Tina Bru (H) [10:05:39]: Jeg takker for svaret, men det er egentlig ikke et svar på det jeg spurte om. Vi kan godt diskutere de skatteøkningene som nå er varslet, og om det er rett eller galt. Der vil nok vi ha andre meninger enn det regjeringen har. Det jeg spurte om, var finansministerens betraktninger rundt at dette nå – ikke bare ifølge meg, men mange – skaper økt politisk risiko for investeringer i Norge. Det er en annen måte å gjøre ting på, det at man introduserer store skatteendringer over natten på en måte som er relativt ukjent. Og ja, noe av det som foreslås, skal på høring, andre ting innføres med umiddelbar virkning og slår veldig hardt inn og skaper usikkerhet. Jeg tror jeg blir nødt til å spørre en gang til: Når finansministeren bruker ord som at det skal skape trygghet, og at dette har vært en rett prioritering, er det da på bekostning av det som har vært det fine med Norge – nettopp at man kan forvente politisk stabilitet og gode prosesser rundt det å innføre nye skatter i Norge?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:06:37]: Det fine med Norge er mange ting, bl.a. at vi har et demokratisk ordskifte. I bunnen ligger det at vi har et land med små forskjeller både sosialt og geografisk. Det har tjent Norge veldig godt.

Vi har brukt skattesystemet til å fordele på en god måte. Derfor er det ganske store prioriteringer av skattekutt for den gruppen som tjener under 750 000 kr. Det er anslått til cirka 4,5 mrd. kr i ulike lettelser til den delen av befolkningen som tjener under 750 000 kr – altså det brede lag. Jeg skjønner at Tina Bru ikke synes dette er så interessant å snakke om, men det som egentlig er det interessante, er hva de konkrete forslagene er. Det er på ett område man gjør en virkelig stor endring. Det er beskatningen av kraftverk. Det er fordi verden har endret seg så mye. Det ville være rart hvis regjeringen ikke skulle ta hensyn til den enorme inntjeningen som har vært i norske kraftverk de siste årene, når vi er i en så krevende budsjettsituasjon. Vi kunne selvfølgelig ha valgt å gi den skatteregningen til andre, men vi mener det er feil – spesielt for dem med lave inntekter. Derfor mener vi det er rett at kraftverkbeskatningen endres ganske kraftfullt i dette budsjettet.

Tina Bru (H) [10:07:46]: Jeg og finansministeren snakker åpenbart forbi hverandre, for nå svarte han igjen på det som handler om de faktiske skatteforslagene, men det er ikke det jeg spør om. Man kan diskutere hvor forutsigbart det har vært, og om det kun er kraftnæringen som får store endringer. Det er varslet en endring for havbruk også, noe som for veldig kort tid siden ble diskutert i Stortinget, og som var en debatt vi hadde. Nå har man gått bort fra det, og skal likevel innføre en skatt.

Jeg kan godt diskutere skatt, men jeg ønsker meg et svar om finansministerens vurderinger av det faktum at dette – ikke bare ifølge meg, men ifølge ganske mange – øker risikoen for investeringer i Norge. Hva er finansministerens refleksjoner rundt verdien av stabilitet og lav politisk risiko for investeringer i Norge, all den tid vi vet at vi trenger det for fremtiden, hvis vi skal klare å finansiere velferdsstaten? Jeg opplever at finansministeren er veldig opptatt av å snakke om at vi må øke skattene for å finansiere velferden, men det er jo jobbskaperne som først og fremst finansierer det, og da må vi ha rammer å investere innenfor som er trygge.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:08:47]: Jeg merket meg starten på det Tina Bru sa. Hun sa at finansministeren er interessert i å diskutere de faktiske forslagene, men at det ikke er så interessant. Jeg synes det er interessant å diskutere de faktiske forslagene. Det er det som er foreslått, og som er til behandling. Vi kan selvfølgelig diskutere retorikken rundt, men dette er jo ikke et seminar. Stortinget er et sted for å vedta faktiske forslag om hvordan vi vil at Norge skal være, og de faktiske forslagene handler om at de selskapene med desidert størst inntjening må bidra med mer. Det mener Senterpartiet og Arbeiderpartiet er rett. Så mener vi det er rett at folk som tjener under 750 000 kr, skal skatte mindre.

Det ville være interessant å høre hva Høyre mener. Mener Høyre at de store kraftselskapene skal skatte mer eller mindre? Jeg mener at dette er en rett prioritering for oss. Én ting er å diskutere retorikk – det kan vi godt gjøre – men realiteten er at det er to store endringer i dette forslaget: 1) endring i grunnrenteskatt og 2) høyprisbidraget som kraftselskapene blir pålagt. Er Høyre for eller imot disse forslagene?

Tina Bru (H) [10:09:47]: Ok, da får vi ikke svar på hva finansministeren mener om politisk risiko, så jeg kan godt snakke om skatteøkningene. Det er ingen tvil om at dette er et skattesjokk – en skatteregning til norsk næringsliv som er stikk i strid også med Senterpartiets egne løfter. Vi hører at dette har vært helt nødvendig for å unngå kutt i velferden, men kan disse skatteøkningene ha sammenheng med at regjeringen altfor sent innså at budsjettet de hadde tenkt å legge frem, var i ferd med å bli for ekspansivt, og at svaret da ble skatteøkninger istedenfor ubehagelige kutt i offentlige budsjetter?

Dette budsjettet er langt fra stramt. Finansministeren bruker mer oljepenger enn det Norges Bank legger til grunn, og han skriver i sitt eget budsjett at det har en impuls på 0,1 pst. Det betyr at budsjettet virker omtrent nøytralt eller faktisk litt ekspansivt på økonomien. Det bidrar i hvert fall ikke til å dempe presset på renten, og det er faktisk mer ekspansivt enn det budsjettet min gamle regjering la frem forrige høst. De bruker ikke mindre penger, men velter det over på næringslivet.

Hva mener finansministeren om sitt eget budsjetts impuls i økonomien?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:10:50]: Punkt én: Hvis man velger å gå bort fra retorikken og overskriftene og ser på hva som foreligger av skatteforslag fra regjeringen, er det i samsvar med skatteforliket, hvor et bredt storting vedtok stabilitet og forutsigbarhet. Men det har skjedd noe ustabilt i verden, som bl.a. gjør at enkeltnæringer har hatt en høyere inntjening, ergo er det riktig at de bidrar med mer tilbake til fellesskapet. Dette er næringer med veldig sterk rygg.

Når det gjelder oljepengebruk, er det interessant å se litt på historien. Ta Høyre og det budsjettet de la fram i 2014: Der var det 25,9 mrd. kr mer i oljepengebruk. I 2015 var det 25,1 mrd. kr mer i oljepengebruk. Vi har litt over 18 mrd. kr i minus i oljepengebruken og en budsjettimpuls på minus 0,6 pst., selv i en situasjon der finansieringsbehovet er enormt på grunn av krigen og alle de konsekvensene denne situasjonen har fått for norsk økonomi og for verden. Så vi strammer inn oljepengebruken i en tid da kostnadene øker.

Tina Bru (H) [10:11:55]: Nå har vi hørt denne historien om min gamle regjerings – høyreregjeringens – bruk av oljepenger, men faktum er at vi brukte 400 mrd. oljekroner mindre enn det handlingsregelen tillot under vår regjeringstid. Vi strammet i tillegg inn på handlingsregelen. I vårt siste budsjett brukte vi 2,6 pst. Men det er historie.

Jeg deler finansministerens bekymring for temperaturen i økonomien og er enig i at vi trenger et stramt budsjett, men om sitt eget budsjett skriver finansministeren at dette budsjettet ikke virker innstrammende. Den innstrammende effekten er i så fall skatteøkningene. Jeg spør derfor igjen: Er finansministeren enig med sitt eget departement, som sier at dette budsjettet er nøytralt, altså ikke har innstrammende effekt, og at det er Norges Bank som må ta den jobben? Eller vil finansministeren stå på sitt og hevde at han har rett når han sier at budsjettet er stramt, som i folkelig betydning vel må bety at det skal dempe presset i økonomien, som er noe annet enn det departementet skriver i budsjettet?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:12:56]: Jeg kan noen ganger kjenne igjen meg selv i Tina Bru, for hun leser bare enkeltsider i budsjettet. Det er kanskje opposisjonens privilegium å lese enkeltsider og ikke helheten, men hvis man hadde lest helheten, ville man sett at dette er omtalt av KVARTS-modellen, som hun tar utgangspunkt i. Hvis man ser på hovedtallene, er det minus 0,6 pst., altså en negativ budsjettimpuls. Jeg mener det vil være klokt av en opposisjonspolitiker også å lese helheten, for det er en inndragning i oljepengebruken, det er minus 18,3 mrd. kr. Vi klarer å ta ned oljepengebruken på en helt annen måte enn Høyre gjorde da de styrte.

Det interessante er at da vi var i opposisjon, gjorde vi noe annet enn det Høyre gjorde da de styrte – vi hadde alltid en oljepengebruk som lå på nivå med eller var lavere enn det regjeringen hadde da. Da blir det spennende å se hvilke prioriteringer Høyre vil gjøre. Når man skal kutte i oljepengebruken – man sier det – og samtidig ikke ha den inntjeningen, f.eks. fra kraftbransjen, må det bli store velferdskutt eller store skatteøkninger for folk flest. Det er Senterpartiet og Arbeiderpartiet imot.

Alfred Jens Bjørlo (V) [10:14:10]: Det er eit anna stort skattegrep som finansministeren ikkje nemner, og det handlar om forslaget om å innføre ein særnorsk straffeskatt på det eg vil kalle framtidas næringsliv. Regjeringa føreslår 7 mrd. kr ekstra i arbeidsgjevaravgift på all løn over 750 000 kr. Det betyr i praksis at det blir dyrare for bedrifter å byggje opp forskings-, teknologi- og innovasjonsmiljø i Noreg, det blir dyrare å tilsetje unge folk med høg utdanning, og det blir dyrare å halde på eldre arbeidstakarar med lang ansiennitet. Dette går rett i strupen på det forskings- og kunnskapsbaserte næringslivet og dei arbeidsplassane som kan liggje kvar som helst i framtida, kvar som helst i verda. Som Jørn Haukøy i teknologiselskapet Code11 seier det:

«Vedum slår der det gjør vondt. Ikke bare er jerngrepet kvelende i sin styrke, men det klemmes til der vi er mest sårbare.»

Spørsmålet mitt er: Kva analysar og utgreiingsarbeid har regjeringa gjort over konsekvensane for forsking, innovasjon, teknologiutvikling og konkurransekraft i norsk næringsliv – før regjeringa føreslo straffeskatt på 7 mrd. kr til alle bedrifter med tilsette med løn over 750 000 kr?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:15:18]: Regjeringen har selvfølgelig gjort en veldig bred analyse av situasjonen i norsk økonomi, og vi ser at hovedutfordringen i norsk økonomi nå er en voldsom prisvekst. Det rammer hardt, og det rammer hardest dem som har lave og middels inntekter, og det rammer veldig mange småbedrifter.

Vi så også at det var behov for å styrke Forsvaret, styrke beredskapen på en rekke områder, gi trygghet rundt det grunnleggende i den tiden vi er inne i – og da var det et stramt budsjett, for vi kunne jo ikke øke oljepengebruken. Da gjør man en politisk prioritering: Hvor kan man i en midlertidig periode ha litt høyere inntekter? Da tar vi litt høyere inntekter fra de bedriftene som har høytlønte, dem med over 750 000 kr – det er riktig – og den aller største er kraftverksektoren, for de har hatt ekstremt høye inntekter de siste årene. Det mener jeg er en rett prioritering, og gjennom det har vi klart å prioritere sikkerhet, beredskap og nasjonal kontroll – og også skattekutt for folk som tjener under 750 000 kr.

Alfred Jens Bjørlo (V) [10:16:16]: Eg må få gratulere finansministeren med å ha klart det kunststykket å pådra seg vreide frå både dei store distriktsnæringane baserte på naturressursar og teknologi- og forskingsbaserte bedrifter i dei bransjane det er flest av i dei største byane i landet. Ein har iallfall greidd å ramme heile landet og forårsaka eit opprør i begge leirar, både i distrikt og i storbyar, og det er ein prestasjon.

Finansministeren snakka om innstramming. Problemet med dette budsjettet er at alt som er gjort for å skaffe ekstrainntekter, rammar næringslivet. Straffeskatten, med ekstra arbeidsgjevaravgift, rammar ikkje arbeidstakarar, det er riktig, men det rammar bedriftene, og det rammar veldig mange små bedrifter. Dette er eit statsbudsjett der ein i stor grad har skjerma statleg sektor, ein har skjerma staten, det er næringslivet som får svi. Kva er resonnementet bak at det er næringslivet, og spesielt fornybarnæringane og teknologibedriftene, som må ta støyten når Noreg skal stramme inn?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:17:21]: Jeg vet at det ikke passer helt inn i historiefortellingen til verken Venstre eller Høyre, men bedriftsbeskatningen ligger fast på 22 pst., forutsigbart og trygt.

Jeg har merket meg engasjementet hos Venstre, Fremskrittspartiet og Høyre mot å innføre grunnrenteskatt i havbruksnæringen. Senterpartiet og Arbeiderpartiet mener det er rett at de største havbruksselskapene må bidra mer tilbake til fellesskapet. Når vi ser hvor store overskudd det har vært i en del av de selskapene, er det riktig at de bidrar mer tilbake til lokalsamfunnene langs hele kysten. Det er slik, som vi har sagt, at alle vertskommuner skal komme bedre ut når denne reformen er fullt gjennomført, og at vi skal lage et bunnfradrag som gjør at de minste ikke får den samme skattebelastningen som de største. At store konsern med enorme overskudd, slik som Mowi og Cermaq, bidrar mer tilbake til fellesskapet, er en god norsk tradisjon tilbake til 1905/1906 med konsesjonslovene. Det virker som om Venstre har glemt at det også er en del av Venstres historie, nettopp at den type bedrifter skal bidra tilbake til fellesskapet.

Rasmus Hansson (MDG) [10:18:36]: Regjeringens budsjettforslag legger opp til en økt grunnrenteskatt på vannkraft, med en høyinntektssats på toppen. Miljøpartiet De Grønne er enig i at fornybar energiproduksjon skal betale en grunnrenteskatt, og vi har atskillig forståelse for at mye av den superprofitten som kraftselskapene nå tar inn, skal tilbake til fellesskapet. Samtidig vet vi to ting: Det ene er at oljenæringen, som er en direkte bidragsyter til å øke den miljøkatastrofen som vi er på vei inn i, blir skjermet for nye skatter, og staten investerer 28 mrd. kr i ytterligere oljevirksomhet. Det andre er at for å motvirke klimakrisen har Norge et sterkt behov for effektivisering og oppgradering av vannkraft.

