så har det spørsmålet òg vore teke opp igjen på nytt seinare, frå Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti, men ein har altså ikkje nådd fram med det i Stortinget.

Som representant for eit parti som sit i regjering, ei mindretalsregjering, har det betyding korleis Stortinget har behandla spørsmålet tidlegare. I tillegg er det eit spørsmål om kor mange gonger i løpet av kort tid ein skal endre grensene i eit område.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Ethvert storting har ansvar for sine egne vedtak. Det trodde jeg også statsråden visste. Det som ble gjort i forrige periode, gjelder forrige periode. De forslag som er nå, gjelder nå. Det er derfor dette forslaget har kommet i denne perioden.

Jeg lurer på hva statsråden tenker om lokaldemokrati, beslutninger nær folk og tjenester nær folk når han overkjører lokaldemokratiet på den måten han gjør.

Statsråd Sigbjørn Gjelsvik []: Når det gjeld tenester nær folk, er det altså Sandnes kommune som har eit ansvar for å gje gode tenester nær folk i heile sin kommune. Strand kommune har ansvar for å gje gode tenester nær folk for alle innbyggjarane innanfor sitt område. Delar av gamle Forsand kommune tilhøyrer no Strand, hovuddelen av gamle Forsand kommune tilhøyrer no Sandnes. Dei har ansvar for gode tenester til sine innbyggjarar, dei innbyggjarane som til kvar tid er del av deira kommune, og eg forventar – på same måte som eg har forventingar overfor andre kommunar i Noreg – at dei sørgjer for det.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Geir Pollestad (Sp) []: Dette er inga gladsak, det er ei svært krevjande sak. Det er sånn i politikken at nokre gonger vinn ein, andre gonger tapar ein. Då kan ein anten velja å stå fram, eller ein kan gå og gøyma seg. Det har representantane på rogalandsbenken i denne saka i dag handtert på litt ulikt vis.

Det er viktig å leggja til grunn at når me no diskuterer denne saka, er det eit resultat av ei kommunereform – ei kommunereform der hensiktsmessig kommunestruktur verka å vera underordna, men der det var om å gjera å slå saman kommunar, litt utan å ta omsyn til om kommunane som slo seg saman, passa saman. Så Senterpartiet stemte nei 8. juni 2017 – me stemte nei til samanslåing. Me meinte det som skjedde i Forsand kommunestyre då Høgre-ordføraren hindra kommunestyret i å gje uttrykk for meininga si i saka, var feil. Seinare vart det òg påpeikt at det var eit ulovleg vedtak frå ordføraren. Senterpartiet stemte òg nei 7. desember same år, då denne saka på ny vart teken opp.

Før jul sluttar ferja å gå mellom Oanes og Lauvvik. Eg trur nok at representanten Kristjánsson køyrer veldig fort viss han køyrer Ryfast for å spara tid samanlikna med ferja, men det er ingen tvil om at situasjonen vert meir krevjande når ferja sluttar å gå. Då trur eg ikkje løysinga er, som Framstegspartiet gjer, å peika på fylkeskommunen. Ein må finna ei løysing, og kommunen har eit ansvar for det.

Når det gjeld avgjerda i saka i dag, meiner eg at kommunalministeren har gjort godt greie for det som har vore regjeringa si vurdering i denne saka, og difor støttar Senterpartiet òg i denne saka fleirtalet i innstillinga. Men denne saka er ei viktig påminning om kor viktig det er at kommunane rundt omkring i landet no får ro til å utvikla gode tenester for innbyggjarane sine, i staden for det einsidige fokuset på grenser som var under førre regjering.

Kristoffer Robin Haug (MDG) []: Grasrotprinsippet står sterkt i den grønne politikken. Det vi har til felles med Senterpartiet, er den grønne partifargen.

Det er derfor vi i De Grønne støtter forslaget om at Forsand-delen av Sandnes kommune blir en del av Strand kommune. Så synes vi det er leit, som vi ser i salen i dag, at Senterpartiet ikke kan være med og støtte det, men det står respekt av å stå rakrygget og forsvare det at man av og til i politikken må inngå noen kompromisser. Det er det stor forståelse for, selv om vi i denne saken selvfølgelig gjerne skulle hatt med oss alle på dette gode forslaget.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Først vil jeg gi skryt til representanten Pollestad og Senterpartiet som står rakrygget og stemmer imot noe man egentlig er for. Det er ingen andre enn Mímir Kristjánsson som har vært oppe her fra rogalandsbenken. Det sier noe om at vi kan være høye og mørke når vi uttaler oss, men man må også stå for det i salen når debatten holdes.

Kristelig Folkeparti har stemt mot dette i alle voteringer som har vært – lokalt, i fylket og nasjonalt. Ved den siste grensejusteringen og da Cola-bygget ble lagt inn i Strand kommune, var det også en sak Kristelig Folkeparti var ekstremt opptatt av, for det var ganske logisk for folk som bodde der. Nå gjøres det et siste forsøk fra Kristelig Folkepartis side på å sikre dette til folk i Forsand, hvor flertallet ønsker dette. For dem som ser kartet, er det også ganske logisk med tanke på tjenestene. Ja, som tidligere ordfører er jeg er fullstendig klar over at man har ansvar for hele kommunen, men hvis ferga slutter å gå rundt nyttår, er det en helt annen situasjon både for Sandnes kommune med tanke på å utføre tjenestene, og også for befolkningen i Forsand med tanke på de tjenestene og å bruke de mulighetene som ligger i Sandnes kommune. Forskjellen på å kjøre 10 km i stedet for 60 km er ganske stor når en skal få hjelp til det man driver med til daglig.

For oss har dette ene og alene vært et forsøk på å sikre at lokalbefolkningen faktisk blir hørt.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 8.

Votering, se voteringskapittel

1. Grunna teknisk svikt på Stortinget manglar det ca. 50 sekund med lyd frå stortingsmøtet. Det har difor ikkje vore mogleg å utarbeida referat frå dette tidsrommet.

2. Grunna teknisk svikt på Stortinget manglar det ca. 50 sekund med lyd frå stortingsmøtet. Det har difor ikkje vore mogleg å utarbeida referat frå dette tidsrommet.

Forrige kapittel
Neste kapittel