Geir Pollestad (Sp) [10:04:08] (ordførar for sakene): Laksenæringa i Noreg har hatt ei fantastisk utvikling. Det er ei næring som har bidrege med liv i lokalsamfunn, og det er ei næring som bidreg med store eksportinntekter. Det er ei næring som har handtert tøffe utfordringar oppigjennom tidene. Det er ei næring med stor verdiskaping og store overskot. Ein del av dette overskotet er skapt fordi dei bruker våre felles fjordar. Me meiner det er rett at ein del av denne verdiskapinga difor skal koma lokalsamfunna til gode. Ein større del av denne verdiskapinga skal koma fellesskapet til gode. Me skal gjera dette på ein måte som sikrar vidare utvikling og berekraftig vekst i næringa.

Me har landa på at grunnrenteskatt er det rette – ein skatt der høgt overskot gjev høg skatt, lite overskot gjev låg skatt. Me har vurdert andre modellar, men me har kome til at den modellen me går inn for, er den beste. Eg viser til innstillinga for dei enkelte elementa, men seier kjapt: skattesats 25 pst. og botnfrådrag 70 mill. kr – det er viktig å skjerma dei små og mellomstore. I formuesskatten, som har vore omstridd, gjev me 75 pst. rabatt på oppdrettskonsesjonar.

Eg er glad for at me i dag kjem til å få eit tverrpolitisk og breitt fleirtal bak både desse enkeltelementa og prinsippet om grunnrenteskatt.

Eg har lyst til å takka Venstre og Pasientfokus, som har teke ansvar, og som står i dette. Eg er òg glad for at Raudt gjennom media har varsla at dei vil støtta saka subsidiært.

I denne prosessen har det vore underleg å sjå korleis partiet Høgre ikkje har teke alvoret inn over seg, men valt å stå som ein kommentator og oppviglar på utsida i saka.

Det har vore ein tøff prosess, men det har òg vore ein prosess med ei politisk utvikling. Det har vore offentleg høyring, det har vore fagleg grunnlag, det har vore debattmøte, det har vore debattar, det har vore høyringar og innspel, og me har hatt ein prosess i Stortinget. Det har vore ein brei politisk prosess som har ført til ei endring og ei justering som gjer at eg trur at me som skal stemma for denne skatten no, er trygge på at me har gjort han betre, og at me har stått i ein viktig prinsipiell og historisk diskusjon. Eg er trygg på at det vedtaket me gjer i dag, vil stå seg over tid.

Så vil eg berre gje ei kort stemmeforklaring: Forslag nr. 8 i sak nr. 11 og forslag nr. 2 i sak nr. 12 kjem til erstatning for tilsvarande reglar i innstillinga. Elles tek eg opp dei forslaga som Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Venstre og Pasientfokus står bak.

Eigil Knutsen (A) [10:20:19] (komiteens leder): Først vil jeg takke saksordføreren for en utrettelig innsats over lang tid i denne saken. Jeg vil også takke de politiske partiene som har deltatt i konstruktive forhandlinger i Stortinget, både de som er innenfor og de som er utenfor det som blir et flertall her i dag.

Grunnrenteskatt på havbruk har hatt en lang ferd i det politiske systemet. Den offentlige utredningen som et utvalg leverte i 2019 på bestilling fra Erna Solberg, ble lagt i skuffen før den var ferdigstilt. Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen sendte så et forslag på høring i fjor høst, og det kom ikke få innspill tilbake. Dem lyttet vi til, og vi justerte forslaget vi sendte til Stortinget i april. Forhandlingene i Stortinget har vært preget av et oppriktig ønske fra mange om å få til et tverrpolitisk flertall, og de fleste partiene som inngår i det, har måttet gå på akkord med sine primærstandpunkter for å komme nærmere en løsning.

Fremskrittspartiets holdning i denne saken har jeg ikke tenkt å bruke tid på, den er greit avklart, og de forholder seg til en annen økonomisk virkelighet enn det jeg gjør. Høyre, derimot, skal jeg bruke litt tid på – partiet som selv, for bare to år siden, leverte en perspektivmelding til Stortinget som viste at vi har problemer med å finansiere framtidens velferd og pensjoner, partiet som attpåtil hevder at de mener at havbruksnæringen kan betale mer skatt, de vet bare ikke hvordan. Kanskje ved å øke produksjonsavgiften kraftig, sånn at skatten blir uavhengig av over- eller underskudd? Kanskje med en færøysk modell? Kanskje med økt selskapsskatt? Regionaliserte færøyske modeller har vi attpåtil hørt om. Hvem vet? Jeg håper at Høyre og Erna Solberg, gjennom debatten her i dag, snart gir melding om hva de mener om skatt på havbruksnæringen.

Grunnrenteskatt på havbruk er en rettferdig skatt, og den bygger på lange tradisjoner i Norge. Verdier som skapes basert på fellesskapets ressurser, skal komme fellesskapet til gode, særlig hvis det gir opphav til grunnrente, som i havbruksnæringen. Inntektene skal brukes til å finansiere velferden vår – sykehus, pensjoner, skoler, eldreomsorg. For Arbeiderpartiet har det også vært avgjørende at vertskommunene som stiller arealer til disposisjon, skal komme godt ut. Det gjør de i denne saken, og sånn skaper vi legitimitet for framtidig vekst i havbruksnæringen.

Dette er en av landets viktigste næringer. Som representant fra det største havbruksfylket, Vestland, vet jeg godt hvor viktig aktiviteten og arbeidsplassene langs kysten er. Skattesystemet vi vedtar i dag, gir gode vilkår for vekst og investeringer. Med bunnfradrag og rabatt på tillatelser i formuesskatten legger vi særlig til rette for små og mellomstore havbruksaktører, og med et tverrpolitisk flertall gir vi forutsigbarhet og ro. Noen vil fortsette det politiske spillet. Arbeiderpartiet vil ha vekst og utvikling i havbruksnæringen og ser fram til å bidra til det.

Helge Orten (H) [10:36:04]: Når en gir karakter 20 i stil til seg selv, tror jeg kanskje det er på tide å gå i seg selv og se på den prosessen som faktisk har vært gjennomført. Det har vært en uryddig og rotete prosess helt siden statsministeren og finansministeren holdt sin pressekonferanse 28. september i fjor. Der ble det annonsert at regjeringa vil innføre en grunnrenteskatt på havbruk på 40 pst., med virkning fra 1. januar 2023, altså før høringsfristen var ute, og lenge før Stortinget fikk saka til behandling. Dette har naturlig nok skapt stor usikkerhet i hele næringen, og investeringer for opp mot 40 mrd. kr har blitt satt på vent eller avlyst. Det merkes ekstra hardt i leverandørindustrien, der ordrebøkene nå er i ferd med å gå tomme.

Vi har tradisjon i Norge for at større endringer i skattesystemet blir gjort basert på brede forlik. Det har regjeringa gått bort fra når de introduserer en ny grunnrenteskatt for havbruk uten tilstrekkelig konsekvensutredning og med tilbakevirkende kraft. Skatteutvalget leverte sin utredning i desember. Hensikten var å se hele skattesystemet i sammenheng og unngå den politiske usikkerheten regjeringas håndtering av lakseskatten har skapt. Det er mye som tyder på at ønsket om å skaffe inntekter til neste års statsbudsjett har vært viktigere enn utforming av et helhetlig og best mulig skattesystem.

Det er kun få år siden vi hadde en diskusjon om grunnrenteskatt for havbruk, og i 2020 var det et bredt flertall som sluttet seg til innføringen av en produksjonsavgift for havbruksnæringen, etter forslag fra regjeringa Solberg. Dagens regjeringspartier var en del av dette forliket, og Senterpartiet gikk sågar til valg i 2021 på ikke å innføre grunnrenteskatt på havbruk.

For Høyre er det viktig at vi har et skattesystem for havbruksnæringen som legger til rette for vekst og utvikling. Da må skattenivået være moderat, og skattesystemet må innrettes på en måte som ikke skaper unødig byråkrati eller legger til rette for skattetilpasning og konkurransevridning.

Etter vår oppfatning er et skattenivå på 35 pst. altfor høyt, og selv om et minst mulig flertall har blitt enige om å redusere satsen til 25 pst., betyr det fremdeles mer enn en dobling av skattenivået for denne næringen. Det er all mulig grunn til å være bekymret for konsekvensen av en så omfattende skatteøkning. Det vil helt åpenbart redusere bedriftenes evne til å investere i vekst, utvikling og arbeidsplasser. Dette er en svært viktig distriktsnæring, og jeg er bekymret for hva dette vil bety for arbeidsplasser og lokalsamfunn langs kysten.

Vi har hatt samtaler med de andre partiene for å se om det var mulig å få skattetrykket betydelig ned og endre innretningen av modellen. Det lyktes vi dessverre ikke med. Vi mener derfor at proposisjonen burde sendes tilbake til regjeringa, slik at det kan legges til rette for en prosess som kan gi grunnlag for et bredere forlik og et mer moderat skattenivå, hvor alternativer som framkom i høringen, også blir nærmere utredet og vurdert.

Med dette vil jeg ta opp det forslaget Høyre er alene om og det vi har sammen med andre partier. I tillegg vil vi signalisere at vi kommer til å stemme for forslag nr. 8 i sak nr. 11, der havbrukstillatelser verdsettes til 25 pst. av omsetningsverdien. Vi støtter også økningen i produksjonsavgift, slik det framgår av innstillinga.

Roy Steffensen (FrP) [10:54:51]: Jeg vil starte med spesielt å gratulere representanten Pollestad og finansminister Vedum med å skrive historie, i og med at det er første gang det i fellesskap gjennom votering i Stortinget i et skatteforlik blir inngått et flertall mellom Senterpartiet og Rødt.

I september lanserte Vedum svært overraskende grunnrenteskatt på havbruk. Det var overraskende fordi både Arbeiderpartiet og Senterpartiet i forkant av valget hadde vært så tydelige på at en slik type skatt var helt uaktuelt. Selskap etter selskap har i tiden som fulgte, varslet permitteringer, og foreløpig – ca. 10 måneder etter unnfangelsen – er det fortsatt omtrent 40 mrd. kr i investeringer som enten er utsatt, nedjustert eller skrinlagt for godt. Det har også vært store protester langs hele kysten. Det er blitt arrangert fakkeltog i enkelte kommuner fordi dette rammer arbeidsplasser ute i små distriktssamfunn.

Et godt eksempel så vi f.eks. for ca. to uker siden, da HighComp på Bokn ble lagt ned. I dette lille distriktssamfunnet med ca. 700 innbyggere må altså 15 ansatte finne seg noe annet å gjøre. Det høres veldig lite ut, men i konkrete tall ville det ha tilsvart om lag 12 000 arbeidsplasser i Oslo. Det er klart det blir bråk av slikt.

Prosessen har vært elendig. Skatten er allerede, med støtte av SV, vedtatt innført. Det er vedtatt at den skal gjelde fra 1. januar, og det er SV som de neste årene skal være med og bestemme bruken av pengene som skatten innbringer, men innretningen av skatten er det altså Rødt, Pasientfokus og Venstre som er med og bestemmer. Ved første anledning i forhandlinger om statsbudsjettet i høst kan altså SV skru opp prosentsatsen – eller vil vi kanskje få se et statsbudsjett inngått mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre, Pasientfokus og Rødt?

Fremskrittspartiet har vært motstander av denne skattemodellen fra dag én og vært tydelig på det, og vi har fått med oss at et nettverk av kystkommuner – et nettverk bestående av over 70 kommuner, hvor de aller fleste har ordførere fra enten Senterpartiet eller Arbeiderpartiet – har ment at prosessen har vært for dårlig, at saken må sendes i retur, og at man må komme tilbake med en ny innretning. Fremskrittspartiet er helt enig med disse ordførerne som styrer de kommunene som først og fremst blir rammet av denne skatten.

Med innføring av en slik omfattende skatt burde diskusjonene og drøftelsene skje i forkant, og skatten innføres først når debatten er over – ikke slik det gjøres nå.

Fremskrittspartiet har som konsekvens av dette først og fremst foreslått å sende saken i retur til regjeringen. Deretter ber vi dem om sammen med næringen å utarbeide og utrede nye modeller som bedre vil ivareta denne viktige distriktsnæringen, og som ikke går ut over investeringer, arbeidsplasser og verdiskaping.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [11:03:41]: Oppdrettsnæringen høster en grunnrente på 10–20 mrd. kr i året, potensielt mer enn det. Grunnrenten høstes fra de norske fjordene og tilhører fellesskapet. Fraværet av en grunnrentebeskatning innebærer enorme overføringer av verdier fra det norske fellesskapet til oppdrettsnæringen og derav noen av Norges rikeste og mektigste personer og arvinger.

Forslaget til grunnrenteskatt som regjeringen la fram i september i fjor, ville sikret at over halvparten av grunnrenten tilfalt fellesskapet, og næringen ville sitte igjen med litt under halvparten selv. Det mener jeg var et moderat forslag til en grunnrentebeskatning som ville vært lavere enn de har i de andre næringene med grunnrenteskatt: petroleum og vannkraft.

Det var noen problemer med forslaget i høringsnotatet. Satsen var ikke et av de problemene. Bunnfradraget, som gir selskaper insentiver til skattemotivert tilpasning i selskapsstrukturen for å minimere skatteregningen, er en dårlig idé.

I proposisjonen reduserte regjeringen forslaget, en svekkelse av skatten på mange milliarder på sikt. Med det forslaget ville næringen sitte igjen med over halvparten av grunnrenten selv. Det er for mye. Likevel har regjeringen fortsatt å drive en slags skattekonkurranse med seg selv. For å oppnå hva da? Jo, for å oppnå det smalest mulige flertallet i Stortinget og la større deler av verdiene ligge igjen i lommene på noen av landets rikeste personer.

Hva sier det egentlig om samfunnet vårt når næringslivslobbyister og kapitalkreftene så enkelt vinner fram med sitt syn for å kare til seg milliardverdier, mens husholdninger i Norge sliter med å få mat på bordet i dyrtiden? Det sier noe om hvilke stemmer flertallet på Stortinget dessverre er mest opptatt av å lytte til.

Som en nylig avlagt doktorgrad ved Universitetet i Bergen konkluderte med: Vanlige folk og lavinntektsgrupper har sjelden eller aldri reell innflytelse på norsk politikk, ei heller under regjeringen som ifølge seg selv er til for vanlige folk.

En grunnrenteskatt er den minst vridende typen skatt vi har. Jeg registrerer at alle partier til høyre for SV heller vil ha mer skatt på folks arbeidsinntekter eller kutt i velferden enn å skattlegge superprofitten til oppdrettsnæringen.

I dag fremmer SV forslaget som regjeringen opprinnelig fremmet i denne proposisjonen, for det kunne regjeringen fått flertall for – sin primærpolitikk. I stedet valgte regjeringen å gi eierne av oppdrettskonsesjoner store skatteletter og danne et smalest mulig flertall. Da taper både fordeling og miljø.

Med det tar jeg opp forslagene SV er med på.

Marie Sneve Martinussen (R) [11:12:20]: Jeg vet ikke om det sier mest om meg eller regjeringen, men da regjeringen la fram lakseskatten i høst, ble jeg positivt overrasket. Selv om den er grundig utredet og har et solid faglig grunnlag, og Norge har en stolt tradisjon for grunnrente, er det noe annet faktisk å gjøre det.

Med mindre man er legendarisk naiv, skjønner man at idet man legger et slikt skatteforslag på bordet, setter man i gang en knallhard klassekamp der noen av Norges – og for så vidt også Sveits’ og Kypros’ – rikeste vil kjempe med nebb og klør. Når Høyre og Fremskrittspartiet lukter lukten av god, gammeldags klassekamp, kaster de seg inn med liv og lyst. De har tatt fram alle triksene i boken, prøvd på trenering og avsporing og kastet inn stadig mer kreative forslag – som så klart må utredes; det tar tid – og også trussel om investeringsnekt.

