Stortinget - Møte tirsdag den 6. desember 2022

Dato: 06.12.2022
President: Masud Gharahkhani

Søk

Innhold

Sak nr. 19 [14:33:50]

Interpellasjon fra representanten Christian Tybring-Gjedde til forsvarsministeren: «I Meld. St. 17 (2020–2021) Samarbeid for sikkerhet – Nasjonal forsvarsindustriell strategi for et høyteknologisk og fremtidsrettet forsvar slås det fast at strategiens mål er å videreføre og styrke en internasjonalt konkurransedyktig norsk forsvarsindustri. Videre ble det lagt føringer for å øke bruken av ny teknologi utviklet av norske SMB-er for forsvarssektoren. Nå er det gått 20 måneder siden stortingsmeldingen ble behandlet, og ingenting har skjedd. Når planlegger regjeringen å følge opp politikken den selv har vedtatt?»

Talere

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Jeg ser at det er stor interesse for saken i salen.

Forsvarsindustrien er en av fremtidens næringer. Den gir utelukkende positive bidrag til samfunnsøkonomien. Det offentlige er majoritetseier i de største norske forsvarsindustribedriftene, men til tross for dette svikter regjeringen akkurat når industrien trenger myndighetenes engasjement som mest.

Den gjensidige relevansen mellom sivil forskning og forsvarsforskning øker. Samarbeidsordningen for norske bedrifter som ønsker å utvikle forsvarsteknologi, er et viktig bidrag til nyskaping og arbeidsplasser. I Meld. St. 17 for 2020–2021, Samarbeid for sikkerhet – Nasjonal forsvarsindustriell strategi for et høyteknologisk og fremtidsrettet forsvar, står det at norske bedrifter kan søke Forsvarsdepartementet om midler til samarbeidsprosjekter mellom forsvarssektoren og industrien. Målet med strategien er bl.a. å styrke samarbeidet mellom myndighetene og nasjonal forsvarsindustri, særlig med små og mellomstore bedrifter, for å utvikle, produsere og understøtte materiell innenfor områder som er viktige for nasjonale sikkerhetsinteresser. Videre står det at søknader som blir godkjent, vil bli fulgt opp av Forsvarets forskningsinstitutt, som ivaretar det faglige og merkantile ansvaret for slike samarbeidsprosjekter. Prosjektene varer normalt fra ett til fire år og vil i de fleste tilfeller innebære utvikling av prototyper. Midlene skal også dekke nasjonale støttetiltak for deltakelse i materielt og industrielt samarbeid med sentrale allierte, herunder norske private aktørers deltakelse i Det europeiske forsvarsfondet.

Disse fagre ordene til tross foreslår regjeringen i budsjettet for 2023 å redusere bevilgningen til forskning og utvikling, FoU, med 50 mill. kr. Regjeringens filosofi er imidlertid svært kortsiktig. Man tror på ideen om at en krone spart er en krone tjent. Sannheten er at i denne sektoren er en krone investert to kroner tjent.

Regjeringen kunne ha tilrettelagt for en effektiv og smidig implementering av verdensledende teknologi. I stedet opplever vi at regjeringen i sitt forslag til neste års statsbudsjett har kuttet kraftig i Forsvarsdepartementets FoU-midler, et forslag som reelt sett har tilbakevirkende kraft, da dette får konsekvenser for alle som søkte på disse midlene i inneværende år. Mange av de berørte bedriftene varsler nå at betydelig ikke-realisert teknologi og kompetanse forblir ubenyttet fordi regjeringen sleper bena etter seg. Industrien sitter klar med verdensledende teknologi som vil gi Forsvaret økt operativ evne. En av utfordringene er at Forsvarsdepartementet bedriver meningsløst bokholderi og ikke evner å se utviklingen i et bredere perspektiv.

Forsvarsindustrien er en unik næring. Forsvarsbedrifter har kun én potensiell kunde i hvert land, og én kontrakt kan være avgjørende for hvorvidt bedriften tjener penger. Det er nettopp derfor midler til FoU spiller en avgjørende rolle for at industrien skal kunne få frem det aller ypperste av teknologiens muligheter. Alle NATO-land har for lengst innsett dette.

FoU-midler til utvikling av forsvarsindustrien har også en annen viktig side. Det bidrar til at relaterte sivile næringer får tilgang til teknologi de ellers ikke ville fått. Flerbruksteknologi og «spin-off»-effekter skaper høyteknologiske arbeidsplasser i andre næringer. Det er grunnen til at Forsvars- og Sikkerhetsindustriens forening har mer enn 100 medlemsbedrifter.

Regjeringens ordgyteri i budsjettet på dette området viser at regjeringen forsøker å ri to hester samtidig. På den ene siden skryter regjeringen av forsvarsindustrien og ikke minst av hva den har oppnådd gjennom samarbeidet innenfor Det europeiske forsvarsfondet, men i praksis velger regjeringen å stramme inn vilkårene og mulighetene for norsk forsvarsindustri til fortsatt å være en ledende teknologi-innovatør. I en tid da nasjonal teknologiutvikling og europeisk samarbeid om utvikling av avansert våpenteknologi er viktigere enn noen gang, velger regjeringen å gjøre som strutsen. Jeg antar at det har skjedd mot forsvarsministerens ønske, men han er like fullt ansvarlig, også for det regjeringen velger å ikke gjøre.

Norske bedrifter har innenfor rammen av EDF konkurrert seg til et oppdrag til en verdi av om lag 500 mill. kr. Det offentlige bidraget til EDF har vært i underkant av 300 mill. kr – med andre ord 300 millioner investert og 500 millioner pluss høyteknologi, sterkere europeisk forskningssamarbeid og nye potensielle arbeidsplasser tilbakeført året etter. Regjeringen har kunnet øke kakens størrelse. Isteden har man valgt å ha den samme kaken og fordele den til flere.

I forlengelsen av det samarbeidet som er i EDF, burde regjeringen ha lagt til at Norge kan delta i European Defence Industry Reinforcement through common Procurement Act, EDIRPA, som har som formål å styrke europeisk forsvarsindustri gjennom koordinering av flernasjonale forsvarsanskaffelser i Europa. Men reduserer man forskningen til EDF, reduserer man også muligheten for å være med i felles anskaffelser og felles utviklingsprosjekter. Det sier seg selv. I det store budsjettet på mange, mange milliarder diskuterer vi altså 50 mill. kr. Der fant forsvarsministeren et sted å spare. Det er rimelig meningsløst.

Med regjeringens smålige kutt og manglende ambisjoner på vegne av forsvarsindustrien vil muligheten til å delta i fremtidige prosjekter i EDF bli vesentlig redusert. Det vil svekke Norges troverdighet som en stabil og forutsigbar partner i EDF-samarbeidet. Sannheten er uansett at regjeringen har valgt å nedprioritere forsvarsindustriens FoU-muligheter, og regjeringen har valgt å bryte den politiske enigheten på feltet. Det vil svekke landets forsvarsevne på sikt.

Mitt spørsmål til ministeren er: Har ministeren nå 50 millioner ekstra i ermet slik at man kan gjøre det som er vedtatt i Stortinget?

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Takk for interpellasjonen.

Utviklingen av norsk forsvarsindustri er viktig og av stor betydning for Norge. Forsvarsindustrien er sentral for nasjonal forsvarsevne og beredskap, og det er bred politisk enighet om de mål og virkemidler som skal styrke bedriftenes evne til å levere, både til Forsvaret og til våre allierte. Det viste også behandlingen av Meld. St. 17 for 2020–2021. Innenfor de sju hovedområdene i den forsvarsindustrielle strategien er det angitt over 30 tiltak. Mange av tiltakene er nå enten fulgt opp eller under oppfølging. Premisset eller påstanden som ligger til grunn for interpellasjonen, mener jeg derfor ikke er riktig.

For å sikre at de politiske målene og ambisjonene blir iverksatt, inngår de som en integrert del av etatsstyringen av forsvarssektoren. Noen av tiltakene arbeides det konkret med sentralt. For eksempel gjennomgår vi regelverket for forsvarssektorens anskaffelser slik at vi i større grad kan styre anskaffelser for å styrke norsk industri der det er formålstjenlig. Dette arbeidet er forventet å være ferdig etter årsskiftet.

Vi har tydelige indikasjoner på at norske bedrifter er konkurransedyktige. FFIs siste statistikk for forsvarsindustrien i Norge er hyggelig lesning i så måte. Norsk forsvarsindustri går svært godt. Den forsvarsrelaterte ordrereserven er på over 41 mrd. kr i 2021 mot 32 mrd. kr i 2020. Det er en økning på 28 pst. Eksporttallene for norsk forsvarsindustri viser vekst i 2021. For første gang kunne vi registrere en forsvarsrelatert eksport på over 8 mrd. kr.

Strategisk samarbeid med industrien kan være viktig for å videreutvikle vedlikeholds- og understøttelseskompetanse på militære systemer. Forsvarsindustrien forsterker sin konkurransedyktighet bl.a. gjennom strategisk samarbeid med utenlandsk industri og betydelige leveranser til F-35-programmet. Myndighetsfokus har vært en viktig katalysator. Målet er å beholde nasjonal vedlikeholdskompetanse på våre systemer samtidig som det skal gi nytteverdi for industrien og gevinster for Forsvaret i form av beredskap og tilgjengelighet.

Et nytt og viktig tilskudd er satsingen på Det europeiske forsvarsfondet, EDF. Norsk deltakelse her skal øke norsk eksport av forsvarsmateriell til andre europeiske land. Det ser vi resultater av allerede. Norske aktører har vunnet 500 mill. kr i prosjektmidler på sine EDF-søknader. Dette er penger som går rett inn i norsk teknologiutvikling, også for små og mellomstore bedrifter.

La meg gi et eksempel: STADT er en liten familieeid teknologibedrift på Sunnmøre som utvikler avanserte, grønne framdriftssystemer til ulike fartøytyper. Den vant fram med to EDF-prosjekter som nå ligger i startgropa. STADT er ikke alene. I første tildelingsrunde vant norske små og mellomstore bedrifter kontrakter for inntil 160 mill. kr.

Samtlige etater har fått i oppdrag å forsterke og videreutvikle samarbeidet med industrien, inkludert SMB-ene. Ett eksempel på en SMB som har fått støtte fra departementet til markedsføring i år, er Green Ammo, som utvikler elektronisk løsammunisjon til trening og øving. Dette er også en grønn teknologisk løsning og et eksempel på framtidsrettet og innovativ teknologi som kan gi operativ effekt.

Trekantsamarbeidet mellom forsvarssektoren, forskningsmiljøene og forsvarsindustrien har resultert i mange innovative systemer som er i daglig bruk i Forsvaret, og som har blitt eksportsuksesser i utlandet. La meg i den sammenheng nevne et annet eksempel som vi nylig lyktes med. Storbritannia vil nå anskaffe et betydelig antall av sjømålsmissilet NSM. Her var det et tett samarbeid mellom myndighetene og industrien som ga resultat. Løsningen bidrar til økt sikkerhet og betydelig verdiskaping. Kongsberg Defence & Aerospace har mer enn 200 norske underleverandører fra hele landet til NSM-produksjonen.

FFI har etablert innovasjonsarenaen ICE worx i flere av områdene der Forsvaret er til stede. Regjeringen er opptatt av verdiskapingen i Nord-Norge og har startet utredning av ytterligere én innovasjonsarena i Nordland. Denne skal ha vekt på innovasjon og vekst som forener private, offentlige og militære satsinger.

Regjeringen er i full gang med å omsette de målene som er satt, til konkret handling. Statistikken og veksten i sektoren viser at det gjøres mye riktig. Målet er å opprettholde og videreutvikle en internasjonalt konkurransedyktig norsk forsvarsindustri for å ivareta norske og alliertes sikkerhetsinteresser. Strategien utgjør rammeverket for å videreføre det etablerte og velfungerende samarbeidet mellom forsvarssektoren og forsvarsindustrien.

Regjeringen følger aktivt opp gjeldende politikk. Vi setter intensjonene og målsettingene ut i handling på en helhetlig måte.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Det er alltid fascinerende å høre statsråder som klarer å si ting som er selvfølgeligheter. Det er omtrent som å si at jorda er rund – jeg skal stå her og bevise at den er rund. Vi vet at forsvarsindustrien går bra. Vi vet at forsvarsindustrien, til tross for regjeringens politikk, gjør det bra. Vi vet at forsvarsindustrien tjener penger, og vi vet at den har lang «backlog» for å produsere ting. Det er ikke noe nytt. Vi vet om dette på grunn av krigen i Ukraina og alle andre ting. Forsvarsindustrien er god.

Det vi snakker om, er de 50 millioner regjeringen ikke bevilger nå til nyskapende teknologi innenfor forsvarsindustrien slik at det er mulig for industrien å videreutvikle teknologien man har i dag. Det er ikke noe vits å stå her og skryte av NSM og JFS. Den tiden er forbi, nå går vi videre for å skape ny teknologi, ny industri, nye småbedrifter, nye SMB-er og nye innovative måter å drive på. Det er det vi gjør. Da kan man bake en større kake og få flere ansatte, flere ringvirkninger og flerbruksteknologi i mange sektorer. Det er det forsvarsindustrien handler om. Ikke rams opp det som vi vet om forsvarsindustrien, det kan vi slå opp i leksikon og finne ut av, eller vi kan gå inn og lese om Kongsberg eller Nammo – det er ikke noe problem.

Nå må regjeringen ta tak og ikke kutte der det er mulig for Norge å tjene penger i fremtiden. Vi eier tross alt disse bedriftene. De skal tjene penger, og vi skal også kunne utvide. Da må regjeringen spille på lag og ikke kutte i FoU, når de finner milliarder til alle mulige slags underlige formål. Dette er småpenger i den store sammenhengen. Regjeringen burde komme opp hit, statsråden burde komme opp hit, og si at vi skal finne disse 50 millionene. Det gjør han altså ikke, han velger heller å fortsette som alle andre statsråder. Det kan jo hende det er en eller annen representant i denne salen som kan si noe klokt som regjeringen ikke allerede har tenkt. Den siste tanken er faktisk ikke tenkt.

Det er provoserende å høre at ministeren fortsetter å si det han sa i fjor, når man har dette engasjementet for forsvarsindustrien som jeg har, når forsvarsindustrien selv sier det samme, og når FSi og bedriftene sier akkurat det samme. Det er ikke noen vits å si det samme om igjen. Da har man enten veldig dårlige taleskrivere, eller så er man ikke i stand til å være kreativ og tenke nytt, slik at vi får muligheten til å skape ny industri og nye suksessbedrifter alle steder. Ja vel, så blir det grønn teknologi av dette. Det er sikkert fine arbeidsplasser der. Det blir en annen type teknologi – innenfor datateknologi, droneteknologi og undervannsteknologi. Det er mange måter industrien kan bidra på, men da må regjeringen spille på lag og ikke se på forsvarsindustrien som en slags motstander eller skryte av det de selv klarer å få til. Det er ikke regjeringen som har fått til dette, det er industrien selv som har fått det til – til tross for regjeringens manglende vilje innenfor FoU. Det gjelder ikke minst Det europeiske forsvarsfondet.

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Til tross for representanten Tybring-Gjeddes siste innlegg mener jeg at budskapet står seg om at det er bred enighet om den forsvarsindustrielle strategien. Det viste behandlingen i Stortinget, og både den foregående og den nåværende regjering har iverksatt tiltak for å sikre oppfølging og gjennomføring. Det som var litt av poenget i mitt innlegg, var å peke på det urimelige i premissene i interpellasjonen fra Tybring-Gjedde om at «ingenting har skjedd». Vel, la meg gi en liten gjennomgang av en del av den oppfølgingen som har foregått, og pågår.

Vi har gitt oppdrag til Forsvaret om å styrke sin evne til å benytte ny og eksisterende teknologi til å medvirke i innovasjonsarenaer som ICE worx og bedre brukerdialogen med relevant industri og SMB-er spesielt.

Vi har gitt oppdrag til Forsvarsmateriell om å tilpasse anskaffelser og investeringer til mer variasjon, slik at også mindre bedrifter kan være konkurransedyktige.

Vi har tatt initiativ til å etablere et innovasjonssenter i Nordland innenfor rammen av ICE worx.

Vi har etablert administrativ støtte knyttet til EDF for å stimulere til deltakelse og opprettet en forsvarsindustrirådsstilling i Brussel fra sommeren 2022.

Vi har etablert en egen nettside for å informere om EDF.

Vi har utarbeidet en strategi for kunstig intelligens i forsvarssektoren og arbeider med å konkretisere romsatsingen.

Forsvarssjefen har fått større kontroll over anskaffelser for lettere å kunne koordinere brukernære aktiviteter både i eksperimenteringsfasen og i anskaffelsesfasen.

Vi har oppdatert arbeidet med oppdatering av anskaffelsesreglementet, og vi har arbeidet systematisk med F-35 for å sikre større vedlikeholdskompetanse og vedlikeholdsansvar nasjonalt.

I tildelingsbrevet for i år har vi gitt klar melding om å forsterke og videreutvikle samarbeidet med SMB-ene særlig, og Forsvarsmateriell har fått oppdrag om å etablere tydelige kontaktpunkter for å gjøre veien inn lettere for små og mellomstore bedrifter.

Vi har hatt dialog med Forsvarsmateriell og FLO for å gjøre det lettere for små og mellomstore bedrifter å komme i inngrep lokalt. Det vil også følges opp i tildelingsbrevet for 2023.

Det er selvfølgelig slik at ideelt sett skulle man hatt midler til alle de formålene man ønsker å satse på. Det er harde prioriteringer, og det har vært mange år nå med kraftig vekst i oljepengebruken. Den tiden er forbi. Nå er det mindre oljepengebruk og betydelig utgiftsvekst knyttet til en rekke områder. Likevel har vi klart å styrke forsvarsbudsjettet betydelig. Det ligger betydelige midler til FoU-virksomhet fortsatt, og jeg vil også minne om at vi har foreslått tilskudd til en ny satsing knyttet til NATOs innovasjonsfond.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Jeg takker for statsrådens svar, og jeg er glad for flere av de punktene statsråden nevnte. Fremdeles finner jeg det helt ubegripelig at man ikke klarer å finne 50 millioner i et budsjett. Dessuten blir det ikke særlig mye inflasjon av å bruke 50 mill. kr i Brussel, holdt jeg på å si. Dette er bagateller, man kan regne det som 0,0001 pst. Det blir ikke inflasjon av et sånt beløp. Når man finner alle de milliardene som man har funnet til alle mulige slags andre formål, og selv da hevder at det blir det – det er altså ingen grunn til å tro at disse 50 millionene skaper noen som helst inflasjon. Er statsråden enig i at det er klokt å kutte disse 50 millionene, eller er dette blitt gjort til tross for at statsråden har argumentert for dem? Er det klokt, eller er det uklokt?

Statsråd Bjørn Arild Gram []: Jeg har vært i ulike debatter med representanten Tybring-Gjedde tidligere, og jeg har møtt argumentasjonen om at forsvarsbudsjettet nærmest skal være frakoblet en helhetlig budsjettprioritering. Slik er det dog ikke. Det er en annen situasjon nå, hvor oljepengebruken skal tas ned. Det er samtidig vekst, betydelig vekst, i kostnader knyttet til folketrygden, strømstøtteordningen, flyktningankomster, osv. Til tross for det har regjeringen valgt å prioritere en betydelig vekst i forsvarsbudsjettet for neste år, og da med vekt på operativ evne her og nå, gitt også den sikkerhetspolitiske situasjonen vi står i. Samlet sett er det i sektoren en betydelig FoU-aktivitet og tiltak som understøtter næringsutvikling og innovasjonsaktiviteter. Satsingen innenfor EDF går som forutsatt. Vi bruker mye penger på det nå, som vi ikke gjorde før. Det vil gi et løft. Budsjettet endrer ikke på ambisjonsnivået for EDF i 2023.

Når det gjelder de forskningsmidlene som Tybring-Gjedde peker på, vil de neste år ligge på samme nivået som de lå på i fjor. Jeg minner dessuten igjen om at regjeringen samtidig har lagt inn et nytt tiltak i budsjettet, som representanten Tybring-Gjedde ikke kommenterte, nemlig 40 mill. kr til NATOs innovasjonsfond, som nettopp skal gå til oppstartsbedrifter innen muliggjørende teknologier. Det er et viktig samarbeid som Norge har valgt å bli med på etter en prioritering fra regjeringen.

Presidenten []: Interpellasjonsdebatten er dermed omme.

Forrige kapittel
Neste kapittel