Presidenten
[11:56:52 ]: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten
ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter
til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Saksordføreren,
Tor André Johnsen, er ikke til stede i salen, og vi går videre til
neste hovedtaler.
Ingunn Foss (H) [12:00:31 ] : Hvert fjerde drap i Norge er
et partnerdrap, og de fleste drepte er kvinner. Det er større sannsynlighet
for å bli drept av sin nåværende eller tidligere kjæreste, samboer
eller ektefelle enn av noen andre. I sju av ti tilfeller var partnervold
registrert i forkant av drapet. Det er derfor mulig å fange opp
bekymringsfulle tegn i forkant av de fleste av disse drapene, og
det er derfor et betydelig potensial for forebygging i disse sakene.
Partnerdrap er
den mest alvorlige formen for vold i nære relasjoner. Denne formen
for kriminalitet rammer familiene hardt, og den representerer et
alvorlig samfunnsproblem.
Dette forslaget
er en oppfølging av Solberg-regjeringens handlingsplan for å forebygge
og bekjempe vold i nære relasjoner. Dagens regjering gir utrykk
for at de vil følge opp handlingsplanen, og har varslet en egen
opptrappingsplan i løpet av 2023. Men nå er det mer handling vi
trenger, og ikke fortrinnsvis en ny plan. Det er en rekke tiltak
som må settes ut i livet. Vi har allerede mistet altfor mange mennesker
fordi systemet som skal beskytte og avverge, ikke fungerer godt
nok.
I en merknad i
innstillingen skriver Arbeiderpartiet og Senterpartiet:
«Disse medlemmene mener det er en
markant endring i denne regjeringens arbeid med tiltak mot vold
i nære relasjoner og for å forebygge partnerdrap.»
Høyre har fått
flertall for å etablere en partnerdrapskommisjon, flertall for utredning
av omvendt voldsalarm ved brudd på besøksforbud og flertall for
regelverksarbeid knyttet til varslingsrutiner til ofre for kriminalitet,
men ingenting av dette er på plass, dessverre. At det skulle være
en markant endring i dette arbeidet, stemmer dårlig med Riksrevisjonens
rapport som kom 9. juni 2022 – snarere tvert imot. Den konkluderer
med alvorlig kritikk av det offentliges innsats mot vold i nære relasjoner.
Det er risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen de trenger,
står det i rapporten. Undersøkelser viser at offentlig ansatte er
usikre i forholdet mellom taushetsplikten og avvergingsplikten,
og at de ikke vet når avvergingsplikten gjelder. Det står videre
i pressemeldingen om rapporten:
«Justis- og beredskapsdepartementet
har i flere år jobbet med en veileder om taushetsplikt, opplysningsplikt
og opplysningsrett i forvaltningen. Utkastet er fortsatt til behandling
i departementet. De sier at veilederen skal bli ferdig før sommeren.»
Spørsmålet er
om veilederen ble ferdig før sommeren 2022.
Samtidig har politiets
oppklaringsprosent gått ned, selv om sakene blir prioritert. Lang
saksbehandlingstid i politiet er ofte årsak til at domstolene gir
strafferabatt. Det kan gå ut over den forebyggende effekten av straff.
Manglende oppfølging
og reaksjon på brudd på besøksforbud går ut over den voldsutsattes
sikkerhet og trygghetsfølelse. Både politi og barnevern kan gi personer
sperret adresse for å beskytte dem. Barnevernet plikter å informere
politiet så snart som mulig når de vedtar skjult adresse. Det skjer
ikke i alle tilfeller, noe Riksrevisjonen mener barnevernet må bli
bedre til. Alt annet er uakseptabelt, sier riksrevisor. Spørsmålet
er om dette har blitt bedre.
Jeg er glad for
at flertallet i denne salen støtter forslagene om
at
vi nå må få på plass partnerdrapskommisjonen
at
det må bli utarbeidet et nasjonalt forebyggingsprogram for en samordnet
innsats mot partnervold og partnerdrap
at
kommunene i egen regi eller i interkommunale samarbeid får vedtatt
handlingsplaner mot vold i nære relasjoner
at
vi får et godt og oppdatert kunnskapsgrunnlag
at
politi og annet hjelpeapparat må tilby brukerne alenesamtaler, og
at samtalene må være obligatoriske i deler av hjelpeapparatet, i
tråd med partnerdrapsutvalgets anbefaling
at
vi får på plass bedre dokumentasjonsrutiner og styrket kompetanse
på reglene om informasjonsdeling mellom politi og annet hjelpeapparat,
også dette i tråd med partnerdrapsutvalgets anbefaling
at
vi får styrket akuttilbudet til personer som er utsatt for vold
i nære relasjoner
at
barnevernets meldeplikt til politiet om barn på skjult og sperret
adresse faktisk blir overholdt
at
det sikres nødvendige rutiner for informasjonsdeling
Nå må ord bli
til handling. Arbeidet på dette feltet tar for lang tid og er ikke
godt nok. Altfor mange kvinner lever livet sitt i frykt og blir
i verste fall drept av sin aller nærmeste. Det er helt grusomt å
tenke på.
Jeg tar med dette
opp Høyres forslag.
Presidenten
[12:04:47 ]: Da har representanten Ingunn Foss tatt opp det
forslaget hun refererte til.
Tor André Johnsen (FrP) [12:05:07 ] (ordfører for saken):
Jeg beklager den lille forsinkelsen. Det skal ikke gjenta seg.
Jeg vil vise til
godt arbeid i komiteen og et godt samarbeid når det gjelder en veldig
viktig sak. Det er en sak som dessverre fort går litt under radaren,
for det skjer ofte i det skjulte, i hjemmet, og det er ikke alltid
noe som offentligheten nødvendigvis får innsyn eller innsikt i. Derfor
er det godt å se at mange av de tiltakene som er fremmet i representantforslaget
fra Høyre, har fått flertall. Det er mange viktige punkter som absolutt
vil bidra til å trygge hverdagen til kanskje hovedsakelig kvinner
i forhold, og forhåpentligvis vil vold i nære relasjoner bli fulgt
opp tettere og bedre framover fra både politi og andre offentlige
organer.
Jeg trenger ikke
gå i detalj og referere alle forslagene som står i innstillingen.
Forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet har Høyre fremmet, så
det går jeg ikke inn på. Jeg tenker at det ikke er noen vits i å
si noe særlig mer om denne saken ut fra at flere av forslagene,
som man ser, vil bli vedtatt av flertallet.
Else Marie Rødby (Sp) [12:07:09 ] : Det er selvfølgelig fristende
å ta opp tråden med tanke på hva som er gjort og ikke gjort, og
det som nå egentlig er en nesten rørende tverrpolitisk enighet på
dette området. Det viser at det ville vært oppslutning og sannsynligvis
flertall for forslagene som ligger i dette representantforslaget, hvis
de var framsatt og iverksatt i løpet av de siste åtte årene, da
forslagsstillernes parti satt i regjering, og ikke minst hvis forslagene
som representanten Foss pekte på, var finansiert og klare til å
settes ut i livet.
Denne regjeringen
har vist at den tar partnerdrap og vold i nære relasjoner på alvor.
Etter ett år kan man kvittere ut så å si alle forslagene som kommer
fra Høyre og si at de er «under arbeid» eller i ferd med å bli løst.
Dette går for øvrig tydelig fram av svarbrevet fra justisministeren
i saken.
En partnerdrapskommisjon
er iverksatt og finansiert. Et nasjonalt forebyggingsprogram tar
man sikte på å etablere i forbindelse med denne kommisjonen. Når
det gjelder et oppdatert kunnskapsgrunnlag, som det spørres om,
er forskningsprogram i sving. Det er i tillegg utlyst et større
forskningsoppdrag gjennom Bufdir med økonomisk ramme på inntil 17 mill. kr.
Når det gjelder forslag om evaluering av vold- og overgrepslinjen,
er det allerede iverksatt gjennom Bufdir i tildelingsbrevet for 2022.
Det å legge til rette for at politi og hjelpeapparat rutinemessig
tilbyr alenesamtaler, har et forbedringspotensial, men dagens praksis
er faktisk i tråd med dette når det gjelder både krisesenterveileder,
familievernet og politiet.
Det er litt slamring
fra vidåpne dører i dette forslaget. Regjeringen har allerede iverksatt
eller konkret varslet arbeid med så å si samtlige av forslagene
fra forslagsstillerne. Medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet
mener det er en markant endring i denne regjeringens arbeid med
tiltak mot vold i nære relasjoner og for å forbygge partnerdrap
sett opp mot den forrige regjeringens mindre oppfølging av det som
var den forrige opptrappingsplanen.
Temaet er for
viktig til å se smått på det. Vold i nære relasjoner er et viktig
og alvorlig tema. Derfor har det en plass i Hurdalsplattformen,
og derfor er det varslet en opptrappingsplan fra denne regjeringen
i løpet av 2023. Arbeidet mot vold i nære relasjoner er et prioritert
arbeid og område både for Arbeiderpartiet og for Senterpartiet.
Det handler om at vi må se på vold i nære relasjoner som et alvorlig
samfunnsproblem, som alvorlig kriminalitet, men ikke minst som krenkelse
av helt grunnleggende menneskerettigheter. Fysisk og psykisk vold
og trusler fra familiemedlemmer gjør at om lag 2 000 voksne og 1 500
barn i Norge til enhver tid bor på krisesenter. Når man bor på krisesenter,
er det som regel ikke etter første voldshendelse, men etter mange
hendelser og mange år. Derfor er det en trist erkjennelse at i majoriteten
av partnerdrap som begås, har offeret eller drapsmannen selv vært
i kontakt med hjelpeapparatet kort tid før drapet.
Som samfunn ser
vi at vold i nære relasjoner har mange uttrykk. Det er likevel enkeltmennesket
som betaler den høyeste prisen. Det er derfor det er så viktig å understreke
at vold i nære relasjoner ikke bare angår den enkelte, men er et
alvorlig samfunnsproblem. Riksrevisjonens rapport fra tidligere
i år viser at vi, denne regjeringen, må gjøre mer enn Solberg-regjeringen,
for det pekes bl.a. på alvorlige systematiske svakheter i det helhetlige
hjelpetilbudet som gjør at voldsutsatte kanskje ikke får den hjelpen
de trenger, og at både arbeidet i den enkelte etaten og samarbeidet
mellom etatene må bli bedre. Vi kan ikke leve med at offentlig ansatte
ikke vet når de har taushetsplikt, eller om de har taushetsplikt. Vi
kan ikke fortsette å leve med at det stilles spørsmål rundt avvergingsplikten,
og vi må sørge for at brudd på besøksforbud får konsekvenser.
Bak dette igjen
har vi partnerdrapsutvalgets rapport fra 2020, som viser, som sagt,
at de fleste partnerdrapene skjer etter flere varsler, og at politi
og hjelpetjenester ikke tidsnok greier å iverksette tiltak som kunne
redusert risikoen for alvorlig partnervold og for partnerdrap.
Dette forslaget
har et alvorlig bakteppe. Det viser at det er på høy tid at vi setter
i arbeid og omsetter i handling det som forrige regjering dessverre
har brukt altfor lang tid på, men som denne regjeringen viser at
man har prioritert høyt. At man allerede er i gang med eller har løst
så å si alle forslagene i dette representantforslaget, mener jeg
viser nettopp det.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [12:12:20 ] : Hvert fjerde drap
i Norge er et partnerdrap. De fleste drepte er kvinner, og kvinner
har større sannsynlighet for å bli drept av sin nåværende eller
tidligere kjæreste, samboer eller ektefelle enn av noen andre.
Dette er dessverre
i stor grad varslede drap. I syv av ti tilfeller av partnerdrap
var det registrert partnervold i forkant av drapet. Det betyr at
vi kunne gjort mer på et tidligere tidspunkt. Partnerdrap er varslede
katastrofer, og mange ofre og gjerningsmenn har en eller flere levekårsutfordringer.
Det aller viktigste man kan gjøre i kampen mot partnerdrap, er derfor
å styrke det forebyggende arbeidet mot vold og overgrep samt å sikre
bedre levekår for flest mulig. Jeg synes det er positivt at regjeringen
peker på at det i løpet av 2023 kommer en opptrappingsplan mot vold
og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner.
Jeg vil også berømme
Høyre for å løfte denne saken. Dette er en sak og et tema partier
på Stortinget, og mange av oss, er opptatt av, og det er viktig
med et bredt politisk arbeid for å forhindre at partnerdrap skjer.
Riksrevisjonen
avga rapporten «Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes innsats
mot vold i nære relasjoner» den 9. juni 2022. I rapporten retter
Riksrevisjonen alvorlig kritikk mot myndighetenes innsats mot partnervold,
og at det derfor er en risiko for at voldsutsatte ikke får den hjelpen
de trenger. I rapporten trekkes det bl.a. fram at sentrale offentlige
aktører som fastleger og ansatte i barnehager og skoler er usikre
på om og hvordan de skal melde fra om mistanke om vold. Mange offentlig
ansatte er særlig usikre på forholdet mellom taushetsplikten og
avvergingsplikten.
Av rapporten framgår
det også at det er varierende oppfølging av krisesenterloven i kommunene.
Derfor er det bra at det blir flertall i dag for å følge opp kommunene
tettere, for å sikre handlingsplaner mot vold i nære relasjoner.
Det slås fast at partnerdrapskommisjonen skal være permanent. Det
skal utarbeides et nasjonalt forebyggingsprogram med samordnet innsats
mot partnervold og partnerdrap.
Vi i SV skulle
ønske at vi i tillegg fikk flertall for at politiet skal prioritere
opp disse sakene, at informasjonen og kunnskapsdelingen rundt risikovurderingsverktøyet SARA
ble mer utbredt. Samtidig er jeg glad for at vi får til mye her
i dag, for at vi fokuserer på et tema som får for lite oppmerksomhet,
at vi tar en rekke grep, og at det er bred tverrpolitisk støtte
til det. Det er bra. Det fortjener saken.
Med det tar jeg
opp SV og Venstres forslag.
Presidenten
[12:15:48 ]: Representanten Andreas Sjalg Unneland har tatt
opp de forslagene han refererte til.
Kamzy Gunaratnam (A) [12:16:04 ] : Knappe seks måneder etter
Høyres avgang fra regjering fremmes dette representantforslaget
med tiltak på et alvorlig og viktig område. Jeg vil gjerne rose
engasjementet deres mot partnerdrap. Samtidig vet jeg at dette ikke
var høyt nok på dagsordenen i de borgerliges åtte år i regjering.
Vold i nære relasjoner
og partnerdrap er alvorlig kriminalitet og brudd på grunnleggende
menneskerettigheter. Det skjer for ofte og har store konsekvenser
både for enkeltmennesker og for samfunnet for øvrig.
Når vi går inn
i denne diskusjonen, er det viktig for meg å si at vold mot kvinner,
vold i nære relasjoner og partnerdrap ikke bare er noe vi skal ha
tiltak mot i den akutte fasen, men en helhetlig likestillingspolitikk
er også avgjørende. Vold i nære relasjoner kan ramme alle, men noen
er mer utsatt enn andre – kvinner mer enn menn, skeive mer enn befolkningen
for øvrig. I dette arbeidet må den helhetlige likestillings- og
inkluderingspolitikken være til stede.
Sist gang Arbeiderpartiet
og Senterpartiet styrte, ble det levert forpliktende og finansierte
handlingsplaner. Knut Storberget som justisminister tok en plass
innenfor dette som få andre. Alt fra tydeliggjøring av lovverket rundt
avvergingsplikten og opprettelsen av barnehusene er takket være
Storberget og forrige rød-grønne regjering. I dag må vi gjøre mer
for å øke kunnskapen rundt avvergingsplikten. Altfor mange melder
ikke ifra.
Alle partnerdrap
er varslet. Derfor er arbeidet mot vold i nære relasjoner en sentral
del av dette. Regjeringen har varslet en ambisiøs opptrappingsplan
innen utgangen av 2023, og vi ser fram til den kommer. Vi har også
et ansvar for å bistå kommunene i å få på plass lokale handlingsplaner,
et initiativ den siste rød-grønne regjeringen tok i 2007. Dessverre
er det altfor mange som ikke har fått dette på plass ennå. Også
her er vi glade for at Høyre endelig vil mobilisere for dette.
Regjeringen har
sørget for å øke veksten i frie inntekter til kommunesektoren, noe
som er betydelig og viktig for krisesentertilbudet. Det er også
helt avgjørende at voldsutsatte får et godt tilbud i akuttfasen.
Tiltaket om å styrke akuttilbudet til personer utsatt for vold i nære
relasjoner i handlingsplanen som de borgerlige fremmet, var ikke
påbegynt av de borgerlige, men Arbeiderpartiet og Senterpartiet
i regjering vil følge dette opp.
I 2020 foreslo
partnerdrapsutvalget å opprette en permanent partnerdrapskommisjon
som skal gjennomgå saker om partnerdrap. Over ett år hadde de borgerlige
på seg for å få på plass en partnerdrapskommisjon. For 2022 har
Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering satt av 2 mill. kr
til etablering av en partnerdrapskommisjon, med helårsvirkning på
10 mill. kr fra 2023.
Alle som engasjerer
seg i vold i nære relasjoner og partnerdrap, bør ta et besøk hos
politiet på Stovner. De har utviklet en metode som virker. Det forebygges
og repareres. Her jobbes det med det politifaglige side om side
med det helse- og sosialfaglige. Tiltakene er målrettede og samkjørte,
og resultatene tilsier det samme. Samtidig vedtok man i denne sal
å forby søskenbarnekteskap i forrige stortingsperiode. Dette vet
vi er en utfordring i et vold i nære relasjoner-perspektiv, og vi
ser fram til at regjeringen kommer tilbake med et lovforslag.
Avslutningsvis:
Et godt og oppdatert kunnskapsgrunnlag er vesentlig for å kunne
sikre en helhetlig og samordnet politikk på området. Det er behov
for å innhente kunnskap om både årsaker, omfang og konsekvenser
av vold i nære relasjoner, samtidig som effekten av iverksatte tiltak
må evalueres, slik at vi kan bygge videre på det som virker.
Helt til slutt:
Samtlige av forslagene som er fremmet av Høyre i denne saken, er
Arbeiderpartiet og Senterpartiet allerede i gang med i regjering.
Samtlige tiltak ble det gjort lite med i de åtte årene de borgerlige
styrte. Vi i Arbeiderpartiet og Senterpartiet ser ingen grunn til
å stå utenfor her, selv om det er å slå inn åpne dører. Vi stemmer
derfor for alle syv forslag til vedtak.
Hege Bae Nyholt (R) [12:20:23 ] : Partnerdrap utgjør 25 pst.
av alle drap i Norge. Ett av fire drap blir begått av en ektefelle
eller partner. Siden 2000 er 166 kvinner og 18 menn registrert drept
i saker der partneren er siktet, enten av politi eller domstol.
Dette viser tall fra organisasjonen Taushet tar liv. Hver og en
av disse kvinner og menn er personer med egne historier, eget liv,
med familie, venner, drømmer og planer – brått revet bort fra livet
på grusomt vis. Derfor er jeg glad for at en samlet opposisjon på
Stortinget i dag går inn for å vedta flere forslag som forhåpentligvis
vil medføre at partnerdrapsstatistikken i kommende år ikke blir
så dyster – for den er utrolig dyster.
Bekjempelse av
partnerdrap og partnervold er et essensielt ledd i bekjempelsen
av vold mot kvinner. Statistikken lyver ikke. Vi vet at kvinner
er mer utsatt for vold fra partner enn menn. Vi vet at kvinner i
større grad drepes av sine partnere, som regel menn. Vi vet at kvinner utsettes
for seksuell vold i større grad enn menn, og at seksuelle overgrep
og voldtekt i mange tilfeller utføres av en i nær relasjon til offeret,
som ofte er en ektemann, samboer eller kjæreste.
Vi vet at i majoriteten
av partnerdrap har det vært registrert partnervold i forkant. I
halvparten av de registrerte partnerdrapene har det vært registrert
mer enn fem voldsepisoder i forkant. Derfor er det også utrolig viktig
å få på plass et nasjonalt forebyggingsprogram for en samordnet
innsats mot partnervold og partnerdrap.
Jeg merker meg
at regjeringspartiene på samtlige punkter framhever det arbeidet
regjeringen allerede har satt i gang for å forebygge og forhindre
partnerdrap og partnervold i Norge. Det er vel og bra, men jeg stiller meg
likevel på linje med den øvrige opposisjonen i at dette arbeidet
må skje raskere. Her kan vi ikke hvile på laurbærene stort lenger.
Det er flott at regjeringen har vist at problemene må tas på alvor,
og at de følger opp, men vi må få større fortgang i dette arbeidet
umiddelbart. Som samfunn kan vi ikke tåle at ett av fire drap er partnerdrap.
Som samfunn, og som folkevalgte, må vi gjøre mer for å forebygge
og bekjempe partnerdrap. Derfor støtter Rødt forslaget.
Vi får ikke tilbake
dem vi har mistet – hver og en av dem som har blitt frarøvet livet.
Hver familie og hvert barn som sitter igjen med savnet og sorgen,
får ikke sine kjære tilbake. Men vi kan gjøre vårt for at færre
blir drept i tiden framover, og den jobben får vi fortgang i i dag.
Statsråd Emilie Mehl [12:23:30 ] : Denne saken har et mørkt
bakteppe. Den handler om dem som lever med frykt i sine egne hjem,
som lever med frykt for sine aller nærmeste, som egentlig skal være
den aller største tryggheten i noens liv. Vold i nære relasjoner
er alvorlig kriminalitet, som i ytterste konsekvens tar liv. For
regjeringen er bekjempelse av vold i nære relasjoner en av våre
absolutte hovedprioriteringer i kriminalpolitikken.
Regjeringen har
over tid jobbet med de tiltakene som en samlet komité nå stiller
seg bak, og den brede politiske enigheten som representantforslaget
gir uttrykk for, er et godt fundament for framtidig innsats på dette
området. Hvert fjerde drap i Norge er et partnerdrap. De fleste
av de drepte er dessverre kvinner. Forskning viser, som flere har
vært inne på, at de færreste av disse drapene kommer uten et forvarsel.
Det betyr at det er et stort potensial for å forebygge.
Regjeringen har
vedtatt å etablere en permanent partnerdrapskommisjon. Den skal
etableres ved Statens sivilrettsforvaltning, og arbeidet med å legge
til rette for etablering er igangsatt. I tillegg jobber regjeringen
med et lovforslag som skal hjemle kommisjonens arbeid og sikre tilgang
til nødvendig informasjon og opplysninger, uten at man hindres av
taushetsplikten. Det er viktig for at kommisjonen skal kunne gjøre
en effektiv jobb som bidrar til forebygging av disse grusomme drapene.
For at resultatet
av kommisjonens arbeid skal kunne omsettes til læring og utvikling
i forskjellige instanser, er det òg viktig at kommisjonen jobber
utadrettet. Arbeidet de gjør, skal også ses i sammenheng med utviklingen
av et nasjonalt forebyggingsprogram.
Partnerdrapsutvalget
pekte på manglende samhandling mellom de berørte instansene som
en vesentlig årsak til at volden ikke blir oppdaget før det er for sent.
Kommunale handlingsplaner bidrar til at ressursene utnyttes bedre
og koordineres. I tillegg gir det mulighet for å tilpasse tiltak
til lokale forhold. Derfor skal vi fortsette arbeidet med å stimulere
kommunene til å ta tak i dette lokalt og utarbeide egne handlingsplaner.
Det er viktig
å ha et godt og oppdatert kunnskapsgrunnlag for å kunne sikre en
politikk som er helhetlig og samordnet. Gjennom forskningsprogrammet
om vold i nære relasjoner får vi verdifull kunnskap om både årsaker
til og omfanget og konsekvensene av vold i nære relasjoner. Som
et ledd i programmet lanseres det en landsdekkende undersøkelse
om omfanget av vold i nære relasjoner i 2023.
Krisesentrene
utgjør en sentral del av akuttilbudet til kvinner, menn og barn
som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner.
For å øke kvaliteten i det tilbudet har regjeringen satt i gang
et arbeid med å utrede lovendringer og vurdere andre mulige tiltak. Som
et ledd i arbeidet med å sikre bedre kommunikasjon mellom politiet
og barnevernet om barn på sperret adresse, har regjeringen også
satt i gang et forskningsprosjekt som skal avdekke utfordringer
omkring spørsmålet om skjult og sperret adresse, herunder rutinene for
samordning. Prosjektet skal utføres av NOVA.
Arbeidet med vold
i nære relasjoner er noe denne regjeringen prioriterer høyt, og
jeg er glad for at arbeidet mot partnerdrap settes på dagsordenen
også i Stortinget. Mitt håp er at de grepene vi gjør nå, og skal
gjøre framover, vil bidra til å bekjempe en voldsform som har svært
skadelige konsekvenser for samfunnet, men som også rammer enkeltmennesker
på grusomt vis. Vi må alle stå sammen i kampen mot det.
Presidenten
[12:27:32 ]: Det blir replikkordskifte.
Ingunn Foss (H) [12:27:45 ] : Som kjent har departementet jobbet
med en veileder om taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett
i forvaltningen. I forbindelse med Riksrevisjonens rapport som ble
lagt fram i juni, ble det sagt at veilederen skulle bli ferdig før sommeren
2022. Spørsmålet mitt til statsråden er om veilederen ble ferdig
sommeren 2022.
Statsråd Emilie Mehl [12:28:12 ] : Det gjøres mye arbeid for
å sikre opplysningsplikten. Det er god informasjon tilgjengelig
om veiledning og opplysningsplikt på nett. Det er tilgjengelig både
for enkeltpersoner, privatpersoner, som oppsøker den, og ikke minst
for alle de aktørene som det er viktig at er seg sitt ansvar bevisst. Det
er også et arbeid, som jeg var inne på i mitt innlegg, med kommunikasjon,
samhandling, det å øke bevisstheten rundt vold i nære relasjoner
og sikre at vi klarer å oppdage tilfeller tidlig og sette inn tiltak
for å forebygge. Det er helt sentralt, og da er informasjon om de pliktene
man har i ulike roller, viktig å nå ut med.
Ingunn Foss (H) [12:28:55 ] : Jeg vet ikke om jeg fikk svar
på spørsmålet om veilederen faktisk ble ferdig eller ikke, men det
får jeg kanskje spørre om i en annen sammenheng.
Mitt andre spørsmål
går på det at barnevernet plikter å informere politiet. De plikter
å informere politiet så snart som mulig når de vedtar skjult adresse,
og det skjer i veldig få tilfeller, ifølge Riksrevisjonen. Spørsmålet
mitt er: Er det gjort noe konkret i forbindelse med Riksrevisjonens
kritikk akkurat på dette punktet? Statsråden nevnte et forskningsarbeid,
men er det gjort noe direkte med hensyn til det at de faktisk ikke
gir beskjed?
Statsråd Emilie Mehl [12:29:33 ] : Det er, som jeg nevnte i
mitt innlegg, bl.a. satt i gang et forskningsprosjekt rundt dette
og rundt barn som lever på skjult og sperret adresse, og bl.a. rutiner
for samordning mellom barnevern og politiet. Det er et prosjekt
som utføres av NOVA. Det er et felles oppdrag fra Justisdepartementet og
Barne- og familiedepartementet, og en rapport derfra skal etter
planen foreligge i midten av 2023.
Svein Harberg hadde
her overtatt presidentplassen.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [12:30:14 ] : Jeg er veldig glad
for at ministeren er så tydelig på at dette er en av hovedprioriteringene
for denne regjeringen, og jeg er glad for at det er tverrpolitisk
enighet om at dette må det jobbes med. Det er et svært alvorlig
bakteppe med Riksrevisjonens rapport, som fremmer alvorlig kritikk mot
myndighetenes innsats mot partnervold. Noe av det som har blitt
pekt på, og som har blitt løftet av flere, er nettopp det usikre
forholdet mellom taushetsplikten og avvergingsplikten. Så har ministeren
pekt på at det er et arbeid med en veileder, og at man ønsker å
få koordinert dette bedre.
Det jeg lurer
på om ministeren kunne svare på, er hvordan hun vil forsikre seg
om at dette har blitt fulgt opp, slik at det, neste gang man får
den typen rapport, ikke lenger vil bli fremmet alvorlig kritikk,
men at man kan være trygg på at det er ingen tvil om forholdet mellom
taushetsplikten og avvergingsplikten.
Statsråd Emilie Mehl [12:31:16 ] : Det kom en omfattende rapport
fra Riksrevisjonen i juni. Den tar for seg en rekke ulike forhold
knyttet til forebygging av vold i nære relasjoner. Den har blitt
tatt opp av ulike representanter, og det er jo greit å bemerke at
den tar for seg perioden 2015–2020, i all hovedsak da Høyre satt
i regjering. For Senterpartiet og Arbeiderpartiet, som kom i regjering
i fjor høst, har det vært viktig umiddelbart å følge opp en god
del av de tiltakene som vi mener er helt nødvendige for å komme
videre. Det handler om å sikre at man har tilstrekkelig informasjon,
samhandling osv. rundt opplysningsplikt og veiledningsplikt. Det
handler også om alle tiltak som nå gjøres i politiet for å sette
dem i stand til å avdekke og håndtere flere av disse sakene, og
ikke minst forebygge det. Det handler om å sette ned en partnerdrapskommisjon,
som vi har både finansiert og satt i gang arbeidet med å etablere. Målet
må være at vi ikke får en ny sånn rapport med tilsvarende innhold.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [12:32:23 ] : Jeg er helt enig
med ministeren i at det bør plasseres et tydelig ansvar hos den
forrige regjeringen, som også er adressaten for denne alvorlige
kritikken som har blitt fremmet. Så må dette stortinget forholde
seg til ansvarlig minister på feltet nå.
Ministeren trekker
også fram et viktig område, som er hvordan politiet arbeider med
disse sakene. Hvis man snakker med mange som har opplevd vold i
nære relasjoner, er noe av det som går igjen, nettopp at behandlingstiden
kan være lang i politiet, og at etterforskningstiden er omfattende.
Det som også har blitt påpekt, er at vi har et ansvar for å iverksette
tiltak for å få den ned. Det er noe både SV og Venstre fremmer forslag
om i denne saken. Kan ministeren si noe om hvordan hun vil forsikre
seg om at politiet prioriterer opp disse sakene og får ned saksbehandlingstiden?
Statsråd Emilie Mehl [12:33:23 ] : Det er mange elementer som
skal til for å få til det. Ett er generelt å styrke politiet, som
Senterpartiet og Arbeiderpartiet har vært opptatt av, for ofte er
det et kapasitetsproblem, rett og slett. Vi er nødt å ha politifolk
rundt i hele Norge som har både kunnskap og kapasitet til å jobbe
med disse sakene. Derfor har vi styrket politiet med 275 mill. kr når
man regner med 2022 og 2023. Ikke minst har påtalejuristene også
fått en betydelig styrking, for det er veldig avgjørende at det
er kapasitet der for å kunne følge opp disse sakene. Så har Justis-
og beredskapsdepartementet gitt dette i et supplerende tildelingsbrev
og bedt Riksadvokaten om å sette i gang en analyse for å finne årsaken
til den negative utviklingen og gjøre det mulig å sette i verk adekvate
tiltak for å øke oppklaringsprosenten. Det blir det viktig å få
en oppfølging av. I tillegg har Politidirektoratet en arbeidsgruppe
som ser på mulige forbedringer og videreutvikling av SARA-verktøyet, som
er viktig.
Presidenten
[12:34:29 ]: Replikkordskiftet er omme.
De talere som
heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Tage Pettersen (H) [12:34:46 ] : Ved omtrent 70 pst. av partnerdrapene
var det i forkant av drapene rapportert om vold i nære relasjoner.
Dette rammer med andre ord mennesker i omgivelser hvor de skal føle
seg trygge. Tallene er dystre, men de viser oss også at det er mulig
å forebygge dersom hjelpeapparatet settes i stand til å kjenne igjen
signalene tidlig nok.
Høyre i regjering
jobbet med å intensivere innsatsen mot forebygging og bekjempelse
av vold i nære relasjoner, og det er et arbeid Høyre nå fortsetter
i opposisjon på Stortinget. I september foreslo den konservative gruppen
i Nordisk råd en felles nordisk partnerdrapskommisjon, og at de
nordiske regjeringer starter et arbeid med å sikre grunnlaget for
bedre forskning på partnerdrap i Norden, noe jeg håper får gjennomslag.
Siden 2007 har
regjeringer oppfordret kommunene til å lage kommunale handlingsplaner.
Den siste kartleggingen jeg har sett, viste at under 50 pst. av
kommunene hadde fulgt opp dette, og det er for dårlig. I Moss fikk
kommunen og krisesenteret i 2017 årets samarbeids- og samordningspris
fra Justis- og beredskapsdepartementet for vår første handlingsplan
mot vold i nære relasjoner. I planen «Sammen mot vold» var det 46 konkrete
tiltak. Vi fikk prisen den gang for et svært godt og omfattende
program, som traff bredt, når det gjaldt både tjenesteapparatets
involvering, og hvem vi nådde i befolkningen. Departementet trakk
særlig fram betydningen av at vold og overgrep var inne som en del
av undervisningen i våre skoler.
Denne historien
framhever nettopp betydningen kommunene har, og den viktige rollen
kommunene bør ta. Kommunale handlingsplaner er viktig for å sikre
at instansene og hjelpeapparatet samarbeider og koordinerer tjenestene
overfor den enkelte, både i hjelpetilbudet til voldsutsatte og i
tilbudet til voldsutøverne.
Det er bra at
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har ferdigstilt
en oppdatert versjon av veilederen for utvikling av slike planer,
for gode veiledere og en klar forventning fra myndighetene om å
etablere handlingsplaner er gode og viktige tiltak i denne sammenhengen.
Jeg er glad for
at et samlet storting etter debatten i dag kan stille seg bak de
viktige forslagene som vi fremmer i denne saken. Hvert partnerdrap
er ett for mye, og å beskytte folk mot vold i eget hjem er noe av
det aller viktigste vi som politikere kan gjøre. Jeg har en klar
forventning om at regjeringen tar ansvar – og det føler jeg også
har vært sagt tydelig i debatten i dag – og følger opp at kommunene,
enten i egen regi eller i interkommunalt samarbeid, får på plass
forpliktende handlingsplaner nettopp mot vold i nære relasjoner.
Presidenten
[12:37:35 ]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.
Votering, se voteringskapittel