Spørsmålene er: Hvordan vil finansministeren unngå at skatteøkningen på vannkraft fører til at investeringer i effektivisering og oppgradering stopper opp? Vil statsråden vurdere å la denne skatteøkningen bare vare ett år, slik at næringen beholder utsikter til investeringsmuligheter?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:19:43]: Når det gjelder vannkraft, er det to skatteforslag som ligger inne. Det ene er grunnrenteskatt, som over tid virker nøytralt, altså at investeringer som er lønnsomme i dag, blir lønnsomme i morgen. Da får en også større fradrag fordi det er en kontantstrømskatt. Det gjør at en også som utbygger tar en mindre risiko fordi staten gir bedre fradrag. Så er det høyprisbidraget, som er mer en ren inndragning nå når prisene er så høye. Der står det i forslaget at det er en midlertidig ordning, som ikke skal vare over tid, men som er situasjonstilpasset til nettopp de ekstreme prisene – jeg velger å bruke det ordet – man delvis har sett det siste året. Det er en midlertidig ordning skapt av den effekten.

Når det gjelder det Rasmus Hansson tok opp om olje og gass, vil jeg bare si at Senterpartiet og Arbeiderpartiet har et annet utgangspunkt enn Miljøpartiet De Grønne, for vi har ment at det har vært en kjempesuksess at vi har hatt en så høy grunnrenteskatt på olje- og gassnæringen. Fellesskapet har fått store inntekter, og det har gjort det lønnsomt å investere. Det har vært vinn-vinn, skapt masse aktivitet, gitt sikkerhet, gitt gass, gitt olje – og samtidig gitt inntekter.

Sylvi Listhaug (FrP) [10:25:08]: Statsministeren sa at vi må snakke sant. Det er jeg 100 pst. enig i. Sannheten er at for hver eneste dag som går, blir staten rikere og folk flest fattigere. Det foregår en enorm inndragning av kjøpekraft til staten. Siste beregninger viser at statskassen kan håve inn 80 mrd. kr ekstra i strøminntekter i år. Per utgangen av august fikk statskassen inn 86 mrd. kr mer i skatt, og anslag viser at olje- og gassinntektene i år kan nærme seg 2 000 mrd. kr. Regjeringen maler videre på at det er magre tider selv om det går så det griner i norsk økonomi.

Men alle varselklokker ringer. Konkursene er på vei oppover. Bedrifter sliter tungt, spesielt på grunn av strømprisene, og det er grunn til å frykte at arbeidsledigheten er på vei oppover. Mener finansministeren det er riktig at staten skal tjene seg enda rikere, mens bedrifter og folk opplever et økonomisk tilbakeslag som kan bli mer alvorlig enn på mange tiår?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:26:08]: Jeg mener det er helt avgjørende at vi som sitter i denne salen, tar ansvar – tar ansvar i en helt spesiell, krevende tid. Hvis vi ikke tar ansvar, overfører vi problemet til noen andre. Vi har sett andre land som har hatt diskusjoner om hva slags økonomisk politikk man skal føre. Hvis vi nå prøver oss med en eksperimentell økonomisk politikk, i en tid da det er så mye uro, tar vi en enorm risiko på vegne av alle dem som har gitt oss tillit. Hovedpoenget nå er: Hva er det vi må ta ansvar for? Vi må styrke det nasjonale forsvaret, vi må styrke den sivile beredskapen, vi må sette inn flere tiltak for å sikre at vi har legemidler, vi må gjøre mer for at vi skal ha matberedskap. Så må vi ha en omfordelende politikk.

Med de skattegrepene vi gjør, er det folk med vanlige og middels inntekter som skal få et lavere skatte- og avgiftstrykk, mens det er de store selskapene, kraftselskapene, som må betale mer. Det ville være interessant å høre om representanten Listhaug mener det er riktig å skjerme de store kraftselskapene, eller om hun mener det er feil. Vi mener det er feil, og så må vi gi skattekuttene til dem som har lite.

Sylvi Listhaug (FrP) [10:27:11]: I opposisjon var finansministeren opptatt av å framstå som om han kjempet bilistenes sak. Da drivstoffprisene var på 16 kr i 2018, skrev nå statsråd Vedum at mange kom til å slite med så høye priser. Det var uaktuelt å sitte i en regjering med drivstoffpriser over 20 kr per liter. Vi har vært oppe i nesten 30 kr. Bare økningen i bilavgifter på kjøp og bruk er på over 5 mrd. kr etter at Senterpartiet kom til makten. Da er ikke noen milliarder ekstra i bompenger tatt med, og dette er før forhandlingene med SV. Dette rammer distriktene og dem med lavest inntekt hardest.

I et intervju med BilNytt i januar i år sa finansministeren at regjeringen var opptatt av at de som har behov for bil i jobb og hverdagslivet, skal ha lavere kostnader. Han sa også: «Vi er glad i melkekuer, men det skal være kuer som rauter». Finansministeren har glemt hva han lovte bilistene, og melker kua på fire hjul. Hva vil finansministeren si til alle bilistene som med rette hevder at regjeringen melker bilistene?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:28:09]: Jeg skjønner at stortingsrepresentant Listhaug, som tidligere har hatt ansvaret for beredskapen, ikke ønsker å snakke om det å ta ansvar. Det som er viktig, hvis vi ser på avgiftspolitikken, er: Hva er det vi har gjort i dette budsjettet når det gjelder f.eks. drivstoffavgifter? Jo, vi har redusert drivstoffavgiftene – ganske kraftig har vi redusert drivstoffavgiftene – og samtidig har vi gjort det på en måte som gjør at klimagassutslippene ikke går opp. Det går an å redusere avgiftene og samtidig ha en klimapolitikk som gjør at den som f.eks. skal kjøre en gravemaskin neste år, får lavere avgiftsbelastning og lavere utslipp – rettferdig klimapolitikk som tar på alvor den situasjonen folk står i.

Så har vi vært opptatt av én ting til: å få ned reisekostnadene. Vi har styrket pendlerfradraget kraftig, for vi mener at de som har lang reisevei til jobb, skal få større skattefradrag. Det vil også slå inn for 2022. Vi har også redusert kostnadene til ferje, fordi det er en spesielt stor utfordring. Fra neste år vil det være gratis for alle norske øysamfunn – en stor reform som jeg håper står seg over tid.

Sylvi Listhaug (FrP) [10:29:14]: Det betyr noe hva regjeringen gjør, og det det betyr, er at folk i Norge kommer til å få dårligere råd. Man snakker om andre land, men faktum er at Norge er i en helt unik posisjon. Vi lever i en spesiell tid, men det spesielle er at Norge er det landet som har enorme inntekter på det som nå skjer. Regjeringen har sagt at en av grunnene til at man gjør det man gjør, er at man vil unngå kutt i velferden. Likevel kutter man i plasser innen varig tilrettelagt arbeid. Man bruker eldreomsorgen som en salderingspost, og det verste vil jeg si er kuttet som rammer døende barn, barnepalliasjonsenteret i Kristiansand. Jeg synes det er regelrett hjerterått å se at denne regjeringen legger opp til at disse familiene, som gjennomgår det verste noen kan oppleve, nemlig å miste barnet sitt, ikke får brukt dette tilbudet, på grunn av at man kutter her. Hva vil finansministeren forsvare dette med overfor de familiene, som har det vanskelig nok fra før, som har dødssyke barn, som nå kanskje ikke får bruke dette tilbudet?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:30:20]: Hva har vært hovedprioriteringene i dette budsjettet? Som sagt: beredskap, trygghet, rettferdig fordeling og nasjonal kontroll. Så har vi ment at en viktig del av beredskapen er at vi skal styrke f.eks. fastlegeordningen og ha en god fastlegeordning i hele Norge, bruke et ganske betydelig beløp – helårseffekten rett i underkant av en milliard – på at alle skal ha tilgang til fastlege. Vi har også en ganske kraftfull satsing på sykehusene, som vi mener er rett, fordi det gir en grunnleggende trygghet at vi har sykehustjenester og beredskap i hele landet. De enkelte tilskuddspostene på det enkelte departement må man ta med fagstatsråden.

Trond Helleland (H) [10:31:11]: Ja, det er krevende tider – spesielt også for regjeringspartiene.

I rekken av avgifts- og skatteforslag statsråd Vedum nå har lagt fram, har han kommet med en ny liten fiks sak, nemlig vektavgift på bil. Etter 500 kilo må man betale 12,50 kr per kilo. En normal familieelbil har en vekt på 2 000 kilo. Der utgjør batteriet cirka en tredjedel av vekten, mens dieselpickupen da ikke har dette tunge batteriet. Det gir altså en batteriavgift på rundt 9 000 kr for en normal familieelbil. I tillegg kommer det moms på de over 500 000 kr, og de fleste familieelbiler blir nå over 500 000 kr på grunn av denne vektavgiften.

Er det sånn at det grønne skiftet er satt på vent, og at målet om å få 100 pst. nullutslippsbiler i 2025 er oppgitt?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:32:14]: Jeg skjønner at representanten Helleland bruker mye tall, men når det gjelder de 500 000 kr, så er det moms på den delen over 500 000 kr. Det er ikke en terskel sånn at med en gang man går over der, så er det moms på alt.

Det blir interessant å se hva Høyre mener, om Høyre mener det er feil at elbiler over 500 000 kr skal betale moms eller ikke. Jeg merket meg representanten Tina Bru i stad. Jeg fikk inntrykk av at Tina Bru mente det var feil at de kraftverkene som har så høy inntjening, skal betale mer tilbake til fellesskapet. Samtidig mente Tina Bru, som vi hørte i stad, at det er feil at en ikke kuttet enda mer i oljepengebruken, så det blir interessant å se helheten i Høyres opplegg. Det må bli et voldsomt velferdskutt eller en stor skatteregning til folk flest.

Jeg mener at det vi gjør på bilavgifter, at vi nå skjermer ikke minst den delen av anleggsbransjen og andre som har hatt store utgifter det siste året, er et riktig grep, og jeg mener det er bærekraftig over tid også å ha moms på dyre elbiler.

Frank Edvard Sve (FrP) [10:33:32]: Situasjonen for vanlege folk og for næringslivet er alvorleg i heile Noreg. Dei opplever skyhøge drivstoffprisar, skyhøge straumprisar, det er auka rente. Det er alvorleg for vanlege folk, og det er alvorleg for næringslivet, også med tanke på den generelle prisveksten grunna krigen og det som skjer i Europa.

Staten, derimot, vert steinrik og håvar inn pengar som aldri før. Prinsippet i Noreg har i alle tider vore at ein har verdiskaping i private bedrifter, som òg tilset folk, som gjer at ein får skatteinntekter til staten som igjen vert brukte til å fordele ut til offentleg forbruk.

Spørsmålet til finansministeren er: Kven skal finansiere offentleg drift og forbruk når regjeringa no går til tidenes avgifts- og skatteangrep mot privat næringsliv? Aldri har det vorte ført meir pengar frå privat næringsliv over til staten. Kven skal finansiere offentleg drift når ein driv ein sånn politikk?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:34:34]: Det er interessant å høre på Fremskrittspartiet, for hvem er det som får økt skattebelastning? Jo, det er de selskapene Fremskrittspartiet veldig ofte har ønsket å privatisere. Kraftselskapene, som f.eks. Statkraft, har Fremskrittspartiet vært blant de fremste til å ønske å privatisere. Vi har ment det har vært klokt å ha disse offentlige selskapene i offentlig eie.

De store kraftselskapene får en større skatteregning neste år, det er riktig, fordi de har hatt store inntekter. I representanten Sves hjemfylke er f.eks. anleggsbransjen viktig, og de får en lavere skatteregning neste år, fordi vi setter avgiftene ned på f.eks. anleggsdiesel. Alle som er avhengig av transport i representanten Sves hjemfylke, og som bruker ferje, får lavere kostnader fordi man får ned ferjekostnadene. At kraftbransjen skal betale litt mer, syns jeg er rett og rimelig, og så får folk som tjener under 750 000 kr, mindre i skatt. Hvis Fremskrittspartiet mener det motsatte og er kraftbransjens største forsvarer, så vær så god.

Kirsti Bergstø (SV) [10:39:34]: Jeg registrerer at finansministeren omtaler det samme forslaget som ble beskrevet som usosialt og rått da Høyre la det fram, som nødvendig nå. Jeg kan forsikre finansministeren om at vi gleder oss over lave ledighetstall. Det er veldig positivt og bra. Derfor er det forståelig at det kuttes på sum totalt til dagpenger – men ikke på ordningen. Vi har ikke velferdsordninger og fellesskapsløsninger for variable tider, men fordi livet endrer seg, for at vi kan stå i jobb, og fordi vi kan miste jobben. Vi kutter jo ikke i barnetrygden fordi det blir født færre barn, men vi har barnetrygd fordi vi skal ha universelle ordninger som sikrer brød og bukser. Folk velger ikke selv å miste jobben.

Jeg lurer på hvordan finansministeren mener at kutt i dagpengene kan gjøre hverdagen tryggere for folk.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:40:39]: Det er litt viktig at man ser på hva som faktisk er diskusjonen. Det blir ikke lavere dagpengesats. Dette gjelder opptjeningstiden, som er grunnlaget for dagpenger. Det er den man endrer, at man tar de siste tolv månedene som utgangspunkt for hva som er opptjeningstid. Det er det som er forslaget til endring. Tidligere har man hatt litt lengre opptjeningstid, nå er det de siste tolv månedene som skal legges til grunn.

Så har Senterpartiet og Arbeiderpartiet prioritert en jobbpakke fordi vi er opptatt av å få folk i arbeid. Vi har tro på arbeidslinja og tro på at det er masse ressurser også blant dem som har vært langtidsledige. Vi ønsker å få yrkesbrødre og -søstre aktive i hverdagslivet. Vi mener den beste medisinen for samfunnet totalt, og også det beste for den enkelte, er at vi klarer å få folk ut av arbeidsledighetskø og inn i jobb. Hvis ikke må vi selvfølgelig inn med mer varige ytelser, hvis det er medisinske årsaker til at en ikke kan være en del av arbeidslivet.

Kirsti Bergstø (SV) [10:41:38]: Det er flere tusen som vil få mindre utbetalt i dagpenger med den modellen regjeringen har lagt fram. Det er 2 000 som ikke ville fått dagpenger, som er arbeidsløse nå. Dette er et usosialt kutt som rammer arbeidsløse. Det må ikke stilles opp mot gode tiltak for å få folk i jobb, det støtter vi selvfølgelig opp om, men det å gå løs på tryggheten til folk gjennom å kutte i dagpengene, kan vi aldri akseptere. Derfor er jeg nesten fristet til å spørre om finansministeren mener at folk blir arbeidsløse med vilje, siden det er den veien regjeringen tydeligvis tenker at det er nødvendig å gå for å få folk i jobb. Derfor lurer jeg også på det jeg spurte om i sted: Vil folk få en tryggere hverdag av kutt i dagpenger?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:42:33]: Det er en politisk prioritering at vi har prioritert mer midler til en jobbpakke, for vi mener det er så viktig at alle skal få bidra etter de evnene de har, de ressursene de har. Vi er selvfølgelig bekymret, spesielt når vi ser unge under 30 år som ikke kommer seg i arbeid, for at man ikke skal klare i størst mulig grad å være yrkesaktiv så lenge som mulig.

Vi er opptatt av dem som f.eks. av medisinske årsaker ikke har fått avklart sin arbeidssituasjon, av at man skaper trygghet rundt dem. Derfor gjør vi endringer i AAP-ordningen som skaper trygghet rundt når AAP skal avsluttes, sånn at en får en avklaring før en eventuelt må tilbake til arbeidslivet. Kanskje er det uføretrygd som er riktig – det er det for noen fordi man har medisinske årsaker som gjør at det er rett.

Så gir vi en trygghet rundt feriepenger for dem som har vært ledige, nettopp fordi man også skal kunne ha et sosialt liv – et familieliv, alle de tingene – hvis man faller utenfor. Målet vårt er at flest mulig skal være innenfor. Derfor har vi prioritert den jobbpakken. Det er en politisk prioritering at vi mener at med det arbeidsmarkedet som er nå, er det mulig å få mange flere i arbeid.

Kirsti Bergstø (SV) [10:43:37]: Jeg hører at tryggheten for arbeidsløse overlates til SV fra dagens regjerings side. Det taler for seg.

I den dyrtiden vi er inne i nå, med økte levekostnader, er det mange som har det tøft og mange som sliter. Nå øker prisene på det aller meste, og vi får daglig tilbakemeldinger fra minstepensjonister som må spare på varme måltider. Vi så i sommer at ferietilbudet fra frivillige organisasjoner som var gratis for unger, hadde flere hundre på venteliste, og folk sliter med både strømregninger, matpriser, drivstoff og alt annet som øker. Da prøvde jeg å finne ut: Hva er de store fordelingsgrepene i dette budsjettet for folk som faktisk ikke får endene til å møtes? Jeg vil gjerne gi finansministeren muligheten til å svare på det – spesielt for minstepensjonister, uføre og dem som har veldig lave inntekter.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:44:38]: Jeg kan jo begynne der representanten Bergstø begynte når det gjaldt barn. Vi styrker tilskuddsordningen som ligger under barne- og familieministeren som nettopp kan brukes til f.eks. gratis ferie eller den type tiltak rettet mot barn. Vi mener det er viktig at vi også lager en helårsvirkning med å ha lavere SFO-priser, noe SV også var med på i dette budsjettet. Det gir en helårsvirkning. Det gjør det lettere for alle, selv om familien skulle ha dårlig råd, at førsteklassingen skal være i SFO. Vi tar det grepet at vi får ned barnehageprisene. Vi synes det er riktig, for flest mulig skal ha råd til å være med på det. Vi gjør også et distriktspolitisk tiltak med gratis barnehage i Nord-Troms og Finnmark.

Jeg nevnte i sted arbeidsavklaringspenger, og det er et viktig tiltak for trygghet. At ledige får feriepenger, er et viktig bidrag for trygghet. Det at vi har en høyere sosialhjelpsnorm, er viktig. At vi reduserer elavgiften, at det er strømstøtte, at vi gjør endringer for enslige forsørgere, og at vi gjør endringer i skatt, er viktig. Vi gjør en hel rekke tiltak for å ha en sosial profil.

Kirsti Bergstø (SV) [10:45:45]: Jeg er glad for at SV har både presset fram og inspirert regjeringen til større omfordeling og styrket velferd. Det har vært helt nødvendig. Jeg har også registrert at regjeringen gjentatte ganger har løftet fram både støtte til studenter, sosialhjelp og bostøtte, som SV har sørget for gjennom budsjettforhandlinger, men det er særlig én gruppe som kanskje hadde grunn til å føle seg ekstra sviktet da de så budsjettet, og det er minstepensjonistene. Grunnen til det er at når SV har foreslått å øke minstepensjonen, har det først blitt skjøvet på til trygdeoppgjør, og så til budsjettet. Alle pilene har pekt dit, men så kommer budsjettet, og så er det sannelig ingen verdens ting til dem som nå må spare på varme måltider, snu på hver krone, og som gruer seg til jul. Når mener finansministeren at det er riktig å løfte minstepensjonen, når det ikke er nå når dyrtiden er der og tynger hverdagen til de fattigste eldre?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:46:46]: Den aller tyngste prioriteringen i dette budsjettet er de økte kostnadene vi har til pensjon, fordi vi valgte den modellen vi valgte i Stortinget for et par år siden. Det gjaldt hvordan man skulle ha pensjon, og folketrygdens totale kostnader. Det skulle gi trygghet for folk. Det har Senterpartiet og Arbeiderpartiet vært veldig opptatt av. Derfor var disse økte kostnadene for folketrygden ca. 34,7 mrd. kr høyere – hvis jeg ikke husker feil – i dette budsjettet enn de var i fjor, altså en ganske kraftfull prioritering av det, fordi det var så viktig å gi grunntrygghet for pensjon og folketrygdens utgifter.

Så er det en del andre ordninger: Det at vi øker strømstøtten til 90 pst., hjelper alle. Vi foreslår igjen tilnærmet å halvere elavgiften i januar, februar og mars og får ned kostnadene. Vi tror på en del generelle ordninger som hjelper alle grupper, og så har vi et omfordelende skattesystem. Det hjelper folk som har lave og middels inntekter. I bunnen er det aller viktigste for alle at vi klarer å få kontroll på prisveksten.

Marie Sneve Martinussen (R) [10:52:03]: Men ingen av de endringene som Vedum her skryter av, hjelper dem som fortsatt er arbeidsledige til neste år. I regjeringens budsjett forventer man at 1,7 pst. av de sysselsatte skal være uten arbeid til neste år. Også regjeringens egne beregninger viser at denne omleggingen – som ikke er en teknisk omlegging – er en innsparing på 190 mill. kr. Slik jeg har forstått matte, er det sånn at hvis regjeringen skal spare 190 mill. kr, er det noen andre som får 190 mill. kr mindre. Det er de som da enten ikke får rett på dagpenger fordi de ikke har tjent nok det siste året, men kanskje de siste tre årene – det er ca. 2 000 personer – og så er det alle de som får lavere dagpenger fordi opptjeningsperioden er kortere.

Som Hadia Tajik så klokt sa, og også Senterpartiet så klokt sa, rammer dette sylskarpt urettferdig dem som har minst – ikke de som har hatt en trygg jobb og jobbet stabilt, men de som har hatt en løs tilknytning til arbeidslivet, kanskje vært i den såkalte «gig economy» og hatt korte kontrakter. Det er de som rammes aller hardest av dette. Det er derfor jeg mener at Senterpartiet hadde rett i 2017 om at dette er usosialt og uklokt.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:53:06]: Tallet representanten brukte, var 190 mill. kr. Så lager vi en jobbpakke. Hvis jeg ikke husker helt feil, var den på 230 mill. kr. Vi gjorde en prioritering – å få folk i arbeid – for vi mener det er den beste metoden for å få en velstandsvekst for den enkelte, for familiene og for samfunnet som helhet. Vi gjorde en klar prioritering på en jobbpakke for å få folk ut av ledighet, spesielt langtidsledighet, og inn i arbeidslivet. Det er riktig for alle.

Så har vi gjort en ting til: gitt trygghet. Det er ikke sånn at det er kutt i satsene når det gjelder ledighetstrygd. Den ligger der, bare at det er en litt annen opptjeningstid. Vi har gitt trygghet når det gjelder AAP, gitt trygghet når det gjelder feriepenger for dem som har vært arbeidsledige, og så har vi prioritert trygghet for oss alle ved en sterkere satsing på forsvar og den grunnleggende beredskapen i Norge. Det tjener vi alle på, uansett hvilken rolle vi har.

Marie Sneve Martinussen (R) [10:54:05]: Det jeg hører, er at regjeringen har prioritert dem som kan klare å komme seg i arbeid. De som uansett ikke kommer seg i arbeid til neste år – som vi vet er noen, for vi får ikke null arbeidsledighet i Norge til neste år – har man nedprioritert. Jeg synes det høres ut som om man har satt svake grupper opp mot hverandre. Det hjelper ingen ting for de som ikke får dagpenger til neste år på grunn av denne omleggingen, de som da må gå og få sosialstønad fordi det er den eneste muligheten hvis man ikke får dagpenger. Jeg lurer nesten på om finansministeren har noen sparetips til hvordan han mener at disse folkene skal klare seg, eventuelt om han har noen mirakelkur for hvordan alle kan komme seg i arbeid – som så klart er et mål for både Rødt og regjeringen, men det er et mål vi kanskje ikke får innført i 2023.

Når det gjelder pengebruken, var finansministeren i replikkvekslingen med representanten Tina Bru skjønt enig i at skatteforlikets nivå på bedriftsbeskatning skulle ligge fast på 22 pst., men skatteforlikets nivå på bedriftsbeskatning var på 23 pst., så her har regjeringen valgt å beskytte et kutt som høyresiden gjorde i brudd med forliket. De pengene vil man ikke bruke for å hjelpe de arbeidsledige.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:55:11]: Det er rett, som representanten påpeker, at vi holder oss innenfor skatteforliket når det gjelder bedriftsbeskatningen. Med skatteforliket var 23 pst. det taket som var satt, og vi viderefører det på 22 pst. Vi mener det er rett i den situasjonen Norge er i nå. Det er veldig forskjellig inntjening i ulike bedrifter. Noen bedrifter tjener helt enormt på de høye prisene, spesielt bedrifter innenfor energisektoren. Noen av dem har tjent helt enormt. Andre bedrifter har hatt ekstra utfordringer på grunn av den situasjonen vi er inne i. Derfor mener vi det er rett å videreføre det på 22 pst., samtidig med at vi også gir målrettede avgiftskutt til noen av de næringene som har merket dette veldig tydelig, f.eks. anleggsbransjen, som rammes veldig av høy prisvekst fordi det skaper ustabilitet når de skal legge inn priser og anbud, for det er vanskelig å vite hva som er neste halvårs pris. Derfor har vi gjort den skatteprioriteringen med stabilitet for det brede lag, høyere skatt for dem som har hatt størst inntjening, kraftbransjen spesielt, og avgiftskutt for næringer som har hatt utfordringer, som f.eks. anleggsbransjen.

Marie Sneve Martinussen (R) [10:56:16]: Man har videreført bedriftsbeskatningen på et lavere nivå enn det som forliket var – det var det som var mitt poeng – men jeg noterer meg at finansministeren ikke har noe særlig godt svar til dem som taper inntekt på grunn av denne omleggingen, og heller ikke noe godt svar på hvorfor man har endret politikk. Noen ville kanskje påstå at det er litt snikete å innføre denne omleggingen av dagpengesystemet når arbeidsledigheten er veldig lav. Det står også i proposisjonen at vi må forvente at denne innsparingen på 190 mill. kr – eller det tapet som de arbeidsledige da får – blir større de neste årene etter hvert som arbeidsledigheten potensielt øker. Spørsmålet er om svaret fra regjeringen er: Klipp deg og få deg en jobb, hvis ikke får du berge deg selv. Dette er ekte mennesker som får mindre penger i en priskrise som vi vet rammer ekstremt skjevt. Det er mange gode grep i budsjettet som jeg har brukt tid på å skryte av tidligere, men her mener jeg at regjeringen har bommet.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:57:12]: Punkt nummer én er at hvis man har vært i jobb og mister jobben, har man rett på arbeidsledighetstrygd. Det har man fortsatt, på samme nivå som nå, bare at det er en annen opptjeningsperiode som ligger til grunn for det. Det er de siste tolv månedene.

Punkt nummer to: Vi er opptatt av at folk som over tid ikke har arbeidsevne, f.eks. av medisinske årsaker, skal velferdssamfunnet sørge for at f.eks. kommer inn i uføretrygd, som gjør at de får en trygghet rundt sin hverdagsøkonomi, for det er jo det velferdssamfunnet vi har. Så har vi gjort en endring slik at f.eks. en som har vært langtidssykemeldt, som da må på arbeidsavklaringspenger og ikke er avklart, skal få mer trygghet for ikke plutselig å skulle miste de ordningene. Vi har lagt inn mer penger til de overgangene, sånn at overgangene fra f.eks. arbeidsavklaring til arbeid eller til uføretrygd skal bli mer smidige og skape mer ro i folks hverdagsliv.

Trond Helleland (H) [11:01:14]: Nye Veier har i hvert fall vist at de kan effektivisere og utnytte kronene bedre. Solberg-regjeringen ga derfor Nye Veier ansvaret for det såkalte FRE16, dvs. Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16. Etter å ha overtatt prosjektet har Nye Veier, som statsråden skriver i sitt budsjett, «arbeidet godt med å optimalisere nytten og redusere utbyggingskostnader både for vei- og banedelen». Så langt er alt vel, men så står det videre:

«Som følge av stramme økonomiske rammer, at fordelene ved fellesprosjektet er mindre enn først antatt og at det er viktig å samle jernbanekompetansen, mener likevel regjeringen at det er riktig å tilbakeføre Ringeriksbanen til Bane NOR» og E16 til Nye Veier.

Når modellen var så vellykket som statsråden beskrev, optimaliseringen har gått så bra, og kostnadene er redusert, hvorfor kan en da ikke fortsette å bruke den modellen som gjør at dette prosjektet er byggeklart, og at en kunne satt i gang dette når som helst? Hvorfor velger regjeringen å trenere Ringeriksbanen?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:02:18]: Resonnementet til representanten Helleland baserer seg på en logisk feilslutning, for selv om Nye Veier har oppnådd gode resultater, betyr ikke det at man ikke kan oppnå gode resultater med en annerledes innretning. Vi har stor tillit til at Bane NOR vil kunne være med på å optimalisere Ringeriksprosjektet, og vi har stor tillit til at Nye Veier skal kunne gjøre det videre med veiprosjektet.

Den store historien tror jeg at representanten Helleland kjenner godt. Vi er i en tid hvor vi må holde tilbake den offentlige pengebruken. Vi kan ikke sette i gang nye, store samferdselsprosjekter nå. NTP-en som ble lagt fram i 2021, var nok krevende å oppfylle da, for det var lagt opp til at halvparten av handlingsrommet i økonomien skulle gå til transportpolitikk. Det tror jeg ikke var spesielt realistisk på det tidspunktet, og derfor skrev den regjeringen som Høyre da var en del av, at dette måtte man vurdere opp mot handlingsrommet i økonomien. Nå er vi i en helt annen situasjon, hvor det er riktig å holde tilbake den offentlige pengebruken, og derfor må vi utsette prosjektet.

