Stortinget - Møte onsdag den 7. juni 2023

Dato: 07.06.2023
President: Nils T. Bjørke
Dokumenter: (Innst. 474 S (2022–2023), jf. Dokument 8:168 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 3 [10:05:53]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grete Wold, Kathy Lie, Mona Fagerås og Andreas Sjalg Unneland om krisesentertilbud for kvinner i aktiv rus (Innst. 474 S (2022–2023), jf. Dokument 8:168 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ynske frå komiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Tage Pettersen (H) [] (ordfører for saken): La meg starte med å takke forslagsstillerne bak representantforslaget og komiteen for et godt samarbeid i arbeidet med saken.

En samlet komité anerkjenner de utfordringene som løftes i representantforslaget, og viser videre til at regjeringen så langt ikke har fulgt opp anmodningsvedtaket fra 2021 hvor regjeringen ble bedt om å sørge for at personer i aktiv rus har tilgang til et krisesentertilbud med tverrfaglig kompetanse på rus og vold. Komiteen viser til samtlige høringsinnspill som alle støtter opp om initiativene i representantforslaget.

NIM foreslår konkret:

«Myndighetene bør utrede hvordan hjelpetilbud til voldsutsatte i aktiv rus kan styrkes, og sikre gruppen reell tilgang til et godt krisesentertilbud over hele landet.»

Som saksordfører er jeg glad for at en samlet komité stiller seg bak forslaget om at regjeringen bes fremme forslag om endringer i krisesenterloven, der kommunenes ansvar for krisesentertilbudet til utsatte grupper tydeliggjøres.

La meg fortsette med utgangspunkt i Høyres ståsted. Med kun 43 krisesenter rundt om i landet vårt mener jeg vi må klare å etablere en politikk som er både relevant, treffsikker og oppdatert. I juni i fjor kom rapporten Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner, og her retter Riksrevisjonen alvorlig kritikk mot myndighetenes innsats mot partnervold. Av rapporten framgår det også at det er varierende oppfølging av nettopp krisesenterloven ute i kommunene.

Som tidligere ordfører og representantskapsleder for krisesenteret i Moss mener jeg det er opplagt at kommunale handlingsplaner kan bidra til å tette mange av disse kunnskapshullene og sørge for at voldsofre får like god hjelp uavhengig av hvor de bor. Slike handlingsplaner vil også bidra til at temaet kommer på dagsordenen i den øverste politiske og administrative ledelsen ute i kommunene.

I Innst. 64 S for 2022–2023 besluttet et flertall at regjeringen må påse at kommunene, enten i egenregi eller i interkommunalt samarbeid, har vedtatt en handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Dette er et arbeid som jeg mener må gis prioritet. I regjeringens arbeid med krisesentertilbud forventer vi at man løfter fram kommunenes ansvar for krisesentertilbudet, spesielt for utsatte grupper og personer i aktiv rus.

Det er grunn til å være utålmodig, og vi fremmer derfor i dag et forslag der vi ber regjeringen om umiddelbart å oppdatere veilederen til krisesenterloven, slik at den tydeligere omhandler krisesentertilbudet til disse utsatte gruppene.

Så en stemmeforklaring til slutt: Høyre vil sekundært stemme for komiteens tilråding II, og så tar jeg opp det forslaget Høyre er med på.

Presidenten []: Representanten Tage Pettersen har teke opp det forslaget han refererte til.

Åse Kristin Ask Bakke (A) []: Krisesentera er eit viktig og heilt sentralt tilbod til barn, kvinner og menn som opplever vald i nære relasjonar eller truslar om det same. Målet med tilbodet er at dei som opplever fysisk, psykisk og seksuell vald, skal kunne oppsøkje eit offentleg og trygt tilbod, eit steg på vegen ut av eit uuthaldeleg tilvære, og med moglegheit til å få ei ny framtid. Tilbodet er meint å skulle gje den enkelte støtte, rettleiing og hjelp til å ta kontakt med andre delar av tenesteapparatet, og det skal vere gratis anten behovet er langvarig eller kortvarig. Lova om kommunale krisesentertilbod gjev kommunane plikt til å sørgje for at tilbodet faktisk finst der ute. Det å ha eit tilgjengeleg tilbod føreset at det òg er for kvinner med rusproblem eller i aktiv rus, slik forslagsstillarane beskriv det i representantforslaget sitt. Så langt som råd skal det leggjast til rette for individuelle tilbod, men ein er kjend med, slik statsråd Toppe òg beskriv det i brevet sitt til Stortinget, at tilboda ikkje er tilstrekkelege overalt.

Eg ser fram til å drøfte forslag til endringar i krisesenterlova, at me skal få ei samla oppdatering av statusen for tilbodet, både nye og gamle problemstillingar, og moglegheit til å styrkje den samla innsatsen vår for dei som i kvardagen opplever vald og truslar om det. Det viktigaste er sjølvsagt å førebyggje. Med urolege tider, med krigen i Ukraina og mange flyktningar som kjem til Noreg, med usikkerheit for framtida og fleire enn før som slit økonomisk, er det likevel behov for auka merksemd og omtanke for å forsikre oss om at vi som samfunn bidreg til at truslar om vald i nære relasjonar ikkje aukar. Det var òg årsaka til at regjeringa i fjor valde å føreslå ei ekstra løyving til krisesentera på 16,3 mill. kr, der det òg blei gjort kjent at sårbare kvinner og barn frå Ukraina kunne oppleve både menneskehandel og anna kriminell verksemd, og at mange ville trenge den hjelpa som eit krisesenter kan gje.

Eg vil òg nytte moglegheita til å takke Krisesentersekretariatet, Norske Kvinners Sanitetsforening og alle andre organisasjonar som står bak, og som hjelper i det engasjementet som saka treng, og ser òg fram til innspela deira for den vidare handsaminga av ei ny krisesenterlov. Eg er trygg på at vi får gode diskusjonar i samband med det òg ved eit seinare høve.

Margrethe Haarr (Sp) []: Hver dag opplever noen å bli utsatt for vold, overgrep og trakassering fra en som står dem aller nærmest. Krisesentertilbudet er et livsviktig tilbud til alle dem som trenger beskyttelse, sikkerhet, råd og veiledning, og kommunen har en plikt til å sørge for et krisesentertilbud til voldsutsatte menn, kvinner og barn, også for kvinner i aktiv rus. Det er kommunene som har ansvar for å gi et krisesentertilbud, og loven og tilhørende forskrifter setter rammene for hva krisesentertilbudet skal inneholde, og hvordan det skal innrettes. Dagens krisesentertilbud kan derfor variere fra kommune til kommune, men det aller viktigste er at kommunene skal legge til rette for at alle som trenger det, skal få et godt tilbud. Det er kjent gjennom ulike studier og kartlegginger at personer i aktiv rus er en av de mest voldsutsatte gruppene i Norge, og at de så klart også har behov for et krisesentertilbud.

Krisesenterloven er tydelig på at alle som er utsatt for vold i nære relasjoner, skal få tilbud i et krisesenter. I veilederen er tilbud til personer med rusutfordringer omtalt. Krisesenteret skal samarbeide med andre deler av tjenesteapparatet dersom det er nødvendig for å gi et helhetlig og samordnet tilbud, som vi vet denne brukergruppen ofte trenger. De fleste krisesentrene i landet tar imot kvinner i aktiv rus, men likevel må man erkjenne at tilbudet til kvinner med rusproblemer ikke er godt nok, og at man har hørt om at flere blir avvist. Sånn kan vi ikke ha det. Det er allerede i dag omtalt i lov og veileder at kvinner i aktiv rus, eller personer som har rusproblemer, skal få et tilbud. Når vi ser at det tilbudet ikke er godt nok, er det viktig at man overfor kommunene tydeliggjør det ansvaret de har for å gi et tilbud også til personer i aktiv rus. Oppdatering av loven og veilederen er derfor et viktig arbeid i den sammenheng, da det vil kunne være med på å tydeliggjøre ansvaret kommunene har, stille mer konkrete krav og dermed sikre at alle kan ha et godt tilbud på krisesenteret. Det er derfor bra at regjeringen allerede er i gang med en gjennomgang av krisesenterloven, og at man drøfter behovet for endringer. Hvordan man vil sikre et godt krisesentertilbud til personer i aktiv rus, er en del av det arbeidet som nå pågår, og forslag til endringer vil bli lagt ut allerede nå til høsten. Det er tydelig at statsråden er opptatt av å sikre alle et godt krisesentertilbud, og jeg ser fram til at regjeringens arbeid kommer til behandling i Stortinget.

Silje Hjemdal (FrP) []: Mye godt har vært sagt, og jeg vil berømme SV, som har løftet dette forslaget, nettopp fordi dette er et tema som Fremskrittspartiet ved gjentatte anledninger har tatt opp. Jeg mener at det er lov å være utålmodig også i denne saken.

Det er ikke alle som lever et A4-liv, og vi kan alle komme ut for en livskrise. Alle vi som sitter i denne salen, vet hvilke utfordringer det kan bære med seg når man lever et liv i rus, både for en selv og for menneskene rundt, men også hvilke farer man utsetter seg for. Å bli utsatt for vold og overgrep er en av de risikoene mange av disse – i hovedsak kvinner, men også menn – bærer. Denne saken dreier seg nettopp om den gruppen, som trenger og egentlig har krav på hjelp, som ikke alle opplever å få i dag. Derfor ser man også ulikheter på krisesentrene med hensyn til om de kan tilby denne hjelpen. Jeg husker veldig godt fra 2015, da jeg var sosialbyråd i Bergen, at dette var noe vi hadde i fokus. Heldigvis vet jeg, etter min kontakt med Krisesenter for Bergen og omegn, at i dag er dette et tilbud som er på plass, og som flere andre i landet ser til Bergen for.

Nå har vi blitt lovet endringer gjennom ganske mange år. Som det også ble påpekt av representanten fra Høyre, er ikke dette anmodningsvedtaket fulgt opp, så Fremskrittspartiet stiller seg i dag bak de forslagene som SV legger fram, og som vi er en del av, nettopp fordi vi er utålmodige og mener at det har vært nok taler, bl.a. fra denne talerstol, der man har lovet fortgang i prosessene, men der vi ser at det drar ut i årelange prosesser.

Sannsynligvis er det store mørketall når det gjelder hvor mange som trenger slik hjelp, både kvinner og menn. Men vi har ikke den tiden, så vi mener det er veldig viktig at Fremskrittspartiet også er utålmodig i denne saken og presser på for endring, selv om stort sett alle i salen her er enige om forslagene i dokumentet.

Med det tar jeg opp de forslagene som Fremskrittspartiet er med på.

Presidenten: Då har representanten Silje Hjemdal teke opp dei forslaga ho viste til.

Kathy Lie (SV) []: Alle som utsettes for vold i nære relasjoner, har rett til å komme til et krisesenter og bli tatt imot, uansett hvor i landet de bor, og uansett hvilke utfordringer de har. «Alle» – smak på det ordet. Likevel er det bare 12 av 47 krisesentre som sier uforbeholdent ja til å ta imot kvinner i aktiv rus. 8 sier nei, og 27 sier at de vurderer det i hvert enkelt tilfelle.

Mennesker som lever i rusmiljøer, er blant de mest voldsutsatte gruppene i Norge, og kvinnene er i særdeleshet mest utsatt. Volden de utsettes for, skjer ofte på så daglig basis at det for mange blir en del av det vanlige livet. Det skal ekstremt mye til for disse kvinnene å ta det skrittet å dra til et krisesenter, men mange rusavhengige møter en stengt dør. De kommer aldri tilbake. Som regel drar de tilbake til den krisen de rømte fra, der den som utøver volden, også er den de er avhengige av for å få tak i rusmidler.

Krisesenter er et tilbud kommunene er pålagt å ha, og krisesenterloven slår fast at det er kommunenes ansvar å sørge for et godt nok tilbud. Velferdsforskningsinstituttet gjorde en utredning i 2014 om hvordan kommunene hadde implementert krisesenterloven. Der var hovedkonklusjonen at kommunene ikke klarte å gi et tilfredsstillende tilbud til personer med tilleggsproblematikk, at de i liten grad hadde oversikt over eller hadde utviklet et tilbud til disse gruppene.

2014 er ganske lenge siden. Det burde ha blitt bedre siden da. Med en tydelig rapport i hånden burde kommunene sjekket ut tilstanden til sitt krisesenter og sørget for at tilbudet var godt nok, og at det tilfredsstilte kravene i loven.

Da jeg spurte ledere av krisesentre om hva som er de største utfordringene, var svaret helt entydig: Det handler om ressurser, det handler om uegnede bygninger med for liten plass til skjerming, og det handler om midler til å ha nok ansatte med riktig kompetanse. Kommunene har hele ansvaret for å ha et godt nok tilbud til alle. Dette har tydeligvis ikke fungert godt nok så langt. Det har aldri vært så store variasjoner i krisesentertilbudet fra kommune til kommune som det er i dag.

Jeg er glad for at en samlet komité er enig med SV i at krisesenterloven må endres slik at tilbudet til utsatte grupper tydeliggjøres, og jeg er glad for at vi er enige om at veilederen til loven må oppdateres, slik at den tydeligere omhandler tilbudet til utsatte grupper. Vi i SV mener at det er greit å gjøre ting i riktig rekkefølge, og at det er greit at loven endres først og så veilederen, men det må da komme ganske kjapt.

Jeg skulle ønske at flertallet hadde sett nytten av de andre gode forslagene våre, men jeg håper oppmerksomheten rundt denne saken og den senere lovbehandlingen vil føre til forandring, slik at krisesentertilbudet blir for alle.

Hege Bae Nyholt (R) []: Vold mot kvinner er en epidemi som herjer i Norge. Siden år 2000 er 171 kvinner blitt drept av partneren sin. Forskningsrapporten «Partnerdrap i Norge – endringer over tid?» viser tydelig at de fleste partnerdrapene hadde forvarsler og registrerte risikofaktorer. Rødt mener det er på tide å ta til seg Riksrevisjonens harde kritikk. Vår innsats mot vold i nære relasjoner har ikke vært god nok. Derfor støtter Rødt dette forslaget.

Det er et tankekors at de i de mest utsatte gruppene for vold i nære relasjoner, også er de som har de dårligste hjelpetilbudene. Krisesentrene har lenge ropt varsko om krisesentertilbudet, ikke fordi det er mangel på kompetanse eller engasjement, men fordi krisesenterøkonomien skjæres inn til beinet. Som Krisesentersekretariatet sier i sitt høringsinnspill: Det står ikke på viljen. Det står på ressursene.

Vi vet at sårbare grupper rammes hardest av vold i nære relasjoner. Kvinner i aktiv rus er svært voldsutsatt, og de trenger desperat et forsvarlig krisesentertilbud. Å nedprioritere arbeidet mot vold i nære relasjoner er å nedprioritere arbeidet mot partnerdrap. I verste fall fører manglende tilbud til at folk dør. Det må vi som folkevalgte ta svært alvorlig.

For å kunne oppfylle kravene i krisesenterloven er det mange krisesentre som trenger mer egnede bygg å holde til i. For å ta imot kvinner i aktiv rus og andre utsatte grupper må det være forsvarlig for brukeren, de ansatte og andre brukere ved senteret. Da trenger man bygg som er tilrettelagt for et mangfold av brukere. I dag er det flere krisesentre som har råd til å verken pusse opp eller etablere seg andre steder, og derfor kommer Rødt til å fremme et forslag om at krisesentre med dag- og døgntilbud skal inngå i Husbankens ordning med lånetilskudd.

Vi som folkevalgte har ansvaret for innbyggernes trygghet i gatene, på jobben og også i hjemmet. Når hjelpeapparatet ikke klarer å fange opp ropene om hjelp, er det vårt ansvar. Vold i nære relasjoner er ikke en privatsak, det er en politisk sak som krever kraftfulle tiltak. En av fire drap i Norge er partnerdrap. Ofrene er som oftest kvinner i usikre livssituasjoner. En stor andel kunne blitt avverget hvis man hadde investert mer i det forebyggende arbeidet og hjelpetilbudet. Tiden er inne for å gi krisesentrene i landet et skikkelig løft, for vi har ingen flere kvinner å miste.

Grunde Almeland (V) [] (komiteens leder): Først og fremst vil jeg takke representantene for å ha fremmet et så godt og viktig forslag.

Kvinner med rusavhengighet er en av de mest voldsutsatte gruppene i samfunnet vårt. Det som gjør situasjonen ekstra krevende for noen, er at de står i et dobbelt avhengighetsforhold – de er både avhengig av rusmidler, og de er avhengig av en voldsutøver som forsyner dem med rusmidler. Det gjør det veldig krevende for dem å komme seg ut av det voldelige forholdet.

Etter Venstres syn er det helt avgjørende at disse menneskene blir møtt med den hjelpen de trenger og fortjener. Vi har et ansvar for å få et tilbud på plass som kan gi kvinnene det pusterommet de trenger, at de møtes av personell som har tilstrekkelig kunnskap og kompetanse til å fange opp hvilke av kvinnene som ikke bare sliter med rus, men som også er voldsofre. Vi er helt avhengig av at informasjon om hjelpetilbudet når fram til menneskene som er rusavhengig.

Det finnes per i dag ingen oversikt, ingen nøyaktige tall på hvor mange mennesker det er som er rusavhengige, og som ønsker og trenger et slikt hjelpetilbud. Det finnes ingen statistikk over hvor mange som i tillegg til å bli utsatt for vold, er i et symbiotisk forhold med sin voldsutøver.

Etter Venstres syn er det helt sentralt at vi kartlegger så mye som mulig av hva som kreves av oss som samfunn, og hvor stort behovet for hjelp er, og at vi kartlegger hvor mange som per i dag står uten et hjelpetilbud.

Vi må også sørge for at det utarbeides nasjonale retningslinjer og kvalitetskrav til krisesentertilbudet for personer i aktiv rus. Etter Venstres syn bør retningslinjene bl.a. slå fast at personer med rusavhengighet ikke skal bli møtt med sanksjoner om de bruker rusmidler på krisesenteret. Dette er en av grunnene til at det er viktig at personer med rusavhengighet får sitt eget krisesentertilbud, noe Stortinget også stemte for i 2021, som flere har sagt her i dag. På denne måten unngår man at andre mennesker i sårbare situasjoner må bo på krisesenter sammen med personer som aktivt ruser seg.

I dag faller noen av de manglende brikkene i puslespillet på plass, i hvert fall i form av Stortingets vedtak. Men langt fra alt. Det gjenstår fortsatt et stort arbeid for å gi mennesker med rusavhengighet et verdig hjelpetilbud.

Til slutt en kort stemmeforklaring: Venstre kommer subsidiært til å stemme for tilrådingens II dersom forslag nr. 1, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, faller. Jeg forstår ikke helt hvorfor komiteen ikke kunne blitt enig om det opprinnelige forslaget. Det er ingen motsetning å starte et arbeid med veilederen til krisesenterloven, sånn at den ligger klar parallelt med at loven ligger klar, men jeg aksepterer at man vil vente til loven er vedtatt.

Statsråd Kjersti Toppe []: Krisesentera skal sikra eit godt og heilskapleg tilbod til kvinner, menn og barn som er utsette for vald eller truslar om vald i nære relasjonar. Lova gjeld for alle, også kvinner og menn med rusavhengigheit. Det er plikta til kommunane å sikra eit gratis krisesentertilbod til alle som er i målgruppa for lova, også dei som slit med rus. Kvar brukar skal ifølgje lova så langt som råd få ei individuell vurdering av behova sine. Dei som av ulike årsaker ikkje kan opphalda seg på krisesenter, skal altså kunna få eit anna tilbod. Dette står allereie svært tydeleg i forarbeida til lova. Krisesentera skal òg hjelpa dei som treng det, å koma i kontakt med rett teneste.

Vi veit at det i praksis ikkje alltid er slik at alle med rusutfordringar får hjelp på sitt krisesenter. Det er dessverre slik at dei som kanskje treng det aller mest, ikkje får eit tilbod alle plassar. Det kan vera forståelege forklaringar på at nokre krisesenter vegrar seg for å ta inn kvinner og menn i aktiv rus eller med store psykiske lidingar. For eksempel, og ikkje minst, kan det vera bygningsmessige forhold som gjer det vanskeleg å kunna ha den fleksibiliteten som trengst for òg å kunna skjerma andre bebuarar som treng ro og vern, f.eks. barn som bur på krisesenter.

Vi må òg hugsa på at mange kommunar jobbar godt med desse gruppene. Fleire kommunar tilbyr krisesenterplass i rusinstitusjon, der både rusomsorg og krisesenter kan samarbeida slik at utsette får hjelp med både valdsproblem og rusproblem. Desse plassane kan følgja krav til tryggleik som ligg i forskrifta. Andre kommunar har nyare krisesenterbygg med skjerma bustadar, som gjer det enklare. Fleire kommunar har òg fått tilskot frå statlege tilskotsordningar for å vidareutvikla tilbodet til særleg utsette grupper på krisesenter.

Eg er opptatt av å få på plass eit godt krisesentertilbod til alle som treng det. Regjeringa er no i gang med ein gjennomgang av krisesenterlova, der vi ser på og vurderer endringar som skal auka kvaliteten i tilbodet. Krisesentertilbodet til personar i aktiv rus er ein viktig del av dette. Det kjem til å verta sendt ut eit høyringsforslag til hausten.

I dag er det to forslag som ser ut til å få fleirtal. Det er at kommunen sitt ansvar for krisesentertilbod til utsette grupper skal tydeleggjerast i det nye forslaget til lov, og at det straks krisesenterlova er endra, må koma på plass ein rettleiar for tilbodet til utsette grupper. Dette er forslag som eg skal ta med meg i det vidare arbeidet.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Tage Pettersen (H) []: Det vi alle har til felles her, er at vi er opptatt av problemstillingen. Samtidig ser vi vel alle at tiden også løper.

Som det har vært nevnt i debatten, ble det i 2021 vedtatt en anmodning om å sørge for at personer i aktiv rus har tilgang til et krisesentertilbud. Jeg refererte også til Innst. 64 S, som riktignok er fremmet av justiskomiteen. Der ble det vedtatt at man skal sørge for å etterse at kommunene har en vedtatt handlingsplan mot vold i nære relasjoner, og at det arbeidet må gis prioritet.

Spørsmålet til statsråden blir nå: Hvordan vil statsråden som et minimum ta med seg disse to vedtakene inn i det vi vedtar i dag om at Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer i krisesenterloven, slik at vi faktisk også får hensyntatt de to vedtakene som Stortinget har ment er viktige for å hjelpe flest mulig i en sårbar situasjon?

Statsråd Kjersti Toppe []: Eg er heilt einig i det representanten viser til, dei vedtaka som er fatta, som eigentleg alle partia ønskjer for forbetring av krisesentertilbodet. Eg har i mitt departement eit arbeid i gang med ei revidering av krisesenterlova, der dette med tilbod til utsette grupper kjem til å verta tydeleggjort.

Når det gjeld ein handlingsplan på justisområdet, har vi òg ein opptrappingsplan mot vald og overgrep mot barn og vald i nære relasjonar, som ein arbeider med. Noko av dette vil det vera naturleg å ta inn i det arbeidet. Regjeringa planlegg òg ei førebyggings- og behandlingsreform på rusfeltet, der det òg er naturleg at dette vert tatt opp. Så det er fleire parallelle prosessar som gjeld dette viktige arbeidet.

Tage Pettersen (H) []: Flere parallelle prosesser kan jo være bra hvis alle de parallelle prosessene har samme framdrift og et høyt tempo. Nå ser det ut til at II i innstillingen blir vedtatt tilnærmet enstemmig i dag, men det er et mindretallsforslag her om at regjeringen burde starte oppdateringen av veilederen til krisesenterloven allerede nå. Debatten viser også på en god måte at det er både viktig og riktig for å spare tid. Spørsmålet til statsråden er da: Ville det være et stort problem å starte opp arbeidet med å oppdatere veilederen i dag, selv om det endelige forslaget til oppdatert krisesenterlov ikke er ferdig utarbeidet?

Statsråd Kjersti Toppe []: Det ville ikkje vera eit stort problem, men eg meiner det er ulogisk å gjera det i den rekkjefølgja. No meiner eg at vi må bruka alle ressursar på å få lova endra, få ut høyringsforslaget og få ei god landing av det, og så må ein revidera rettleiaren eller retningslinjene.

Det er heller ikkje slik at dagens retningslinjer ikkje seier noko om det. Dette vert presisert i den faglege rettleiaren som er i dag, og skildra korleis kommunane bør innretta krisesentertilbodet for å gi eit forsvarleg tilbod til alle. Eg får heller oppmoda alle om å lesa rettleiaren, og så vil det koma ei revidering når krisesenterlova er endra.

Silje Hjemdal (FrP) []: Det er bra at arbeidet med ny lov er i gang, selv om vi er utålmodige. Nettopp på bakgrunn av det har jeg lyst til å vise til et innspill som vi fikk fra Actis, som går på problematikken rundt dette med definisjonen av «nær relasjon» i regelverket. I noen tilfeller kan det nok være litt stivbent, og i noen miljø, bl.a. rusmiljøet, er det ikke nødvendigvis alltid sånn at man f.eks. har felles folkeregistrert adresse, men har likevel en nær relasjon. Jeg håper derfor at statsråden vil ta med seg dette inn i arbeidet, slik at man kan utvise en form for fornuftig skjønn i disse tilfellene. Mitt spørsmål til statsråden er om hun vil ta med seg innspillet fra Actis i behandlingen av ny lov.

Statsråd Kjersti Toppe []: Det vil eg. Eg har sjølv hatt møte med Actis der dei har tatt opp denne problemstillinga, som eg har stor forståing for. Vi må sjå på det. Om vi lagar ein ny definisjon av «nære relasjonar», kan det òg vera ting der vi ikkje ser konsekvensane av. Eg vil berre varsla at dette må vi gå grundig inn i, men at det vil verta vurdert, kan eg seia, utan at eg kan lova kva utfallet vert.

Eg synest det er ei enormt viktig problemstilling Actis tar opp, og som eg er heilt sikker på at mange har møtt på i det praktiske livet. Det er mange som treng beskyttelse mot vald i sin nære omgangskrins, der forholda gjer at ein vert dobbelt avhengig, slik andre har beskrive det som i dag.

Silje Hjemdal (FrP) []: Det er også bakgrunnen for at Fremskrittspartiet ikke fremmer et konkret forslag, men har en merknad som flere er med på. Jeg benytter likevel sjansen til å komme med et annet innspill til arbeidet med denne loven. Fremskrittspartiet har ved en rekke anledninger når vi har diskutert krisesentertilbud rundt om i landet, løftet problemstillinger om kjæledyr. Det er faktisk en stor utfordring at en del mennesker som lever med vold og trusler, blir hos voldsovergriper fordi man er redd for å forlate dyrene sine hjemme, enten for at voldsutøver skal begå grov kriminalitet mot dyr eller bruke dem som trussel.

Selv om Fremskrittspartiet ikke har fått flertall for forslagene sine, har vi fått støtte til en rekke merknader om dette opp gjennom. Jeg har tro på at statsråden er en god dyrevenn. Er dette innspillet om dyrevelferd noe statsråden vil ta med seg inn i arbeidet med loven?

Statsråd Kjersti Toppe []: Vi har vel vore i ein liknande diskusjon før. Eg har òg vore på besøk på nokre litt større krisesenter som har eit sånt tilbod i dag, og det er veldig flott. Om ikkje alle har det, har ein iallfall tilgang til nokre krisesenter som òg har plass til dyr. Slik det er i dag, er det litt tilfeldig om ein har plass eller anledning til det, men ein har hatt ein vilje lokalt og funne gode ordningar for det.

Eg kan veldig godt førestilla meg at dette har betyding for mange, og at ein tenkjer på dyra sine. Vi ser òg at flyktningar tar med seg det kjæraste dei har, som ofte kan vera eit kjæledyr.

Utover det: Vi tar det med. Om det då skal tydeleggjerast i lov eller forskrift, eller om vi på andre måtar kan leggja til rette for det, får vi sjå på.

Kathy Lie (SV) []: I Norges institusjon for menneskerettigheters rapport Rus og menneskerettigheter påpekes det at krisesenterloven § 3, som forplikter kommunene til å gi et krisesentertilbud så langt råd er, gir kommunene adgang til å nedprioritere tilbud til spesielt utsatte grupper. Vi har møttes i debatt om dette forslaget tidligere i år, og da ble det sagt at krisesenterloven allerede i dag slår fast at kommunene har plikt til å gi alle et krisesentertilbud. Jeg lurer på hvilke tiltak statsråden vil gjøre for at kommunene ikke skal benytte seg av dette smutthullet i loven, og om det er en formulering som statsråden vil vurdere å fjerne i forslaget til lovendring.

Statsråd Kjersti Toppe []: Utan å ha paragrafen føre meg no oppfattar eg at paragrafen slår fast at ein har plikt til å sikra ei individuell vurdering så langt som råd er. Viss det kan verta brukt til å unnlata å ta inn visse grupper, er det uheldig. Men eg trur først og fremst det er heilt andre årsaker til at nokre krisesenter i dag ikkje tar inn personar som er rusavhengige. Det er 4 av 43 som seier dei ikkje gjer det, og ein god del som seier at dei vurderer det – alt etter kva som passar, men ikkje at dei absolutt ikkje tar imot.

Eg skal vera observant på den paragrafen.

Kathy Lie (SV) []: Tidligere var krisesentrene 80 pst. statlig finansiert. Da den finansieringsordningen ble avviklet, ble det fordelt penger inn i kommunerammen. Men det er blitt gjort kjent for meg at pengene ble skjevt fordelt mellom kommunene, noe som førte til at forskjellene i tilbudet har økt. Jeg vet at regjeringen er motstander av å begrense kommunenes selvstyre gjennom øremerking av midler. Jeg lurer på om statsråden vil gjøre en vurdering av hvordan den fordelingsnøkkelen har slått ut, og se på om det bør gjøres noen justeringer som gjør at ikke noen kommuner kommer spesielt dårlig ut med tanke på krisesentrene.

Statsråd Kjersti Toppe []: For å seia det som det er: Dette spørsmålet kan eg ikkje svara godt på. Dette har å gjera med inntektssystemet til kommunane og kva som skjedde da dette vart innlemma. Det kjenner eg ikkje godt nok til. Det er alltid ein diskusjon om inntektssystemet er rettferdig og varetar alle dei ulike kommunane godt nok. Eg tar med meg det som representanten seier, og kan gjera ein gjennomgang av det for å sjå. Dette ligg først og fremst til Kommunaldepartementet å vurdera. Så eg kan ikkje svara betre på det enn dette, men det finst ein del tilskotsordningar som ein god del kommunar har nytta seg av. Det er ikkje ubetydelege midlar som har gått til det. Det gjeld nettopp for å utvikla tilbodet til utsette grupper. Det tenkjer eg er ein god ting å ha med seg i debatten vi står i no.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 3.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel