Stortinget - Møte tirsdag den 23. mai 2023

Dato: 23.05.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 370 S (2022–2023), jf. Dokument 8:222 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 11 [12:53:22]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lene Westgaard-Halle, Alfred Jens Bjørlo, Helge Orten, Anna Molberg, Tage Pettersen og Grunde Almeland om å dempe prisveksten på mat og styrke konkurransen i verdikjeden for dagligvarer (Innst. 370 S (2022–2023), jf. Dokument 8:222 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [] (ordførar for saka): Eg vil først takke komiteen for samarbeidet. Det er «kom mai, du skjønne, milde» – den hektiske tida på året. Det er mange saker som går, men komiteen har samarbeidd godt og samarbeider bra i desse sakene. Eg vil takke forslagsstillarane for at dei kjem med viktige forslag som set i gang stor debatt. Noko er vi ueinige om, men det er også ting det er brei einigheit om.

Eg vil rette opp i ein viktig ting, og det gjeld forslaga nr. 1–3. SV skal vere med på dei, så det er fleirtalsforslag. Statsråden går også på mange måtar langt i å synest at dette er heilt greie forslag, så eg vil oppfordre regjeringspartia på Stortinget om å ta ein titt på det på nytt. Det handlar om ulike typar verktøy for Konkurransetilsynet, marknadsdata, openheit osv.

Så kjem dei forslaga der komiteen er ueinig. Ein klassikar er synet på toll, tolltariffar, tollvern osv. Forslagsstillarane meiner det er viktig å senke tollvernet. SV og mange andre parti er heilt ueinige i det. Det er ein klassikar.

Når det gjeld marknadsreguleringsordninga – forslag nr. 5 – er det historisk ueinigheit. Det er også eit forslag om prisutjamningsordninga for mjølk. Det er klart at det er mange ting som bør bli betre også på det området, men der jobbar ein med ei større utgreiing, så det å sjå det i samanheng er viktig. Difor kjem i alle fall ikkje SV til å støtte det.

Samanfatta er det på mange måtar det som er innhaldet i saka. Eg ser fram til diskusjonen.

Per Vidar Kjølmoen (A) []: Norge er så heldig å ha en statsråd for næring som er usedvanlig aktiv og usedvanlig gjennomføringsdyktig. Det ser vi også på innsatsen når det gjelder kjedemakt, der vi har en statsråd som har gått langt og vært aktiv, og som jobber systematisk for å bedre konkurransen i dagligvaremarkedet. Det kan være en medvirkende årsak til at matvareprisene i Norge nå stiger mindre enn de fleste andre steder i Europa. En annen forklaring på det kan være at man har et godt regulert system for matvarepriser, litt som den norske modellen – som Arbeiderpartiet og Senterpartiet er så glad i – overført til norsk landbruk.

Komiteen har også et sterkt engasjement knyttet til dette. En samlet komité har sluttet seg til en rekke forslag tidligere. Så har vi nå fått noen forslag som fremmes av Høyre og Venstre. Forslagene ser ut som en litt lett blanding av saker som regjeringen allerede jobber med, tiltak man kanskje var såpass usikker på da man selv satt i regjering, at man ikke fremmet dem. I tillegg kommer den gode, gamle klassikeren toll- og importvern tilbake.

Innvendingene fra Arbeiderpartiet og helt sikkert også fra Senterpartiet gjelder to områder.

Dette er et politikkområde der man må være helt sikker på at man vet hva man gjør, og at man gjør de rette tiltakene. Hvis man gjør feil tiltak eller kanskje ikke helt treffsikre tiltak, risikerer man motsatt effekt, altså at prisene stiger. Det er grunnen til at dette er krevende å håndtere stykkevis og delt, sånn som det legges opp til i dette Dokument 8-forslaget.

Den andre innvendingen har å gjøre med å sette toll- og importvernet på dagsordenen enda en gang. Forslagsstillerne er nøye med å si at man ikke ønsker å ramme den norske bonden med forslagene, men sier samtidig at norsk landbruk i noe større grad bør tilpasse seg forbrukervaner og internasjonale markedsforhold. Hvordan Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre skal få dette til å skape mer mangfold i norsk landbruk, klarer i hvert fall ikke undertegnede å forstå. Jeg tror imidlertid det er viktig at vi ikke gjør den norske bonden til en hovedmotstander mot norske forbrukere. Det er helt andre mennesker, organisasjoner og systemer som sitter igjen med pengene i de store verdikjedene, ikke den norske bonden. Her tror jeg man skal være litt forsiktig med hva man gjør.

Lene Westgaard-Halle (H) []: Det foregående innlegget var jo i kjent stil. Dette er ikke forslag som regjeringen allerede jobber med. Ingen av disse forslagene jobbes det allerede med av regjeringen, så jeg foreslår at representanten Kjølmoen for en gangs skyld faktisk leser forslagene før han holder innlegg.

Vi diskuterer mat ganske heftig, og grunnen til det er at alle trenger mat. Vi trenger kanskje iPhone, men vi trenger normalt ikke elektronikk eller sportsutstyr på samme måte som vi trenger mat. Derfor er dagligvarebransjen som bransje ganske unik. For dem med lavest inntekt er prisøkningene på matvarer spesielt krevende, og de kommer på toppen av økte strømpriser, transportkostnader, renter eller leiepriser. Prisene på mat i Norge er også høye sammenlignet med andre europeiske land. Prisøkningen på matvarer i Norge var lavere enn i mange andre land, men hvis representanten Kjølmoen hadde oppdatert seg de siste dagene, hadde han sett at det dessverre har endret seg drastisk. Nå ser vi at prisveksten i Norge kommer etter. Den har også økt veldig mye mer enn prisøkningen ellers i samfunnet, og det er ganske utfordrende. Det er fint med prisfrys i tre måneder – og så kan man gjerne skryte av at det er regjeringens fortjeneste – men nå er det slik at de prisene har økt likevel.

Selv om det er veldig fristende for oss politikere å forenkle, er utfordringene i denne bransjen ganske sammensatte. Det er ikke én konkret ting der vi kan si at hvis vi trykker på denne knappen, så løser alt seg. Det handler om geografi. Vi har veldig spredt bosetning i Norge, vi har et noe utfordrende klima, vi har høyt lønnsnivå, og så har vi noen politiske rammebetingelser som også påvirker situasjonen, f.eks. landbrukspolitikken og tollvernet. Den prisen som vi betaler i butikken, er sluttsummen av kostnadene i en hel verdikjede. Utfordringene knyttet til konkurransesituasjonen i nettopp denne verdikjeden er altså store og komplekse. Derfor er det ekstra viktig at vi gjør det vi kan, at vi gjør de små justeringene vi kan, for å dempe prisveksten og sikre bedre konkurranse i flere ledd.

Derfor er det behov for å dempe prisveksten på kort sikt og å styrke konkurransen på lang sikt. Det opplever jeg vel egentlig at vi er tverrpolitisk enige om. Etableringshindringene i Norge er veldig høye, det er de fortsatt, og det er utfordrende for oss å gjøre noe med. Vi har gått fra fem til fire til tre aktører, og jeg er akkurat nå ganske bekymret for at vi kan ende opp med to hvis vi politikere ikke følger med i timen, altså et duopol. Det har også Forbrukerrådet uttrykt bekymring for. Så det å redusere etableringshindringer er en forutsetning for bedre konkurranse i dagligvaremarkedet.

Det finnes ingen kvikkfiks. Det er derfor vi ønsker denne helhetlige tilnærmingen, det var derfor vi i opposisjonen samlet fremmet disse tolv forslagene i fjor, og det er derfor vi fremmer det som ligger på bordet i dag. Vi trenger i dag mer åpenhet i bransjen, vi trenger å snakke om dagligvarepolitikk og landbrukspolitikk samlet, og gjør vi ikke det, vil prisene fortsette å øke og utvalget fortsette å synke.

Jeg tar opp våre forslag.

Ingrid Fiskaa hadde her teke over presidentplassen.

Presidenten []: Då har representanten Westgaard-Halle teke opp dei forslaga ho refererte til.

Jenny Klinge (Sp) []: Senterpartiet kjem ikkje til å stemme for dette forslaget, men vi deler bekymringa for konkurransesituasjonen i dagligvaresektoren. I den samanhengen meiner eg det er på sin plass å vise til at Stortinget i fjor vedtok ti punkt for å styrkje konkurransen. Senterpartiet opplever i aller høgste grad at regjeringa følgjer opp Stortingets vedtak. Eg vil vise til at regjeringa bl.a. har gitt Konkurransetilsynet ei rekkje oppdrag og i tillegg sett i gang arbeidet med å styrkje verkemidla. Vi deler utolmodigheita som ligg i forslaget, men vi er einig i det som statsråden presiserer i sitt svarbrev:

«Konkurranseutfordringene i dagligvarebransjen er komplekse. Det er ikke ett enkelttiltak som vil løse alle konkurranseutfordringene, men summen av flere tiltak vil kunne få en effekt.»

Han seier vidare at dette er endringar som «må få tid til å virke».

Senterpartiet er glad for å sjå at dei vedtaka som Stortinget fatta i fjor, blir følgt opp løpande. Vidare meiner vi det er rett at det blir lagt opp til grundige vurderingar, slik at vi er trygge på at dei tiltaka vi innfører, faktisk fører til betre konkurranse.

Når det gjeld marknadsreguleringa for norske jordbruksvarer, er det Senterpartiets vurdering at denne er effektiv og medverkar til konkurranse i sektoren. Marknadsreguleringa er evaluert i fleire omgangar, seinast under førre regjering, og vi meiner at det ikkje er behov for ein gjennomgang av korleis marknadsreguleringa for jordbruksråvarer er innretta og finansiert. Dette blir godt vareteke gjennom dagens mekanismar og regelverk.

Når det gjeld importvernet, er dette heilt avgjerande for å oppretthalde norsk matproduksjon. Det er i denne samanhengen viktig med stabilitet og føreseielegheit – både for produsentane og for matsikkerheita til det norske samfunnet.

Til slutt må eg nemne prisutjamningsordninga for mjølk. Heilt kort vil eg vise til at det er føreslåtte endringar på høyring, og det vil av den grunn ikkje vere føremålstenleg å setje i gang ein større gjennomgang på det noverande tidspunktet.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Dagligvaremarkedet og hele verdikjeden knyttet til omsetning av mat, matvarer og dagligvarer er et stadig tilbakevendende tema i stortingssalen. Det er ikke så rart, for det angår de fleste av oss, først og fremst som forbrukere. Men mange er også matprodusenter, mange jobber med distribusjon, markedsføring og salg, og ikke minst er næringsmiddelindustrien en av de aller viktigste industrier i Norge, både når det gjelder verdiskaping og antall sysselsatte.

Temaet har blitt ytterligere aktualisert det siste drøye året ettersom matvareprisene, som de fleste priser ellers, har økt til dels kraftig. Maten vi kjøper i butikkene, er nå 10–15 pst. dyrere enn for et drøyt år siden. For veldig mange utgjør det en stor del av disponibel inntekt.

Noe av dette er stigninger man også ser i andre land, og som man i liten grad kan forsikre seg mot, men en del av det er også konsekvenser av politiske valg, f.eks. at man i fjor økte målprisene i jordbruksoppgjøret. Et flertall valgte med åpne øyne og ører å gjøre maten dyrere for forbrukerne. Det ser det ut som om det samme flertallet er villig til å gjøre i år igjen, til tross for at folket tydelig varsler om at nok er nok.

Noen, også her i salen, mener det er et godt argument – iallfall blir det brukt i debatten – at matvareprisene i Norge har økt mindre enn i andre, sammenlignbare land, f.eks. Sverige. Det tror jeg er en fattig trøst for dem sliter med å betale regninger i butikken, spesielt fordi Norge starter på et høyere utgangspunkt enn Sverige og andre land. På tross av at matvareprisene har steget mindre i Norge enn i enkelte andre land, betaler vi nesten mest av samtlige sammenlignbare land. Det er vel bare Sveits som har høyere matvarepriser.

På grunn av politiske dogmer er det særlig ett område som regjeringen av ideologiske grunner ikke ønsker å se på, men som omtrent samtlige eksperter peker på er en av grunnene til at Norge har så høye matvarepriser som vi har, nemlig det særnorske import- og tollvernet. En lempelse her hadde vært et kinderegg for dagligvarehandelen og for oss som forbrukere. Vi ville fått både større utvalg og lavere priser. Det er jo ofte de to temaene som vi vender tilbake til når vi diskuterer dette politikkområdet.

Vi fremmer i dag forslag om en stortingsmelding som belyser konsekvensene. Men regjeringen og regjeringspartiene sier dessverre nei. De ønsker ikke engang å se på mulighetene og konsekvensene av et mindre rigid tollvern. Så sikre er de i sin sak at de avslår kunnskap og grep som ifølge svært mange målrettet ville ført til lavere priser.

Rasmus Hansson (MDG) []: Prisene på dagligvarer i Norge er høye fordi Norge er et høykostsamfunn. Den nåværende prisøkningen på grunn av tørke, svak krone og høye importpriser er det ikke all verden å gjøre med, men den særnorske maktkonsentrasjonen og den svake konkurransen i dagligvarebransjen kan vi gjøre noe med. Andre land har det ikke sånn.

Alle partier er lei seg for at maktkonsentrasjonen har vært så stor så lenge. Stortinget har vedtatt ti tiltak for prisdemping, men denne rituelle politiske tennisen mellom posisjon og opposisjon om hvem som har og ikke har gjort hva når, understreker bare problemet, som er at ingen flertall i Stortinget har gjort noe effektivt mot maktkonsentrasjonen. Miljøpartiet De Grønne har f.eks. for lengst foreslått sterkere begrensning av maks markedsandel for kjeder, og det har vi ikke fått støtte for.

Miljøpartiet De Grønnes utgangspunkt er at folk skal ha råd til et bredt utvalg av god mat, der en større andel enn i dag er produsert på norske ressurser – ikke fordi norskhet er viktig, men fordi den nasjonale grunnressursens evne til å produsere mat må prioriteres. Derfor støtter vi ikke mindretallets forslag om å gå løs på tollvernet. Tollvernet er et vern av Norges mulighet til å forvalte veldig viktige ressurser, som jorda og bøndene, godt. Det bør vi beholde.

Så bør det ikke være et mål i seg selv at mat skal være ekstremt billig, for det koster noe å produsere kvalitetsmat. Det folk må ha, er nok kjøpekraft til bra dagligvarer, og det har folk flest. At folk med svak økonomi ikke har det, må vi løse med anstendige og sterkere sosiale ordninger, som vi har lagt fram en rekke forslag til. Vi må ikke løse det med å tyne billigmat ut av bøndene.

En brems i de tre stores markedsmakt vil også være et viktig bidrag, ikke minst til mer mangfold i bransjen. Da er økt informasjon og åpenhet, som flere forslag i dag handler om, svært viktig – og det haster. Det vil være en næringspolitisk fallitt i Norge om maktkonsentrasjonen nå blir enda større dersom Coop ryker og Norgesgruppens posisjon blir enda mer dominerende.

Miljøpartiet De Grønne er derfor med på et forslag om å sikre Konkurransetilsynet nødvendige verktøy for å håndheve konkurranseloven. Videre støtter vi et forslag om data om utvikling av markedsandeler på kjedenivå, som kan bli mer tilgjengelige, inklusive data om konsentrasjon på kjede- og grossistnivå og dette såkalte horeca-markedet og hvordan det påvirkes av offentlige innkjøp. Vi støtter også å be regjeringen sikre åpenhet om hele verdikjeden for dagligvarer.

At regjeringen ikke vil støtte slike forslag, er en god illustrasjon på hvorfor det går så tregt med å få gjort noe med markedskonsentrasjonen i Norge.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Vi er alle enige om at det er utfordringer med konkurransesituasjonen for dagligvareprisene. Vi er alle enige om at det er utfordrende når prisene stiger samtidig både på mat, på strøm og på drivstoff. Rentene øker. Noe av det viktigste vi gjør i den økonomiske politikken, er å få kontroll på inflasjonen. Dette er utgangspunktet for at vi nå gjennomfører historisk mange tiltak for å bedre konkurransen i dagligvarebransjen. Jeg setter veldig stor pris på at det er tverrpolitisk enighet om dette, og at vi står sammen på tvers av blokkene i Stortinget om de viktige tiltakene. Det har jeg takket opposisjonen for flere ganger, og jeg har også gitt anerkjennelse for at av de tiltakene vi nå gjennomfører, kommer noe fra opposisjonen og noe fra posisjonen. Vi har laget en tiltaksplan sammen.

Vi må også få tid, mulighet og rom til å gjennomføre de tiltakene vi har satt i gang. På den ene siden får vi nå kritikk fra opposisjonen for at vi utreder for mye, men vi må ha kunnskap om helt elementære sammenhenger før vi setter inn tiltak som har veldig store konsekvenser for folk flest. Samtidig ønsker nå flere i Stortinget at vi skal sette i gang med nye utredninger på det vi allerede har utredet. Det er ikke noe problem for regjeringen å kunne si at det er positive elementer i de tre første forslagene. Å vurdere hvordan Konkurransetilsynet kan få større muskler – vel, det initiativet tok jeg i mars 2022, for da spurte jeg Konkurransetilsynet om hvordan vi kan gi dem flere muskler. Resultatet av det ble markedsetterforskningsverktøyet som nå er på høring. Fristen er før sommeren, og vi kommer til å implementere det.

Til forslaget om mer åpenhet og transparens: Hvorfor har vi satt i gang utredninger på egne merkevarer? Hvorfor har vi satt i gang historisk mange tiltak for å utrede vertikal integrasjon – det at aktørene sitter på flere sider av bordet samtidig? Hvorfor har vi gitt Konkurransetilsynet i oppdrag å se både på omfattende prissignalisering og på prisvinduene – det at det fastsettes priser to ganger i året, som er et særnorsk fenomen? Det er nettopp for å sikre mer transparens og åpenhet i hele verdikjeden for mat. Dette jobber vi med hver eneste dag. Vi kan gjerne slutte oss til forslaget om at vi skal jobbe enda mer med det vi allerede jobber med, men det er vel så interessant å høre fra andre, og jeg mottar alle innspill med takk, hvilke konkrete tiltak en mener vi skal gjennomføre, som vi ikke gjennomfører i dag.

Så en kommentar til dette som gjelder åpenhet i prissetting. Nå vet næringskomiteen godt at vi jobber med et forslag om forskrift mot usaklig prisdiskriminering. Det har jeg redegjort for i detalj for næringskomiteen. Jeg har også bedt næringskomiteen om å komme med innspill hvis de ønsker det, før regjeringen fastsetter denne forskriften endelig. Men vi må være veldig forsiktige, slik at vi i vår interesse for økt åpenhet ikke bidrar til å svekke konkurransen. Åpenhet kan også gå over i ulovlig markedssamarbeid. Det er grunnen til at vi ser på praksisen med prissignalisering. Hvis alle prisforhandlingene er åpne for alle, får ikke forbrukerne lavere priser. Da blir det dårligere konkurranse, og det er det motsatte av det vi ønsker å få til.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Lene Westgaard-Halle (H) []: Statsråden sier: Hvilke tiltak er det dere ønsker å foreslå som vi ikke gjennomfører? Det ligger åtte stykker på bordet i dag – det er derfor vi står her – så selvfølgelig er det tiltak som regjeringen ikke gjennomfører, ellers hadde vi ikke hatt denne debatten. Jeg håper statsråden har lest forslaget.

Til spørsmålet mitt: Markedsetterforskningsverktøyet som Konkurransetilsynet ønsker seg, skal altså gjelde alle bransjer, hvis jeg forstår det rett, så det vil sannsynligvis ikke ha så veldig mye å si for nettopp dagligvarebransjen. Men hva er grunnen til at forslaget til markedsetterforskningsverktøy som legges fram i Norge, ikke har de samme «checks and balances» som forslaget som er lagt fram i Storbritannia? Årsaken til at jeg spør om det, er at jeg er litt bekymret for at måten Konkurransetilsynet eventuelt får utvidet sin makt på, kanskje fratar oss politisk anledning til å gjøre ting med dagligvarebransjen. Så hvorfor er det ikke likt som i Storbritannia, men med en redusert politisk makt?

Statsråd Jan Christian Vestre []: For det første: Kan vi ikke i denne sal snakke ordentlig til hverandre? Alle i denne sal leser forslag som blir fremmet. Regjeringen har respekt for Stortinget. Jeg har selvfølgelig satt meg inn i forslagene.

Når jeg fra Stortingets talerstol spør om hvilke tiltak det er forslagsstillerne ønsker at vi faktisk skal gjøre, er det fordi punkt nr. 1, nr. 2 og nr. 3 er å be regjeringen om å vurdere ting vi allerede vurderer. Samtidig er altså opposisjonen kritisk til at vi vurderer for mye. Da inviterer jeg heller til å samarbeide, ved å si: Hvilke konkrete operasjonelle tiltak er det forslagsstillerne mener vi bør implementere «ASAP»? Så kan vi gjerne se på det, for jeg berømmer at det er et tverrpolitisk engasjement i denne saken, og at vi står sammen om å bedre konkurransesituasjonen i dagligvaremarkedet.

Markedsetterforskningsinstrumentet er nå på høring. La oss se hva høringsaktørene sier. Fristen er før sommeren. Hvis det der kommer konkrete forslag til hvordan vi kan styrke det verktøyet for å gjøre det enda mer treffsikkert – og det skal bli treffsikkert også for dagligvarebransjen – vel, da er vi selvfølgelig interessert i å gjøre det. Det er derfor vi har en åpen, demokratisk høring.

Lene Westgaard-Halle (H) []: Hvis regjeringen hadde handlet litt mer og snakket litt mindre, kan det være at opposisjonen ikke hadde vært like kritisk, for de tolv punktene vi vedtok i fjor, skulle faktisk vært gjennomført før jul. Ingen av dem er gjennomført foreløpig. Det er grunnen til at vi kritiserer det, og det er egentlig ikke så veldig rart.

Vi er tverrpolitisk enige om at dagligvaremarkedet er viktig. Vi er opptatt av at leverandørene skal møte konkurranse, og vi vil at forbrukerne skal ha det beste. Vi vil at det skal være sterk konkurranse i absolutt alle ledd, og det er regjeringen selvfølgelig enig i, bortsett fra i de 15 pst. av handlekurven som gjelder meieri. Der er det ikke viktig med konkurranse. Der kan gjerne dominansen øke. Tine har allerede 75 pst. av markedet. Konkurransetilsynet, Forbrukerrådet, Landbruksdirektoratet, jeg kan nevne i fleng – alle mener at det regjeringen gjør nå, svekker konkurransen i meierisektoren. Det betyr at det blir dyrere mat og sannsynligvis dårligere utvalg. Vi har diskutert dette mange ganger, men det jeg aldri får svar på, er: Hvorfor vil ikke statsråden lytte til så klare faglige råd?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg har redegjort i detalj for næringskomiteen, både skriftlig og muntlig, for hvordan vi følger opp disse anmodningsvedtakene. Det er nå engang sånn at når man skal gjennomføre ganske inngripende forskrifter, hører det med i et demokrati at det utredes, og at det sendes på høring. Forbudet mot usaklig prisdiskriminering ble sendt på høring før jul. Jeg sendte brev til næringskomiteen før jul og redegjorde for status. Jeg har invitert næringskomiteen til oppfølgingen. Den interessen har mildt sagt vært laber, for å si det forsiktig, og regjeringen kommer til å få dette på plass i sommer, sånn som jeg lovet.

Negative servitutter, som burde vært tatt tak i for en årrekke siden, kommer til å bli forbudt. Vi får det på plass i sommer. Utredningene vi gjør på EMV, på vertikal integrasjon, kommer. Markedsetterforskningsverktøy kommer til å bli innført, sannsynligvis med virkning fra og med tidlig neste år. Bevilgningene til Dagligvaretilsynet er styrket med 50 pst. Vi følger opp disse tiltakene hver dag. Det er få ting jeg bruker mer tid på enn nettopp dette.

Når det gjelder konkurranse, skal vi selvfølgelig ha det i meierisektoren. Det dette forslaget egentlig er, er et angrep på norsk landbrukspolitikk, og det er altså ikke denne regjeringen enig i.

Lene Westgaard-Halle (H) []: Statsråden kan gjerne stå og snakke om at vi skal ha respekt for hverandre i salen, men da kan statsråden kanskje ha respekt nok for meg til å svare på spørsmålet. Jeg gir statsråden anledningen en gang til: Kan statsråden redegjøre for hvorfor regjeringen velger bare å overse alle faglige råd fra Konkurransetilsynet, fra Forbrukerrådet og fra Landbruksdirektoratet?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Det var den forrige rød-grønne regjeringen som innførte de konkurransefremmende tiltakene. Denne regjeringen er også opptatt av at vi skal ha konkurranse i meierisektoren, men enkelte av disse virkemidlene står seg ikke lenger, er ikke lenger aktuelle eller relevante og medfører store komplikasjoner og problemer, også påpekt av andre myndigheter. Derfor har regjeringen foreslått å beholde to tredjedeler av de konkurransefremmende tiltakene, men også justere og endre på disse sånn at de er mer tilpasset den virksomheten og den virkeligheten vi har i dag. Vi skal balansere hensynet til landbruket, det at vi har mottak av melk over hele landet, med en helt ny geosikkerhetspolitisk situasjon, hvor det å kunne produsere trygg, egen, bærekraftig mat er viktigere enn noen gang før. Vi er opptatt av at det skal være bærekraftig og mulig å få til.

Dette er også forslag som er sendt på høring. Regjeringen lytter til alle som gir innspill i høringsprosessene. Vi får se hvordan vi endelig konkluderer, men vi skal gjøre det på en måte som hensyntar både landbruket og konkurranse i sektoren, og som bidrar til at forbrukerne våre får et bedre tilbud.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Vi har i dag lært av Arbeiderpartiets næringspolitiske talsperson at en forklaring på mindre stigning i matvarepriser er den aktive næringsministeren. Jeg skal ikke be statsråden om å kommentere det, det er kanskje vanskelig å dokumentere sånne kontrafaktiske påstander uansett, men jeg har lyst til å spørre statsråden om han tror det særnorske toll- og importvernet bidrar til høye matvarepriser i Norge.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet.

Jeg tror det er mange grunner til at matvareprisene har steget mindre i Norge enn i andre land. Vi har fasiten: Fra mars til april steg matvareprisene med 2,5 pst., og i tolvmånedersperioden er tallet 10,5 pst. I Sverige er det 17,5 pst., og i Danmark er det 13,1 pst. Det er godt å se at aktørene nå anstrenger seg, og at det er mer konkurranse. Det er sunt.

Det endrer ikke min vurdering – og jeg tror heller ikke representantens vurdering – av at det fortsatt må iverksettes tiltak for å bedre konkurransesituasjonen. Derfor jobber vi sammen med Stortinget om historisk mange grep for å få det til.

Når det gjelder tollvernet, er det et av de aller viktigste instrumentene vi har for å sikre norsk landbruk. I en tid med den usikkerheten vi opplever nå, er det at vi kan produsere vår egen mat på en trygg måte over hele landet, helt avgjørende. Hvis vi ikke hadde hatt tollvernet, som en rekke andre land også har på de varene de produserer selv, ville vi ikke kunnet ha det mangfoldige landbruket vi har i dag. Derfor mener vi det er en avsporing av debatten å gå løs på tollvernet. Da må vi heller fokusere på andre ting som kan bidra til bedre konkurranse.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Jeg skal bare gjenta spørsmålet mitt: Tror statsråden at det særnorske import- og tollvernet bidrar til høye matvarepriser i Norge?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Vi ser at prisøkningen på varer der det ikke er tollvern, også har steget vesentlig mer. Det er flere eksempler på at vi har høyere prisvekst på varer vi importerer, der det altså ikke er tollvern, enn på matvarer vi produserer selv, der det er tollvern. At høyrepartiene har et helt annet standpunkt når det gjelder norsk landbrukspolitikk, og mener at dette er en unødvendig kostnad, eller at vi burde kunne gjort dette mer effektivt, det får så være, men i debatten om konkurransesituasjonen i dagligvaremarkedet mener jeg det er en avsporing å trekke inn tollvernet. Tollvernet trenger vi. Tollvernet er avgjørende for at vi sikrer produksjonen i Norge. Det er mange andre ting vi kan ta tak i for å bedre denne situasjonen.

Det er selvfølgelig økonomer og eksperter der ute som mener at tollvernet burde vært fjernet. Det er de samme økonomene og ekspertene som mener det ikke er noe mål i seg selv å produsere mat i Norge, at vi kan importere mat billigere fra andre steder. Det aksepterer jeg at det er en faglig uenighet om, men det er ikke et alternativ for denne regjeringen å svekke norsk matvareberedskap.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Dette er eit veldig viktig, tørt og tungdrive politisk område. Eg set pris på at statsråden er veldig engasjert i saka, eg merkar at han er genuint engasjert. Det er også riktig at vi har sett fristar frå Stortinget som ikkje er oppretthaldne, og det er eit utolmodig storting som ønskjer å ha høg hastigheit på dette. Eg tippar svaret frå statsråden er at han også er utolmodig.

Eg trur også at det ligg noko i desse forslaga, nr. 1, 2 og 3, som er viktig å påpeike. For å ta forslag nr. 1, om at ein skal sikre at Konkurransetilsynet har dei nødvendige verktøya og handhevar konkurranselova: Det har vore ein diskusjon i Stortinget i fleire rundar, at vi opplever at Konkurransetilsynet faktisk ikkje brukar dei verktøya ein har. Her har eg også oppfatta at statsråden langt på veg er einig, men kan han gå litt vidare inn på resonnementet rundt det?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Bare en faktakorrigering først: Av de vedtakene et bredt storting fattet i mai i fjor, var det ett av dem som hadde en klar tidsangivelse. Det var at forslag mot usaklige prisforskjeller skulle sendes på høring. Det utarbeidet regjeringen på veldig kort tid, og det ble sendt på høring. Det er et veldig komplisert arbeid, rett og slett fordi fagmyndighetene er veldig uenige med hverandre. Det er sterke interesser i spill. Vi risikerer altså å gjøre vondt verre.

Vi fikk det til på veldig kort tid, og jeg kom tilbake til Stortinget før jul og redegjorde for status, nøyaktig i tråd med det Stortinget vedtok. Så sto jeg på Stortingets talerstol her 2. februar og inviterte næringskomiteen til samarbeid om hvordan forskriften skulle fastsettes, selv om dette er regjeringens kompetanseområde. Vi avholdt møte 4. april, som representanten vet, og ba om innspill fra alle partiene på Stortinget til hvordan dette skal gjøres. Det har vært skralt med innspill så langt, men invitasjonen fra regjeringen står ved lag.

Vi følger opp, i tråd med det vi har vedtatt. Jeg har utfordret Konkurransetilsynet på dette flere ganger. Kan vi gjøre mer, skal vi gjøre mer, men da må vi være konkrete.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Anna Molberg (H) []: Alle merker at prisene på mat går opp om dagen. I tillegg er utvalget i norske butikker ganske dårlig sammenlignet med andre land. Det er bare å ta turen over grensen til Sverige og se hva som finnes på den andre siden. Det er ingen tvil om at konkurransen i verdikjeden kunne vært veldig mye bedre.

Alle forslagene Høyre fremmer i dag, er et direkte svar på disse utfordringene. Et av forslagene handler om å evaluere prisutjevningsordningen for melk. Vi fremmer forslaget fordi regjeringen varsler kutt i de konkurransefremmende tiltakene for meierisektoren. Det innebærer en svekkelse av kjente og kjære aktører i meierisektoren til fordel for én dominerende aktør.

Resultatet blir ganske enkelt dårligere utvalg av meieriprodukter og høyere priser. Vi risikerer mer import og færre arbeidsplasser på meierianlegg i distriktene, vi får flere egne merkevarer, og ikke minst får norske melkebønder svekket produksjonsgrunnlaget sitt dersom det blir færre å levere melk til.

Det gir ikke mening at regjeringen, og også næringsministeren i dag, sier at de ønsker økt konkurranse i meierisektoren når det samtidig skal kuttes i ordninger som ivaretar denne konkurransen. Regjeringen skaper usikkerhet i næringslivet for øvrig med innføring av nye skatter og avgifter, og dessverre er ikke meierisektoren unntatt fra dette. Hurdalsplattformen er klinkende klar: Konkurransefremmende tiltak skal gradvis fases ut. I et marked der man har én dominerende aktør, er det riktig å regulere konkurransen noe, for hvis ikke går man i retning av monopol.

Landbruksdirektoratet, Konkurransetilsynet, Forbrukerrådet og flere fageksperter er tydelige i sin vurdering av meierimarkedet. Konkurrentene til Tine, enten det er Synnøve Finden, Rørosmeieriet eller Q-Meieriene, er helt avhengig av konkurransefremmende tiltak. Når regjeringen til tross for dette foreslår tiltak som helt åpenbart svekker disse aktørene, og SV i tillegg ikke stemmer for Høyres forslag nr. 7, er det faktisk best å være ærlig: Dagens politiske flertall i Stortinget ønsker å endre meieribransjen. Det er ikke politisk vilje til å opprettholde det lille mangfoldet vi har i meierisektoren.

Vi trenger både Tine og de mindre aktørene. Tiden vi lever i nå, med økte matvarepriser og høy inflasjon, bekrefter nettopp det.

Lene Westgaard-Halle (H) []: Jeg noterer meg at statsråden bruker mot opposisjonen at vi har vært løsningsorienterte og har ønsket å stille opp på uformelle møter for å ha dialog og finne en løsning på forskriften. Med det legger han opp til at arbeidet med denne forskriften framover i hvert fall ikke blir enklere, for da er det ikke så interessant for oss å ha dialog med statsråden. Det er heller ikke riktig at han ikke har fått svar, men jeg noterer meg i hvert fall hvordan han håndterer de svarene han får.

Strukturen i verdikjeden for dagligvarer er ganske lik i Norden, men likevel har vi altså høyere matvarepriser i Norge. Vi har dårligere utvalg, og vi har færre aktører enn nabolandene våre. Hos en håndfull av aktørene, særlig i enkelte varekategorier, ser man faktisk monopollignende tilstander, f.eks. i meierisektoren, som det åpenbart skal bli større dominans i nå.

Dagligvarebransjen kjennetegnes av at lave marginer og stort volum, i tillegg til noe vertikal integrasjon, har vært en måte for aktørene å innrette seg på for å opprettholde de marginene de har, som i utgangspunktet faktisk ikke er så høye. Det er jo volumet som gjør at de tjener penger, og det har for dagligvareaktørene vært en utvikling som har vært nødvendig for å opprettholde konkurransedyktighet, men som samtidig bidrar til at det siste leddet, altså de tre aktørene, blir mer dominerende på bekostning av andre ledd i verdikjeden. Parallelt blir det også vanskeligere for nye aktører å etablere seg i Norge, og det er vi tverrpolitisk enige om.

Det norske dagligvaremarkedet har også over tid vært preget av økende maktkonsentrasjon i flere av leddene i hele verdikjeden. Vi ser på sisteleddet også at f.eks. NorgesGruppen har økt sin markedsandel innen dagligvarehandel fra 36 pst. til 44 pst. fra 2006 til 2021. NorgesGruppen er nå altså like store som NorgesGruppen og ICA ville ha vært hvis de hadde fått lov til å slå seg sammen. Det sa Konkurransetilsynet nei til den gangen – så store er NorgesGruppen nå. Det er mange årsaker til det, de er flinke og gjør jobben sin, og så er da spørsmålet om vi gjør jobben vår her på huset.

Nå blir tallene som forteller oss denne fordelingen mellom de ulike kjedene, ikke lenger offentlige. Disse markedsdataene skal altså ikke lenger offentliggjøres. Det betyr at vi som sitter i salen her, pressen og forbrukerne får enda dårligere innsikt i en av de viktigste bransjene i Norge. Åpenhet og transparens er avgjørende for å sikre god konkurranse. Hvis vi skal ta de riktige grepene her på Stortinget, må vi faktisk vite hva som skjer i markedet.

I dag har vi muligheten til å sikre mer åpenhet. Etter denne debatten ser det nå ut som om regjeringen ikke ønsker seg den åpenheten, og det stemmes mot de forslagene. Det må jeg innrømme at overrasker meg litt, og dersom det blir resultatet etter denne debatten, er det egentlig ganske oppsiktsvekkende.

Karianne B. Bråthen (A) []: Det er interessant å følge denne debatten. Det er rørende at Høyre har snudd og er veldig opptatt av dem som har minst – når historien kanskje forteller at da de hadde sjansen, kuttet de i brillestøtte, satte karensår for dem som er på AAP, og kuttet i feriepenger til dem som har dagpenger, noe som virkelig rammer dem som har minst – og nå skal bruke det argumentet for å gjøre noe med prisene.

Jeg vil si meg veldig enig med Rasmus Hansson og Miljøpartiet De Grønne i at det er på andre områder vi kan gjøre noe for å styrke kjøpekraften til dem som har minst. Det Høyre egentlig legger opp til i sin argumentasjon, er jo å angripe landbruket – noe som er nevnt her tidligere – og spesielt i Nord-Norge. Det er ikke nytt at Høyre tar grep som kanskje rammer distriktene veldig hardt. Vi vet at noen av forslagene som foreligger, vil ramme det norske landbruket – og det nordnorske landbruket i særlig grad – med tanke på at det norske landbruket ikke kan konkurrere med Europa og Norden når det gjelder volum, fordi vi er så annerledes, et annerledes og langstrakt land.

Dette handler til syvende og sist om evnen til å produsere mat og kunne ha beredskap, selvforsyning og anstendige priser, for det koster å produsere i Norge.

Som sagt er ikke dette nytt fra Høyre. Jeg synes bare debatten er spesiell. Her har vi altså en regjering som har hivd seg rundt og gjør ting på kort tid, har satt møter og ønsker dialog. Så dette er en veldig forunderlig debatt.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg er helt enig med forslagsstillerne i at det vil være veldig uheldig hvis data om de ulike markedsaktørenes størrelse ikke blir tilgjengelig for folk. Dette er en forholdsvis ny utvikling. Dataene er offentliggjort til og med nå. Det er data som samles inn, og som i stor grad eies av bransjen selv.

Jeg mener at bransjen selv, og det viser denne debatten, er veldig lite tjent med økt hemmelighold, så hadde jeg vært bransjen, hadde jeg sørget for at disse dataene var offentlig tilgjengelige – gratis – for allmennheten. Den utfordringen håper og tror jeg at bransjen tar. Hvis ikke må vi, som jeg skrev i brevet til Stortinget, se på hva vi kan gjøre, og det kan vi gjerne samarbeide om. Derfor sier jeg at det forslaget kan jeg gjerne være med på, for Konkurransetilsynet har allerede mandat og hjemmel til å hente inn denne informasjonen. Jeg mener at hvis det ikke er noen vesentlig grunn til at den informasjonen ikke skal offentliggjøres, vel, så bør den tilgjengeliggjøres. Det kan også være aktuelt å gi dette oppdraget til andre eksterne analysemiljøer, slik vi har gjort det på utredningene om bl.a. EMV, vertikal integrasjon og prissignalisering, som Konkurransetilsynet nå ser på, osv. Det synes jeg er et konstruktivt innspill.

Så til meieri: Som jeg sa, er vi opptatt av konkurranse i meierisektoren. Det var Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV i regjering som innførte disse konkurransefremmende tiltakene, og nå justerer vi disse konkurransefremmende tiltakene i møte med en ny tid. Det sies her at vi er imot kunnskap fordi vi ikke ønsker evaluering, men disse tilskuddene har blitt evaluert både i 2012, i 2017 og nå senest i 2022 gjennom en utredning som både Landbruksdirektoratet og Konkurransetilsynet var med på, og vi har justert og tilpasset denne utviklingen gjennom flere runder. Melkeproduksjon er grunnplanken i norsk landbruk, og det er en produksjon vi er helt avhengige av. Vi har melkeproduksjon over hele landet vårt, fra sør til nord og fra øst til vest, og det ønsker vi å videreføre. Derfor har vi prioritert dette høyt i jordbruksforhandlingene, og i de forrige jordbruksforhandlingene. Det er viktig at det er forutsigbarhet for næringen. Derfor er vi skeptiske til nå på ny å skape usikkerhet knyttet til et virkemiddel som er så grunnleggende i landbrukspolitikken vår.

Per Vidar Kjølmoen (A) []: Det er interessant å følge debatten i saken. Representanten Bjørnstad var til og med innom logikkens verden da han begynte å snakke om kontrafaktiske påstander. En kontrafaktisk påstand er en leddsetning der første del er feil, og den andre delen er hva som kunne skjedd hvis den første delen, som er feil, hadde skjedd.

Undertegnede kan ikke se noen kontrafaktiske påstander i debatten. Vi har en situasjon der vi har en svært aktiv næringsminister, som har vært veldig tydelig i sine signaler til dagligvarebransjen. Vi har en situasjon der matvareprisene i Norge stiger mindre enn i andre deler av verden. Det finnes i hvert fall en korrelasjon. Om det er en kausalitet, er mer usikkert, men det er absolutt mulig.

Representanten Westgaard-Halle er opptatt av forslagene nr. 1–3 og om ikke regjeringspartiene også kan være med og støtte dem. Jo, Arbeiderpartiet og Senterpartiet kan være med og støtte forslagene nr. 1–3. Da ser det ut til at det kan bli en samlet komité som slutter seg til de forslagene. Som tidligere sagt: Dette er tiltak som regjeringen allerede jobber med. Da kan også Arbeiderpartiet og Senterpartiet støtte de forslagene.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Jeg tror debatten om kausalitet eller korrelasjon blir for den veldig interesserte seer av denne debatten. Det jeg er ganske sikker på, er at matvareprisene, også på meieriprodukter, i hvert fall ikke kommer til å gå ned hvis man svekker konkurranseelementene som ligger i meierisektoren i dag, og som har ligget der i mange år. Jeg har ingen problemer med å gi honnør til den rød-grønne regjeringen som innførte disse konkurransefremmende tiltakene i sin tid, og som har gjort at vi har en helt annen konkurransesituasjon på meierimarkedet i dag enn vi hadde for noen tiår siden.

Da jeg var en liten gutt og var med mamma og pappa i butikken og skulle handle yoghurt, var det stort sett én type yoghurt der – fra Tine Norske Meierier. I dag kan en gå i butikken og se at det bugner over av yoghurter av ymse slag med ulike smaker og fra ulike produsenter. Det er en verden av muligheter som ikke var der for noen år siden. Det er det de andre konkurrentene har bidratt med, nemlig forskning, innovasjon, nye produkter og nye muligheter i markedet, og det er det som står på spill når regjeringen sier at en skal fjerne kanskje det viktigste av de konkurransefremmende tiltakene.

Det som er rart, er at statsråd Vestre står her og sier at melkeproduksjon er grunnplanken i landbruket. Det er ikke vanskelig å være enig i det, men hva er det da som har endret seg de siste årene som gjør at det er så presserende viktig å fjerne det viktigste konkurransefremmende tiltaket? Hva er det som har endret seg de siste årene med grunnplanken i landbruket som gjør at det er så riktig nå å fjerne det viktigste konkurransefremmende tiltaket, som Konkurransetilsynet, Forbrukerrådet, Landbruksdirektoratet og andre sier er så viktig for nettopp å ha den konkurransen – den lille konkurransen vi har i dag i meierimarkedet, et marked som er dominert av én stor aktør som har ca. 75 pst. av det totale markedet?

Hvis vi går over til toll- og importvernet, synes jeg det er litt rart at statsråden bygger opp falske stråmenn i replikkvekslingen med meg om at disse ekspertene som sier at toll- og importvernet har noe å si for matvareprisene, ikke ønsker en norsk matproduksjon. Jeg har ikke hørt en eneste ekspert, verken i akademia, i Konkurransetilsynet eller andre, si at de ikke ønsker norsk matproduksjon. Men de peker på en faktor som er en av de aller viktigste for at vi har høyere matvarepriser i Norge enn i mange andre land. Det er det de peker på – de sier ikke at vi ikke skal ha matproduksjon i Norge.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Takk for debatten. Det er openbert at vi har for svak konkurranse på daglegvarer i Noreg i dag. Det er alle einige om no. Det er openbert at dette rammar folk og fører til at nokre få gjer seg rike. Det har vore eit aktivt storting over spesielt to stortingsperiodar der engasjementet rundt dette har blitt drive fram. Ein har drive det fram tverrpolitisk. Det trur eg vi kan vere einige om. Dersom ein gjer eit lite søk på stortinget.no, ser ein at det omtrent aldri har vore så stort engasjement frå Stortinget på daglegvarer som det er no. Det trur eg er heilt nødvendig dersom ein skal drive fram reformer.

Vi veit at det i ulike typar økonomiske miljø i Noreg finst ulike faglege ueinigheiter om kva konkurranse er, og korleis det skal regulerast. Det er på ein måte elefantar som vi alle veit er i rommet. Det er ikkje eit politisk tema, men noko vi buttar borti. Samvirket mellom eit engasjert storting og ein engasjert statsråd er avgjerande for å få framdrift, for motstanden er stor, både frå dei som gjer seg rike slik systemet er i dag, og frå dei som av ulike faglege grunnar synest det systemet vi har i dag, er greitt. Det er altså ikkje Stortinget einig i.

Det er det som ligg i forslag nr. 1, sett frå SVs perspektiv – at Konkurransetilsynet i for liten grad bruker dei musklane dei har fått. Dei har ganske store musklar. For oss i SV har det i nokre tilfelle vore veldig uforklarleg kvifor dei ikkje har brukt dei til aktivt å gå inn i ulike typar tema. Vi har sett forklaringa deira, men ho leier eigentleg berre i retning av at ein ikkje skal gjere noko.

Forslag nr. 3 – for å oppklare det – gjeld «åpenhet og transparens i hele verdikjeden». Det strekkjer seg endå lenger enn marginstudiet, som går over eit visst tidsrom knytt til ein viss del av verdikjeda, og er eit arbeid som gir grunnlag for ei rekkje andre seriar med tiltak som kan kome i kjølvatnet av dette, slik at ein får det innsynet.

Eg trur at dette er forslag som regjeringspartia gjer klokt i å gå inn i og vere med på i eit vidare løp.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Når det gjelder de konkurransefremmende tiltakene i meierisektoren, videreføres altså to tredjedeler av dem. Virkemidlene justeres også i møte med de utfordringene vi står i nå, som bl.a. handler om å sikre et bærekraftig og trygt landbruk over hele landet vårt.

Det jeg hadde tenkt å ta ordet for, er igjen å understreke at regjeringen er veldig opptatt av at vi skal samarbeide på tvers av partiene for en sak vi egentlig er enige om. Derfor vil jeg gjerne gjenta den invitasjonen som jeg ga her 2. februar på forslaget om forskrift når det gjelder usaklig prisdiskriminering.

Det ble sendt på høring i fjor høst, sånn som vi var enige om. Den 21. desember i fjor redegjorde jeg for næringskomiteens status i det arbeidet. Det er et veldig komplisert arbeid. Det kom over 50 høringssvar, og som Stortinget er kjent med, spriker meningene veldig, ikke bare blant fagmyndighetene, som representanten Knag Fylkesnes helt riktig sier, men også blant de store aktørene, der den dominerende er imot og andre er for. Vi må lytte og se på helheten, sånn at vi ikke gjør situasjonen verre.

Stortinget er godt kjent med de forslagene som regjeringen har sendt på høring, for høringssvarene er offentlig tilgjengelige. Forskriftsforslaget har vært på høring, og ikke minst ble det avholdt et møte her i huset i april, der vi redegjorde i detalj for dette arbeidet.

Regjeringen har kompetanse og myndighet til å fastsette forskrift, og sånn skal det være, men ettersom dette er en sak som det er så stor tverrpolitisk interesse for – og jeg opplever genuin interesse, fra Fremskrittspartiet til Rødt, som ikke deltar i debatten i dag – mener jeg fortsatt det ville vært en styrke hvis vi kunne få til et bredt forlik om en sånn type forskrift.

Da er det også viktig at partiene som ønsker å være med på det, gir klare tilbakemeldinger. Med fare for at jeg ikke har fått med meg alt, har jeg fått høre at SV har vært tydelige på sin tilbakemelding om hvilket av disse forslagsalternativene en ønsker å gå videre med, mens våre representanter i næringskomiteen foreløpig ikke har fått en konkret tilbakemelding fra de andre partiene.

Det er fortsatt bare en invitasjon. Det er fullt mulig å avslå, men invitasjonen står i hvert fall ved lag, for jeg tror det hadde stått seg at en sak som er såpass vanskelig, og hvor det er såpass stor uenighet også blant dem forskriften skal angå, får et samlet storting bak seg. Jeg vil gjøre alt jeg kan for at vi skal få det til.

Så imøteser jeg fortsatt diskusjon om dette temaet, for det er viktig. Hvis opposisjonen har konkrete, gode forslag til flere ting vi kan gjøre og gjennomføre, i tillegg til tipunktsplanen, lytter jeg selvfølgelig til det, og hvis det er ting vi kan enes om, ser jeg ingen grunn til at vi skal skape uenighet om noe vi ikke er uenige om.

Lene Westgaard-Halle (H) []: Jeg er veldig enig med statsråden i at det er en tverrpolitisk interesse for dette feltet, og som representanten Fylkesnes sa, har det nå vært en veldig sterk interesse for dette fra et tverrpolitisk storting i to perioder. Jeg tror ikke den kommer til å minske.

Når det gjelder dette med å ha dialog med regjeringen, må jeg innrømme at jeg synes det er noe spesielt at statsråden prøver å framstille det som om Stortinget ikke har dialog med ham, særlig fordi vi har hatt et møte, særlig fordi undertegnede selv har tatt initiativ til dialog med statsråden en rekke ganger som ikke har blitt besvart, og fordi vi 16. mai besvarte den mailen som han refererer til at bare SV har svart på. Man kan spørre rådgiveren sin her i Stortinget. Vi ønsker veldig gjerne dialog.

Dette er et forslag som vi la fram i Stortinget i fjor, så vi vil jo veldig gjerne at dette skal bli vedtatt. Vi ville ha det på plass før jul. Så jeg vil bare avslutte debatten med å si at vi gjerne ønsker dialog, og vi ønsker helst at statsråden ikke framstiller det som om vi ikke er i dialog. Statsråden kan f.eks. ringe meg.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 11.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel