Kari-Anne Jønnes (H) [11:39:20]: Barnehager er en veldig viktig del av grunnmuren i velferdsstaten vår. Dyktige ansatte som jobber i kommunale, private og ideelle barnehager, jobber hver eneste dag for barna, for foreldrene og for oss som samfunn. Det er en enormt viktig jobb. Gode barnehager med trygge, kompetente ansatte sikrer starten på at alle barn får like muligheter.

Før 2000-tallet fantes det ikke nok barnehageplasser i Norge. Det måtte et enormt dugnadsarbeid til for å sikre dette. I 2003 fikk vi et barnehageforlik, der staten inviterte private gründere til å være med på en storstilt dugnad for å sikre et felles mål, nemlig at alle barn skulle få en barnehageplass. Uten den dugnaden hadde det norske samfunnet trolig sett helt annerledes ut. Uten barnehageforliket hadde veldig mange barn manglet den trygge rammen barnehagen er i hverdagen, og svært mange voksne, trolig flest kvinner, hadde ikke kunnet delta i arbeidslivet på samme måte som vi gjør i dag.

I dag har vi en velfungerende barnehagesektor i Norge. Det er stort mangfold, valgfrihet, høy kvalitet og stor tilfredshet blant barn og foreldre. Men det betyr ikke at det ikke er behov for justering i rammeverket. Etter snart 20 år med barnehageforlik trengte regelverket oppdateringer, et arbeid Solberg-regjeringen startet med etableringen av et statlig tilsyn og nedsetting av Storberget-utvalget, som utredet finansieringen av private barnehager.

For oss i Høyre framstår det som klokt å invitere alle gode krefter inn i barnehagesektoren, men for at de skal være her, trenger vi som politikere å sikre forutsigbare og trygge rammer for drift av en mangfoldig barnehagesektor. Men etter snart ett år med Støre-regjering ser vi at venstresidens iver etter å begrense private aktører er en stor påkjenning for de private. Ett eksempel er Jennie i Lundgaardsløkka barnehage på Lillehammer. Det er en frittstående barnehage med 60 barn. Hun forteller at hun har brukt tid og penger på planlegging av et nytt tilbygg med arbeidsrom for sine pedagoger. Det er for å bedre deres arbeidshverdag. De tegningene ligger nå i skuffen, hun tør ikke å investere.

Private barnehager trenger trygge rammevilkår slik at de kan fortsette investeringen i ansattes kompetanse, barnehagebygg og lekeapparater. Men dette krever at regjeringen og regjeringspartiene er tydelige på hva de egentlig vil framover, noe de ikke er. I juni behandlet Stortinget endringer i barnehageloven. Da skrev et bredt flertall av partiene, deriblant Arbeiderpartiet og Senterpartiet, følgende:

«Flertallet forutsetter at likebehandling av kommunale og private barnehager skal ligge til grunn for det videre arbeidet med finansiering av sektoren framover.»

Men i august uttalte statssekretær Halvard Hølleland til bladet Utdanningsnytt:

«I dag er det slik at kommunale og private barnehager likebehandles. Vi vil gå bort fra dette og gjøre det mulig for kommunene å prioritere ideelt drevne barnehager og barnehager i utsatte områder.»

Dette er vanskelig å skjønne. Det framstår for meg som om Arbeiderpartiet taler med to tunger, der de sier én ting og mener noe annet. Jeg ber derfor statsråden oppklare hvilken versjon som er riktig. Er det Arbeiderpartiets mening at likebehandling av kommunale og private barnehager ligger til grunn for arbeidet med finansiering av en viktig sektor framover? Eller ønsker Arbeiderpartiet å gå bort fra dette? For én ting er helt sikkert, og det er at begge deler ikke er riktig.

Statsråd Tonje Brenna [11:43:53]: Det er hyggelig å se representanten Jønnes igjen, og jeg vil takke for interpellasjonen og spørsmålet.

Barnehager utgjør en sentral del av velferds- og utdanningstilbudet i Norge. Takket være barnehageforliket bidrar barnehagene sterkt til at vi er et av verdens mest likestilte land, og at vi har en av de mest yrkesaktive befolkningene i verden. Barnehagen gir tusenvis av barn i Norge hverdager hvor de opplever mestring, lek, læring og glede.

Selv om vi har et godt utgangspunkt, er det flere veldokumenterte utfordringer i barnehagesektoren: Kompetansen er for lav, kvalitetsforskjellene er for store og styringen av barnehagesektoren er for svak. Det er i dette bildet regjeringen med Hurdalsplattformen legger opp til et taktskifte på nesten alle områder av barnehagepolitikken.

Det nye og høyere ambisjonsnivået er godt synlig i statsbudsjettet for neste år, der vi har lagt inn midler til bl.a. 630 nye videreutdanningsplasser for barnehage og en kraftig styrking av barnehagelærerutdanningen. I løpet av høsten vil vi legge fram en ny nasjonal barnehagestrategi som vil bli et overordnet veikart for barnehagens utvikling fram mot 2030.

Sentralt i den nye strategien er at barnehager skal bidra til mindre sosiale forskjeller og større muligheter for den enkelte, at barn i hele Norge skal ha tilgang til et likeverdig barnehagetilbud av høy kvalitet, og at vi vil bygge et sterkere lag rundt barna i disse viktige tidlige årene.

For å oppnå dette må barnehagen styres og finansieres på en bedre måte enn det vi gjør i dag. Dagens system må moderniseres, og regjeringen gjennomgår nå hele styrings- og finansieringssystemet for barnehagesektoren.

Det er kommunen som har ansvaret for å oppfylle retten til barnehageplass for sine innbyggere. Samtidig er det et paradoks at kommunene i dag ikke kan føre en enhetlig og felles barnehagepolitikk for både kommunale og private barnehager. Kommunene opplever at private barnehager ikke nødvendigvis ser på seg selv som et velferds- og utdanningstilbud, selv om de er finansiert av kommunen og av foreldrene. Dette er jeg bekymret for kan føre til konflikter og dragkamper mellom kommunene og de private aktørene.

