Stortinget - Møte tirsdag den 16. mai 2023

Dato: 16.05.2023
President: Morten Wold
Dokumenter: (Innst. 339 S (2022–2023), jf. Dokument 8:140 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [10:12:44]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Alfred Jens Bjørlo, Ola Elvestuen og Ingvild Wetrhus Thorsvik om umiddelbar stans i planene for nye Oslo universitetssykehus for å unngå uforsvarlige kutt i helsetjenestene i Oslo-regionen og Helse Sør-Øst for øvrig (Innst. 339 S (2022–2023), jf. Dokument 8:140 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil syv replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Seher Aydar (R) [] (ordfører for saken): Dette forslaget handler om at den planlagte utbyggingen av Oslo universitetssykehus truer pasienttilbudet ved sykehuset, da de økonomiske kostnadene ved utbyggingen har ført til kutt i pasienttilbudet. Det jeg sa nå, er det sikkert stor uenighet om i komiteen. Derfor vil jeg understreke at dette er en sak det er klar uenighet om på Stortinget, og jeg antar at flertallet, bestående av Høyre, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, redegjør selv for hvorfor de mener at planene må videreføres. Jeg redegjør fra nå av for Rødts syn i saken.

Nå slår alle svakhetene i helseforetaksmodellen ut i full blomst. Pasienttilbudet kuttes fordi betong er blitt dyrere. Helsetjenestene til befolkningen i Oslo blir dårligere fordi helseforetaket skal spare til et nytt sykehus som ingen vil ha. Sånn kan ikke vi drive samfunnskritiske helsetjenester. Et samlet fagmiljø på Oslo universitetssykehus har gjentatte ganger uttrykt stor bekymring for både faglig og økonomisk risiko knyttet til prosjektet. Det var ikke høring i denne saken, men Legeforeningen sendte oss et innspill, og jeg har lyst til å sitere derfra, for de skriver:

«Etter vårt syn er det en betydelig risiko og mye usikkerhet knyttet prosjektet Nye Aker og Nye Rikshospitalet. Det har vært en vesentlig økning i kostnadene for prosjektet, samtidig er det svært usikkert om OUS vil kunne nå driftseffektivisering i den størrelsesorden det legges opp til.

Økonomien i sykehuset er allerede i dag svært presset, og det er stilt store krav til innsparinger i alle klinikker som igjen fører til et redusert behandlingstilbud og personellflukt. Vi stiller spørsmål ved om økonomien for sykehuset er bærekraftig på sikt.

Legeforeningen frykter at kombinasjonen av økte byggekostnader og varslede renteøkninger vil medføre ytterligere nedskaleringer i prosjektet, effektiviseringskrav og sparing over driftsbudsjettene for å opparbeide nok egenkapital til lån og avskrivninger. Dette frykter vi vil gå ut over andre nødvendige byggeprosjekter i Helse Sør-Øst.

Legeforeningen mener derfor det er behov for en helhetlig gjennomgang og risikoanalyse av prosjektene ved OUS og konsekvensene disse har for andre byggeprosjekter i Helse Sør-Øst.»

De dramatiske kuttene vi har sett i livsviktige tjenester i sykehusene i år, er jeg redd bare er en forsmak på hva som venter oss. Helseforetaket holder stø kurs mot tidenes budsjettsprekk. Det vil tappe økonomien til alle sykehusene på Østlandet i all overskuelig framtid, og det truer også pasientsikkerheten.

Jeg vil bare understreke at tiden er inne for å legge prestisje til side og tenke nytt rundt utskrivingen av Oslo universitetssykehus, og med det tar jeg opp de forslag Rødt er med på i denne saken.

Presidenten []: Da har representanten Seher Aydar tatt opp de forslag hun selv refererte til.

Cecilie Myrseth (A) []: I dag har Oslo noen av landets dårligste sykehusbygg. Oslos befolkning både trenger og fortjener nye, moderne sykehus med økt kapasitet for en raskt voksende befolkning.

Det er det et stort flertall for, og det har vært det over tid, og regjeringen ønsker framdrift og realisering av sykehusplanene i Oslo. Vi skal sørge for at hele Groruddalens befolkning så raskt som mulig får lokalsykehustilbud ved Nye Aker sykehus, og gjennomføre endringene i sykehusstrukturen i Oslo i henhold til de vedtatte planene. Byggingen av nye OUS er allerede godt i gang: Radiumhospitalet er ferdig neste år, ny sikkerhetspsykiatri står ferdig i 2026, og den nye legevakten på Aker åpner om noen måneder.

Alle sykehusprosjektene i Oslo henger sammen, og også med en ny oppgavefordeling henger disse prosjektene sammen. Prosjektet er et ansvar som nå tilligger styret for Helse Sør-Øst. Strukturvedtaket, også kalt målbildet, ble vedtatt både i styret til Helse Sør-Øst og i foretaksmøtet av tidligere helse- og omsorgsminister Bent Høie tilbake i 2016.

I motsetning til forslagsstiller Venstre mener Arbeiderpartiet det samme både i opposisjon og i posisjon. Om Venstre faktisk ønsket å stoppe dette, var riktig tidspunkt i 2016 da Bent Høie fattet vedtaket.

Vi har nå behandlet ulike versjoner av å stoppe utbyggingen – i juni 2022, i januar 2022, i mars 2021 og i desember 2019. I tillegg har Stortinget i 2020 behandlet lånebevilgningen for prosjektet, for å nevne noe. Det var ikke flertall for Venstres syn da. Det er det heller ikke i dag.

Når man snakker om å legge prestisje til side, handler det kanskje også om å akseptere at det er et demokratisk flertall for denne prosessen. Det har det vært over tid, og det er på tide å få ro rundt det, uavhengig av om man har vært uenig eller ikke, i stedet for gjentatte omkamper i denne saken.

Prosessen med nye Oslo universitetssykehus har pågått i over ti år. Å endre planene nå vil også være kostbart, og det vil forsinke prosessen betydelig, noe som igjen vil gå ut over pasientene. Det ble for flere år siden beregnet til å koste 12,8 mrd. kr mer og ta syv år lenger å gjennomføre en samling på Ullevål i forhold til dagens planer.