Trond Helleland (H) [11:03:18]: Å flytte Ringeriksbanen tilbake til Bane NOR og beholde Nye Veier uten midler til oppstart og uten økt portefølje eller økte budsjetter til Nye Veier kan ikke leses som noe annet enn at regjeringen nå sender Ringeriksbanen ut på en ny ørkenvandring, siden det famøse vedtaket i 1992 – «deal»-en mellom tidligere samferdselsminister Kjell Opseth og SV. Så har vi vært så heldige at stortingskandidaten fra Buskerud, nå stortingspresident, Masud Gharahkhani, var så elskverdig å legge ut en video i valgkampen der han garanterte for byggestart i 2022. Hvor lenge skal stortingspresidenten og folk på Ringerike, i Bærum, i Hallingdal, på Voss og i Bergen holdes for narr? Når starter byggingen av vei og bane til Hønefoss?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [11:04:08]: Når vi overfører prosjektet til Bane NOR, altså jernbanedelen, betyr det at det blir en del av porteføljen på jernbanesiden. Det betyr i utgangspunktet at prosjektet er prioritert, for det er en rekke prosjekter som ikke engang er i porteføljen. Det er ingen endring på det i det regjeringen nå legger opp til, men det er klart at det er en utsettelse, og det har jeg begrunnet veldig godt.

Vi har ikke noe grunnlag for å sette i gang disse store prosjektene nå, med de økonomiske utsiktene vi ser foran oss. Vi vil ikke bidra til at rentene stiger mer enn det som Norges Bank nå prognostiserer, og vi vil heller ikke bidra til økt prisvekst og inflasjon gjennom å sette i gang store samferdselsprosjekter i den tiden vi lever i. Jeg har tillit til at Nye Veier klarer å optimalisere prosjektet videre, og det ligger da i deres portefølje. Det er ingen hemmelighet at det også betyr en innsparing i Nye Veiers økonomiske handlingsrom, slik at de likestilles med Statens vegvesen i så måte.

Per-Willy Amundsen (FrP) [11:09:24]: Noen av oss mener vel kanskje at den beste formen for kommunikasjon er å være ærlig. Det å underslå fakta i en såkalt kommunikasjonsstrategi er en ganske farlig utvikling, og det er altså noe som ligner på det som foregikk i vårt naboland Sverige: først fornektelsen fra den politiske eliten av kriminalitetssituasjonen i Sverige, så forsøkte eliten å skjule sannheten, og deretter kom det aggressive angrep på alle dem som viste fram sannheten. Vi vet hvordan det endte. Til slutt reiste velgerne seg og byttet ut den politiske eliten. Folk fortjener sannheten. Hva vil justisministeren gjøre for å bryte mønsteret fra Sverige og forhindre svenske tilstander i Norge? Det står fint lite å lese om det i statsbudsjettet.

Statsråd Emilie Mehl [11:10:28]: Jeg deler ikke representantens syn på at noen forsøker å underslå sannheten. Det er mange måter å få innsikt i kriminalitetsutviklingen i Oslo på. Politiet bidrar mye med sin kommunikasjon. Vi har straffesaksregisteret. Vi har mange ulike måter det rapporteres på, som gjør at vi har oversikt over utviklingen. Når man skal snakke om hva som er sannheten, er det helt sant at det skjer voldshendelser, og det kan skje voldtekter. Det er en del av samfunnet vårt, men vi må også da ha med oss den andre delen av sannheten. For eksempel vet vi at når det i høst har vært flere voldsepisoder på rad, er det en del av en naturlig variasjon man har sett over de siste årene. Noen perioder er det mer rolig, noen perioder er det mer aktivitet. Det er også en del av sannheten. Derfor er jeg opptatt av at man skal kommunisere dette balansert.

Per-Willy Amundsen (FrP) [11:11:29]: Folk flest har ikke tilgang til å lese straffesaksregisteret. De rapportene statsråden viser til, er noe som ikke engang media leser. Man kan godt hevde at man ikke skjuler sannheten, men om man ikke går ut i offentligheten og forteller sannheten, er det etterlatte inntrykket at man skjuler sannheten, og det er også noe som bidrar til å skape konspirasjonsteorier. Hvorfor underslår egentlig politiet disse sannhetene? Hvis man ønsker å bekjempe den type destruktive holdninger og konspirasjonsteorier, som er helt håpløse, bør det første og beste trekket være at man forteller sannheten og ikke bidrar til å angripe politiets tillit i befolkningen, for det er nettopp det som skjer. Ser ikke statsråden at de retningslinjene som politiet selv opererer med, egentlig bidrar til å svekke befolkningens tillit til politiet, og at det i neste instans er en svært uønsket utvikling?

Statsråd Emilie Mehl [11:12:32]: Til det første som ble sagt: Hvem som helst i befolkningen kan gå inn på f.eks. politiet.no og se på den statistikken som ligger der, hvis man er interessert i det. Jeg er kjent med at pressen gjør det. Ofte får jeg spørsmål om disse tingene, så det er ikke helt riktig at ingen følger med på dette.

Jeg har diskutert dette temaet med en annen representant fra Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug, i media i det siste og fått spørsmål egentlig langs de samme linjene. Der har jeg svart tilbake at det er riktig at vi har registrert noen flere voldshendelser i det siste, men samtidig ser vi at den langsiktige trenden er at antallet unge gjengangere som begår alvorlig kriminalitet, f.eks. går ned. Det er sånne ting som Fremskrittspartiet ikke velger å ta med seg videre i sine resonnementer, så vi snakker litt forbi hverandre her. Jeg er helt enig med representanten i at det er viktig at man har åpenhet rundt hva som er de faktiske forholdene. Samtidig er det viktig at folk har trygghet når det er trygghet.

Per-Willy Amundsen (FrP) [11:13:35]: Da opplever jeg at justisministeren egentlig kunne bekrefte at Norge befinner seg i første fase av det som Sverige var igjennom, før man til slutt måtte ta grep. Det er altså fornektelsen, det at man ikke ser hva som foregår rundt seg, og velger å underslå det. Bare som eksempel: I forrige uke, natt til torsdag, var det et angrep med kniv, altså knivstikking, en skyteepisode og en gjengvoldtekt – alt i løpet av én natt i hovedstaden. Ikke kom og fortell oss at ikke det handler om en negativ utvikling i hovedstaden. Det er masse eksempler på det, og da må man på en måte ta grep – ikke nekte å komme til Stortinget og redegjøre for situasjonen og kriminalitetsbildet i Oslo, som statsråden gjør, men heller sørge for sammen med Stortinget å sette inn kraftfulle tiltak, slik man har gjort i Danmark, for å stoppe den negative utviklingen. Vil statsråden vurdere det?

