Presidenten
[14:38:22 ]: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten
ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter
til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Første taler er
sakens ordfører, Alfred Jens Bjørlo. – Han er ikke til stede. Da
er det Dag-Inge Ulstein som har tegnet seg først.
Dag-Inge Ulstein (KrF) [14:39:06 ] : I valgkampen før 2021-valget
lovte Senterpartiet ved statsråd Borch å legge fram en opptrappingsplan
for trygg matproduksjon når de kom i regjering. Hurdalsplattformen
slo fast at regjeringen skulle legge fram og gjennomføre en opptrappingsplan
for trygg matproduksjon på norske ressurser. Dette var altså i oktober
2021.
Videre ble det
så i budsjettdebatten samme år vedtatt følgende:
«Stortinget ber regjeringen legge
frem en forpliktende og tidfestet plan i løpet av 2022 for å tette inntektsgapet
mellom bønder og andre grupper i samfunnet.»
Dette er hentet
fra side 91 i Innst. 8 S for 2021–2022. I 2022 kom det imidlertid
aldri noen plan, og nå er vi godt inne i 2023.
Det er ikke urimelig
å kreve at regjeringen legger fram denne planen. Det at regjeringen
fortsatt ikke har gjort det, er derimot urimelig for alle dem det
gjelder – ja, egentlig for alle dem som stemte på Senterpartiet.
Etter at regjeringen
lovte en opptrappingsplan, har vi også fått en alvorlig forverring
av sikkerhetssituasjonen i Europa. Det viser igjen med tydelighet
hvor viktig det er med en egen matproduksjon. Mer matproduksjon
er også viktig solidaritet med resten av verden. Antall mennesker
som trenger matassistanse akutt, økte i 2022 for fjerde år på rad.
Vi er nødt til å legge til rette for økt selvforsyningsgrad i Norge,
nå mer enn noen gang. Likevel stemmer altså regjeringen mot forslaget
om opptrappingsplan.
Mange av de tiltakene
som er nødvendig for å øke produksjonen, krever store og langsiktige
investeringer. Da er hver enkelt bonde avhengig av å vite om investeringene
lønner seg på sikt. De trenger forutsigbarhet og trygghet.
Generasjonen som
står på trappene til å ta over, må vite at de får en lønn som står
i stil med arbeidet. Nå er imidlertid situasjonen mange plasser
svært usikker. For noen uker siden kom landbruksbarometeret for
2023. Der kunne en lese at kun én av fire bønder ser lyst på framtidsutsiktene
på gården, og at kun én av fire bønder vil anbefale unge å bli bonde
i dag. Det blir ingen økt selvforsyningsgrad dersom unge bondespirer
ikke ser noen framtid i landbruket. En regjering utgått fra Senterpartiet
burde vite at en høster som en sår, men dessverre har det ikke blitt
sådd framtidstro for bøndene.
Denne utviklingen
bør ikke bare bekymre bøndene, den bør bekymre alle nordmenn, for
dersom vi mister bøndene, svekkes beredskapen. Norsk selvforsyning
og Distrikts-Norge vil forvitre – ja, bokstavelig talt gro igjen.
En opptrappingsplan
for landbruket er nå på overtid, og jeg undres på hvor lenge regjeringen
skal utsette den. Her holder regjeringen rett og slett ikke det
den lover, og jeg blir også oppgitt over at en ikke stemmer for forslaget
om opptrappingsplan. Det må bli konkret politikk, ikke bare tomme
lovord fra regjeringen.
Med det tar jeg
opp forslaget vårt.
Presidenten
[14:42:10 ]: Da har representanten Dag-Inge Ulstein tatt opp
det forslaget han refererte til.
Per Vidar Kjølmoen (A) [14:42:29 ] : Forrige gang Kristelig
Folkeparti fremmet et Dokument 8-forslag her i salen på landbruksområdet,
hadde regjeringen overoppfylt forslaget før det kom til votering
og diskusjon i salen. Det kan se ut som om Kristelig Folkeparti
har bestemt seg for at man ikke skal gjøre den feilen igjen, og at
man dermed har lagt det til grunn når man har fremmet dette Dokument 8-forslaget.