Denne regjeringen ønsker at private barnehager skal være en del av sektoren i framtiden, samtidig som vi ønsker at de private barnehagene i større grad enn i dag skal være en integrert del av kommunens velferdstilbud. For å oppnå det mener jeg at kommunen, som ansvarlig for det totale barnehagetilbudet, bør få flere og bedre styringsvirkemidler.

Kommunene må ha verktøy for å føre nettopp en enhetlig og felles barnehagepolitikk for sine innbyggere. Med dette mener jeg at kommunene f.eks. bør kunne styre dimensjonering, opptak og noe av innholdet også i private barnehager, de bør kunne regulere matpenger – og kvalitetssatsinger bør selvfølgelig gjelde også i private og ikke bare i kommunale barnehager.

Det er i dag et prinsipp at de private barnehagene skal likebehandles økonomisk med de kommunale barnehagene. Jeg mener dette har vært et viktig prinsipp for å nå målet om full barnehagedekning, men det har også noen problematiske sider. Det er fastsatt detaljert regulering for hva som ligger i kravet om økonomisk likeverdig behandling gjennom finansieringsforskriften. Forskriften fastsetter bl.a. hvordan driftstilskuddet, administrasjonspåslaget og pensjonstilskuddet skal utmåles. I dagens regulering av tilskuddsutmålingen til de private barnehagene gis det lite rom for lokale prioriteringer.

Jeg vil nevne noen eksempler på hvorfor dette er krevende. For det første er det sånn at driftstilskuddet til de private barnehagene i dag utmåles uten at kommunene kan gjøre prioriteringer ut fra f.eks. behovene i barnegruppen, eller ut fra barnehagens reelle kostnader. Samtidig vet vi at barnegrupper har ulike behov. Et annet eksempel er at det er dyrere å drive barnehager i enkelte deler av landet og også på ulike steder innad i en kommune. Konsekvensen kan være at det er vanskeligere å opprettholde barnehager i distriktene. Et tredje eksempel er at kommunene i dag ikke kan fremme satsinger i egne kommunale barnehager uten at dette gir utslag i driftstilskuddet til de private barnehagene. Samtidig kan ikke kommunene stille krav om at de private barnehagene blir med på satsingen, og at de må bruke de ekstra midlene på dette. Dette er ikke god utdanningspolitikk.

Denne regjeringen ønsker at et nytt og forbedret regelverk skal flytte oppmerksomheten vekk fra å handle om lik økonomisk behandling av barnehageeierne til å handle om å gi barna et likeverdig barnehagetilbud. De kommunale og private barnehagene er underlagt de samme kravene til kvalitet og bemanning og må ha de samme forutsetningene for å oppfylle disse kravene.

Kari-Anne Jønnes (H) [11:49:12]: Jeg kan forsikre statsråden om at jeg synes det var veldig hyggelig å se statsråden igjen også. Det er fint at vi kan møtes her i Stortinget.

Jeg fikk noen hint av svar i statsrådens innlegg, men jeg er ikke helt fornøyd med de svarene jeg fikk, og jeg kjenner meg slett ikke igjen i beskrivelsen av en barnehagesektor der det er andre ting enn kvaliteten og innholdet i tilbudet til barna som blir prioritert. Mitt inntrykk er, etter å ha besøkt et mangfold av barnehager i alle varianter over tid, at det som barnehagene er opptatt av – uavhengig av om de er kommunale, ideelle eller private – er nettopp dette: Hvordan skal de få til et godt tilbud til barna i sin barnehage samtidig som de yter god service overfor foreldre og andre? Barnehagene er i veldig mange små lokalsamfunn en av de viktige drivkreftene.

Det betyr at jeg fortsatt lurer veldig: Statsråden sier at regjeringen vil styrke barnehagene. Hvordan henger det sammen med at regjeringen det siste året aktivt har bidratt til både uro, usikkerhet og uforutsigbarhet, og at styrkingen av barnehagene bare skal gjelde noen? Hvordan vil regjeringen ramme inn det? Det er helt åpenbart at det vil være behov for en ekstra satsing i f.eks. levekårsutsatte områder. Høyre er ikke uenig i det. Men mener statsråden at man i de levekårsutsatte områdene skal sette forskjellsbehandling av barn i system og bare styrke innsatsen i de kommunale barnehagene, eller skal man der likebehandle, sånn at private, ideelle og kommunale barnehager får den samme styrkede innsatsen i de områdene?

At det er ulike forutsetninger for å drifte barnehager i det mangfoldige landet vi bor i, er også helt åpenbart og fullt forståelig, men hvordan skal man ramme inn dette for å sikre at alle barn, uavhengig av hvilken barnehage de går i, blir møtt av et godt tilbud? Og ikke minst: Hvordan har statsråden i tiden framover, til vi ser hva regjeringen legger fram, tenkt å sikre seg mot at norsk barnehagesektor ikke forvitrer på grunn av usikkerhet? For det er stor usikkerhet i dag, det er flere som legger ned, og det er barn som står i kø for å få barnehageplass. Det har vi ikke råd til.

Statsråd Tonje Brenna [11:52:25]: Jeg sa ikke, som representanten Jønnes mente jeg sa, at det er andre ting enn kvalitet og innhold som blir prioritert. Det jeg derimot sa, var at det må være politisk mulig å styre hva som prioriteres, når man som kommune tross alt betaler for en viktig velferdstjeneste.

Jeg er enig med representanten Jønnes i at det er viktig at vi kan styrke innsatsen overfor barn som trenger det. Da mener jeg at vi må være mindre opptatt av hvem som driver den barnehagen som har de utfordringene, og mer opptatt av at vi faktisk kan målrette innsatsen. Det kan vi ikke med det tilskuddssystemet vi har i dag.

Det er sånn med dagens system at dersom man har utfordringer i én enkelt barnehage, enten den er kommunal eller privat, kan man ikke forskjellsbehandle den barnehagen positivt, for det i seg selv utløser mer tilskudd til de andre barnehagene. Jeg tror det gjør at man i mange kommuner med en presset kommuneøkonomi setter i verk for få tiltak i de barnehagene som faktisk trenger det, fordi det rett og slett koster veldig mye mer enn akkurat det tiltaket man forsøker å få til. Det koster mer fordi alle de private barnehagene da også får anledning til å få det samme tilskuddet.

