Stortinget - Møte torsdag den 8. desember 2022

Dato: 08.12.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 83 S (2022–2023), jf. Dokument 8:264 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [11:08:06]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Dag-Inge Ulstein og Olaug Vervik Bollestad om at bruk og besittelse av narkotika fortsatt skal være straffbart, om at politiet skal ha nødvendige virkemidler til bekjempelsen av narkotikakriminalitet, og om å sikre rusavhengige bedre oppfølging (Innst. 83 S (2022–2023), jf. Dokument 8:264 S (2021–2022))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil syv replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [] (ordførar for saka): Fyrst vil eg takke komiteen for eit godt arbeid og forslagsstillarane for engasjementet deira.

Det er ikkje tvil om at dette området engasjerer. Dei siste åra har det norske samfunnet og den norske politikken endra seg. Det har vore ein brei vilje til å gå frå eit straffespor til eit hjelpespor. Rusavhengige treng behandling. Alle har rett til eit verdig liv og til nødvendig helsehjelp.

Dei forskjellige partia vil gjere greie for sine syn på forslaget. Eg vil no gjere greie for Senterpartiets syn.

Regjeringa har varsla at ein vil kome med ei førebyggings- og behandlingsreform i løpet av 2023. Førebyggings- og behandlingsreforma kjem som eit resultat av manglande prioritering av rusomsorg og rusbehandling. Det er eit område som har blitt nedprioritert. Ein har fråskrive seg ansvaret og sett det ut til private tilbydarar – utan i særleg grad å kunne kvalitetssikre det eller føre tilsyn med det, gjennom bl.a. fritt behandlingsval, som me skal diskutere i ei seinare sak i dag. Ein naturleg del av denne reforma vil bli å styrkje det offentlege helsevesenet og gjennom langsiktige avtalar med ideelle organisasjonar som tilbyr god kvalitet og ikkje minst forskingsbasert behandling.

Tilboda i både kommunal- og spesialisthelsetenesta må utviklast. Senterpartiet er svært bekymra over auken ein ser i bruk av narkotika, spesielt blant unge. Ei oppfatning av at narkotika ikkje er farlig, spreier seg. Det har aldri vore fleirtal for avkriminalisering. Det er framleis straffbart å bruke og å ha narkotika. Me meiner likevel at me går i rett retning når reaksjonane frå samfunnet på bruk og å ha narkotika til eigen bruk skal vere forholdsmessige, og at personar med rusproblem og som er rusavhengige, blir møtte med god helsehjelp og oppfølging i staden for straff.

Det må leggjast til rette for at ungdom med rusproblem blir fanga opp tidleg og møtte med hjelp og tett oppfølging. Barn og unge skal vere ein viktig prioritet i politiet sitt førebyggjande arbeid. Senterpartiet er einig med forslagsstillarane i at det er viktig at politiet har nødvendige verkemiddel i sitt arbeid.

Regjeringa vil kome tilbake til ein omtale av politiet sine samla oppgåver i kampen mot ulovleg rusmiddelbruk blant unge i den varsla førebyggings- og behandlingsreforma. Me vil difor stemme imot dette forslaget i dag.

Even A. Røed (A) []: Det er mye vi kan gjøre for å styrke rusfeltet i Norge. Det er det tverrpolitisk enighet om i denne salen. Det er behov for at forebyggingen blir bedre, behandlingstilbudet må styrkes, ettervernet må bli mer integrert og styrket, og rusavhengige skal behandles med verdighet.

Arbeidet med forebyggings- og behandlingsreformen er i gang. Med den kommer vi til å ta tak i mange av de områdene vi har behov for å styrke. Vi skal se hele mennesket, ta på alvor at rusproblemer gjerne er et symptom på andre utfordringer, som psykisk helse, traumer og utenforskap, ta tak i behandlingsarbeidet og følge opp de utfordringene som bl.a. Norges institusjon for menneskerettigheter har påpekt. Helsetilbudet må bli mer tilpasset, det må være mer tillit, og det må sikres at pasientene, med og uten rusproblemer, likebehandles i behandlingsapparatet.

Det er kjent at denne regjeringens reform ikke ønsker en generell avkriminalisering. Illegale rusmidler vil fortsatt være illegale. Men det vil også være en styrket innsats for å kunne gi folk den hjelpen de trenger, når de trenger den.

Vi må sikre helsehjelp framfor straff for rusavhengige. Det utelukker ikke helsehjelp for alle grupper. Vi er i gang med en opptrappingsplan for psykisk helse. Den vil også være viktig for å forebygge rusproblemer. Vi vet at det ofte er en sammenheng mellom rus og psykisk helse. Da er det viktig at vi tar det på alvor og bidrar til at hjelpeapparatet innen psykisk helse rustes for å kunne gi hjelp så tidlig som mulig til dem som trenger det. Det er også viktig at vi gjør det enkelt å oppsøke hjelp når man trenger det, knyttet til sitt rusbruk, når det gjelder både illegale og lovlige rusmidler.

Det har i det siste blitt gjort presiseringer fra Høyesterett og Riksadvokaten. En av disse vurderingene er knyttet til forholdsmessigheten i møte med bruk og besittelse av narkotika for politiet. Jeg har behov for å si at denne står ved lag. Det er ikke aktuelt å overprøve en sånn forholdsmessighetsvurdering. Politiets virkemiddelbruk i møte med bruk og besittelse av små mengder narkotika må holde seg innenfor disse rammene, for tvang, kontroll og bruk av makt overfor barn og unge har faglige og etiske sider som vi er nødt å ta på alvor. Når det er sagt, vil politiet ha en rolle i dette, men det kan de helt fint ha innenfor den forholdsmessighetsvurderingen som nå er gjort.

Tiden er inne for å diskutere hvordan vi kan styrke det forebyggende arbeidet gjennom styrket lavterskelarbeid i kommunene, og hvordan vi kan sikre at færre faller utenfor og flere får hjelp så tidlig som mulig. Det mener jeg er et mer fruktbart spor enn en del av de sporene som ligger i dette representantforslaget. Arbeiderpartiet vil derfor stemme imot.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [] (komiteens leder): Det er dessverre et skille mellom dem som sliter med rus, og resten av befolkningen. De er av de svakeste og sykeste pasientene våre. Rusavhengige lever rundt 20 år kortere enn resten av befolkningen. I tillegg dør rundt 240 mennesker i året i Norge av overdose. Når en person lever med rusavhengighet, rammer det også de nærmeste hardt. Alle døgnets timer består av utrygghet, frykt og våkenetter.

Høyres ruspolitikk er klar. Vi ønsker å bytte ut årelang ruspolitikk som ikke har virket, og vil endre myndighetenes reaksjoner mot personer som tas for bruk og besittelse av narkotika, fra straff til hjelp, behandling og oppfølging. Høyre vil føre en kunnskapsbasert ruspolitikk, med mål om forebygging av rusproblemer, skadereduksjon og rusfrihet. Å redde liv og å sikre verdighet må alltid være grunnlaget for en human rusomsorg. De tiltakene som har størst effekt, skal prioriteres.

Våren 2021 la Solberg-regjeringen fram en rusreform der ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk, overføres fra justissektoren til helsetjenesten. Forslaget til rusreform fikk ikke flertall i Stortinget, og dagens regjering stemte imot.

Når man først vil ha hjelp, er ventetiden for lang for en som sliter med avhengighet. I dag vil flertallet vedta å avvikle fritt behandlingsvalg fra den 1. januar 2023. Fritt behandlingsvalg er viktig for at rusavhengige får et spesialisert og tilgjengelig behandlingstilbud med større valgfrihet. For å skape en stor og bred rusomsorg er det nødvendig at både private og offentlige spiller på lag. Det er derfor svært uheldig at statsråden og regjeringen går inn for å kutte i tilbudet innen rusomsorgen, ved å avvikle fritt behandlingsvalg.

Jeg vil understreke at forebygging og behandling av rusavhengighet er viktig, uavhengig av en rusreform. Opptrappingsplanen Solberg-regjeringen la fram for rusfeltet, ble overoppfylt med bevilgningen i budsjettet for 2020, og antall årsverk innen rus og psykisk helse økte under Solberg-regjeringen med 2 600 årsverk fra 2016. Høyre vil fortsette å styrke innsatsen innenfor rus- og psykisk helsefeltet.

Presidenten []: Skal representanten ta opp forslag?

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Det er helt riktig. Tusen takk, president. Det vil representanten gjerne gjøre.

Presidenten []: Det var bare en glede. Representanten har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Bård Hoksrud (FrP) []: Rusomsorg er en viktig sak for veldig mange. Den er viktig for rusavhengige, for pårørende og familier, for ungdom og for samfunnet. Mange kjenner eller har kjent mennesker som har vært avhengige av rus. Dessverre er rusavhengighet noe som går ut over mange – selvfølgelig aller mest dem som sliter med rusavhengigheten, men også mammaer, pappaer, søsken, øvrig familie og venner.

For oss i Fremskrittspartiet er det viktig at vi styrker behandlingstilbudet til dem som lider av avhengighet, og som er syke. De skal få hjelp, og hjelpen må komme raskt. Det hjelper ikke å måtte vente åtte–ti uker, og mange ganger enda mer. Det er når man er motivert og klar, man må få hjelp. Her er det viktig at behandlingsinstitusjoner og kommuner spiller på lag med den rusavhengige som ønsker hjelp. Samtidig sender vi ut et preventivt signal til unge som ønsker å eksperimentere med rus. Det er farlig å sende ut signaler om at bruk av narkotika ikke vil få konsekvenser.

Samtidig har vi høye overdosestatistikker. Mange sliter med rusavhengighet. Likevel velger regjeringen å legge ned tilbud til mange rusavhengige når de litt senere i dag fjerner fritt behandlingsvalg. Fritt behandlingsvalg er med på å gi et spesialisert tilbud som er tilpasset hver enkelt bruker. Det sentrale i rusbehandlingen er nettopp at alle skal få et tilbud som er tilpasset dem. Med regjeringens politikk fjerner man valgfrihet og behandlingstilbud, og man tvinger rusavhengige inn i en behandlingskø og det offentliges ganske firkantede system. Mange rusavhengige sendes i dag rett tilbake til sitt tidligere rusmiljø, uten skikkelig oppfølging fra hjelpemiddelapparatet, etter at de er ferdige med å sone eller har vært på avrusning. Noen har ikke engang et botilbud som venter på dem, noe som gjør veien tilbake til rusmiljøet kort.

Fremskrittspartiet mener man glemmer de unge når man argumenterer for en mer liberal ruspolitikk. Unge som eksperimenterer med narkotika, trenger oppfølging, ikke frislipp. Vi trenger kommunal oppfølging, slik at så få som mulig havner i tung rusavhengighet. Konsekvensen av at vi ikke sikrer oppfølging, er at unge mennesker havner i et rus… – det er ikke bra, president, så ordet skal jeg ikke bruke fra denne talerstol. Det må vi kjempe imot. Da hjelper det ikke med et møte på en times tid på et offentlig kontor for å snakke sammen, slik det foreslås. Har man et rusproblem, trenger man oppfølging over en lengre periode.

Det viktigste er at de som trenger det, får hjelp, og at ikke nye mennesker havner i det farlige rusmiljøet. Med liberalisering av ruspolitikken oppnår man ingen av delene. Rusreformen la vekt på å fjerne straff, men ikke på hjelp og oppfølging. Det viktigste er å ha et sterkt behandlingstilbud, slik at de som trenger hjelp, får det så fort de trenger det.

Narkotika er forbudt, og det skal det fortsatt være. Narkotika er et samfunnsproblem som bringer med seg store kostnader og umenneskelige lidelser. Narkotikaen truer ikke bare den enkeltes helse og trygghet, men understøtter også organisert kriminalitet, i Norge og internasjonalt.

Jeg tar med dette opp de forslagene Fremskrittspartiet er en del av.

Presidenten []: Da har representanten Bård Hoksrud tatt opp de forslagene han refererte til.

Marian Hussein (SV) []: Hvert år dør nesten 300 mennesker av overdose av ulovlige rusmidler, og omtrent 350 mennesker dør av alkoholrelaterte skader. Rusproblemer er et samfunnsproblem, ikke et individuelt problem. Forebygging av misbruk av rusmidler dreier seg om mer enn ruspolitikk alene. Derfor mener vi i SV at et godt og inkluderende samfunn er en av de viktigste forutsetningene for å forebygge misbruk. Vi vet at behandlingstilbudet til personer med rusutfordringer må styrkes kraftig, både i spesialisthelsetjenesten og i kommunale oppfølgingstjenester. Samtidig må samfunnets ressurser brukes på oppfølging og hjelp til dem som trenger det, ikke straff.

Årevis med straffepolitikk har gitt oss lovbrudd begått av det offentlige. Det har gitt oss menneskeliv som har gått tapt, og det har gitt oss barrierer for å oppsøke hjelp fordi frykten for straff har vært høy. Vi har hørt historiene om dem som ikke tør å ringe etter helsehjelp og ambulanse fordi de frykter straff. Vi vet at straff ikke hjelper.

Jeg ble trist av å se at flertallet i denne salen ikke vedtok den foreslåtte rusreformen, og vil fortsette å jobbe for en rusreform som avkriminaliserer bruk av ulovlige rusmidler. Straff står fortsatt i veien for oppfølging av både ungdom og utsatte grupper. Vi i SV mener det er uheldig å innføre et skille mellom såkalt unge og tunge rusmisbrukere og mener avkriminalisering må gjelde alle. Representantforslaget fra Kristelig Folkeparti bygger på et premiss om at straff er forebyggende eller bidrar til hjelpesøkende atferd. Det er utallige historier om menneskeliv som forteller at dette premisset ikke stemmer. Jeg håper at Kristelig Folkeparti tar det inn over seg.

Straff er et av samfunnets sterkeste virkemidler for å dømme borgere. Norge er en liberal rettsstat som bygger på et prinsipp om at straff er et tiltenkt onde som er ment å oppleves som et onde. For at straffen skal være legitim, må den derfor særlig begrunnes. Begrunnelsene vi til nå har hatt på rusfeltet, det at straff har en forebyggende effekt, stemmer ikke. Nyere forskning på straff og rusmiddelbruk tilsier også det.

Med det tar jeg opp forslagene SV er en del av.

Presidenten []: Da har representanten Marian Hussein tatt opp de forslagene hun refererte til.

Rasmus Hansson (MDG) []: Jeg hadde håpet at de siste års debatt om rusreform hadde gjort alle bevisst på at strafferegimet og mer eller mindre nedverdigende behandling av rusbrukere ikke har gitt en vellykket ruspolitikk i Norge. Det er sikkert en og annen som har fått en vekker av litt tøff behandling fra politiet, og det er sikkert noen som har sluttet med rus på grunn av straff, men forskningen er klar på at for flertallet har straff for rusbruk gitt mer negative konsekvenser enn positive, og det har ikke løst rusproblemet i Norge. Straff viser seg ikke å virke forebyggende.

At sårbar ungdom får selvtilliten og tilliten til samfunnet ytterligere svekket av et mer eller mindre uforholdsmessig inngrep fra samfunn og politi, løser verken brukernes eller samfunnets problem. Det gjør det heller ikke at politikere ignorerer forskning som viser at straff for rus ikke er politikk med god effekt. Flere i denne salen holder likevel – enn så lenge – på ideen om at politiet er de beste til å forebygge og behandle rus. Heldigvis går helsevesenet samtidig en annen vei og møter rusbrukere med stadig mer behandling, respekt og dialog, og det virker. Det er den framgangsmåten sårbar ungdom, rusbrukere og samfunnet trenger, og vi trenger at et politisk flertall nå stiller seg bak en moderne ruspolitikk.

Kristelig Folkeparti er et spesielt godhjertet parti. Derfor oppfordrer jeg nettopp Kristelig Folkeparti til å ta det neste skrittet i ruspolitikken i stedet for å klamre seg fast til gammel politikk vi vet at ikke fungerer. Kristelig Folkeparti har etter hvert fått øvelse i å oppdatere akterut politikk på gode måter, og jeg er trygg på at partiet kommer til å gjøre det i denne saken også. Så Kristelig Folkeparti og andre partier kan like godt hoppe i det med det samme.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: En kan alltid definere hva som er moderne politikk og moderne ruspolitikk. Det jeg er glad for, er at det er bred enighet i denne salen om at tunge rusavhengige skal møtes med hjelp framfor straff. Kristelig Folkeparti mener samtidig at det er mulig å si at narkotika fortsatt skal være forbudt, og i tillegg kunne møte enkeltpersoner med tilpassede reaksjoner – det mener vi er viktig.

Jeg tenker vi må kunne ha to tanker i hodet samtidig. Kristelig Folkeparti og jeg er bekymret for utviklingen når jeg hører at unge forteller at kokain har blitt et vanlig rusmiddel på skolen deres. Samtidig har en da endret unges oppfatning av hvor farlig ulike narkotiske stoffer er, og at virkemidlene faktisk blir stadig kraftigere.

Det forebyggende arbeidet er viktig, og vi mener det er et sterkt behov for å styrke det – ja, også med kunnskap. Kristelig Folkeparti mener også det er viktig at politiet har riktige og nok virkemidler til å bekjempe narkotikakriminalitet og ressurser for å prioritere dette arbeidet. Vi kan ikke, etter Kristelig Folkepartis mening, gi opp kampen mot narkotika. Både de som ønsker en vei ut av avhengigheten, og det forebyggende arbeidet trenger at vi fortsetter det arbeidet.

Samtidig må jeg få komme med en kommentar til saksordføreren om at det har vært lite kontroll med det som har vært på utsiden av det offentlige helsevesenet. Jeg vil gjøre Stortinget oppmerksom på at det var ideelle aktører som startet med rusomsorg lenge før staten tenkte tanken på å ivareta dem som er avhengige av rus. Jeg vil påstå at Blå Kors og Frelsesarmeen gjør dette kunnskapsbasert med de resultatene de har, noe det offentlige faktisk tar etter. Jeg vil også påstå at Evangeliesenteret, som tar seg av dem som det offentlige har gitt opp, viser resultater på 80 pst. rusfrihet. Det mener jeg er gode resultater innenfor dette området.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Regjeringen skal i 2023 legge fram stortingsmeldingen om forebyggings- og behandlingsreformen for hele rusfeltet. Gjennom reformen skal regjeringen forebygge rusmiddelbruk bedre. Rusproblematikk skal identifiseres tidlig, og det skal tilbys rask og effektiv hjelp og oppfølging. I meldingen skal vi både legge fram konkrete tiltak og peke retning for rusfeltet framover. Arbeidet er i gang og vil svare på mange av problemstillingene som løftes i representantforslaget.

Regjeringen skal utrede lovendringer som sikrer at personer med rusavhengighet møtes med hjelp og behandling istedenfor straff. Samtidig går dagens regjeringspartier imot en generell avkriminalisering av alle brukerdoser for alle typer brukere. I arbeidet med meldingen er det naturlig at vi også ser nærmere på konsekvensene av den rettstilstanden som er etablert av Høyesterett på narkotikaområdet. Riksadvokatens retningslinjer for politiets tvangsmiddelbruk i saker om narkotika til egen bruk og påtalemyndighetens håndtering av slike saker følges også opp av Politidirektoratet og Riksadvokaten i fellesskap. Begge deler ligger under justisministerens ansvar.

Bruk av narkotika vekker mange følelser i oss. Likevel må samfunnets reaksjoner på narkotikabruk være forholdsmessige og i tråd med rettsstatens prinsipper. Jeg er også bekymret for unges rusmiddelbruk, men tvang og bruk av makt overfor barn og unge har faglige og etiske sider som må tas på alvor i en samlet vurdering av virkemiddelbruken. Jeg vil se nærmere på hvilke virkemidler og hvilken metodikk som bør brukes overfor unge. Vi vil iverksette tiltak som er kunnskapsbaserte og bidrar til positiv endring – ikke ytterligere utstøting av unge som er i ferd med å falle utenfor.

Forebygging av rusmiddelbruk blant barn og unge er et tverrsektorielt ansvar der mange skal dra i samme retning. Politiet er en samfunnsaktør med også viktige forebyggende oppgaver. Det er imidlertid viktig at politiets rolle og virkemiddelbruk utvikles som en del av – og i sammenheng med – andre sentrale samfunnsaktører. Det vil vi legge til rette for gjennom forebyggings- og behandlingsreformen.

Masud Gharahkhani hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Til votering i dag er det fremmet et forslag fra Høyre, SV og Rødt, som ikke ser ut til å få flertall. Det er et forslag hvor vi ber regjeringen sikre systematisk dokumentasjon på effektene av ruskontrakter og avklare hjemmelsgrunnlaget for bruk av disse. Vi ber også regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak om det, og inntil regjeringen gjør det, ber vi regjeringen sørge for at bruk av ruskontrakter for ungdom opphører.

Det ville være fint å høre statsrådens syn på forslaget, og kanskje særlig om hun også er bekymret for at det ikke foreligger godt nok hjemmelsgrunnlag for bruk av ruskontrakter.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Vi har ikke noen veldig god sammenstilling av kunnskap om bruk av ruskontrakter. De praktiseres litt ulikt, og det er også noen – men da er det enkeltkommuner vi snakker om – som har erfaring med å bruke det under forhold hvor tvang ikke er en del av det. Denne forpliktende oppfølgingen mellom en behandler og en pasient kan også gjennomføres uten bruk av tvang, og det synes jeg også er interessant. Alt dette vil regjeringen se på i arbeidet med forebyggings- og behandlingsreformen, som skal ta for seg hele rusfeltet. Vi mener at det er viktig at den retningen vi peker ut, og de tiltakene vi anbefaler for kommunene som skal håndtere dette lokalt, er kunnskapsbasert.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Vi peker i innstillingen på det problematiske ved at veldig mange av dem som inngår ruskontrakter, ikke opplever at det er frivillig, og det er klart at dette kan også medføre utfordringer for mange av dem som står i det. Blant annet Oslo kommune sluttet med ruskontrakter, nettopp fordi de mente at det ikke var hjemmelsgrunnlag for det. Nå sier statsråden at man vil komme tilbake til det når man legger frem reformen, men i mellomtiden er dette et viktig spørsmål, og det ville vært bra om statsråden gikk inn i dette og svarte tydeligere på om bruk av ruskontrakter er noe man vil anbefale å stille i bero frem til det ligger mer dokumentasjon i en reform på hvordan dette eventuelt bør brukes.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg er litt usikker på hva representanten etterspør. Jeg mener det er viktig at man lokalt gjennom den forebyggende innsatsen som gjøres i kommunale tjenester og i samarbeid med lokalt politi – de fleste kommunene våre har organisert denne innsatsen gjennom lokale politiråd – gjør grundige vurderinger av hvilke metoder man bruker. Det er et ansvar som ligger fast. Så er representanten Trøen og jeg enige om at vi ikke har en god samlet kunnskapsoppsummering om effekten og omfanget av ruskontrakter, og da blir det litt sånn at noen har gode erfaringer, andre har dårlige, og så tar man konsekvensen av det lokalt. Det er naturlig at vi ser på dette i forbindelse med den stortingsmeldingen vi holder på å lage.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Jeg ser fram til at stortingsmeldingen kommer, men jeg lurer på: I budsjettet som finanskomiteen nå egentlig har vedtatt rammene for, sier en at tilbud som rusavhengige har lent seg på i mange, mange år, enten det har vært behandling eller ettervern, må søke. Disse institusjonene, som No Limitation, Gatehospitalet osv., vet ikke nå om de får drift etter jul. I tillegg får de som svar fra direktoratet at de kan få svar i april.