Vi kan ikke fortsette med fordyrende omkamper. Beslutningen ble tatt i 2016, og i 2020 godkjente Stortinget lånerammen for utbyggingen. Nå er det på tide å gå videre. Det fortjener også Oslos befolkning.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [] (komiteens leder): Hvis jeg har talt riktig, er dette syvende gang det fremmes et representantforslag som omhandler byggingen av nytt sykehus på Gaustad og det totale byggeprosjektet for Oslo universitetssykehus. Det er altså ikke første gang Stortinget behandler dette, og det har vært en betydelig demokratisk forankring av den beslutningen her i Stortinget.

Flere av sykehusbyggene i Oslo er blant landets dårligste, og det er nødvendig med nye bygg og å styrke tjenestetilbudet til innbyggerne. Strukturen for nye Oslo universitetssykehus ble fastsatt i foretaksmøtet i juni 2016 og var da i samsvar med Oslo kommunes ønsker om videreutvikling av sykehuset. Stortinget godkjente, som tidligere taler sa, i statsbudsjettet for 2020 lånerammen til utbyggingen av nye Aker og nye Rikshospitalet.

Det er omfattende utredninger som ligger bak planene for nye Aker og nye Rikshospitalet. Det har vært gjennomført en grundig utredningsprosess, ekstern kvalitetssikring og gjentatte styrebehandlinger både i Oslo universitetssykehus og i Helse Sør-Øst.

De vedtatte planene for nye Oslo universitetssykehus sikrer god beredskap med to komplette akuttmottak i Oslo, noe som ikke er situasjonen i dag. Ny struktur innebærer også at de private, ideelle sykehusenes rolle skal styrkes, og det vil bli fire sykehus med lokalsykehusfunksjoner, mot dagens tre.

Dagens struktur legger mer beslag på helsepersonell enn nødvendig. God ressursbruk av personell i Oslo er viktig fordi også andre deler av landet trenger tilgang på personell. Det vil derfor være hensiktsmessig å samle de spesialiserte funksjonene i Oslo.

Samtidig som realiseringen av nye Oslo universitetssykehus er viktig, er det også avgjørende at regjeringen sikrer en god og forutsigbar sykehusøkonomi. I år har det vært stor uvisshet knyttet til hva som er sykehusenes økonomiske handlingsrom. Regjeringen bommet på beregninger av lønns- og prisvekst i sitt budsjett for 2023, og de har nå delvis rettet opp feilene i forslaget til revidert budsjett som ble presentert i forrige uke. Det er likevel mye som tyder på at lønns- og prisveksten ikke er kompensert fullt ut, og det innebærer i realiteten et svakere sykehusbudsjett enn det regjeringen har gitt uttrykk for. Høyre vil derfor følge svært nøye med på utviklingen. Vi er bekymret for hva det innebærer for aktiviteten i sykehusene her i Oslo, men også i resten av landet, og for ventetidene for pasienter som trenger helt nødvendig helsehjelp.

Vi er glad for og mener det er bra at Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering har vært tydelige på at de vil gjennomføre endringene i sykehusstrukturen i henhold til de planene som er vedtatt.

Bård Hoksrud (FrP) []: Ja, denne saken har blitt behandlet mange ganger, men det er selvfølgelig fordi det er et stort engasjement der ute. Med unntak av Høyre er hele Oslo bystyre negativ til utbyggingen på Gaustad, og det er et stort engasjement hos befolkningen i Oslo. Jeg som representant, som representerer det samme helseforetaket, er også bekymret, for vi har en sengepost og et strålesenter som skal bygges ut, og det er sju år siden vedtaket ble fattet om at det skulle bygges, men det er fortsatt ikke satt et spadetak i jorda.

Ikke minst vet vi at Drammen sykehus er bygd for lite, og det er kostnadsoverskridelser der på 2,4 mrd. kr, noe som kommer til å ramme behandlingen av pasienter som hører til Vestre Viken HF, og da sykehuset i Drammen, hvor det skal kuttes 200 mill. kr i året for å dekke investeringskostnadene og overskridelsene som har kommet på sykehuset.

Så spør noen: Hvorfor prater han om dette her? Jo, fordi det er ganske vesentlig her også. Jeg synes man skal ha med seg at administrerende direktør i Statsbygg, som satt i styret i det regionale helseforetaket da saken ble behandlet, før dyrtiden slo inn sånn som den har gjort, var veldig bekymret for de økonomiske konsekvensene og kostnadene ved å bygge ut Gaustad-alternativet, som Arbeiderpartiet og Høyre har ønsket hele tiden. Det synes jeg faktisk man skal ha med seg – at en av dem som har god faglig erfaring med hvordan sånne typer prosjekter er, er bekymret.

Det er snakk om 40–50 mrd. kr i utbyggingskostnader for å bygge dette. Det betyr at resten av det regionale helseforetaket og alle sykehusene i vår region kommer til å bli støvsugd for penger for å dekke kostnadene med å få bygd ut dette sykehuset.

Det er heller ikke sant at det har vært gode utredninger, og at man har hatt grundige utredninger av hva som ville vært konsekvensen ved å bygge på Ullevål. Det er noe av det som er bekymringen og utfordringen, og som har gjort at det har blitt mye diskusjoner, nettopp at man ikke har tatt en ordentlig diskusjon rundt det.

Jeg er som sagt ikke overrasket over at Høyre synes at her er det bare å kjøre på. Jeg opplever også at Arbeiderparti-arrogansen, representert ved representanten Myrseth, er klar og tydelig: at her bare kjører vi på, vi bryr oss egentlig ikke om hva folk eller det store politiske flertallet i Oslo bystyre mener om denne saken. Sannsynligvis bryr man seg heller ikke helt om konsekvensene for pasientene, som nå risikerer å få mindre behandling fordi det kommer til å bli store overskridelser på dette prosjektet. Fremskrittspartiet har andre løsninger for hvordan vi skal investere og bygge ut nye sykehus i dette landet. Jeg skjønner også hvorfor Senterpartiet sitter helt stille. De er vel ikke helt enig med Arbeiderpartiet og Høyre. Spesielt Høyre synes nok det er bra at Arbeiderpartiet og Senterpartiet kjører videre med det som ligger der fra Høyres tid.

Presidenten []: Presidenten vil påpeke at uttrykket «Arbeiderparti-arrogansen» ikke er å anse som god parlamentarisk språkbruk.

Marian Hussein (SV) []: Vi lever i en tid preget av kriser. Det er velferdskrise i landet vårt, og mange av New Public Managements store omstruktureringer av velferden slår rett inn nå.

Vi har sett framveksten av – og er midt i den – et todelt helsevesen. Oslo universitetssykehus og deres planer er selve tegnet på hvordan det å bygge ned offentlig velferd og bygge opp private helsetjenester kan vise seg også i landets mest klassedelte by.

Jeg kommer fra Groruddalen, og jeg er svært bekymret for hva dette vil bety ikke bare for mine velgere, men også for mitt helsetilbud. Oslo universitetssykehus’ planer legger opp til at man ikke skal ha full kapasitet på sykehusene. Man skal legge opp til hjemmebehandling. I en tid da vi ser at vi kommer til å ha vanskeligheter med å rekruttere og beholde helsepersonell, sier det seg selv at disse planene ikke kommer til å fungere. Det er sykehusplaner som legger til grunn å selge Ullevål-tomten for å finansiere disse sykehusbyggene. Det betyr at man vil få en perletomt som vil bli solgt til private helseforetak, som da kun vil ta imot de velbemidlede innbyggerne i byen.

Jeg skulle nesten ønske at det ikke var en regjering utgått av Arbeiderpartiet og Senterpartiet som har disse planene, men det er faktisk en regjering utgått av sosialdemokrater og Senterpartiet som nå bygger ned offentlig velferd og åpner markedet.

Det burde ha vært helt unødvendig å behandle denne saken her i salen. Det burde være unødvendig for Stortinget å be regjeringen om å lytte til befolkningen, lokalpolitikere og det et samlet fagmiljø sier. Det burde være noe regjeringen klarte selv, men dessverre har regjeringen gjort det til prestisje ikke å lytte til befolkningen.

Planene er blitt sterkt kritisert, også av statens representant i Helse Sør-Østs styre, som sier at den økonomiske risikoen i prosjektet er undervurdert. Veldig mange har sagt det før, men jeg sier det igjen: Det er ikke for sent å snu. Jeg håper at regjeringen nå innser at dette er feil vei å gå.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Det er Venstre som har lagt fram det representantframlegget vi debatterer her i dag, om umiddelbar stans i planane for nye Oslo universitetssjukehus for å unngå uforsvarlege kutt i helsetenestene i Oslo-regionen og Helse Sør-Aust elles. Det er eit forslag vi legg fram heilhjarta, og som eg er glad for at vi har ein reell debatt om i dag, sjølv om det dessverre ikkje ser ut som vi har eit fleirtal i saka.

Eg kjem sjølv frå eit heilt anna fylke enn Oslo, frå Sogn og Fjordane, der det har vore sjukehusstrid i mange år. Det som var typisk for den sjukehusstriden, var at det var ei usemje mellom grasrota – folk og pasientar – og dei medisinske fagmiljøa om kva som var rett vegval for organisering av sjukehustenestene. I saka her i Oslo er det ikkje ei slik usemje. Her er pasientforeiningane, lokaldemokratiet i Oslo og dei medisinske fagmiljøa heilt på linje i at denne gigantutbygginga på Gaustad – nær sagt sjølve juvelen for Arbeidarpartiet og Høgre i planane som no ligg føre – er totalt feil veg å gå. Ekspertane og folket er einige. Likevel blir dette gjort, og det er ganske sjokkerande.

Eg merkar meg at Arbeidarpartiet har frekkheitas nådegåve og snakkar om at befolkninga i Oslo fortener dette. Det Venstre meiner befolkninga i Oslo fortener, er i alle fall to ting. Det eine er å bli lytta til, høyrt og respektert – ikkje ut frå det statsråden siterer i sitt svarbrev, nemleg ein høyringsuttale frå 2014, før noko alternativ blei lagt på bordet, men for kva lokaldemokratiet i Oslo faktisk meiner no og har meint i mange år allereie. Det andre befolkninga i Oslo fortener, er eit betre helsetilbod, ikkje eit dårlegare. Hugs på at berre i 2023 skal Oslo universitetssjukehus kutte 400–500 årsverk. Fleire klinikkar og tilbod skal reduserast og stengjast, det blir bygd ned tilbod innanfor rus og psykiatri, fødetilbodet blir redusert, thoraxkirurgisk avdeling skal sommarstengjast, osv. Dette er kutt som i all hovudsak skjer for å finansiere den gigantutbygginga som no går føre seg.

Dette går ikkje. Det som no skjer, er i strid med det folk i Oslo ønskjer. Det vil gå ut over helsetilbodet for alle i heile den store Helse Sør-Aust-regionen, som går langt utover Oslo. Det er i strid med kva dei medisinske fagmiljøa meiner, og måten å byggje gigantsjukehus på er totalt i strid med korleis det blir tenkt – trur eg – i alle andre land i Europa rundt organisering av sjukehustenester. Difor er denne saka viktig, og difor har Venstre fremja dette framlegget.

Presidenten []: Presidenten vil påpeke at uttrykket «frekkhetens nådegave» ikke er å anse som god parlamentarisk språkbruk.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Kommunal- og distriktsdepartementet vedtok 28. februar i år statlige reguleringsplaner for sykehustomtene på Aker og Gaustad. Dette er en oppfølging av Hurdalsplattformen, hvor regjeringen slår fast at sykehusstrukturen i Oslo skal endres i henhold til vedtatte planer, og at hele Groruddalens befolkning så raskt som mulig skal få lokalsykehustilbud ved Nye Aker sykehus. Et samlet Storting vedtok også i april 2021 at Aker sykehus skal bli lokalsykehus for Groruddalens befolkning.

Det er et stort behov for nye moderne sykehus og økt kapasitet i Oslo. Det drives i dag sykehusaktivitet i Oslo i bygg som ikke tilfredsstiller dagens krav til sykehusbygg. I tillegg vil utbyggingene innebære mulighet til en ny organisering av tjenesten, slik at ressurser og fagfolk kan brukes på best mulig måte, til glede for resten av landet, som også trenger spesialister. Dette er positivt med tanke på at utviklingen framover tilsier at sektoren står overfor betydelige bemanningsutfordringer, noe også helsepersonellkommisjonen har pekt på.

Skal Oslo universitetssykehus ha nye sykehusbygg klare på Aker og Gaustad tidlig på 2030-tallet for å ivareta befolkningens behov, må byggeprosjektene gå sin gang. Utbyggingene er en del av en samlet fornyelse av bygningsmassen og samordning av enheter i Nye Oslo universitetssykehus. Utbyggingen av nytt klinikkbygg og protonbygg på Radiumhospitalet er godt i gang og vil ferdigstilles i 2024. Oslo kommunes utbygging av storbylegevakta på Aker, hvor Oslo universitetssykehus skal leie mer enn halvparten av arealet, vil bli ferdigstilt i år. Universitetet i Oslo bygger Livsvitenskapsbygget, hvor store deler av Klinikk for laboratoriemedisin skal lokaliseres. Regional sikkerhetsavdeling på Ila er planlagt ferdig i 2026.

Helseregionene har ansvar for å sikre gode spesialisthelsetjenester til innbyggerne i sin region. For å utøve dette ansvaret er det nødvendig å bygge ut på Aker og Gaustad. Jeg er fornøyd med at Helse Sør-Øst og Oslo universitetssykehus nå er i gang med disse utbyggingene.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Bård Hoksrud (FrP) []: Hvis man har som utgangspunkt at disse utbyggingene vil koste 40 mrd. kr, og man vet at det blir ca. 40 pst. økning i kostnadene ved å bygge ut, betyr det at det blir 15–16 mrd. kr ekstra. Slik man finansierer utbygginger i dag, er det vanligvis pasientene ved det enkelte sykehus som må ta den ekstraregningen.

Kan statsråden garantere at eventuelle overskridelser ved dette utbyggingsprosjektet ikke kommer til å ramme pasientbehandlingen til alle pasientene som skal bruke sykehus i Oslo framover?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: For å ivareta pasientene i Norge må vi ha både gode lokaler som fagfolkene kan gi god behandling i, og kompetanse som gjør at pasientene får den behandlingen de trenger. Regjeringen justerer i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett byggindeksen som gir de økonomiske rammene for å investere i nye sykehusbygg. Det gjør vi også med tilbakevirkende kraft. Dermed kompenseres kostnadsutgiftene som ingen av oss dessverre kunne ha planlagt for. De skyldes Russlands invasjon av Ukraina og krig på kontinentet vårt.

For meg er det viktig å finansiere spesialisthelsetjenesten og sykehusene våre skikkelig, og jeg er glad for at vi nå kompenserer for den uforutsette prisstigningen. En viktig del av det er også å investere i moderne bygg som gjør at vi bruker kompetansen riktig.

Bård Hoksrud (FrP) []: Spørsmålet mitt gjaldt pasientbehandling, og om statsråden kan garantere at dette ikke kommer til å gå ut over pasientbehandlingen i form av økte utgifter som følge av utbyggingsprosjektene. Kan statsråden svare klart og tydelig på om hun kan garantere at dette ikke vil gå ut over pasientbehandlingen for pasientene i Oslo? Hvis statsråden ikke kan svare bekreftende på det, må man anta at dette kommer til å ramme pasientbehandlingen, dersom det blir overskridelser i den størrelsesordenen som alt tyder på nå, når man skal ha nye sykehusprosjekter.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Pasientene i Norge skal få forsvarlig helsehjelp uansett hva som er situasjonen, og uansett om det foregår en byggeprosess og man må drive midlertidig på ikke-optimale lokaliteter. Man skal få forsvarlig helsehjelp uansett hvilke bevilgninger Stortinget legger til grunn.

Denne regjeringen har ambisjoner om å finansiere sykehusene skikkelig. Vi har satt ned et eget utvalg som har kommet med flere forslag vi følger opp. Et av forslagene er å senke egenkapitalkravet fra 30 pst. til 10 pst. Det vil gjøre balansen mellom det å bruke penger på investeringer og drift mer håndterbar for sykehusene.

Jeg må også få lov til å si at beslutningen om dette prosjektet ble tatt da Fremskrittspartiet satt i regjering. Jeg synes det er en lite troverdig stemme som nå trekker seg fra det ansvaret man påtok seg i 2019.

Marian Hussein (SV) []: Historien befolkningen i Groruddalen har hatt med helseforetaket, er en historie om at det blir bestemt dårlige løsninger for dem som de skal lide under. Vi har sett hvordan det var en feil avgjørelse å legge ned Aker sykehus, enda befolkningen demonstrerte, og nå har man kjøpt mye av den eiendommen tilbake. Korridorpasientene i Ahus har lenge sagt ifra om at det var en dårlig avgjørelse.

Nå risikerer vi igjen en dårlig løsning for Oslos befolkning, med dette sykehusprosjektet. Innser statsråden at disse sykehusplanene faktisk er med på å øke todelingen av helsevesenet og framveksten av det private, og at det er de med dårligst økonomi som betaler den høyeste prisen?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg er litt overrasket over representanten fra SV, for det har vært ulike meninger om nye Oslo universitetssykehus, men Groruddalens befolkning og betydningen av raskt å realisere Aker sykehus har det ikke vært så stor uenighet om. Et samlet storting vedtok i april 2021 at Aker sykehus skal bli lokalsykehus for Groruddalens befolkning. Vi mener det nå er riktig å prioritere framdrift, både ved Aker og Gaustad, ikke minst for at de tre bydelene i Oslo øst skal få tilbake sitt lokalsykehus, og også for befolkningen på Øvre Romerike og i Akershus som trenger kapasiteten ved Ahus selv.

Marian Hussein (SV) []: Det kan være at statsråden enten vet noe som offentligheten ikke vet, eller at hun sier noe feil, for ifølge de ulike møtene jeg har vært i, er det faktisk ikke Groruddalen som prioriteres i Helse Sør-Østs planer. Det ligger ikke i planene å begynne å bygge ved Aker i første del. Det er sagt til oss i flere møter at realisering av disse bygningene ikke vil skje før i 2030. Så jeg vil igjen spørre statsråden om dette er riktig forstått.

Det andre som jeg vil spørre statsråden om, gjelder at de sykehusplanene som foreligger nå, legger til grunn at ganske mange skal behandles ved hjemmesykehus. Vil statsråden si at dette er i tråd med beskjeden fra helsepersonellkommisjonen om at vi kommer til å få knapphet på helsepersonell, og at dette er riktig måte å benytte helsepersonellressursene på?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: For meg som statsråd, og for regjeringen, er det udiskutabelt at vi følger opp Stortingets vedtak. Et samlet storting vedtok i april 2021 at Aker sykehus skal bli lokalsykehus for Groruddalens befolkning. Det følger jeg opp. Det er vanskelig for meg å kommentere referat fra møter jeg ikke kjenner til, og utsagn jeg heller ikke har hørt. For å få framdrift i disse planene er det viktig at sykehuset bevilger de pengene sykehusene trenger for å kunne gjennomføre investeringer og for å ansette de fagfolkene vi trenger. Ved å samle de spesialiserte funksjonene i Oslo på Gaustad og ved Aker, vil det også være lettere for resten av landet å kunne rekruttere sårt tiltrengte spesialister.

Seher Aydar (R) []: Det er litt merkelig at statsråden fortsetter å gjenta at det at man legger ned Ullevål sykehus og bygger et sykehus som ingen vil ha, verken Oslos befolkning eller de ansatte, kommer til å gi flere spesialister til andre deler av landet, for det har blitt tilbakevist gang på gang. Så jeg forstår ikke hva grunnlaget for å påstå akkurat det samme er.

Helseministeren viser samtidig og gang på gang til vedtaket i 2014, men det som ble behandlet da, var ikke basert på det grunnlaget som foreligger nå. Grunnlaget er blitt endret gang på gang, det også, og Oslo kommune sendte et ganske grundig høringsinnspill til regjeringen i fjor da saken om overstyringen av Oslo skulle bli behandlet, altså statlig reguleringsplan. Oslo kommune var veldig tydelig på at de ikke ønsket disse planene, og at det kom til å gå ut over pasientsikkerheten. Mener statsråden at Oslo kommune tar feil, at Legeforeningen tar feil, at Sykepleierforbundet tar feil, og at fagmiljøet tar feil når de sier at disse planene kommer til å gå ut over pasientsikkerheten i Oslo?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Oslo kommune har aktivt tatt stilling til planene for nye Oslo universitetssykehus i flere runder. At flertallet i bystyret skifter mening, er et faktum som staten må forholde seg til når vi bygger sykehus for en til to generasjoner fram i tid. Jeg har lest dette representantforslaget som vi behandler i dag, og det foreslår altså en stans i planene på Gaustad samtidig som man ønsker en utredning av alternativ til dagens sykehusplaner, med utbygging på Ullevål. Man krever også stans i Aker-prosjektet og ønsker en alternativ utredning hvor man etablerer regionsykehus på Ullevål i stedet for Rikshospitalet, men med et lokalsykehus i Oslo. For meg er det helt opplagt at dette vil bli en mer kostnadskrevende løsning. Det vil utsette behovet for nye bygg, og det er pasientene i Oslo som vil tape på et sånt vedtak.

Seher Aydar (R) []: Tolker jeg det riktig at statsråden mener at Oslo kommune, Legeforeningen, Sykepleierforbundet og fagmiljøet tar feil når de sier at pasientene kommer til å tape på de planene som regjeringen sammen med Høyre nå kjører gjennom, og at det er regjeringen og direktørene som har rett når det gjelder hvilken plan man skal føre?

Når det gjelder spørsmålet rundt Aker sykehus som lokalsykehus for hele Groruddalen, vil jeg bare understreke – og det kan hende at statsråden ikke er kjent med dette – at bydelene Stovner og Grorud også ligger i Groruddalen. De er faktisk en del av Oslo. Når er det de skal høre til Aker sykehus? For så vidt jeg kan se, ligger de ikke inne i første etappe. Det er verken konkretisert eller økonomisk planlagt for når og hvordan de skal flyttes til sitt lokalsykehus, som ble fratatt dem.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg oppfattet ikke noe spørsmål fra representanten Seher Aydar, men jeg vil bidra med en betraktning: Når man tar politiske beslutninger om å bygge nye sykehusbygg, er det både forventet og helt naturlig at det er ulike meninger om det. Dette er prosjekter som er gjennomdiskutert i mange, mange år. Til det å bruke karakteristikker som at noen har rett og noen tar feil: Man er uenige. Men Stortinget har tatt stilling til dette prosjektet, mer enn noe annet sykehusprosjekt i landet. Det er et stort flertall i denne sal. To regjeringer har konfirmert og videreført planene, og det er en bred demokratisk forankring bak disse beslutningene.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Sidan vi har kort tid, skal eg prøve meg på tre konkrete spørsmål som eg håpar statsråden skal svare på. Det første har fleire replikantar prøvd å få svar på allereie, men eg vil igjen spørje: Når, i kva år, ser statsråden for seg at heile Groruddalens befolkning vil få eit samla lokalsjukehustilbod ved nye Aker sjukehus? Kor langt fram i tid er det?

Spørsmål to: Statsråden er i sitt svar til Stortinget veldig oppteken av at Oslo kommune ikkje anbefalte plasseringa av eit samla regionssjukehus på Ullevål i 2014. Kan statsråden opplyse kva Oslo kommune og dei folkevalde i Oslo meiner no, og stort sett har meint kvart einaste år etter 2015?

Og spørsmål tre: Det planlagde nye gigantsjukehuset på Gaustad blir, så vidt eg er kjend med, eit av Europas største. Det høyrest imponerande ut, men det betyr i praksis at ingen andre land i Europa byggjer denne typen gigantsjukehus. Kva internasjonal støtte har statsråden for at å byggje så svære sjukehus er til det beste for økonomien og for det medisinskfaglege?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: For å svare på det første spørsmålet, om når Groruddalens bydeler får sitt lokalsykehus ved Aker, er det jo sånn at hvis Venstre får lov til å bestemme det, er det helt i det blå. Det er svaret til Groruddalens befolkning som representanten Alfred Jens Bjørlo må stå til ansvar for. Det er planlagt at de skal overføres først, og det er planlagt – hvis dette får ha den framdriften som Stortinget har vedtatt – at både Gaustad og Aker skal være ferdig tidlig på 2030-tallet. Før det gjør man ferdig Radiumhospitalet med nytt protonstrålesenter, man gjør ferdig Livsvitenskapsbygget, og man begynner å samle fagmiljøene.

Jeg oppfattet ikke det andre spørsmålet. Det må jeg bare beklage.

Men svaret på det tredje spørsmålet finner man i Oslo bystyres protokoller. De har tatt stilling til dette prosjektet i flere runder. De har sågar aktivt valgt Ullevål-alternativet bort.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Michael Tetzschner (H) []: Jeg vil begynne med å si at man antakelig snakker mot bedre vitende ved å påstå at Oslo kommune har vært inne i denne prosessen på en demokratisk måte ved at man har valgt å gå direkte til en statlig reguleringsplan. Det vil si at man har vippet ut det folkevalgte elementet i Oslo kommune til fordel for departementet, som i denne saken fyller kompetansen til bystyret. Det har selvfølgelig også ført til at fagmyndigheten, planmyndigheten i Oslo, har følt seg under sterkt press for å kjøre saken igjennom, i strid med en del særinteresser, til og med lovbeskyttede særinteresser, som departementet da trumfer gjennom. At dette er en beslutning som er tatt i godt samsvar med forestillinger om lokaldemokratiet, er en påstand mot bedre vitende.

Jeg prøvde å tegne meg til replikk i sted, men det er ikke alltid skjermene fungerer som de skal. Det jeg hadde tenkt å stille statsråden et spørsmål om, er fullt mulig å besvare konkret fordi det illustrerer det systemet vi har satt i sving.

Drammen sykehus var planlagt å koste 10 mrd. kr. Så kom regningen. Den viste seg å være på 14 mrd. kr. I beste eufemistiske kommunikasjonsstil sto det på hjemmesiden at det var behov for å øke kostnadsrammen fra 10 mrd. kr til 14 mrd. kr. Det er det vi andre vil kalle en skikkelig sprekk på 40 pst. Styreleder Svein Gjedrem ble på spørsmålet om hvor disse 4 mrd. kr skulle dekkes inn – for de er et uavklart hopehav mellom departementet, helseforetaket og det regionale helseforetaket – sitert på at det eneste han håpet, var at man kunne fortsette pasientbehandlingen. Det var jo særdeles oppsiktsvekkende og beroligende at det fortsatt skulle være pasientvirksomhet. Det illustrerer en svakhet ved dette systemet, nemlig at investeringsbudsjettet og overskridelsene egentlig er en risiko for pasientbehandlingen.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hvordan gikk den diskusjonen? Hvem er det som dekker de 4 mrd. kr i Drammen? Er det Drammen sykehus som skal gjøre det selv, eller går regningen videre til oss andre, som indirekte er berørt ved at dette er samme helseforetak?

Ola Elvestuen (V) []: Både fra statsråden, i Arbeiderpartiet og vel også i deler Høyre er holdningen at nå må vi gå videre med dette prosjektet, nå må vi bare holde den støe kursen. Men det er jo nettopp det vi ikke kan gjøre, for dette er en ulykke som er i ferd med å skje, og det kommer til å bli verre. Det bygges i utgangspunktet for stort, det er for dyrt, og samtidig, når man må spare på driften, og når man kommer til å måtte spare også i prosjektet etter hvert som kostnadene øker, er risikoen at det ender med at det allikevel blir for lite.

Dette er heller ikke en sak som vil bli lagt til side, den kommer til å vokse i årene framover. Det håper jeg både Arbeiderpartiet og Høyre tar inn over seg. Dette blir et større problem, og det vokser. Bare i går var det et nytt varsel fra hjertekirurgisk avdeling, hvor de mener at kapasiteten på Rikshospitalet blir dårligere enn på Ullevål. Så her overkjøres fagmiljøer. Det er helsefaglig vanskelig å forsvare, og det er økonomisk uansvarlig.

Bare for 2023 skal Oslo universitetssykehus kutte 400–500 årsverk samtidig som flere klinikker og tilbud skal reduseres eller stenges. Det skjer som en direkte konsekvens av kostnadene ved det nye storsykehuset på Gaustad. Fødetilbudet blir redusert med to til fire fødestuer. ABC-klinikken har blitt lagt ned. Thoraxkirurgisk avdeling skal sommerstenge, og det er vel også andre reduksjoner. Det skal kuttes i omsorgen for nyfødte og barn med behov for intensivbehandling. Det gjøres dype kutt i voksenpsykiatrien, og det skal kuttes i behandlingen av rusavhengige. Det er varslet at alle avdelinger på sykehuset vil merke kuttene. I tillegg, og det er helt påfallende, har det gått ut skriv til ansatte ved enkelte avdelinger om at det ikke lenger alltid skal tilbys behandling i verdensklasse, at man ikke lenger skal ha det ypperste som et mål ved behandling i Oslo.

Man overvurderer nytten og undervurderer kostnadene ved prosjektet, og det er overdreven tro på innsparing og effektivisering med tanke på teknologi og organisering. Investeringsbehovet har allerede økt vesentlig, og det er ingen grunn til at det ikke vil øke også framover, noe som vil føre til innstramming. Da har jeg ikke engang nevnt det håpløse byutviklingsprosjektet dette er på Gaustad, som burde fått nei uansett.

Cecilie Myrseth (A) []: Jeg kan ikke være helt med på at vi i så stor grad skal snakke ned helsetjenesten som vi nå gjør. Man skulle tro at man ikke får forsvarlig helsehjelp. Det får man, og det skal man ha; det har man rett til. Også i Oslo skal man få forsvarlig helsehjelp.

Så til påstanden om at ingen vil ha dette, og at det er udemokratisk. Det er også en retorikk som overhodet ikke stemmer. Det er en uenighet i denne saken, og så er det et mindretall som sier at det er udemokratisk at et flertall bestemmer. Det er en veldig rar retorikk å drive med i denne salen.

Det som er sikkert, er at vi har omkamp etter omkamp, men flertallet er rimelig tydelig hver eneste gang. Det er staten som har ansvaret for sykehusene her i landet. Om man vil endre på det, får man fremme forslag om det, men det er altså i denne salen vi tar denne typen beslutninger. Det er ikke udemokratisk, og det er heller ikke, som noen så uparlamentarisk sier, «frekkhetens nådegave» eller «arroganse». Det er ikke arroganse å forholde seg til flertall i demokratiske prosesser. Det motsatte hadde vært arroganse.

Og så er det én ting som ingen av de som er kritiske her, sier noe om: Det er den største utfordringen helsetjenesten står overfor, nemlig mangel på helsepersonell. Det er den største utfordringen vi har, og det er også den største grunnen til at man må gjøre ganske klare og vanskelige prioriteringer i tiden som kommer. Det er det ingen som omtaler eller sier noe om hvordan man skal løse.

Man snakker som om penger bare kan løse alt, men det med sommerstenging, at man må slå ting sammen og gjøre tøffe ting, har man vært vant til rundt om i landet over lang, lang tid fordi man har manglet jordmødre, hjerteleger, bioingeniører, hva det skulle være, som gjør at nøkkelpersonell ikke er til stede. Dermed kan man ikke gi et tilbud. Det er den virkeligheten man også forholder seg til utenfor Oslo. I Telemark, i Sogn og Fjordane og i Nord-Norge er det en kjent problemstilling. Den har også kommet til Oslo, for også i Oslo mangler man helsepersonell, man mangler nøkkelpersonell. Derfor er vi nødt til å ivareta det personellet vi har, for å sikre likeverdige helsetjenester også til Oslos befolkning. Det er det vi nå gjør.

Vi trenger framdrift, og vi må gå videre nå fordi vi skal ivareta pasientene. Det å sette ting på hvil eller å utsette det gir i hvert fall ikke et bedre helsetilbud, og det må man forholde seg til, enten man liker det eller ikke.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg skal bare garantere for dem som står her på en måte som talspersoner for tidligere vedtak, for det er jo det det er, at en hele tiden forholder seg til tidligere vedtak. Denne saken kommer ikke til å ta slutt. Vi har et vedtak nå, og det kommer til å komme flere, og dette vil være en sak som diskuteres i Oslo, og den kommer til å bli diskutert i hele Helse Sør-Øst.

Jeg har ingen tro på at konsekvensen av denne utbyggingen vil være at en sparer helsepersonell, som så skal brukes i resten av landet. Jeg har ingen tro på at det er konsekvensen. Jeg tror tvert imot at hele Helse Sør-Øst vil merke de overskridelsene og de kostnadene som nå brukes i Oslo. Og det må ikke bare strammes inn her: Det strammes inn i Oslo, men det må strammes inn i hele Helse Sør-Øst. Det vil være konsekvensen som en får framover.

Det er ingen vilje til å se på dette på nytt. Men når en har så store prosjekter, kan en ikke bare skyve et styre foran seg, som alltid forholder seg til tidligere vedtak, og en kan heller ikke bare sitte i et departement og lytte til departementet, som også bare forholder seg til tidligere vedtak. Her må det tas grep for å få til endring. Det er ingen tvil om at en må stoppe opp og se på dette på nytt – på trinnvis utbygging på Ullevål, passe på at tilbudet ikke blir dårligere over tid – i Oslo, men også i hele Helse Sør-Øst. For vi har én hovedprioritering slik saken er nå, og det er bygg. Bygg trumfer alt. Det bygges større enn nødvendig, det blir dyrere, og en kommer likevel til å måtte stramme inn fordi det er driften en må stramme inn på.

Hvis en ser på byutvikling i Oslo, er det ingen tvil om at det man overkjører, er flertallet i Oslo. Når det gjelder reguleringsplan, så er det et flertall som ikke tillater at man skal ta beslutning om det som er deres ansvar. Man har nå en plan som vedtas, hvor det er altfor mye på en for liten tomt, og man går bort fra alle prinsipper som går på å hensynta nære omgivelser, hensynta den historiske bebyggelsen på Gaustad, som var selve grunnlaget for det man tillot da Rikshospitalet i sin tid ble bygget. Denne gangen har det ingen betydning for det som gjøres.

Det er klart at her er vi nødt til å se på dette på nytt. Det er et togkrasj som er i ferd med å skje, og det blir verre over tid.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg opplever definitivt at statsråden ikke vil svare på det som gjelder pasientene i Oslo. Realiteten er, som også representanten Tetzschner var oppe og pratet om, at når det gjelder overskridelsene i Drammen, er det gitt klar melding om at det må sykehuset klare å finansiere innenfor egne rammer. Det betyr at pasientbehandlingen kommer til å gå ned, enten i form av at folk ikke får behandling, eller at ventelistene kommer til å øke. Det er også min store bekymring her: Vi vet at det ligger an til 40–50 mrd. kr, kanskje 60–70 mrd. kr, og vi ser hva som skjer med kostnadsutviklingen i store investeringsprosjekter, på både vei og jernbane. Vi ser en regjering som bremser opp på veiutbygging, og vi ser en regjering som ikke er villig til å ta dette inn over seg og sørge for at man bevilger penger til å ta de ekstra utgiftene og kostnadene.

Statsråden sa at de har bevilget 1,5 mrd. kr ekstra, var det vel, til investering i sykehusene. Ja, med de enorme økte kostnadene som kommer på denne investeringen, som egentlig ingen vil ha, er veldig mange av oss bekymret med tanke på konsekvensene for pasientene, om pasientene kommer til å få den pasientbehandlingen de trenger. Det er det dette handler om.

Representanten Myrseth sa at alle skal få behandling. Jeg tror i hvert fall at veldig mange som jeg prater med, opplever at de ikke får behandling. De står og venter, og de opplever at helsevesenet ikke har ressurser til å sørge for at de skal få det. Det er også det som er bekymringen her når man får så enormt store kostnadssprekker på viktige prosjekter. Det er ingen som er uenig i at det er viktig å bygge ut sykehusene våre, men det har altså vært en stor motstand mot det som regjeringen sammen med Høyre nå bare durer på med og bare vil kjøre igjennom, og som Fremskrittspartiet stilte mange spørsmål om og var svært kritiske til da vi satt i regjering. Så er det altså sånn at det nå har kommet en kostnad på mange, mange milliarder kroner ekstra etter at denne regjeringen overtok, noe man ser at de vurderer på veldig mange andre prosjekter, men her velger man bare å kjøre på.

Som sagt: Frykten vår er at dette kommer til å gå ut over pasientene og pasientbehandlingen. Fremskrittspartiet kommer i hvert fall til å være tydelig på at pasientene som trenger behandling i Norge, skal få det. Vi kommer til å utfordre, for det er ikke sånn at denne utbyggingen, som Høyre og Arbeiderpartiet går i front for, skal koste i pasientbehandling. Det kommer Fremskrittspartiet til å være sterkt kritiske til fordi vi vil sikre at pasientene får behandling. Vi er også kritiske når vi ser hvordan kostnadene fyker i været.

Michael Tetzschner (H) []: Jeg synes det var rimelig at statsråden fikk vurdere lengst mulig om hun ville besvare mitt spørsmål – derfor var jeg sen med å trykke på knappen – da jeg så at hun forholdt seg i denne debatten som i en del andre debatter hvor hun tidligere har deltatt, nemlig at hun håper det går over. Jeg stilte et konkret spørsmål om hvor regningen for overskridelsene på 4 mrd. kr – altså fra 10 mrd. kr til 14 mrd. kr – ved Drammen sykehus skal plasseres. Det er et stort spørsmål ikke bare for Drammen – det er selvfølgelig katastrofalt hvis det er der alle pengene skal dekkes inn – men også for resten av det regionale helseforetaket, for de andre prosjektene som blir satt på vent, og for de eventuelle utbyggingene som vi har diskutert her.

Jeg må si det nærmer seg respektløshet overfor Stortinget at man ikke svarer. Det er en del retoriske spørsmål som stilles. De behøver som kjent ikke å ha svar, men det er mulig å svare konkret på konkrete spørsmål, og hvis man ikke vet svaret, er det faktisk mulig å si det også.

Jeg viser til side 4 i departementets brev til komiteen da de behandlet dette representantforslaget. Der står det, i avsnittet «om risiko og økonomi»:

«Sykehusenes utbyggingsprosjekter må planlegges slik at økte kostnader kan håndteres innenfor helseforetakets egen økonomi når bygget står ferdig. Dette gjelder også utbyggingene ved Oslo universitetssykehus. Økte kapitalkostnader i form av økte avskrivninger og renter som representantene viser til, vil inntreffe etter at bygget står ferdig i 2031. Dette må Oslo universitetssykehus håndtere.»

Dette er med rene ord en bekreftelse av at systemet ved kostnadsoverskridelser har en risiko som bæres av innbyggerne ved et dårligere helsetilbud senere. Det er ikke mulig å oppfatte dette på en annen måte. Så viser det seg at mens vi har snakket, mens vi har diskutert, mens det er kommet representantinitiativ, er det kommet en egen vurdering fra et uavhengig utvalg som nettopp ser svakheten ved å blande sammen investering og drift slik man gjør i dag. Man skulle tro det var en mulighet for regjeringen til å ta denne kunnskapen til seg og til å – uten å ofre for mye prestisje – tegne dette om igjen på nytt. For den måten statsråden håndterer systemet med regionale helseforetak på, som man satte i verk i 2001, er oppskriften på at det kommer til å mangle politisk forankring i årene som kommer. Dette er en dødsseilas for helseforetakene hvis det er slike statsråder som Kjerkol som fortsatt skal administrere denne ordningen.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Representanten Michael Tetzschner leverte litt av en tirade, må man kunne si.

Siden 2001 har det vært slik at staten har ansvaret for sykehusene. Det har vært en historie der denne regjeringen nå har bedt om nye råd, for å se hva vi gjør for framtiden. Vi satte ned et sykehusutvalg, og de har gitt oss en rekke anbefalinger. Det er en rapport som nå er ute på høring, og de foreslår ikke, som representanten Michael Tetzschner, å skille ansvaret mellom drift og investeringer – som om det var mulig. Det er jo ikke sånn at man bygger på huset sitt hvis man ikke har råd til strømregningen. Vi har f.eks. en stortingsmelding som denne salen vedtar, som heter Nasjonal transportplan, der Stortinget prioriterer samferdselsinvesteringer, og så må de ansvarlige trafikketatene prioritere investeringene ut fra de rammene de får. Dette kalles demokratisk styring over fellesskapets ressurser. For de regionale helseforetakene har ansvaret for både investeringer og drift. De har også muligheten til å låne penger fra staten, og de lånesøknadene vedtas her i Stortinget, det øverste demokratiske folkevalgte nivået. Representanten Michael Tetzschner har stemt for disse lånesøknadene mange ganger, så lenge han har vært stortingsrepresentant.

Jeg vil ikke henvise til den argumentasjonen som jeg opplever representanten Tetzschner tar til orde for – at vi ikke skal ha god budsjettkontroll på fellesskapets midler. Vi må skille mellom det som er kostnadssprekker med begrunnelse i dårlig prosjektstyring – det må de regionale helseforetakene ta ansvar for – og det som har skjedd nå, som er at vi har fått en kostnadsøkning ingen hadde forutsett, som følge av krig i Ukraina, kostnadsvekst og lønns- og prisjustering. Det har vi kompensert for nå, og vi har også gjort det for investeringsporteføljen til sykehusene. Vi har gjort det med tilbakevirkende kraft, slik at man skal kunne gjennomføre nødvendige investeringer og ikke måtte kutte i kvalitet og størrelse, som vil gå ut over pasientbehandlingen. For det er slik at internasjonal økonomi også slår inn her hos oss.

Presidenten []: Representanten Michael Tetzschner har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får anledning til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Michael Tetzschner (H) []: Jeg registrerer at statsråden fortsetter sin lille krig mot Stortinget ved å bruke uttrykk som mangler respekt for ordskiftet her. «Tirade» er sikkert et parlamentarisk uttrykk. «Papegøyesvar» kunne vært et annet uttrykk, som jeg ikke skal bruke her, men som kunne vært under sterk overveielse. Problemet er at statsråden utøver en fullstendig manglende respekt ved ikke å svare på et konkret spørsmål. Derfor gjentar jeg det nå – og hun kan spare tid ved ikke å gå til personangrep: Hvem betaler for overskridelsene ved Drammen sykehus, 4 mrd. kr?

Presidenten []: Representanten Cecilie Myrseth har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får anledning til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Cecilie Myrseth (A) []: Jeg tenkte det kunne være greit å minne representanten Tetzschner på hvilken sak vi nå behandler. Det er en av veldig mange saker som handler om vi skal bygge nye OUS. Det mener også partiet Høyre, det ansvarlige partiet Høyre, som jeg merker meg at representanten har tatt litt avstand fra. Det får være representantens eget valg. Når man i omtalen av statsråden sier at hun ikke har respekt for denne salen, eller ikke forholder seg til det som blir sagt, bør man se seg selv i speilet, for det er vel kanskje representanten som ikke har respekt for de vedtak som er fattet i denne salen.

Nå har vi nok en gang behandlet denne saken. Det er et stort flertall. Det betyr at et demokratisk vedtak fattes nok en gang, og det er viktig at vi nå kommer videre. De karakteristikkene og beskrivelsene som kommer, tar jeg avstand fra.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel