Presidenten
[14:04:30 ]: Etter ønske frå justiskomiteen vil presidenten
ordna debatten slik: 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til
medlemer av regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – bli gjeve høve til inntil fem
replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og
dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får ei taletid på inntil 3 minutt.
Kamzy Gunaratnam (A) [14:05:06 ] (ordfører for saken): Vi
behandler her representantforslag om å inkorporere FN-konvensjonen
om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne i norsk lovgiving.
Komiteen viser til at Norge allerede har ratifisert CRPD, og dette
representantforslaget omhandler hvorvidt CRPD skal inn i menneskerettsloven.
Tusen takk til
komiteen for samarbeidet i denne saken, og takk til hele FUNKIS-bevegelsen
for deres innspill og gode råd i prosessen.
Da vil jeg legge
fram Arbeiderpartiet og Senterpartiets syn i saken.
Personer med funksjonsnedsettelser
er en gruppe som utsettes for diskriminering på mange områder i
livet, og som har behov for et sterkt og godt rettslig vern. Derfor
mottok vi med stor glede nyheten om at regjeringen vil inkorporere
FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne
i norsk lov. Samtidig vil regjeringen nå innhente en juridisk ekspertvurdering
for å ta stilling til hvordan inkorporeringen bør skje. Ekspertvurderingen
skal gi regjeringen anbefaling om hvordan konvensjonen bør innlemmes,
og skal særskilt vurdere inkorporering i menneskerettsloven. Denne
vurderingen og anbefalingen skal leveres snarest mulig, og senest
innen utgangen av 2023.
Norge sluttet
seg til CRPD i 2013. Det ble ansett som nødvendig med endringer
i vergemålslovgivningen og diskrimineringsombudsloven, men ellers
ble CRPD gjennomført ved konstatering av at norsk rett allerede var
i overensstemmelse med konvensjonen.
Vurderingen ekspertgruppen
skal komme med, skal inneholde anbefalinger om eventuelle behov
for endringer i sektorlovgivningen for å sikre oppfyllelse av CRPD.
Vi vet at personer
med funksjonsnedsettelser har utfordringer med å gjennomføre utdanning.
Noen faller utenfor arbeidslivet, og noen møter hindringer for deltakelse
i kultur- og idrettsliv. Altfor mange blir også utsatt for mobbing
og trakassering. Dette rammer enkeltpersoner, men er også et demokratisk
problem og en stor utfordring for hele samfunnet. Mennesker med funksjonsnedsettelser
skal ha de samme mulighetene som alle andre til å delta i samfunnslivet,
på like vilkår og uten diskriminerende barrierer.
Ingunn Foss (H) [14:07:57 ] : Norge ratifiserte FN-konvensjonen
om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne 3. juni
2013. Ratifikasjon innebærer en forpliktelse til å oppfylle alle
krav konvensjonen stiller, uavhengig av gjennomføringsmåte i norsk
rett. Høyre i regjering jobbet kontinuerlig for å sikre at norsk
lovgivning og offentlig politikk var i tråd med konvensjonen.
Jeg vil spesielt
trekke fram likeverdsreformen, som vår regjering lanserte 26. mars 2021,
hvor målet bl.a. var å skape et samfunn som evner å gi barn og unge
muligheter og anerkjennelse, slik at de blir godt rustet til å møte
livet de har foran seg, og et samfunn hvor det er bruk for alle,
og hvor alle sikres lik tilgang til sine rettigheter. Videre framhevet
Solberg-regjeringen betydningen av å sikre like muligheter til personlig
utvikling, deltakelse og livsutfoldelse for alle.
FN-konvensjonen
om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne er realisert
på et høyt nivå i Norge. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven
gir vern mot diskriminering og trakassering på grunn av nedsatt
funksjonsevne og inneholder regler om plikt til universell utforming
og individuell tilrettelegging. Offentlige myndigheter, arbeidsgivere
og arbeidslivets organisasjoner har plikt til å arbeide aktivt,
målrettet og planmessig for likestilling uavhengig av nedsatt funksjonsevne.
Likestillings-
og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda
håndhever loven. Andre sentrale lover som bidrar til gjennomføring
av konvensjonen, er plan- og bygningsloven, lov om offentlige anskaffelser,
arbeidsmiljøloven, opplæringsloven, folketrygdloven, pasient- og
brukerrettighetsloven, helse- og omsorgstjenesteloven og vergemålsloven.
Det er gjennom
tydelige politiske prioriteringer vi sikrer et samfunn med like
muligheter og bruk for alle. Ingen av utfordringene mennesker med
nedsatt funksjonsevne opplever, vil løses av forslagene som fremmes i
dette dokumentet, da rettigheter som følger av konvensjonen, allerede
er ivaretatt i norsk rett.
Forslaget om å
inkorporere konvensjonen i menneskerettsloven har blitt behandlet
og nedstemt i Stortinget flere ganger, og vårt syn er at ved å inkorporere FN-konvensjonen
om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne i menneskerettsloven
gis konvensjonen forrang foran bestemmelser i annen lovgivning.
Allerede i dag følger det av presumsjonsprinsippet at norsk lov
så vidt mulig skal tolkes i samsvar med våre folkerettslige forpliktelser.
CRPD-komiteen,
som bl.a. gir uttalelser i klagesaker gjennom individklageordningen
etter den valgfrie tilleggsprotokollen, gir uttrykk for vidtrekkende
tolkninger av flere av konvensjonens bestemmelser, bl.a. artikkel
12, om likhet for loven. CRPDs vidtrekkende tolkninger av artikkel
12 innebærer f.eks. at staten aldri har anledning til å anvende
tvang overfor personer med nedsatt funksjonsevne. Norsk lovgivning
tillater dette når det er nødvendig som en siste utvei, da underlagt strenge
kontrollmekanismer. Inkorporering av konvensjonen og ratifisering
av tilleggsprotokollen vil styrke vekten av uttalelsene fra CRPD-komiteen
og på den måten redusere det nasjonale handlingsrommet på området.
For Høyre handler
ikke dette om vi skal etterleve konvensjonen, men at vi ønsker å
koble gjennomføring av konvensjonen til det norske representative
demokratiet, og at håndhevelsen av rettigheter skjer i det norske forvaltningsapparatet
med ansvar for norske borgere. Konkret politikk og individuell saksbehandling
bør skje innenfor rammen av norsk forvaltningsrett.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [14:12:14 ] : Mennesker med funksjonshindringer
har særskilte utfordringer. De opplever diskriminering på en rekke
samfunnsområder. I 2013 skrev Norge under på CRPD. Vi forpliktet
oss rettslig til denne konvensjonen, men har ennå ikke innført den
i norsk lov. Det burde være åpenbart at det er på høy tid at Norge
inkorporerer CRPD i menneskerettsloven og ratifiserer tilleggsprotokollene.
Det er noe vi i SV har løftet på Stortinget og i denne salen en rekke
ganger. Jeg er glad for at Rødt nå løfter denne saken, sånn at vi
igjen får diskutert dette.
I 2021 sto Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og SV sammen om en merknad der de skrev helt eksplisitt
at «mangel på inkorporering av CRPD i menneskerettsloven er med
på å gjøre likestillingskampen for mennesker med nedsatt funksjonsevne
vanskeligere». Dette er et arbeid som burde ha kommet lenger. Videre
skriver Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV: «[S]elv om Norge har
forpliktet seg til å følge FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker
med nedsatt funksjonsevne (CRPD), vil en inkorporering av konvensjonen
tydeliggjøre at diskriminering og fordommer mot funksjonshemmede
er et sentralt samfunnsproblem. Det vil også tydeliggjøre funksjonshemmedes
rettigheter og styrke likestillingsperspektivet. En inkorporering
vil understreke at CRPD likestilles med andre menneskerettighetsinstrumenter
og ikke sees på som mindreverdig.»
Det er rart at
man når man har kommet inn i regjeringskontorene, ikke lenger vil
være så eksplisitt tydelig som man var for knapt et år siden, men
heller vil skrive at man nå vil vurdere om man skal legge CRPD inn
i menneskerettsloven. Det er en unødvendig omvei å sette ned et
utvalg for å vurdere om CRPD skal inkorporeres i menneskerettsloven
eller ikke, sånn som regjeringen har varslet. Jeg er helt enig med
Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som i 2021 sa at det var synd
at denne prosessen har tatt så lang tid. Mennesker med funksjonshindringer
fortjener bedre. De fortjener bedre fra oss som sitter her på Stortinget,
og de fortjener bedre fra regjeringen. Jeg synes det er bra at vi
i dag stemmer over disse forslagene og viser hvilke partier som
er de utålmodige. Jeg skulle ønske at regjeringspartiene fremdeles var
like utålmodige, og at de turte å være så direkte som de var for
et år siden, sånn at vi kunne fått det svart på hvitt at CRPD skal
inn i menneskerettsloven. Med det tar jeg opp SVs forslag i saken.
Presidenten
[14:15:46 ]: Då har representanten Andreas Sjalg Unneland
teke opp dei forslaga han refererte til.
Tobias Drevland Lund (R) [14:15:56 ] : Alle mennesker har rett
til like muligheter til deltakelse i samfunnet, til utdanning og
til arbeidsliv. Mellom 15 og 18 pst. av Norges befolkning har nedsatt
funksjonsevne, og likevel er det slik at akkurat denne store minoriteten
ikke er rettslig likestilt med resten av befolkningen vår.
FN-konvensjonen
om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, CRPD, skal
sikre at funksjonsnedsatte får innfridd sine menneskerettigheter
på samme måte som andre grupper i samfunnet. Det er som Berit Larsen
i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon sa under en samtale om inkorporering
av CRPD:
«Funksjonshemmede er de som står
lengst bak i samfunnet, både når det gjelder skole, arbeid og inntekt.
Det er en tydelig forskjell på å ha rett, og å få rett om man har
nedsatt funksjonsevne i Norge i dag. Dette gapet må lukkes.»
CRPD har ennå
ikke blitt inkorporert i norsk lovgivning. Regjeringen har varslet
at de skal inkorporere CRPD, men de har ikke sagt i hvilken lov.
Rødt er tydelig på at det er menneskerettsloven som er rett plass
for CRPD.
Både FN og menneskeretts-
og interesseorganisasjoner har ved gjentatte anledninger kritisert
Norge for praksisen med at personer med nedsatt funksjonsevne ikke
er rettslig likestilt med andre grupper i samfunnet vårt. Personer
med nedsatt funksjonsevne mangler den rettssikkerheten mange andre
grupper i samfunnet har. At det har tatt så lang tid som det faktisk
har, å komme dit vi er nå – bare det at vi har denne debatten –
synes jeg er leit. Det er rett og slett skandaløst.
Når det gjelder
å gi disse menneskene et fritt liv og de samme rettighetene og mulighetene
som andre mennesker i Norge, er det en frihetskamp som fortsatt må
kjempes. Norge har heller ikke ratifisert tilleggsprotokollene til
FN-konvensjonen, og med det er heller ikke individklageretten til
mennesker med nedsatt funksjonsevne ivaretatt.
I Hurdalsplattformen
heter det at et likestilt samfunn er et fritt samfunn, og Rødt kunne
ikke vært mer enig. Regjeringen peker videre i plattformen på at
et av skrittene på veien mot et likestilt samfunn nettopp er å inkorporere
CRPD.
Konsekvensen av
å inkorporere CRPD i norsk lov og å ratifisere tilleggsprotokollene
er at Stortinget sender et utvetydig signal om at Norge ikke aksepterer
diskriminering, og at grunnleggende menneskerettigheter skal ivaretas
– også for en av Norges største minoriteter.
Det er derfor
skuffende, men dessverre ventet, at Arbeiderpartiet, Senterpartiet,
Høyre og Fremskrittspartiet går imot Rødts forslag her i dag. Mennesker
med nedsatt funksjonsevne må få de samme menneskerettighetene som
andre borgere i dette landet, og derfor kommer Rødt til å fortsette
å kjempe denne kampen, side om side med alle de andre som også er
på laget vårt her. Jeg takker for støtten fra andre partier i denne
salen, og med det viser jeg til Rødts forslag.
Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [14:19:36 ] : Jeg må begynne med
å takke Rødt, som løfter fram denne saken.
Venstre mener
at alle skal ha rett til å bestemme over sin egen hverdag. Nedsatt
funksjonsevne skal ikke være til hinder for å leve et selvstendig
liv og kunne delta fullt ut på alle livets områder. Dette handler
om likestilling, det handler om likeverd, og det handler om en rettighetsfestet
frihet til å bestemme over sitt eget liv.
I dag er det sånn
at personer med funksjonsnedsettelse møter på barrierer som hindrer
full likestilling. Noen har utfordringer med å gjennomføre utdanning, noen
faller utenfor arbeidslivet, og noen møter hindringer for deltakelse
i kultur- og idrettsliv. Felles for disse utfordringene er at de
gjerne henger sammen og kan resultere i utenforskap, stigmatisering
og mangel på likestilling. Selv om konvensjonen er ratifisert av
Norge, er det veldig lite kunnskap om konvensjonen i norsk offentlighet.
Det som er fint med en inkorporasjon, er at konvensjonen mest sannsynlig
vil få større synlighet og praktisk gjennomføringskraft i det offentlige.
Dette er spesielt viktig for kommunene og andre offentlige aktører.
Konvensjonen og
tilleggsprotokollene er viktige for å sikre like rettigheter og
like muligheter. Videre vil en inkorporering av CRPD i menneskerettsloven
være en veldig viktig anerkjennelse av at dette handler om grunnleggende
menneskerettigheter, og at det ikke handler om helsehjelp. Venstre
støtter derfor representantforslaget fra Rødt.
Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [14:21:36 ] : Aller først vil jeg
takke representantene fra Rødt for et viktig forslag. Ingen skal
bli funksjonshemmet i møte med samfunnet.
I Norge må vi
ta inn over oss kritikken FN har gitt oss, og det som flere undersøkelser
har vist om at mange blir mobbet og opplever hets og utenforskap
på bakgrunn av sin funksjonsnedsettelse. Mennesker med funksjonsvariasjon
krever ikke særegne rettigheter, men de krever universelle menneskerettigheter
og muligheten til å kunne være likestilte borgere som kan delta
og gi tilbake igjen til samfunnet.
Miljøpartiet
de Grønne mener at FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker
med nedsatt funksjonsevne, altså CRPD, i sin helhet må implementeres
i norsk lov. Alle borgere i Norge har en grunnleggende rett til
å engasjere seg, delta og bidra i demokratiet, og det er storsamfunnets
plikt å legge til rette for like muligheter uavhengig av funksjonsnivå.
Som justiskomiteen
viser til, er regjeringen i gang med arbeidet med å inkorporere
FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, men
regjeringen har ikke bestemt seg for hvilket lovverk CRPD skal inkorporeres
i. Her bør det være liten tvil. CRPD hører hjemme i menneskerettsloven.
Regjeringen har bedt en juridisk ekspertgruppe se særskilt på hvordan
konvensjonen kan inkorporeres i menneskerettsloven, men jeg er enig
med mine meningsfeller i Venstre og SV i at det grunnlaget har vi
allerede. Å sette ned enda et utvalg for å vurdere om CRPD skal
inkorporeres i menneskerettsloven eller ikke, er en unødvendig omvei.
Mennesker med
funksjonsvarians er den største minoriteten i Norge og utgjør mellom
15 pst. og 18 pst. av Norges befolkning. Likevel er de ikke likestilt
med resten av befolkningen; snarere møter de i dag barrierer som
hindrer full likestilling. Poenget med FN-konvensjonen om rettighetene
til mennesker med nedsatt funksjonsevne er å sikre at funksjonsnedsatte
får innfridd sine menneskerettigheter på samme måte som andre grupper
i samfunnet. Dette er ikke symbolpolitikk. Ord og intensjoner betyr
noe. Mangel på inkorporering av CRPD i menneskerettsloven er med
på å gjøre likestillingskampen for mennesker med nedsatt funksjonsevne
vanskeligere.
Selv om Norge
har forpliktet seg til å følge FN-konvensjonen om rettighetene til
mennesker med nedsatt funksjonsevne, vil en inkorporering av konvensjonen tydeliggjøre
at diskriminering og fordommer mot funksjonshemmede er et sentralt
samfunnsproblem. Det vil også tydeliggjøre rettighetene til mennesker
med nedsatt funksjonsevne og styrke likestillingsperspektivet.
En inkorporering
vil understreke at CRPD likestilles med andre menneskerettighetsinstrumenter
og ikke ses på som mindreverdig. Det er en viktig anerkjennelse
av at dette handler om grunnleggende menneskerettigheter, ikke om
helsehjelp. Derfor støtter Miljøpartiet de Grønne forslagene fra
SV og Venstre om å inkorporere FN-konvensjonen om rettighetene til
mennesker med nedsatt funksjonsevne i menneskerettsloven og om at Stortinget
skal be regjeringen fremme en sak om å ratifisere tilleggsprotokollene
til konvensjonen.
Statsråd Emilie Mehl [14:25:25 ] : Regjeringen fører en offensiv
likestillingspolitikk som inkluderer personer med funksjonsnedsettelser.
FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, CRPD,
er helt sentral for å sikre at personer med funksjonsnedsettelser
får innfridd sine menneskerettigheter og får mulighet til å delta
i samfunnet på lik linje med andre. Derfor ønsker regjeringen å
inkorporere CRPD i norsk lov.
Hovedansvaret
for denne saken ligger hos kultur- og likestillingsministeren. Regjeringen
vil nå innhente en juridisk ekspertvurdering som gir oss et grunnlag
for å ta stilling til hvordan inkorporering bør skje. Ekspertutvalget
skal gi regjeringen en anbefaling om hvordan konvensjonen bør tas
inn i norsk lov, og skal særskilt vurdere inkorporering i menneskerettsloven.
Når CRPD inkorporeres,
er det et naturlig tidspunkt for å foreta en fornyet vurdering av
om det i lys av konvensjonen er behov for endringer også i annen
lovgivning. Ekspertvurderingen skal også gi oss råd om dette.
I tillegg vil
jeg understreke at vi har en plikt til å sikre at norsk lovgivning
er i tråd med CRPD. Dette er en forpliktelse regjeringen tar på
det største alvor, og det kontinuerlige arbeidet med å sikre etterlevelse
av CRPD stopper ikke opp mens vi venter på ekspertutvalgets vurdering.
Vergemålsloven
er utformet for å gjennomføre viktige deler av CRPD. Mitt departement
jobber med en helhetlig gjennomgang av vergemålsordningen, bl.a.
for å tydeliggjøre konvensjonsforpliktelsene i loven. I tråd med
CRPD-artikkel 4 gjennomføres arbeidet i nær dialog med aktuelle
organisasjoner, som bl.a. inviteres til jevnlige dialogmøter. Regjeringen
har også lagt fram for Stortinget forslag til viktige endringer
i vergemålsloven, som vil styrke retten til selvbestemmelse og beslutningsstøtte,
og arbeidet med en helhetlig gjennomgang fortsetter i lys av CRPD.
Spørsmålet om
ratifisering av tilleggsprotokollen til CRPD hører inn under utenriksministerens
ansvarsområde, og jeg kommenterer det forslaget i samråd med henne.
Tilslutning til individklageordningen under CRPD ble behandlet av
Stortinget i 2017. Forslaget fikk ikke tilslutning. Flertallet på
Stortinget var enige om at det er knyttet betydelig usikkerhet til
hvilke konsekvenser en norsk tilslutning til individklageordningen
vil kunne få, og det foreligger ikke nå noe grunnlag for en ny vurdering.
Presidenten
[14:27:30 ]: Det blir replikkordskifte.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [14:27:59 ] : Jeg er glad for at
statsråden er så tydelig på at man skal inkorporere CRPD i norsk
lovverk. Det statsråden ikke er så tydelig på, er nettopp i hvilket
lovverk man skal gjøre det.
I 2021 sto Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og SV sammen om en felles merknad der det står helt
eksplisitt at «mangel på inkorporering av CRPD i menneskerettsloven
er med på å gjøre likestillingskampen for mennesker med nedsatt
funksjonsevne vanskeligere». Dette er knapt ett år siden, og jeg
vil spørre statsråden om hun er enig i at mangel på inkorporering
av CRPD i menneskerettsloven er med på å gjøre likestillingskampen
for mennesker med nedsatt funksjonsevne vanskeligere.
Statsråd Emilie Mehl [14:28:53 ] : Regjeringen ønsker å ta
CRPD inn i norsk lov. Vi må likevel være åpne om at konvensjonen
reiser noen kompliserte spørsmål der det er uenighet om hvordan
konvensjonen skal forstås, og der norske myndigheter er uenig i
CRPD-komiteens forståelse. Når vi skal inkorporere dette, er det
et omfattende arbeid. Det er viktig at vi gjør grundige vurderinger
av de spørsmålene før vi tar en beslutning. Derfor har vi nå satt
i gang en utredning. Jeg vil framheve det jeg sa i mitt innlegg
om at man skal se særlig på inkorporering av CRPD i menneskerettsloven.
Men vi må altså komme tilbake til hvordan dette skal skje endelig,
når vi har fått en ekspertvurdering.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [14:29:36 ] : I menneskerettsloven
er en rekke internasjonale konvensjoner inkorporert, f.eks. barnekonvensjonen
og kvinnekonvensjonen. Jeg viste til en lengre del av vår felles merknad
fra 2021, der man nettopp peker på at man skal vise at mennesker
med funksjonshindringer ikke er noe mindre verdt enn andre grupper
i samfunnet. Så sier statsråden at det må tas kompliserte juridiske
vurderinger av hvilken lov det skal inkorporeres i. Da lurer jeg
på om statsråden kan komme med ett argument for hvorfor man ikke
skal legge CRPD inn i menneskerettsloven.
Statsråd Emilie Mehl [14:30:20 ] : Jeg ønsker ikke å forskuttere
vurderingen som vi nå venter på. Jeg tror ikke det er tjenlig for
noen at man underslår hvor juridisk krevende dette kan være. Regjeringen
er helt tydelig på at vi ønsker å inkorporere CRPD i norsk lov.
Det vil vi gjøre. Det har vi satt i gang et arbeid på. Så må vi komme
tilbake til hvor det konkret skal inn.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [14:30:50 ] : Jeg merker meg at
ministeren ikke vil redegjøre for noen av perspektivene eller gå
inn i substansen i hvorfor det skal være problematisk å legge CRPD
inn i menneskerettsloven.
Det jeg synes
er rart i denne saken, eller som får meg til å reagere, er at man
– slik som representanter fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet –
før valget kunne være så krystallklare på at det å ikke inkorporere
CRPD i menneskerettsloven var med på å gjøre likestillingskampen for
mennesker med nedsatt funksjonsevne vanskeligere, mens man nå peker
på at det er så juridisk problematisk og utfordrende nettopp å gjøre
denne inkorporeringen. Så da vil jeg spørre ministeren: Var det
sånn at man ikke visste hvilke juridiske implikasjoner dette kunne ha,
for ett år siden, da representanter fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet
var så tydelige i det spørsmålet?
Statsråd Emilie Mehl [14:31:47 ] : Regjeringen har en plikt
til å utrede forslag vi skal legge fram for Stortinget, skikkelig,
og det gjør vi nå. Vi mener det er viktig at vi kommer videre med
inkorporering. Det er ti år siden Norge ratifiserte CRPD, og den
ligger til grunn for forvaltningen. Det er viktig, men det er også
viktig at vi får inkorporert CRPD i norsk lov. Derfor er det et
stort framskritt at vi nå har satt i gang arbeidet med å få konkretisert
det. Når det har gått ti år, er det viktig at vi også får med oss
eventuelle nødvendige endringer som er viktige å gjøre i andre lover
enn der man skal ta den inn. Det vil vi kunne fange opp gjennom
en ekspertutredning.
Tobias Drevland Lund (R) [14:32:43 ] : Jeg er glad for å trekke
fram det positive, at regjeringen i hvert fall sier at man skal
inkorporere CRPD i norsk lov, og så er man litt usikker på akkurat
hvor hen. Men det er jo slik, som også forrige taler viste til,
at bl.a. barnekonvensjonen og kvinnekonvensjonen allerede er inkorporert
i menneskerettsloven. Hva er det som skiller CRPD fra de andre lovene
som vi allerede har inkorporert i menneskerettsloven?
Statsråd Emilie Mehl [14:33:14 ] : Regjeringen skal i gang
med et utredningsarbeid for å finne en god løsning for å inkorporere
CRPD i norsk lov, og vi skal særlig se på eventuell inkorporering
i menneskerettsloven. Jeg ønsker ikke å forskuttere det arbeidet
eller spekulere i hvilket produkt de kommer med, på nåværende tidspunkt.
Presidenten
[14:33:43 ]: Replikkordskiftet er dermed avslutta.
Fleire har ikkje
bedt om ordet til sak nr. 18.
Votering, se voteringskapittel