Presidenten
[15:47:35 ]: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen
vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletiden,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Carl I. Hagen (FrP) [15:48:04 ] (ordfører for saken): Det
er liten tvil om at Sivilombudet fyller en viktig rolle i vårt land.
Ombudet skal sikre at offentlige myndigheter ikke gjør urett mot
den enkelte borger. Dette er en viktig rolle for den enkelte borger.
Det er også en viktig rolle for vårt demokrati som system. Derfor
er ombudets årsmelding et viktig barometer på tilstanden med tanke
på hvordan enkeltmennesker behandles av det offentlige.
Det er verdt
å merke seg at ombudet ikke har tid og ressurser til å behandle
alle saker, og at det er ressursspørsmål som begrenser hvor mange
uavhengige undersøkelser som gjøres. Her viser jeg til komiteens merknad
om at dette spørsmålet hører hjemme i behandlingen av budsjettet
til Sivilombudet, og må i tilfelle tas opp der.
Jeg skulle gjerne
sett at ombudet i noe større grad kunne bruke sin initiativrett.
Det er nok en del områder hvor ombudet vet at «skoen trykker», og
derfor burde hatt ressurser til å undersøke nærmere. I de tilfeller
der det er hensiktsmessig og naturlig, kan og bør ombudet samarbeide
med andre ombud og offentlige kontrollorgan.
Jeg mener også
at ombudet kan sette oppfølging av sine avsluttede saker i et kanskje
mer omfattende system. Det er dessverre tilfeller der ombudet har
gitt klare konklusjoner om offentlig forvaltning, hvor det offentlige
ikke har fulgt opp konklusjonene. I slike tilfeller kunne det kanskje
være på sin plass at Stortinget i større grad ble formelt orientert
om alle saker der forvaltningen i realiteten ikke følger de avgjørelser
som ombudet treffer, slik at også Stortinget kan vurdere og slå
fast hva som skal være det riktige. I noen tilfeller kan dette dreie seg
om en saklig uenighet, men i slike tilfeller bør uenigheten plukkes
opp av en overordnet myndighet og avklares. Jeg kan ikke se at det
gjøres i alle saker hvor det er en viss uenighet i dag.
Også i de tilfeller
der det ikke er uenighet om konklusjonen, kan det være slik at offentlig
forvaltning i realiteten trenger en bedre oppfølging. La meg i den
sammenheng nevne at i flere av undersøkelsene som Sivilombudet nå
har begynt å iverksette og gjennomgå, kan det være en vurdering
om også de, på lik linje med forvaltningsrevisjoner fra Riksrevisjonen,
sendes til Stortinget til formell behandling, kanskje etter en viss
vurdering av om de bør endres noe når det gjelder konklusjoner.
I den årsmeldingen vi nå behandler, er en rekke av disse undersøkelsene
nevnt, men de blir ikke eksplisitt behandlet av Stortinget når vi
behandler kun en årsmelding med mange, mange forskjellige saker,
hvorav noen kanskje kunne vært av betydning for dem som er berørt
av området, og hadde fortjent en egen behandling her i Stortinget.
Så jeg håper at ombudet vil vurdere dette når vi kommer til årsmeldingen
neste gang.
Til slutt vil
jeg nevne at Fremskrittspartiet, sammen med SV, Rødt og Venstre,
mener at ombudet med fordel kan samarbeide med Barneombudet for
å undersøke årsakene til at så få barn klager til ombudet. Det kan
være at det kan gjøres noe for å øke oppmerksomheten om ombudet,
og det ville vært en styrke for vårt rettssystem og vårt demokrati.
Bente Irene Aaland (A) [15:52:26 ] : Som representanten Hagen
også innledet med, er Sivilombudets hovedoppgaver at de skal føre
kontroll med den offentlige forvaltningen og hindre urett mot den
enkelte. De legger også til grunn å hindre urett i alt de gjør.
Vi må få lov
til å verdsette at vi bor i et land som har ordninger hvor befolkningen
kan melde inn sine klager, og at en uavhengig virksomhet som Sivilombudet
på eget initiativ gjennomfører undersøkelser som kan avdekke og
synliggjøre feil som kan gjelde mange, men som de sjelden mottar
klager på. Disse undersøkelsene brukes for å se framover og forebygge
at det begås slike feil i framtiden.