Jeg er enig i at det er en del uro knyttet til private barnehager for tiden, og det er nettopp derfor jeg mener at vi må ha en helhetlig tilnærming til dette. Derfor skal vi gå igjennom hele tilskuddssystemet, og vi jobber også med kvalitet i barnehagene langs flere akser.

Målet må være at vi har mange nok og gode nok barnehageplasser til alle våre barn. Skal vi lykkes med det, er vi nødt til å få et finansieringssystem som bygger opp under den ambisjonen. Da er det naturlig at vi oppdaterer et regelverk som er forholdsvis gammelt.

Som jeg sa i mitt tidligere innlegg: Mitt mål er at vi dreier fokuset vekk fra økonomisk behandling av barnehageeiere og retter oppmerksomheten mot barna, og at de skal ha et likeverdig barnehagetilbud. De kommunale og private barnehagene er underlagt de samme kravene til kvalitet og bemanning, og de må ha de samme forutsetningene for å oppfylle disse kravene. Det trenger ikke å bety at alle private barnehager skal få det samme tilskuddet, for formålet må nettopp være å gi hvert barn et individuelt tilpasset og likeverdig tilbud.

Denne regjeringen kommer til å legge fram flere forslag på dette området. Det er fordi vi legger til grunn et nytt ambisjonsnivå for barnehagen, med høyere kvalitet, mer deltakelse og større mulighet for lokalt å kunne styre både tilbud, kvalitet og innhold i barnehagene, enten de er private eller kommunale.

Bente Irene Aaland (A) [11:55:36]: Når jeg hører interpellantens spørsmål, mener jeg det er tatt ut av en større sammenheng – det kan ikke løsrives fra konteksten, som er en ny nasjonal barnehagestrategi, og som ministeren så greit har gjort rede for.

Men én ting er uomtvistelig – alle barn i Norge skal ha et godt og likeverdig barnehagetilbud. Barnehagetilbudet skal være trygt og forutsigbart, og barn bør få en mulighet til å gå i barnehage i nærheten av der de bor.

Vi har et mangfoldig og langstrakt land. Vi er derfor avhengig av at noen vil drive barnehager på mindre steder med færre barn hvor inntjeningen ikke er så lukrativ. Som hovedregel er det kommunene som må ta ansvaret for barnehager i mer grisgrendte strøk. Vi mener derfor det er et godt grep å trygge vilkårene til ideelle og små barnehager samt å ha tydelige krav til kvalitet og pedagogisk personell.

Jeg kommer selv fra et fylke hvor vi ser at det er lange avstander mellom sentrum og periferi. Vi ønsker at hele fylket og hele landet skal være i bruk. Vi ønsker oss levende distrikter og bygder. Familier bør få slippe å flytte dit hvor barnehagetilbudet er. Derfor mener vi at å styrke de ideelle og enkeltstående barnehagene, er en god ordning som også gir kommunene bedre styring av tjenesten. Det er til barnets beste.

Renate Sølversen Berge (H) [11:57:32]: For Høyre er likebehandlingen av offentlige og private barnehager helt sentralt. Det er et prinsipp vi bør holde fast ved så langt det er mulig, fordi det sikrer den nødvendige forutsigbarheten både for dem som driver barnehagen, og for kommunen, som betaler for tjenesten.

Private barnehager er en ressurs for barna våre. Hver dag går de ansatte på jobb med mål om å gjøre dagen bedre for barna våre. Det gjør de uansett hvem som eier den. Ja, de skal faktisk møte de samme kravene til kompetanse og kvalitet uansett hvem som eier. De gjør den samme jobben og bør behandles likt når det gjelder både ressurser, krav og forpliktelser.

Når man ønsker at de private barnehagene skal være bedre integrert i det kommunale tilbudet, balanserer man i et krevende landskap. For en av de store verdiene som private barnehager har, er annerledeshet – det er at de påvirkes av litt andre faktorer enn de kommunale barnehagene, og det er at de som driver dem, har litt andre ambisjoner, noen andre ideer og noen andre måter å løse hverdagen sin på. Det kan være ganske trivielle ting som åpningstider, at en privat barnehage har lettere for å styre ressursene sine, sånn at de holder åpent i tre kvarter lenger enn de kommunale. Hvis en kommunal barnehage gjør det samme, får man med en gang krav om at alle de kommunale barnehagene skal gjøre det – og hvorfor har ikke vår barnehage det? Den private barnehagen har oftere lettere for å få til sånne ting.

Jeg kommer fra Færder kommune, en kommune med nesten 30 000 innbyggere. Der er det én barnehage som har åpent om sommeren, sånn at foreldrene slipper å ha ferie i et gitt ukenummer. Alle de andre barnehagene har feriestengt. Det er én privat barnehage som klarer å levere et sånt tilbud – i en kommune med 30 000 innbyggere. Det er en annerledeshet som noen familier i ekstremt krevende situasjoner har bruk for. Det er ikke alle som har besteforeldre eller venner som kan stille opp, eller som kjenner naboene godt nok til å få til den typen ting. Det er noe de private har klart å løse. Jeg sier ikke at det er umulig når man er en kommunal barnehage, men det er krevende.

De private barnehagene står for alternative tilbud. Da de kom, var jeg et lite barn, og jeg husker fortsatt at vi begynte å kjøre forbi et skilt som plutselig dukket opp, hvor det sto «Ragnhilds gårdsbarnehage», og jeg ble litt lei meg fordi jeg allerede hadde gått i barnehagen. Jeg ville gjerne gå der én gang til, for der kunne jeg klappe hester, jeg kunne være sammen med ponniene, jeg kunne se på kuene, og barna fikk kjøre traktor. Det tilbudet de representerer for familier som ønsker annerledes ting, og for barn som har spesielle interesser, har en verdi.

I øykommunen jeg kommer fra, er det også barnehager som har båter som fokus, fordi vi bor helt ved sjøen. Noen av de private barnehagene har lagd et fantastisk tilbud der man kanskje egentlig er mer ute på øyene enn hjemme i barnehagen sin. Det mangfoldet må man ta vare på også når man innretter barnehagene annerledes.

