Presidenten
[13:12:09 ]: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten
ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter
til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Willfred Nordlund (Sp) [13:12:46 ] (komiteens leder og ordfører
for saken): Næringskomiteen har hurtigbehandlet et Dokument 8-forslag
fra noen av stortingsrepresentantene om de forpliktelsene som Norge
i dag skal inngå knyttet til Den europeiske romorganisasjonen, ESA.
Vi snakker altså om et annet ESA enn det man ofte diskuterer i denne
salen.
Det er mange grunner
til at dette er viktig. Dette er en sak som engasjerer Stortinget,
og som har gjort det i lang tid, både i denne perioden, i forrige
periode, i perioden før det og i perioden før det igjen. Det er
dessverre sånn at den omfattende norske romfartsvirksomheten med
underliggende bedrifter er for dårlig kjent. Jeg husker ennå diskusjonen
da Stortinget ga sin tilslutning til kapitalforhøyelse knyttet til
Andøya Space og satellittoppskytinger, hvor det i mange av kommentarfeltene
i sosiale medier dreide seg om Norge nå skulle begynne å skyte opp
raketter. Ja, det har vi gjort siden 1962. Det er ikke noe nytt
at Norge har store eierinteresser i dette.
Saken dreier seg
om hvordan Norges tilslutning skal finansieres i Den europeiske
romorganisasjonenes frivillige industrirettede programmer, der Norge
og norske næringslivsaktører har erfaring med at man får godt betalt
tilbake. Dette har bidratt til viktig teknologisk utvikling og har
vært nyttig for Norge som nasjon. Det har vært nyttig for forsknings-
og utviklingsmiljøer, og det har ikke minst en viktig beredskaps-,
kontroll- og oversiktsfunksjon. Det er nå engang sånn at Norge er
et vidstrakt land, og vi er avhengig av den aktiviteten som foregår
i rommet for å holde oversikten – om det dreier seg om fiskeri,
ulike sikkerhetstrusler eller det som skjer knyttet til klima og
natur, som kanskje er vel så viktig.
Norge har brukt
dette medlemskapet til å utvikle og skaffe viktige tjenester med
tanke på både kommunikasjon og navigasjon. Det har også gitt oss
en av verdens fremste jordobservasjonsmiljøer. Vi har 50–60 norske bedrifter
som er tilknyttet denne næringen, og som omsetter for milliardbeløp.
Det er som sagt dessverre for lite kjent. Det er over 1 000 stykker
som er tilknyttet disse virksomhetene. Norge har ambisjoner om å
øke denne andelen. Det vil være et viktig grep for å sikre og øke
eksporten.
Jeg vil avslutningsvis
takke komiteen for hurtig behandling og også bemerke at dette ikke
dreier seg om at regjeringen har foreslått å redusere bevilgningen
til romfartsprogrammer, men at man foreslo en lavere ny bevilgningsforpliktelse
kontra det man lovet i 2019. De som har lest svaret som følger saken,
vil se at det blir litt lave summer i slutten av perioden. Det må
nødvendigvis Stortinget og regjeringen komme tilbake til, med nye lovnader
i 2025 og videre utover.
Sverre Myrli (A) [13:16:06 ] : I likhet med komitélederen kan
det kanskje være på sin plass å oppklare den godt brukte forkortelsen
i denne saken. Det er ikke sikkert alle, i den grad noen følger
med på Stortingets debatter, kjenner til alle forkortelser som brukes
fra denne talerstolen. Vanligvis når vi prater om ESA, prater vi om
EFTAs overvåkningsorgan, EFTA Surveillance Authority. Nå prater
vi altså om et annet ESA, European Space Agency, eller Den europeiske
romorganisasjonen, som vi gjerne sier på norsk.
Den europeiske
romorganisasjonen finansieres med bidrag fra de 22 medlemslandene.
Det er to typer finansiering. Det er en generell finansiering, og
så er det ulike programmer der landene selv bestemmer hvilke programmer
de vil være med i, i hvilken grad de vil være med, og hvor mye de
vil være med på å finansiere.
Jeg har tenkt
mye over begrepet «romfart» på norsk. Antakeligvis kommer det fra
det tyske «raumfahrt». Det er egentlig litt misvisende, for det
høres ut som om vi skal ut og farte, ut i rommet, til andre planeter
osv. Det dreier seg litt om det også, men egentlig veldig lite om det.
