Presidenten
[13:23:12 ]: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten
ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter
til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikkordskifte
på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Kamzy Gunaratnam (A) [13:23:43 ] (ordfører for saken): Vi
behandler her et representantforslag om å sørge for et kriminalomsorgsløft.
Forslagsstillerne peker på at kriminalomsorgen har vært underfinansiert
over lang tid, og at dette har medført at situasjonen har blitt uholdbar
for både de ansatte og de innsatte.
Representantforslaget
innebærer flere forslag som har til hensikt å bedre situasjonen,
både på kort og på lang sikt. Her er det mange forslag med veldig
gode intensjoner, og jeg vil avslutte saksordførerinnlegget med å
vise til justisministerens svarbrev.
På vegne av Arbeiderpartiet
og Senterpartiet vil jeg si at opptrappingen i kriminalomsorgen
er i gang. Den økonomiske situasjonen til kriminalomsorgen har vært krevende
i flere år. Denne regjeringen har prioritert kriminalomsorgen fra
starten av og har styrket kriminalomsorgens budsjett hvert år siden
vi tok over høsten 2021. Styrkingen har vært gjort med ett mål for
øyet, nemlig et løft – gjennom økt bemanning, bedre innhold i soningen
og redusert omfang av isolasjon.
Det handler ikke
alltid om penger. Noen ganger må vi tilpasse loven. Vi ønsker å
redusere isolasjon i norske fengsler, og regjeringen har nylig sendt
ut et lovforslag på høring om endringer i straffegjennomføringsloven og
helselovgivningen som kan bidra til å redusere utfordringen med
isolasjon i norske fengsler. Da vil jeg særlig vise til forslaget
om å lovfeste at kriminalomsorgen skal legge til rette for fellesskap
mellom innsatte, arbeide for å forebygge isolasjon og så langt som
mulig avhjelpe negative virkninger av isolasjon. Det foreslås også
at alle innsatte daglig skal sikres tilgang til meningsfull kontakt
med andre mennesker. Regjeringen har fremmet forslag til ny og forbedret
tilsynsordning for kriminalomsorgen. Målet er å skape et sterkere
tilsyn med gode rammer for å føre grundig kontroll.
Kvinners soningsforhold
er kanskje det største likestillingssviket i offentlig sektor. I
tillegg har vi de siste årene sett en økning i antallet kvinnelige
innsatte med psykiske lidelser og selvskadingsproblematikk og en
økning i selvmordsforsøk. Det gjennomføres nå akutte tiltak for
å bedre forholdene, og vi vurderer samtidig større endringer på
lengre sikt. Regjeringen har også nylig besluttet å sette ned et
offentlig utvalg som skal utrede hvordan innsattes helse, særlig
med vekt på alvorlig sykdom, psykisk sykdom eller utviklingshemming,
best kan ivaretas under straffegjennomføring og ved tilbakeføring
til samfunnet.
At det skjer volds-
og trusselsituasjoner mot ansatte i fengsel, ser vi alvorlig på.
Det er et behov for å få bedre kunnskap om belastningen dette utgjør
for de ansatte. Vi er derfor glade for at man er i gang med et kartleggingsprosjekt
for å få mer kunnskap om psykisk helse hos ansatte og tidligere
ansatte.
Helt til slutt:
Ansatte i kriminalomsorgen har hatt erfaringer med at skader som
er oppstått under trening, ikke anerkjennes som yrkesskade. Arbeidsfolk
i fengsel i hele landet har ventet lenge på å få en yrkesskadeerstatning
som også dekker skader under trening og øvelser. Nå leverer Arbeiderpartiet
og Senterpartiet på dette – opptrappingen er i gang.
Ingunn Foss (H) [13:26:59 ] : Vi er enig i at utfordringene
i kriminalomsorgen er krevende, og at det er på sin plass med en
stortingsmelding, slik som vi argumenterte for og foreslo i Innst. 318 S
for 2022–2023. Vi mener at forslagene i dette representantforslaget
er naturlige å behandle i en stortingsmelding. Statsråden viser
i sitt brev til komiteen til at regjeringen arbeider med en del
av de tiltakene som etterspørres i denne saken.