Sivilombudet
har en viktig oppgave i å forebygge tortur og annen umenneskelig
eller nedverdigende behandling på steder hvor mennesker er berøvet
friheten. Dette kan gjelde sykehjem og boliger for mennesker med
utviklingshemming. Typiske eksempler er tvangstiltak som låsing
av dører og personlig stell utført uten pasientens samtykke. Dette
blir som regel gjort i aller beste mening, men med manglende kunnskap
og bevissthet om hva som er tvang, hvordan man unngår tvangsbruk,
og hvilke vedtak som skal til for å kunne gjennomføre tvangstiltak
der det er uunngåelig.
Sivilombudet
har utarbeidet tematiske rapporter bygget på de undersøkelsene de
har gjort. Her ligger det mye god læring for forvaltningen og for
den enkelte som arbeider i systemet.
Til slutt vil
jeg takke Sivilombudet for den jobben de gjør for å sikre at tilliten
mellom befolkningen og forvaltningen blir opprettholdt.
Svein Harberg (H) [15:54:42 ] : Først vil jeg si takk til saksordføreren
for godt arbeid med denne rapporten og for et innlegg som tok opp
de tingene komiteen har påpekt.
Jeg har bare
lyst til å understreke en ting, som også saksordføreren var inne
på, og vise til at det er merknader i saken, riktignok en flertallsmerknad
og en mindretallsmerknad, men vi mener det samme. Det er at vi er bekymret
for de områdene vi ikke ser at det er en oppfølging av ombudets
påpekninger og kritikk på. Det kan være grunner til det i noen sammenhenger,
men det spørs om man også her – jf. diskusjonen i forrige sak – burde
se på hvordan det litt mer konkret skal rapporteres til Stortinget
om hva som følges opp, og hva som ikke følges opp.
Flertallsmerknaden
peker på at Sivilombudet kanskje burde se på den praksisen som Riksrevisjonen
har med at de går tilbake og ser på tidligere saker og ser om de
har blitt fulgt opp, for å se om deres arbeid har den virkning som
en tenker at det skal ha. Hvis så ikke er tilfellet, bør Stortinget
gjøres oppmerksom på det.
Jeg oppfatter
at det egentlig er en samlet komité som er opptatt av den oppfølgingen,
selv om vi skriver det på to forskjellige måter. Det er krevende
å være ombud for folket på vegne av Stortinget – det er jo det Sivilombudet
egentlig er – og se til at hver enkelt blir håndtert skikkelig og
blir hjulpet skikkelig gjennom de offentlige instansene. Da må vi
vite at det blir fulgt opp. Så får vi gripe inn – hvis det er nødvendig
– når det ikke følges opp.
Nils T. Bjørke (Sp) [15:56:52 ] : Eg vil takka Sivilombodet
for arbeidet dei har gjort i året som har gått. Så vil eg takka
saksordføraren for eit grundig arbeid med innstillinga.
Sivilombodet
si oppgåve med å hindra urett mot den einskilde har eit samla storting
i ryggen. Det vart òg understreka for to år sidan, då Sivilombodet
fekk ny lov. Arbeidet til ombodet med handsaming av klagar og saker
på eige initiativ er oppgåver som sikrar både rettane til den einskilde
og truverdet til forvaltninga og folkestyret.
Det er grunnleggjande
for arbeidet som Sivilombodet gjer, at mandatet frå Stortinget er
klart, at sjølvstendet til forvaltninga er absolutt, og at det er
ombodet sjølv som prioriterer og organiserer arbeidet sitt. Eg er glad
for at komiteen i innstillinga støttar dei eigne vurderingane til
ombodet når det gjeld prioriteringar, ressursar og kompetanse. Det
er viktig for at ombodet reelt sett skal vera uavhengig i verksemda
si.
Då sivilombodslova
vart vedteken, var Stortinget oppteke av at ombodet skulle leggja
til rette for klager frå barn. I denne årsrapporten fortel ombodet
om få klager frå barn, men mange klager om barn. Det er viktig at ombodet
held fram arbeidet med å leggja til rette for at barn kan klaga,
innanfor dei prioriteringane som ombodet sjølv finn best.
Sivilombodet
arbeider i hovudsak med avslutta saker. Når ombodet vedtek å ta
opp saker av eige tiltak, er føremålet ofte å avdekkja større systemfeil
som kan hindra urett mot den einskilde. Eg er trygg på at ombodet
er dei beste til sjølv å prioritera og organisera dette arbeidet
opp mot klageverksemd og avslutta saker. Ved å gje Sivilombodet
tillit til å styra og organisera arbeidet sitt sjølv støttar Stortinget
best opp om sjølvstendet til ombodet som stortingsorgan. Eg vil
minna om at ombodet har moglegheit til å koma med særskild melding
til Stortinget dersom det trengst.
Audun Lysbakken (SV) [15:59:07 ] : Jeg slutter meg til saksordførerens
understreking av viktigheten av Sivilombudets arbeid. Så vil jeg
komme helt konkret inn på det som jeg er glad for at representanten
Harberg understreket er en enstemmig bekymring i komiteen, nemlig
saker hvor relevant myndighet ikke retter seg etter kritikk fra
ombudet. Vi har spesifikt tatt opp i innstillingen at det i en del
tilfeller også gjelder departementer. Vi har pekt på Utenriksdepartementets
håndtering av innsynsspørsmål i forbindelse med saken om Bergen
Engines.
Så er det to
spørsmål som Sivilombudet har reist, som jeg vil be justisministeren
om å kommentere i sitt innlegg. Det ene er den manglende oppfølgingen
av ombudets kritikk av forholdene ved politiets utlendingsinternat
på Trandum. Det er svært viktig kritikk, som handler om praksis
for innlåsing, fratakelse av kommunikasjonsmidler og oppfølging
av psykisk helse. Vi forutsetter – og håper at justisministeren
kan bekrefte det – at regjeringen nå vil ta den kritikken til følge
og sørge for endring.
Det samme gjelder
den bekymringen ombudet formidler når det gjelder saksbehandlingstidene
i familieinnvandringssaker. I årsmeldingen understrekes alvoret i
en svært lang saksbehandlingstid i saker hvor barn er involvert.
Det alvoret vi snakker om her, er altså en situasjon som kan innebære
brudd på både Grunnloven og barnekonvensjonen. Det er en bekymring
jeg synes det er viktig å understreke at vi fra SVs side deler med
Sivilombudet. Jeg håper vi kan få bekreftet at regjeringen også
gjør det.
Roy Steffensen hadde her
overtatt presidentplassen.
Presidenten
[16:01:32 ]: De talerne som heretter får ordet, har en taletid
på inntil 3 minutter.
Statsråd Emilie Mehl [16:01:36 ] : Først vil jeg takke Sivilombudet
for et godt og grundig arbeid. Ombudet har også i årsmeldingen for
2022 gitt viktige bidrag for å ivareta enkeltmenneskers rettigheter
i møte med forvaltningen.
Sivilombudet
har avdekket svakheter i kriminalomsorgens arbeid med å hindre selvmord
i fengsel. Det er et område Justis- og beredskapsdepartementet tar
på største alvor. Departementet har fulgt opp Sivilombudets melding
ved å sende på høring et forslag om isolasjonsforebygging. Det er
utarbeidet midlertidige regler for telefonkontroll, og nytt tilsynsråd
for kriminalomsorgen er vedtatt av Stortinget. Det skal også settes
ned et utvalg som skal utrede hvordan innsattes helse, med særlig vekt
på alvorlig psykisk sykdom eller utviklingshemming, best kan ivaretas.
Regjeringen mener også det er viktig å prioritere kriminalomsorgen
i budsjettrundene, og at vi har et særskilt fokus på kvinner.
Som representanten
Lysbakken tok opp, har Sivilombudet kritisert Utlendingsdirektoratet
for at behandlingstidene i et stort antall familieinnvandringssaker
er for lange og i strid med forvaltningslovens krav til behandlingstid.
Det er flere ekstraordinære hendelser de siste årene som har gjort
at utlendingsforvaltningen er satt under press, og det har ført
til høyere restanser og lengre behandlingstid enn ønskelig. Det
jobbes med flere tiltak for å korte ned saksbehandlingen.
Av hensyn til
tid skal jeg ta resten av de punktene jeg ønsker å gå gjennom, før
jeg kommer inn på det konkrete. Sivilombudets forebyggingsenhet
har også besøkt boliger for voksne personer med utviklingshemming for
å undersøke praksis i saker om bruk av tvang. Det er besøk som har
avdekket et behov for å styrke opplæringstilbudet for vergene. Jeg
er veldig glad for at vergemålsmyndigheten har tatt anbefalingene
fra Sivilombudet på alvor, bl.a. har Statens sivilrettsforvaltning
publisert et e-læringskurs om vergens rolle i møte med helse- og
omsorgstjenestene. Dette er også noe Sivilrettsforvaltningen følger
opp videre med statsforvalterne.
Det andre forholdet
representanten Lysbakken tok opp, er forholdene på Trandum. Det
skal være ordentlige forhold der, og det er iverksatt en rekke tiltak
og prosesser for å sikre at forholdene på Politiets utlendingsinternat
bringes i samsvar med anbefalingene fra ombudet. Det har bl.a. vært
jobbet med å oppdatere regelverket for Trandum og overføre ansvaret
for helsetjenesten fra den nåværende private løsningen til det ordinære helsevesenet,
og tidsrommet for rutinemessig innlåsing av internerte er redusert.
Tilbake til familieinnvandringssakene:
UDI har vært tydelig overfor departementet på at direktoratet prioriterer
behandling av saker som gjelder barn. Direktoratet har bl.a. revidert
retningslinjene for å sikre prioritering av saker som berører barn,
i hele utlendingsforvaltningen, og det er lagt til rette for at
førstelinjen kan merke sakene, sånn at UDI også lettere kan identifisere
de sakene det gjelder.
Carl I. Hagen (FrP) [16:04:58 ] : Jeg takker for en god debatt,
som viser at når det gjelder mange synspunkter, er komiteen samstemt.
Jeg er glad for at Sivilombudet er til stede og har merket seg det
komiteen har sagt i debatten.
Jeg vil gi ros
til Sivilombudet for noen publikasjoner jeg ikke visste eksisterte,
men som jeg har fått oversendt fra Sivilombudet. Det gjelder bl.a.
innsynsguiden, som er en tykk bok. Den redegjør for alle uttalelser
om hva som er retningslinjer for innsynsretten, noe som er viktig
for alle dem som har en sak i det offentlige, at de har rett til innsyn.
Sivilombudet skriver i sitt forord:
«Sivilombudet mottar og behandler
stadig flere saker om innsyn, i 2021 var tallet nesten 300 saker. Som
det eneste overordnede kontrollorganet har Sivilombudet innblikk
i behandlingen av innsynskrav i alle deler av den offentlige forvaltningen.»
Altså er fylkeskommuner
og kommuner inkludert. Dette er en oppskriftsbok som i realiteten
burde vært sendt til nesten alle saksbehandlere i den offentlige
forvaltning. Så jeg håper den er spredd ganske grundig rundt omkring,
men jeg lurer på om det er riktig.
En annen rapport
gjelder begrunnelser. Sivilombudet skriver der:
«Sivilombudet uttaler seg ofte
i saker som gjelder forvaltningens begrunnelsesplikt. Ombudet er kontrollorgan
for alle deler av offentlig forvaltning, og har god oversikt over
hvordan begrunnelser gis på tvers av organer og sektorer.
Begrunnelsesplikten er en viktig
rettssikkerhetsmekanisme.»
Jeg er jeg helt
enig i det. Jeg var ukjent med dette inntil jeg fikk dette heftet,
og igjen: Veldig mange saksbehandlere i offentlig forvaltning burde
få det innsynet som denne rapporten i realiteten kan gi. Den er
klargjørende. Jeg tror alle i denne sal fra tid til annen blir kjent med
saker der borgere klager på at når de ber enkelte offentlige organer
om begrunnelse for en avgjørelse som er truffet, får de ingen reell
begrunnelse. Hadde de fått en grundig begrunnelse, ville de kanskje
hatt en mulighet til å klage. I tillegg: Hvis den saksbehandleren
som har fattet et vedtak, hadde visst at man må gi en begrunnelse,
kan det hende at vedtaket hadde blitt litt annerledes. Har de egentlig
en mangelfull begrunnelse, og de må uttrykke den skriftlig, kan
det medføre en endring.
Ellers vil jeg
si at jeg er glad for det som er sagt om at fagkomiteene bør følge
opp. I rapporten om selvmord og selvmordsforsøk i fengsel kommer
Sivilombudet med fem konkrete anbefalinger, på lik linje med det Riksrevisjonen
ofte gjør, og de burde vært fulgt opp. Men i dag er det altså en
mangelfull mekanisme. Jeg håper at vi kan se at justiskomiteen setter
seg inn i rapporten. Selv om de ikke har initiativmulighet, kan
de allikevel på andre måter ta opp dette.
Presidenten
[16:08:03 ]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.
Votering, se onsdag 7. juni