Romfart, romvirksomhet, «space» – en får kalle det som en vil –
dreier seg om veldig mange hverdagslige ting. Det dreier seg om
satellittjenester, det dreier seg om karttjenester, det dreier seg
om havovervåkning, det dreier seg om nordområdene, det dreier seg
om miljøovervåkning, og det dreier seg ikke minst om forsvar. NATO
har definert rommet som det femte såkalte operasjonsdomenet, som
de kaller det. Så dette er veldig viktig, og her ligger det store
muligheter. Derfor har også regjeringen en svært offensiv satsing
på romvirksomhet, noe som er slått fast i Hurdalsplattformen.
Deltakelse i Den
europeiske romorganisasjonen gir store oppdrag i retur til norsk
romnæring, og norsk romnæring er betydelig, som også komitélederen
sa. Nylig ble Spaceport Norway gjennomført her i Oslo. Kjeller Innovasjon
jobber f.eks. med å etablere det de kaller en romfartsklynge. Vi
har Andøya Spaceport, som også ble nevnt, og vi snakker om at vi
skal gjennomføre en oppskyting av den første satellitten på det
europeiske kontinentet, fra Andøya i 2023.
Jeg er glad for
at vi nå har funnet en løsning, kanskje til og med enstemmig, og
at regjeringen gir beskjed på ESAs ministerrådsmøte, som finner
sted i dag og i morgen, og der statssekretær Anne Marit Bjørnflaten
deltar fra Norge. Så vidt jeg vet, har hun holdt innlegget fra Norges
side og gitt beskjed om hva stortingsflertallet mener.
Lene Westgaard-Halle (H) [13:19:33 ] : Minus hyllesten av Hurdal
er jeg veldig enig i mange av de kloke ordene representanten Myrli
kom med før meg. Han og jeg er så heldige at vi får lov til å representere
Stortinget inn i alt vi driver med av romvirksomhet, så det er et godt
og nyttig samarbeid på tvers av partilinjene.
Men til denne
saken: Hvis du fikk 4 kr igjen for en investering du gjorde, ville
du da latt være? Svaret på det er åpenbart nei, men det var nettopp
det regjeringen foreslo å gjøre i denne saken. Det europeiske samarbeidet om
romfartssatellitter er svært lønnsomt for Norge. Å strupe det vil
sette mange norske arbeidsplasser i fare. Det lærte vi i Høyre i
2016. Nå håper jeg både posisjonen og opposisjonen har vært gjennom
dette mange nok runder til at vi kan frede ESA-bidraget i lang tid
framover.
Hovedformålet
med norsk offentlig satsing på romvirksomhet er at det skal være
et verktøy for norske interesser. Det er ikke fordi vi skal reise
til månen, det er det andre som driver med. Så sier saksordføreren
at regjeringen ikke foreslo å kutte. Vel, regjeringen foreslo i statsbudsjettet
å kutte med om lag 70 pst. i støtten til de frivillige romfartsprogrammene,
så det er egentlig ikke et definisjonsspørsmål.
Deltakelse i disse
programmene er veldig viktig for norsk industri, for innovasjon
og næringsutvikling og for arbeidsplasser over hele landet. Det
var også bakgrunnen for at Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Miljøpartiet
De Grønne la fram dette representantforslaget, og det er grunnen
til at vi er så klare på at vi vil videreføre satsingen, som regjeringen
i utgangspunktet ville kutte. Heldigvis ser det nå ut til at alle
partier vil støtte forslaget, og det er bra.
Vår politikk for
romindustrien har fremmet lønnsomme bedrifter, det har fremmet vekst,
og det har fremmet sysselsetting. I disse dager er de fleste av
oss også svært bevisst på viktigheten av å sikre norske utenriks-,
sikkerhets- og forsvarspolitiske interesser.
Norge har de senere
årene satset på flere nasjonale prosjekter innenfor romfart, prosjekter
som har blitt mulig på grunn av ESA-deltakelsen. Dette har vi holdt
på med i mer enn 30 år. Andøya Spaceport, som blir Europas første
oppskytingsbase for småsatellitter, er et av dem, og kanskje det
mest kjente. I tillegg til dette finner vi de mellom 50 og 60 bedriftene
som driver med romfartsteknologi, spredt utover hele landet. Deltakelsen
i ESA er viktig for å opprettholde arbeidsplasser i en rekke av
disse bedriftene, og romvirksomhet er en viktig bidragsyter til
verdiskaping i norsk økonomi.
