Stortinget - Møte tirsdag den 6. juni 2023

Dato: 06.06.2023
President: Masud Gharahkhani

Søk

Innhold

Voteringer

Votering

Presidenten []: Stortinget er da klar til å gå til votering. Vi voterer først over resterende saker fra Stortingets møte i går, dagsorden nr. 91.

Votering i sak nr. 29, debattert 5. juni 2023

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Alfred Jens Bjørlo, André N. Skjelstad og Ingvild Wetrhus Thorsvik om fleire staduavhengige jobbar i statsforvaltinga (Innst. 464 S (2022–2023), jf. Dokument 8:212 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 29, mandag 5. juni

Presidenten: Under debatten er det satt frem fire forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Mari Holm Lønseth på vegne av Høyre og Rødt

  • forslag nr. 2, fra Mari Holm Lønseth på vegne av Høyre

  • forslagene nr. 3 og 4, fra Alfred Jens Bjørlo på vegne av Venstre

Forslagene nr. 3 og 4 er levert inn etter fristen, jf. forretningsordenens § 40 første ledd, og vil dermed ikke tas til votering.

Det voteres over forslag nr. 2, fra Høyre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at flere stillinger som lyses ut i statsforvaltningen, skal være stedsuavhengige.»

Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre ble med 71 mot 30 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.00.31)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:212 S (2022–2023) – Representantforslag frå stortingsrepresentantane Alfred Jens Bjørlo, André N. Skjelstad og Ingvild Wetrhus Thorsvik om fleire staduavhengige jobbar i statsforvaltinga – vedtas ikke.

Presidenten: Det blir votert alternativt mellom innstillingen og forslag nr. 1, fra Høyre og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa sørge for at det blir etablert gode modellar for og kunnskapsdeling mellom ulike statlege etatar om desentralisert jobbstruktur i ein ny digital kvardag, og at det blir stilt tydelege forventingar til alle statsetatar om å legge til rette for dette.»:

Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Høyre og Rødt ble innstillingen vedtatt med 68 mot 33 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.01.12)

Votering i sak nr. 30, debattert 5. juni 2023

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar og Tobias Drevland Lund om å bedre boligkvalitet og å gjøre flere boliger tilgjengelige for helårsbeboere (Innst. 470 S (2022–2023), jf. Dokument 8:196 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 30, mandag 5. juni

Presidenten: Under debatten er det satt frem fem forslag. Det er

  • forslagene nr. 1 og 2, fra Birgit Oline Kjerstad på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslagene nr. 3–5, fra Tobias Drevland Lund på vegne av Rødt

Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå og fremme nødvendige forslag til endring i konsesjonsloven for å legge til rette for at flere av de eksisterende boligene i landet blir gjenstand for fast bosetting.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede aktuelle strakstiltak i møte med de økende husleieprisene og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 87 mot 15 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.01.49)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:196 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Seher Aydar og Tobias Drevland Lund om å bedre boligkvalitet og å gjøre flere boliger tilgjengelige for helårsbeboere – vedtas ikke.

Presidenten: Det blir votert alternativt mellom innstillingen og forslagene nr. 3–5, fra Rødt.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at krav til boligers planløsning, med utgangspunkt i Husbankens tidligere anbefalinger og dagens retningslinjer for universell utforming, innarbeides i byggteknisk forskrift.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at krav til gode uterom med tilstrekkelig areal og sol for felles opphold/møtested/lek innarbeides i byggteknisk forskrift.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere en hjemmel til kommunene for å kreve høyere eiendomsskatt for ubebodde boliger.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslagene fra Rødt ble innstillingen vedtatt med 93 mot 6 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.02.25)

Presidenten: Stortinget går da til votering i sakene nr. 1–5 samt sak nr. 12 på dagens kart.