Alternativ pedagogikk foregår også i de private barnehagene, de som har en annen filosofi, f.eks. Montessori-barnehager.

Matpenger ble nevnt som et eksempel på behovet for likebehandling – både ja og nei. Alle skal ha mulighet til å få et godt og sunt måltid i barnehagen. Så er det noen barnehager som har lagt litt mer innsats i det enn andre. Er det nødvendigvis et onde?

Man må samarbeide om hvordan det best kan løses. Jeg opplever – og nå skal jeg være raus og nevne at Færder er en Arbeiderparti-styrt kommune – at det statsråden etterlyser, er noe man får til i Færder, det samarbeidet om å sette de samme ambisjonene, stille de samme kravene, møte barna med individuelle behov, fordi man har en god dialog med de private barnehagene. Det får meg til å tenke at kanskje er kravene som stilles, innretningen på dem, viktigere enn at man går bort fra å likebehandle dem i finansieringen.

Jeg vil trekke fram et siste eksempel fra kommunen jeg bor i. Vi har brukt penger på spesialpedagoger i alle barnehager. Det har gjort at henvisningene til PPT i grunnskolen har gått dramatisk ned. Det er man tverrpolitisk enig om at er en riktig satsing og godt brukte midler. Det er midler som er godt brukt i barnehagen. Å kjøpe private barnehager for å gjøre dem kommunale er ikke penger som er godt brukt på kommunale tjenester.

Vi må hegne om tilbudet, og vi må hegne om annerledesheten, for de private barnehagene tilbyr barna noe de setter pris på, og noe foreldrene verdsetter i sin hverdag.

Alle barnehager har verdi, og de kommunale og de private skal levere det samme tilbudet og møtes med de samme kravene.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [12:02:46]: Senterpartiet er opptatt av gode barnehager i hele landet. Barnehager er et gode for barna, barnefamiliene og ikke minst samfunnet. Barnas utvikling blir løftet i barnehagene, bl.a. av dyktige ansatte som gjør en enormt god jobb. Regjeringens nye strategi for barnehager fram mot 2030 blir et viktig verktøy.

Blant de største hindringene for gode barnehager i hele landet i dag er skeivheter i finansieringssystemet. Det er et problem hvis penger bevilget til barnehager ikke går til barna, men til spekulasjon eller eierinteresser. Videre svekkes muligheten til å prioritere kvalitet i barnehagene hvis økonomien er usikker.

Når Høyre i dag løfter barnehage som tema, håper jeg de har i minne hvordan Høyre-regjeringen selv sendte en rekke forslag på høring og utredet tiltak om hverandre uten å rydde opp verken i finansieringssystem eller i forvaltning.

Barnehager er først og fremst et kommunalt ansvar. Kommunene har ansvaret for gode tjenester til innbyggerne sine og for å føre tilsyn med tilbudet i det daglige. De skal rekruttere fagfolk og ha barnehagedekning i tråd med lovkrav. I tillegg beregner de driftstilskuddet til barnehagene. De lokalt folkevalgte må ha et aktivt forhold til barnehagetilbudet i kommunen.

Nasjonalt avgjøres samtidig overordnede lovverk og strategier, rammeplanen og flere rammevilkår som også påvirker økonomien, som foreldrebetaling, søskenmoderasjon, inntektsgradert betaling, samordnet opptak, bemanningsnorm, pedagognorm, pensjonstilskudd og kapitaltilskudd. Det nasjonale barnehageforumet er dessuten viktig for å drøfte hvordan de nasjonale rammene for barnehagene skal være.

Når Høyre i dag siterer statssekretæren fra Arbeiderpartiet, vil jeg trekke fram et sitat fra daværende kunnskapsminister, Jan Tore Sanner fra Høyre. I Dagens Næringsliv 4. april 2019 kommenterte han de høye pensjonstilskuddene:

«Mange små barnehager gir tilbakemelding om at det er vanskelig å drive forsvarlig når de likebehandles med store barnehagekjeder. Vi vil derfor se på om tilskudd i større grad kan fordeles på en måte som ivaretar de små barnehagene bedre. Det er viktig for mangfoldet, sier Sanner.»

Høyre tok da altså til orde for at likebehandlingen ga uheldige utslag. Jeg vil minne om at Høyre i sitt forslag til statsbudsjett for 2021 også kuttet i pensjonstilskuddet, men heldigvis kom Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen med en overgangsordning som skulle ivareta nettopp de små enkeltstående barnehagene.

Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen har i Hurdalsplattformen klare formuleringer på barnehagefeltet: Regjeringen vil innføre et tydelig og strengt regelverk for private barnehager som sikrer bedre demokratisk styring og kontroll med barnehagesektoren. Regjeringen vil gi små privateide og ideelle barnehager bedre rammevilkår og bl.a. gi kommunene mulighet til å prioritere disse. Å gi kommunene større mulighet til å styre finansiering og krav til private barnehager vil være til gunst for barna og barnehagetilbudet. Det kan ikke være en kommunal saneringspost på grunn av manglende lokal styring og forvaltning. Dette vil bidra til et bedre barnehagetilbud i hele landet. Det er viktig for barnas velferd.

Åse Kristina Heien (SV) [12:06:34]: Høyres representant er bekymret for likebehandling av private og kommunale barnehager. For å være ærlig: Det er ikke jeg – snarere tvert imot. Det vi i SV er bekymret for, er at vi de siste årene har vært vitne til hvordan store konsern har overtatt eierskapet og driften av mange private barnehager, og at enkelte eiere har solgt barnehager for milliarder av kroner.

SV har forpliktet regjeringen til å begrense private barnehageeieres mulighet til å ta ut store verdier og til å gi kommunen mer styring over barnehagetilbudet. Dette arbeidet går for sakte. For å bekjempe profitten i velferden må regjeringen bl.a. sette tidsgrenser for tilskudd. I dag er det slik at får man godkjent en privat barnehage, er kommunen forpliktet til å gi tilskudd så lenge man får inn barn til plassene. Denne gullkantede ordningen med evigvarende rett til tilskudd er det som gjør barnehager så attraktive for de store utenlandske konsernene og oppkjøpsfondene, fordi de kjøper seg evigvarende inntekter. Derfor mener vi at tilskudd kan gis med langsiktige rammer over noen år, men så må godkjenningene fornyes. Det vil gjøre det langt mindre attraktivt å kjøpe og selge barnehager.

Videre må vi regulere husleieavtalene og kjøp og salg av barnehager. De kommersielle barnehagene er bygget med subsidier fra fellesskapet gjennom både gratis tomter, rimelige husbanklån og ikke minst årlige tilskudd. Da kan det ikke være slik at store konsern kan tjene store penger på kjøp og salg av fellesskapets barnehager. Kommunen må få rett til å kjøpe barnehager når de skal selges eller legges ned. Det er jo kommunen som har ansvaret for å tilby innbyggerne sine mange nok og gode barnehageplasser. Da må regjeringen gi dem verktøyene til å ta dette ansvaret.

Videre kan det ikke fortsette å være slik at private barnehager får tilskudd til mer enn det driften koster. Private barnehager driftes på ulike måter, og ansatte har ulike rettigheter og goder. Likevel får alle pensjonstilskudd etter den samme modellen. Noen bruker mindre på pensjon til sine ansatte enn andre. Slik skapes profitt på bekostning av ansattes pensjonsrettigheter. I framtiden kan det ikke være slik at eiere kan ta ut profitt av offentlige midler bevilget til ansattes pensjoner. Derfor må tilskudd gis ut fra de faktiske pensjonsutgiftene i hver barnehage. Det vil skru igjen en av de viktigste profittkranene.

Så må kommunene gis mulighet til å stille lokale krav og fordele plasser ut fra behov, også til private barnehager. Makten må flyttes fra styrerommene til kommunestyrene, slik at kommunene gis større muligheter til faktisk å kunne styre helheten i tilbudet, til beste for alle barna og familiene.

I dag finnes det ikke et skille mellom ideelle og kommersielle barnehager i loven. Dette må på plass, slik at kommuner kan prioritere ideelle barnehager over kommersielle for å sikre at mangfoldet blir større og den pedagogiske friheten reell.

SV vil forhindre at offentlige midler bevilget til velferdstjenester tas ut som privat profitt. Slik kan vi sikre gode barnehager som bidrar til sosial utjevning og til å bekjempe fattigdom i levekårsutsatte områder, samtidig som vi sikrer de ansatte i barnehagene gode pensjonsordninger og gode arbeidsforhold. Velferden skal tjene mennesker, ikke markeder.

John-Peder Denstad (R) [12:10:40]: Tidligere direktør i Private Barnehagers Landsforbund, Anne Lindboe, uttalte til Dagbladet i fjor:

«Hele konseptet med å drive en privat barnehage er jo selvfølgelig at de skal ha en eller annen form for fortjeneste.»

En skulle tro at det var ganske åpenbart at hele poenget med å drive barnehage er tilbudet til barna, men slik kan det altså sies når man først og fremst er opptatt av å kjempe for de kommersielle eiernes rett til privat berikelse.

Da barnehageforliket ble inngått, fikk nettopp de kommersielle eiernes lobbyorganisasjon, PBL, gjennomslag for at private grupper skulle forstås som én felles gruppe med den samme reguleringen. Før dette var det klare skiller mellom ulike former for privat barnehagedrift, og barnehager med såkalt forretningsmessig drift fikk ikke statsstøtte. Konsekvensen av denne såkalte likebehandlingen av ulike private eierformer har vært helt avgjørende for framveksten av de kommersielle barnehagene som i dag dominerer i sektoren.

Det er uten tvil først og fremst de kommersielle eierne som har alt å vinne på at vi ikke tar et oppgjør med denne ordningen. Ser man bak de fagre ordene om likebehandling, er det tydelig hva høyresiden og velferdsprofitørene egentlig står på barrikadene for, nemlig å beskytte retten til å profittere på ungene våre og til å være unntatt demokratisk styring.

I dag har ikke det offentlige noen virkemidler for å styre eierskapet i den private delen av barnehagesektoren, og kjedene kan fritt kjøpe opp mindre aktører. Resultatet er at ideelle aktører skvises ut. Bare i årene 2010–2018 økte antallet kommersielle barnehager totalt med 35 pst., mens antallet ideelle barnehager har gått ned med hele 71 pst. Dette reduserer uten tvil mangfoldet i sektoren.

Storberget-utvalget leverte i fjor sin utredning om finansiering av private barnehager. Flertallet påpeker at det i dag ikke er noen mulighet for å sikre mangfoldet gjennom ulike eierformer i sektoren. Det må endres. Det offentlige må få muligheten til å kunne stille vilkår om at barnehagen skal være registrert som ideell for å få tilskudd.

Der velferdsprofitørene er opptatt av at de kommersielle barnehagene skal likebehandles når det gjelder finansiering, er de ikke like opptatt av å likebehandle når det gjelder plikter. Det offentlige får f.eks. ikke bruke penger på å styrke bemanningen i levekårsutsatte områder, uten å gi den samme summen til de private barnehagene, slik det også har vært omtalt tidligere her i dag. Kommunen får ikke lov til å legge føringer for hva støtten til de private skal brukes til, og at den også skal kunne brukes til å styrke bemanningen. Pengene må gis som flate tillegg til de private barnehagene, selv om de kommersielle barnehagene ikke har tilsvarende kostnader. Storberget-utvalget påpeker at også dette svekker den offentlige styringen med barnehagesektoren.

Kommersielle barnehageselskaper har de siste 20 årene gjort barnehage til big business. De store kommersielle eierne har hentet ut milliarder av kroner i profitt fra barnehager finansiert av fellesskapets midler og foreldrebetaling. De eneste som vil tjene på en videreføring av såkalt likebehandling, er nettopp de store kommersielle kjedene. For ungene og foreldrene vil mangfoldet av barnehager bli svekket og kvaliteten stadig utfordret. De barnehageansatte vil oppleve at kampen om deres lønns- og arbeidsvilkår skjerpes, og folkevalgte vil ikke kunne ha demokratisk styring over barnehagene, som de faktisk har ansvar for.

Derfor er det gledelig at regjeringen er tydelig i Hurdalsplattformen når de sier at de skal sikre bedre demokratisk styring av og kontroll med barnehagesektoren, og at statsråden har lovet Fagforbundet at hennes mål er å få kontrollen over barnehagesektoren ut av styrerommene og inn i kommunestyret.

Rødt står klar til å være med og sikre den kursendringen som regjeringen har lovet, og som velgerne og fagbevegelsen har etterlyst, slik at skattepenger bevilget til velferd skal gå til felles velferd – ikke til privat profitt. Skal det være vanlige folks tur, kan det ikke være velferdsprofitørenes tur.

Maren Grøthe (Sp) [12:15:43]: Barnehagene våre er et viktig velferdsgode. Det er en arena for å gi våre barn og unge en god start på livet og hvor vi som samfunn kan ta ansvar for inkludering, integrering og utvikling. Å sikre et godt og tilgjengelig tilbud for ungene våre uavhengig av familiers økonomi og hvor man bor, er derfor viktig for Senterpartiet. Barnehageforliket fra 2003 og framveksten av både offentlige og private barnehager de siste 20 årene har vært sentralt i dette, og det kommer også til å være sentralt i årene framover.

Jeg er glad for at et bredt stortingsflertall i behandlingen av barnehageloven i vår slo fast at likebehandling av kommunale og private barnehager er et viktig grunnleggende premiss i arbeidet med finansiering av sektoren framover. Samtidig må vi anerkjenne at vi har et finansieringssystem som er modent for forandring. Det er noe som ikke fungerer når vi på den ene siden ser at det spekuleres i store overskudd, mens vi på den andre siden ser at altfor mange private barnehager går med underskudd. Tilskuddene varierer veldig fra kommune til kommune. Samtidig kan også den enkelte barnehage ha ulike utfordringer. Det kan være basert på geografisk beliggenhet, størrelse eller levekårene i regionen. Uavhengig av om dette er i den enkelte barnehage i Groruddalen eller i Sandnessjøen, er det vanskelig å følge opp fra Stortinget. Derfor er det viktig at det er nettopp kommunene som er barnehagemyndighet, som kjenner til forholdene, ulikhetene og mulighetene lokalt. Jeg tror at det kan være positivt at kommunene blir bevisstgjort på det viktige arbeidet og det viktige tilbudet som de private barnehagene bidrar med, og at man i større grad også kan lære og satse sammen.

Det er nødvendig for de private barnehagene med gode vilkår og økonomisk forutsigbarhet for den enkelte barnehage, særlig for små og enkeltstående som har knappe driftsmarginer og liten buffer. Det er en mangfoldig sektor, både i tilbud og i organisering og finansiering. Derfor er det mange hensyn som skal balanseres, og det er ikke et enkelt arbeid. Det tydeligste eksemplet på det ser vi gjennom at Høyre selv, de siste åtte årene, har brukt tiden på å sende forslag fram og tilbake på høring og verken klart eller turt å lande noen konkrete endringer.

Denne regjeringen vil det annerledes. Senterpartiet er opptatt av at vi nå skal lande et godt og forutsigbart finansieringssystem som kan stå seg over tid. Det hadde vært det beste for barnehagene, kommunene, de ansatte og de som er viktigst for oss alle, nemlig ungene. Jeg håper vi har alle partiene i denne salen med oss i det arbeidet.

Elise Waagen (A) [12:19:03]: For Arbeiderpartiet er det viktig å heve kvaliteten i barnehagene og ikke minst å senke prisen.

Vi har lenge vært i en situasjon der vi har hatt behov for å gjøre endringer i regelverket. Regelverket var tilpasset en tid der vi trengte å bygge ut barnehagene, og nå står vi i en annen situasjon. Finansieringen i regelverket har lenge vært utdatert, og det har vært en samlet sektor som har gitt den tilbakemeldingen. Derfor er det så kritikkverdig at Solberg-regjeringen, på tross av gjentatte vedtak i Stortinget og en rekke utredninger med klare anbefalinger om behovet for et oppdatert regelverk og en ny finansiering, ikke tok fatt på dette arbeidet.

For Arbeiderpartiet er det viktig å sikre at skattepengene og foreldrebetalingen går til nettopp å gi barna et best mulig barnehagetilbud, og allerede i løpet av det første året i regjering er vi godt i gang med det arbeidet. Vi har fått på plass et nytt regelverk som gjør at vi har mer åpenhet om pengestrømmene. Vi er nå allerede godt i gang med jobben med å sikre en ny finansiering for de private barnehagene, og som statsråden sier, er dette et arbeid som er viktig og prioritert fra oss. For målet er å sørge for en bærekraftig og forutsigbar økonomisk situasjon for barnehagene. Det innebærer en mulighet for å gjøre nødvendige investeringer, og det innebærer en mulighet for å kunne planlegge driften og sørge for et best mulig tilbud til ungene våre. Barnehage er først og fremst et viktig velferdsgode og skal ikke være et spekulativt investeringsobjekt, og nettopp derfor er vi så tydelige i vår regjeringsplattform.

Systemet er langt ifra perfekt nå. Vi vet at det er store variasjoner i de private barnehagene. Noen har det krevende økonomisk og sliter med å få det til å gå rundt, mens andre har mer fleksibilitet. Det er nettopp derfor vi trenger denne gjennomgangen. I regjeringsplattformen er vi klare på at vi vil gi kommunene større mulighet til å styre finansieringen av de private barnehagene, for å møte lokale variasjoner, gi rom for satsinger og gi et best mulig barnehagetilbud over hele landet. Hvis det er sånn at vi skal gi alle barn likeverdige muligheter og et godt tilbud, ja, da må vi også se og anerkjenne at utfordringene er forskjellige rundt om i landet. Det koster mer å opprette og beholde barnehager i distriktene, det trengs kanskje ofte en annen kompetanse i barnehager i levekårsutsatte områder, og det finnes barnehager som har særskilte behov. De mulighetene og den utfordringen bør man kunne satse på lokalt, for selv om man skal ha en likebehandling av private og kommunale barnehager, bør det også være mulig å sørge for at vi gjør disse prioriteringene lokalt. Sånn finansieringssystemet er i dag, er det liten fleksibilitet til å gjøre lokale satsinger og skille ut de lokale områdene der man har lyst til å gjøre en ekstrainnsats. Kommunene har i dag ikke mulighet til å stille ekstra vilkår hvis man mener at dette skal være et prioritert område i denne kommunen. Kommunene har også få muligheter til å planlegge barnehagetilbudet og planlegge for barnehagesektoren i sin helhet.

Vi skal sikre en finansiering som sørger for forutsigbarhet og en trygg og god barnehage for ungene våre. Vi skal sikre at barnehagen er god, uavhengig av om den er enkeltstående, offentlig, i regi av en kjede – eller uansett organisasjonsform. Det er nettopp derfor den jobben vi gjør nå, er så viktig.

Til syvende og sist handler dette om ungene våre. En trygg og forutsigbar finansiering der pengene går til kvalitet, er viktig for å gi de små innbyggerne en god start, med mulighet for lek og læring og med de beste forutsetningene. Det er nettopp derfor vi er i gang med denne jobben, for å anerkjenne det behovet som er der – den jobben som den tidligere regjeringen burde gått i gang med for så altfor lenge siden.

Himanshu Gulati (FrP) [12:23:43]: Jeg vil også gi ros til interpellanten for å ta opp et viktig tema. Likebehandling mellom kommunale og private barnehager har vært viktig for å oppnå den barnehagedekningen vi har i dag, og barnehagereformen må kunne sies å være en av de mest vellykkede velferdsreformene vi har hatt i norsk offentlig sektor de siste 20 årene.

Jeg synes det er helt legitimt å mene at vi ikke burde ha private barnehager, at vi burde ha færre private barnehager, eller at flere barn burde gå i offentlig barnehage. Det er noe jeg er uenig i selv, og noe mitt parti er sterkt uenig i, men det er et legitimt standpunkt for de partiene som mener det, av de grunner de måtte ha. Det jeg reagerer mer på, er at man istedenfor å si dette høyt i praksis gjennomfører en politikk som fører til dette. Det virkemiddelet man bruker for å oppnå det, er pensjonene til ansatte i private barnehager, og det mener jeg ikke er anstendig i et velferdssamfunn hvor vi er opptatt av anstendige lønns- og pensjonsvilkår for de ansatte. Man må ikke la de ansattes pensjoner bli virkemiddelet som brukes for å bekjempe sin allergi, sin skepsis eller sin motstand mot private barnehager, men det er det som er tilfellet nå.

Man har kuttet 500 mill. kr i pensjonstilskuddet. Så hører jeg at man gjør det fordi man mener at de private barnehagene har fått mer til pensjoner enn det de har av utgifter, og det er greit. Men da må man også kunne tørre å åpne øynene og se hvordan dette har slått ut, og hva som er den faktiske realiteten der ute. Over 900 barnehager har i år ikke fått dekket sine pensjonskostnader, og så har likevel mange av dem søkt om å få dekket det resterende fra sine respektive kommuner. Selv etter det er det over 100 barnehager bare i år som ikke får dekket de faktiske, reelle, tariffestede pensjonskostnadene for sine ansatte. Er det dette vi kaller anstendige arbeids-, lønns- og pensjonsvilkår i Norge, at man ikke skal dekke pensjonskostnadene barnehagene har for de ansatte som jobber for seg? Man må ikke straffe de ansatte fordi man er skeptisk til private barnehager. Da får man heller si at man ikke ønsker private barnehager og føre en kontrollert nedleggings- og avviklingspolitikk.

Jeg kan nevne flere barnehager hvor dette er tilfellet. Toppen barnehage er et eksempel, som ikke får dekket 28 000 kr i pensjonsutgifter. Jeg nevnte flere barnehager i vår, men jeg skal nevne en annen barnehage, som jeg besøkte forrige uke i Bergen, Godvik barnehage, en fantastisk flott barnehage som ikke får dekket pensjonskostnadene for sine ansatte. De har større utgifter til pensjoner enn mange andre barnehager har – spesielt mange av de kommunale barnehagene – ikke fordi de driver dårlig, men fordi de fulgte oppfordringen fra politikerne om å sende sine barnehageassistenter på opplæring og gi dem ordentlig utdanning. Det betyr at både lønnskostnadene, ansienniteten og pensjonsutgiftene går opp. De har full ansiennitet og bruker ikke vikarer, i motsetning til mange kommunale barnehager i samme kommune, som har en stor andel vikarer.

Regjeringen og flertallet velger å straffe private barnehager ved å nekte dem å få kompensert de faktiske, reelle, tariffestede pensjonskostnadene. Det er ikke en grei måte å drive politikk på, spesielt for en regjering som ellers uttaler at de er veldig opptatt av å bekjempe ting vi ikke liker i arbeidslivspolitikken, og at de kjemper for ordentlige lønns- og pensjonsvilkår. Så jeg vil utfordre regjeringen og statsråden til å rette opp i den uretten de har vært med på å skape, at mange private barnehager over hele landet nå ikke får dekket de faktiske, tariffestede pensjonskostnadene som deres ansatte har.

Det er mye annet jeg skulle sagt, men jeg tror jeg stopper nå.

Stig Atle Abrahamsen (FrP) [12:28:21]: Når det gjelder finansieringen av barnehagene i Norge, er det blitt en særdeles uheldig debatt som nå utelukkende handler om hvorvidt barnehagen er privat eller offentlig eid. Det er ikke hensiktsmessig, for det er ikke ved å se på hvem som eier barnehagen, man skaper et bedre barnehagetilbud.

Til daglig sitter jeg i kommunestyret i Askøy og møter som vara her. Der jobber vi med vår barnehageplan. Istedenfor å se på hvorvidt det står en «p» for privat eller en «k» for kommunal, ser vi på hvilke tema barnehagene har. Er det en maritim barnehage? Er det en friluftsbarnehage? Dette har stor betydning for et mangfoldig barnehagetilbud, og det sørger også for at barna får et best mulig tilbud.

Så vil jeg også si at når man omtaler dem som starter en barnehage, som profitører, skaper man også en fiendtlig holdning fra det offentlige til en viktig premissleverandør og tjenesteprodusent.

Bibbi driver Haugen barnehage på Askøy. Det er en liten barnehage. Hun startet den i 1997 i kjelleren i huset sitt, og den har Bibbi og mannen bygget videre ut. Noen ganger har de gått med underskudd, og noen ganger har de gått med overskudd, men det er ikke da sånn at Bibbi er en profitør av vårt system. Hun var en av dem som var med og sørget for at vi på Askøy har fått full barnehagedekning.

Det er noe Stortinget bør merke seg, og jeg håper òg at regjeringen merker seg at det er veldig mange ute i det ganske land som driver gode barnehager, helt uavhengig av om det står en «p» eller en «k» bak dem i de forskjellige planene.

Kari-Anne Jønnes (H) [12:31:14]: Først vil jeg få takke for en god debatt. Takk til statsråden og alle som har deltatt med gode innlegg. Jeg setter stor pris på at vi kan ha gode debatter her i Stortinget der vi får fram meningsforskjeller, men også klarer å belyse viktige ting vi er enige om.

Så vil jeg si at nå bør jo alarmklokkene ringe hos alle private og ideelle barnehager i hele Norge, når statsråden vil gå bort fra likebehandling. Statsråden har bekreftet i dag at hun vil gå bort fra økonomisk likebehandling av private, ideelle og kommunale barnehager. Da blir mitt spørsmål: Hva mener statsråden når hun vil gå bort fra likebehandling av eier, men ha et likeverdig tilbud? Hvordan går det opp?

I et tidligere innlegg i dag viste statsråden til barnehagens betydning for grunnleggende ferdigheter. Alarmklokkene bør også ringe for alle som er opptatt av kunnskap, kompetanse, kvalitet og innhold i barnehagen, og hvor viktig barnehagen er for framtidens samfunn. Alarmklokkene bør også ringe hos alle vanlige folk, for barnehagen er viktig. Jeg frykter mange stengte dører i barnehager, for det er tross alt private og ideelle barnehager av ulik art – idrettsbarnehager, bondegårdsbarnehager, musikkbarnehager, kulturbarnehager – som bidrar til et mangfold og ikke minst fleksibilitet i barnehagetilbudet rundt omkring i hele landet. Jeg tror alarmklokkene allerede har ringt i Lundgaardsløkka barnehage, og der tror jeg ikke pedagogene får noe nytt arbeidsrom med det aller første. Jeg håper det, og jeg skal fortsette å jobbe for det, men jeg tror det ikke.

Jeg frykter for framtiden til vanlige folks barn, rett og slett helt vanlige barn og deres hverdag, når ideologi og troen på det offentliges fortreffelighet trumfer gode, varierte barnehagetilbud over hele landet.

Statsråd Tonje Brenna [12:33:58]: Jeg må si jeg synes det er rart at representanten Jønnes mener at alarmklokkene bør ringe fordi jeg har sagt at barnehager som har behov for flere ressurser, bør kunne få det gjennom finansieringssystemet vårt. Jeg synes det er rart at representanten Jønnes mener det er grunn til bekymring, eller at de ikke skal investere i byggene sine fordi jeg mener at en barnehage trenger noen flere pedagoger eller noe mer tilskudd for å drive et variert tilbud, og at alarmklokkene skulle ringe av den grunn. Jeg mener det tvert imot er grunn til å tenke på den samme alarmklokken når vi har et finansieringssystem som gjør det dårligere for en del barnehager å drive nettopp barnehage, fordi oppkjøpene til de store kjedene, som er fullt lovlig, allikevel er det som legger premisset for hva det f.eks. koster å drive barnehage på bekostning av de små. Vi må ha et system som gjør at en barnehage kan være god uansett – enten den drives av Bibbi på Askøy eller av en stor barnehagekjede. Sånn er det ikke i dag.

La meg få si noen ord om innlegget til representanten Gulati, som er bekymret for pensjonstilskuddet. Han mener at fordi pensjonstilskuddet har vært for høyt og blitt tatt noe ned, noe som er påpekt av både den forrige regjeringen og denne, er det sånn at regjeringen har allergi mot private barnehager, og at vi heller burde si at vi er imot at de skal kunne drive videre. Hver eneste gang vi har denne debatten – og det er ikke sjelden – sier jeg at regjeringens mål er at private barnehager også skal være her i framtiden. De representerer et viktig tilbud for våre barn og familier i Norge, og målet er at det skal være bedre å drive privat barnehage med et oppdatert regelverk.

Jeg må si det er på grensen til konspiratorisk å mene at det er det samme som å ha et ønske om å legge det ned. Tvert imot: Det er kvaliteten som skal opp, ikke barnehager som skal legges ned. Vi skal hegne om tilbudet og kvaliteten. Vi skal sørge for å finansiere kravene vi stiller, på en skikkelig måte, og vi skal sørge for at det blir mulig å drive, enten man driver i en stor eller liten kommune, et sted hvor det er dyrt å skaffe bygg eller rimeligere å skaffe bygg. Vi må ta vare på de barnehagene som er forskjellige, som representerer noe annet, og vi må sørge for at det ikke må være tvil, heller ikke blant de private barnehagene, om at det skal være mulig å drive godt i framtiden.

Jeg mener eksempelet fra Færder er godt. Der er én privat barnehage åpen om sommeren mens de kommunale barnehagene har stengt. Det betyr at det er opp til den private barnehagen å bestemme om denne kommunen har et tilbud i løpet av sommerferien. Det er jo nettopp dette vi vil til livs. Hvis det er behov for flere åpne barnehager i Færder i løpet av sommeren, vil vi at politikerne i Færder kommune skal kunne bestemme nettopp det. Det er demokratisk, det er bra for ungene, og det viser at vi også mener alvor når vi sier at vi må kunne styre pengene vi bevilger til barnehage, bedre.