Motparten, alle de som tjener på grunnrenteskatt – som den lavtlønte som kan slippe å betale økt skatt, distriktskommunene som kan få rustet opp sykehjemmene sine, eller folk i matkø som forhåpentligvis kan forvente at litt av disse inntektene brukes til å sikre dem mer verdighet – har ikke like mange lobbyister. Vi kan ikke ha det sånn i Norge at milliardformuene og matkøene vokser samtidig. Alle som er imot denne skatten, må sporenstreks ta fram kalkulatoren og forklare hvor de vil kutte.

Det har derfor vært frustrerende å se regjeringen rygge litt og litt, fra et forslag på 40 pst. til 35 pst. og deretter til 25 pst. Det som blir overtydelig her i dag, er at deres eget forslag ville ha fått flertall med Rødt og SV. Det kan irritere meg, jeg innrømmer det, og jeg kommer til å mase om en høyere skatteprosent ved enhver anledning – og for så vidt også når det ikke er anledning – fordi jeg mener at det er helt ulogisk at laksebaronene skal ha to tredjedeler av grunnrenten.

Noen ganger må man løfte blikket – på 1. mai, på 17. mai – og se de lange historiene. Når jeg gjør det i dag, ser jeg et Norge med høye fjell og dype fjorder som endelig tar eierskap over verdiene som skapes på våre felles ressurser, helt fra fossefallene, via fjordene og til oljefeltene på havets bunn.

Derfor støtter Rødt subsidiært forliket, for det blir faktisk for dumt at Fremskrittspartiet, med sitt brennende engasjement for laksebaronene, skal late som at Rødt og Fremskrittspartiet er på samme lag, for det er vi ikke. Vårt engasjement ligger hos minstepensjonistene, ikke milliardærene.

Sveinung Rotevatn (V) [11:15:14]: Om drøye tolv timar startar laksefisket. Sommarens vakraste eventyr begynner då. Det mest lønsame eventyret er nok likevel ikkje fisket etter villaksen i elvane våre – det er oppdrettslaksen og havbruksnæringa, som over mange år har gjort mange stolte og produsert store verdiar for lokalsamfunn, for eigarar og for Noreg.

I Noreg har vi ein tradisjon for at næringar som får tilgang til felles naturresursar – det vere seg olje og gass, fossefall eller tronge og reine fjordar – og som skapar veldig store verdiar på grunn av det gjennom ei grunnrente, ein ekstraordinær profitt, også skal bidra meir til fellesskapet gjennom noko høgare skattesats. Historisk har Venstre som parti vore med på og teke initiativ til den typen nasjonale grep. Også i dag er vi med og tek nasjonalt ansvar.

Eg deler ein del av kritikken som har vore mot den politiske prosessen frå regjeringa si side, men eg meiner likevel det ikkje er nokon tvil om det faglege grunnlaget for at det finst ei grunnrente i denne næringa, og at ho er stor. To offentlege utval sett ned av regjeringa Solberg – regjeringa som Venstre tok del i og støtta – har anbefalt å innføre grunnrenteskatt på havbruksnæringa. Statistisk sentralbyrå har vist at det i denne næringa over tid er ein profitt på tre–fire gonger så mykje som det er i annan industri. Det er sjølvsagt heilt legitimt å meine at ein skal behalde den profitten, men tradisjonen i dette landet har vore at då bidrar ein også meir til fellesskapet.

Det føreslo regjeringa, men etter Venstres syn gjekk regjeringa for langt. Skattesatsen vart rett og slett for høg. Skattetrykket på næringa vart for høgt, ikkje minst i lys av alle dei andre skattane regjeringa har skrudd opp. Vi har likevel vore villige til å samtale og finne eit tverrpolitisk fleirtal rundt dette fordi vi trur det er viktig å vere føreseielege – dersom vi fekk gjennomslag for nettopp å senke skattetrykket. Det har vi fått. Skattesatsen på grunnrenta har gått frå 40 pst. i høyringa til 35 pst. i forslag frå regjeringa – som har stor støtte i denne salen og kunne fått fleirtal – til 25 pst., som var det Venstre ønskte.

Det er ein sats eg trur næringa kan leve med. Det seier mange av aktørane sjølve. I tillegg er rabatten på formuesskatten for konsesjonar no oppe i 75 pst. Det er viktig for mange av dei små og mellomstore familieeigde bedriftene. Når vi legg til dei viktige grepa ein tek i dette forliket, med bl.a. viktige miljøtiltak for næringa, er dette noko Venstre står i, noko vi kjem til å stemme for, og som ikkje minst vil sikre føreseielegheit for ei av Noregs aller viktigaste næringar.

Rasmus Hansson (MDG) [11:26:26]: Stortinget vedtar i dag en grunnrenteskatt på havbruk – med det aller minste flertallet som denne salen er i stand til å produsere. Det er en god illustrasjon på en tapt mulighet for å få til et bredt forlik, som alle har snakket om, om et forutsigbart skatteopplegg for oppdrettsnæringen – et skatteopplegg som tar hensyn til det faktum at oppdrettsnæringen har tatt inn veldig stor grunnrente uten å bli skattet av det, og at den av hensyn til fellesskapet i større grad bør skattes for den grunnrenten, og dessuten et skatteopplegg som brukes til å løse oppdrettsnæringens store problem, nemlig laksevelferds- og miljøproblemene.

Det har gått nesten fire år siden skatteutvalget for havbruksnæringen avga sin rapport. De fire årene er dessverre ikke blitt brukt til å lage et skattesystem som får bred oppslutning. Denne regjeringen kastet bort en gyllen mulighet ved å somle i den saken, og forrige regjering nedsatte et utvalg som de nesten enda raskere puttet i skuffen, istedenfor å jobbe med et opplegg som kunne skaffe et bredt flertall.

Miljøpartiet De Grønne støtter innføringen av en grunnrenteskatt for en næring som høster stor gevinst av fellesskapets ressurser, men denne grunnrenteskatten burde vært brukt – og Miljøpartiet De Grønne har lagt fram et forslag om at den skulle brukes – som et virkemiddel som i seg selv reduserer velferds- og miljøproblemene innen oppdrett, slik Grønn skattekommisjon anbefaler at vi bør begynne å bruke skatter og avgifter i dette landet. Det har dessverre ikke skjedd. Vi har vært åpne for å utsette prosessen for å kunne komme til et bedre opplegg som også ivaretar miljø. Derfor har vi et forslag sammen med Høyre og Fremskrittspartiet om å sende forslaget tilbake til regjeringen, men vi har altså en annen begrunnelse enn Høyre og Fremskrittspartiet for dette.

Dessverre svarer den enigheten som Venstre og Pasientfokus har inngått med regjeringen, ikke på miljøutfordringene. Det er foreslått utredninger om miljøtiltak som allerede er under utredning, men det er ikke lagt inn en kobling som bruker denne kraftfulle skatten til å sørge for at dødelighet og miljøproblemer knyttet til oppdrett løses.

Jeg tar opp forslagene Miljøpartiet De Grønne har alene.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:29:47]: Det er en veldig viktig sak vi diskuterer i dag, og en veldig viktig næring for Norge. Oppdrettsnæringen betyr enormt mye for Distrikts-Norge. Den betyr mye i form av bosetting, den betyr mye med tanke på arbeidsplasser, at folk har en jobb å gå til, og den betyr enormt mye når det gjelder matproduksjon.

Av og til tenker jeg: Hva er visjonene våre? Hva er målet med denne næringen? Hva ønsker en å få til av produksjon? Det er kanskje en diskusjon som hører hjemme i en annen sak, men det henger også sammen med hvilke rammevilkår næringen får.

Jeg må si at det siste trekvart året har vært ganske spesielt å følge. I etterkant av den 28. september, da regjeringa hadde pressekonferanse og sendte sjokkbølger gjennom Distrikts-Norge, så vi at veldig mange selskap valgte å legge sine investeringer på is, og noen skrinla dem direkte. Opp mot 40 mrd. kr er et tall som har blitt nevnt flere ganger. Det er iallfall enorme verdier og arbeidsplasser som har blitt lagt på is.

Noe av det som er en stor utfordring i denne saken, som ikke har vært diskutert så mye, er beskjeden om at skatten skulle innføres fra 1. januar i år. Den ble gitt noen måneder før, da saken skulle på høring. Høringen var ferdig etter innføringstidspunktet, proposisjonen kom i april, og vedtaket fattes nå i mai/juni.

Jeg registrerer at mange sier at en er opptatt av prosess når en ikke blir enig i sak. Jeg kan for så vidt være enig i at det er et argument, men jeg tror at både distriktene, næringen og regjeringa hadde tjent på en helt annen prosess, en helt annen måte å gjøre dette på. Når finansministeren sitter her, vil jeg si at jeg syns det er synd at Stortinget ikke får en helhetlig gjennomgang av skattesystemet, at vi ikke får Torvik-utvalget til behandling. I mine øyne burde en heller valgt en annen løsning hvis det var penger en trengte, lagt fram saken for Stortinget bredt og forhåpentligvis klart å jobbe fram et forlik. Når en har flere skatter å se i sammenheng, kunne kanskje enda flere partier sluttet seg til, som vi ikke nødvendigvis klarte i forrige periode, men i perioden før der, der ulike partier strakk seg langt. Det jeg frykter, er avgrensingsproblemet. Jeg frykter mye byråkrati, og jeg frykter juristmat de neste månedene.

Når det er sagt, mener jeg og Kristelig Folkeparti at det er grunnlag for grunnrente i havbruk. En riktig utformet skatt mener vi er riktig, og også et riktig nivå på skattetrykket. Derfor vil jeg bare si at jeg syns Venstre og Pasientfokus fortjener ros for å ha fått ned skattetrykket, men det var dessverre ikke så langt ned at Kristelig Folkeparti kunne slutte seg til.

Jeg vil også signalisere at vi støtter forslag nr. 8. Jeg syns det er gode forslag regjeringspartiene har kommet fram til sammen med Venstre og Pasientfokus.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:41:03]: En viktig del av den norske historien er hvordan vi har forvaltet våre naturressurser, og hvordan vi har fordelt overskuddet av våre naturressurser. Det har alltid vært kamp, det har vært diskusjon, det har vært konflikt rundt de store veivalgene når det gjelder vår forvaltning av naturressursene. Jeg har sett at det har blitt hevdet, også i dag, fra representanter fra Høyre, at det tidligere har vært brede forlik og konsensuser rundt det. Det er helt feil.

Hvis man går tilbake til kampen om vannkraften, som sto fra 1906 til 1917 og var en kjempelang diskusjon i flere runder, var det massiv motstand fra partiet Høyre. Det var også regjeringsskifter på grunn av at partiet Høyre var så imot den nasjonale kontrollen som man fikk over vannkraften, både gjennom en konsesjonsavgift og gjennom hjemfallsrett – hele det lovverket og rammeverket. Det ble sagt at man fryktet at alle utenlandske investeringer i Norge ville stoppe. Det fikk navnet panikkloven, og man angrep prosessen med full kraft. Det var Høyre som sto i spissen for det.

Det blir også framstilt som at det var stor enighet i diskusjonen rundt norsk olje- og gasspolitikk. Det er historisk sett også helt feil. Det var stor diskusjon og stor konflikt. Fremskrittspartiet stemmer i dag mot dette forslaget. Anders Langes Parti fremmet et forslag i 1975 om at hele skatten skulle avvises. Anders Langes Parti, nå Fremskrittspartiet, argumenterte kraftfullt mot – man ønsket ingen egen særskatt for norsk olje- og gassnæring, man fryktet at utenlandske investorer ville flykte ut av landet, og man gikk også veldig, veldig til angrep på det man kalte normpris. Det er veldig interessant å lese innstillingen fra 1975.

Heldigvis fikk ikke Høyre gjennomslag på starten av 1900-tallet og heller ikke Fremskrittspartiet på 1970-tallet. Det var en norsk tradisjon at man mente at rike naturressurser skulle kunne skape privat rikdom, men også at det skulle komme lokalsamfunnene og fellesskapet til gode.

Det er det samme vi gjør i dag. Vi synes det er fantastisk at vi har en stor og tung oppdrettsnæring i Norge, men når de får en stor meravkastning, mener vi det er riktig at lokalsamfunn som er vert, skal sitte igjen med mer penger. Det vil de gjøre nå. Fylker som er vert, skal også sitte igjen med mer penger. Det vil de gjøre nå. Vi mener det er riktig at vi som fellesskap, det norske fellesskapet, skal sitte igjen med mer av verdiskapingen, så vi kan bruke det på sykehus, politi, forsvar – bygge det Norge vi er så glad i.

Den diskusjonen vi er inne i nå, er en del av en lang politisk konflikt, fra Norge ble et selvstendig land i 1905, til i dag. Jeg er glad for at det er Venstre som er forlikspartner, for Venstre har en stolt historie fra starten her. Det er naturlig at Senterpartiet, Arbeiderpartiet, Venstre og Pasientfokus danner et flertall. Flertallet for grunnrenteskatt er jo mye bredere her i salen. Rødt stemmer som de gjør, subsidiært for, for de ser den historiske linjen. SV protesterer litt for all verden, men de er for at vi skal innføre en grunnrenteskatt. Kristelig Folkeparti er egentlig også for det, men de vet ikke helt hvordan de skal stokke beina i dag. Det brede flertallet i Stortinget er for en grunnrenteskatt, det er jeg glad for, men Fremskrittspartiet og Høyre gjør igjen den samme feilen som de gjorde på henholdsvis 1970-tallet og på starten av 1900-tallet.

Statsråd Bjørnar Skjæran [12:05:48]: Grunnrenteskatt på havbruk er riktig, og det er rettferdig. Helt siden forslaget kom, har vi hatt mange møter med selskaper, ansatte, tillitsvalgte og lokalpolitikere langs kysten og en omfattende høringsrunde. Resultatet mener jeg er en klok innretning. Grunnrenteskatt tar utgangspunkt i overskudd. Det er bedre enn skatt basert på avgifter, og det er mer rettferdig.

I Norge har vi en lang tradisjon for at verdiene som skapes med utgangspunkt i våre felles naturressurser, kommer fellesskapet til gode. For regjeringspartiene er det viktig at en større del av de verdiene som skapes, går tilbake til lokalsamfunnet.

Havbruksnæringen er bygd opp av driftige kystfolk som vil stoppe fraflyttingen og gi ungdommen troen på kysten. Vi har sett mange eksempler på dette – lokalsamfunn som ville ha vært ganske stusselige hadde det ikke vært for at samfunnsbyggerne i sin tid satset alt de hadde.

Som mangeårig lokalpolitiker i Lurøy vet jeg hva dette har betydd for Kvarøya og Lovund og flere samfunn langs hele kysten. Jeg vet også hva det har betydd at en liten kommune har hatt muskler til å bygge opp under veksten, og at storsamfunnet finansierer fellesgoder over hele landet. Det er jeg trygg på at vi nå bidrar til. Skatteforslaget bidrar til fortsatt mangfold i næringen, det vil sikre investeringer og trygge vår felles velferd.

Historien om landet vårt er en fortelling om hva vi får til i fellesskap, et fellesskap som er bygd på at vi både skaper og deler. Det er forutsetningen for både gode skoler og trygg eldreomsorg langs hele kysten og ellers i landet. Det er det store spleiselaget vårt. Nå sikrer vi et stabilt og forutsigbart grunnlag for denne velferden, og havbruksnæringens betydning for landet vårt øker.

Jeg har troen på mulighetene havet gir. Jeg har troen på at næringen skal fortsette å vokse, investere og sette nye eksportrekorder og skaffe mat til millioner av mennesker hver dag også i framtiden.

Sivert Bjørnstad (FrP) [12:21:27]: For ganske nøyaktig to år siden, før valget i 2021, deltok jeg i en havbruksdebatt i Reine i Lofoten. Flere i salen var til stede der. For oss som skjønte at det borgerlige flertallet gikk mot slutten, var det i alle fall betryggende at Geir Pollestad fra Senterpartiet og Cecilie Myrseth fra Arbeiderpartiet var klokkeklare på at grunnrente i havbruket ikke var en aktuell problemstilling for en eventuell Arbeiderparti–Senterparti-regjering. Ikke bare var den grunnrenteskatten som Ulltveit-Moe-utvalget hadde utredet, uaktuell, men alle former for grunnrenteskatt var helt uaktuelle.

Likevel står vi her i dag, etter at en senterpartistatsråd, Senterpartiets leder, har fremmet forslag om en ekstraskatt – en straffeskatt – på norsk matproduksjon. Der hadde man fått høy sats hvis man hadde spilt på oddsen for et par år siden. Det er en straffeskatt på en produksjon som bidrar til sysselsetting, vekst, arbeidsplasser og bolyst i en rekke små kystsamfunn langs hele landet. Det som i dag blir vedtatt, medfører en massiv inndragning av makt, myndighet og kapital fra Bømlo, Frøya, Nærøysund, Senja og andre kystsamfunn i hele landet og til Finansdepartementet i Akersgata i Oslo.

Apropos Akersgata: Representanten Geir Pollestad har tilsynelatende, og av uvisse grunner, gjort det til en vane å invitere pressen hver gang han er ute og spiser på restaurant. Forrige gang det skjedde, mens han smakte på deilige franske oster, uttalte han at kommentariatet i Oslo var en hovedmotstander. Han sa sågar at hver gang en kommentator kommenterte imot Senterpartiets politikk, var det en styrke for Senterpartiet. Kanskje burde det motsatte også vært logisk – at hver gang kommentariatet i Oslo hyller Senterpartiets politikk, burde det ringe en bjelle om at det var noe gærent. For det har ikke manglet på hyllester fra Akersgatas kommentatorer knyttet til både forslaget fra regjeringen og forliket i Stortinget. Mens vanlige folk har reist seg langs hele kysten – fagforeninger, ansatte, næringsforeninger, leverandørindustri, eiere og andre – har en del av pressens representanter bidratt som ivrig heiagjeng.

En usannhet blir ikke mer riktig av at den gjentas. Sånne usannheter florerer i denne debatten, f.eks. at dette er en næring som ikke betaler skatt, at den ikke betaler for bruk av fellesskapets ressurser, eller at det som nå innføres, er en nøytral beskatning, og at investeringer ikke påvirkes. Det som er sannheten, er at dette er en fantastisk næring, som dessverre blir satt tilbake av et knapt flertall i Stortinget, ledet av Senterpartiet og finansminister Vedum.

Alfred Jens Bjørlo (V) [12:24:47]: Denne saka handlar om å få på plass langsiktige, stabile rammevilkår for ei av dei verkeleg store framtidsnæringane i Noreg. Det handlar om kva vi skal leve av i framtida. Det handlar om ei næring som har ei enorm inntening, ei næring som nyttar naturressursar, men der det er gjort eit enormt utviklings- og innovasjonsarbeid, ei næring som er bygd opp frå grunnen av, og som no i dag betyr enormt mykje for verdiskaping og sysselsetjing langs heile kysten, og som kan bety endå mykje meir i framtida.

Som fleire har vore inne på, har vi i Noreg hatt tradisjon for å lage breie skatteforlik rundt desse store næringane. Vi har hatt det rundt petroleumsnæringa. Venstre har vore med på forlik der. Vi har ikkje vore hundre prosent einig i alt som er blitt gjort, men vi har stått i dei fordi det er viktig med stabile rammevilkår for dei store næringane. Det er det vi no i dag har medverka til å få på plass for havbruksnæringa.

Det som eg står her i dag og er oppriktig stolt over, er at vi har vore med på nær sagt å oppheve dei politiske naturlovene. Det er eit fleirtal i denne salen – som SV heilt korrekt har sagt – for ein grunnrenteskatt på minst 35 pst. Likevel vil det i dag bli vedteke – av eit fleirtal – ein grunnrenteskatt på 25 pst., og med ein høgare aksjerabatt i formuesskatten, på 75 pst., på oppdrettskonsesjonar. Det er ei løysing som Venstre definitivt meiner er god – for å bruke eit forsiktig ord – i den parlamentariske situasjonen vi har i dette stortinget, og som vil bety mykje for utviklingsmoglegheitene i denne næringa. Det at dei ytste venstrepartia er sette på sidelinja i sin iver etter ei altfor høg skattlegging av denne viktige næringa, betyr mykje, og det er vi stolte over å ha fått til.

Situasjonen dei siste ni månadene med investeringstørke og konkursar langs kysten er ein situasjon som ikkje kunne halde fram, og då var det nødvendig å rydde opp. Det er nødvendig å få ro og sikkerheit om framtida, og det legg vi grunnlaget for her i dag.

Så konstaterer eg at det enno er to parti i denne salen, SV og Høgre, som held fram med å nøre opp under usikkerheit. Når eg høyrer Torgeir Knag Fylkesnes og Helge Orten, får eg assosiasjonar til NRK-serien «Tre brødre som ikke er brødre». Det ser ut til at desse to partia har eit felles ønske om å skape usikkerheit der vi treng tryggleik, skape kaos der vi treng ro. Venstre er ikkje med på det spelet. Vi vil skape ro, og vi vil skape gode rammevilkår. Det har vi no vore med på, og det er eg stolt over å ha vore med på å bidra til.

Takk òg til regjeringspartia for samarbeidet.

Frode Jacobsen (A) [12:28:15]: Det blir bra å få landet denne saken i dag. Å innføre grunnrenteskatt på havbruk, som stortingsflertallet nå gjør, er riktig av flere grunner.

For det første er det rettferdig. Grunnrenteskatt på havbruk er en rettferdig skatt som bygger på en lang tradisjon i Norge, der verdier skapt av fellesskapets ressurser skal komme fellesskapet til gode. Havbruksnæringen har tjent Norge vel gjennom mange år ved hjelp av våre felles naturressurser. Det skal den fortsatt gjøre. Men på samme måte som for vannkraft og ressursene fra olje og gass er det riktig å ha en grunnrenteskatt også på havbruksnæringen. Vi har tatt politiske valg om nasjonalt eierskap over naturressursene, og vi har tatt valg som gjør at fellesskapet får sin rimelige andel av verdiene som skapes med grunnlag i naturressursene.

For det andre sikrer vi med dette viktige inntekter til fellesskapet. Inntektene fra grunnrenteskatten kommer fellesskapet til gode, til finansiering av vår felles velferd – spleiselaget der de som kan yte mest, også skal bidra mest. Vi har i mange år sett eventyrlige overskudd i sjømatnæringen. Det skal vi glede oss over, og alt tyder på at det vil fortsette. Da er det rett og rimelig at næringen bidrar mer til fellesskapet.

For det tredje legger vi rammer for vekst i næringen. Havbruksnæringen er en viktig næring for Norge. Den gir arbeidsplasser langs hele kysten. Næringen skal levere bærekraftig produksjon og verdiskaping for Norge framover. Grunnrenteskatten sikrer næringen gode rammevilkår for videre vekst og nye investeringer. Grunnrenteskatten virker nøytralt. Staten går inn som en medinvestor i havbruksnæringen. Med bunnfradraget og endringer i formuesskatten legges det særlig til rette for små og mellomstore aktører.

For det fjerde gir dagens vedtak nødvendig forutsigbarhet. Det er lang tradisjon for brede forlik om skatt. Slik sikres næringslivet forutsigbarhet. Høyre burde vært med og tatt ansvar nå, men partiet har valgt å stille seg på sidelinjen. Jeg skal innrømme at jeg de siste månedene har undret meg over det vi har sett fra næringen selv og fra Høyre – ingen vilje til å diskutere substans, innhold og løsninger. Mens lakseprisen har gått til værs og selskapene melder om det ene rekordresultatet etter det andre, skal Høyre og næringen selv få oss alle til å tro at det nå går mot slutten – samtidig som det har kommet en åpenbaring underveis om at man selvsagt kan bidra med mer skatt, bare ikke denne skatten.

Arbeiderpartiet er glad for at det er et bredt og tverrpolitisk flertall for prinsippene og innretningen for grunnrenteskatten – en grunnrenteskatt som gir viktige inntekter til fellesskapet fra en næring som nyter godt av å drive en lønnsom virksomhet ved hjelp av fellesskapets naturressurser.

Linda Hofstad Helleland (H) [12:31:20]: Det er ganske spesielt å sitte og lytte til debatten i dag, og at regjeringspartiene ikke er i stand til å forsvare det forslaget som ligger der. De bruker så å si all sin tid på å gå løs på Høyre. Da har man en dårlig sak.

Det er en dårlig sak langs kysten og ute i befolkningen, ute i distriktene. Det er en dårlig sak i alle de selskapene som jobber for å skape arbeidsplasser og å nå regjeringens ambisjoner i havbrukspolitikken. De eneste hyllestene er fra kommentariatet, og da er det selvsagt enklest å skyte løs på Høyre.

Høyre har fra dag én sagt at vi ønsker en grundig utredning. Vi ønsker at de innspillene som kom i høringen, blir vurdert nøyere, nettopp fordi vi ser at den modellen som ligger der nå, er skadelig. Vi har også, i likhet med næringen, sagt at det er helt betimelig at næringen skal bidra mer – det er ingen uenig i – men da må de bidra på en måte som gjør at næringen sikres forutsigbarhet, og at det skapes nye arbeidsplasser og økt verdiskaping.

Siden regjeringsskiftet har formuesskatten økt, utbytteskatten har økt, verdifastsettelsen av arbeidende kapital har økt, og i dag vedtar Stortinget å øke skatten på norsk laks og matproduksjon – ja, den mer enn dobles. Samlet vil skattetrykket, særlig på norskeide familieselskaper langs kysten, kunne passere 80 pst. Alle forstår at dette kommer til å få konsekvenser – konsekvenser for investeringslyst, konsekvenser for arbeidsplasser og verdiskaping langs kysten vår.

Da blir det litt billig av regjeringspartiene å gjøre denne debatten til et spørsmål om hvorvidt Høyre bidrar til politisk spill og uforutsigbarhet. Det som er forutsigbart, er at regjeringens skattepolitikk nå sørger for at investeringstakten går ned, at antall utenlandske aktører går opp, og at den politiske risikoen biter seg fast.

Regjeringspartiene har nå i dag også fått støtte fra Rødt. Det sier litt om det forslaget som i dag vedtas. Det er ikke en næringsvennlig beslutning som vil fremme arbeidsplasser. Dette handler ikke om politisk spill, det handler om arbeidsplassene, og det handler om at en av våre framtidsnæringer nå ikke får muligheten til å skape de arbeidsplassene som vi politikere på Stortinget har satt som mål at de skal skape.

Helge André Njåstad (FrP) [12:34:43]: Dette er fyrst og fremst ein trist dag for kysten av Noreg. Å høyra på denne debatten har vore veldig spesielt. Det har vore ein historietime der finansministeren har vore meir historielærar enn han har vore finansminister. Eg synest ikkje han har meistra nokon av rollene særleg godt, og han har i alle fall ikkje beskrive historia riktig. Viss han fyrst skal ta ein historietime og sjå bakover i staden for å sjå framover, kunna han berre gått ein periode tilbake og funne masse sitat og innlegg frå sitt eige parti som hadde sett heile denne saka i eit historisk merkeleg lys.

Eg har gjort den øvinga. Saksordførar Pollestad må ha noregsrekord i å endra standpunkt dramatisk frå ein periode til ein annan. Han fortalde frå denne talarstolen for ein periode sidan at oppdrettsnæringa er ueigna for grunnrenteskatt, og så lista han opp mange argument om kvifor dei er ueigna. Fordi ein faktisk må ta med seg innsatsfaktoren, ein må ta med seg smolten og plassera han ut, og ein må arbeide med produkta etterpå, meinte Pollestad-versjonen i førre periode at næringa var ueigna for grunnrenteskatt. No er han blant dei fremste tilhengjarane av det.

Når historia skal skrivast, kan ein lura på kva ein vil seia om Senterpartiet, som reiser land og strand rundt og skapar misnøye i distrikta, for så å få eit godt val og koma i regjering. Så føretek dei i regjeringskvartalet den største sentraliseringa i historia, frå kysten til Oslo og storsamfunnet. Det er det me er vitne til no: ein sentraliserer pengar og makt, og så seier ein at ein skal gje tilbake til distriktskommunar og kystkommunar. Har ein snakka med desse kommunane? Det er ingen av dei kommunane som føler at dei er vinnarar i dag. Dei føler at ein tek viktige arbeidsplassar frå distrikta, og dei føler at ein tek pengar frå distriktskommunane.

Det at næringa sluttar å investera og legg investeringar på vent, går ut over distrikta. Leverandørindustrien tapar oppdrag, det blir mindre engasjement og mindre skatteinntekter, og framtidsutsiktene blir svakare. Distriktskommunane føler seg ikkje som vinnarar sjølv om regjeringa framstiller dei som vinnarar. Dei føler derimot at regjeringa sentraliserer pengar til Oslo, og det ser ein jo når den kommunen som får mest av inntektene, faktisk er Oslo kommune – som kjem best ut av alle endringar denne regjeringa gjer.

Det Distrikts-Noreg hadde trengt, er ei regjering som anerkjenner at me treng å leva av det som blir skapt, og at distriktssamfunna skal vera rike på arbeidsplassar og ikkje statlege overføringar. No sørgjer ein for at ein sentraliserer alt inn til Oslo, og så skal ein gje milde gåver tilbake igjen. Det er ein dårleg politikk, og difor er dette ein trist dag for kysten av Noreg.

Irene Ojala (PF) [12:37:53]: Laksenæringen er Norges nest største eksportnæring. Diskusjonen om lakseskatten har i lang tid forsuret forholdet mellom laksenæringen, distriktene og kysten på den ene siden og staten på den andre. Det er på tide å sette strek, slik at næringen og kysten får ro og forutsigbarhet. Vi lever i en tid med krig i Europa, noe som også preger norsk økonomi. Norge er et lite land, og vi som bor i Norge, trenger hverandre. Vi er avhengig av en jobb å gå til, enten det er i taxinæringen, i handelsnæringen eller i laksenæringen. Derfor mener jeg det er viktig å omtale hverandre med respekt.

Det totale samfunnsregnskapet som laksenæringen genererer, handler om distriktsarbeidsplasser både i og utenfor oppdrettsnæringen. Vi snakker om store ordinære skatteinntekter til kommunene, ved bl.a. personbeskatning. Oppdrettsnæringen sikrer bosetting og næringsutvikling i distriktene, langt utover det som mange politikere her i denne sal har forståelse for. Oppdrett av fisk er oftest lokalisert til grisgrendte strøk, gjerne på øyer med lav bosetting og med en matbutikk som er truet av nedleggelse – helt til laksenæringen etablerer seg. Fra det har mange nærbutikker langs kyst og fjord fått et økonomisk løft og forutsigbarhet fordi oppdrettsselskapene handler mat og andre varer lokalt. Det sikrer bosetting i distriktene.

Prinsippet om grunnrente på havbruk har et solid flertall på Stortinget, men den utgående skatten på 40 pst. mente vi var for stor. Pasientfokus har vært med på å få skatten så riktig som mulig, samtidig som den nå får en bedre innretning enn det som i utgangspunktet lå på bordet. Her har både Venstre og Pasientfokus bidratt sterkt til en svært lyttende regjering. Vi har ikke, som noen sier, latt oss presse: Hva i all verden skulle regjeringen kunne presse Pasientfokus med?

For Pasientfokus har det vært viktig å sikre bosettingen i distriktene. Det har vært viktig å sikre gode løsninger for de mindre familieeide og lokalt eide selskapene og for bedrifter som satser på videreforedling. Økonomisk forutsigbarhet gjør at næringen kan fortsette sin innovative utvikling. Næringen kan på den måten bidra til en mer miljø- og klimavennlig retning. Dette er også svært viktig for ungdommen.

Avslutningsvis vil jeg si: Jeg hører at Høyre, Fremskrittspartiet, SV og Miljøpartiet De Grønne er svært opptatt av det knappe flertallet som Pasientfokus nå er ansvarlig for. Da er det kanskje greit å minne de kritiske partiene om følgende: Pasientfokus ga for få uker siden et knapt flertall i saken om utflytting av statlige arbeidsplasser. Da ble voteringen 84–85, med Pasientfokus på vippen. Var den avstemningen ugyldig? Var den ikke riktig? Er det noen her på huset som ikke skjønner hvordan demokratiet faktisk fungerer? Pasientfokus er her, og jeg akter å bruke min stemme slik folket vil jeg skal bruke den.

Sigurd Myrvoll (A) [12:41:07]: Vi er vel alle enige om at fellesskapet skal få sin andel av verdiene som skapes med grunnlag i naturressursene. Når det nå er bred enighet om prinsippene om å innføre grunnrenteskatt på havbruk i Norge, bør alle som er opptatt av kommuneøkonomi, bifalle dette. Etter gode forhandlinger har nå Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Pasientfokus blitt enige om en innretning på grunnrenteskatten som skal skape forutsigbarhet og langsiktighet både for lokalsamfunn og for næringen, noe som er bra, og som viser ansvarlighet hos de nevnte partiene.

Grunnrenteskatt i Norge er ikke noe nytt. Den ble innført allerede i 1997, da innenfor kraft og petroleumsnæringen. Når vi nå innfører skatten innenfor havbruk, bygger vi videre på en stolt tradisjon som har tjent Norge godt i mange tiår – en tradisjon som har bidratt til å bygge opp en av verdens mest omfattende velferdsstater, fordi vi har hatt politikere som har sikret at verdier som skapes fra å bruke av våre felles naturressurser, kommer fellesskapet til gode.

Arbeiderpartiet heier på havbruksnæringen, som fortsatt skal ha gode vilkår for vekst og utvikling langs hele kysten, men som nå må dele mer av overskuddet med fellesskapet. Det fine med denne skatten er at det er skatt på overskudd, en skatt man betaler i gode tider, ikke når bedriften sliter, en skatt som skal brukes til å bygge gode lokalsamfunn, gode helsetjenester og gode skoler, kultur og infrastruktur i hele landet.

Det er beklagelig å oppleve at Høyre, som har vært et ansvarlig parti i de store skattesakene, har valgt å sette seg på sidelinja. I stedet for å bidra konstruktivt til en bred ordning som står seg over tid, har de valgt å være et ekkokammer for de største aktørene i næringen. Det har vært ensidig kritikk på prosess, uten at de selv har kommet med noen gode alternative løsninger. Da er det bra at både Venstre og Pasientfokus har tatt sitt samfunnsansvar i en sak som både er rettferdig og vil bidra til videre velferd i landet.

Velferd kommer ikke av seg selv. Å sikre rettferdig fordeling av inntekter og ressurser er en grunnleggende verdi for Arbeiderpartiet, og særlig nå når prisene stiger og vi hver dag må jobbe for at forskjellene mellom folk og ulike deler av samfunnet skal bli mindre. At det tidligere ansvarlige partiet Høyre velger å stå utenfor, uten et eneste svar eller løsning på dette, får være deres valg.

Når det nå er enighet om skatten, vil dette være et gode for hele samfunnet vårt. Det er en riktig, rettferdig og nødvendig skatt.

Irene Heng Lauvsnes (H) [12:44:08]: Om regjeringen trengte mer skatter og avgifter fra havbruksnæringen, kunne den med dagens ordning økt produksjonsavgiften. Den kunne bestemt at en større andel ble utbetalt til kommunene. Det kunne vært ordnet – ryddig og enkelt. I stedet gir de en enkeltnæring et skattesjokk over natten og lager en ordning som skaper stor usikkerhet og økt byråkrati. Det må være mangel på forståelse for næringslivet som gjør at et parti kan foreslå et skattesjokk til én enkelt næring på 40 pst., eller 48 pst., på toppen av de andre skattene. At Rødt og SV vil gi enorme skatter til næringslivet, er ikke noe nytt, men at Senterpartiet, som var mot grunnrenteskatt for fire år siden, nå går i bresjen for å flytte milliarder fra bedrifter langs kysten og inn til Oslo, er et sjokk for både meg og folkene som bor langs kysten. Det er fint å snakke om distriktspolitikk, men denne prosessen har ikke vært distriktsvennlig.

Høyre er enig i at næringen kan bidra noe mer med skatt, men vi mener at en grunnrenteskatt på 25 pst. i tillegg til selskapsskatt, produksjonsavgift, utbytteskatt og formuesskatt vil gi et så stort skattetrykk at det vil påvirke investeringene langs kysten. Havbruksnæringen trenger betydelige investeringsmidler for å fortsette innovasjonen i mer miljøvennlige og bærekraftige driftsformer, og da må skattesystemet stimulere til dette. Jeg mener det er viktig at kommunene som har anlegget lokalisert i sin kommune, skal få sin del av inntektene fra havbruk. Det skaper bedre aksept i nærmiljøet. Dette får de i dag fra Havbruksfondet. Havbruksnæringen betaler i dag for både økning i produksjon og nye konsesjoner.

Jeg har jobbet i denne næringen i nesten 30 år. Det har vært en rivende utvikling fra små, flytende tremerder eid av enkeltpersoner til store, solide selskaper som satser betydelig på midler til innovasjon. I 1990 var det nesten 1 000 oppdrettsselskap i Norge, i dag er tallet rundt 150. Oppdrett er kapitalkrevende, biologisk produksjon er risikofylt, og det er utgifter i flere år fra fisken slaktes til betalingen kommer. Derfor er det viktig at vi har store selskaper med rygg til å tåle tap, og nok kapital til å investere i forskning og innovasjon. Høyre mener at endringer i havbruksbeskatning bør vurderes i sammenheng med resten av skattesystemet. Regjeringen har verken foreslått en nøytral skatt eller lagt til rette for en god prosess.

Lise Christoffersen (A) [12:47:28]: 2022 ble tidenes beste år for norsk sjømateksport. Totalt eksporterte Norge 2,9 millioner tonn sjømat til en verdi av 151,4 mrd. kr i fjor. Det er rekord i verdi og tilsvarer 40 millioner måltider hver eneste dag, året rundt. Det var rekord i forhold til året før, som også var et rekordår. Det er fantastisk. Det er alle enige om.

Flertallet vil at denne positive utviklingen skal fortsette. Havbruksnæringen er viktig for kystsamfunnene våre i dag og vil være det i årene som kommer. Hurdalsplattformen er tydelig på viktigheten av å tilrettelegge for at havbruksnæringens betydning for norsk matproduksjon, verdiskaping, eksport og arbeidsplasser skal økes.

Står forslaget om å innføre grunnrente på havbruk i motsetning til det? Det kan nesten høres sånn ut i innleggene fra opposisjonen her i dag. Det mangler ikke på dommedagsprofetier om hvor forferdelig regjeringas forslag er, og heller ikke når det gjelder det flertallet har landet på. Derfor mener jeg det er viktig å understreke at grunnrenteskatt på havbruk er en rettferdig skatt som bygger på en lang tradisjon i Norge. Verdier skapt av fellesskapets ressurser skal også komme fellesskapet til gode. Når selskaper får en eksklusiv rett til å benytte fellesskapets arealer i sjø til egen næringsvirksomhet, gir det grunnlag for å skape verdier. Deler av verdiskapingen kommer fra selskapenes egen produksjon, men deler av verdiskapingen kommer også fra det eksklusive monopolet på fellesskapets arealer til havs som de har fått. Hittil har de ikke betalt leie for det arealet. Det bør det i rettferdighetens navn bli en endring på, på samme måte som vi har det for bruken av andre naturressurser. Det er det grunnrenteskatt handler om – å betale en rettferdig leie for det ekstra overskuddet selskapene får sammenlignet med andre næringer, ikke fra egen produksjon, men fra en eksklusiv tilgang til fellesskapets arealer.

Forslaget flertallet i denne saken går inn for, er eltet og knadd i to offentlige utredninger. Regjeringas forslag har vært på høring og er endret etter innspill fra høringsinstansene. Det stortingsflertallet nå fremmer, er ytterligere knadd etter høring og forhandlinger i Stortinget. Resultatet er at flertallet nå går for et forslag der lokalsamfunnene langs kysten får mer igjen, og der leien selskapene skal betale, er redusert. Flertallet går for en rimelig balanse mellom fellesskap og næring. Høyre og Fremskrittspartiet er opptatt av de store selskapene, uten å ofre fellesskapet en tanke. De store selskapene applauderer sikkert det, men neppe folk og ordførere i kystkommunene våre.

Olve Grotle (H) [12:50:39]: Prosessen rundt grunnrenteskatt på havbruk har vore svært dårleg. Grunnrenteskatten blei lansert over natta og skulle til alt overmål også ha tilbakeverkande kraft. I all kontakt med havbruksnæringa, lokalsamfunn, andre politiske parti, finansmiljøet og andre har regjeringa latt vere å lytte. Resultatet av dette kjenner vi. Ikkje berre har dette vore skadeleg for havbruksnæringa, det har òg gjort at politisk risiko no har blitt ei utfordring for næringslivet vårt.

I dag kjem Stortinget til å vedta at den viktigaste distriktsnæringa vår skal få ei skattlegging som ligg over det dobbelte av det resten av næringslivet vårt betalar, og det konkurrentane i utlandet har. Frå å ville innføre ein grunnrenteskatt regjeringa opplyste ville gje ei ekstra skattlegging på 4–5 mrd. kr, blir det i dag innført ein skatt som Finansdepartementet og andre fagmiljø meiner vil liggje på mellom 10 mrd. kr og 15 mrd. kr. Vidare får havbruksnæringa ein skattemodell som er byråkratisk, har ei rekkje utfordrande sider og vil føre til uheldige struktur- og skattetilpassingar.

Det Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Raudt, Venstre og Pasientfokus dannar fleirtal for i dag, vil bremse opp den eineståande suksessen havbruksnæringa vår har hatt. Det vil gje ei svakare utvikling og mindre innovasjon, produksjon og omstilling til ei betre miljø- og berekraftig næring. Det fleirtalet bestemmer i dag, vil gje mindre kapital, aktivitet og arbeidsplassar i distrikta og langs kysten vår. Det er nettopp det Distrikts-Noreg ikkje treng. Det fleirtalet bestemmer i dag, vil påføre den verdsleiande havbruksnæringa vår eit skattetrykk som ligg langt, langt over det konkurrentane i utlandet har. Det vil på sikt føre til tap av den eineståande globale posisjonen havbruksnæringa vår har.

Høgre er oppteke av at den viktigaste distriktsnæringa vår skal ha gode og stabile rammevilkår samtidig som ho skal bidra til fellesskapet på ein god måte. Vi har difor meint at skatteforslaget til regjeringa har hatt eit altfor høgt skattetrykk, og at skattemodellen er for dårleg. Høgre har difor teke til orde for at saka skulle setjast på pause, eventuelt å gjere ønskjelege endringar i dagens ordning eller greie ut andre modellar. Dette har ikkje Høgre fått gjennomslag for, verken i tida frå september i fjor og til i dag eller i samtalane som Høgre tok del i på Stortinget. Konsekvensen av dette er som kjend at Høgre trekte seg frå samtalane på Stortinget. Det er å ta på alvor at regjeringa stod på sitt, ikkje lytta til næringa eller opposisjonen, men tvert imot vil tvinge gjennom ein lakseskatt som altså vil vere skadeleg for havbruksnæringa, leverandørindustrien, lokalsamfunn langs heile kysten og havbruksnasjonen Noreg.

Karianne B. Bråthen (A) [12:53:49]: Å stille opp for kysten er å sikre gode velferdstjenester og mer igjen for den verdiskapingen som skjer der ute. Som tidligere ordfører i fiskerikommunen Øksnes, og da medlem av Nettverk fjord- og kystkommuner, opplevde jeg at samtalene handlet mye om hvordan kystkommunene skulle få mer igjen for verdiskapingen de la til rette for, og at de virkelig la til rette for havbruksnæringen. Det er det vi gjør nå i dag – vi sikrer gode velferdstjenester i mindre kystkommuner som vi vet har utfordringer. Det er ikke sånn at alle kommuner som har tilrettelagt sine fjorder og sin kystlinje, har hovedkontor for denne næringen eller lakseslakteri, som genererer mange arbeidsplasser. Nå sikrer vi at også disse kommunene får noe igjen.

Da Solberg-regjeringen innførte verdifastsettelse på konsesjoner gitt før 1998 – som da ble opplevd som et sjokk, et sjokk for de små, familieeide – var mantraet fra næringen at dette ville ramme de små og mellomstore, lokale, familieeide selskapene, og at det var urettferdig. Spørsmålet da var følgende: Hvorfor innfører vi ikke noe som også treffer de store med utenlandske eiere? Det svarer vi på nå, med en grunnrente og bunnfradraget. Og når Høyre nå er så bekymret for kysten og denne næringen, hvorfor var de ikke det da de selv innførte verdifastsettelsen?

Det at grunnrenteskatten i det hele tatt har kommet på bordet nå – for mange etterlyser svar på hvorfor akkurat nå, hvorfor har vi endret syn – er jo på grunn av den alvorlige situasjonen i verden, med krise som avløses av ny krise, og krig i våre naboland. Da må vi sikre velferdstjenestene våre og de kommunale tjenestene. Da var det rett nå å være klar for å innføre denne skatten som en overskuddsskatt, og da er det rett at de som har den sterkeste ryggen, bærer mer av børen.

Det Høyre holder på med nå, er i mine øyne å svikte kysten. For hvor er det kapitalen er? Jo, det er i de store utenlandske selskapene. De svikter fellesskapet, og de svikter kommunene som har lagt til rette for denne næringen, men som ikke har hovedkontor og lakseslakteri. Det er dessverre et Høyre vi kjenner fra før. Det er ikke første gang de unnlater å være med på store, viktige avgjørelser. Det samme gjør Fremskrittspartiet, som nå er mer bekymret for investeringer og leverandørindustrien enn de har vært når store utenlandske eiere har flyttet og bygget nye lakseslakterier andre plasser. De arbeidsplassene er de ikke opptatt av.

Nå står vi opp for kysten, for ved å innføre grunnrente og bunnfradrag sikrer vi at kysten og kystkommunene får gode velferdstjenester også i framtiden.

Ove Trellevik (H) [12:57:04]: Dette må vera ein forferdeleg dag for regjeringa på jobb, og spesielt for finansminister Vedum. Dei kom altså til Stortinget med ein proposisjon der dei føreslo ei skatteendring som hadde som konsekvens at enkelte eigarar av norske havbruksselskap kunne få 108 pst. skatt. Det var regjeringa sin intensjon. Heldigvis har dei fått seg ein solid nasestyvar, og dei endar no på vel 60 pst. Sjølv for Høgre er dette altfor høgt. Nær ei dobling av skatten på denne næringa og for desse eigarane, framfor resten av næringslivet, er uheldig.

Det vart opprør langs kysten. Folket demonstrerte. Folk i lokalsamfunna var redde for arbeidsplassane sine. Det var altså regjeringa som starta dette politiske spelet då dei kom til Stortinget med ein proposisjon som i praksis kunne gje over 100 pst. skatt – det er nesten ikkje til å tru.

Så er desse prosentane diskuterte – om det vert 35, 30, 25 eller 15. Ja, sjølvsagt har det betyding, men vel så viktig er det kva desse prosentane skal reknast av. I dag har òg statsråden bekrefta at det skal vera eit normprisråd. Det er enno ikkje ferdig, det skal sendast på høyring, og framleis veit altså ikkje oppdrettarane kva dei skal leggja til grunn av inntekt og pris når dei skal rekna ut skatten sin. Det er altså uavklart kva skatt det vert på havbruk.

Skatten er heller ikkje investeringsnøytral, det er ein skatt med tilbakeverkande kraft, og han bryt med grunnleggjande rekneskapsprinsipp og juridiske prinsipp når ein behandlar den ståande biomassen slik ein gjer. Han er på ingen måte nøytral. Skatteverdien av negativ grunnrenteskatt skal ikkje betalast ut. Det gjer at modellen heller ikkje er ein kontantstraummodell. Det er tilnærma null i frådrag for historiske investeringar, manglande frådrag for finanskostnader, manglande frådrag for sals- og marknadsføringskostnader og marknadsføringsavgifter, og det er uklar prisfastsetjing for smolt. Dette kjem til å resultera i ei oppsplitting av verdikjeda. Det er ein trist dag for Noreg.

Norsk havbruksnæring og landet vil tapa på dette. Det vert rettssaker, det vert strukturendringar, og det vert vanskeleg for næringa å henta inn ny eigenkapital ved behov med denne høge skatten. Det vil ikkje ramma berre havbruksnæringa, men all norsk industri i denne verdikjeda.

Avkastinga frå lakseoppdrett har vore nytta til å løfta fram nye satsingar langs heile kysten. Pengane vert no i stor grad drege inn av staten og skal brukast på heilt andre ting enn investeringar og arbeidsplassar langs kysten.

Cecilie Myrseth (A) [13:00:14]: Representanten Trellevik hisser seg opp og svartmaler kysten, men jeg skjønte egentlig ikke hva han mente.

Fjordene våre, hav, fjell og skog eier vi så fint i fellesskap i Norge. Og når noen få får utnytte våre felles fjorder og havet for å skape arbeidsplasser og tjene gode penger, er det helt riktig at lokalsamfunnene og det store fellesskapet som legger til rette for både areal og annet, får sin rettmessige andel av det. Store inntekter vil nå ikke bare gå til noen få, men de vil i større grad gå til oss alle – penger som vi igjen kan bruke på å bygge lokalsamfunn og gode velferdstjenester.

Vi lever i en historisk tid, med større utfordringer enn vi har hatt på lenge. Det er en historisk dag når et bredt flertall går inn for prinsippene bak en grunnrenteskatt på havbruk, men det er uten det tidligere ansvarlige partiet Høyre, som har gått på autopilot på talepunkter fra næringen nå i flere måneder. Elendig prosess – ja, hva er det man ønsker seg? En annen løsning – ja, hva er de løsningene? Hvor er forslagene? At en næring jobber mot en skatt, er ikke så rart. Men når man kommer med forslag om at man skal utarbeide en skatt i lag med næringen, hva mener man egentlig med det? Skal man ikke snakke med folket som bor langs fjorden og kysten? De snakker Høyre kun om når det passer dem.

Havbruksnæringen skal fortsatt ha gode vilkår for vekst og utvikling langs hele kysten vår, men Høyre prøver nå å ta hele kysten, kystfolket og ordførerne til inntekt for sitt syn. Det stemmer ikke. Det er faktisk litt frekt. Det har vært mange reaksjoner, meninger og krevende diskusjoner – som seg hør og bør med en så viktig sak. Derfor har det også kommet endringer. Regjeringen har lyttet til kysten, den har også lyttet til næringens innspill, og derfor skal det fortsatt være mulig å skape viktige verdier for denne viktige næringen. Men det er ikke en konfliktfri næring heller. Det er arealkonflikter og uenigheter – også om veksten. Derfor er det viktig at man nå legger igjen mer i lokalsamfunnene.

Høyre trenger ikke å ligge våken om natten over bekymringer fra Arbeiderpartiets folk langs kysten. Vi er klar, og derfor har alle våre ordførere i Troms skrevet:

«Dette er god politikk for kysten og det setter oss i stand til å sikre velferden og legge til rette for arbeidsplasser også i fremtiden.»

Det er kloke ord.

André N. Skjelstad (V) [13:03:29]: Noen av oss kjenner saltvannet daglig når vi er hjemme, men jeg skal innrømme at jeg nok ikke er den største tilhengeren av grunnrenteskatt. Men flertallet i denne salen ble som det ble etter valget i 2021, og det er et stort flertall som støtter en form for grunnrentebeskatning.

Det er heller ikke noen tvil om hva som hadde skjedd hvis regjeringspartiene hadde måttet søke til venstresiden for å oppnå et flertall. Vi vet at primærforslagene til den foretrukne budsjettpartneren, SV, er 48 pst. Regjeringen la selv fram et forslag på 35 pst, noe som vil gjøre at satsen med stor sannsynlighet ville blitt mellom 35 pst. og 48 pst., og ikke 25 pst., som blir vedtatt i dag.

Hva var da valget? Venstre kunne ha satt seg i samme krok som Høyre og hylt mot månen og pekt på mange alternativer og alternative modeller, men samtidig blitt nedstemt, og en ville sendt et vesentlig høyere skattetrykk til kysten. Venstre tar ansvar og bidrar til forutsigbarhet for næringen og ikke minst til at det ikke blir uforutsigbart i mange år framover.

For å få på plass en ny regjering i 2025, noe jeg selvsagt håper og tror på, vil dette også i beste fall være en løsning som bør være på plass til 2027. Derfor – politikken er pragmatisk også i denne saken. Så kan jeg peke på at det også kan finnes andre elementer eller objekter som kunne vært vurdert som såkalte super profitt-objekter, som f.eks. eiendommer i pressområdene.

Gjennom debatten i dag har i hvert fall jeg blitt enda sikrere på at det var rett av Venstre å ta ansvar. Når jeg hører hvor misfornøyd Sosialistisk Venstreparti er, har jeg knapt fantasi til å tenke på hva som kunne ha hendt hvis de skulle landet denne saken i lag med regjeringen. Venstre tar ansvar, noe en også kunne ha håpet at partiet Høyre kunne ha gjort. Det kunne kanskje ha gjort at prosentsatsen hadde blitt noe lavere.

Havbruksnæringen er en av våre viktigste næringer. Det er ingen tvil om at laksenæringen betaler skatt og er en svært viktig næring for bosetting og sysselsetting. Derfor er det viktig at vi i dag lander en forutsigbarhet for næringen og ikke minst for arbeidsfolket langs kysten.

Geir Jørgensen (R) [13:06:26]: Problemet med grunnrenteskatten er ikke de problemene som Høyre og Fremskrittspartiet har løftet fram fra denne talerstolen i dag. Nei, problemet med grunnrenteskatten er at den ikke er innført for lenge siden. Det utkastet som kom, og den utredningen vi fikk på Fremskrittspartiets Siv Jensen og Høyres Erna Solbergs vakt, var ganske mye bedre enn det som er framforhandlet her i dag. Men la det ikke være noen tvil: Prinsippet om at grunnrente oppstår og det er mulig å få en rettferdig og god ordning for å bidra til fellesskapet, støtter vi i Rødt. Det gjør vi også i dag. Men jeg skal ærlig innrømme at det framforhandlede resultatet – både innretning og skatteprosent – ikke var det vi i Rødt ønsket oss, og derfor står vi utenfor forliket. Men vi stemmer altså for denne historiske grunnrenteskatten som vi får i dag.

Vi skal ha veier i distriktene, som også denne næringen bruker for å frakte ut sine varer, og vi skal ha slutt på kuttpolitikken i kommunene hvor skoletilbud sentraliseres – distriktsskolene har mange steder ingen framtid. Vi har et helsevesen som sliter i de samme kommunene som disse oppdrettsmilliardærene får lov til å operere i. Det store fellesskapet langs kysten er i det hele tatt nå helt avhengig av at flere bidrar i fellesskapsdugnaden. I så måte er dette et godt tiltak for å komme videre. Så skal vi i Rødt være med og kjempe for at skatteprosenten blir høyere enn det den er i dag, når den tid kommer.

Denne debatten, og ikke minst prosessen, har også vist hvilken enorm makt dette fåtall av mennesker som styrer norsk havbruksnæring, har over lokaldemokratiet og over fellesskapets prioriteringer. Hva har vi blitt møtt med? Jo, vi har blitt møtt med trusler om at her skal det ikke investeres. Vi har arbeidsfolk som uten grunn har fått presentert permitteringsvarsel enten direkte i posten hos seg selv eller via media. Det har vært en svartmaling uten like om situasjonen på kysten, men det er ikke sant i det hele tatt. Nå går vi videre, og så gjør vi oss klar til å styrke velferden i Distrikts-Norge med de midlene som denne privilegerte kapitalistklassen hittil har kunnet putte i egen lomme.

Mari Holm Lønseth (H) [13:09:29]: Over de siste 20 årene har livet i distriktene langs f.eks. trøndelagskysten endret seg stort, ikke på grunn av massevis av statlige subsidier, men fordi en lønnsom næring har vokst fram, selv etter tøffe år, der dyktige og driftige folk langs kysten har skapt både arbeidsplasser og bolyst. Ta f.eks. Frøya. Etter mange år med negativ befolkningsutvikling snudde det, særlig på grunn av vekst i havbruksnæringen. Nå oppleves vekst i befolkningstallet, og den private sysselsettingen er høy. Det har kommet både på grunn av vekst i havbruksnæringen og ikke minst på grunn av vekst i leverandørindustrien, og det viser oss at den beste distriktspolitikken er den som legger til rette for flere arbeidsplasser i distriktene. Derfor er det særlig overraskende at det er representanter fra Senterpartiet som her fører en politikk som i praksis vil gå hardt ut over Distrikts-Norge.

Det er flere ting som er problematiske. La oss ta prosessen først. Etter å ha reist kysten rundt og sagt at det ikke er aktuelt med noen grunnrenteskatt på havbruk, snudde det ganske brått i fjor høst. Forslaget var dårlig innrettet, noe man fikk godt bekreftet i høringen, der regjeringen møtte stor motstand. Det valgte regjeringen i liten grad å lytte til. Ikke bare det – skatten er også innført fra 1. januar, selv om vi står her i dag og diskuterer hvordan innretningen til sist skal være.

Over til realiteten: Dette betyr en stor skatteøkning for havbruksnæringen. Det går ikke bare ut over næringen selv. Det er leverandørindustrien, båtbyggere og entreprenører som kommer til å merke dette først, når investeringsstoppene blir varslet. Dette kommer på toppen av økte kostnader generelt og spesielt økte skatter, som regjeringen har pålagt både næringsliv og folk landet over.

Havbruksnæringen er en av våre viktigste framtidsnæringer. Den gir oss mer bærekraftig mat og sikrer ikke minst lønnsomme arbeidsplasser langs kysten. Det forslaget som ligger her i dag, vil bety en dobling av skattenivået, som vil få betydning for investeringer, aktivitet og arbeidsplasser langs kysten.

Jeg hører i debatten at Arbeiderpartiet og Senterpartiet prøver å få det til å høres ut som det er mest spill dette handler om, men det handler i bunn og grunn om disse arbeidsplassene. På innlegget fra representanten Cecilie Myrseth tidligere i debatten kunne det høres ut som denne næringen ikke bidrar noe i dag. Denne næringen bidrar med store skatteinntekter allerede i dag. Den kunne også ha bidratt mer – det har Høyre vært tydelig på, også næringen. Men det må gjøres på en måte som ikke setter mange arbeidsplasser i fare, som dessverre vil bli resultatet etter i dag.

Gaute Børstad Skjervø (A) [13:12:35]: Velferdsstaten er et spleiselag. Sykehus, skoler, barnehager, veier, kollektivtransport og sykehjem er tilgjengelig for alle, uavhengig av størrelsen på lommeboken din. Det er takket være at storsamfunnet spleiser på de godene. Det spleiselaget forplikter både den enkelte skatteyter og bedrifter og næringsliv, fra nord til sør og fra øst til vest. Særlig forplikter det dem som tjener store penger på fellesskapets ressurser, og i Norge er det en lang tradisjon for at de som bruker fellesskapets ressurser, også bidrar i det spleiselaget.

Oppdrettsnæringen i Norge har sett en formidabel utvikling langs kysten de siste tiårene. Høy etterspørsel etter norsk fisk, produsert langs våre kyster, har gitt superprofitt og en næring med stor vekst til gode for mange. Grunnrenteskatt på havbruk vil gi økte inntekter til fellesskapet, til skolene våre, til sykehusene og til eldreomsorgen. Samtidig vil den bidra til å utjevne forskjellene mellom folk i Norge. Det er en politikk som er med på å bekjempe ulikhet og styrke fellesskapet.

Det finnes argumenter mot grunnrenteskatt, men det er vanskelig å forstå at Høyres og Fremskrittspartiets syn i denne saken skal bety noe annet enn kutt i velferden. At Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet ikke er enige i skattepolitikken, er lite overraskende, men at Høyre i denne prosessen har valgt å stille seg på sidelinjen, er oppsiktsvekkende.

Høyre har i dag presentert mange talepunkter for hvorfor de ikke vil omforenes om dagens forslag. Jeg har imidlertid ikke hørt en eneste gang hva Høyre mener en slik skatt skulle ha innebåret. De er for grunnrenteskatt, men ikke denne grunnrenteskatten. De er for lakseskatt, men ikke denne lakseskatten. Det er mange negative bemerkninger, men det er lite konstruktive innspill. Det rammer både næringen og fellesskapet.

Velferdsstaten det norske sosialdemokratiet har gått i front for de siste 130 årene, er bygd stein på stein, og det har alltid kostet. Ved mange av korsveiene har høyresiden strittet imot og stemt imot i Stortinget for senere å slåss om æren når reformene har båret frukter. Jeg har en sterk mistanke om at dette spørsmålet vil føye seg inn i den rekken. Innføring av grunnrenteskatt på havbruk vil styrke det norske spleiselaget. Det vil gi mer omfordeling, det vil gi våre lokalsamfunn mer penger til de små og store fellesskapene, og det vil bygge velferdsstaten videre.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [13:15:26]: Det er en trist dag for Norge, men en spesielt trist dag for Distrikts-Norge. I mange tiår har man slitt i distriktene med å få et næringsliv som skaper arbeidsplasser og går i pluss, spesielt i fiskerisamfunnene. Når man da har fått en havbruksnæring som har løftet det fiskerinæringen i sin tid gjorde, skal man skattlegge dem til evigheten. Det er egentlig det det dreier seg om.

Det er en sentralisering av investeringskapital, som Distrikts-Norge har vært i manko på i mange år. Den skal nå inn til Oslo og refordeles. Det samfunnsansvaret de såkalte laksebaronene – som enkelte kaller dem – har påtatt seg over mange år, skal heretter staten og kommunene ta seg av. En av aktørene i Vesterålen sa det rett ut: Vi skal overleve, men vår investeringsevne vil selvfølgelig bli svekket, og samfunnsansvaret må stat og kommune heretter ta seg av, ikke vi.

I mange av disse samfunnene – f.eks. Sortland, og det er vel bare noen dager siden det åpnet et nytt hotell i Hadsel – er det disse samfunnsbyggerne som har vært med og muliggjort at det er bygd nye hoteller som styrker reiselivsnæringen. Det kommer ikke en kommune eller staten til å bidra med.