Votering i sak nr. 1, debattert 6. juni 2023

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Investeringar i Forsvaret og andre saker (Innst. 403 S (2022–2023), jf. Prop. 94 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 1

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I
Investeringsfullmakter

Stortinget samtykkjer i at Forsvarsdepartementet i 2023 kan:

  • 1. Starta opp følgjande nye investeringsprosjekt:

    Prosjekt

    Kostnadsramme

    P1129 Maritim helikopterkapasitet

    11 983 mill. kroner

    P5230 Artilleriammunisjon 155 mm

    4 245 mill. kroner

    P6624 Levetidsforlenging Indre kystvakt (IKV)

    592 mill. kroner

    Ørland – eigedom, bygg og anlegg til luftvern

    446 mill. kroner

  • 2. Endra følgjande investeringsprosjekt:

    Prosjekt

    Kostnadsramme

    P5045 Brupanservogn

    1 284 mill. kroner

    P5049 Ingeniørpanservogn

    2 123 mill. kroner

    P5430 Bergepanservogn

    1 330 mill. kroner

    P5475 Elektroniske mottiltak (EMT)

    1 262 mill. kroner

    P2559 Landbasert transportstøtte

    2 246 mill. kroner

    P8051 Oppgradering av Very Low Frequency (VLF) Novik

    1 354 mill. kroner

    P8164 Modernisering av kryptoløysingar

    2 282 mill. kroner

    Evenes – fasilitetar for maritime patruljefly (MPA)

    3 117 mill. kroner

    Ørland – utbetring av hovudrullebana

    960 mill. kroner

    Ørland – ytre perimeter

    713 mill. kroner

II

Forsvarsdepartementet får fullmakt til å justera kostnadsrammene i takt med prisstigninga og som følgje av endringar i valutakursane.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 2, debattert 6. juni 2023

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Endringer i forsvarsloven og folketrygdloven (kontrakt om tjenesteplikt for militære studenter) (Innst. 404 L (2022–2023), jf. Prop. 101 L (2022–2023))

Debatt i sak nr. 2

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i forsvarsloven og folketrygdloven (kontrakt om tjenesteplikt for militære studenter)

I

I lov 12. august 2016 nr. 77 om verneplikt og tjeneste i Forsvaret m.m. gjøres følgende endringer:

§ 2 første ledd andre punktum skal lyde:

Alle som har verneplikt, militært tilsatte, militære studenter og andre som har inngått kontrakt om tjeneste med Forsvaret, har tjenesteplikt.

§ 3 første ledd ny bokstav d skal lyde:

  • d. militære studenter: personer som tar utdanning på bachelornivå i Forsvaret.

Ny § 25 c skal lyde:
§ 25 c Kontrakt om utdanning og tjenesteplikt i Forsvaret

Militære studenter skal inngå kontrakt med Forsvaret om utdanning og tjenesteplikt før utdanningen starter. Det skal fremgå av kontrakten hvilke rettigheter og plikter som gjelder i utdanningsperioden.

Militære studenter er under utdanningsperioden tjenestepliktig etter § 2. De anses ikke som arbeidstakere.

Forsvaret kan ved inngåelse av kontrakt etter første ledd pålegge militære studenter plikttjeneste etter endt utdanning.

Departementet gir forskrift om gjennomføringen av utdanningen, innholdet i kontrakten og tjenesteplikt under utdanning.

II

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd skal § 13-8 lyde:

§ 13-8 Militærpersoner o.a.

Følgende grupper av medlemmer er yrkesskadedekket:

  • a. vernepliktige og frivillig tjenestegjørende etter forsvarsloven,

  • b. tjenestepliktige og frivillig tjenestegjørende etter lov 25. juni 2010 nr. 45 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret,

  • c. tjenestepliktige og frivillig tjenestegjørende etter lov 21. november 1952 nr. 3 om tjenesteplikt i politiet,

  • d. militære studenter etter forsvarsloven og andre personer under utdanning i Forsvaret,

  • e. militært tilsatte etter forsvarsloven,

  • f. militære lærlinger

  • g. personer som etter avtale deltar i Forsvarets tjeneste som lotter.

