Presidenten
[13:34:09 ]: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten
ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter
til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Ivar B. Prestbakmo (Sp) [13:34:49 ] (ordfører for saken):
Representantforslaget om en uavhengig granskning av Spesialenheten
for politisaker er fremmet av representantene Melby, Almeland og
Wetrhus Thorsvik fra Venstre. Forslagsstillerne viser til at det
i de siste årene har vært flere mediesaker om hendelser som er anmeldt
til spesialenheten, men senere henlagt. De viser videre til at flere
av de sakene som er omtalt, framstår som alvorlige og med bilde-
og videobevis.
Komiteens flertall
støtter ikke forslaget om en uavhengig granskning.
Spesialenhetens
mandat innebærer å etterforske saker der det er spørsmål om ansatte
i politi eller påtalemyndighet har begått straffbare handlinger
i tjenesten. Spesialenhetens etterforskning og iretteføring av straffbare
forhold begått av ansatte i politiet og påtalemyndigheten bidrar
til å opprettholde samfunnets tillit til deres myndighetsutøvelse.
Spesialenheten mottar ca. 1 000 saker i året.
I innlegget mitt
vil jeg legge til grunn at mindretallet i saken videre i debatten
vil redegjøre nærmere for sitt syn og forslag. Jeg vil sånn sett
gå videre ut fra mitt ståsted. Som sagt støtter ikke komiteens flertall
forslaget i saken. Flertallet utgjøres av Senterpartiet, Arbeiderpartiet,
Høyre og Fremskrittspartiet.
Spesialenheten
ble etablert i 2005 og hadde som formål å sikre en mer rettssikker
og ensartet behandling av anmeldelser av ansatte i politiet og påtalemyndigheten.
Det er også viktig å sikre en rettssikker behandling av ansatte
i politiet og påtalemyndigheten som beskyldes for ulovlige handlinger.
I den sammenheng er det viktig å understreke at også personell i
politi og påtalemyndighet skal møtes av den samme etterforskningsmetodikk
og faglige standard som enhver annen borger som blir gjenstand for
etterforskning.
Det er viktig
å poengtere at spesialenheten står i en særstilling i påtalesystemet,
med mandat til å etterforske ansatte i påtalemyndigheten og politiet,
der både arbeidsmetode og beviskrav skiller seg fra annen påtalevirksomhet.
Det er lav terskel for å registrere en henvendelse som straffesak,
og man mottar altså årlig ca. 1 000 saker. Mange av de sakene henlegges
uten etterforskning fordi det som anmeldes, faktisk er en lovlig
tjenestehandling.
Som det også redegjøres
for i statsrådens svarbrev, kan altså spesialenhetens beslutninger
påklages til Riksadvokaten i samsvar med reglene i straffeprosessloven § 59 a.
Det er videre et ganske begrenset antall saker som er omgjort av
Riksadvokaten, noe som tilsier at spesialenheten har en høy treffsikkerhet
i påtalevedtakene sine. Eksempelvis ble enhetens avgjørelse i 139
av 150 klagesaker opprettholdt i 2020. Det er også mange eksempler
på at spesialenheten har reist tiltale, men der tiltalte har blitt
frikjent i domstolene fordi tjenestebruddet ikke ble ansett som
et grovt brudd.
Spesialenheten
avgir årlig en melding til Justis- og beredskapsdepartementet og
Riksadvokaten om sin virksomhet. Riksadvokaten har gjennom flere
år i sine kommentarer vært tydelig på at kvaliteten på etterforsknings-
og påtalevedtakene i spesialenheten er meget god.
Det kan også være
verdt å nevne at i spesialenhetens årsrapport gjennomgås alle saker
som er avgjort med straff, samt saker som enheten har ført for domstolene. Dette
sikrer åpenhet og gir allmennheten, departement og riksadvokat god
oversikt over enhetens virke.
Det er også gjennomført
en evaluering av spesialenhetens arbeid i 2009 og av politidistriktenes
håndtering av saker oversendt fra spesialenheten for administrativ behandling
i 2015. Blant annet på den bakgrunn – og samlet sett – mener vi
altså at det ikke er grunn til å igangsette en granskning av spesialenheten
for politisaker, slik representantene har foreslått.
Tor André Johnsen (FrP) [13:39:28 ] : Takk til min kollega
fra Senterpartiet som hadde en god og grundig orientering om hvorfor
det er et så bredt flertall som støtter spesialenheten, men ikke
støtter forslaget. Vi i Fremskrittspartiet er tydelige på at vi
har stor tillit til spesialenheten, og vi ser absolutt ingen grunn
til å granske den. De gjør en god jobb.
Jeg skal prøve
ikke å gjenta alt min forgjenger fra Senterpartiet sa, men jeg synes
det er veldig viktig å få fram, og kanskje presisere en gang til,
poenget om at dette ikke er sammenliknbart – hvor mange saker som
fører til domfellelse eller påtale i de sakene spesialenheten etterforsker,
kan ikke sammenliknes med hvordan saker behandles i rettsapparatet
i samfunnet for øvrig.
Terskelen for
å melde inn saker til spesialenheten er veldig lav, og den skal
være lav. Det fører også til at man får en del saker der som ikke
nødvendigvis er straffbare, og som absolutt ikke skal følges opp
videre av rettsapparatet. Jeg synes kanskje det beste eksempelet
for å vise at spesialenheten gjør en god jobb, og at det er korrekt
å avvise mange av sakene, er de få sakene som har gått videre til
Riksadvokaten. Det viser at det er enormt høy treffsikkerhet hos
spesialenheten. I 2020 er f.eks. 197 av 203 klagesaker – bare 6–7
av de sakene de fikk inn, ble omgjort. Det viser at treffsikkerheten
er stor.
Spesialenheten
har stor tillitt, de gjør en god jobb, og jeg er veldig glad for
at et så bredt flertall i Stortinget i dag viser det ved at man
avviser dette forslaget fra Venstre.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [13:41:54 ] : Spesialenheten for
politisaker ble opprettet 1. januar 2005. Spesialenheten har som
oppgave å etterforske saker der det er spørsmål om hvorvidt ansatte
i politiet eller påtalemyndighetene har begått en straffbar handling
i tjenesten. Dette er en viktig institusjon for å bevare og opprettholde
befolkningens tillit til politiet, for å bidra til å unngå at feil
blir gjort, og for å sikre ansvarliggjøring i de tilfellene hvor
feil har blitt begått.
For at en sånn
kontrollmekanisme overfor politiets virksomhet skal fungere, må
den være effektiv, uavhengig og ha tillit i befolkningen. Da ordningen
ble evaluert i 2009, viste den at spesialenheten har utfordringer
med hensyn til hvordan enhetens kulturelle uavhengighet oppfattes,
og at behovet for ressurser og kompetanse fra politiet er en utfordring
med hensyn til praktisk uavhengighet.
Så har mye skjedd
siden den tid, men dessverre finnes det et omfang av saker der det
framstår åpenbart for publikum at det er skjedd svikt i politiets
arbeid, men likevel blir saken henlagt av spesialenheten – og dette selv
om det kan eksistere mange vitner og bildebevis. Den typen henleggelser
opprører folk og kan bidra til å svekke tilliten til politiet.
Politiet er avhengig
av tillit for å gjøre jobben sin. De forvalter statens maktmonopol,
og det er derfor avgjørende med gode kontrollmekanismer, for feil
skjer. Feil skjer overalt, også i norsk politi, og det som viser
om en institusjon er moden, er om den er villig til å lære av feilene.
For å sikre oss at det skjer, bør vi sette i gang en uavhengig gransking
av Spesialenheten for politisaker nettopp for å få et oppdatert
kunnskapsgrunnlag og en vurdering av spesialenheten.
Jeg synes det
kan være litt illustrerende for hvordan disse diskusjonene blir,
når representanten fra Fremskrittspartiet sier at her støtter Fremskrittspartiet
spesialenheten og ikke forslaget, som om de som har fremmet dette
forslaget, ikke er opptatt av at vi skal ha en god spesialenhet
i Norge. Det handler nettopp om at skal man bevare tilliten til
disse institusjonene, må man være villig til åpent å diskutere,
undersøke om det skjer feil, slik at man kan rette disse feilene.
Jeg hadde håpet at Fremskrittspartiet ikke prøvde å polarisere enhver
debatt der man diskuterer politiet og hvordan man kan lære av feil,
men heller bidro mer konstruktivt inn i de debattene.
Med det tar jeg
opp SV og Venstres forslag i saken.
Presidenten
[13:45:24 ]: Representanten Andreas Sjalg Unneland har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [13.45.35 ] : Spesialenheten har
en svært viktig oppgave. Det de skal gjøre, er å behandle spørsmål
om hvorvidt ansatte i politiet eller påtalemyndigheten har begått
straffbare handlinger i tjeneste. Det er utrolig viktig. Politiet
er samfunnets førstelinje i håndheving av rettsstaten og demokratiet.
De skal sørge for å sikre et trygt samfunn, og de er det eneste
organet som kan bruke makt i fredstid. Derfor er det også avgjørende
at befolkningen har tillit til at rettssikkerheten deres ivaretas
i møte med politiet, og det er nettopp derfor vi fremmer dette forslaget
for å sørge for at denne viktige ordningen fungerer så godt den
bare kan.
For å sikre kvaliteten
er det viktig å føre kontroll med politiets arbeid. Spesialenheten
skal bidra til å opprettholde og styrke den offentlige tilliten
til politiets arbeid og sørge for at politiet ikke misbruker sine
rettigheter og privilegier. Alle tilfeller hvor folk opplever seg
utsatt for overdreven maktbruk eller andre tjenestefeil, blir undersøkt
og behandlet, og det må gjøres på en tilfredsstillende måte for
å sørge for at vi ivaretar de grunnleggende verdiene vi har i demokratiet
og rettsstaten.
I 2021 ble 1 264 anmeldelser
behandlet hos spesialenheten. Av disse var det bare 65, altså 5 pst.,
som endte med en positiv påtaleavgjørelse i form av forelegg, tiltale eller
påtaleunnlatelse. Mellom 2017 og 2021 har 4–5 pst. av sakene endt
i positiv påtaleavgjørelse. Nesten 60 pst. er henlagt uten rimelig
grunn til å etterforske. Det framstår som en svært høy henleggelsesprosent,
selv tatt i betraktning det representanter her har tatt opp knyttet
til eventuelt usaklige og grunnløse anmeldelser. Til sammenligning
ble det i 2021 registrert totalt 279 000 ordinære anmeldelser til
politiet i Norge, og det ble fattet positive påtaleavgjørelser i
over 121 000 av disse sakene.
Man kan dermed
legge til grunn at det prosentvis skjer langt flere positive påtaleavgjørelser
i den ordinære straffesakskjeden enn hos spesialenheten. Det kan godt
ha sine helt naturlige forklaringer, men det å undersøke det er
heller ikke farlig. Det å sørge for at vi har god kvalitet i de
sakene som behandles av spesialenheten, at det er et uavhengig organ,
er ikke farlig.
Når det gjelder
videre klage til Riksadvokaten, som det også ble vist til her, er
det relativt få som klager saken videre dit. Ifølge statistikk fra
spesialenheten er det kun 6 pst. av anmeldelsene som er sendt inn
av en advokat, som sendes til Riksadvokaten. En utfordring med det
er at man som regel ikke har oppnevnt advokat for saken i spesialenheten,
noe som også kan påvirke likevekten mellom partene.
Spesialenheten
skal være uavhengig av politiet. I dag ligger enheten under Justis-
og beredskapsdepartementet og Riksadvokaten. Likevel består den
i hovedsak av ansatte med politi- eller påtaleerfaring. Uavhengighet
av politiet er helt avgjørende for at enheten skal ha tilstrekkelig
legitimitet og tillit i befolkningen, ikke minst blant dem som klager
inn sakene.
I NOU 2009: 12
Et ansvarlig politi, som er blitt vist til, var noen av vurderingene
bl.a. at spesialenheten har utfordringer med hensyn til hvordan
enhetens kulturelle uavhengighet oppfattes, og at behovet for ressurser
og kompetanse fra politiet er en utfordring med hensyn til praktisk
uavhengighet. Det går bl.a. på behov knyttet til etterforskningsbistand
fra politiet i saken.
Det vi ønsker,
er en gjennomgang av kvaliteten på etterforskningen, en gjennomgang
av intern kultur og uavhengighet. Jeg synes det er fryktelig synd
at flertallet ikke ønsker en gjennomgang av og kunnskapsinnhenting
om hvordan en så viktig instans som spesialenheten fungerer. Det
er ikke farlig med mer kunnskap. Det er bare med på å gjøre at vi
kan lage enda bedre ordninger.
Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [13.50.26 ] : Jeg vil takke representantene
fra Venstre for et viktig forslag. Forslaget er viktig fordi det
alltid vil være et skjevt maktforhold mellom politiet og sivile
som pågripes, og når folk opplever seg utsatt for overdreven maktbruk, er
det grunnleggende en fare for demokratiet og rettsstaten. Sivile
som pågripes, er dessuten ofte mennesker i sårbare situasjoner.
Miljøpartiet De Grønne mener at en av de viktigste oppgavene til
politiet er forebyggende innsats. Det forutsetter et bevisst arbeid
med omdømmebygging og tillitsfulle relasjoner med innbyggerne. Denne
tilliten må fortjenes og tar tid å bygge opp hvis den tapes.
Vi har all grunn
til å være stolte av norsk politi. Vi har et foregangspoliti som
andre land kan lære av. For eksempel er dialog framfor vold og maktbruk
noe som kjennetegner det norske politiet, og politiet har generelt høy
tillit i befolkningen.
I politiets innbyggerundersøkelse
for 2020 svarer 82 pst. at de har tillit til politiet. Samtidig
besitter politiet en stor og unik makt i samfunnet. Denne makten
fordrer en regelmessig og kritisk refleksjon over utøvelsen av makten,
både ut fra legalitetsprinsippet og ut fra en analyse av hvordan
maktutøvelsen kan bidra til å skape og opprettholde diskriminerende
strukturer.
Det er særlig
dette siste som gjør at det er så viktig at det skjer en granskning
av spesialenheten. Et av områdene det er særskilt aktuelt å sikre
gode rammer for politiets maktutøvelse på, er personkontroller.
Selv om vi ser at muligheten til å gjennomføre personkontroller
er nødvendig for at politiet skal kunne gjennomføre sitt arbeid,
er kontroll og ransakelse belastende og stigmatiserende for dem
som opplever det ofte.
Det er dessverre
ikke tvil om at etnisk profilering forekommer i norsk politi. Norge
har fått kritikk for praksisen av både norske og utenlandske institusjoner, deriblant
Norges institusjon for menneskerettigheter og FN. Det er viktig
at norske politikere er tydelige på at dette er uakseptabelt. Etnisk
profilering er nedverdigende og dehumaniserende og vil kunne rive
ned de gode forutsetningene for tillitsfulle relasjoner til politiet.
Derfor fremmet
vi i Miljøpartiet De Grønne i fjor et forslag om innføring av en
obligatorisk kvitteringsordning. En obligatorisk kvitteringsordning
skal sikre at det alltid deles ut en kvittering til personer som
er gjenstand for personkontroller i regi av politi- og tollmyndigheter. Forslaget
vårt falt, men vi er glad for å kunne støtte Venstre og SVs forslag,
som ber regjeringen igangsette en uavhengig granskning av spesialenheten
for politisaker.
I dag virker terskelen
for å anmelde til spesialenheten for høy og sannsynligheten for
å vinne gjennom for lav. Det skaper en risiko for at enkelte ikke
orker å ta den kampen. Det er en risiko vi ikke kan ta oss råd til,
verken for rettsstaten vår, for demokratiet vårt eller for de mest sårbare
blant oss.
Statsråd Emilie Mehl [13:54:02 ] : Regjeringen støtter ikke
forslaget om å igangsette en uavhengig gransking av spesialenheten.
Derfor er jeg også glad for at komiteens brede flertall mener at
det ikke er grunn til å igangsette en slik gransking. Flertallet
i komiteen begrunner dette med at det de siste 15 årene er gjennomført
en evaluering både av spesialenheten og av politidistriktenes håndtering
av saker oversendt fra spesialenheten for administrativ behandling,
spesialenhetens årlige melding til Justis- og beredskapsdepartementet
og Riksadvokaten om sin virksomhet og Riksadvokatens gjentatte uttalelser
om at spesialenhetens arbeid holder høy kvalitet.
Det er viktig
at den som anmelder en ansatt i politiet eller påtalemyndigheten,
har tillit til at spesialenheten behandler den saken uhildet. Da
spesialenheten ble opprettet i 2005, var det særlig to hensyn som
var viktige. Man ønsket å sikre både en mer rettssikker og ensartet
behandling av dem som ville anmelde ansatte i politiet eller påtalemyndigheten,
og en rettssikker behandling av ansatte i politiet og påtalemyndigheten
som beskyldes for ulovlige handlinger.
Ansatte i politiet
og påtalemyndigheten som beskyldes for ulovlige handlinger, må sikres
samme etterforskningsmetodikk og faglige standard som enhver annen
borger som etterforskes. Derfor mener jeg det er nødvendig at flere
av spesialetterforskerne i spesialenheten har bakgrunn fra politiet.
Mindretallsforslaget
er bl.a. begrunnet med at henleggelsesprosenten i spesialenheten
er for høy, og at det de siste årene har vært flere mediesaker om
hendelser som senere er blitt henlagt. Jeg mener det er feil å sammenligne
antall positive påtaleavgjørelser i spesialenheten med antall positive
påtaleavgjørelser i politiet som gjelder straffbare forhold begått
i samfunnet for øvrig. Mange av sakene som henlegges uten at det
konkluderes med straffansvar, henlegges fordi vilkårene for straff ikke
er til stede. Tjenesteutførelsen kan likevel ha vært kritikkverdig.
Disse sakene sendes til politidistriktene og Politidirektoratet
for administrativ oppfølging. Fordi et stort antall anmeldelser
vurderes å ikke være straffbare handlinger, kan heller ikke henleggelsesprosenten anses
for å være høy. Henleggelsesprosenten skiller seg heller ikke ut
fra tilsvarende enheter i Norden.
Presidenten
[13:56:26 ]: Det blir replikkordskifte.
Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [13:56:42 ] : Statsråden viser
i sitt svarbrev til at spesialenheten består av 43 faste stillinger
og én midlertidig, og at det i tillegg kommer seks eksterne advokater
på verv som bistår i sakene for enheten. Dette er bl.a. ment til
å understreke enhetens uavhengighet, men det er altså bare 6 av
50 personer, og som nevnt er bakgrunnen hos de fleste som arbeider
fast hos spesialenheten, fra politiet. Vil statsråden vurdere å
gi de eksterne advokatene på verv en styrket posisjon i spesialenheten?
Statsråd Emilie Mehl [13:57:18 ] : Det er ikke noe jeg har
planlagt nå. Spesialenheten er ikke en del av politiet, men den
er tilknyttet Justis- og beredskapsdepartementet administrativt
og Riksadvokaten faglig. Det er viktig at spesialenheten er bredt
sammensatt, at den har ulik kompetanse og erfaring. Det er noe som
bidrar til å sikre publikums tillit til avgjørelser fra spesialenheten.
Som representanten viser til, har man i dag noen privatpraktiserende
advokater på verv. De vervene har en varighet på inntil fire år.
I tillegg er det slik at etter at noen har vært ansatt i politi
eller påtalemyndighet, er det en karantenetid før man kan komme
inn i spesialenheten for å sikre det skillet, og det er også noe
som er med på å sikre uavhengigheten og tilliten til spesialenheten.
Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [13:58:05 ] : Jeg vil gå litt
videre når det gjelder denne karantenetiden. Den er to år fra en
eventuell ansettelse i politi eller påtalemyndighet for personer
som tilsettes på verv, men det følger av påtaleinstruksen at bestemmelsen
om karantenetid ikke gjelder for ansatte i enheten. Kan statsråden
begrunne hvorfor det er vurdert at det er behov for karantenetid
for dem på verv, men ikke for dem som er ansatt?
Statsråd Emilie Mehl [13:58:36 ] : Det konkrete spørsmålet
må jeg komme tilbake til. Det er viktig at man har et tydelig skille
mellom spesialenheten og øvrige i politiet. Derfor er det klare
regler for hvordan man kan være ansatt, for å sikre at det ikke
er rolleblanding, og at det er en uavhengighet for spesialenheten
opp mot dem som jobber i politiet. Det er full åpenhet om hvem som
er engasjert i spesialenheten. Det kan man bl.a. lese på nettsidene
deres. Det er også åpenhet om utfallet av saker der, i tillegg til
det arbeidet som gjøres knyttet til åpenhet i årsrapporten til spesialenheten, hvor
det er gjennomgang av alle saker som er avgjort med straff, og de
sakene som har vært ført for domstolene. Det er viktig at det er
åpenhet og gjennomsiktighet i det arbeidet som gjøres i spesialenheten.
Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [13:59:25 ] : Jeg vil tilbake
til de eksterne advokatene på verv. Statsråden sier at det har man
ikke vurdert per nå, men eksempelvis å justere forholdstallet mellom
interne og eksterne aktører, eller ved å gi de eksterne aktørene
økt beslutningsmyndighet opp mot det de har i dag – er statsråden
enig i at det vil kunne være med og føre til en styrking av spesialenhetens
uavhengighet fra politiet?
Ingrid Fiskaa hadde
her teke over presidentplassen.
Statsråd Emilie Mehl [13:59:58 ] : Jeg er ikke enig i premissene
som ligger til grunn for verken representantforslaget eller en antakelse
om at spesialenheten har store mangler når det gjelder uavhengighet
eller åpenhet, som det ser ut som Venstre legger til grunn. Jeg
mener det er mange gode kontrollmekanismer for å sikre både åpenhet
og uavhengighet. Samtidig er det viktig at det er god kompetanse
i spesialenheten, også etterforskningskompetanse f.eks., som jeg
var inne på i mitt innlegg.
Presidenten
[14:00:37 ]: Replikkordskiftet er dermed avslutta.
Dei talarane som
heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.
Ivar B. Prestbakmo (Sp) [14:00:57 ] : Etter debatten som har
vært hittil, har jeg lyst til å gjenta et vesentlig moment knyttet
til saken vi diskuterer. Spesialenheten er uavhengig av politiet
og andre offentlige myndigheter. Derfor er den administrativt knyttet
til Justis- og beredskapsdepartementet og faglig underlagt Riksadvokaten.
Til det siste: Som faglig overordnet kan Riksadvokaten gi spesialenheten
pålegg om iverksetting, gjennomføring og stansing av etterforskning.
Jeg noterer meg at Venstre i denne sammenhengen ikke tillegger Riksadvokaten
en spesielt viktig rolle, mens det i andre saker er liten tvil om
Venstres tiltro til Riksadvokaten. Det noterer jeg meg, men jeg
synes det framstår noe underlig.
Det er også viktig
å peke på det som flere har vært inne på, nemlig at man ikke kan
sammenlikne positive påtaleavgjørelser i spesialenheten med antall
positive påtaleavgjørelser i politiet, som gjelder straffbare forhold
som er begått i samfunnet for øvrig. Det var representanten som
også er forslagsstiller, enig i, men valgte likevel å foreta den
sammenlikningen i sitt innlegg. Så begrunnelsen og resonnementene
som ligger bak det forslaget, og som har blitt framført i debatten
vi har hatt nå, framstår litt underlige for undertegnede.
Jeg konstaterer
igjen at det er et bredt flertall i salen som går imot representantforslaget
i denne saken.
Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [14:02:52 ] : Jeg må få lov til
å kommentere noe av det siste som kom her fra representanten fra
Senterpartiet. Som jeg nevnte innledningsvis i innlegget mitt, handler
dette om at spesialenheten er en viktig instans. Det å kunne vise
til at den er uavhengig og velfungerende, er imperativt for at befolkningen
skal kunne ha tillit til politiet.
Som jeg også nevnte,
kom det i 2009 en NOU hvor det bl.a. ble vist til at spesialenheten
har utfordringer med hensyn til hvordan enhetens kulturelle uavhengighet
oppfattes. Så dette er ikke bare noe som vi har kommet på uten at
det ligger noe til grunn for det.
Hele poenget er
å kunne innhente kunnskap og lage ordninger som er så gode som de
absolutt kan være, for dette er en viktig enhet. Dette handler ikke
om mistillit til spesialenheten; det handler om å sørge for at en
så viktig enhet skal fungere så godt som overhodet mulig.
Presidenten
[14:03:58 ]: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 17.
Votering, se voteringskapittel