Selv om Høyre
ikke støtter forslagene i denne saken, vil jeg nevne at vi i Høyre
er positive til en forsikringsordning for ansatte i kriminalomsorgen,
etter mønster fra arbeidet med yrkesskadeforsikring for ansatte
i politiet, noe vi tok til orde for i meldingen som Solberg-regjeringen
la fram i 2021. I meldingen sto det:
«Justis- og beredskapsdepartementet
har (...) til hensikt å sette ned en arbeidsgruppe etter mønster fra
arbeidet med ordningen for ansatte i politiet for å se på lignende
regelendringer rettet mot ansatte i kriminalomsorgen.»
På spørsmål til
statsråden har vi fått tilbakemelding om at det jobbes med saken
i departementet, og vi forventer at den snart kommer som en sak
til Stortinget. Etter at jeg skrev dette innlegget i går, er lovforslaget
om ny erstatningsordning for ansatte i kriminalomsorgen sendt ut
på høring. Det skjedde i går, med høringsfrist den 13. september
2023. Det er bra, og vi er glade for at saken nå er i gang.
Tor André Johnsen (FrP) [13:28:45 ] : Rødts forslag om et kriminalomsorgsløft
høres i utgangspunktet både hyggelig og klokt ut, men når man leser
de konkrete forslagene, merker man fort at Rødt her prøver å overgå
SV i å være de kriminelles beste venn. Jeg har tidligere påpekt
at det er SV som er det, men nå tror jeg faktisk Rødt er i ferd
med å gi SV sterk konkurranse og til og med gå forbi SV.
For Fremskrittspartiets
del er vi litt mer opptatt av å ivareta de ansatte og deres arbeidsforhold
enn de innsatte. Det burde egentlig være en selvfølge, men i Norge er
det tydeligvis ikke det. Når man ser på veldig mange av de forslagene
som justiskomiteen har behandlet i vår, dreier det seg om de kriminelle
– om å ta vare på de kriminelle, om deres soningsforhold, om at
de må få et bedre tilbud, om at de må få styrket advokattilbudet
sitt, og sist, men ikke minst, toppet det seg med forslaget om et
eget fangeombud, et forslag som dessverre ble vedtatt mot Fremskrittspartiets
stemmer og stemmen til en klok utbryter fra Arbeiderpartiet. Det
er helt uvirkelig at vi har en regjering som legger ned eldreombudet
og i stedet prioriterer å styrke et gangsterombud. Det sier veldig
mye om hva som er viktig for Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV.
Det sier alt om hvem de er opptatt av å prioritere, og hvem de vil
ta vare på. Det er mildt sagt oppsiktsvekkende at kyniske kriminelles
ve og vel er viktigere enn hvordan våre eldre, som tross alt har bygd
opp landet vårt, har det.
Når det gjelder
de konkrete forslagene fra Rødt, stemmer vi imot de fleste, men
spesielt to av forslagene synes vi er bra. Det er forslaget om at
ansatte må få en reell yrkesskadeerstatningsordning, tilsvarende
den som politiet har fått, og forslaget om at regjeringen må utarbeide
en konkret handlingsplan for forebygging av vold mot ansatte i kriminalomsorgen.
Siden Rødt ikke sitter i komiteen, tok vi i Fremskrittspartiet litt
kollegialt ansvar og sørget for at begge disse to Rødt-forslagene
ble fremmet i komiteen. Det er gledelig å se at forslaget om yrkesskadeerstatning
faktisk støttes av en enstemmig komité og dermed kommer til å bli
vedtatt.
Det er også gledelig
at både SV og Venstre ble med på forslaget om forebygging av vold
mot ansatte i kriminalomsorgen, og jeg tar herved opp det forslaget.
Presidenten
[13:31:18 ]: Representanten Tor André Johnsen har tatt opp
forslaget han refererte til.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [13:31:33 ] : Jeg vil starte med
å berømme forslagsstillerne fra Rødt for å løfte en rekke gode forslag,
for det er behov for en kraftig styrking av kriminalomsorgen i Norge.
