Stortinget - Møte onsdag den 26. april 2023

Dato: 26.04.2023
President: Masud Gharahkhani

Søk

Innhold

Sak nr. 1 [10:01:24]

Muntlig spørretime

Talere

Presidenten []: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at utenriksminister Anniken Huitfeldt og statsrådene Espen Barth Eide og Emilie Mehl vil møte til muntlig spørretime.

De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Nikolai Astrup.

Nikolai Astrup (H) []: EU har blitt enig om å innføre en ny karbonavgift, forkortet CBAM, på en del sentrale importvarer og innsatsfaktorer, herunder sement, jern, stål, aluminium, gjødsel, strøm og hydrogen. Hensikten er å motvirke karbonlekkasje, der produksjon av disse innsatsfaktorene flyttes til land og regioner med en svakere klimapolitikk. Samtidig som CBAM fases inn, skal gratiskvoter i EUs kvotesystem, som tidligere har vært tildelt industrien, fases ut i perioden 2026–2034.

Norge er en betydelig produsent av enkelte av innsatsfaktorene som er omfattet av CBAM, og vi er fullt ut integrert i EUs kvotesystem. Da klima- og miljøministeren uttalte seg til NTB om den store klimapakken som ble vedtatt i Europaparlamentet forrige uke, herunder vedtak om CBAM, sa han at det er bra at næringslivet nå vet hva de har å forholde seg til.

Betyr dette at regjeringen har bestemt å slutte seg til CBAM? Hvilke fordeler og ulemper ser statsråden at norsk tilslutning vil ha, både i klimapolitikken og ikke minst for nettopp næringslivet, smelteverksindustrien og gjødselproduksjon i Norge? Og hvilken betydning vil tilslutning til CBAM ha for CO2-kompensasjonsordningen for industrien?

Statsråd Espen Barth Eide []: Jeg takker representanten Astrup for viktige spørsmål og en anledning til å drøfte dette i Stortinget. CBAM – eller karbongrensejusteringsmekanisme, eventuelt karbonavgift ved grensen – er som kjent ikke en toll, men en utvidelse av kvotesystemet som vi, helt riktig, er en integrert del av. Det er det viktig at vi raskest mulig avklarer vår tilslutning til, for at vi skal forstå hva dette betyr for oss, og det jobber vi med i de berørte departementene, mellom Utenriksdepartementet – utenriksministeren er her – Finansdepartementet og oss selv.

Jeg kan si litt om hva vi vet så langt. For det første er det slik at all eksport fra Norge til Europa er underlagt nøyaktig det samme kvotesystemet, så et utslipp koster akkurat det samme på samme dag i Tyskland, Portugal, Norge, Island og alle andre land som er del av kvotesystemet. Slik sett vil det på ingen måte ramme oss. Tvert imot vil det være en fordel for norske eksportører at deres konkurransesituasjon i Europa styrkes overfor eksportører fra utenfor Europa, fra land som ikke har et kvotesystem. Slik sett er dette en klar fordel.

Det andre er spørsmålet om hva vi gjør med tanke på varer som kommer inn til det norske territoriet fra utenfor Europa. En av de åpenbare ulempene ved å stå utenfor CBAM vil være at vi kan bli et dumpeområde for produkter med veldig dårlig klimaprofil som ikke lenger kan selges konkurransedyktig i Europa. Det vil nok være et meget sterkt argument for at vi bør gjøre det samme som Europa.

Når det gjelder den andre delen av spørsmålet, nemlig hva det betyr for frikvoter og slikt, er adgangen til å gi frikvoter, adgang til å gi CO2-kompensasjon, en direkte funksjon av kvotesystemet, så hvis kvotesystemet endres, vil vi naturligvis følge de nye reglene som da gjelder.

Nikolai Astrup (H) []: Det er bra at statsråden nå vil forstå hva dette betyr for oss, for dette er jo en ordning som har hatt stor betydning for norsk industri og for klimaarbeidet. Da er det litt underlig at regjeringen ikke har vært tydelig på hva norske posisjoner er, når vi nå er kommet såpass langt i prosessen i EU.

Utenriksministeren har tidligere uttalt: «Det er i det daglige arbeidet for tidlig påvirkning av politikk og regelverk vi best fremmer norske interesser», mens finansministeren sa i Europautvalget den 21. april, om CBAM, at vi er forsiktige med å tenke veldig mye høyt rundt norske posisjoner før de formelle vedtakene er på plass i EU. De formelle vedtakene kom på plass i Luxembourg i går – og det betyr jo at regjeringen nå kan avsløre de norske posisjonene for Stortinget. Så jeg spør igjen: Er det statsrådens oppfatning at Norge bør slutte seg til CBAM, og kan han også svare på spørsmålet om hvilken betydning dette får for CO2-kompensasjonsordningen?

Statsråd Espen Barth Eide []: Det siste svarte jeg på, men jeg gjør det gjerne om igjen, for det er viktig å være tydelig på det: Norske posisjoner har vært veldig klare og spilt inn tidlig til EU. Regjeringen meldte inn allerede for mange måneder siden at vi hadde posisjoner på dette, og det var at vi støttet innretningen på ordningen, vi mente at CBAM var en logisk videreutvikling av kvotesystemet. Vi mente, i likhet med mange land i Europa, at det er viktig at det nye systemet fases inn før de gamle ordningene fases ut. Det er hensyntatt. Vi hadde også synspunkter på direkte og indirekte utslipp, at indirekte utslipp – selv om det er prinsipielt riktig – ikke bør gå inn i denne fasen, fordi det er for komplisert å regne på det. Alt dette er hensyntatt i de forslagene som nå ble lagt fram, og som gikk gjennom i Europaparlamentet forrige tirsdag eller onsdag og i Europarådet i går.

Norge har jobbet med dette hele veien opp mot de endelige beslutningene, men det er nå en gang sånn med vår tilknytningsform at EU må lande sine formelle beslutninger før vi gjennomfører. Det er slik EØS-avtalen fungerer, men vi har ikke tenkt å vente unødig med det, og vi jobber med det, faktisk på daglig basis.

Nikolai Astrup (H) []: Slik jeg tolker statsråden, er statsråden positiv til at Norge skal slutte seg til CBAM. Så er det jo slik at Utenriksdepartementet har konkludert med at CBAM ikke er EØS-relevant. Er det da noe i veien for at Norge likevel kan slutte seg til?

Statsråd Espen Barth Eide []: Nå er utenriksministeren til stede, og hun kan helt sikkert redegjøre for Utenriksdepartementets syn.

Det som er riktig gjengitt, er at vurderingen har vært at dette ikke er EØS-relevant, men som Utenriksdepartementets utredning sier – og den er jo blitt offentlig kjent gjennom artikler – kan man likevel ut fra en helhetsvurdering velge at det er fornuftig å slutte seg til. Det er den vurderingen vi nå gjør. Jeg understreker at måten dette treffer oss på, er at for en norsk eksportør som eksporterer til Europa, er det udelt positivt at CBAM kommer. Det styrker konkurransesituasjonen.

Spørsmålet er hva vi som ikke-medlem i tollunionen – men medlem i kvotesystemet – gjør med innkommende varer til Norge. Det er riktig oppfattet at jeg nok mener at de overveiende sterkeste argumentene er at vi bør være tettest mulig på, slik vi at vi ikke blir et slags unntakstilfelle i Europa, og at f.eks. asiatiske produkter med lavt klimafotavtrykk kommer inn i Norge og konkurrerer ut tilsvarende norske produkter.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg skulle nok også gjerne hatt et litt tydeligere svar. Når det innføres en karbonjusteringsmekanisme, er det egentlig ganske irrelevant om den er EØS-relevant eller ikke. Det er jo riktig av Norge å være en del av dette, i hvert fall sett fra Venstres side. Og som statsråden sier, vil CO2-kompensasjonsordningen bli utfaset ved andre regelverk uansett.

Spørsmålet mitt går egentlig på når, og hvor raskt regjeringen arbeider. Her sies det at EU må gjøre sine beslutninger, så gjør vi våre vurderinger – både om det er EØS-relevant, og om det skal gjøres justeringer. Gjelder det da også på alle de andre områdene som vi nå venter på, enten det er innsatsfordelingsmekanismen, som skal forsterkes til 50 pst., arealbruksendringer, LULUCF, som også endres, eller REPowerEU? Disse kommer jo nå på løpende bånd. Mitt spørsmål er: Er regjeringen ordentlig involvert i prosessene før de vedtas? For når de vedtas, må vi implementere så raskt som mulig.

Statsråd Espen Barth Eide []: Det er viktige spørsmål. Jeg understreker at når det gjelder spesielt CBAM-delen av dette, eller karbongrensejusteringsmekanismen, ble den altså vedtatt i går. Nå er klokken ti over ti formiddagen etter, og det er fortsatt rom for å være rask, for å si det sånn. Stortinget bør gi regjeringen i hvert fall noen dager på å sørge for å implementere det som kommer fra EU.

Som utenriksministeren redegjorde for, og som flere av oss har tatt opp også i Europautvalget, er nå engang EØS-avtalen sånn at først gjør EU vedtakene, og så har vi en prosess med tilpasning gjennom EØS – og det må nødvendigvis skje etterpå. Det kan i teorien skje 10 minutter etterpå, men det må altså skje etter og ikke før.

Vi har vært tungt inne i disse prosessene. Vi har hatt synspunkter, meldt dem inn, løftet dem fram skriftlig og muntlig på ministernivå fra flere statsråder gjennom flere år, faktisk. Jeg var så sent som i forrige uke på klima- og miljøministermøte i EU, hvor bl.a. dette var oppe. Så vi følger dette så nært vi bare kan, for det angår oss sterkt – og i hovedsak veldig positivt.

Une Bastholm (MDG) []: Noe av grunnen til at deler av Stortinget er litt overrasket over at regjeringen ikke har fått avklart stillingen til CBAM tidligere, er at man har kjent til innholdet en stund og kunne ha startet det arbeidet fra norsk side selv om det ikke har vært vedtatt gjennom alle institusjonene i EU før i går.

Det jeg ønsker å spørre om, er: Hva vil være konsekvensen for norsk klimapolitikk og Norges klimaambisjoner dersom Norge ikke slutter seg til EUs grensejusteringsmekanisme, CBAM?

Statsråd Espen Barth Eide []: Jeg er veldig glad for mange spørsmål om dette, for jeg synes det er utrolig viktig å få belyst hva dette er og ikke er.

CBAM kommer. Det betyr at for det aller, aller meste av det markedet vi er en integrert del av, vil det uansett gjelde, og der gir det, som jeg har sagt, en positiv fordel for norske eksportører inn til Europa. Man stiller da sterkere i konkurransen overfor produkter fra land uten en slik mekanisme. Det utestående spørsmålet er om det skal være en innkommende CBAM ved den norske grensen. Det vil ikke nødvendigvis påvirke norske klimamål spesielt mye, men hvis det er slik at man kan utkonkurreres av særlig billige produkter, vil det svekke konkurransesituasjonen til norske leverandører i Norge, som da kanskje vil bli underbydd på det norske markedet, fordi vi ikke har den samme inngående tollen. Så ut fra et næringspolitisk perspektiv framstår det for meg som underlig å ikke ønske at vi har en tilsvarende løsning. Da er det viktig å huske på at vi altså er med i det indre markedet og i 70+ tilleggsavtaler, men ikke i tollunionen, og da må vi finne ut hva dette betyr for oss. Det krever noen dagers ytterligere utredning, men dette fokuserer vi mye på.

Presidenten []: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Mitt spørsmål går til justisministeren.

Høyres og Venstres rusreform – som heldigvis aldri ble vedtatt av Stortinget, men likevel delvis gjennomført ved Riksadvokatens nytolkninger – har gitt svært negative konsekvenser. Over hele landet rapporteres det om en alvorlig økning i bruken av narkotiske stoffer blant unge. Samtidig ser vi en oppgang i voldskriminaliteten blant unge som vekker dyp bekymring. Dette skjer i en situasjon hvor politiet står i en budsjettkrise, som stadig blir mer synlig. Den 29. mars stilte jeg justisministeren et spørsmål fra denne talerstolen om kutt i politiet på 112 politiårsverk. Nå foreligger oppdaterte tall, per 31. mars, som viser at politiet så langt har kuttet 222 årsverk, altså nesten en dobling siden sist.

La meg gi noen eksempler: Øst politidistrikt har kuttet 68 politiårsverk – politi, påtale, sivile. Agder politidistrikt har kuttet 27 årsverk, Sør-Vest politidistrikt har kuttet 37, Trøndelag politidistrikt har kuttet 27, osv. Slik kan jeg fortsette. Oslo politidistrikt har kuttet 47 årsverk, og nå varsles det om at Oslo politidistrikt alene kan måtte kutte 218 ansatte i løpet av året, ifølge den lokale fagforeningen via Politiforum, og det er fordi politidistriktet mangler 150 mill. kr. Dette er det desidert verste tidspunktet å kutte i politiet på, når rus og ungdomskriminalitet øker samtidig som det økonomiske grunnlaget for de kriminelle gjengene sjelden har vært bedre, etter frislippet av narkotikamarkedet. Hvordan mener statsråden at politiet skal være i stand til å håndtere økningen i narkotikabruk og annen kriminalitet når de står i en budsjettkrise?

Statsråd Emilie Mehl []: For Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering har det hele tiden vært viktig å prioritere politiet høyt. Vi ønsker å styrke politiet på mange områder. Det handler om mer lokal tilstedeværelse. Det handler om å styrke etterforskningen i politiet, bekjempe mange typer kriminalitet, som f.eks. narkotika, som representanten tar opp som bakgrunn for sitt spørsmål, og også alvorlige seksuallovbrudd, særlig mot barn og unge. Det er et stort ansvarsområde politiet har, og det er viktig at de er godt ressurssatt.

Forrige gang jeg fikk spørsmål om dette fra representanten, brukte jeg en god del tid på å forklare årsaken til at budsjettsituasjonen er så krevende som den er. Mye av det skyldes at det har vært veldig høy kostnadsvekst og en prisvekst som ikke lå inne da vi vedtok budsjettet for 2023, fordi man ikke var kjent med tallene for den reelle prisveksten. Dette er ikke et ønsket kutt fra regjeringens side, men det er en konsekvens av at vi bl.a. står omtrent et år etter den russiske invasjonen av Ukraina. Veldig mange faktorer har endret seg det siste året.

Et av de tallene som representanten viser til her – 112 årsverk mente han politiet måtte redusere sist, som nå har blitt 222 årsverk på bare noen få uker – viser at det egentlig ikke er regjeringens kutt. Vi har ikke gjort noen nye budsjettvedtak på de ukene. Det samme budsjettet ligger der, og som jeg forklarte sist, vil vi komme med en prisjustering i revidert nasjonalbudsjett, noe som er viktig. Den har vi varslet helt siden begynnelsen av året. Det har vært viktig å vente med den til revidert nasjonalbudsjett, nettopp slik at vi også kan få med oss den usikkerheten og prisveksten som har vært i de første månedene av året, fordi vi ser at situasjonen fortsatt er usikker og faktorene endrer seg. Så det er viktig at politiet får best mulige tall når vi skal legge fram et revidert nasjonalbudsjett.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Jeg hører hva statsråden sier, men hun må måles på hva hun faktisk gjør, og de nedtrekkene som politiet har gjort, er en realitet. Det første tallet, 112, var fra 31. januar. Den doblingen vi nå ser, er fram til 31. mars.

Politidistriktene kan ikke styre pengebruken basert på vidløftige politiske uttalelser om mer penger en gang i framtiden. Da bryter de økonomireglementet. De må forholde seg til den budsjettrammen som Stortinget vedtok i desember. Dersom statsråden likevel mener at kuttene som gjøres i politidistriktene, er unødvendige, fordi det kommer ekstrabevilgninger i revidert nasjonalbudsjett som vil styrke dem så mye at nedbemanningen kan opphøre, kan hun gi tydelige signaler her og nå. Jeg kan garantere at Fremskrittspartiet vil støtte et sånt forslag.

Kan statsråden gi politidistriktene så tydelige garantier om styrket budsjett i forbindelse med RNB at nedbemanningen nå kan stanse?

Statsråd Emilie Mehl []: Vi signaliserte tidlig i år at det ville komme en prisjustering, så det har vært kjent for politiet hele denne tiden. Samtidig er det Stortinget, ikke regjeringen, som vedtar statsbudsjettet. Hvis det er sånn at representanten og Fremskrittspartiet ønsker at politiet gjennom hele året skal styre på budsjettet fra desember, er det greit.

Regjeringen ønsker ikke det. Vi ønsker å legge fram et revidert nasjonalbudsjett som legger inn mer penger for å møte prisveksten som har vært, både for politiet og for andre statlige virksomheter.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Fremskrittspartiet foreslo å styrke politiet betydelig i forbindelse med sitt alternative statsbudsjett for 2023, og vi mener selvfølgelig at det er riktig med en ekstra bevilgning i revidert. Men statsråden kunne ha gjort noe med det dersom hun var mer konkret og sørget for et veldig tydelig signal til politiet, for den nedbemanningen som skjer nå, er alvorlig. Det vil også ta tid å hente det inn igjen dersom man kommer med de pengene som man antyder skal komme, men som det på ingen måte er sannsynlig kommer, for da hadde jeg trodd at statsråden skulle ha vært noe mer tydelig.

Justisministerens eget politidistrikt, altså Innlandet politidistrikt, må kutte 62 mill. kr. Så langt i år har det medført kutt i 17 politiårsverk. Da justiskomiteen besøkte Innlandet i forrige uke, fikk vi presentert en svært alvorlig utvikling i kriminalitetsbildet. Kan statsråden betrygge politimesteren i Innlandet, Johan Brekke, om at han slipper å gjøre dype kutt og heller kan konsentrere seg om å bekjempe kriminalitet?

Statsråd Emilie Mehl []: Nå er det ganske kort tid til revidert nasjonalbudsjett legges fram. Det er viktig at vi gjør en god jobb med bakgrunnstallene. Det er fordi vi må være nøyaktige når vi skal budsjettere. Dette er statens penger, som vi skal bruke på en fornuftig måte. Det er også for å sikre at vi får best mulig anslag, sånn at disse tallene faktisk står seg også resten av året, så man ikke kommer fire–fem måneder fram i tid og ser at forutsetningene har endret seg altfor mye igjen.

Vi har hele veien vært tydelige på at dette vil komme – ikke bare fra min side, som representanten ber om, men også finansministeren har vært ute tidlig og signalisert dette på vegne av regjeringen.

Tor André Johnsen (FrP) []: Vi hører ministeren si at regjeringen vil styrke politiet, men det stemmer ikke med virkeligheten. Fakta er at politiet, både i Innlandet og i store deler av resten av landet, nå står overfor store kutt i budsjettene samtidig som de opplever en økende kriminalitet, bl.a. en økning i brutal, kynisk og meningsløs ungdomsvold, hvor barn og ungdom blir overfalt og brutalt banket opp. Barn og unge blir ranet og truet til å gi fra seg klær, mobiltelefoner og penger. Jeg regner med at ministeren har lest om dette i både Hamar Arbeiderblad, Oppland Arbeiderblad, Glåmdalen og Østlendingen. Jeg regner også med at ministeren har fått med seg at både politiet og foreldrene er veldig bekymret.

Jeg lurer på om ministeren deler denne bekymringen, og hvilke virkemidler hun vil gi politiet for å kunne bekjempe denne fullstendig uakseptable ungdomsvolden.

Statsråd Emilie Mehl []: Faktum er at regjeringen har styrket politiet. Vi har reelt sett styrket politiet med over 200 mill. kr siden vi tok over, så politibudsjettet er – så langt jeg vet – større nå enn det var f.eks. da Fremskrittspartiet styrte. Men kostnadene har økt, og derfor får man mindre handlingsrom, og det må vi komme tilbake til i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Jeg er bekymret for mye når det gjelder kriminalitet, f.eks. ungdomskriminalitet. Derfor har vi sendt nye forslag om å forbedre ungdomsstraffen på høring, for å kunne reagere raskere på det. Jeg er bekymret for de tallene vi ser nå, som viser at det har vært en dobling i kokainbruken blant barn og unge mellom 16 og 30 år. Derfor er det viktig at politiet også har kapasitet og mulighet til å være med på å forebygge det og avdekke bruk og salg av ulovlige narkotiske stoffer, som f.eks. kan gjøre stor skade i ungdomsmiljøene og nå inn mot russetiden.

Tor André Johnsen (FrP) []: Jeg hører ministeren igjen si at regjeringen har styrket politiet. Det er mulig, det, men faktum er at det har blitt 243 færre politistillinger etter at Arbeiderpartiet og Senterpartiet kom i regjering.

Det er veldig positivt å høre at ministeren jobber med en løsning med ungdomsstraff, for det er ikke tvil om at politiet mangler virkemidler; de mangler virkemidler til å bekjempe denne nye formen for brutal ungdomsvold. Påtalemyndighetene mangler også virkemidler, så hvis det går an å få straffet de unge kriminelle som går rundt i gatene og gjør hverdagen utrygg for andre ungdommer og folk flest, er det positivt. Fremskrittspartiet er i hvert fall ikke i tvil om at vi må senke den kriminelle lavalderen, og at disse personene, som utgjør en stor trussel mot lokalsamfunnet og andre ungdommer, rett og slett må sperres inne. Det er det vi håper at ministeren vil se på i forbindelse med ungdomsstraff.

Jeg lurer på noe når det gjelder de kuttene som Innlandet nå blir utsatt for. Det er en politistasjon på Magnormoen som regjeringen har fulgt opp veldig bra. Blir den skjermet for kutt, og kommer det øremerkede midler til denne politistasjonen?

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg setter pris på rosen. Vi begynte å opprette en ny politistasjon i Innlandet, ved Magnor, ved grensen til Sverige, allerede i juni i fjor. Det var veldig kort tid etter at vi kom i regjering. Det var viktig for oss å få det på plass for å bidra til mer lokal polititilstedeværelse og ikke minst for å kunne avdekke mer grensekryssende kriminalitet, noe som er viktig når vi f.eks. snakker om narkotika, som kan havne i ungdomsmiljøer, eller som kan være med på å finansiere organiserte kriminelle nettverk. Det er planlagt for videre drift av den politistasjonen, og så er det opp til politiet selv å budsjettere og politimesteren i Innlandet å vurdere hvordan hans budsjetter skal disponeres, innenfor de rammene som er gitt i tildelingsbrevene.

Tor André Johnsen (FrP) []: Da forstår jeg ministeren slik at Magnormoen, den nye politistasjonen som har blitt opprettet i samarbeid mellom norske og svenske myndigheter og politi – og som nettopp skal sørge for at mye av den kriminaliteten vi sliter med i Oslo, Stavanger eller hvor det måtte være i resten av landet, skal stoppes og tas før den kommer til Norge, og som skal sørge for at vi får et bedre samarbeid innen forebygging og bekjempelse av organisert kriminalitet, internasjonale bander og kynisk internasjonal kriminalitet som kommer til Norge – dessverre heller ikke er skjermet for kutt. Hvis ikke Magnormoen skjermes av regjeringen, vil et krav om kutt på 62 mill. kr for Innlandet politidistrikt gjøre at politiet i Innlandet dessverre må gjennomføre kutt også der. De totale kravene til kutt er dessverre så store. Jeg spør igjen:

Vil ministeren ta noen grep for å skjerme Magnormoen mot kutt?

Statsråd Emilie Mehl []: Det er vanskelig å diskutere med Fremskrittspartiet, som ikke forholder seg til at det har vært kostnadsvekst og prisvekst – og at regjeringen har gitt et klart signal om at vi vil komme tilbake til det i revidert nasjonalbudsjett – som er veldig mye av årsaken til at politiet, sammen med andre offentlige etater, f.eks. kriminalomsorgen, står i en veldig krevende økonomisk situasjon.

Jeg er veldig glad for at vi har den politistasjonen. Det er en politistasjon som ikke eksisterte da Fremskrittspartiet og Høyre styrte. Den ble, så vidt jeg vet, besluttet opprettet i 2015. Høyre satt altså i regjering i seks år uten at den kom på plass. Jeg brukte ni måneder på å få den etablert. Det er i hvert fall et stort framskritt i seg selv.

Vi vil selvfølgelig gjøre det vi kan for at politiet skal kunne fortsette å videreutvikle den lokale polititjenesten, bekjempelsen av grensekryssende kriminalitet og alt det andre som det er viktig at politiet har kapasitet til å holde på med.

Presidenten []: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Vi har gjennom ei rekkje reportasjar i NRK sett korleis naturverdiane i skogen har blitt nedprioriterte, og korleis skognæringa ikkje har kartlagt naturverdiane på ein akseptabel måte. Miljødirektoratet har kome med ein rapport som syner at det meste av natur som blir nedbygd, er skog, og det er eit problem for både klima og naturmangfaldet.

Den 9. mars i år behandla Stortinget representantforslaget til SV om ein ny skogpolitikk. Stortinget vedtok då at det skal gjerast ein gjennomgang av arbeidet som blei gjort med miljøkartlegging i skog for å sikre at kvaliteten og føresetnadene i MiS-ordninga, som skognæringa forvaltar, er i tråd med intensjonane: å bevare biologisk mangfald i norsk skog.

Det eg lurer på, er om KLD og klima- og miljøministeren som øvste ansvarlege for biologisk mangfald, er involverte i dette kvalitetssikringsarbeidet. Har arbeidet starta opp, og vil Klima- og miljødepartementet stille krav til gjennomgangen og kome med forslag til endringar som gjev betre kvalitet i registreringane?

Statsråd Espen Barth Eide []: Jeg takker representanten Kjerstad for spørsmålet. Det er et viktig tema, og ja, vi er definitivt involvert. Ikke bare det: Vi jobber nå med en rekke omfattende og viktige prosesser, som representanten kjenner til, i forbindelse med nettopp problemstillingen knyttet til skog. Det kommer gjennom det vi kaller en meny av tiltak for utvalgte økosystemer, hvor skog er først i rekken. Der er det bestilt mye arbeid som er rett rundt hjørnet, fra relevante fagmyndigheter som vil gå inn i det arbeidet.

Vi har satt i gang arbeidet med naturregnskap, som selvfølgelig går midt oppe i denne problemstillingen. Vi var tidligere innom samarbeidet med EU, hvor det som heter LULUCF, eller Land Use, Land-use Change and Forestry, kommer med stadig tydeligere regler. Jeg konstaterer at det nå er etablert en ny frivillig skogstandard, som riktignok er frivillig, men som har understreket mer enn den tidligere standarden – bl.a. etter innspill fra Naturvernforbundet og Sabima og andre som har vært med i arbeidsgruppen – f.eks. at man der det er relevant, skal forsøke å gå fra flatehogst til plukkhogst og ha mer selektiv utvelgelse av trær med hensyn til alder og kvalitet og med mer hensyntaken til naturen.

Det som er et åpent spørsmål, som representanten også illustrerer, er i hvilken grad man skal ha offentlig ettersyn og kontroll med gjennomføringen av dette. Det spørsmålet vil jeg inntil videre la stå litt åpent fordi det er viktig at vi som samfunn får bedre kontroll på dette, og så må man se hvor langt den frivillige ordningen strekker seg, og hva som må gjøres videre. Jeg kan forsikre representanten om at vi både har fått med oss og følger opp de tingene og signalene som er sendt fra Stortinget på dette viktige feltet. Skog er faktisk ganske høyt oppe på mange av dagsordenene, både i oppfølgingen av naturavtalen og samarbeidet med EU og når vi samarbeider med skognæringen om hvordan de kan bli en viktig bidragsyter til det grønne skiftet gjennom produktene sine, og også drive stadig mer økologisk underveis.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Det finst kanskje ikkje ei meir meiningsfylt oppgåve enn nettopp det å stanse naturtapet i vår tid, når ein veit kor viktig dette er for oss menneske, som også er ein del av naturen.

Under behandlinga av SV sitt Dokument 8-forslag om ny skogpolitikk blei SV og miljøbevegelsen sin argumentasjon om mangelfull naturregistrering dokumentert gjennom fleire grundige reportasjar i NRK. Den siste avsløringa kom for nokre dagar sidan, då graverande mangel på registrering av artsmangfaldet for hogst ved Follsjå i Telemark blei avdekt. Erkjenner statsråden at det er stor mangel på landsdekkande økologiske grunnkart generelt og for hogst i skogane spesielt, og vil ministeren kontakte LMD om dette?

Statsråd Espen Barth Eide []: Ministeren er i dialog med LMD, så den kontakten er for lengst opprettet. Jeg vil bekrefte at da jeg kom inn i denne stillingen, ble jeg egentlig overrasket over hvor lite bevisste vi er om økosystemene i norsk natur. Jeg hadde nok forestilt meg at vi hadde et høyere kunnskapsnivå enn det vi hadde. Det er en av grunnene til at vi har satt i gang en del av disse prosessene, bl.a. dette med en meny av tiltak og økosystemet skog, for å få mer kunnskap.

Den kunnskapen skal benyttes til å finne et enda bedre skjæringspunkt mellom det helt legitime behovet for å drive og forvalte en del av skogen for å produsere innsatsfaktorer, f.eks. til å bygge med tre framfor sement, betong og stål, som jo er bra i det totale klimaregnskapet, men også at man både bevarer særlig viktige og sårbare naturtyper i skogen og kanskje aller mest reduserer avskoging. Avskoging er ikke noe man driver med i skogbruket, det er jo veier, hyttefelt og bebyggelse som bidrar til at vi gjør om skog til asfalt, og det bør vi gjøre mindre av i framtiden.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Eg takkar for svaret og synest det er veldig bra at det er sterkare fokus no. I saka i Follsjå blei det grundig dokumentert at her var det manglande kompetanse hos den som registrerte, og det var registrert sjeldne artar som ikkje var innrapporterte. Det gjer at ein kanskje no har tapt verdifull natur, av både nasjonal og internasjonal verdi, i denne saka.

Kva tenkjer KLD-ministeren om dette, og kva tenkjer han kan gjerast for at rapportørane ikkje skal bli pressa av systemet til underrapportering? Vil ministeren ta opp og diskutere eventuelle tiltak med LMD? Kva tiltak tenkjer ministeren kan vere aktuelle?

Statsråd Espen Barth Eide []: Når det gjelder den konkrete saken NRK har dokumentert, mener jeg den i veldig stor grad illustrerer at det må jobbes bedre med dette. Jeg vil ikke kommentere saken, for den ligger under landbruks- og matministerens felt, og hva som har skjedd og ikke skjedd der, vil jeg overlate til henne å svare på. Det mener jeg er riktig, men saken illustrerer behovet for mer solid, omforent kunnskap og enighet om hva kunnskapen skal brukes til. Dette spørsmålet vil komme opp i forlengelsen av arbeidet med økosystemet skog, som jeg var inne på. Er det fortsatt slik at dette først og fremst skal kontrolleres etter noen på forhånd skrevne regler av bransjen selv, som i dag, eller skal staten involveres mer i det? Det er et spørsmål der jeg ikke er rede til å konkludere nå, men det er definitivt en del av problemstillingen. Det er klart at hvis man ser på næringsvirksomhet generelt i landet, har vi blitt strengere på miljøkrav, uten at man har sluttet å produsere f.eks. industrivarer, og det vil jo på et tidspunkt også måtte skje med skognæringen.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Eg takkar igjen for svaret og utdjupinga av dette. Med tanke på naturavtalen, som eg fekk vere med i sluttforhandlingane om, med 30 pst. vern og 100 pst. berekraftig forvaltning, er dette kjempeviktige spørsmål. 27 pst. er verna i Noreg, og mykje av dette er på Svalbard og ikkje representativt. Det er mykje fjell og brear i dette vernet. Ser statsråden at det er viktig at vårt skogareal kan få 30 pst. representativt vern på sikt, og ser han for seg at Stortingets mål om 10 pst. kan nåast også i dei artsrike skogområda som er mest utsette for flatehogst på Austlandet?

Statsråd Espen Barth Eide []: 30 pst. vern av hav og land er for hele naturen, ikke for hver enkelt naturtype, men det er riktig at det skal være representativt. Vi jobber nå, i forbindelse med oppfølgingen av naturavtalen, med hva representativt vern betyr. Er det statistisk representativt, slik at vi skal verne naturtyper som det også er masse av i andre land, bare fordi vi har en viss andel i Norge, eller skal vi derimot prioritere å verne det som er unikt for Norge? Det er et litt åpent spørsmål i naturavtalen som vi jobber med å få avklart og tatt en beslutning om. Det er ja til representativt vern, men hva det er, er litt avhengig av hvordan man tolker representativt når det gjelder om Norge har noe særlig ansvar, f.eks. for høyfjellsområder, som er unike for Norge, og ikke for skogtyper som går igjen i mange land. 10 pst. skogvern mener vi alvor med, og hver gang man verner et nytt skogområde, kommer man nærmere det målet. Det går ikke veldig fort, men det går i riktig retning.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Når vi er inne på skogvern: Det frivillige skogvernet er kjempeviktig, og skognæringa sjølv og mange skogeigarar vil verne. Eg er blitt kontakta av skogeigarlag som meiner at dei har mange saker der skogeigarar er fortvila over at område som dei er blitt oppfordra av statsforvaltaren til å melde inn til frivillig skogvern, må vurderast og trekkast ut igjen fordi det frivillige skogvernet er underfinansiert, og fordi svært store midlar står i fare for å gå til vern av offentleg eigde skogområde. Kva synest statsråden om at staten betaler seg sjølv for vern av offentleg eigd skog?

Statsråd Espen Barth Eide []: Et eksempel på det er hvis det er Statskog som skal verne. Det er riktig at Statskog er eid av staten, men det er også slik at nærings- og eierskapspolitikken i Norge sier at man likevel skal operere på kommersielle vilkår som et selvstendig selskap. Det er en problemstilling vi har sett på, og foreløpig er det i hvert fall sånn at vi vil fortsette med det, slik at man finansierer over riktig budsjett.

Jeg glad for at det er stor interesse for frivillig skogvern blant skogeierne. Det er en god ting. Men det er strengt tatt heller ikke så rart, for det betyr jo at man får betalt av staten for å la skog som man ellers hadde måttet bruke arbeid på å hugge og selge på markedet, stå. Så det er, sett fra skogeiernes perspektiv, en veldig gunstig ordning, altså mye gunstigere enn alt annet næringsliv som blir pålagt kravstandarder, utslippstillatelser osv., uten noen form for kompensasjon. Jeg er av og til overrasket over at miljøbevegelsen er så begeistret for en ordning som skogeierne er så glad i, men jeg tar til etterretning at her er det åpenbart harmoni.

Sofie Marhaug (R) []: Jeg skal også stille et spørsmål om natur.

I går pekte NVE på 20 nye områder hvor det skal bygges ut ulønnsom havvind. Områdene er ennå ikke konsekvensutredet, men vi vet at i alle fall fem av disse overlapper med såkalte SVO-områder, særlig verdifulle og sårbare områder med tanke på naturmangfold. Regjeringen har forpliktet seg til å verne 30 pst. av norske havområder, og man skulle tro at særlig verdifulle og sårbare områder skulle skånes for utbygging. Jeg forstår ikke hvordan dette 30-prosentmålet kan kombineres med iallfall fem av disse områdene. Kan statsråden derfor garantere at disse fem områdene som overlapper med eksisterende eller foreslåtte såkalte SVO-områder, ikke blir bygd ut?

Statsråd Espen Barth Eide []: Jeg takker representanten Marhaug for spørsmålet.

Jeg lurer på om det kan foreligge en misforståelse om hva et SVO-område er, for SVO-område betyr ikke nødvendigvis at det ikke skal være noen aktivitet der. Det betyr at man har identifisert noen særlig sårbare og verdifulle forekomster av noe – det kan være naturtype, det kan være arter, det kan være andre ting – som må beskyttes, og da er det viktig at man i eventuell bruk av de områdene tar hensyn til hva som trenger vern. Det er altså ikke en oppfordring til osteklokkevern, at man ikke skal kunne utnytte de områdene til noen ting. Dette er områder hvor det f.eks. har vært drevet fiske i mange år, som jo også har en påvirkning på naturen.

Det jeg derimot kan garantere, er at vi tar hensyn til disse spørsmålene når vi utvikler den store havvindsatsingen som jeg forstår at partiet Rødt ganske gjennomgående er imot. Det er ekstremt viktig at vi erstatter fossil energi med fornybar. Selv i Norge, med mye fornybar energi, er 50 pst. av energimiksen fossil. Da må man få noen nye kilder, og jeg tror en del av det må komme fra havvind. Da må vi gjøre det på en skånsom, men også effektiv måte.

Sofie Marhaug (R) []: Jeg er klar over at særlig sårbare og verdifulle områder ikke er det samme som vern, men det er de områdene som er aktuelle for vern, ikke minst for representativt vern, når vi øker ambisjonene våre. Det mest kontroversielle av de 20 områdene som ble pekt på i går, er Sønnavind A, som ligger i Skagerrak. Både Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet har allerede sagt at de er imot å åpne dette området fordi det er særlig rikt på naturmangfold, som fugl, og det er også gytefelt for fisk. For meg er det helt uforståelig at dette området ikke allerede er tatt ut, før det ble lagt fram på NVEs pressekonferanse i går. Samtidig vet vi at det passer bra med nettilknytning og planer om å bygge nye utenlandskabler til Danmark, Skagerrak 1 og 2. Likevel er mitt spørsmål: Vil statsråden bruke sin makt og myndighet som miljøvernminister til å stanse Sønnavind A?

Statsråd Espen Barth Eide []: Jeg er på ingen måte i en situasjon nå til å si ja eller nei til Sønnavind A. Det jeg derimot kan si, er at vi har lagt en klar føring på at hensyn til miljø og natur skal være en av faktorene som legges til grunn når vi velger områder. Dette er et spørsmål om både menneskenes samlede avtrykk på naturen og om ulike næringer i forhold til hverandre. En del av reaksjonene fra fiskerimiljøene går i og for seg ikke på naturvern, men at man heller vil tråle i dette området enn å bygge vindmøller. Det er et høyst forståelig synspunkt. Alle disse synspunktene skal man nå hente inn i arbeidet før man går til åpning og deretter investeringsbeslutninger rundt havvind.

Det NVE har gjort, er å peke på områder hvor det vil være mulig å utvikle havvind, men det vil være en rekke spørsmål som skal besvares før man faktisk begynner å bygge. Jeg vil igjen minne om at vi neppe kommer i mål med de høye klimaambisjonene vi har, uten at vi tar havet mer i bruk for kraftproduksjon.

Presidenten []: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Guri Melby (V) []: Den siste uken har NRKs dokumentar «Skyggekrigen» gitt nytt liv til debatten om Norges unntak fra Europas sanksjonsregime når det gjelder havneforbud mot Russland. Fra før av er det godt kjent at Vladimir Putin bruker sivile skip til militære formål, og forskere har også fra før av tydelig advart om at sivile fartøy brukes til kartlegging av norsk infrastruktur og av norsk havbunn. Med denne NRK-serien er det likevel første gang jeg tror vi alle opplever at vi får dokumentert, hjemme i vår egen stue, hvordan russiske fisketrålere faktisk opererer.

Selv om det som kommer fram, neppe er nytt for utenriksministeren, tror jeg mange er opprørt over det de har fått se. Russiske trålere dukker opp ved viktige olje- og gassfelter, ved militære øvingsområder og ved viktige knutepunkter som det norske forsvaret trenger for å flytte sine styrker. De søker nødhavn i områder der Norge og allierte trener med sine ubåter, og de holder seg nært når amerikanske marinefartøyer kommer til Tromsø.

Til forskjell fra alle andre land i Europa lar Norge store russiske fiskefartøyer anløpe og lande fisk i norske havner. I høst strammet regjeringen inn og besluttet at fiskefartøyene bare kunne anløpe i Tromsø, Kirkenes og Båtsfjord. Da sa utenriksministeren at regjeringen «følger utvikling nøye og er klare til å iverksette ytterligere tiltak om nødvendig». Mitt spørsmål til statsråden er derfor: Er ikke den håndfaste dokumentasjonen fra NRK tilstrekkelig til at regjeringen nå stenger russiske fiskefartøyer ute fra alle norske havner?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Vi gjennomfører tiltak i norsk politikk basert på den informasjonen vi har, og alle mulige påstander som blir framstilt i mediene, må nødvendigvis kvalitetssikres. Det er ikke alltid at vi har den samme opplevelsen av situasjonen som ulike journalister kanskje har.

Det er utstrakt kontroll nå i disse områdene. Vi har redusert antall havner der man kan lande fisk, til tre, men det er viktig å understreke at det er for å lande fisk disse skipene kan anløpe. Samtidig er det også økt kontroll i disse områdene fra flere etater. Tolletaten kontrollerer, og det gjør også politimyndighetene, Kystvakten, Kystverket og Fiskeridirektoratet.

Da vi innsnevret unntaket fra havneforbudet til kun å gjelde tre havner, var min begrunnelse den gangen at vi skulle hindre at Norge ble et transittland for utførsel av varer som er omfattet av eksportkontroll. Vi har ikke noen garanti for at det ikke skjer nå, men jeg har ikke noen informasjon på mitt bord som tilsier at det har vært misbruk av den ordningen. Når vi nå har fått økt kontroll av alle skip som går ut av Norge – 95 pst. av fartøyene kontrolleres – har vi mye bedre kontroll enn det vi hadde før.

Guri Melby (V) []: Jeg er litt usikker på om svaret fra utenriksministeren betyr at hun bestrider det som er kommet fram i dokumentaren. Dokumentaren legger vel ikke først og fremst vekt på om disse fiskefartøyene brukes til å frakte varer, men på at de brukes til utstrakt etterretningsvirksomhet – etterretningsvirksomhet som jeg mener uten tvil gjør Norge betydelig mye mer sårbart. Vi er i en situasjon nå med krig i Europa, der Russland er den krigførende part, og vi ser at de driver utstrakt overvåking og etterretning. Jeg mener at når vi vet hva de er i stand til å gjøre, gir det grunn til bekymring.

Egentlig bare for å omformulere spørsmålet: Mener utenriksministeren at vi er helt trygge på at vi har god nok kontroll over hvordan fiskefartøyene brukes i dag, og at det ikke er behov for ytterligere tiltak slik situasjonen er akkurat nå?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Vi må hele tida vurdere ytterligere tiltak, og det gjør vi på alle områder. Norge har over lang tid vært et etterretningsmål for Russland, og også andre typer fartøyer enn de som er militære, har vært involvert i slik virksomhet på ulike måter – det er kommet fram flere saker i så henseende – men når det gjelder den konkrete etterretningstrusselen som er rettet mot Norge, får eventuelt justisministeren svare for det.

Jeg mener at vi må se på tiltak hele tida, og det var det som var grunnen til at vi erklærte en del diplomater uønsket i Norge. De kom til Norge under diplomatisk dekke, og så drev de etterretning. Så vi må hele tida se på tiltak som kan gjøre at vi har mer kontroll, og vi har bedre kontroll nå enn før. Nå er det anløp ved tre havner, og Norge har lenge – også før Ukraina-krigen brøt ut – vært et etterretningsmål for Russland.

Ine Eriksen Søreide (H) []: Høyres forutsetning for å støtte regjeringas linje om å ha enkelte særnorske unntak fra havneforbudet har hele veien vært at unntakene må kunne begrunnes, de må ikke øke sikkerhetsrisikoen for Norge, og regjeringa må føre kontroll med samtlige fartøyer som anløper norske havner. Vi har gjentatte ganger bedt om at regjeringa gjør disse løpende vurderingene av utviklingen, for å vurdere om dette unntaket fortsatt kan begrunnes, og om det står seg opp mot andre hensyn. Bekymringen for at fiskefartøy er utstyrt med militære kapasiteter som kan drive overvåkning, spionasje, sabotasje og kartlegging, er sterkt økende, spesielt i lys av at vi har en krig i Europa.

Vi har også bedt regjeringa om ikke å gi tillatelser til russiske såkalte forskningstokt i norske farvann. Når mener utenriksministeren at risikoen ved det særnorske unntaket fra havneforbudet overstiger gevinsten?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Det gjør vi en fortløpende vurdering av, og derfor ber jeg hele tida om informasjon fra de etatene, fra norsk side, som skal kontrollere. Som jeg sa til lederen for Venstre: Det er tolletaten, det er politimyndighetene, det er Kystvakten, det er Kystverket, og det er Politidirektoratet. Men jeg har ikke sagt at vi utelukker helt å stenge disse havnene. Det er av hensyn til felles fiskeriforvaltning vi må ta vare på den torskestammen som vi har, men vi må også føre økt kontroll, og vi må føre økt kontroll også på andre områder enn på etterretningsområdet. Det handler bl.a. om sanksjonsregelverket. Så vi sender nå ut og styrker vår kontroll på ulike områder, og så kan vi da vurdere å gjøre ytterligere innstramninger. Én type innstramning kan være på antallet liggedøgn som et skip har ved den enkelte havn, og å se på hva som er hensikten med at de ligger der, for dette unntaket er jo hjemlet i at de skal komme med fisk til disse havnene.

Ine Eriksen Søreide (H) []: Jeg er interessert i hva slags vurderinger regjeringa gjør, for man kan f.eks. se for seg, som utenriksministeren er inne på, at man sterkt begrenser antallet liggedøgn ved en havn, altså at det er snakk om dager, ikke uker eller måneder. Man kan også se for seg at de fartøyene det gjelder, blir anvist til plasser utenfor norske havneområder, der vi har kontroll, og der de da må ligge stille for å kunne oppholde seg der, og eventuelt komme inn for å lande fisk. Men jeg har så langt ikke hørt at regjeringa har diskutert disse konkrete vurderingene og løsningene. Min bekymring er at risikoen øker, og at det syns stadig å være en større vilje på russisk side – som også de hemmelige tjenestene våre sier – til å ta større risiko for å innhente informasjon eller drive etterretning, spionasjevirksomhet og sabotasjevirksomhet i en situasjon der vi er mer sårbare enn tidligere.

Spørsmålet er da, igjen: Når, altså på hvilket knekkpunkt, mener utenriksministeren at hensynet til felles fiskeriforvaltning, som er helt legitimt, må vike for hensynet til bedre ivaretakelse av sikkerheten i Norge?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Det er helt riktig som representanten sier, russisk etterretning er villig til å ta langt større risiko. Det var mye mer kontakt før, så man kunne innhente informasjon på flere måter. Nå er de metodene de kan bruke, sterkt begrenset, og det gjør at de mulighetene de har til å drive etterretning, må vi kontrollere langt bedre enn i dag.

Når det gjelder muligheten for innstramning, er det noe vi løpende vurderer, og Stortinget vil også på egnet måte holdes løpende orientert om dette.

Presidenten []: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.

Ine Eriksen Søreide (H) []: I redegjørelsen om viktige EU- og EØS-saker for ganske nøyaktig ett år siden sa utenriksministeren:

«(…) opplever vi at nye initiativ og ny politikk fra EU ikke nødvendigvis er dekket av våre samarbeidsordninger».

EUs helsekrisemyndighet, HERA, er et tydelig eksempel på det. Det ble etablert i 2021, som følge av lærdommer etter pandemien, og skal være et bindeledd mellom både forskning, utvikling, produksjon, innkjøp og distribusjon av medisinske mottiltak. Målet er å sikre EUs forsyningskjeder for medisinske mottiltak og ivareta den tilgangen på legemidler og medisinsk utstyr Europa trenger. Norge står utenfor denne ordningen, fordi den – som veldig mange andre områder der Norge søker tettere samarbeid med EU – ikke omfattes av EØS-avtalen. Koronakommisjonens klare anbefaling er også full norsk deltakelse i HERA.

I begge sine redegjørelser om EU- og EØS-saker i 2022 sa utenriksministeren at det var viktig at Norge fikk ta fullt ut del i HERA, og under et NUPI-seminar nå i mars, sa helseministeren at Norge ønsker full tilknytning til EUs styrkede helseberedskapssamarbeid, på så like vilkår som EUs medlemsstater som mulig. Hun sa også at Norge på den måten vil være like godt rustet som våre nordiske og europeiske naboland ved neste helsekrise.

I den samme redegjørelsen sa utenriksministeren at «i krisetider er det derfor viktig at vi trapper opp samarbeidet med EU og EUs medlemsland», men på dette NUPI-seminaret i mars innrømmet helseministeren at forhandlingene om HERA ikke engang er kommet i gang mellom Norge og EU. Spørsmålet mitt er, ganske enkelt: Hvorfor er ikke forhandlingene kommet i gang?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Det er viktig å øke samarbeidet med EU når det gjelder helsesamarbeid, og det så vi ikke minst under pandemien. Det var veldig mange land i Europa som ikke er medlem av EU, som ikke fikk tilgang til EUs vaksiner. Det fikk vi, gjennom bl.a. EØS-avtalen og et godt og veldig nært forhold til andre land – vi var ikke automatisk en del av dette – og det var viktig for vår felles beredskap.

Når det gjelder HERA, har jeg uttalt akkurat det samme på alle møter jeg har vært på i Brussel. Vi har et ønske om å bli en del av dette samarbeidet. Vi har en lang grense mot Sverige, og mot andre land, og vi har en veldig åpen økonomi og er et åpent land, slik at utstrakt helsesamarbeid vil være i vår interesse, selv om det ikke er omfattet av EØS-avtalen. Vi har begynt samtalene om dette og vil fortsette dette arbeidet, i den takt som vi mener vil være i norske interesser. Det er utgangspunktet for hvordan vi vil drive denne saken framover.

Ine Eriksen Søreide (H) []: Man skulle i utgangspunktet tro at det var i norsk interesse å gjøre dette så raskt som mulig, når både utenriksministeren, helseministeren og andre forteller hvor viktig dette helsesamarbeidet er. NUPI-forsker og professor Marianne Riddervold sa nylig til Altinget om denne saken at det ikke er sånn at Norge er øverst på EUs liste. Hun understreket videre at det ikke er viljen til å forhandle med Norge som er problemet i EU-administrasjonen, men at byråkratene er under press. De har mange viktige ting å gjøre, særlig knyttet til krigen i Ukraina. Det å da inngå bilaterale avtaler med tredjeland og utenforland som Norge står ikke høyest på agendaen.

Når vi vet at EUs kapasitet til å håndtere særavtaler med tredjeland blir stadig mindre og Norge ikke engang har begynt forhandlingene med EU om full deltagelse i denne helsekrisemyndigheten, hva er da regjeringas strategi for å ivareta norske interesser i en eventuell framtidig global helsekrise?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: For å svare på hva vi rent konkret gjør med denne saken: Det er ikke slik at Norge venter og ser hva som kommer i EU før vi går i gang med forhandlinger. Det som er situasjonen nå, er at medlemslandene må innhente mandat fra sine land for å gå i forhandlinger med Norge, og så er det avtalt et møte om kort tid – 11. mai – hvor vi skal se på hvordan vi kan drive denne saken videre.

Når det gjelder forberedelser til en ny pandemi, er det et veldig omfattende spørsmål. Det handler både om samarbeid med EU, som vi i forrige pandemi var helt avhengig av, ved at vi fikk vaksiner tidlig, og det handler om en styrket Verdens helseorganisasjon. Dette var også tema på et møte i Sør-Afrika i forrige uke, hvor utviklingsministeren deltok: Hvordan kan vi globalt møte en ny pandemi?

Ine Eriksen Søreide (H) []: I NRKs Debatten den 30. mars argumenterte utenriksministeren imot en utredning av norsk EU-medlemskap med at det ville være skadelig for norske interesser og forhandlingsposisjoner å komme til Brussel og fortelle at regjeringa utreder fordeler og ulemper med et fullt norsk EU-medlemskap. Samtidig skal det visstnok være helt uproblematisk å komme til Brussel og fortelle EU at regjeringa utreder en løsere tilknytningsform til EU enn EØS-avtalen. Eldring-utvalget har fått i oppdrag å se på bl.a. samarbeidsmodellene med utenforland som Storbritannia, Sveits og Canada. Det tror jeg er et rimelig uforståelig argument for de aller fleste.

Spørsmålet mitt er: Hvordan harmonerer regjeringas uttalelse om at Norge ønsker full tilknytning til EUs styrkede helseberedskapssamarbeid og på så like vilkår som EUs medlemsstater som mulig, med regjeringas utredning av en løsere tilknytningsform til EU?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Dette er jo feil. Det som står i regjeringsplattformen, er at vi bygger på EØS-avtalen. Det står det flere steder. Når vi har satt i gang en utredning av EØS-avtalen, skyldes det bl.a. at vi vil se på hva som er handlingsrommet innenfor eksisterende avtaleverk. Det er ikke fordi vi vurderer å gå ut eller vil utrede alternativer til denne. Det skulle være rimelig klart for dem som har fulgt med i norske politiske diskusjoner. Det har vært flere saker som har gjort det nødvendig.

Når det gjelder bl.a. batterier, hvor det er samarbeid mellom Storbritannia og EU, er det viktig å se at de som er utenfor EU og EØS-avtalen, har avtaler med EU som også kan være gunstige for Norge. Så jeg mener at vi absolutt trenger en diskusjon om EU, men hvis jeg skulle komme til Brussel nå og si at vi gjerne vil forhandle om en helseløsning, men samtidig skal vurdere et EU-medlemskap, mener jeg det ikke ville være heldig.

Ine Eriksen Søreide (H) []: Det er jo interessant, for det er åpenbart helt uproblematisk å komme til Brussel og si at man utreder handlingsrommet, altså hvordan man egentlig kan fri seg fra rammene i EØS-avtalen, mens det er kjempeproblematisk å komme og si at vi kanskje kunne tenke oss å bli medlem en dag.

Felles for de tre landene som eksplisitt står omtalt i Eldring-utvalgets mandat, nemlig Storbritannia, Canada og Sveits, er at ingen av dem har en EØS-avtale, og at ingen av dem er med i det indre marked, som jo er en helt grunnleggende forutsetning for norsk velferd, norsk økonomi og samarbeidet vårt med EU. Den store utfordringen nå er, som utenriksministeren selv sa i redegjørelsen i mai i fjor, at veldig mange av de samarbeidsområdene vi nå veldig gjerne vil ha EU med oss på, er utenfor EØS-avtalen. Det gjør det enda vanskeligere å manøvrere, hvis vi i tillegg skal ha en løsere tilknytning til EU og kanskje ikke skal være del av det indre markedet. Det er den eneste konsekvensen man kan trekke ut av det punktet som Eldring-utvalget er bedt om å se på, i tillegg til at de skal se ti år tilbake, i stedet for å bruke ressursene på å se ti år framover og spørre: Hvordan kan vi ivareta norske interesser best mulig framover?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Jeg kan ikke skjønne at representanten kan få seg til å si at jeg ønsker en løsere tilknytning til EU. Vi har EØS-avtalen, og i hver redegjørelse har jeg redegjort veldig godt for hvordan jeg vil styrke samarbeidet på ulike områder. At representanten fortsetter å gjenta dette, som åpenbart er feil, har jeg veldig liten forståelse for.

Jeg mener også at dette er en utredning som den forrige regjeringa burde ha gjort. Vi sto midt oppi en Nav-skandale. Det var flere saker som handlet om handlingsrommet når det gjaldt arbeidstakerrettigheter. Jeg mener den forrige regjeringa hadde stått seg på å gjøre denne utredningen om handlingsrommet tidligere. Jeg mener også at det er helt uproblematisk å komme til Brussel og si det.

Vi må gjerne ha en diskusjon om EU, men når vi nå forhandler om en grønn allianse og bedre forhold når det gjelder helsesamarbeid, mener jeg det veldig viktig at jeg klargjør hvor Norge står, og det gjør jeg: Vi står på EØS-avtalen. Så må vi gjerne diskutere EU-medlemskap – det ser jeg fram til – men min oppgave er å formidle det som er Norges ståsted.

Presidenten []: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Terje Halleland (FrP) []: Mitt spørsmål går til klima- og miljøministeren.

Tidligere denne uken signerte statsministeren en såkalt ikke-bindende avtale med EU som skal bidra til et tettere samarbeid om klima, industri og energi. Statsministeren viser til den grønne alliansen, som avtalen blir kalt, og at den skal legge grunnlaget for framtidige arbeidsplasser i Norge. Avtalen er historisk og skal hjelpe begge parter til å nå både klimamål og grønn omstilling. Avtalen tar opp mange områder og favner bredt, som det står, men nevner spesifikt områder som karbonfangst og -lagring, havvind, hydrogen, kritiske råvarer, batterier og grønn skipsfart.

«Det viktigste for Norge med en slik avtale, er de arbeidsplassene innenfor fornybar industri den kan sikre for Norge de neste årene. Her ligger det viktige muligheter for norsk næringsliv, og regjeringen skal gjøre alt den kan for å tilrettelegge for disse», sier statsministeren.

Som statsråden helt sikkert vet, er det ingen av disse områdene Norge lever av i dag, og om Norge skal levere på områder som bl.a. blått hydrogen og karbonfangst og -lagring, er vi faktisk helt avhengig av at vi får lov til å fortsette å utvikle vår petroleumsnæring. I media har vi kunnet lese forskjellige utkast hvor Norge forsøkte å få støtte fra EU for fortsatt leting etter og utbygging av nye olje- og gassressurser. De ble forkastet, og det er nå fjernet fra avtalen.

Hva betyr denne avtalen for framtidig norsk oljeproduksjon? Er det grunn til å frykte for eksistensen til næringen, spesielt i arktiske strøk?

Statsråd Espen Barth Eide []: Jeg vil først få takke representanten Halleland for en forbilledlig gjengivelse av regjeringens politikk. Vi er veldig stolte av å ha fått på plass denne avtalen, som nettopp skal sørge for at Norge er solid med på innsiden når EU nå utvikler framtidens grønnere økonomi. EU gjør alt de kan – nå også sammen med Bidens USA og en lang rekke andre industriland – for å erstatte fossilt med fornybart. Det betyr at vi må både sørge for å produsere nok fornybar energi fra mange kilder, sørge for å bruke energien mer effektivt og sørge for å kunne bruke den på alle områder hvor man bruker energi, altså transport, industri, oppvarming, nedkjøling, bygg og anlegg, landbruk og fiskeri. Dette er en systematisk omstilling av hele økonomien, og det er utrolig viktig at Norge er med på det når EU er så langt framme her.

Det ligger ikke noen begrensninger på videreutvikling av norsk petroleumssektor i denne avtalen. Det står jo ikke det. Det det står om, er at vi skal være med når man bygger opp det som blir alternativet, men det er klart at jo mer omverdenen lykkes med å redusere avhengigheten av petroleum, jo mindre etterspørsel etter petroleum vil det nødvendigvis bli. Hvis man er bekymret for petroleumsbransjens framtid, bør man i så fall være opptatt av hva som skjer på etterspørselssiden. Det er vi med på å utvikle. Man bruker ikke energi for moro skyld, som representanten vet. Man bruker den for å oppnå noe, for å reise, for å produsere noe. Da er hele poenget at man skal få en raskere omstilling til en fossilfri framtid – i hvert fall en utslippsfri framtid. I den utslippsfrie framtiden tror jeg blått hydrogen er en viktig faktor, altså at vi videreutvikler gassnæringene våre, men i en utslippsfri retning. Der er Norge langt framme, fordi vi har satset på karbonfangst og -lagring helt siden Stoltenberg-regjeringens dager. Der har vi den gule ledertrøya, og den har vi tenkt å beholde. Der har vi påvirket formuleringene i positiv retning.

Terje Halleland (FrP) []: Jeg takker for svaret. Ja, jeg er selvfølgelig kjent med utgangspunktet for avtalen, og det er viktig for oss å ha et godt samarbeid med EU, men det er også veldig viktig for oss å ha forutsigbarhet for petroleumsnæringen. Som statsråden er veldig godt kjent med, har vi et unikt utgangspunkt for en god avtale med EU nå, også rettet mot petroleum.

Når en er så avvikende som en er, har jeg lyst å spørre litt direkte om en lønnsomhetsutredning som Gassco kom med om et «Barentsrør». Hvis et sånt rør blir realisert, vil vi gjøre oss veldig avhengig av at gassressursene i Barentshavet blir knyttet til EU. Er det slik at EU nå viser at de ikke har interesse for denne gassen, og at vi heller skal anbefale å bygge flere LNG-anlegg i Finnmark?

Statsråd Espen Barth Eide []: Når det gjelder spørsmålet om rør versus videreutvikling av LNG i Finnmark, vil jeg overlate det til olje- og energiministeren, som jobber med de spørsmålene. Men svaret på det må nødvendigvis henge sammen med framtidig forventet etterspørsel. Da har jeg lyst til å påpeke at vi har to kilder til å besvare det spørsmålet. Det ene er et veldig sterkt ønske om å avkarbonisere, altså gå fra fossilt til fornybart, i Storbritannia og EU, som er hele markedet for gass. Det er praktisk talt ingen eksport av gass til noe annet sted. Det er noen få prosent til Asia fra Melkøya av og til, men det er stort sett til Storbritannia og EU det går. Så vi må følge med på deres framtidige visjon for bruk av gass før vi tar norske beslutninger.

Vi vet også at de ønsker å erstatte den russiske gassen først, så selv i et Europa som bruker mindre gass, vil det være et stort ønske om norsk gass i en ganske lang periode, for man vil heller ha norsk enn russisk, og for så vidt også andre tilsvarende kilder som man har mindre tiltro til stabiliteten til enn man har til Norge.

Helheten i dette er svaret, men den grønne alliansen går på å bygge opp de nye næringene som på sikt skal erstatte de fossile.

Terje Halleland (FrP) []: Skal vi lykkes med omstillingen, tror jeg også vi må innse at da må vi lykkes med å kunne levere blått hydrogen og å kunne levere på karbonfangst og -lagring. Skal karbonfangst og -lagring bli en suksess, er vi helt avhengig av å ha karbon til eventuelt å lagre.

En annen utfordring Norge har hatt med EU, har vært brexit-avtalen og batteritollen som ble etablert for bl.a. land som Norge. Elbiler med norske batterier vil bli ilagt toll på 10 pst. hvis de eksporteres mellom EU og Storbritannia. Vi vet at det er flere bedrifter i Norge som ønsker å starte med batteriproduksjon, og at denne tollen er en av flere problemstillinger som burde vært løst. Fikk regjeringen noen orden på denne problemstillingen i avtalen med våre venner i EU?

Statsråd Espen Barth Eide []: Det er faktisk slik at problemstillingene knyttet til dette litt uventede spørsmålet som oppsto som en følgekonsekvens av brexit-avtalen, er en av grunnene til at vi, meg selv inkludert, tok initiativ til at man skulle lage en slik industriavtale med EU. Siden den gang har vi både fått medlemskap i det som heter European Battery Alliance, og fått denne avtalen, som sier at Norge skal være nært koblet til hele denne pakken av nye næringer som skal brukes til å erstatte de fossile, herunder batteriproduksjon. Så jeg mener at vi har kommet et langt stykke i å omdefinere den problemstillingen og gå inn i de verdikjedene som bidrar til mer europeisk batteriproduksjon, for man skal ikke bare ha veldig mange flere batterier, det er også et ønske om at de er produsert i Europa og ikke i f.eks. Kina, at man i større grad selv har kontroll på den typen innsatsfaktorer. Det er stor interesse i EU for at Norge kan inngå i det. Jeg mener at disse tiltakene nettopp har bidratt til å styrke vår posisjon sammenliknet med brexit-avtalens utgangspunkt.

Terje Halleland (FrP) []: Takk for det og takk for en god redegjørelse. Den redegjørelsen kjente jeg for så vidt til, men nå har vi vært i forhandlinger med EU, og vi har hatt forhandlinger med EU over et lengre tidsrom. Vi er i en unik situasjon i dag, der jeg trodde at Norge hadde hatt ting de kunne fått ryddet på plass med EU, bl.a. når det gjelder batteritoll. Jeg spør bare igjen: Klarte en å få orden på batteritollen, slik at vi nå kan si til bedrifter som ønsker å investere i batteriproduksjon i Norge, at dette kommer til å bli ryddet vekk?

Statsråd Espen Barth Eide []: Jeg er i nær kontakt med mange av de bedriftene, og jeg vet at de er glade for at vi både har gått inn i denne europeiske batterialliansen, jobber med såkalte IPCEI-prosjekter, prosjekter av felles interesse, og har fått til denne grønne avtalen, som alt sammen kobler Norge enda tettere på dette. Vi fant ut at det ikke var en opsjon å endre selve brexit-avtalen mellom Storbritannia og EU – for det er jo bare de batteriene som eventuelt skal eksporteres fra Europa til Storbritannia, eller motsatt, som berøres av dette, det store europeiske markedet for batterier produsert i Europa til EU vil ikke bli påvirket av dette. Men jeg mener at summen av det vi har gjort, langt på vei har løst det problemet som skulle løses, uten at vi derved trengte å tvinge EU og Storbritannia til å gjenåpne en veldig sårbar avtale dem imellom, noe som jeg tror det var liten appetitt på bare for å ta hensyn til et litt uventet sideproblem for Norge.

Presidenten []: Vi går til siste hovedspørsmål.

Sveinung Stensland (H) []: Mitt spørsmål går til justisministeren.

Antall bedragerier har økt betydelig de siste årene. I 2021 ble det anmeldt nærmere 19 000 bedragerisaker. Antall anmeldte bedragerier har økt med 40 pst. de siste fem årene sammenlignet med de fem foregående.

Størsteparten av disse bedrageriene begås på internett og i stor grad av profesjonelle aktører. Sånne saker er ressurskrevende å etterforske, og en stor del av sakene blir ikke oppklart. Dette er bakgrunnen for at Økokrim i starten av februar meldte at de har tatt initiativ til å opprette en egen bedragerienhet. Etter det jeg forstår, skal det være satt av penger til enheten. Før påske ba jeg statsråden gjør rede for status for arbeidet, og ut fra svaret, som var mildt sagt lite opplysende, virker det som arbeidet med å få på plass enheten har strandet i departementet. Derfor vil jeg gjerne bruke denne anledningen til å spørre statsråden om hun kan gjøre rede for hva som gjenstår for å få etablert Økokrims bedragerienhet, og hvorfor dette drar sånn ut i tid.

Statsråd Emilie Mehl []: Det har overhodet ikke strandet. Den prosessen pågår for fullt, og jeg ser fram til at vi får etablert en egen bedragerienhet i politiet. Det er viktig at vi styrker innsatsen på dette området og mot økonomisk kriminalitet generelt. Det er også bakgrunnen for at Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering vil legge fram en egen stortingsmelding om økonomisk kriminalitet. Det er et omfattende samfunnsproblem, som også er en driver for mye annen type kriminalitet, hvor samfunnet går glipp av store skatteinntekter. Det er fare for utnyttelse av arbeidsfolk og mange andre negative skadevirkninger. Et eget bedragerisenter under Økokrim er et viktig bidrag, og vi vil komme tilbake så raskt det er gjort nødvendige avklaringer i regjeringen.

Sveinung Stensland (H) []: Det var nettopp det jeg lurte på, hva som står i veien slik at en ikke har kommet i gang – men nok om det. Dette er noe Økokrim etterspør, og pengene er også på plass. Vi forventer selvsagt en fremdrift, som statsråden sier eksisterer.

Politiets innbyggerundersøkelse viser at identitetstyveri og svindel på nett er den kriminaliteten folk flest er mest redd for. Når tall fra Økokrim viser at rundt 24 000 nordmenn ble utsatt for svindel på nett i fjor, er ikke det så morsomt. Bedrageri på internett kan skje på tvers av landegrenser og i et omfang som gjør det krevende å etterforske. De kriminelle er profesjonelle, og det utvikler seg raskt. Det er stort potensial i å undersøke trender, både nasjonalt og internasjonalt. Jeg lurer på hvilket mandat og hvilke oppgaver statsråden ser for seg at Økokrims bedragerienhet skal ha. Skal hovedtyngden ligge på etterforskning, eller skal den ligge på analyse og etterretning?

Statsråd Emilie Mehl []: Vi vil komme tilbake med de endelige rammene for bedragerisenteret, men det er veldig viktig at Økokrim og bedragerisenteret har mulighet til å etterforske disse sakene og også til å være et kompetansesenter for bedragerisaker. Vi vet at dette forekommer i alle politidistrikt. Det er behov for å gjøre tiltak for å løfte kompetansen også hos den sentrale enheten, sånn at det kan være et bidrag ut til politidistriktene. Det vil være mange positive ringvirkninger av dette. Det er også viktig å øke bevisstheten i befolkningen om at man selv kan være et mål for bedrageri, f.eks. eldre. Det kan også være viktig å nå ut med informasjon til innbyggerne, sånn at de selv er i stand til å bidra og være motstandsdyktige mot slik kriminalitet i en verden hvor svindelforsøk, phishing på mail eller andre typer forsøk er stadig mer sofistikerte og vanskelige å oppdage for dem som blir utsatt.

Presidenten []: Den muntlige spørretimen er nå omme.

Vi går til sak nr. 2.

Forrige kapittel
Neste kapittel