Medlemmer som nevnt i første ledd bokstav a til c er yrkesskadedekket ved enhver skade og sykdom som er påført eller oppstått i tidsrommet fra de møter til tjeneste til de blir dimittert.

Medlemmer som nevnt i første ledd bokstav d er yrkesskadedekket etter § 13-10 så langt den passer. Medlemmene er likevel yrkesskadedekket ved enhver skade og sykdom som er påført eller oppstått under medlemmenes første utdanningsår og ellers når medlemmene deltar i manøver eller utfører oppdrag under feltmessige forhold. Medlemmer som er på opptak til utdanning i Forsvaret er yrkesskadedekket ved enhver skade og sykdom som er påført eller oppstått under opptaket.

Medlemmer som nevnt i første ledd bokstav e er yrkesskadedekket etter bestemmelsene som gjelder for arbeidstakere. Medlemmene er likevel yrkesskadedekket ved enhver skade og sykdom som er påført eller oppstått når de deltar i manøver eller utfører oppdrag under feltmessige forhold. Når medlemmene tjenestegjør i internasjonale operasjoner, er de yrkesskadedekket ved enhver skade og sykdom som er påført eller oppstått under opphold i utlandet.

Medlemmer som nevnt i bokstav f er yrkesskadedekket etter bestemmelsene som gjelder for arbeidstakere. Medlemmene er likevel yrkesskadedekket ved enhver skade og sykdom som er påført eller oppstått første år av læretiden og ellers når medlemmene deltar i manøver eller utfører oppdrag under feltmessige forhold.

Medlemmer som nevnt i første ledd bokstav g er yrkesskadedekket under kurs, øvelser og annen tjeneste for Forsvaret.

III

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig vedtatt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 3, debattert 6. juni 2023

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Endringer i etterretningstjenesteloven (domstolskontroll i saker om kildevern og ved speiling av kommunikasjonsstrømmer mv.) (Innst. 402 L (2022–2023), jf. Prop. 92 L (2022–2023))

Debatt i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten er det satt frem seks forslag. Det er:

  • forslag nr. 1, fra Ingrid Fiskaa på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre

  • forslagene nr. 3–7, fra Ingvild Wetrhus Thorsvik på vegne av Venstre

Det voteres over forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa kome tilbake med eit forslag om endring av etterretningstenesteloven som betre tar i vare prinsippa i menneskerettane.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre ble med 82 mot 19 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.46)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3–7, fra Venstre.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innta terskelkriteriene (La Quadrature-kriteriene) i relevante bestemmelser i lovens kapittel syv og åtte. Kriteriene ble formulert i høringsnotatet som: speiling er forholdsmessig sett i lys av hvorvidt det kan antas at det foreligger en alvorlig trussel mot nasjonal sikkerhet som er reell og aktuell eller forutsebar og som ikke kan avdekkes i tilstrekkelig grad ved mindre inngripende tiltak.»

Forslag nr. 4 lyder:

«I Lov 19. juni 2020 nr. 77 om Etterretningstjenesten gjøres følgende endringer: § 5-5 skal lyde: Kildevernet Metoder for innhenting av informasjon som kan avsløre medienes kilder eller informasjon som er betrodd noen i deres journalistiske virke, skal ikke benyttes dersom kilden eller den redaksjonelle medarbeideren er bosatt i Norge, norsk statsborger eller arbeider på oppdrag for virksomhet i Norge som er omfattet av medieansvarslova § 2. Metoder for innhenting av informasjon kan ikke rettes mot redaksjonelle medarbeidere som er bosatt i Norge, norsk statsborger eller arbeider på oppdrag for virksomhet i Norge som er omfattet av medieansvarslova § 2. Tilsvarende gjelder for søk i metadata. Dersom det er strengt nødvendig at de hensyn som begrunner kildevernet, viker for nasjonale sikkerhetsinteresser kan metoder som nevnt i første ledd likevel behandles. I vurderingen av om det er strengt nødvendig, skal den nedkjølende effekten inngrepet vil ha for medienes mulighet til å motta informasjon i fremtiden, særlig vektlegges. En slik beslutning må treffes av retten. Reglene i kapittel 8 får anvendelse så langt de passer. Beslutningen skal meddeles til EOS-utvalget.»

