Presidenten
[11:36:01 ]: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil
presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Turid Kristensen (H) [11:36:34 ] (ordfører for saken): Jeg
vil innledningsvis bare helt kort takke komiteen for behandlingen
av og den runden vi har hatt med denne saken i komiteen, og så forventer
jeg at de andre kommer tilbake til sine synspunkter. Jeg vil nå
presentere Høyres syn på dette forslaget.
I flere år nå
har både mediene og Forbrukerrådet satt et søkelys på at det i norske
hjem ligger utgåtte gavekort for flere milliarder kroner. Jeg må
innrømme at dette også har skjedd meg. Det er frustrerende og irriterende,
så jeg har lyst til å rette en takk til SV, som fremmet dette representantforslaget
og fikk satt dette på dagsordenen.
Vi mener at en
standardisert utløpstid og synliggjøring av utløpstiden vil kunne
være tiltak som kan bidra til at flere kan nyttiggjøre seg de gavekortene
de har fått, og forhåpentligvis også få en gave til den verdien
giveren har ment å gi, uten at det trekkes for gebyrer. Jeg er også veldig
glad for at statsråd Mehl har stilt seg positiv til å se på om det
kan være behov for å regulere dette på en bedre måte.
Vi i Høyre mener
at det er viktig at vi skiller mellom gavekort som er utstedt på
et bestemt beløp, og et produktgavekort, altså gavekort som gir
tjenester eller en opplevelse. Det trekkes i innstillingen fram
at ingen av de to høringsinstansene som sendte inn innspill, uttrykker
støtte til forslagene. Dette er kanskje en litt vid tolkning. Det
jeg leser at disse peker på, er at det er en viktig forskjell mellom
disse to typene gavekort og de negative konsekvensene dette gir
for utstedere av produktgavekort. For eksempel vil økte råvarepriser
og strøm-, lønns- og rentekostnader gi svært uheldige utslag, for mange
av disse er små og lokale bedrifter som har små marginer i utgangspunktet.
Dette er viktige innspill, og disse innspillene er det også tatt
høyde for i det justerte forslaget som bl.a. Høyre står inne i.
I ettertid har vi også fått innspill fra Forbrukerrådet, som fullt
ut støtter de forslagene som er fremmet i dette representantforslaget.
Jeg synes det
er synd at det ser ut til å bli flertall for et forslag som ikke
pålegger regjeringen å fremme noen konkrete forslag som faktisk
vil styrke forbrukernes rettigheter på dette området, men det er
sånn det nå ser ut til å bli. Jeg vil uansett gjerne ta opp de forslagene
som Høyre er en del av, og også si at Høyre likevel sekundært vil
stemme for forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, altså
for komiteens innstilling.
Presidenten
[11:39:19 ]: Da har representanten Turid Kristensen tatt opp
de forslagene hun refererte til.
Åse Kristin Ask Bakke (A) [11:39:35 ] : Eg er glad for at det
i dag er eit breitt fleirtal for å styrkje forbrukarrettane når
det gjeld gåvekort. Her er det inga ueinigheit, sjølv om det kanskje
blir framstilt litt sånn i media. Sjølv justisministeren har bekrefta
at ho meiner det er grunn til å sjå nærmare på regulering av gåvekort.
Difor er eg glad for at vi i Stortinget i dag gjev ei klar bestilling til
regjeringa om at dei skal vurdere ei styrking av forbrukarrettane
ved erverv og bruk av gåvekort, vurdere innføring av eit forbod
mot at gåvekortutferdar kan trekkje gebyr frå kortet etter at det
er selt og overlevert til kunden, og vurdere å innføre plikt til
at dei avtalerettslege prinsippa som gjeld for gåvekort, blir synleggjorde
på sjølve kortet.
Det saka i botn
og grunn handlar om, er at når vi får eit gåvekort, anten til ei
oppleving eller til ein butikk, som er kjekt å få, tenkjer ikkje
alltid vi som forbrukarar over kva vilkår eit slikt gåvekort har.
Det skal i alle fall eg innrømme, at det kanskje ikkje er det første
ein tenkjer på når ein får eit gåvekort i julegåve. Ein tenkjer
kanskje meir på kva ein skal bruke gåvekortet til. Men som forslaget
viser, er det ein del problemstillingar knytte til vilkår av gåvekort
som bør ryddast opp i, slik at vi alle kan glede oss meir over det
gåvekortet vi faktisk får, enn å tenkje på vilkåra som følgjer med.
Vår oppgåve som
forbrukarpolitikarar er nettopp å ta tak i regelverket og styrkje
rettane til forbrukarane. I forslaget som no blir fremja av SV,
Høgre og Venstre, ser vi likevel nokre utfordringar som vi må løyse
på ein annan måte, for allereie innan forslaget blei fremja, blei det
endra. Det viser at vi ikkje kan hastebehandle regelverket, men
at vi bør gå gjennom det på ein heilskapleg måte, nettopp til beste
for forbrukarane. Difor er eg glad for at eit breitt storting er
tydeleg på at vi er einige om å styrkje rettane til forbrukarane
òg her.
Margrethe Haarr (Sp) [11:42:13 ] : Det er ikke alltid like
lett å finne en passende gave til personer som har alt, og tilbud
om å kjøpe gavekort for både varer, tjenester og opplevelser har
vært en redning for mange, og ikke minst en stor glede for mottakerne
av gavekortet. Samtidig som salg av gavekort har økt, har vi også
sett at det har dukket opp litt flere utfordringer med gavekort,
noe det bør tas tak i.
Mange av gavekortene
blir aldri brukt, og det er det sikkert flere årsaker til. Det at
man ikke får brukt dem før utløpsdatoen, er nok en kjent utfordring.
Med ulik utløpsdato på de forskjellige gavekortene kan det være
lett å overse en frist for bruk, og det er ikke alltid like lett
å få oversikt når det er ulike vilkår på de ulike gavekortene man
får. At det tas et engangsgebyr for å selge et gavekort, er rimelig,
men når vi ser at det også trekkes gebyr fra kortet fram til man
velger å bruke det, virker det ganske urimelig.
Dette representantforslaget
løfter på en god måte de utfordringene vi som forbrukere kan oppleve
med gavekort. Siden mottakeren av gavekortet ikke er den som har
kjøpt det, blir mottakeren av gavekortet stående uten særlige rettigheter,
og ikke minst uten noen god informasjon om hvilke regler som gjelder
for det aktuelle gavekortet man har fått. Jeg er glad for at forslaget
ble fremmet, slik at vi kan få vurdert hvilke grep vi kan ta for å
sikre et enklere og mer forbrukervennlig regelverk for gavekort.
Arbeiderpartiet
og Senterpartiet ønsker å sikre og styrke forbrukernes rettigheter
og interesser, og vi ser behovet for å forbedre forbrukernes rettigheter
når det gjelder gavekort. Jeg viser til statsrådens svarbrev, der hun
også sier seg enig i at dette med gavekort er noe som bør ses nærmere
på. Hun viser også til at det er ulike lovverk som må hensyntas
før man kan fastsette hvilke grep som kan tas for å styrke forbrukerne
på best mulig måte. Høringsrunden viser også at det er mange ulike hensyn
å ta. Vi mener derfor at regjeringen bør vurdere hvordan vi kan
styrke forbrukernes rettigheter ved kjøp og bruk av gavekort, og
sikre at de avtalerettslige prinsippene som gjelder for gavekort,
er synlige på selve kortet. Samtidig bør man vurdere å innføre forbud
mot å trekke gebyr fra gavekort etter at det er solgt.
Jeg ser fram til
at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en sak om dette,
slik at vi kan ta nye og gode grep for å styrke forbrukernes rettigheter
også innenfor dette området.
Silje Hjemdal (FrP) [11:45:05 ] : Jeg tror ikke noe annet enn
at SV hadde de beste intensjoner da de fremmet dette forslaget.
Det var imidlertid noe i FrP-ryggmargsrefleksen som sa at her bør
man ta en fot i bakken og tenke seg om, og det viste seg å være
veldig riktig. Fremskrittspartiet var det eneste partiet som stilte noen
kritiske spørsmål, og som stilte i debatt om dette, men heldigvis
kom det høringsinnspill som påpekte noe av problematikken rundt
det. Statsrådens svarbrev viste også at dette ikke nødvendigvis
er noen kvikkfiks.
Det er bakgrunnen
for at Fremskrittspartiet i dag går sammen med Arbeiderpartiet og
Senterpartiet for å skaffe flertall for komiteens tilrådning, nettopp
fordi de andre forslagene, selv om de er justert, går altfor langt. Det
er vanskelig når man allikevel presiserer at man skal «vurdere unntak
for produktgavekort», og at man skal forby gavekortutsteder å trekke
gebyr uten at man har sett nærmere på dette.
Selv om vi er
partier som ofte er litt uenige, og vi kranglet litt fram og tilbake
i forrige sak, hadde representantene fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet
i denne saken innlegg som jeg i hovedsak var enig i. Så jeg trenger
ikke gjenta alle de poengene, men viser til Fremskrittspartiets
merknader i saken. Vi ser selvfølgelig også fram til å diskutere
dette på en god måte når vi har bedre faglige vurderinger for hvordan
forbrukervernet eventuelt kan styrkes i denne saken. For meg som
Fremskrittsparti-politiker er det også litt viktig å vise til at
forbrukervern er viktig, men også at vi har lokale produsenter og
et næringsliv som skal overleve. Her er det viktig å ha en balanse.
Sist, men ikke
minst: Vi voksne mennesker er ansvarlige for hva vi går til innkjøp
av. Er man så fryktelig imot gavekort, er det faktisk fullt mulig
å la være å kjøpe det. Vi må kunne gjøre regning med at folk klarer
å sette seg inn i de reglene som står på kortet man kjøper.
Kathy Lie (SV) [11:48:18 ] : Tenk deg at du gir noen et gavekort
på – la oss si – 500 kr. Du synes det er litt mer stas med gavekort
enn sedler. Mottakeren blir glad, men får ikke brukt det med én
gang og glemmer det litt. Når mottakeren kommer så langt som til
å skulle bruke kortet, viser det seg at det ikke er 500 kr i verdi
på kortet. Kortselskapet har nemlig begynt å trekke et månedlig
gebyr fra kortet mens det ligger ubrukt i skuffen. Ett selskap trekker
så mye som 50 kr per måned fra kortet etter 12 måneder. Noen kortselskap
tar gebyr for å oppgi saldo, og hvis du vil ta ut pengene, tar enkelte
et gebyr på så mye som 150 kr. Ett selskap tar 195 kr i gebyr for
å gi deg et erstatningskort, hvis du har mistet det. Noen tar også
transaksjonsgebyr hver gang kortet brukes til å handle med. Og enda
verre: Du kommer i butikken for å handle, og så er ikke kortet gyldig
lenger. Men hvor var opplysningene om det?
Det er en gavekortjungel
der ute, hvor vilkårene står med veldig liten skrift, og noen tjener
store penger på at folk ikke får brukt gavekortene etter hensikten.
Gavekort har en helt egen forbrukerpolitisk dimensjon fordi det
ikke er den som kjøper det, som skal bruke det. Vi i SV ønsker å
rydde opp i dette og sørge for ensartede, oversiktlige og tydelige
regler for kjøp og bruk av gavekort. Blant annet foreslår vi å standardisere
utløpstiden, slik at det skal være lettere for forbrukere å vite
hvor lenge kortet er gyldig. Vi foreslår at det ikke skal være lov
å trekke gebyr fra kortet etter at det er kjøpt og levert til kunden,
og vi foreslår at vilkårene, inkludert gyldighetstid, skal fremkomme
tydelig på selve kortet. Forbrukerrådet har vært tydelig i støtten
til dette forslaget, ja, faktisk går Forbrukerrådet så langt at
de fraråder folk å kjøpe gavekort på pengebeløp.
Komiteen som helhet
mener også at forslaget er viktig og bra, men dessverre kunne ikke
regjeringspartiene denne gangen være med på et forslag som var så
forpliktende som vi ønsket.
Noen faktorer
har påvirket forslagene våre. Vi fikk et innspill fra leverandører
av produktgavekort, som har vært nevnt her, dvs. gavekort på f.eks.
opplevelser og mat. De sa at en utløpstid på f.eks. tre år var problematisk
fordi produktet de leverer, i mellomtiden kan ha steget i verdi
og de da vil tape penger på det. Vi har derfor tatt inn i forslaget
at man spesifikt skal se på unntak for denne typen gavekort.
Vi anerkjenner
også at det koster noe å produsere og administrere gavekort, men
mener eventuelle gebyrer da må ligge i prisen når kortet kjøpes.
Jeg synes det er synd at regjeringspartiene ikke kunne strekke seg
lenger, og at de til slutt hestehandlet med Fremskrittspartiet for
å få flertall for et forslag hvor punktet om standardisering av
utløpstid er tatt ut. SV valgte å stå fast ved sitt opprinnelige
forslag og er glad for støtten fra Høyre og Venstre, selv om dette
ikke får flertall.
Flertallsforslaget
er absolutt bedre enn ingenting, så selv om SV primært stemmer for
egne forslag, varsler jeg at SV også vil stemme subsidiært for flertallsforslaget,
for det vil i hvert fall gi noe gjennomslag.
Grunde Almeland (V) [11:51:35 ] (komiteens leder): Jeg vil
starte med å takke SV for et veldig godt representantforslag – et
representantforslag som er så godt at Venstre i utgangspunktet ønsker
å støtte alle de tre forslagene som kom der.
I debatten er
det blitt redegjort godt for de ulike grunnene til at dette er viktig,
men jeg vil kommentere noe særskilt. Det handler for det første
om dette med standardisering. Jeg mener at det forslaget som lå
der i utgangspunktet, ga mer enn vidt nok rom for statsråden til
å ta de nødvendige hensynene og gjøre de vurderingene som trengs
for at man skulle få til et lovverk som faktisk korresponderer med
virkeligheten, og som fungerer i praksis. Det er nettopp fordi også
det opprinnelige forslaget sa veldig tydelig at man skulle vurdere
antall år, hvor lang den utløpstiden skal være.
Så er jeg helt
enig i at produktgavekortene er en særskilt kategori, men jeg håper
vi ikke ender opp med et forslag som totalt unntar produktgavekortene
fra en standardisert utløpstid. Det kan godt ses på som å være forskjellig
fra andre gavekort, at man har hver sin kategori, men jeg håper
oppriktig at man ser på et forslag som inkluderer også denne kategorien.
Hele denne lovgivningen handler om å sørge for at den som kjøper
et gavekort og gir det til noen, skal være sikker på hva man kjøper,
og hvordan det skal bli brukt, og at det ikke skal være så vanskelig
rett og slett å bruke disse gavekortene.
Når det gjelder
forslag nr. 2, er det et veldig viktig forslag. Jeg mener at man
ikke hadde trengt å gjøre en videre vurdering av det, men rett og
slett bare foreslå det, for praksisen med å utnytte gavekortsystemet
og trekke store gebyrer mener jeg er en uting. Det er en grunn til
at vi i Norge har særlige forbrukerrettslige regler som gjør at
man ikke kan skrive hva man vil i liten tekst i ulike avtaler med
forbrukeren. Man har rett og slett særlovgivning fordi man vet at
en bedrift med ansatte som er eksperter på disse feltene, har bedre
kunnskap enn dem som går i butikken og kjøper dette.
Jeg vil også si
at når det gjelder det siste forslaget, om at alle nødvendige avtalevilkår
skal stå på kortet, synes jeg det er litt rart at man skal ha en
lang vurdering av det. Jeg tenker at også det kunne man bare støttet
og stemt for, det er såpass enkelt og greit, men jeg registrerer
at dette trenger regjeringen å gruble litt over. Da ser jeg fram
til at de har grublet ferdig og kommer til Stortinget – forhåpentligvis
– med et konkret lovforslag og ikke bare en rapportering i Prop. 1
om at dette blir lagt i en skuff. Statsråden får kanskje mulighet
til å bekrefte at det ikke kommer til å være utfallet, når hun skal
ha sitt innlegg etterpå.
Jeg vil avslutningsvis
si at det å vurdere er bedre enn ingenting, så Venstre kommer subsidiært
til å stemme for flertallets forslag til vedtak.
Statsråd Emilie Mehl [11:54:47 ] : Det er hyggelig å få gavekort,
og det er fint å kunne gi bort. Gavekort er noe som kan ha mange
praktiske fordeler, alt avhengig av hva slags gavekort det er snakk
om. Men så kan mottakeren av et gavekort oppleve at gleden blir
noe avkortet, enten ved gebyrer som spiser opp beløpet som er gitt,
eller ved at gavekortet er foreldet når gavemottakeren ønsker å
bruke det. Derfor har jeg forståelse for intensjonen bak representantforslaget
om et enklere og mer forbrukervennlig regelverk for gavekort.
Noen gavekort
er litt forenklet sagt et bankkort. Det er en sum med penger som
er knyttet til en konto, og mottakeren kan benytte gavekortet overalt
hvor f.eks. Visa eller Mastercard aksepteres. De gavekortene som
er bankkort, er regulert i finansavtaleloven, og disse gavekortene
har i stor utstrekning en enklere regulering enn det man kan kalle
vanlige gavekort. For gavekort som er bankkort, følger det av foreldelsesloven
at foreldelsesfristen er 20 år etter at utstederen etter reglene
i finansavtaleloven har gitt varsel om at det er gått 24 måneder uten
en transaksjon knyttet til gavekortkontoen. Ulempene med disse kortene
er jo at gebyrer kan ha spist opp gavebeløpet lenge før foreldelsen
inntrer, som flere har vært inne på i debatten.
Andre typer gavekort
vil være knyttet til en butikkjede, et kjøpesenter eller utstedt
f.eks. av en lokal og uavhengig frisørsalong. For disse gavekortene
gjelder det i utgangspunktet en foreldelsesfrist på tre år etter foreldelseslovens
alminnelige regler.
Jeg er opptatt
av at også lokale butikker og tjenestetilbydere enkelt skal kunne
utstede gavekort til sine kunder. Vi må ikke lage regler som blir
så kompliserte eller strenge at det i praksis bare vil være de store
kjedene og finansnæringen som har ressurser til å utstede gavekort.
Mye kan tale for at utstederen av gavekort bør kunne ta seg betalt
for å tilby gavekort. I motsatt fall vil man potensielt risikere
at tilbudet av gavekort blir mindre, og det ville også være en ulempe
for forbrukerne. Samtidig mener jeg det kan være behov for og grunn
til å se nærmere på om det er behov for annen regulering av foreldelse
av beløp som gjøres tilgjengelig gjennom gavekort og gebyrer for
å utstede eller administrere gavekort, enn det som er ivaretatt
gjennom dagens regelverk.
Jeg er glad for
at komiteens flertall legger opp til at det gjøres en noe bredere
vurdering før man konkluderer med hvilke tiltak som er best egnet
til å styrke forbrukernes rettigheter knyttet til gavekort. Men
jeg setter også pris på det jeg opplever som en samlet intensjon
fra komiteens side, som også regjeringen stiller seg bak.
Presidenten
[11:57:40 ]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
Votering, se voteringskapittel