Det kan være greit
å gå litt tilbake og se hva som var situasjonen da Kristelig Folkeparti
hadde landbruksministeren i landet. Som alle vet, endte deres siste
forslag til jordbruksoppgjør – i 2021 – med brudd med begge faglagene.
Tilbudet var på rundt 800 mill. kr. Heldigvis for bøndene ble det
et nytt stortingsflertall og ny regjering etter valget. Det første
regjeringen Støre med ny landbruksminister gjorde, var å innfri
kravet på 754 mill. kr i tilleggsforhandlinger, som var omtrent
på nivå med det ordinære tilbudet som Kristelig Folkeparti foreslo
da de selv hadde landbruksministeren.
I tillegg var
det et godt jordbruksoppgjør i fjor: 10,9 mrd. kr i økte inntektsmuligheter.
Det er gitt strømstøtte. Det er en ny enighet mellom Norges Bondelag
og staten på drøye 4,1 mrd. kr, der bare forhandlingsgevinsten fra
Norges Bondelag er større enn det samlede tilbudet da Bollestad
var landbruksminister.
Jeg forstår at
det er lettere å være offensiv i opposisjon enn i posisjon, men
det er selvsagt sånn at når man driver og lander et jordbruksoppgjør,
er det vanskelig å vedta en opptrappingsplan samtidig. Man må gjøre
det ene før man begynner med det andre. Det er de samme folkene
som skal jobbe med begge deler. Som statsråden selv peker på i sitt
svarbrev: Det krever tid og arbeid å komme fram til noe som står
seg over tid.
Arbeiderpartiet
og Senterpartiet er opptatt av å få til en endring i landbrukspolitikken
og å gå vekk fra nedbyggingsplanene som vi har hatt før, til opptrappingsplaner
vi skal ha i framtiden. Vi har gjennomført mye for den norske bonden.
Arbeidet er ikke fullført – jobben fortsetter. Arbeiderpartiet og
Senterpartiet ser fram til å levere mye god politikk for den norske
bonden også i framtiden.
Jenny Klinge (Sp) [14:45:23 ] : Senterpartiet meiner det er
viktig å få på plass ein opptrappingsplan for inntektsmoglegheiter
i landbruket som kan bidra til å gjere norske bønder økonomisk likestilte
med andre grupper i samfunnet. Vi stemmer imot representantforslaget
frå Kristeleg Folkeparti i dag, men det betyr ikkje at vi stemmer
imot å få på plass denne viktige planen. Vi vil berre gjere arbeidet
med han skikkeleg og levere når det er grunnlag for det, så raskt
som mogleg.
Det er viktig
å minne om at sjølv om planar kan vere kjekke å ha, er det likevel
endå viktigare at opptrappinga av inntektsmoglegheiter i landbruket
faktisk skjer. Gjennom to jordbruksoppgjer har vi i Senterpartiet,
saman med vår regjeringspartnar Arbeidarpartiet, lagt inn middel
til å tette inntektsgapet. Det viser ikkje berre ein vilje, men
også ei evne, til å løfte landbruket. Sjølvsagt burde det gjerne
vore endå mykje meir. Det er mange faktorar og økonomiske rammer
som legg avgrensingar, og vi ser at det er eit endå større behov
i landbruket enn det vi kan levere på i enkeltoppgjer. Jobben må
gjerast over fleire år, men ikkje for mange år. Derfor treng vi
ein forpliktande opptrappingsplan.
Det er sjarmerande
nok at Kristeleg Folkeparti står bak dette representantforslaget
om å leggje fram ein forpliktande opptrappingsplan før sommaren,
men dei har nyleg samarbeidd i åtte lange år med parti i regjering som
er langt unna å ville gje løyvingar til landbruksnæringa som gjer
det mogleg å tette dette inntektsgapet, og med parti som vil svekkje
importvernet og slik også svekkje kundegrunnlaget for produkt som
landbruket må selje for å ha inntekter.
Næringa er så
økonomisk akterutsegla at det trengst skikkelege krafttak for å
hindre attgroing og fråfall frå næringa. Vi treng ein god og forpliktande
plan for å sikre næringa og matproduksjonen ei best mogleg framtid, men
for at den planen som etter kvart blir lagd fram, skal ha sin effekt
i praksis, er det avgjerande viktig at det er ei landbruksvenleg
regjering også etter stortingsvalet om to år. Om Kristeleg Folkeparti
skal delta i ei slik regjering – ei regjering som vil gjennomføre
den opptrappingsplanen som dei no er så utolmodige etter å få vedteke
– må dei velje nye samarbeidspartnarar.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [14:47:56 ] : Historia om opptrappingsplanen
er gamal. Vi kan gå tilbake til Berge Furre sin innsats på 1970-talet
for å finne den fyrste opptrappinga i norsk jordbruk i moderne tid,
som sørgde for mange store investeringsavgjerder. Mange av dei investeringane
som skjedde på den tida der, på slutten av 1970-talet og byrjinga
av 1980-tala, gjaldt veldig mange av dei bruka som i dag sit og
vurderer om dei skal ta avgjerda om å gå over til lausdriftsfjøs.
Ein har den type rytmar i jordbruket, der veldig mange investeringar
ofte skjer samtidig, i same tidsperiode.
No står vi overfor
ein liknande type tid, der behovet for investeringar i jordbruket
er enormt, og der ikkje minst behovet for å ta jorda tilbake i bruk
er enormt. I store delar av landet har det vore ei kolossal nedbygging av
jord. Jorda står brakk, kulturlandskap gror igjen. Mitt fylke, Troms,
er det fylket som i løpet av dei siste 50 åra har blitt råka hardast.
Det er eit fylke med fantastisk beite, men det er bratt, ressursane
er spreidde, og sesongen er kort og potent. Der har jordbrukspolitikken
av vår tid svikta, og rundt 60 pst. av jorda har gått ut av bruk
der sidan slutten av 1950-talet.
Historia om opptrappingsplanen
strekk seg langt tilbake. Så føreslo SV i 2021, i samband med jordbruksoppgjeret,
at det skulle vedtakast ein fireårig opptrappingsplan. Senterpartiet
gjekk inn med ein tidfesta opptrappingsplan for å utjamne inntektsgapet,
medan Arbeidarpartiet gjekk inn med ein opptrappingsplan utan å
spesifisere det. Bak dette låg ønsket om ei opptrapping for å løfte
bondens inntekt for å oppnå noko mykje større: å auke sjølvforsyninga
i Noreg med utgangspunkt i norske arealressursar. Bak dette låg
også ein diskusjon om talgrunnlaget. Kor stor er eigentleg inntekta
til bonden? Dermed fekk vi Grytten-utvalet.
Da står vi i ein
situasjon der mitt inntrykk er at ein frå regjeringa si side ikkje
føler seg i stand til å lage ein opptrappingsplan før ein har konkludert
med omsyn til Grytten-utvalet. Eg vil åtvare mot ein sånn type strategi. Ein
treng ikkje å avklare Grytten-utvalet før ein byrjar å trappe opp
jordbruket for å auke sjølvforsyninga. Opptrappingsplanen skulle
ha vore i mål i løpet av 2022. Vi ventar framleis på han, og eg
er veldig spent på kva statsråden har å seie til det.
Rasmus Hansson (MDG) [14:51:15 ] : Norsk jordbruk trenger flere
bønder, ikke større fjøs. For å få til det trengs det en jordbrukspolitikk
som prioriterer små og mellomstore bruk, og som sikrer at vi klarer
å holde jorda i drift i hele landet. Da er det en grunnleggende
forutsetning for å nå de jordbrukspolitiske målene om økt selvforsyning
og jordbruk over hele landet at bøndene får nok betalt til at de
orker å gjøre jobben.
Som flere har
vært inne på, slår altså jordbruksavtalen for 2022 fast at formålet
med avtalen er «å regulere tiltak som er egnet til å fremme fastlagte
mål for jordbruket». Blant de fastlagte målene for jordbruket finner vi
bl.a. vedtak 35 i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet
for 2022, som lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge
frem en forpliktende og tidfestet plan i løpet av 2022 for å tette inntektsgapet
mellom bønder og andre grupper i samfunnet. Inntektsgapet skal tettes
uavhengig av bruksstørrelse, produksjon og landsdel.»
Det la altså ikke
regjeringen fram noen plan for i fjor, og nå sier landbruksministeren
at det ikke kommer noen plan før sommeren heller. Representanter
fra både Arbeiderpartiet og Senterpartiet har i denne debatten kommet
med ymse forklaringer på hvorfor.
Alle skjønner
at det er vanskelig når det er sterk uenighet om inntektsgrunnlaget
mellom Bondelaget og staten og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, hvor
sistnevnte mener beregningsgrunnlaget er helt feil. De brøt jordbruksforhandlingene,
mye fordi den såkalte inntektsveksten i jordbruksavtalen er basert
på det Norsk Bonde- og Småbrukarlag kaller luftpenger. De anslår
gapet mellom faktiske rentekostnader og de normaliserte rentekostnadene
Budsjettnemnda legger til grunn, til å være 3,8 mrd. kr. Det etterlater
i så fall bøndene med rundt 300 mill. kr i år, ikke 4,1 mrd. kr.
Hvis det tallet er riktig, er det jo ikke nok til å tette noe inntektsgap.
Det overordnede
signalet som ble besluttet allerede i fjor, var at planen skal komme.
Da må jo planen i hvert fall være under arbeid, selv om man er uenige
om beregningsgrunnlaget. Da er det bekymringsfullt at statsråden
bagatelliserer dette når hun skriver til komiteen og sier at jordbrukspolitikken
ikke er avhengig av teknikaliteter i beregningsgrunnlaget – 3,8 mrd. kr
er mer enn teknikaliteter. Derfor er Kristelig Folkepartis forslag enkelt:
Gjennomfør vedtak 35. Det burde regjeringen kunne støtte og gjennomføre,
ikke bortforklare. Miljøpartiet De Grønne støtter i hvert fall forslaget.
Presidenten
[14:54:17 ]: Vi tar da en pause i debatten i sak nr. 15, og
det ringes til votering.
Det ble tatt en pause i debatten for å votere. Debatten fortsatte etter voteringen.
Presidenten
[15:31:15 ]: Vi fortsetter debatten i sak nr. 15. Neste taler
er statsråd Sandra Borch.
Statsråd Sandra Borch (Sp) [15:31:57 ] : Jeg vil først si at
jeg er glad for forslagsstillernes og deler av komiteens engasjement
for å styrke bøndenes inntektsmuligheter vesentlig. Det er viktig
for rekrutteringen til næringen, forutsigbarheten til bøndene, investeringer, matsikkerheten
og måloppnåelsen i jordbrukspolitikken over tid.
Samtidig vil
jeg minne forslagsstillerne om at før årets jordbruksavtale hadde
regjeringen økt budsjettstøtten til jordbruket med om lag det dobbelte
av summen av endringer under åtte år med regjeringen Solberg. Med
årets avtale vil budsjettstøtten ha økt med 54 pst. på to år. På
to år har regjeringen lagt til rette for en nivåheving utover lønnsveksten
– målt i kroner – på 100 000 kr per årsverk i jordbruket. Jeg vil
si at regjeringen har startet med å tette inntektsgapet, og det
har vi gjort i en situasjon med en ekstraordinær kostnadsvekst i
matproduksjonen. Det har aldri noen regjering gjort før, i alle
fall har det ikke skjedd på 50 år.
Så er det sånn
at inntekt for næringsdrivende ikke kan vedtas sånn som lønn kan
avtales og vedtas. Bunnlinjen i 38 000 foretak avhenger bl.a. av
hvilke tilpasninger som gjøres i endringer i rammebetingelser. Staten kan
ikke forplikte seg til automatisk å kompensere for enhver krone
bønder investerer og enhver time bønder rapporterer at de har brukt
i jordbruket, uten å ta hensyn til markedssituasjonen, råvarepriser,
kostnader, konkurransekraft mot import og handlingsrommet i statsbudsjettet.
Inntektsmålet må også relateres til de andre målene i landbrukspolitikken.
Det er nødvendig
å innarbeide avgrensninger og forutsetninger, som Stortingets inntektsmål
for jordbruket alltid har hatt og må ha. Inntektsutvalget foreslo en
operativ måte å innarbeide de nødvendige avgrensingene og forutsetningene
på. De foreslo å bruke variasjon i oppnådd resultat mellom likeartede
bruk til å anslå inntektsnivå, med god utnytting av inntektsmuligheter.
Utvalgets forslag fikk betydelig kritikk i høringen.
Det er et krevende
arbeid å komme fram til ansvarlige og realistiske løsninger som
har tilstrekkelig tillit både i samfunnet, i næringen og hos myndighetene,
og som kan stå seg over tid.
Regjeringen skal
fortsette med opptrappingsplanen, og vi skal levere en opptrappingsplan,
det er viktig for meg å si. Men det er ikke gjort i en kvikkfiks.
Vi er nødt til å legge til rette for at det arbeidet vi nå skal
legge fram for Stortinget, også skal kunne stå seg over tid.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Dag-Inge Ulstein (KrF) [15:35:17 ] : Nå er det 2023, Grytten-rapporten
har kommet, men regjeringen har ikke levert. Så spørsmålet er: Hva
er det som har forandret seg siden regjeringen vedtok at opptrappingsplanen
skulle komme i 2022? Har rett og slett Senterpartiets ambisjoner
blitt mindre i møte med Arbeiderpartiet?
Statsråd Sandra Borch [15:35:44 ] : Regjeringens ambisjoner
har ikke blitt mindre, og jeg mener at regjeringens ambisjoner vises
også i resultat. På to år har vi tettet gapet mellom bønder og andre
grupper med 100 000 kr per årsverk. Det første vi gjorde da vi kom
i regjering, var å arve en regning fra Kristelig Folkeparti, tilleggsforhandlinger
til jordbruket, som denne regjeringen kvitterte ut etter bare noen
dager i regjering.
Så skal vi levere
en plan, men vi er også nødt til å jobbe med avgrensninger og forutsetninger
i den planen: Hvordan skal inntekter måles? Hva er gapet mellom bønder
og andre grupper? Hvis Kristelig Folkeparti har klare svar på det,
må de gjerne komme med innspill til regjeringen. Vi er opptatt av
både kaffekopper og å ha dialog med partier som ønsker at vi skal
få på plass en opptrappingsplan, som ikke minst må kunne stå seg over
tid.
Dag-Inge Ulstein (KrF) [15:36:42 ] : Først må jeg gi statsråden
kred for et godt oppgjør i fjor, men det ble spist opp av utgiftene,
det vet vi alle sammen. Med det tilbudet som statsråd Olaug Vervik
Bollestad presenterte, økte faktisk bøndenes årsverksvederlag med 58 900 kr
mer enn andre grupper i 2022. Inntektsgapet krymper. I år er det
altså statsråd Borch som står her, og som har det politiske ansvaret
for bøndenes inntektsutvikling. Det ser ikke så bra ut, for 12 700 kr
i inntektsvekst er kalkylen budsjettnemnda faktisk viser til.
Representanten
Klinge og andre representanter her har sagt at jobben skal gjøres
skikkelig, og at det faktisk skal skje. Men nå har det altså gått
snart to år, og Grytten-rapporten kom for et halvt år siden, så
spørsmålet blir igjen: Hvor lang tid skal vi nå vente? Regjeringen
kan ikke gjemme seg bak denne unnskyldningen lenger. Så det enkle
spørsmålet mitt til statsråden er: Når kommer det?
Statsråd Sandra Borch [15:37:43 ] : Jeg er stolt av å være
i en regjering som faktisk kompenserer for den manglende inntektsutviklingen
vi så i fjor; dette kompenserer vi i årets avtale. Representanten
Ulstein viser til at Kristelig Folkeparti fikk til 58 000 kr i inntektsløft. Denne
regjeringen har lagt på bordet over 100 000 kr i inntektsløft, så
man kan jo snakke om ambisjoner – når man velger å sammenligne med
egen regjering. Det er ingen tvil om at de 54 prosentene som vi
har økt budsjettet med på to år, er en kursendring i norsk landbrukspolitikk.
Vi skal levere
en opptrappingsplan, den ble noe forsinket fordi Grytten-utvalget
også var forsinket. Og så er vi nødt til å gå gjennom alle høringsinnspillene
vi har fått i tilknytning til Grytten-utvalget. Og vi må lande en løsning
som står seg i Stortinget, som står seg i næringen, og som skal
stå seg over tid. Det er viktig for forutsigbarheten til norske
matprodusenter.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [15:38:56 ] : Eg har sagt det tidlegare,
og eg gjentar det ein gong til, at ein opptrappingsplan ikkje er
avhengig av at ein avklarar det talgrunnlaget som kom gjennom Grytten-utvalet.
Så mitt spørsmål er relativt enkelt: Vi har eit stortingsvedtak
om at det skulle kome ein opptrappingsplan i 2022. Det var eit resultat
av forhandlingar som regjeringa hadde med SV. Vi brukte mykje tid
på å diskutere det da. Det kom ikkje i 2022, men kjem det i 2023?
Statsråd Sandra Borch [15:39:35 ] : Jeg vil si at en opptrappingsplan
ikke er nødvendig for å starte tettingen av gapet mellom bønder
og andre grupper, og det mener jeg at vi har gjort. Vi er i gang
med en kursendring. Det er også en del av den opptrappingsplanen som
skal legges på bordet.
Det blir viktig
nå å få en plan som skal kunne stå seg både i næringen, hos myndighetene,
i samfunnet og i Stortinget, men jeg vil jo si at det aller viktigste
verktøyet vi har for å tette gapet mellom bønder og andre grupper, er
de årlige jordbruksforhandlingene, for det er der pengene skal settes
av. Der mener jeg at vi har startet en kursendring som viser at
regjeringen ønsker å prioritere norsk matproduksjon.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [15:40:25 ] : Spørsmålet gav eigentleg
ikkje ei anledning til å snakke om jordbruksoppgjeret. Spørsmålet
handla eine og aleine om det kjem ein opptrappingsplan i 2023. Det
skulle ha kome i 2022, kjem det i 2023? Det er eigentleg eit ja/nei-spørsmål,
så eg gir statsråden anledning ein gong til: Det kom ikkje i 2022,
kjem det i 2023?
Statsråd Sandra Borch [15:40:55 ] : Jeg mener det blir et altfor
enkelt spørsmål fra representanten. Det er klart at en opptrappingsplan
henger sammen med de årlige jordbruksoppgjørene, for det er der
pengene skal bevilges, det er der budsjettmidlene ligger, så jordbruksoppgjøret
er det viktigste verktøyet vi har for å nå opptrappingsplanen. Regjeringen
skal jobbe så raskt som mulig for å få på plass den opptrappingsplanen.
Og så må det
ikke være et inntrykk i denne salen at den jobben ikke har startet.
Vi har startet med å lage opptrappingsplanen, og så må vi gjøre
de nødvendige avveiningene og avgrensningene og klarlegge de forutsetningene
som skal ligge til grunn for opptrappingsplanen. Noen dato eller
noe klokkeslett for når den kommer, kan jeg dessverre ikke gi representanten.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [15:41:42 ] : Nok ein gong: Det
er ikkje jordbruksoppgjeret vi diskuterer no. Jordbruksoppgjeret
er viktig, det er årlege rundar, det er ei eiga sak, og det kjem
til å bli godt diskutert i løpet av den neste tida. Spørsmålet her
gjeld det vedtaket Stortinget gjorde om at ein skulle kome med forslag
til Stortinget om ein opptrappingsplan. Eg klarer ikkje å sjå at det
er mogleg å misforstå det spørsmålet: Når det ikkje kom i 2022,
kan statsråden love at det kjem i 2023? For viss det ikkje kjem
i 2023, har vi ei utfordring som storting, så vi treng klare svar
på det: eit ja eller nei på om det kjem i år.
Statsråd Sandra Borch [15:42:32 ] : Opptrappingsplanen legger
også forutsetninger og grunnlaget for budsjettnemndas jobb. Det
er grunnlagsmaterialet som budsjettnemnda jobber med hvert år før
et jordbruksoppgjør. Man var enig med jordbruket i år om at man
la til grunn budsjettnemndas vurdering i år. Det var begge faglag
enige om, bare for å ha sagt det. Så skal vi jobbe så fort vi kan
for å få på plass en opptrappingsplan. Jeg kan ikke love representanten
dato på det, men vi skal gjøre vårt aller beste for å få den på
trappene så fort som mulig.
Presidenten
[15:42:39 ]: Replikkordskiftet er dermed omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 15.
Votering, se torsdag 25. mai