Forslag nr. 5 lyder:

«I Lov 19. juni 2020 nr. 77 om Etterretningstjenesten gjøres følgende endringer: § 9-6 første, andre og tredje ledd skal lyde: Etterretningstjenesten skal ikke behandle opplysninger som er betrodd noen i deres journalistiske virke eller som kan avsløre hvem som er kilde for opplysningen, dersom den som betror seg eller som er betrodd opplysningen, er bosatt i Norge, norsk statsborger eller arbeider på oppdrag for virksomhet i Norge som omfattes av mediefridomslova § 2. Forbudet gjelder også dersom vedkommende ikke lenger bor i Norge eller arbeider for virksomheten, men gjorde dette da opplysningen ble gitt. Dersom det er strengt nødvendig at de hensyn som begrunner kildevernet, viker for nasjonale sikkerhetsinteresser, kan opplysninger som nevnt i første ledd likevel behandles. I vurderingen av om det er strengt nødvendig, skal den nedkjølende effekten inngrepet vil ha for medienes mulighet til å motta informasjon i fremtiden, særlig vektlegges. Avgjørelse om å behandle opplysninger etter andre ledd skal treffes av retten etter reglene i kapittel 8. Beslutningen skal meddeles EOS-utvalget.»

Forslag nr. 6 lyder:

«I Lov 19. juni 2020 nr. 77 om Etterretningstjenesten gjøres følgende endringer: Forslag til § 7-3 (2) vedtas ikke.»

Forslag nr. 7 lyder:

«I Lov 19. juni 2020 nr. 77 om Etterretningstjenesten gjøres følgende endringer: § 7-2 første ledd bokstav e skal lyde: e). sørge for tilgang til kommunikasjon uten hinder av linkkryptering eller tilsvarende kryptering som tilbyder kontrollerer. Tilbydere kan ikke pålegges å gi tilgang til ende-til-endekryptert kommunikasjon mellom sluttbrukere eller på annen måte omgå eksisterende kryptering mellom sluttbrukere. Tilbydere kan kun pålegges å sørge for speiling av kommunikasjonsstrømmer som tilbyderen selv har tilgang til i klartekst.»

Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Venstre ble med 84 mot 17 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.05)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i etterretningstjenesteloven (domstolskontroll i saker om kildevern og ved speiling av kommunikasjonsstrømmer mv.)

I

I lov 19. juni 2020 nr. 77 om Etterretningstjenesten gjøres følgende endringer:

§ 4-2 andre ledd første punktum skal lyde:

Ved tvil om en person opptrer på vegne av en fremmed stat eller statslignende aktør, skal Etterretningstjenesten søke å avklare forholdet.

§ 5-2 nytt andre og tredje ledd skal lyde:

Målrettet innhenting mot journalister som er omfattet av § 9-6 første ledd eller målrettet innhenting der det er stor sannsynlighet for at innhentingen vil frembringe kildeidentifiserende opplysninger som er omfattet av § 9-6 første ledd, kan bare iverksettes dersom det er strengt nødvendig at de hensyn som begrunner kildevernet, viker for nasjonale sikkerhetsinteresser.

Tillatelse til å iverksette målrettet innhenting etter andre ledd gis av retten ved kjennelse etter reglene i kapittel 8.

§ 7-2 første ledd skal lyde:

Etter pålegg gitt i medhold av § 7-3, skal tilbydere som omfattes av ekomloven § 1-5 og tilbydere av internettbaserte kommunikasjons- eller meldingstjenester som er tilgjengelige for allmennheten, speile og gjøre tilgjengelig for Etterretningstjenesten utvalgte kommunikasjonsstrømmer og på annen måte tilrettelegge for utvalg, filtrering, testing, innhenting, lagring og søk som beskrevet i dette kapittelet, blant annet ved å

  • a. gi informasjon om signalmiljø, dataformater, tekniske innretninger og fremgangsmåter

  • b. tillate at tjenesten installerer utstyr og etablerer tilstedeværelse for å drifte utstyr på steder som kontrolleres av tilbyder

  • c. medvirke til teknisk drift og vedlikehold av etablerte løsninger

  • d. bidra til at tjenesten kan gjennomføre testinnhenting og testanalyser av trafikk i nett og tjenester

  • e. sørge for tilgang til kommunikasjon uten hinder av linkkryptering eller tilsvarende kryptering som tilbyder kontrollerer

  • f. medvirke til sikkerhetsmessig forsvarlige løsninger.

§ 7-3 skal lyde:
§ 7-3 Vilkår og beslutningskompetanse i saker om tilrettelegging

Elektronisk kommunikasjon som transporteres over den norske grensen kan speiles som grunnlag for søk i lagrede metadata etter § 7-8 og målrettet innhenting og lagring av innholdsdata etter § 7-9, når det er nødvendig for å etablere et informasjonsgrunnlag for etterretningsformål. Tillatelse til å gi pålegg om slik speiling gis av retten ved kjennelse etter reglene i kapittel 8. Pålegget gis av sjefen for Etterretningstjenesten.

Elektronisk kommunikasjon som transporteres over den norske grensen kan også speiles for å gjennomføre tekniske analyser med det formål å avklare om det foreligger grunnlag for å fremme begjæring om rettens tillatelse til speiling etter første ledd. Den speilede kommunikasjonen kan utelukkende brukes til dette formålet. Beslutning om å pålegge slik speiling treffes av sjefen for Etterretningstjenesten. Beslutningen gjelder i 21 dager fra speilingen påbegynnes, men opphører dersom retten avsier kjennelse etter første ledd. For tekniske analyser etter første punktum gjelder reglene i § 7-5 andre, fjerde og femte ledd tilsvarende. Den speilede kommunikasjonen skal holdes adskilt fra andre data som lagres etter reglene i kapittel 7.

Sjefen for Etterretningstjenesten treffer andre beslutninger om å pålegge tilretteleggingsplikt enn de som omfattes av første og andre ledd. Beslutningen kan gjelde for inntil to år av gangen.

Tilbyderen skal så langt som mulig gis anledning til å uttale seg før beslutning etter andre og tredje ledd treffes. Tilbyderen kan påklage beslutningen til departementet. Fristen for å klage er tre uker fra beslutningen ble meddelt tilbyderen. Departementet kan på anmodning fra tilbyderen bestemme at beslutningen ikke skal iverksettes før klagen er avgjort.

Beslutninger etter andre og tredje ledd skal meddeles EOS-utvalget og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har ved forespørsel rett til informasjon fra Etterretningstjenesten om tekniske og operasjonelle løsninger som tjener til å oppfylle tilretteleggingsplikten.

Departementet kan gi forskrift om beslutning om tilrettelegging etter andre og tredje ledd og klagebehandling etter fjerde ledd.

Kapittel 8 overskriften skal lyde:
Kapittel 8. Domstolskontroll
§ 8-1 skal lyde:
§ 8-1 Kjennelse om tillatelse til tilrettelagt innhenting mv.

Retten kan ved kjennelse gi Etterretningstjenesten tillatelse til å

  • a. gi pålegg om å speile elektronisk kommunikasjon som transporteres over den norske grensen etter § 7-3 første ledd

  • b. iverksette søk i lagrede metadata etter § 7-8

  • c. iverksette målrettet innhenting og lagring av innholdsdata etter § 7-9

  • d. iverksette målrettet innhenting etter § 5-2 andre ledd

  • e. behandle opplysninger som omfattes av § 9-6 første ledd.

Det kan oppstilles vilkår i kjennelsen. Kjennelsen skal begrunnes. Retten kan omgjøre kjennelsen.

Rettens avgjørelse skal treffes så raskt som mulig. Den som avgjørelsen retter seg mot eller ellers rammer, skal ikke gis adgang til å uttale seg og meddeles ikke kjennelsen.

Kjennelsen skal meddeles Etterretningstjenesten. Tjenesten skal gjøre kjennelsen og begjæringen tilgjengelig for EOS-utvalget.

§ 8-2 skal lyde:
§ 8-2 Krav til begjæringen

Begjæring om tillatelse etter § 8-1 fremmes for Oslo tingrett av sjefen for Etterretningstjenesten eller den som sjefen gir fullmakt. Begjæringen skal være skriftlig og angi det faktiske og rettslige grunnlaget for tiltaket og hvor lenge tillatelsen bør vare, jf. § 8-6.

Begjæring om tillatelse til speiling av elektronisk kommunikasjon som transporteres over den norske grensen etter § 7-3 første ledd skal angi hvilke kommunikasjonsstrømmer og tilbydere som omfattes. Begjæringen skal også angi resultatet av eventuelle tekniske analyser etter § 7-3 andre ledd og andre relevante opplysninger som kan underbygge at kommunikasjonsstrømmene inneholder kommunikasjon som transporteres over den norske grensen.

Begjæring om tillatelse til målrettet innhenting etter § 5-2 andre ledd, søk i lagrede metadata etter § 7-8 og målrettet innhenting og lagring av innholdsdata etter § 7-9 skal angi oppdraget som tiltaket knytter seg til. Begjæring om tillatelse til målrettet innhenting etter § 5-2 andre ledd og søk i lagrede metadata etter § 7-8 skal angi hvilke søkebegreper eller kategorier av søkebegreper som skal brukes. Begjæring om tillatelse til målrettet innhenting og lagring av innholdsdata etter § 7-9 skal angi hva eller hvem innhentingen retter seg mot.

§ 8-4 bokstav a skal lyde:

  • a. om tiltaket ligger innenfor Etterretningstjenestens oppgaver etter kapittel 3

§ 8-4 bokstav b skal lyde:

  • b. om noen av forbudene i §§ 4-1, 4-8, 4-9 eller 9-4 er til hinder for tiltaket

§ 8-6 skal lyde:
§ 8-6 Varighet

Rettens tillatelse etter § 8-1 skal ikke gis for lengre tid enn nødvendig. Gjelder tillatelsen målsøking etter § 7-8, kan den ikke overstige ett år. Gjelder tillatelsen målrettet innhenting etter § 5-2 andre ledd, § 7-8 eller § 7-9, kan den ikke overstige seks måneder. Gjelder tillatelsen speiling etter § 7-3 første ledd, kan den ikke overstige to år.

Etterretningstjenesten skal avslutte pågående tiltak dersom lovens vilkår ikke lenger er til stede.

§ 8-7 tredje ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om rettens og særskilt oppnevnte advokaters tilgang til rettspraksis i saker etter dette kapittelet.

§ 8-10 andre ledd første og andre punktum skal lyde:

Retten avgjør ved kjennelse om tiltaket kan tillates, jf. § 8-1. Kommer retten til at tiltaket var ulovlig, skal retten meddele dette til EOS-utvalget.

§ 9-6 første ledd første punktum skal lyde:

Etterretningstjenesten skal ikke behandle opplysninger som er betrodd noen i deres journalistiske virke og som kan avsløre hvem som er kilde for opplysningen, dersom den som betror seg eller som er betrodd opplysningen, er bosatt i Norge, norsk statsborger eller arbeider på oppdrag for virksomhet i Norge som omfattes av medieansvarsloven § 2.

§ 9-6 tredje ledd skal lyde:

Avgjørelse om å behandle opplysninger etter andre ledd skal treffes av retten etter reglene i kapittel 8.

§ 9-8 første ledd skal lyde:

Personopplysninger, og kildeidentifiserende opplysninger som det er gitt tillatelse til å behandle etter § 9-6 tredje ledd og som ikke er personopplysninger, skal slettes når de ikke lenger er nødvendige for formålet med behandlingen.

II

  • 1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

  • 2. Kongen kan gi nærmere overgangsregler.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 83 mot 18 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.33)

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 82 mot 19 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.53)

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 4, debattert 6. juni 2023

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kirsti Bergstø, Andreas Sjalg Unneland, Kari Elisabeth Kaski og Ingrid Fiskaa om gransking av seksuell trakassering i Forsvaret (Innst. 337 S (2022–2023), jf. Dokument 8:166 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten er det satt frem fire forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Christian Tybring-Gjedde på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre

  • forslag nr. 2, fra Bjørnar Moxnes på vegne av Rødt

  • forslagene nr. 3 og 4, fra Dag Inge Ulstein på vegne av Kristelig Folkeparti

Det voteres over forslag nr. 3, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at alkoholprisen i Forsvarets messer skal følge gjengs markedspris.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 89 mot 12 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.34)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for uanmeldt skjenkekontroll og tilsyn med Forsvarets messer.»

Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 86 mot 15 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.51)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa sikra ei uavhengig gransking av seksuell trakassering, overgrep og andre tilfelle av uakseptabel oppførsel i Forsvaret. Granskinga skal vera ferdig innan utgangen av 2023.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Venstre ble med 69 mot 32 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.09)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre en uavhengig gransking av seksuell trakassering, overgrep og andre tilfeller av uakseptabel oppførsel i Forsvaret samt håndtering av varslingssaker i forsvarssektoren. Granskingen skal være ferdig innen utgangen av 2023.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Sosialistisk Venstreparti har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 87 mot 14 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.28)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:166 S (2022–2023) – Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kirsti Bergstø, Andreas Sjalg Unneland, Kari Elisabeth Kaski og Ingrid Fiskaa om gransking av seksuell trakassering i Forsvaret – vedtas ikke.

Presidenten: Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 68 mot 32 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.01)

Votering i sak nr. 5, debattert 6. juni 2023

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes og Seher Aydar om å styrke Norges forsvarsevne (Innst. 394 S (2022–2023), jf. Dokument 8:207 S (2022–2023))

Debatt i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten er det satt frem ni forslag. Det er:

  • forslagene nr. 1–6, fra Ingrid Fiskaa på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

  • forslagene nr. 7–9, fra Bjørnar Moxnes på vegne av Rødt

Det voteres over forslagene nr. 7–9, fra Rødt.

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem strakstiltak for å oppgradere Norges luftvern.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å reetablere Sjøheimevernet.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å reetablere ettårig befalsskole i forsvarsgrenene og å lokalisere noe av denne befalsutdanningen i Nord-Norge.»

Votering:

Forslagene fra Rødt ble med 96 mot 5 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.33)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–6, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det i arbeidet med ny langtidsplan for Forsvaret (LTP) vurderes hvordan Forsvarets beredskap, operative evne, utholdenhet og volum kan økes gjennom økt bruk av reservister.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det i arbeidet med ny langtidsplan for Forsvaret vurderes å fremskynde utvidelsen og oppgraderingen av eksisterende luftvernsystemer samt anskaffelse av langtrekkende luftvern i forhold til gjeldende anskaffelsesplan (FAF) 2022–2029.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at det i arbeidet med ny langtidsplan for Forsvaret gjøres en helhetlig vurdering av hvordan forsvarsevnen i Norges kystdomene kan styrkes på tvers av forsvarsgrenene.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med ytterligere tiltak for å bedre ståtiden til ansatte og rekruttering i Forsvaret.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en samlet tiltaksplan mot mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen forsere en evaluering av utdanningsreformen i Forsvaret og ordningen for militært tilsatte.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 86 mot 15 stemmer ikke vedtatt.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.51)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:207 S (2022–2023) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes og Seher Aydar om å styrke Norges forsvarsevne – vedtas ikke.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble vedtatt med 87 mot 13 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.16)

Forrige kapittel