Skal Norge videreutvikle
den muliggjørende teknologien som romvirksomhet faktisk er, i tillegg
til å være med på å påvirke utviklingen av nye samfunnsnyttige romtjenester
som utvikles i Europa, må det skje gjennom aktiv deltakelse i ESAs
forsknings- og industrirettede programmer. Det er bakgrunnen for
at vi foreslår å videreføre satsingen, og jeg er glad for at alle
i denne salen – så vidt jeg kan se – stiller seg bak det.
Sivert Bjørnstad (FrP) [13:22:44 ] : Romindustri betyr mye
mer enn hva mange tror. Ofte er det ikke nødvendigvis det som får
mest oppmerksomhet rundt middagsbordet, i media eller her i stortingssalen,
som er det viktigste. Slik tror jeg det er med romfarten også.
Selv om det finnes
en rekke bedrifter som arbeider med dette, er det lite oppmerksomhet
rundt temaet. Kanskje er det vi politikere som bør ta på oss ansvaret
og forklare viktigheten og betydningen av denne næringen – betydningen
for norsk utenrikspolitikk, sikkerhets- og forsvarspolitikken, maritim
sektor, offshorenæringen, luftfart og landbasert transport. Ikke
minst er romfartens og romindustriens betydning for samfunnssikkerhet,
beredskap og suverenitetshevdelse særdeles viktig i dagens geopolitiske
landskap.
Den jobben blir
heller ikke enklere for oss politikere når regjeringen foreslår
kutt for de frivillige programmene til Den europeiske romorganisasjonen.
Det er i veldig stor grad det samarbeidet som har gitt norske forskningsmiljøer
innpass i store flernasjonale forsknings- og utviklingsprosjekter,
og norske bedrifter har fått store og viktige kontrakter som har
vært en avgjørende faktor for å bygge opp den spisskompetansen vi
har på dette feltet i dag.
Jeg er veldig
glad for at store deler av opposisjonen samler seg om framleggelsen
av dette representantforslaget. Konstellasjonen Høyre, Fremskrittspartiet,
Venstre og Miljøpartiet De Grønne er kanskje ikke helt vanlig. Sannsynligvis
blir det også i framtiden lang tid mellom hvert framlegg fra de
fire partiene, men denne gangen var det til gjengjeld veldig kraftfullt,
for nå står en samlet komité sammen om ikke å akseptere regjeringens
kuttforslag. Det tror jeg ikke hadde skjedd uten dette forslaget.
Alfred Jens Bjørlo (V) [13:25:02 ] : Eg vil på vegner av Venstre
også seie meg særs glad for at denne saka fann si løysing så å seie
på overtid, faktisk så mykje på overtid at eg ikkje skal dra ut
debatten veldig mykje, og slik at vi rekk å votere over saka i dag,
for det er akkurat no i desse dagar dei viktige ministermøta i ESA
føregår. Uansett har vi klart å rydde opp i denne saka, ei sak som gjorde
at heile det norske rommiljøet, som mange her har omtalt på ein
god måte, fekk hakeslepp då forslaget til statsbudsjett blei lagt
fram. Det trur eg det er lov til å seie, på grunn av dei kutta det
låg inne framlegg om i dei frivillige avtalane med Den europeiske
romorganisasjonen. No er det historie, no er det ein samla komité som
stiller seg bak at her skal Noreg vere med for fullt. Det betyr
enormt mykje for små og store bedrifter over heile landet og for
Noreg som nasjon.
Eg hadde gleda
av på fredag i førre veke, dagen etter innstillinga frå næringskomiteen,
å vere på besøk på Andøya: besøkje Andøya Space og sjå det heilt
fantastisk unike miljøet som er der. Vi sit altså på Europas einaste eigna
oppskytingsområde for satellittar, på grunn av dei heilt spesielle
geografiske forholda der. Då eg var der oppe, var NASA og eit amerikansk
universitet på besøk og planla ei oppskyting av to satellittar for
overvaking av nordlys, som blei skotne opp søndag kveld. Det nye
oppskytingsfeltet for småsatellittar, Andøya Spaceport, er under
bygging. Tyske Isar har no inngått ein 20-årsavtale for å utvikle
dette, har oppretta eit norsk dotterselskap og tilsett folk – det
veks på Andøya. Dette er berre det som skjer på Andøya, og så har
ein heile det store miljøet av industribedrifter landet rundt: Kongsberg,
Nammo og mange andre. Dette er eit næringsområde som eg iallfall
er glad for at vi no får løfta fram, at det er eit tverrpolitisk
engasjement for det, og at vi no faktisk får fram betydinga dette
kan ha både for samfunnet vårt, for utvikling av nordområda og for
nyskapande norsk næringsverksemd. Eg skal ikkje trekkje denne debatten
ut meir enn det. Eg seier meg veldig glad for at denne saka har funne
si løysing.
Så vart det sagt
– eg lurer på om det var av representanten Myrli – at dette romfartseventyret
i Noreg har vart sidan 1962, då den første satellitten blei skoten
opp. Då vil eg i ei undersetning seie at det faktisk har vart heilt
sidan 1941, for då kom det første juleheftet med ingeniør Knut Berg
ut på klingande nynorsk, den første norske romfarar. Dei julehefta
blir endå utgjevne og er vel verde å lese. Det er norsk romfartshistorie
på nynorsk frå Fonna forlag, som heile komiteen bør skaffe seg i
år.
Rasmus Hansson (MDG) [13:28:18 ] : Vi kan fortsette litt til
med norsk romfartshistorie. Da vi hadde satt de første satellittsenderne
på bjørner på Svalbard, måtte vi vente i ukevis på tjukke konvolutter
med timeters utskrifter fra Argos-senteret i Toulouse for å få vite
hvor de bjørnene hadde gått. Det var gøy, men ingen i Norge kunne
hjelpe oss med å lese ned Argos-satellitter da. Nå er det gøy å
være i næringskomiteen og se hvor enormt norsk romteknologi har
utviklet seg siden da. Nå har Norge et stort fagmiljø og industrimiljø,
og vi har bedrifter i verdensklasse som henter data fra alle slags
satellitter, og som pakker og formidler det til alle slags brukere.
Det utvikles ekstremt avanserte sensorer og annen teknologi til
alle disse greiene som flyr flittig rundt jorda vår, og som vi blir
stadig mer avhengige av at fungerer godt. Det er planer om en norsk
satellittfabrikk, og vi skyter opp forsknings- og kommunikasjonssatellitter
mer effektivt og fra en bedre posisjon enn de aller fleste.
Dette skaper stadig
flere spennende jobber, en utrolig kompetanseutvikling og betydelige
inntekter – på Kongsberg, i Tromsø, på Eidsvoll, i Longyearbyen,
på Andøya og mange flere steder. Dette gir oss kommunikasjon, data
om solsystemet, om avskoging, om havets tilstand, om klima, om fiskerikriminalitet,
om nordlys, om romsøppel osv.
Få ting er det
mer innlysende at er avhengig av internasjonalt samarbeid enn romteknologi.
En viktig grunn til at Norge får til så mye, er samarbeid med European Space
Agency. Som representanten Westgaard-Halle fra Høyre påpekte, får
vi for hver krone vi putter inn i det samarbeidet – angivelig, i
hvert fall – minst 4 kr tilbake til aktivitet og jobber i Norge.
I forslaget til
statsbudsjett for 2023 ville altså regjeringen kutte sterkt i det
norske bidraget til ESA fram mot 2030. Det fikk vi klar beskjed
om fra hele det norske romfartsmiljøet at ville vært en norsk romkatastrofe. Denne
gangen kan komiteen altså klaske seg selv og hverandre på skuldrene
for å ha funnet en løsning sammen. Kuttet er kuttet. Norsk romindustri
kan fly videre.
Takk til representantene
Westgaard-Halle, Bjørnstad og Bjørlo og takk til regjeringspartiene
for et astronomisk nyttig samarbeid.
Statsråd Jan Christian Vestre [13:31:07 ] : La meg først få
understreke at regjeringen har ambisiøse mål for norsk romvirksomhet.
Romvirksomheten har stor betydning for nasjonal sikkerhet, for klimaovervåking, sikker
ferdsel på havene våre og for næringsutvikling. Norsk romindustri
omsetter for om lag 8 mrd. kr i året, og hele 70 pst. er eksport.