Hvordan tenker statsråden at disse skal være et anker for akkurat denne gruppen, som vi i fellesskap er opptatt av at skal ha et godt både behandlingstilbud og ettervern?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg oppfatter representanten sånn at hun sikter til den endringen vi gjør fra navngitte tilskuddsmottakere på statsbudsjettet til mer åpne, søknadsbaserte ordninger forvaltet av Helsedirektoratet. Det er en stor omlegging, og mange av de aktørene som tidligere har fått en direkte bevilgning fra statsbudsjettet, vil være kandidater for de ordningene som da er åpne og søknadsbaserte. Der har vi jobbet med regelverket, sånn at tilskuddsforvalter Helsedirektoratet kan åpne søknadene nå i desember, og at utbetaling kan skje i januar, og det melder Helsedirektoratet til meg at de er godt i rute med.

Jeg synes heller ikke det er holdbart at man skal vente til april for å få forutsigbare rammer for driftsåret som starter i januar.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Da vil jeg følge opp akkurat det svaret, for jeg sitter med svar fra direktoratet til enkeltbehandlingssenter som får til svar at det kan være ut i april. Det har jo vært sånn i den ordningen som har vært, at selv om de har vært navngitte i budsjettet, har de måttet både søke og vise til resultater. Det har ikke vært sånn at vi har delt ut på navns kjennelse. De har måttet søke, og de har måttet vise resultater, men de har visst at politikerne har sagt at de skal få penger hvis resultatene er bra.

Nå vet ikke jeg hva jeg skal forholde meg til, for statsråden sier at svaret kommer i januar, og direktoratet sier til noen i e-mails form at de kan risikere å få svaret i april. Da ødelegger vi dem. Kan statsråden garantere at svaret kommer i januar?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Helsedirektoratet har en viktig oppgave i å opplyse godt om disse ordningene. Vi har også startet arbeid i forkant av at det ble flertall for dette budsjettet, sånn at vi ikke skulle tape tid.

Det som er oppdatert på Helsedirektoratets sider, er når det åpnes for å søke på de ulike ordningene. Flere av dem har allerede åpnet. Det oppdraget de også har fått som tilskuddsforvalter, er at det skal betales ut så tidlig som mulig. Det er litt vanskelig for meg å ta stilling til de e-postene representanten viser til, for dem har jeg ikke fått, men det er iallfall det oppdraget jeg har gitt min underliggende etat, som har ansvaret for disse ordningene. De har også meldt tilbake at det er en jobb de mener de skal lykkes godt med.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Jeg skjønner at statsråden ikke kan ta en avgjørelse på e-mail, men dette er søknader som har gått innenfor de åpne søknadsordningene. Søknadsfristen var 1. desember, de har søkt innenfor den fristen, og så har de lurt på når de får svar og fått til svar at det kan skje innen april. Skal en da ha gode fagfolk som ønsker å være i disse bedriftene, blir jobben usikker. Hva tenker statsråden om at en mister gode, kompetente folk som en skal ha i driften hvis en får ja til å få penger over statsbudsjettet?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg mener det er riktig å gjøre den endringen vi nå gjør: å få flere over på åpne, søknadsbaserte ordninger, slik at vi sikrer at vi har de gode tiltakene, de kunnskapsbaserte tiltakene, og at vi bruker pengene riktig. Jeg sa også i et tidligere svar til representanten at alle som driver, forholder seg til regnskapsåret, som starter 1. januar, og jeg mener at man skal få den forutsigbarheten og den økonomien man er avhengig av for å drive godt, så tidlig som mulig. Det er også den forventningen tilskuddsforvalter Helsedirektoratet har fått fra departementet.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg er veldig enig i det statsråden sier, at det er viktig å sørge for at de menneskene som lever med rus og har en rusavhengighet, faktisk får hjelp og behandling. Der er vi veldig enige. Men selv om den debatten kommer i neste sak, kan jeg ikke dy meg, for konsekvensen av å mene det statsråden sier at hun mener, må være at man faktisk er villig til å sørge for at folk får behandling, og da kan det ikke være sånn at de må vente i åtte–ti uker for å komme inn på en akuttplass i det offentlige. Når man nå er i ferd med å legge ned en masse private som driver innenfor psykiatri og rus, går det ut over pasientene.

Hvordan kan statsråden mene at det er fornuftig å sørge for å fjerne en rekke plasser som faktisk kunne sørget for å hjelpe de menneskene som statsråden sier hun er opptatt av, og som hun brukte hele talen sin på? Konsekvensen er at folk må stå lenger i kø, med de forferdelige konsekvensene det har å leve i et forferdelig rus… – det begynner på h, og så skal jeg ikke si slutten.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg mener at den som har behov for helsehjelp, skal få det raskest mulig, ut fra sine behov. Ventetiden er i dag kortest innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling, som et eksempel. Det forteller meg at det er kapasitet som kommer til nytte, men jeg skulle selvsagt ønske at ventetiden var enda kortere.

Så deler ikke jeg den virkeligheten som representanten Hoksrud tegner opp, om at for mennesker med ulike avhengighetssykdommer og ulike helseproblemer som følge av skadelig rusbruk, er fritt behandlingsvalg den store velsignelsen og gir dem den beste behandlingen. Jeg mener det er riktig å gjøre det vi nå gjør – og som vi skal debattere i neste sak – å styrke vår felles helsetjeneste og sikre kvalitet og pasientsikkerhet.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg har heller ikke sagt at det ene eller det andre er bedre. Jeg er opptatt av at det er mennesker som har forskjellige behov, og som forskjellige ting vil funke best for. Statsråden sier at hun skulle ønske at kapasiteten var bedre. Statsråden er altså sjef for dette departementet og kan, hvis hun vil, sørge for at det kommer mer penger til rusbehandling. Hvorfor gjør ikke statsråden da det?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det var ikke det jeg sa. Jeg sa at jeg skulle ønske at ventetiden var kortere. Den er kortest for disse pasientene. Nå har vi økt ventetid som følge av at sykehusene våre har drevet under svært uvanlige forhold i to og et halvt år. Vi har mye utsatt behandling, og vi har hatt stort sykefravær i sykehusene. Det har påvirket ventetiden innenfor all pasientbehandling, men innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling, som et eksempel, er ventetiden faktisk kortest. Men dette må vi jobbe med kontinuerlig.

Det som er bakgrunnen for at regjeringen ønsker en forebyggings- og behandlingsreform for hele rusfeltet, er at det ikke bare handler om narkotika, men også alkohol, som faktisk er det rusmiddelet som gir mest helsetap og størst omkostninger for samfunnet, og at vi sikrer at de som har en rusavhengighet, får leve et godt liv og kan mestre den helsen de har. Det er utrolig viktig.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Astrid Aarhus Byrknes (KrF) []: Vi ønskjer alle ein ruspolitikk som møter dei som treng det, med forståing, respekt, støtte og behandling. Ruspolitikken må femne om alt, frå dei vi ikkje vil ha inn i rus, til dei som opplever eit stort funksjonstap på grunn av rusavhengnad. Skal vi lukkast med ein god ruspolitikk, må vi både førebyggje, behandle og gje eit godt ettervern.

Dei som har behov for rusbehandling, har rett til det. Behandling av rus er ein pasientrett og heimla i lov om pasientrettar. Desse kan heilt utan frykt for straff be Nav eller fastlegen om tilvising til behandling i spesialisthelsetenesta. Det finst òg nokre lågterskeltilbod i kommunane som ikkje krev tilvising. Men når behandling er ein pasientrett, meiner Kristeleg Folkeparti at det må følgjast opp med å styrkje behandlingstilbod og helsehjelp til dei rusavhengige, inkludert ei styrking av det kommunale og det førebyggjande tilbodet – og dette hastar. Vi må stå saman for å sikre barn og unge gode oppvekstvilkår som beskyttar mot psykiske vanskar og rusavhengigheit.

Ungdata-rapporten frå 2022 viser at narkotikabruken blant elevar i vidaregåande skule har auka dei fem–seks siste åra. Det er hovudsakleg bruk av cannabis som har auka. Men nytt i årets rapport var at han òg viste ein auke i bruken av andre narkotiske stoff. Terskelen for narkotikabruk blant ungdom ser altså ut til å bli lågare, og undersøkingar viser at mange ungdomar ikkje er kjende med konsekvensane som følgjer av bruken.

Førebygging er altså viktig, og samfunnet må prioritere kamp mot ulovleg rusbruk blant ungdom. Regjeringa skal leggje fram ei førebyggings- og behandlingsreform i 2023, og Kristeleg Folkeparti forventar at regjeringa kjem med kraftfulle tiltak i denne reforma.

Kristoffer Robin Haug (MDG) []: Avhengighet er et symptom på et underliggende problem. Det er et forsøk på å håndtere det uhåndterlige. Noen gjør det ved å putte kjemikalier i kroppen, andre gjør det ved å bli avhengig av trening og avhengig av å styre hvilke matvarer man putter i seg. Mange i denne salen har kanskje blitt omtalt som arbeidsnarkomane en eller annen gang i løpet av sitt liv, men ingen vil tro det er en fornuftig reaksjon fra storsamfunnet om vi, når vi går ut på Løvebakken i kveld, kvart på elleve, skulle bli stoppet av en politipatrulje og strippet og kroppsvisitert i søk etter halvferdige Dokument 8-forslag.

Det er det underliggende problemet vi må komme til livs, og vi må slutte å fokusere kun på symptomet. Det er en menneskelig reaksjon på et umenneskelig samfunn. Vi har laget et samfunn der alle må prestere, konsumere og representere, og hvis man ikke passer inn i den smale kategorien det er å være vellykket, blir man usett, utstøtt og uønsket. Selv framtiden tar vi fra de unge ved å ta fra dem naturen som danner livsgrunnlaget deres. Da er det ikke rart at vi sliter med disse problemene, som gjør at man må finne andre måter å håndtere det på.

Inntil vi løser de bakenforliggende problemene, tror jeg vi kan gå til krig så hardt vi bare vil mot symptomene, og det vil ikke gjøre noen nytte.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: I februar i år blei Riksadvokatens rapport om tvangsmiddelbruk i mindre narkotikasaker lagt fram. Han slår fast at politiet har føretatt svært mange ulovlege inngrep mot enkeltpersonar i undersøking av mindre narkotikasaker. Brota handlar om manglande heimel, feilaktig bruk av hastekompetanse og uhøveleg bruk av tvangsmiddel – og det er alvorleg.

Det er alvorleg fordi det vi snakkar om, er bl.a. ufrivillig urin- eller blodprøve, gjennomgang av mobil eller bustad og kroppsleg undersøking. Tvangsmiddel som dette, er openberre inngrep i den personlege fridomen. Det er ein grunn til at det berre kan brukast når strenge vilkår er oppfylte, og når det er forholdsmessig. Riksadvokaten har seinare streka under at det dreier seg om systematiske feil og manglar i politiet si handtering av tvangsmiddelbruk i perioden før 9. april 2021.

Ettersom riksadvokaten berre tok føre seg tre veker i 2021 i si undersøking, må ein dessverre anta at det er snakk om langt fleire brot knytt til politiets handtering av mindre narkotikasaker enn det vi kan lese ut av rapporten.

Bruk av tvangsmiddel inneber eit inngrep i menneskerettane våre. Inngrepa må dermed ha heimel i lov og ha eit legitimt føremål. Mangel på eitt eller fleire av desse punkta fører til at det er snakke om krenking av EMK. Det gjeld òg kravet om lovheimel og kravet om at det skal vere forholdsmessig, etter Noregs grunnlov.

Kristeleg Folkeparti er ikkje einig i grunnpremissen om at tvangsmiddelbruken var ulovleg. Då presiseringane – ikkje lovendringane, men presiseringane – kom frå Riksadvokaten hadde vi, i mitt hovud, eit grunnlag for ei felles oppfatning av verkelegheita. Det er oppsiktsvekkjande at det ikkje er slik. Riksadvokaten har ikkje endra lova. Den jobben ligg til oss på Stortinget. Han har peikt på kva lova allereie seier.

Venstre lyttar til kunnskap. Vi held oss til Riksadvokatens rapport, og vi kjem i dag frå Venstre si side til å støtte tilrådinga i saka frå eit ganske breitt fleirtal i komiteen. Vi er einige i at behandlingstilbodet til dei som er rusmiddelavhengige må styrkjast. Det er det aller viktigaste vi kan gjere. Vi støttar framlegga nr. 1 og 2, som er lagde fram. Vi støttar framlegga nr. 6–11. Og så vil eg hermed formelt fremje forslag nr. 13, som lyder:

«Stortinget ber regjeringen å sørge for at det tilbys rusmiddelanalyse for å forebygge risiko for skade og overdoser i kommunene, for eksempel gjennom de kommunale rådgivende enhetene for russaker.»

Presidenten []: Da har representanten Alfred Jens Bjørlo tatt opp det forslaget han refererte til.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

Votering, se voteringskapittel