Vi kommer til å oppleve en konsolidering av selskaper fordi de som har kasseproduksjon, de som har smoltanlegg, de som har slakteri og produksjon i sjøen, kommer til å splitte opp selskapene sine – de er allerede i gang – på en sådan måte at der de får den største skattleggingen, vil også det minste resultatet ligge. Det vil bidra til at de som ikke har annet enn produksjon i sjøen, til syvende og sist vil komme til å forsvinne. De vil bli kjøpt opp av de større og kanskje også av utenlandske selskap. Er det det vi ønsker? Nei, det er ikke det, og da blir den medisinen vi nå skriver ut, helt feil.

Formuesskatten var en lissepasning fra Høyre og har i utgangspunktet vært den største bøygen for denne næringen, men nå får vi enda større utfordringer for dem. Venstre bruker som argumentasjon at det var bedre at de var med og utførte ranet enn at SV og Rødt skulle gjøre det, for de skulle rane 100 pst. Det er en merkelig form for argumentasjon. Det beste hadde vært å ha stått seg på en løsning hvor man måtte finne et annet utgangspunkt enn det regjeringen hadde lagt opp til. Dette er ikke bra for Distrikts-Norge. Det er en trist dag.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) [13:18:46]: Det er en trist dag for kysten. I dag vedtas prinsippene om og innføringen av en grunnrenteskatt for havbruk. Havbruksnæringen er en fantastisk næring som har skapt optimisme på mange småplasser i distriktene langs hele kysten, sikret bosetting i distriktene, sørget for lys i husene og sikret grunnlaget for nærbutikken.

Flere titalls milliarder skal sentraliseres fra kystsamfunn i distriktene og inn til Finansdepartementet. Det er kapital som i dag brukes som innovasjons- og utviklingskapital i kystsamfunn i distriktene. De som jubler høyest for en sånn skatt på distriktsnæringen, er hovedsakelig kommentatorene i hovedstadsmedier og «jerntriangelet». Det er forståelig, for det er hovedstaden som blir den økonomiske vinneren i denne saken.

Det har vært en tradisjon i Norge at vesentlige endringer i skattepolitikken er blitt formet av brede politiske forlik i Stortinget, men i denne saken kortslutter regjeringen viktige demokratiske prosesser og inngår et forlik i Stortinget med det spinkleste flertallet noensinne. Det burde ha lyst i varsellampene til Senterpartiet og finansministeren når Rødt i ettertid har varslet støtte til forliket av frykt for at flertallet ville smuldre.

De brede diskusjonene og brede forlikene om vesentlige skatteendringer er tradisjon i Norge. Man bør jo stille spørsmålet: Hva var så viktig med å banke gjennom lakseskatten, grunnrenteskatten på havbruk? Burde det ikke ha vært diskutert i sammenheng med behandlingen av Torvik-utvalgets anbefalinger?

Jeg er ikke i tvil om at eierne av Salmar, Mowi og de store fortsatt vil ha råd til champagne, men hvem må betale regningen? Det er leverandørindustrien i distriktene, lokaleide gründerbedrifter som skaper arbeidsplasser, verdiskaping og lys i husene i distriktene, slik som GSG AS i Porsanger, Andersen Arbeidsdykking i Alta og Seacloud, som utvikler ny teknologi for havovervåking.

Det som skuffer meg, er at Pasientfokus gir barselhjelp til en ny skatteinnretning som Finansdepartementet kan justere opp satsen på med en gang man går i forhandlinger om nye statsbudsjetter.

Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) [13:22:04]: Jeg tror ikke dette er en trist dag for kysten, snarere en god dag for de vertskommunene som gjennom dette forliket kommer bedre ut. For i motsetning til hva man kanskje kan få inntrykk av i denne debatten, er det bred enighet på Stortinget om prinsippet om å innføre grunnrenteskatt på havbruk i Norge. Det er bra. Når nå Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Pasientfokus også har blitt enige om innretningen på skatten, får vi en skatt som kan skape forutsigbarhet og langsiktighet for både lokalsamfunn og næringen over tid.

Som mange har lagt vekt på, har vi i Norge en lang tradisjon for ordninger som gir fellesskapet deler av inntektene fra næringer som takket være tilgang til norske naturressurser tjener svært godt. Dette har gjort at inntekter fra vannkraften, oljen og gassen har kommet oss alle til gode.

Havbruksnæringen går godt, og Senterpartiet og Arbeiderpartiet er opptatt av at det fortsatt skal være gode vilkår for vekst og utvikling langs hele kysten. Men fra nå av må man dele mer av de store overskuddene med fellesskapet. Det fine med denne skatten er at det, som saksordføreren presiserte, er skatt på overskudd: høy skatt når det er høyt overskudd, og lav skatt når det er lavt overskudd. Det er rettferdig, og det er rimelig.

Det som står tydeligst igjen etter dagens debatt, er at vi på tross av utallige oppfordringer til Høyres talspersoner ikke har fått vite hva Høyre mener i denne viktige saken. Selv de tregeste av oss har fått med seg at de ikke er fornøyd med prosessen, men hva mer? For hvis Høyre er så opptatt av forutsigbarhet for havbruksnæringen, er det underlig at de allerede i dag varsler at de ved første anledning vil ta omkamp om det tverrpolitiske forliket som i dag behandles i Stortinget. Det gir ikke forutsigbarhet, verken for næringen eller for arbeidsfolkene langs kysten.

Per Martin Sandtrøen (Sp) [13:24:10]: Det er svært interessant å høre flere av Høyres representanter i denne debatten. Tenk at de i denne debatten snakker om lange og stolte tradisjoner i Norge. Ja, vi har definitivt mange gode og lange tradisjoner i Norge, og en av de aller, aller beste er den politiske tradisjonen med at vi eier Norge i fellesskap, at hele folket i Norge og lokalsamfunnene våre skal få gleden av naturressursene våre.

Det er ingen selvfølge. Det kommer som resultat av politisk kamp. Det er nettopp derfor det er så overraskende at flere av Høyres representanter snakker om lange og stolte tradisjoner. Vannkraften er ett eksempel. Motstanden mot nasjonal kontroll over naturressursene og at inntektene fra vannkraften skulle fordeles bedre, var sterk fra Høyre. Datidens Høyre kalte til og med konsesjonslovene for panikklovene, at det var en panisk handling å sikre bedre kontroll og bedre fordeling av inntektene fra vannkraften.

På samme måte gikk Fremskrittspartiets fremste talsmenn imot nasjonal kontroll over oljen og gassen i Norge. Mange tenker i dag at det er en selvfølge at vi klarte å bygge opp de store norske oljeselskapene, og at vi utformet et skatteregelverk som gjorde at alle fikk glede av inntektene fra olje- og gassressursene. Det er det ikke. Tidligere Fremskrittsparti-leder Carl I. Hagen foreslo bl.a. å selge deler av norsk sokkel. I dag er rundt halvparten av eierskapet til de fem største selskapene på utenlandske hender. De fem største selskapene har i dag ca. 60 pst. av produksjonen. Målet vårt er at en større del av inntektene skal bli igjen i Norge, og at litt mindre skal gå til Mitsubishi i Japan eller John Fredriksen på Kypros.

Høyre kommer med en del merkelige argumenter i dag. Høyre satte selv ned et utvalg som foreslo grunnrenteskatt. Dette har vært diskutert over lang tid. Fortsatt vet vi ikke hva Høyre mener. Blant annet ble Høyres representant Orten spurt om bunnfradraget. Da uttalte representanten at vi godt kan diskutere detaljer i regjeringens opplegg. Bunnfradraget er ikke noen liten detalj. Det gjør at mindre selskaper betaler mindre skatt, og det gjør det lettere å bevare en variert struktur også med mindre selskaper langs kysten.

I dag fatter flertallet på Stortinget et historisk godt og viktig vedtak. Akkurat som vi nå ser tilbake til starten av 1900-tallet og er enige om at det var riktig, sånn vil folk mange år fram i tid se tilbake på Stortingets vedtak 31. mai 2023.

Siv Mossleth (Sp) [13:27:41]: Et av de mye brukte ordene i dag har vært «prosess», og denne prosessen startet med at Høyre-regjeringa i 2018 satte ned et utvalg som skulle vurdere ulike former for beskatning av grunnrenta i havbruksnæringen og en produksjonsavgift. Utvalget leverte i november 2019 sin NOU Skattlegging av havbruksvirksomhet. Flertallet anbefalte å innføre en overskuddsbasert grunnrenteskatt med periodiserte investeringsfradrag.

Skatteutvalget støttet i sin NOU Et helhetlig skattesystem flertallet i havbruksskatteutvalgets anbefaling om at det bør innføres en nøytral grunnrenteskatt på havbruk. Skatteutvalget viste til at en sånn skatt bør kunne innføres relativt raskt ettersom det allerede er utredet av havbruksskatteutvalget, som Høyre satte ned, og skatteutvalgets flertall, ti av elleve medlemmer, foreslo at grunnrenteskatten ble innført med en sats på 40 pst., men uten bunnfradrag. Og verden endret seg. Det ble krig i Europa. I forslaget som ble sendt ut på høring, var det en skattesats på 40 pst., med bunnfradrag. Dette kom det sterke reaksjoner på langs kysten, og Senterpartiet har lyttet til næringen og de mange ordførerne våre som mente at dette ikke var bra nok for kysten og næringen. I regjeringas Prop. 78 var forslaget 35 pst., og i dag landes forslaget på 25 pst. Mange lokale politikere og mange politikere på Stortinget kan i dag klappes på skulderen for en politisk innsats. Satsen på 25 pst. er langt lavere enn regjeringas justerte forslag på 35 pst. og betydelig lavere enn den prosenten som Rødt og SV ønsket. Jeg er fornøyd med endringene.

I tillegg til at skattesatsen senkes, økes verdsettelsesrabatten i formuesskatten til 75 pst. Dette støtter Høyre i dag, selv om det var Erna Solberg som innførte prinsippet om full formuesskatt på eldre oppdrettstillatelser i Høyre-regjeringas forslag til budsjett i 2022, lagt fram i oktober 2021. Da sa representanten Orten at det var viktig at formuesskattegrunnlaget gjenspeilte verdiene i selskapene på en best mulig måte, og han sa at det er begrunnelsen for at Solberg-regjeringa har foreslått disse endringene, altså full formuesskatt for lokale oppdrettere. I dag blir dette endret til en verdsettelsesrabatt i formuesskatten på 75 pst. Denne prosessen har ført til gode endringer for mangfoldig norsk eierskap og mindre selskap.

Eigil Knutsen (A) [13:30:58]: Debatten gikk vel som ventet, men det er fascinerende å høre på denne debatten og på Høyres representanter. Det er altså ingen forskjell i argumentasjon eller ordbruk mellom partiet Høyre og deler av næringens egne organisasjoner og deres retorikk og strategi opp mot denne saken. Vi har hørt representanter fra Høyre her i dag gjenta ønsket om å øke produksjonsavgiften for å ta inn de samme inntektene. Ja, da skulle jeg likt å se Høyre-representanter reise rundt i denne næringen når overskuddene er små, eller når det er underskudd, og at Høyre hadde innført en produksjonsavgift som tok knekken på denne typen bedrifter i dårlige tider ved å innføre en overskuddsbasert skatt. Det er mye bedre om man også kan framføre underskuddet mot framtidig overskudd. Det ble fra Høyre også snakket om skattesjokk for en næring som har mange ganger mer i inntjening sammenlignet med annet næringsliv.

Jeg vil si at dette er en sjeldent godt demokratisk forankret skatt. Det har altså vært to offentlige utvalg som har vurdert skatten, to høringer etter de utvalgene, og regjeringen har hatt saken på høring og så kommet med en proposisjon til Stortinget. Stortingets finanskomité har hatt høring, deretter møter med næringens aktører og deretter forhandlinger i Stortinget, etterfulgt av en konklusjon fra et flertall som har funnet fram til en skatteinnretning som flertallet kan støtte.

Det er også kritikk fra partiene til venstre for regjeringen. De snakker om at det er skattelette siden man går fra 35 pst. i regjeringens forslag til 25 pst. i flertallet. Det er for meg som å snakke i bakvendtland. Det er altså Arbeiderpartiet og Senterpartiet som innfører denne skatten, med støtte fra Venstre og Pasientfokus. Jeg vil påstå at ingen regjering i dette årtusenet har gjort en like omfattende skattereform, som er både næringsvennlig og omfordelende, og det er Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering som gjør det, står opp for det og står opp for framtidens finansiering av velferden og av pensjonene våre, samtidig som vi klarer å styrke fellesskapet basert på de næringene som bruker ressursene våre.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) [13:33:42]: Senterpartiet er eit næringsparti. Det har det alltid vore, og det er det ikkje nokon tvil om. Det er likevel inga hemmelegheit at det var krevjande å stå i for oss som bur langs kysten då dette det blei presentert.

Verdiskapinga i dette landet skjer i stor grad langs kysten. Verdiskapinga skjer i lokalsamfunnet mitt. Det er venene mine og familien min som jobbar i desse næringane. Det er rett og riktig at ein del av verdiskapinga som skjer gjennom bruk av våre felles fjordar, fell tilbake til fellesskapet og lokalsamfunnet. Det er rett og riktig at arbeidsplassane framleis blir langs kysten.

Regjeringas modell ligg i botnen, men med ei nedjustering av skattesatsen og ein auka rabatt på verdsetjing av formue enn det han var i det opphavlege forslaget. Vertskommunane og fylka får ei høgare inntekt frå Havbruksfondet. Prinsippet om grunnrenta er rett, og eg er svært glad for den løysinga som det i dag blir fleirtal for.

Eg vil hylle dei bedriftene som aktivt har gjeve konstruktive tilbakemeldingar til partiet og til meg i denne prosessen, og som har sett av tida si, slik at løysinga blir best mogleg. Desse bedriftene er viktige i lokalsamfunnet mitt, og det å aktivt bidra viser at dei framleis ønskjer å vere viktige og til stades.

Senterpartiet vil ha verdiskaping langs heile kysten, og det er viktig å støtte norske familieeigde bedrifter. Då må me stimulere til nasjonalt eigarskap og lokale investeringar. Moglegheitene for havbruk i framtida er store, og me skal vere i front på område som berekraftig ressursbruk, havmiljø, klima, teknologi, produktutvikling og marknad.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [13:35:49]: Jeg var litt optimistisk og trodde at debatten gikk mot slutten, så jeg tegnet meg til en stemmeforklaring – men den gang ei. Jeg tror likevel jeg holder på at dette er en stemmeforklaring til voteringen. Jeg tok i mitt forrige innlegg opp forslagene våre. Det gjelder de løse forslagene, forslag nr. 3 til S-delen og forslag nr. 10 til L-delen. For at voteringen ikke skal bli altfor krøkkete og nær sagt umulig, trekker vi forslagene fra SV som ligger i innstillingen, og så står vi på de løse forslagene til L- og S-delen.

Bård Ludvig Thorheim (H) [13:36:45]: Jeg har merket meg at det i denne debatten blir sagt fra regjeringspartiene at man driver med spill, og at man ikke tar ansvar. Vel, når det gjelder spill, er det et uttrykk der det heter at på seg selv kjenner man andre.

Jeg tror at alle som har vært rundt om i kystsamfunnene, også fra regjeringspartiene, ser at dette er en politikk som ikke er særlig velkommen, og som det ikke er støtte for der hvor politikken gir størst utslag. Det er mitt klare inntrykk etter å ha vært og snakket med dem som jobber i sjømatnæringen, med alle underleverandørene og ikke minst med alle de bedriftene som får risikovillig kapital til å satse i helt andre næringer – som de opprinnelig får fra kystnæringen.

Når det gjelder ansvar: Ja, vi tar ansvar for kysten. Den tilbakemeldingen jeg har fått hele tiden, er: Stå på den linjen, ta ansvar, få en bedre løsning. Det at regjeringen ikke har ønsket å gå inn for å se på andre modeller basert på produksjonsavgiften, gjør at man ikke har kommet til en bred enighet, som ville ha stått seg mye bedre for næringen. Det å ikke være med på et sosialistisk eksperiment som sender investeringer og arbeidsplasser vekk fra kysten vår og til utlandet, er å ta ansvar. Vi har tidligere kludret med rammevilkårene for oppdrettsnæringen. Den gangen ga det et oppsving hos konkurrenter i Skottland og Chile.

Vi ser hva som skjer nå. Den største oppdretteren i Nord-Norge, Inge Berg i Nordlaks, har investert enormt, ikke bare i Vesterålen, men i hele Nord-Norge. Han sier nå at kombinasjonen av formuesskatt og grunnrenteskatt gjør at han satser videre i Florida. Jeg er veldig glad i Amerika, men det er ikke vårt oppdrag å bidra til verdiskaping og jobber i USA. Vår jobb er å bidra til at det skal skje langs kysten vår.

Forrige regjering gjorde en veldig grundig kartlegging av Nord-Norge, reiste rundt og spurte: Hva er det som skal til for å stoppe den demografiske utviklingen, hvordan skal vi få ordentlig vekst i Nord-Norge? Det svaret som dukket oftest opp fra Nord-Norge selv, var: risikovillig kapital. Det er den kapitalen vi mister med dette skatteforslaget.

Jeg vil bare si at det er vår oppgave å bidra til vekst, investering og verdiskaping langs kysten. Det gjør vi ikke med dette. Vi skaper oss en veldig ufordelsmessig konkurranse mot utlandet.

Hans Inge Myrvold (Sp) [13:39:52]: Eg tok sjansen på at det var rom for litt meir omega-3 òg i denne debatten. Lakseskatt, grunnrenteskatt, røveri av kysten og storstila sentralisering – dette er nokon av omgrepa som er nytta i dagens debatt og sak i dag. Det er verdt å minna om at me i fellesskap har ansvar for dei velferdsytingar og tenester som er innførte i vår nasjon, men like fullt må me ta ansvar når me skal sikra desse i eit framtidig perspektiv i heile landet.

Havbruksnæringa er tydeleg med oss. Dei kan, og ikkje minst vil, bidra inn i dette fellesskapet. Gjennom ein årelang prosess står me no ved eit vegskilje, der enkelte parti vel å setja seg på bakbeina og halda fram med retorikk som er splittande og uforholdsmessig for næringa sjølv å måtta forhalda seg til, slik Høgre i dag gjer. Ingen anar kva Høgres alternativ og politikk på dette området er, og i endå mindre grad når eg har lytta til dei mange innlegga frå Høgre sine representantar. Fleire av dei avstår faktisk frå eit større bidrag frå næringa.

Senterpartiet sikrar i dag at mangfaldet i næringa kan halda fram, med dei mange små og mellomstore selskapa, mange av dei familieeigde, gjennom å redusera Høgre si innføring av ny formuesverdsetjing i 2021. Senterpartiet sikrar i dag ei vesentleg omfordeling av skatteinngangen og fordeler ein større del frå denne næringa attende til vertskommunane. Senterpartiet sikrar at havbruksnæringa kan utvikla seg med ny lukka teknologi, òg i raud sone, som i dag berre er gjenstand for nedtrekk av biomasse, som t.d. Hardangerfjorden.

Når representantar viser til manglande føreseielegheit og ein sviktande prosess, er dette smale og dårlege argument når ein les realiteten bak politikken og det samla forliket mellom regjeringspartia, Venstre og Pasientfokus i dag.

Dagen i dag blir ståande som ein merkedag i historia om nasjonen Noreg, der politisk ansvar for økonomisk og miljømessig berekraft så absolutt er framståande. Attendemeldingane frå fleire i næringa, stikk i strid med det Høgre framfører, er tydelege om at no bør ein samla seg om forliket, prinsippet og skattenivået. Etter votering i dag står me att med ei løysing som sikrar både sysselsetjing og utvikling, verdiskaping og lys i alle husa langs kysten.

Frank Edvard Sve (FrP) [13:42:56]: Senterpartiet står fram som eit av dei mest distriktsfiendtlege partia vi har i denne sal. Det er eit angrep mot distrikta og mot kysten som vi aldri før har sett. Det er skyhøge skattar og avgifter. Det er skyhøge straumprisar, matvareprisar og ikkje minst drivstoffprisar som har utfordra distrikta spesielt. Som om ikkje det var nok, har ein fått ein krig oppi det heile, slik at store delar av utstyrsleverandørane er ramma på grunn av det. Så kjem ein altså og prøver å finne på noko nytt, og det er ein grunnrenteskatt, som om det ikkje var nok.

Eg tenkte eg skulle sjå litt på kva Senterpartiet har sagt tidlegare. Pollestad, som er saksordførar, sa i 2020 at Senterpartiet trur lakseskatt vert lagt på is, at partiet er imot grunnrente på havbruk, og at dei trur sjansen for grunnrente på havbruk vert mindre med ny finansminister på post.

Det skulle vise seg at det ikkje skjedde. Det vart stikk motsett.

Vidare, i samband med partiprogrammet, seier Pollestad:

«Senterpartiet reagerer sterkt på forslaget.

Dette forslaget er kun egnet til å skape usikkerhet. Mitt råd til regjeringen er å legge bort forslaget om en ny statlig ekstraskatt snarest – og uten noen videre prosess, sier Geir Pollestad, stortingsrepresentant og leder i næringskomiteen» – på den tida.

I eit intervju med VG den 14. mai røper den same Pollestad ei manglande tru på regjeringsprosjektet, at han håpar på ein «game changer», og at han trur vinden vil snu.

Det er det absolutt ingen andre som trur så veldig mykje på i distrikta. I mitt fylke, Møre og Romsdal, er det stikk motsett. Det er ein utstyrsleverandørindustri som vert pålagd enorme utfordringar. Ein ser konkursar. Det vert mangel på oppdrag, og ein ser at dette rammar vanlege folk i heile Kyst-Noreg. Det er ikkje slik at det berre er nokre rike oppdrettseigarar som ein skal prøve å ramme. Her rammar ein vanlege folk, vanlege arbeidarar i næringslivet langs heile kysten. Eg veit kva eg snakkar om. Eg har ein son som jobbar i Optimar. Eg veit kva utfordringane er i desse næringane. Det er berre slik at ein rammar heilt blindt, og det er dei næringane innanfor utstyrsleverandørindustrien som vert hardast ramma no.

Når ein ser på distrikta, kan det ikkje vere meining i at ein skal kome med nye skattar der ein flyttar pengane frå kysten og til Oslo, og så skal ein liksom fordele noko tilbake. Det er ikkje råd å verte meir greinlaust enn dette. Eg forstår ikkje at Senterpartiet kan vere med på noko slikt. Det måtte ein finansminister frå Senterpartiet til for å innlemme denne grunnrenteskatten. Det måtte altså ein statsråd frå Senterpartiet til for å gjere det.

Geir Pollestad (Sp) [13:46:05]: Eg forstår godt at det er veldig kjekt å stå på denne talarstolen og lesa opp talepunkt frå Sjømat Norge. Det har eg gjort sjølv, men eg åtvarar litt, for når ein er ferdig med å lesa opp desse talepunkta, kan det vera at ein angrar litt. Ein får nokre tankar og tenkjer: Har me ikkje ei velferd å finansiera? Har me ikkje ein beredskap å satsa på? Er det rett at nokre få får behalda heile grunnrenta ved å bruka våre felles fjordar? Det er sånne tankar ein får etter å ha vore på talarstolen og lese talepunkta til Sjømat Norge. Og viss me ikkje skal henta ut skatten her, er det då andre som skal betala den skatten – dei som jobbar på lakseslakteri, dei som er på fiskemerden, er det dei som skal betala meir?

Det er viktig å hugsa at i forslaget som føreligg no, er det gjort vesentlege endringar knytt til utgreiinga og det som Siv Jensen sende på høyring. Det er innført eit botnfrådrag på 70 mill. kr. Det betyr at viss ein tener under 70 mill. kr, betaler ein ikkje grunnrenteskatt. Eg trur ganske mange bedriftseigarar i Noreg ville synast at det var ei ganske grei ordning å ha. Det er sånn at kommunane sin andel har vorte auka. Der Erna Solberg meinte at det var nok at kommunane fekk 25 pst. av auksjonsinntektene, seier me no at dei skal få 55 pst., så det er gjort vesentlege endringar.

Så er det éin ting som ligg litt i historia – dette har vore ein lang prosess, han starta før utgreiinga til Siv Jensen og Erna Solberg, og det var snakk om 20 øre i eksportavgift på ubearbeidd laks; næringa var knallhardt imot. Så kom spørsmålet opp om 50 øre i produksjonsavgift; næringa var knallhardt imot. Det har vore ein tradisjon der ein har sagt at ein vil betala meir skatt – berre ikkje akkurat no og berre ikkje akkurat på denne måten.

Finansministeren har gått litt tilbake i historia. Eg trur det er verdt å læra når ein tek feil, ikkje som Framstegspartiet: stå fast på det som skjedde i 1975.

Styreleiar i Mowi, Ole-Eirik Lerøy, viste til strilekrigen og sa det same ville skje i denne saka. Gustav Witsøe viste tilbake til 1628 og Vasa-skipet – det same ville skje med denne skatten. Men det er ikkje sånn det er, for no har me eit breitt fleirtal på Stortinget bak prinsippet om grunnrenteskatt. Då nyttar det ikkje med verken Vasa-skip eller strilekrig for å stoppa det. Det prinsippet vert innført, og Høgre kjem ikkje til å prioritera å ta det vekk.

Mani Hussaini (A) [13:49:18]: I dag vedtar Stortinget å innføre grunnrenteskatt for en av de mest suksessfulle næringene i landet vårt. Det er en næring som tjener store penger og skaper store verdier. Hovedingrediensen i denne verdiskapingen er at fellesskapet stiller naturen vår og fjordene våre til disposisjon.

Da grunnrente ble innført på olje og gass på 1970-tallet, ble det advart om at investeringene ville stoppe opp, og at lønnsomheten ville falle kraftig. I dag er Norges olje- og gassnæring på tross av høy beskatning landets desidert mest lønnsomme og bidrar med store bidrag til vår felles velferd.

Da grunnrente ble innført på vannkraft på 1990-tallet, ble det advart om at investeringene ville stoppe opp og lønnsomheten falle kraftig. Vannkraftprodusentene har levert rekordresultat på rekordresultat, noe som har kommet fellesskapet til gode.

Når det i dag vedtas grunnrente på havbruk, er det de samme advarslene som kommer: investeringer som tilsynelatende vil stoppe opp, og fall i lønnsomhet. Men det er bare å se på faktaene og de milliardresultatene som havbruksnæringen har levert. SalMar tjente nær 1,9 mrd. kr i årets første kvartal, opp fra 1,2 mrd. kr i samme periode i fjor, altså opp med nesten 700 mill. kr på et kvart år. Mowi, som eies av kyprioten John Fredriksen, er verdens største lakseselskap. Selskapet tjente i fjor over 10 mrd. kr, som var et rekordresultat.

SalMar og Mowi har fått lov til å bruke norske fjorder tilnærmet gratis. Det er på tide at de betaler for seg. En som ikke vil at de skal betale for seg, er representanten Linda Hofstad Helleland. Hofstad Helleland – som jeg ser ikke er i salen her og følger debatten – sa at dette er den verste prosessen hun har vært borti. Da lurer jeg på hvor hun har vært. Dette er verken en ny debatt eller en ny oppfinnelse. Hofstad Hellelands egen regjering satte 7. september 2018 ned et utvalg som skulle vurdere hvordan skattesystemet for havbruk burde utformes for å bidra til at fellesskapet får en andel av grunnrenten. Nå, snart fem år senere, er det ingen som vet hva Høyre mener, annet enn at de mener dette har vært den verste prosessen de har vært borti. Jeg er glad for at denne sal, bestående av folkevalgte, valgt av folket, bestemmer skatte- og avgiftsnivået i Norge – ikke tenketanker, næringsforeninger eller Sjømat Norge. All makt i denne sal.

Helge Orten (H) [13:52:27]: Jeg får nesten bare starte med å bekrefte at jeg har mine egne talepunkt – hvis noen skulle tvile på det.

Det har vært en fascinerende debatt. Jeg tror ikke det er så veldig mange nye argument å oppdrive, jeg tror det meste har blitt sagt, men det har vært en fascinerende historiefortelling fra langt tilbake – helt fra tidlig på 1900-tallet og fram til i dag. Det er kanskje betimelig å gjøre det sånn hvis en helst ikke vil snakke om saken.

Jeg vil bare kommentere litt av det som har kommet opp i debatten. Det er pekt på at regjeringa Solberg i sin tid satte ned havbruksutvalget. Ja, det vedkjenner vi oss selvfølgelig. I det arbeidet var det utredet en grunnrenteskatt, men det var også utredet et alternativ med en produksjonsavgift. Det som ble konklusjonen på dette arbeidet, var nettopp at man med et bredt flertall i denne salen etablerte en produksjonsavgift. Det skulle bidra til forutsigbarhet, men slik ble det da ikke.

Det som er litt fascinerende i denne debatten, er hva det er som har gjort at Senterpartiet spesielt, men også Arbeiderpartiet, har snudd 180 grader i denne saken og nå legger fram en grunnrenteskatt for havbruk. Ut ifra argumentasjonen jeg har hørt fra flere, kan det tyde på at det primært er hensynet til å skaffe økte inntekter i statskassen som har vært retningsgivende for det arbeidet. Det får for så vidt være en legitim grunn, men det er ikke en god grunn til å lage et skattesystem som sannsynligvis vil fungere dårlig, og som vil påvirke både investeringer, aktivitet og sysselsetting langs kysten.

Det er mange som prøver å si at dette er en liten skatteøkning. Det er det absolutt ikke, og det er en av våre hovedinnvendinger. Dette er en tilleggsskatt på 25 pst. Vi må i denne debatten huske på at havbruksnæringen i utgangspunktet betaler skatt på lik linje med andre – i tillegg til en produksjonsavgift og i tillegg til at man nå kjøper nye konsesjoner på auksjon. Det som nå skjer, er at man får en tilleggsskatt på 25 pst. Det er en av grunnene til at vi er sterkt kritiske til dette, for vi tror at konsekvensen av en tilleggsskatt på det nivået vil være betydelig for investeringsevnen langs kysten. Det kan bety mye for en viktig distriktsnæring, det betyr mye for en viktig vekstnæring for Norge, og det vil bety mye for muligheten til fortsatt å ha gode og lønnsomme arbeidsplasser langs kysten. Det er vår hovedbekymring.

Dette handler ikke om et politisk spill, det handler om en alvorlig bekymring og en saklig uenighet knyttet til skatteforslaget regjeringa her har fremmet – hvilke konsekvenser det vil ha for kystsamfunnene framover, og hvilke konsekvenser det vil ha for muligheten til å skape ytterligere vekst og utvikling i en næring som for oss er blitt ekstremt viktig. Ikke minst i veldig mange lokalsamfunn der man kanskje ellers hadde opplevd avfolking eller folketallsnedgang, ser vi nå blomstring, vekst og utvikling. Det må vi greie å holde ved like. Da må vi ha et skattesystem som premierer det og ikke skaper usikkerhet, slik vi nå har sett.

Erlend Svardal Bøe (H) [13:55:42]: Skal næringslivet kunne utvikle seg og skape verdier som igjen bidrar til skatteinntekter som betaler for velferden vår, trenger næringslivet forutsigbarhet og stabilitet. Det har ikke denne regjeringen bidratt til.

Prosessen med å innføre en grunnrenteskatt på havbruk har vært rotete og uryddig, men det har også vært en prosess der regjeringen har prøvd å skape inntrykk av at dette egentlig handler om sutrete rikinger på kysten og i distriktene som ikke vil betale mer i skatt eller bidra mer til fellesskapet. Det er helt feil.

Det er få næringer som har vært så viktig for bosetting og verdiskaping på kysten og i distriktene som sjømatnæringen. Sjømatnæringen kan og vil bidra med mer i skatt og mer til fellesskapet, men det de ber om, er at det er en innretning på skatten som er god nok, og som ikke bidrar til at det samlede skattetrykket blir for høyt.

Hva blir konsekvensene av regjeringens prosess og forslag? Jo, store investeringer utsettes eller stoppes, folk mottar permitteringsvarsel fordi aktiviteten går ned, og underleverandørene får færre ordrer og bestillinger på grunn av lavere tempo i sjømatnæringen. Det er konsekvensene, og det er ikke politisk spill, slik som regjeringen hevder at Høyre holder på med, men realiteten der ute.

Jeg tror det er få som mener at Brødrene Karlsen på Husøy ytterst i havgapet på Senja, et sted med 300 innbyggere, som hvert eneste år eksporterer sjømat for 1 mrd. kr, er noen sutrete rikinger som ikke vil betale skatt – eller at Wilsgård Fiskeoppdrett, som har brukt flere titalls millioner kroner på å bygge opp og gjøre det lille kystsamfunnet Torsken mer attraktivt ved å investere i nye oppdrettsanlegg, nye reiselivsanlegg og nye boliger, er noen som ikke ønsker å bidra til fellesskapet. Dette er folk som bygger kysten og distriktene våre, og som har risikert og satset for å få det til.

Det regjeringen burde bidra til, er at lokal verdiskaping fortsetter å bidra til lokal utvikling, men det regjeringen gjør nå, er å hente ut kapital fra lokalsamfunnene, sende den til Finansdepartementet i Oslo og kalle det omfordeling til resten av landet etterpå. Det er trist nærings- og distriktspolitikk.

Høyre gikk ut av forhandlingene på Stortinget om grunnrenteskatt fordi regjeringen ikke var villig til å bevege seg i stor nok grad, ved f.eks. å undersøke flere modeller. Når det bare for noen uker siden kom fram at skatten kan bli fire til fem ganger høyere enn det regjeringen varslet om i fjor, burde det ha vært nok til å starte prosessen på nytt igjen.

Det hjelper lite å utvide velferdsordningene i statsbudsjettet dersom det ikke er noen som skaper skatteinntektene til statsbudsjettet. Det er også grunnen til at Høyre mener vi må skape mer og ikke skatte mer. Vi trenger en regjering som satser på næringene og på distriktene, og det har vi dessverre ikke fått med denne regjeringen.

Alfred Jens Bjørlo (V) [13:58:48]: Det har vore ein lang debatt, og eg tek ordet for å seie tre ting mot slutten av debatten.

Det eine passar godt i kjølvatnet av representanten Svardal Bøe, som held dei same standardiserte innlegga om at vi må skape meir og ikkje skatte meir, på same tid som også Høgre stadfestar at dei er for å skatte meir, vi må berre greie ut på kva måte ein skal skatte meir. Så mindre slagord, mindre spel – la oss no vere ærlege, alle saman: Vi prøver å få på plass gode modellar, og det seier Høgre også. Høgre har til og med sagt at ein er villig til å godta ein grunnrenteskatt berre prosenten er rett. Difor skulle eg ønskje Høgre no snart kunne vere ferdig med desse eviglange standardinnlegga med tom retorikk.

Punkt 2: Eg vil berre for ordens skuld stadfeste at også Venstre støttar fleirtalsvurderingane om tilbakeverknadsspørsmålet i Innst. 372 L for 2022–2023, slik det går fram i kapittel 2.11 på side 13–14 i innstillinga. Sjølv om vi ikkje står inne i merknaden, vil eg stadfeste at vi støttar den vurderinga.

Punkt 3: Det har vore sagt mykje i denne debatten, spesielt av representantar frå SV og Raudt, men faktisk snakkar òg representantar frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet ekstremt mykje om denne fæle «lakselobbyen». Ja, med godvilje kan eg forstå kva ein meiner. Det må gå an å innrømme, i ærlegskapens namn, at sjømatorganisasjonane kanskje ikkje er på ti-på-topp-lista over Noregs mest effektive og elegante lobbyistar – det trur eg må vere lov å seie. Det er vel òg eit godt døme på at summen av pengar ein puttar inn i lobbykampanjar, ikkje alltid er proporsjonal med utfallet dersom ein har ein feil strategi, men det får no så liggje.

Poenget er at dersom ein berre snakkar om «lakselobbyen», utan å forhalde seg til laksenæringa og sjømatnæringa, bommar ein på noko veldig, veldig viktig. Laksenæringa, sjømatnæringa, er ekstremt mangfaldig og består av eit utal små og store bedrifter langs heile Kyst-Noreg, både havbruksnæringa i seg sjølv og ikkje minst den svære leverandørindustrien rundt. Når ein reiser rundt på kysten og snakkar med desse bedriftene, får ein for det første kunnskap om kva det betyr, og ein får kunnskap om at mange av dei har eit veldig reflektert forhold til at det no er viktigare å få ro og sikre rammevilkår enn å fortsetje ein krig mot det perfekte i all æve. Eg har iallfall hatt stor nytte av å snakke til dei enkelte bedriftene.

Desse bedriftene, den fantastiske sjømat- og laksenæringa vår, skapar arbeidsplassar, dei skapar velstand og vekst langs kysten, dei produserer mat i enorme mengder som er viktig for befolkninga i heile verda, og dei driv fram miljø- og klimaløysingar i eit tempo som mange andre næringar ikkje er i nærleiken av når det gjeld innovasjonskraft og -styrke. Så la oss snakke pent om denne næringa og ikkje berre kalle ho «lakselobbyen».

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [14:02:08]: Som med alle andre forhold i samfunnet skal vi ta tak i dei utfordringane vi står overfor. Når det gjeld det med å snakke pent – vi må sjå dei problema vi har, og ta dei på alvor. Vi i SV ønskjer å utvikle denne næringa til å bli den berekraftige kystnæringa som eg trur alle ønskjer at ho skal bli, men vegen dit er lang.

Eg er grunnleggjande sett i tvil om kor viktig det er for Høgre å senke akkurat denne skatten. Eg er også i tvil om kor lojal Venstre er når det gjeld å hegne om denne skatten. Så spørsmåla om skattesats, innretning og politikken for havbruk kjem til å bli ein stor diskusjon, og det kjem til å vere forhandlingsmat i mange år framover, uansett korleis ein vrir og vrengjer på det. Vi i SV forstår ikkje kva regjeringa har vunne på den avtalen dei har inngått om dette.

Eg vil gratulere Venstre for ikkje berre å ha forhandla ned skattesatsen ganske betydeleg, men også for å ha forhandla ned miljøet. Det er openbert at dei har gjort det. I Hurdalsplattforma står det at ein skal vidareutvikle med fleire indikatorar, men no har ein forhandla fram ein avtale kor ein seier at ein skal greie ut og vurdere nye indikatorar. Fiskeristatsråden sa også i innlegget sitt at viss desse indikatorane kjem – det skal vurderast og greiast ut – vil dei kome etter auksjonsrundane i 2024. Dei som har følgt med på desse auksjonsrundane, veit at dei stort sett skjer på hausten. Så da er det hausten 2024 at ein kanskje kan snakke om å utgreie og vurdere indikatorar som kjem i 2025 – viss det kjem. Her har ein gjort eit betydeleg miljøpolitisk knefall. Ein har antakeleg trudd at ein har bevegd eit felt framover, men i staden har ein trekt det bakover.

SV kjem sjølvsagt alltid til å vere lojale når det gjeld dei avtalene vi er ein del av. Når vi ikkje er ein del av denne avtalen, er vi sjølvsagt ikkje lojale til han, og vi kjem til å bruke alle høve – når ein skal danne fleirtal – til å løfte både innretninga til skatten og innretninga på politikken. Eg trur at resultatet av denne dagen vil gjere at oppdrettsfeltet og havbruksfeltet kjem til å bli ein mykje tøffare politisk arena enn det har vore i tidlegare år, da salen ikkje har vore i nærleiken av å vere så full som i dag.

Per Martin Sandtrøen (Sp) [14:05:13]: Jeg la merke til at representanten Strifeldt tegnet et bilde av at kysten nærmest ikke ville sitte igjen med noe som helst etter innføringen av denne skatten. Det er rimelig feil. Representanten Strifeldt representerer Finnmark, og Troms og Finnmark fylke vil sitte igjen med 59 mill. kr bare som følge av innføringen av produksjonsavgiften. Alta, Strifeldts egen hjemkommune, vil sitte igjen med 18 mill. kr mer som følge av produksjonsavgiften. I tillegg kommer milliardbeløp som følge av økte inntekter fra havbruksfondet.

Jeg vil også oppfordre representanten Helge Orten, fra Høyre, om å lese Sunnmørsposten – en avis han sikkert er godt kjent med fra sin egen valgkrets. På forsiden av Sunnmørsposten i dag står det «Planlegg oppdrett i Sulafjorden». Videre i artikkelen står det at Mowi bruker de endringene som når skjer i forbindelse med grunnrenteskatt, som salgsargument, fordi det gjør at Sula kommune vil sitte igjen med økte inntekter hvert eneste år. Så den artikkelen illustrerer da to ting, både at det i høyeste grad fortsatt er attraktivt å investere i havbruk i Norge, og at lokalsamfunnene sitter igjen med mer penger, noe som er målet med det vi gjør i dag.

Heidi Nordby Lunde (H) [14:07:05]: En historisk merkedag, 31. mai 2023 – sa Per Martin Sandtrøen. Det høres nesten ut på denne debatten som at noen mer prøver å overbevise seg selv enn å overbevise oss andre eller næringen man omtaler.

Jeg gikk til Senterpartiets nettsider, og når man går 100 år tilbake for å kritisere Høyre og 45 år tilbake for å kritisere Fremskrittspartiet, trenger man bare å gå noen få år tilbake for å finne ut hva Senterpartiet har skrevet om lakseoppdrett og skatt.

«Senterpartiet – nær folk», står det på hjemmesiden deres.

Videre står det, under overskriften «Nei til ny statlig ekstraskatt på lakseoppdrett»:

«Det regjeringsutnevnte havbruksskatteutvalget la i dag frem sin innstilling der de foreslår å innføre grunnrentebeskatning for norsk oppdrettsnæring. I dag er det bare olje- og vannkraftnæringen som betaler skatt på det økonomene kaller grunnrente, det vil si de ekstra inntektene selskapene har ved å utnytte en naturressurs.

Senterpartiet reagerer sterkt på forslaget.

– Dette forslaget er kun egnet til å skape usikkerhet. Mitt råd til regjeringen er å legge bort forslaget om en ny statlig ekstraskatt snarest – og uten noen videre prosess, sier Geir Pollestad, stortingsrepresentant og leder i næringskomiteen.

Senterpartiet har et klart landsmøtevedtak der man avviser enhver form for nye statlige ekstraskatter på distriktsnæringer.

– Senterpartiet gikk mot at dette offentlige utvalget skulle settes ned. Regjeringen sier de er imot ny statlig ekstraskatt på oppdrett nå, men kjører med full trøkk på å utrede og gjøre klar for at skatten skal innføres. Dette gir ikke næringen den forutsigbarheten som kreves, sier Pollestad.

(…) Sp frykter at en slik politikk vil være negativt for kysten, for næringa og for landet, avslutter Pollestad.»

Dette var altså sitater fra Senterpartiets egne nettsider.

En historisk merkedag, 31. mai 2023 – jeg er helt enig.

Irene Ojala (PF) [14:09:17]: Det som laksenæringen og kysten trenger nå, er ro og forutsigbarhet. Mens vi har sittet her i dag og debatten har gått, er det flere fra laksenæringen som har ringt meg og sagt at det er bra at jeg står stødig i dette. De sier også at de kan leve godt med skatten slik den ble. De vil nå ha forutsigbarhet i næringen de er så glad i.

Problemet etter i dag, slik jeg ser det, er at Høyre lover at usikkerheten skal fortsette. Representanten Orten lover at Høyre vil ta tak i dette hvis de får mulighet til det. Han sier at de vil se på både skattetrykket og innretningen. SV gjør det samme på den andre siden: De ønsker å fortsette usikkerheten i kommende budsjettforhandlinger. Grunnrenteskatten på havbruk kommer altså til å bli et tema når det gjelder både innretning og størrelsen på skattesatsen, ifølge SV.

Hvis det skulle vise seg at deler av skatteregimet vi innfører i dag, gir et uheldig utfall for næringen, kan innretningen helt sikkert justeres i samarbeid med næringen. Det er bare daue folk og stein som ikke kan snu og endre mening når noe blir galt. Vi må jo kunne justere oss og leve i en dynamisk verden, tenker jeg. Det må være bedre å leve med disse faste rammene de nærmeste årene enn et mulig valgløfte om at noe kan bli bedre, for det er faktisk ingen av oss som vet hva valgresultatet blir i 2025.

Da jeg var ute her i sted, fikk jeg et spørsmål om hva jeg hadde fått igjen for å støtte regjeringen. Jeg har ikke fått noe igjen. Jeg kjøper og handler ikke med folks arbeidsplasser. Jeg er glad for at Pasientfokus har bidratt til gode inntekter til staten, kommunene, fylkene og kysten ved at den beste løsningen vi har i dag, blir vedtatt.

Jeg er glad for én ting til, og det er litt personlig: Jeg slipper å høre fra politikere, ikke bare her på Stortinget, men også hjemme i Finnmark, at Alta-folk, Pasientfokus og Irene Ojala er som gråmåsen, som skal ha og ha. Jeg har i dag vist at Pasientfokus er konstruktiv og leter etter gode løsninger til beste for Distrikts-Norge og fellesskapet.

Jeg hører igjen at man snakker om hvorvidt det er riktig at én stemme skal ha så mye å si i denne salen. Svaret på det er enkelt: På Stortinget skal alle representanter sammen ta beslutninger i alle saker – ikke bare de sakene vi er spesielt interessert i, eller har hjerte for, eller ut fra hvilken komité vi sitter i. Jeg er derfor rimelig overrasket over at noen politikere og journalister stiller det spørsmålet. Til det er det bare å si: Ja, det er demokratiet i all sin prakt.

Geir Pollestad (Sp) [14:12:22]: Eg skal i alle fall ikkje prøva å provosera nokon til å svara. Eg har berre lyst til å kommentera nokre forhold som eg tenkjer er sentrale. Det eine er forholdet til Grunnloven og EMK, som eit fleirtal har omtalt i innstillinga, og som fleire parti har slutta seg til i debatten. Det er viktig.

Det andre er eit spørsmål som har vore oppe i diskusjonen som gjeld frådrag for ståande biomasse per 1. januar 2023. Der er det grunn til å seia at det er teke eit aktivt val om at det ikkje skal verta gjeve frådrag for det.

Det har vore ein lang debatt, med mange harde ord. Eg gløymde i innleiingsinnlegget mitt å takka komiteen og Pasientfokus for samarbeidet, men eg ville sjå an debatten litt før eg gjorde det. (Munterheit i salen.) Det har vore ein lang debatt i offentlegheita, og det har vore ein lang debatt i Stortinget, så eg trur det står att å slå fast det opplagte. Til det vel eg å bruka orda til ein skikkeleg gladlaks, nemleg Ivar Aasen. Han sa: «Til» laks «aat alle kann ingen gjera».