La det være klart: Mer skal det bli.
Regjeringen ser
at mange av målene våre når det gjelder vekst, verdiskaping, bærekraft,
utslippskutt og det grønne skiftet kan hjelpes av den type data
som infrastrukturen i verdensrommet kan gi oss. I Hurdalsplattformen
har regjeringen definert våre romambisjoner. Vi skal satse på romindustrien,
bl.a. gjennom aksen Andøy–Narvik–Tromsø–Svalbard. Vi skal legge
til rette for en komplett norsk industriell verdikjede for rombasert
infrastruktur og tjenester for småsatellitter, og vi slår fast at
europeisk samarbeid om romvirksomheten er helt sentralt for Norge
og for regjeringen.
I regjeringens
forslag til budsjett, som alle vet er stramt, har vi – av hensyn
til hvordan det påvirker helheten i økonomien og kostnadsveksten
– måttet prioritere hardt mellom gode saker. Innen romvirksomhet
prioriterte vi satellittbasert havovervåking og videre deltakelse
i ESAs industrirettede programmer, dog på et lavere nivå. Dette
er prosjekter som bidrar til å løse viktige nasjonale behov, inkludert
å ha en nasjonal egenevne innenfor teknologiutvikling og industrialisering,
og sågar kanskje bygging av småsatellitter, og derfor la vi opp til
å styrke norsk industri og kompetanse med flere ulike virkemidler.
Når det er sagt,
er jeg veldig glad for at næringskomiteen også er opptatt av det
internasjonale samarbeidet innen romvirksomhet. Betydningen av internasjonalt samarbeid
og strategisk uavhengighet for Europa har kommet enda tydeligere
fram som følge av utviklingen i krigen i Ukraina. Vi har derfor
også tatt konsekvensen av den utviklingen vi har sett, og de innspillene
vi har mottatt. Det har vært en klar og tydelig tilbakemelding,
for å si det forsiktig, særlig fra industrien vår. Som alle derfor er
kjent med, har altså regjeringspartiene, sammen med vår gode budsjettpartner,
SV, allerede kommet til en enighet om å videreføre nivået på deltakelsen
i de industrirettede ESA-programmene på 161 mill. euro også for perioden
2023–2030. Det har gjort denne romsatsingen enda bedre.
Jeg kan forsikre
Stortinget om at regjeringen vil følge opp denne enigheten på ESAs
ministerrådsmøte, som pågår akkurat nå, og så ser jeg fram til et
fortsatt godt, bredt tverrpolitisk samarbeid for å bygge en enda
sterkere norsk romindustri i Norge.
Presidenten
[13:34:00 ]: Det blir replikkordskifte.
Lene Westgaard-Halle (H) [13:34:21 ] : Statsråden sier at vi
allerede har kommet til enighet om dette. Det synes jeg er interessant,
for den enigheten kom vel strengt tatt regjeringen og SV til etter
at dette representantforslaget ble lagt fram av opposisjonen. Jeg
skjønner spillet mellom posisjon og opposisjon, men jeg synes kanskje
statsråden skal være litt mer redelig når det kommer til det.
Så må jeg innrømme
at jeg synes dialogen med regjeringen i denne saken har vært utfordrende.
Jeg er veldig glad for resultatet; jeg er veldig glad for at vi
er enige i dag. Det er det viktigste. Når det er sagt, har f.eks.
jeg som representant stilt et skriftlig spørsmål til statsråden om
budsjettrelevans. Det fikk jeg ikke svar på. Under en uke senere
stiller en representant fra posisjonen samme spørsmål. Han får svar.
Hva er grunnen til at statsråden holdt den informasjonen tilbake
fra Stortinget?
Statsråd Jan Christian Vestre [13:35:11 ] : Jeg og departementet
holder ingen informasjon tilbake for Stortinget. Vi fikk en rekke
spørsmål om ESA-bevilgningene og hvilke konsekvenser det ville ha
for norsk industri. Det er krevende spørsmål å svare på. Noen av
spørsmålene er det sågar kanskje ikke mulig å svare på med det presisjonsnivået
som Stortinget ønsker, men vi har svart på de spørsmålene som har
kommet fra Stortinget. Hvis det skulle være flere spørsmål Stortinget
har i sakens anledning, vil vi selvfølgelig også svare på dem.
Lene Westgaard-Halle (H) [13:35:44 ] : Det er ikke helt riktig,
for det spørsmålet jeg stilte, fikk jeg ikke svar på. Jeg fikk en
klipp og lim fra Hurdalsplattformen. Det var det svaret jeg fikk.
Jeg skjønner at det kanskje er et interessant svar for statsråden,
men det var ikke helt det jeg spurte om, for å si det på den måten.
Da synes jeg det er veldig rart at en representant fra et regjeringsparti
får akkurat det svaret jeg ba om, bare en uke senere. Er det ny
informasjon som har kommet inn i bildet? Gjorde man ikke denne vurderingen
før man la fram budsjettforslaget? Jeg regner med at man har hatt
en runde på dette i regjeringen før man faktisk foreslår sånne voldsomme
kutt. Så jeg spør igjen: Hva er grunnen til at Stortinget ikke fikk
den informasjonen da opposisjonen spurte, men kun da posisjonen
spurte?
Statsråd Jan Christian Vestre [13:36:27 ] : Nå har vel representanten
selv poengtert to ganger at det gikk en uke mellom at disse spørsmålene
ble stilt, og som jeg understreket i det første svaret, fikk vi
en rekke spørsmål som det tar litt tid å forberede svar på, også
fordi det bes om informasjon som innebærer at vi involverer Norsk
Romsenter, at vi involverer industrien, og at vi har dialog med
ESA om det er behov for det. Når en representant da stiller spørsmål
en uke senere, vil det kanskje være mer informasjon å dele. Jeg
har veldig stor respekt for Stortinget, og jeg understreker at dersom
representanten eller andre representanter har flere spørsmål i sakens
anledning, svarer jeg selvfølgelig på det, uansett hva det måtte
være.
Lene Westgaard-Halle (H) [13:37:07 ] : Takk for det. Det er
jo litt interessant, for regjeringen har jobbet med dette statsbudsjettet
i et år. Det er ikke så lenge siden vi andre satt i regjering, så
vi vet hvordan prosessen fungerer. Jeg synes det er litt skremmende
å høre, hvis det er sånn at statsråden faktisk ikke hadde oversikt
over budsjettkonsekvensene av dette kuttet før han la fram statsbudsjettet.
Det ble lagt fram i starten av oktober, og nå er vi langt ute i
november. Spørsmålet jeg stilte, var også i starten av november,
så jeg synes det er litt rart. Det jeg lurer på da, er: Hva var
det som skjedde den uken, som gjør at dette svaret ble annerledes
enn da dere faktisk utformet statsbudsjettet?
Statsråd Jan Christian Vestre [13:37:44 ] : Regjeringen legger
selvfølgelig fram et statsbudsjett vi kan stå inne for, hvor de
ulike delene av det statsbudsjettet er vurdert. Vi foreslo en lavere
bevilgning til ESAs romprogrammer i neste periode. Det henger også
sammen med at vi reduserer oljepengebruken med 18 mrd. kr.
Da Høyre hadde
næringsministeren, foreslo de enda større nedtrekk til ESA. I det
budsjettet økte de oljepengebruken med over det vi reduserer den
med, og da regner jeg også med at de ulike sidene av dette ble vurdert.
Likevel valgte altså et annet flertall i Stortinget å endre bevilgningene.
Nå er det et bredt flertall i Stortinget, forhåpentligvis hele salen,
som er enige om at disse bevilgningene skal videreføres. Det er
et viktig signal til romindustrien. Jeg takket sågar hele Stortinget
for at det er utvist stor tverrpolitisk enighet.
Dersom representanten
føler at representanten ikke har fått svar på enkelte spørsmål,
er det bare å stille spørsmålene, så skal selvfølgelig Nærings-
og fiskeridepartementet svare på dem i tur og orden, som vi alltid gjør.
Sivert Bjørnstad (FrP) [13:39:00 ] : Statsråden satt her også
under den forrige debatten, som vi også kan si går inn i skismaet
om aktiv næringspolitikk, og statsråden har selv snakket om aktiv
næringspolitikk en og annen gang det siste drøye året – og det er
jo grunn til å snakke om det når vi snakker om romfart og bevilgningene
vi gir til ESA, som har svært stor relevans for norske FoU-miljøer,
men også for norske bedrifter. Som flere har vært inne på, gir én
krone investert her fire tilbake, så det er en svært god investering.
Mitt spørsmål
er på hvilken måte kuttet i ESAs frivillige programmer var et uttrykk
for en aktiv næringspolitikk.
Statsråd Jan Christian Vestre [13:39:48 ] : Hele næringsbudsjettet
er uttrykk for en aktiv næringspolitikk som skal få opp investeringene
og øke eksporten, kutte utslippene og få flere i arbeid, og de resultatene
ser vi allerede uttrykk for.
Vi satser på romindustrien
med en lang rekke ulike formål: Vi støtter aktivt opp under det
som nå skjer på Andøya. Det er industrihistorie som skrives der.
Der har vi sågar utfordret Andøya-miljøet på om vi kan tenke enda
større og ikke bare bli ledende innenfor oppskyting av satellitter,
men også innenfor produksjon av satellitter. Vi styrker havbasert
overvåking, og vi skal være med videre i ESAs programmer. Vi sier
ikke frivillige programmer – av en grunn, som er at dette strengt
tatt er ting vi bør være med på. Vi bør kalle det for industrirettede
programmer, og det håper jeg også Stortinget vil være med på.
Jeg er glad for
at Stortinget nå har sluttet opp om at vi kan videreføre bevilgningen
på samme nivå som sist. Det vil være bra for norsk romindustri,
men det er ikke tilstrekkelig for at vi skal bli den stormakten
vi ønsker å være innenfor denne verdikjeden.
Sivert Bjørnstad (FrP) [13:40:52 ] : Det er i og for seg ikke
vanskelig å være enig med statsråden når han sier at vi skal føre
en politikk som bidrar til mer sysselsetting, økt vekst og mer eksport,
men det er vel vanskelig å se at det kuttet i ESA-bevilgningen fører
til nettopp de målsettingene som statsråden målbærer, både her i Stortinget
og ellers. Det kuttet i disse programmene – kall det hva man vil;
Stortinget kan sikkert være med på å kalle det industrirettede programmer
i stedet for frivillige programmer – vil altså ikke føre til mer
eksport, det ville ikke ført til høyere sysselsetting, ville ikke
ført til mer verdiskaping rundt omkring i det ganske land.
Spørsmålet til
slutt blir vel kanskje da: Er statsråden tilfreds med at Stortinget
kom inn og gjorde endringer i hans budsjett her, eller skulle han
helst ha sett at hans og hans regjerings forslag ble med videre?
Statsråd Jan Christian Vestre [13:41:54 ] : Jeg tror jeg er
like tilfreds med den endringen som næringsminister Monica Mæland
fra Høyre og finansminister Siv Jensen fra Fremskrittspartiet var
i 2016 da Høyre– Fremskrittsparti-regjeringen
foreslo et enda større nedtrekk i ESA, i et budsjett som økte oljepengebruken med
21 mrd. kr. Vi har lagt fram et budsjett som reduserer oljepengebruken
med 18 mrd. kr, og har derfor måttet prioritere hardere.
Vi kan gjerne
lage mye partipolemikk omkring dette, men jeg er mest opptatt av
at vi nå sender et kraftfullt signal til industrien vår, til våre
samarbeidspartnere i Europa, til omverdenen, om at Norge har store
ambisjoner, at hovedlinjene i norsk romfartspolitikk ligger fast, at
vi ikke bare ser for oss å bli ledende innenfor deler av denne verdikjeden,
men at vi kan tenke enda mye større, skape jobber, få opp industrialisering,
utvikle teknologi og eksport. Det er det regjeringen jobber med
hver eneste dag, og vi vil gjerne gjøre det sammen med Stortinget.
Presidenten
[13:42:56 ]: Replikkordskiftet er da over.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Willfred Nordlund (Sp) [13:43:13 ] : Jeg trodde jeg skulle
være siste inntegnede taler, så vi kunne få dette vedtatt i dag,
men dette engasjerer Stortinget. Det er ikke unaturlig, for Stortinget
er kjent med den norske historien og vet hva slags betydning de
industrirettede programmene til ESA, og øvrige typer aktiviteter
som vil bidra til å bygge opp Norge som romfartsnasjon, har. De
har stor betydning for verdiskaping, vekst, arbeidsplasser og eksport,
som statsråden for øvrig var inne på, og som jeg var inne på i min
innledning.
Det er over 1 000
ansatte i disse bedriftene. Det er mellom 50 og 60 bedrifter som
er direkte knyttet til norsk romvirksomhet, og det er klart at det
har stor betydning for en rekke av de nasjonale verdiene som regjeringspartiene
mener er viktige, og som også hele opposisjonen er enig i.
Jeg tar ordet
igjen fordi jeg mener at man er nødt til å rydde opp i begrepsbruken.
Det er altså en tilsagnsfullmakt vi snakker om her, på en rammebevilgning
for en periode hvor periodene ikke er i overensstemmelse med de
nye tilsagnene som ble gitt, noe som også framkommer av svaret statsråden
ga på mitt spørsmål knyttet til saksbehandling som følger saken.
Det er derfor jeg også innledningsvis sa at det ser ut som man nå
egentlig reduserer og kutter i slutten av programperioden. Mitt
poeng med hovedinnlegget var at dette vet vi ingenting om for de
nye lovnadene for neste programperiode, fordi disse ikke kommer
lineært. Dem vil vi komme tilbake til når regjering og storting
skal vedta nye bevilgningsoverslag knyttet til lovnader i 2025,
2028 og 2031, så dette vil løpe.
Det er jo et poeng
her at regjeringen ikke foreslo noe kutt som sådan. Man foreslo
å videreføre allerede inngåtte forpliktelser. Man foreslo å legge
nye 45 mill. euro på bordet. Stortinget sier at vi ønsker å forsterke
det ytterligere, med de konsekvenser det vil ha for handlingsrommet
framover, som statsråden nå var inne på. Det må også alle partiene
i fellesskap ta ansvar for når vi skal finansiere alt dette, når
det etter hvert kommer til utbetaling.
Sverre Myrli (A) [13:45:28 ] : Til dem som sier at vi diskuterer
romvirksomhet for lite: Vi har i hvert fall fått en anledning nå
til å diskutere det ganske grundig i Stortinget, og det var egentlig
det som fikk meg til å ta ordet. Vi skal være litt forsiktig med
å si at norsk romvirksomhet er lite kjent, i den grad noen sier
det, for det vil jeg påstå ikke er en sannhet en gang. Hvis det
skulle være en sannhet, er det med veldig mange modifikasjoner,
for norsk romvirksomhet er betydelig, også internasjonalt sett.
Vi har veldig mange store, solide norske bedrifter og mange nye,
mindre og veldig spennende bedrifter som opererer innenfor områder
som har med romvirksomhet å gjøre. Vi kan nevne store flaggskip som
Kongsberg, KSAT, Nammo og EIDEL, altså Eidsvoll Electronics, som
representanten Hansson og jeg har hatt gleden av å besøke sammen.
Telenor og Andøya Space er nevnt, Indra Navia – det er mange veldig
viktige bedrifter og som sagt mange små selskaper som startes opp
innenfor romvirksomhet og tilknyttede næringer.
I tillegg: Like
viktig er alle universitetene og forskningsmiljøene i Norge som
jobber med romvirksomhet, «space», på en eller annen måte, det er
veldig, veldig interessant – Forsvarets forskningsinstitutt, IFE, Institutt
for energiteknikk, SINTEF, universitetet i Trondheim, som jeg har
hatt gleden av å besøke, Universitetet i Tromsø – vi kan fortsette.
Det er veldig mye, og det er et betydelig kompetansemiljø i Norge.
Vi deltar i det internasjonale samarbeidet. Nå slår vi fast at det
skal vi fortsette med, i den grad det var noen tvil om det. Det var
det jo ikke, men nå skal vi i hvert fall understreke at vi skal
delta for fullt fra Norges side, og vi deltar på veldig mange områder.
Representanten
Lene Westgaard-Halle nevnte f.eks. at Stortinget har to representanter
i det som heter European Interparliamentary Space Conference, EISC
– det blir fryktelig mange forkortelser når vi diskuterer romfart.
Der sitter Lene Westgaard-Halle og jeg som representanter fra Stortinget,
så Norge er med. Vi er store innen romfart, og vi kan og bør bli
enda større hvis vi spiller kortene våre riktig framover, og der
har vi et ansvar alle sammen.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
Votering, se voteringskapittel