I motsetning til det Fremskrittspartiet argumenterer med, er det
viktig for rehabiliteringen – for å minimere kriminaliteten i samfunnet
– men også viktig for arbeidsplassen til dem som jobber der, og
å sikre dem trygge og gode arbeidsvilkår.
Under Solberg-regjeringen
sørget ABE-reformen gjennom flere år for kutt i budsjettene, som
gikk på bekostning av innholdet i soningen. Dette betaler kriminalomsorgen
fremdeles prisen for. Heldigvis har det skjedd en positiv utvikling
de siste årene; det har blitt en ny retning i norsk kriminalomsorg.
Dagens regjering, med støtte fra SV, har styrket kriminalomsorgens
budsjetter. Det markerer et skifte og en start på å bygge opp igjen
kriminalomsorgen.
Selv om den økonomiske
situasjonen i kriminalomsorgen er noe bedret, er den fremdeles for
dårlig til å sikre et tilbud som de ansatte og innsatte fortjener.
På den bakgrunn mener SV at det er behov for en forpliktende opptrappingsplan
for å bedre bemanningssituasjonen i kriminalomsorgen. En slik opptrappingsplan
må utarbeides i tett samarbeid med de ansattes organisasjoner, relevante
fagmiljøer og aktuelle frivillige organisasjoner knyttet til kriminalomsorgen.
Ansatte i politiet
er sikret rett til full erstatning for skader som skjer under pålagt
operativ trening, og som ikke dekkes etter yrkesskadeforsikringsloven.
Vi i SV mener det er behov for at ansatte i kriminalomsorgen er omfattet
av et lignende regelverk som det de ansatte i politiet har, og har
løftet dette flere ganger på Stortinget. Derfor er det positivt
at et flertall støtter at det skal innføres en slik ordning. Vi
regner med at regjeringen agerer raskt på Stortingets vedtak.
Det er en rekke
andre gode forslag som fremmes i dag, som ikke får flertall. Vi
i SV synes det er synd og kommer til å fortsette å stå på barrikadene
for å styrke kriminalomsorgen.
Med det tar jeg
opp de forslagene SV og Venstre står bak.
Presidenten
[13:33:45 ]: Representanten Andreas Sjalg Unneland har tatt
opp de forslagene han refererte til.
Tobias Drevland Lund (R) [13:33:53 ] : Kriminalomsorgen i Norge
har lenge stått i en dyp og varslet krise og nå er det tøft. Etter
årevis med budsjettkutt, ABE-reform og priskrise har kriminalomsorgen
i Norge måttet skjære ned til beinet for i det hele tatt å få det
til å gå rundt. Det sier seg selv at kriminalomsorgen ikke kan gå
rundt, ta vare på de innsatte og oppfylle sitt samfunnsoppdrag uten
midler som ivaretar drift, tilbud og ansettelser. Det er den situasjonen
vi nå står i, dessverre.
Situasjonen er
ikke lenger bærekraftig, og den siste tiden har vi sett utallige
eksempler på hvor ille det kan gå, slik stoda er i dag. Vi må handle
nå, ellers frykter jeg at norsk kriminalomsorg aldri igjen vil være
det kroneksemplet det tross alt er for andre land i verden – andre land
i verden som ser til oss for inspirasjon.
Det handler om
å styrke og bygge opp grunnbemanningen, sikre god rekruttering til
KRUS og sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for kriminalomsorgsbetjentene, slik
at vi holder på ansatte med god kompetanse. De som jobber i kriminalomsorgen,
er stolte av yrket sitt, og det har de all grunn til å være, men
de ser og kjenner selv på kroppen og arbeidshverdagen hvor skoen
trykker.
Selv om regjeringen
heldigvis har kommet på banen med en rekke midler, som er sårt tiltrengt,
er det fortsatt tøft. Penger på bordet er viktig, men vi må også lage
konkrete planer for hvordan disse pengene best skal brukes for å
bygge opp bemanningen i kriminalomsorgen. Per nå er sykefraværet
høyt og bruken av vikarer like så. Det må vi gjøre noe med.