Statsråd Emilie Mehl [11:14:40]: Det er nesten et år siden regjeringen tiltrådte. Dette var en av de aller første tingene vi tok grep mot: gjengkriminalitet i Oslo, som er et problem vi må ta på største alvor, selv om man ser at trenden går noe opp og ned. Vi styrket politiet i tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet med 200 mill. kr, hvor 40 mill. kr gikk til styrket innsats i Oslo. Nå skal vi innføre et våpenamnesti, som kan bidra til å redusere omløpet av ulovlige skytevåpen. Vi ønsker å stramme inn på reglene for inndragning for å stoppe finansiering av gjengene. Vi vil se på reglene for ungdomsstraff for å sørge for at man får et raskere spor, bedre oppfølging av unge gjengkriminelle og forhindre at man faller tilbake til kriminalitet. Det er en lang rekke ting, i tillegg til alle de tingene som går på sosial utjevning, f.eks. områdesatsinger og det å se hele bildet som handler om forebygging.

Helge Orten (H) [11:19:30]: Det å gjennomføre og gå kritisk gjennom store byggeprosjekter kan ha mange gode sider ved seg. Det som er interessant ved de eksemplene som finansministeren nevner, er at de sannsynligvis har veldig liten effekt i 2023, men kanskje kan ha større betydning nærmere 2025 eller 2030.

I tillegg er det sånn at mens finansministeren er opptatt av at budsjettet nå legger til rette for noe mindre oljepengebruk, så er det den samlede pengebruken i økonomien som har betydning for hvordan dette budsjettet vil virke på presset i økonomien, og hvordan det vil virke på både inflasjon og renter. Der skriver regjeringa selv at dette budsjettet virker nøytralt – som i ordets rette forstand, at det er nøytralt. Det betyr at de jo ikke vil bidra til å redusere presset i økonomien, slik regjeringa selv beskriver dette budsjettet. Hva tenker finansministeren om det, og er det slik at en ser for seg at det er nødvendig med ytterligere innstramminger i tida framover?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:20:35]: Det er helt rett at vi må ta kostnadene for mange av de byggeprosjektene som forrige regjering satte i gang. For eksempel øker investeringer i statlige bygg neste år med 6,5 mrd. kr sammenlignet med det som er vedtatt for i år, for vi kan ikke stoppe midt i når man f.eks. har begynt å bygge regjeringskvartalet, men vi må gjøre det rimelig på de valgene vi kan ta. For eksempel har vi valgt en rimeligere løsning for Ring 1 enn det Høyre la opp til, noe som gir effekt allerede i år.

Vi må tenke litt mer langsiktig fra år til år også, og vi prøver å stramme inn, men vi må jo finansiere det som er i gang, og det er en økning i statlige byggeprosjekter på ca. 6,5 mrd. kr til 2023 sammenlignet med i år. Det har vi klart å gjøre samtidig som vi reduserer oljepengebruken, samtidig som vi ser at kostnadene til folketrygden er økt med i overkant av 34 mrd. kr, samtidig som vi har innført en strømsikringsordning som ligger i overkant av rundt 45 mrd. kr, og vi må styrke Forsvaret og den nasjonale beredskapen. Vi har klart – og det har vært helt nødvendig – å ta ned oljepengebruken, og budsjettimpulsen er på minus 0,6 pst.

Helge Orten (H) [11:21:39]: I mitt spørsmål til finansministeren var jeg opptatt av hvilke typer reformer man kan se for seg for å ta ned offentlig pengebruk i årene som kommer, skaffe oss større handlingsrom, gå gjennom det offentlige budsjettet på en måte som gjør at vi faktisk kan skaffe oss det handlingsrommet vi trenger for å møte de utfordringene vi ser i framtiden. Det er mange store utfordringer som står foran oss, og handlingsrommet blir sannsynligvis ikke veldig mye større. Vi må gjøre kraftige grep også på utgiftssiden for å få dette til å gå opp.

Jeg registrerte ikke veldig mange forslag til langsiktige reformer fra finansministeren. Betyr det at løsningen er den enkle løsningen, nemlig at også skattene må økes ytterligere i årene som kommer? I så tilfelle, hvilke skatter ser finansministeren for seg at er de neste på lista?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:22:33]: Hvis det er så enkelt å nedskalere f.eks. NTNU, er det rart at Høyre ikke gjorde det selv da Høyre styrte. Vi gjorde jobben. Selvfølgelig skapte det støy, men det var helt nødvendig og rett. Et annet eksempel er Vikingtidsmuseet her i Oslo. Vi tok jobben og nedskalerte det. Selvfølgelig skapte det litt støy, for det hadde vært enda morsommere for dem som fikk det, hvis vi hadde brukt mer penger. Selvfølgelig hadde det vært artigere i Finansdepartementet hvis vi hadde lagt opp til samme oppussingsprosjekt som Høyre la opp til. Det hadde blitt mye finere lokaler og artig med fin gangbru fra Finansdepartementet over til høyblokken, men det synes vi er unødvendig, for vi ønsker å gjøre det rimeligere. Sånn kunne jeg ha fortsatt. Vi har gjort veldig mange enkelttiltak for å klare å redusere kostnadene. I den situasjonen vi er nå, må vi samtidig bruke en del mer penger på sikkerhet og trygghet, og klare å redusere oljepengebruken. Det har vi gjort. Vi mener det er riktig at de selskapene som har hatt spesielt store overskudd, sånn som kraftbransjen har hatt, må bidra litt mer i den tiden vi er i, og at vanlige folk skal få lavere skatt. Det får de med vårt opplegg.

Helge Orten (H) [11:23:38]: Jeg var ikke klar over at jeg hadde flere spørsmål igjen, men det var hyggelig.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:23:43]: Det er en raus president i dag.

Helge Orten (H) [11:23:45]: Det er veldig raust på slutten av spørretimen – tusen takk for det.

Jeg registrerer at vi fremdeles er i den situasjonen at vi ikke får gode svar på hvilke langsiktige reformer finansministeren ser for seg framover når det gjelder det å jobbe med både de langsiktige utfordringene i økonomien vår og for så vidt det å begrense offentlig pengebruk. Men nå er oljepengebruken og handlingsregelen sånn utformet at én ting er hvor mye penger som skal brukes i økonomien, en annen er hva pengene skal brukes til. Intensjonen i handlingsregelen var jo i sin tid at det skulle brukes til samferdsel, kunnskap, forskning og vekstfremmende skattelettelser. Så ser vi at i dette budsjettet er det en realnedgang både i samferdsel og i forskning, og det blir betydelig økte skatter.

Ser vi nå et trendskifte fra regjeringa, der en vrir offentlig pengebruk fra det som kan bidra til verdiskaping, over til økt offentlig forbruk?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:24:43]: Hvis man går inn i bakgrunnstallene, som Høyre sikkert ikke har fått gjort ennå, ser man at det offentlige forbruket går mindre opp med vårt forslag enn det gjorde da Høyre styrte. Nettopp fordi vi har gjort noen tøffe prioriteringer, har vi også prioritert det som er viktigst, så det offentliges andel av BNP går ned neste år sammenlignet med i år. Vi gjør rett og slett en del innstrammende tiltak.

Den enkelte statsråd har også gjort tydelige og klare omprioriteringer på sitt område, målrettede omprioriteringer for å prioritere det viktigste. Det viktigste i år har vært beredskap, trygghet, kontroll – og også å ha et budsjett som kan bidra til å dempe prisveksten, for det er den virkelig store utfordringen for norske bedrifter.

Det er riktig at vi gjennomfører noen store, nye skattegrep, f.eks. det at de største oppdrettsselskapene skal betale mer tilbake til fellesskapet. Det mener vi er riktig, men det skal gjøres på en måte som gjør at lokalsamfunn sitter igjen med mer enn i dag, og det skal gjøres på en måte som gjør at vi i stor grad skjermer de små.