Det handler om
å sikre de innsatte gode helsetjenester innenfor rusmestring, somatikk
og psykiatri. Her om dagen kunne vi lese at tre av fire kvinnelige
innsatte har alvorlige psykiske diagnoser. Dette er skyhøye og bekymrende
tall. Folk blir ikke psykisk friske av å sitte bak murene. Det er
en enorm belastning for de fleste, og derfor er det vår jobb å sikre
at soning i norske fengsler blir så lite belastende som mulig, og
da må vi ha planer for å trappe opp helsetilbudet.
Skal vi få norsk
kriminalomsorg på rett kjøl igjen, er det mange tiltak som trengs.
Heldigvis er det stor enighet hos flertallet i denne sal, og det
er kun et lite mindretall, som består mest av Fremskrittspartiet,
som prøver å motsette seg alle gode tiltak i kriminalomsorgen.
Jeg vil også gjøre
klart at det er ikke alt som går feil vei. Jeg er veldig glad for
at en samlet justiskomité fremmer og støtter forslaget fra Rødt
om å sikre at ansatte i kriminalomsorgen får en yrkesskadeerstatningsordning
som dekker skader i forbindelse med trening og øvelser, og at regjeringen
allerede har varslet at de er i gang med arbeidet. Det er kjempebra
at vi får et tverrpolitisk vedtak her i Stortinget i dag som sier
det. Det skulle bare mangle, selvfølgelig. De ansatte som er på
jobb, skal bli dekket av en slik ordning også når de er på øvelser som
er lovpålagt. Jeg takker for den støtten.
Ellers viser jeg
til de forslagene Rødt har fremmet.
Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [13:37:06 ] : Jeg vil starte med
å takke forslagsstillerne for at de tar opp en veldig viktig sak
og løfter gode forslag. Et liberalt demokratis styrke måles i hvordan
vi behandler dem som har gjort skade på samfunnet. Et liberalt svar
balanserer straff og behandling, samtidig som det gir hjelp til
ofrene.
Det er et helt
sentralt formål med straffegjennomføring å tilbakeføre den domfelte
til samfunnet og forhindre tilbakefall til ny kriminalitet. Det
fordrer at normalitetsprinsippet, nærhetsprinsippet, rettighetsprinsippet og
prinsippet om likebehandling ivaretas, noe som igjen fordrer at
bemanningssituasjonen er på et nivå som kan ivareta overholdelse
av disse prinsippene. Dersom kriminalomsorgen ikke evner å forfølge
disse formålene, kan domfelte risikere å havne i en nedadgående spiral
av gjentagende og stadig mer alvorlig kriminalitet. Det er svært
uheldig, både for den enkelte og for samfunnet som helhet.
Kriminalomsorgen
har dessverre blitt nedprioritert i en årrekke. Kriminalomsorgen
er bemanningstung, og ressurssituasjonen går ut over antallet ansatte.
Det har ført til mangel på personell, noe som igjen har ført til
økt bruk av isolasjon, dårligere aktivitetstilbud og økt press på
de ansatte. Venstre mener derfor at det er helt riktig at det utarbeides
en opptrappingsplan for å bedre bemanningssituasjonen.
Kriminalomsorgen
skal være et trygt sted, både for de innsatte og for de ansatte.
Å føle seg utrygg på jobb er en stor belastning og har naturlig
nok også påvirkning på sykefraværet. Det er imperativt å forebygge
volds- og trusselhendelser mot ansatte i kriminalomsorgen, og Venstre
støtter derfor forslaget om at det utarbeides en handlingsplan for
forebygging av vold mot ansatte.
Personer som sitter
i fengsel har, i likhet med resten av befolkningen, krav på helsetjenester
når de trenger det. Allikevel er det mange mennesker som soner,
som opplever å ikke få det helsetilbudet de har krav på. Flere av
organisasjonene som jobber med innsatte, forteller at mange innsatte
har begrenset tilgang til spesialisthelsetjenesten, og spesielt
til psykisk helsehjelp. Innsatte må ofte ut av fengselet for å få
tilgang til tjenester i spesialisthelsetjenesten og er dermed avhengige
av å få innvilget framstilling fra fengslet, noe som ofte ikke lar
seg gjøre på grunn av bemanningssituasjonen.
Dersom helsetilbudet
til personer i fengsel ikke er godt nok, risikerer vi at de faller
tilbake til kriminalitet og dermed kan utgjøre en større trussel
mot samfunnet etter endt soning. Venstre støtter forslaget om å
utarbeide en plan for opptrapping av helsetjenestene i fengslene,
og jeg viser også til Venstres forslag om å bedre det psykiske helsetilbudet
for innsatte i fengsler, som skal behandles til høsten.
Jeg er glad for
at det er flertall for å innføre en reell yrkesskadeordning for
ansatte i kriminalomsorgen, tilsvarende den som er innført for ansatte
i politiet, og også glad for at høringsnotatet sendt ut. Vi er helt
nødt til å sørge for et soningstilbud som gir de innsatte gode forutsetninger
for å endre livet sitt, og som gir ansatte en god og trygg arbeidshverdag.
Det krever endringer, både på kort og lang sikt.
Statsråd Emilie Mehl [13:40:29 ] : Representantforslaget etterlyser
et løft for kriminalomsorgen. Jeg mener regjeringen er godt i gang
med det allerede. Den økonomiske og budsjettmessige situasjonen
til kriminalomsorgen har vært krevende over flere år, men Senterpartiet
og Arbeiderpartiet i regjering har prioritert kriminalomsorgen og
styrket budsjettet med totalt 145 mill. kr i 2022 og 2023. I revidert
nasjonalbudsjett har regjeringen foreslått en ytterligere økning
på 50 mill. kr i tillegg til økt priskompensasjon på over 50 mill. kr.
I tillegg til
styrkingen av budsjettet har regjeringen tatt i bruk flere virkemidler
som skal bidra til å gi et løft til kriminalomsorgen. Det gjelder
bl.a. forslag om lovendringer som kan bidra til å redusere utfordringene med
isolasjon i norske fengsler, som nå er på høring. Regjeringen har
også fremmet forslag til ny og forbedret tilsynsordning med kriminalomsorgen,
som nylig ble vedtatt i Stortinget.
Mange innsatte
og domfelte har sammensatte utfordringer og er psykisk syke. Vi
trenger å vite mer om hvordan disse blir fulgt opp. Vi har, som
dere kjenner til her i salen, iverksatt akutte tiltak når det gjelder
situasjonen for kvinnelige innsatte. Blant annet blir Skien fengsel
omgjort til et kvinnefengsel, og Bredtveit tilføres personell mens
belegget reduseres. Dette mener jeg er nødvendige tiltak, men vi
må også tenke langsiktig.
Et viktig tiltak
på lengre sikt er at regjeringen nylig har besluttet å sette ned
et utvalg som skal utrede hvordan innsattes helse, særlig med vekt
på alvorlig psykisk sykdom eller utviklingshemming, best kan ivaretas.
Departementet har også tatt initiativ til et forskningsprosjekt
om levekår, rus og psykisk helse blant domfelte. Til sammen vil
dette gi viktig kunnskap og hjelpe oss til å komme fram til gode
løsninger for dem med de mest alvorlige helsemessige utfordringene.
Jeg er enig med
forslagsstillerne i at kriminalomsorgen skal være et trygt sted
å jobbe for de ansatte. Kriminalomsorgen følger utviklingen i vold-
og trusselhendelser nøye og jobber kontinuerlig i henhold til egen handlingsplan
for å redusere antall hendelser. Videre har direktoratet et pågående
kartleggingsarbeid for å få bedre kunnskap om belastningen dette
utgjør for ansatte.
Som representantene
peker på, har det vært tilfeller der ansatte i kriminalomsorgen
ikke har fått anerkjent skader som har oppstått under trening, som
yrkesskade. Dette har Senterpartiet og Arbeiderpartiet ønsket å
gjøre noe med i regjering, og Justis- og beredskapsdepartementet
har derfor nå sendt på høring forslag til endringer i straffegjennomføringsloven
som skal gi ansatte i kriminalomsorgen krav på erstatning for skader som
skyldes pålagt organisert trening og øvelser. Dette er et viktig
tiltak for de som jobber i kriminalomsorgen.
Oppsummert vil
jeg gå tilbake til … (Presidenten klubber.)
Presidenten
[13:43:32 ]: Taletiden er ute.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 4.
Votering, se voteringskapittel