Kari-Anne Jønnes (H) [13:31:07 ] : Statsråden og jeg har diskutert
barnehage i denne salen før. Jeg vet vi deler oppfatningen om hvor
viktig barnehager er for samfunnet vårt, og vi deler oppfatningen
om hvor viktig det er at flest mulig barn får en lykkelig og utviklende
start på livet i en god barnehage. Barnehager er en svært viktig
del av grunnmuren i velferdssamfunnet vårt. Gode barnehager gir
barna våre trygge sosiale rammer for lek, utvikling og læring og
bidrar til et likestilt samfunn.
Regjeringen Solberg
jobbet jevnt og trutt med kvaliteten i barnehagene, med forbedrede
moderasjonsordninger for lavinntektsfamilier og for at alle barn
skal få mulighet til å gå i barnehage. Våren 2020 ble det gjort endringer
i forskriften om foreldrebetaling slik at søknadsprosessen for moderasjonsordninger
ble forenklet ved at kommunene fikk adgang til å innhente nødvendige
opplysninger fra Folkeregisteret og skatteetaten. Det gjorde det
enklere for lavinntektsfamilier å søke om redusert foreldrebetaling
og gratis kjernetid, og det sikrer at barn ikke faller ut av ordninger
de har rett til.
I tillegg til
det nasjonale minstekravet til redusert foreldrebetaling i barnehage
og den nasjonale ordningen med gratis kjernetid i barnehage for
to- til femåringer fra familier med lav inntekt innførte regjeringen
Solberg i 2018 et øremerket tilskudd til økt barnehagedeltakelse
for minoritetsspråklige barn. Midlene gikk til aktivt informasjons-
og rekrutteringsarbeid i kommuner som har særlige utfordringer med
å få minoritetsspråklige barn til barnehagen. Det ble bevilget 17,3 mill. kr
til ordningen i 2021.
Selv om mye godt
er gjort i barnehagesektoren, har vi fortsatt utfordringer vi må
løse i fellesskap. En av dem er at det fortsatt er mange foreldre
som må ta opp mot åtte måneders ulønnet permisjon fra jobb fordi
de ikke får barnehageplass etter endt foreldrepermisjon. Dette er
en utfordring for hver enkelt familie. I en tid med stor mangel
på arbeidskraft i stort sett alle sektorer, noe vi antar vil forsterkes
i tiden som kommer, er det også en samfunnsutfordring.
Det er vår oppgave
å lete etter løsninger som gjør at færre foreldre må ta ufrivillig
ulønnet permisjon, og at flere kan bidra til at arbeidslivet har
tilgang på nødvendig kompetanse. Skal vi lykkes med det, må vi i
fellesskap lete etter løsninger.
Høyres landsmøte
vedtok å ha som mål at alle barn får tilbud om barnehageplass fra
fylte ett år eller etter endt permisjon gjennom et mer fleksibelt
barnehageopptak. Jeg tror dette er et mål regjeringen Støre deler. Som
statsråden med stor sannsynlighet vil påpeke i sitt innlegg, er
kostnaden ved løpende barnehageopptak stor, nærmere 7 mrd. kr.
Som statsråden
sikkert vet, er svaret på spørsmålet om hvordan man spiser en elefant,
at den spises en bit av gangen. Regjeringen Solberg utvidet retten
til barnehageplass i to runder. I første runde ble septemberbarna og
oktoberbarna inkludert, i andre runde ble novemberbarna inkludert.
Så nå er mitt
spørsmål til statsråden: Hvordan vil hun bidra til å ta den neste
biten av barnehageelefanten? Vil regjeringen fortsette Solberg-regjeringens
arbeid med å inkludere flere barn – eller se på løsninger sammen
med kommunene og de private barnehagene for å sikre økt fleksibilitet
i barnehageopptaket?
Statsråd Tonje Brenna [13:35:11 ] : Representanten spør om
regjeringen i denne perioden vil ta initiativ til å utvide retten
til barnehageplass ytterligere, slik at flere barn får tilbud ved
fylte ett år eller endt permisjonstid. Det hender en sjelden gang
at jeg får et dypt og inderlig ønske om å rope ja som svar på spørsmålet
fra Høyre, men dessverre er svaret mer komplisert enn som så.
Vi er enige om
at barnehager utgjør en veldig viktig del av velferds- og utdanningstilbudet
i Norge. Gjennom barnehagen får tusenvis av barn over hele landet
en hverdag hvor de opplever mestring, lek, læring og vennskap. Gjennom
barnehageforliket i 2003 ble det besluttet at alle familier som
ønsket det, skulle få tilbud om barnehageplass. Det ble satt et
mål om full barnehagedekning, og det ble innført maksimalpris på
foreldrebetalingen.
Siden den gang
har barnehagesektoren vært gjennom en stor utvikling. I 2009 var
kapasiteten bygd godt nok ut til at det var mulig å innføre rett
til barnehageplass. Da retten ble innført, hadde barn som fyller
ett år senest innen utgangen av august, rett til barnehageplass fra
august samme år. Siden den gang har retten blitt ytterligere utvidet
i to omganger, i 2016 og i 2017, slik at også barn født i september,
oktober eller november har rett til barnehageplass innen utgangen
av måneden de fyller ett år. Dette er utvidelser Arbeiderpartiet
stemte for, og som vi tidligere også hadde foreslått.
Vi har sett at
bruken av barnehage har økt i takt med utbygging av sektoren. Vi
har særlig sett en økning i bruk av barnehage blant de yngste barna,
og de siste tiårene har dekningsgraden for ettåringene økt med over 10 prosentpoeng.
I 2022 var dekningsgraden for disse over 80 pst.
Det er opp til
kommunen selv å organisere opptaket til barnehagene, og de bestemmer
selv hvordan – om de f.eks. ønsker et hovedopptak, eller om de vil
ha supplerende opptak eller løpende opptak til barnehagene. Vi ser
at mange kommuner får til gode løsninger fordi de har fleksible
opptak. Det gjør at flere foreldre får tilbud om barnehageplass
før retten til plass faktisk inntrer.
Som representanten
peker på, er det likevel ikke alle barn som har rett til barnehageplass
fra fylte ett år. Regjeringen vurderer hele tiden om det er behov
for å gjøre endringer i regelverket for å sikre et mer tilgjengelig barnehagetilbud,
bl.a. knyttet til retten til barnehageplass. Samtidig må jeg understreke
at utvidelse av rett til plass fra fylte ett år for alle barn vil
være et svært kostbart tiltak.
Departementet
har tidligere anslått at å innføre rett til plass fra måneden barnet
fyller ett år, for alle barn født mellom januar og juni og i desember
vil koste i underkant av 7 mrd. kr i året. Jeg har heller ikke sett
at Høyre har prioritert dette i sine alternative budsjetter, og heller
ikke at de har prioritert å gjøre barnehagen billigere for en vanlig
familie. Jeg mener tvert imot at den veien Høyre gikk i sin regjeringstid
med å la prisen øke år for år, er noe av det som bidrar til at færre
deltar i barnehage. Jeg er stolt av at vi gjennom våre budsjetter
har fått barnehageprisen ned.
En utvidelse av
rett til plass fra fylte ett år for alle barn vil også medføre et
behov for rundt 25 000 nye barnehageplasser og stille store krav
til bemanning og pedagogisk virksomhet i barnehagene. Vi vet også
at rettighetsutvidelse for barn født på høsten har gitt utfordringer
med tilvenning og stabilitet i barnegruppen, og denne typen utfordringer
vil trolig oppleves desto mer krevende dersom det innføres krav
om flere barnehageopptak. Disse utfordringene kan være krevende
å håndtere. Det er derfor viktig å gjøre en grundig vurdering av hvordan
en utvidelse vil kunne påvirke hverdagen i barnehagen, og vurdere
en eventuell utvidelse opp mot andre mulige satsinger på barnehagefeltet.
Jeg er opptatt
av at alle barn skal ha tilgang til et likeverdig barnehagetilbud
av høy kvalitet, og vil jobbe for at enda flere barn får muligheten
til å benytte seg av en barnehageplass. Derfor har vi gjort flere
tiltak for å gjøre barnehagen mer tilgjengelig. Vi har redusert
maksprisen, slik at barnehagen blir mer tilgjengelig for flere familier,
og vi har redusert prisen på en barnehageplass til 3 000 kr i måneden.
Det er 440 kr rimeligere enn om maksprisen hadde blitt videreført
reelt på samme nivå som den borgerlige regjeringen la seg på. Regjeringens politikk
bidrar med andre ord til å sørge for at prisen på en barnehageplass
reduseres med 4 840 kr i året, og det blir penger av slikt.
Fra 1. august
blir også barnehagen gratis fra tredje barn i familier som har flere
barn som går i barnehage samtidig. Det blir gratis barnehage for
alle barn i tiltakssonen i Troms og Finnmark, og vi ser også på
hvordan vi kan gjøre moderasjonsordningene bedre. Jeg mener vi bør
ha en felles ambisjon om at flest mulig skal kunne gå i barnehage
fra det øyeblikket behovet til familien oppstår, men jeg mener allikevel
at det ikke er god ressursbruk å innføre løpende barnehageopptak
nå, der vi er i dag.
Kari-Anne Jønnes (H) [13:40:18 ] : Takk til statsråden for
et godt innlegg. Vi har samme mål og noen ulike løsninger, f.eks.
mener vi at staten skal være mest for dem som trenger det mest,
og derfor prioriterte vår regjering billigere barnehage for dem
som trengte det mest. Men jeg er veldig glad for at statsråden fortsetter
å sette søkelys på viktigheten av at så mange som mulig får tilgang
til barnehage. Hvis statsråden hadde gått opp her og ropt «ja»,
kunne jeg gått opp og ropt «så bra», men det er jo ikke så enkelt,
for hvis flere barn skal få tilbud om barnehageplass tidligere,
må vi i fellesskap vurdere andre løsninger enn dem vi har i dag
– kanskje. Sånn jeg leser landskapet, er det stor politisk vilje
til å finne løsninger, og i en tid med press i økonomien bør vi
kanskje se etter alternative løsninger. En mulighet kan være å se
på arealnormen. Tidligere talte barn som fylte tre år i inneværende
kalenderår, som over tre år, og det førte til at mange barnehager
hadde plass til flere barn i januar. Når det ble endret og barna
som fyller tre år, teller som under tre år fram til 1. august, er
den muligheten tatt bort. Og for at barn som er født etter november,
skal få plass, må barnehagene til enhver tid ha tomgangsplasser
hvis det ikke legges opp til at barnehagene har anledning til å
ta inn noen flere barn på eksisterende areal i vårsemesteret.
Det er viktig
for meg å understreke at Høyre ikke har tatt stilling til konkrete
løsninger, men vi er åpne for å vurdere tiltak som kan gi flere
familier og barn et godt barnehagetilbud. Tiltak må utredes og drøftes
i samarbeid med KS og Private Barnehagers Landsforbund. Det er en
forutsetning for Høyre at de endringer som eventuelt blir gjort,
fortsatt legger til grunn høy kvalitet i barnehagetilbudet. Da blir
mitt spørsmål til statsråden: Vil statsråden ta initiativ til en
dialog mellom staten, KS og PBL for å identifisere muligheter for
økt fleksibilitet i barnehageopptaket uten å forringe den pedagogiske kvaliteten?
Statsråd Tonje Brenna [13:42:58 ] : Jeg er glad for engasjementet
knyttet til at flere barn skal kunne gå i barnehagen. Jeg er også
veldig glad for at vi gjennom våre statsbudsjetter har prioritert
den universelle velferden, for å ha velferdsgoder som kommer alle
mennesker i Norge til gode – f.eks. hvis du har barn og det handler om
barnetrygd eller tilgang på barnehage – gjør også at de som trenger
mer spesielle velferdsordninger, får forståelse og støtte til det.
Derfor er jeg opptatt av at barnehageprisen skal holdes lav for
alle barn og familier i Norge, rett og slett fordi vi har et felles
ønske om at alle barn skal kunne gå i barnehage.
Jeg tror at det
er riktig, som representanten er inne på, at dersom vi skal gjøre
endringer, må vi gjøre det i dialog med kommunene og med andre interessenter,
men jeg vil også understreke at det er fullt mulig for kommunene
å ha supplerende barnehageopptak i dag dersom det er et ønske fra
foreldre om å få plass i barnehage og kommunen har kapasitet til
det. Jeg håper også at man gjør det i de kommunene hvor dette er
en utfordring, og sørger for at barn og familier som ønsker å starte
tidligere i barnehagen enn når retten inntreffer, får mulighet til
det.
Jeg ser fram til
mange spennende debatter om barnehage også videre i denne salen
og er glad for at det denne gangen kanskje handler om noe annet
enn bare om finansiering av halvparten av vår sektor, som er spennende
og interessant. Dette handler om hele sektoren, og det er jeg ekstra
glad for.
Elise Waagen (A) [13:44:42 ] : Utvidelse av antall barnehager
og retten til barnehageplass har vært av de største frihetsprosjektene
innen familiepolitikk i moderne tid. Det er viktig for familiene
og ikke minst viktig for barna. Med barnehageforliket i 2003 fikk
vi en historisk utbygging av barnehageplasser, med lovfestet rett til
plass for ettåringer, slik at de skal være sikret plass. Vi fikk
makspris, slik at familiene skulle ha råd til barnehage. Slik tallene
er nå, er det over 90 pst. av alle barn mellom ett og fem år som
går i barnehagen.
En barnehageplass
er viktig for barnet selv. Den legger grunnlag for læring senere
i livet og gir mulighet til å tilegne seg språk, sosiale ferdigheter
og motorisk utvikling. Barnehagen er et godt sted å være. Det skulle
bare mangle at vi ikke legger til rette for at unger kan få den muligheten,
også når permisjonen er slutt.
Å sikre nok barnehageplasser
til alle barn er en viktig del av likestillingspolitikken og helt
sentralt for å få kvinner og menn i jobb etter at fødselspermisjonen
er ferdig. I likhet med statsråden skulle jeg så gjerne ropt ja i
dag til at vi skulle hatt dette på plass – helst i morgen og helst
i går. Men som statsråden også har tatt opp, koster dette enorme
summer. En barnehageplass akkurat når man trenger det, er selvsagt
det ideelle. Men når det koster hele 6,6 mrd. kr, er det dessverre
ikke en kvikkfiks. Her må vi jobbe langsiktig, og målet er vi helt
enige om.
Vi vet at det
er noen kommuner i dag som har to årlige opptak, og andre steder
har de i praksis løpende opptak fordi man har et stabilt overskudd
av barnehageplasser. Det er bra når kommunene ser at man har muligheten
til å innføre fleksible ordninger.
Som statsråden
tok opp, har regjeringen redusert maksprisen i barnehagen hele to
ganger. Målet er bedre og billigere barnehager, og i januar la regjeringen
fram en ny barnehagestrategi for å løfte hele sektoren.
Det er avgjørende
med nok ansatte med tid til ungene for at vi skal ha kvalitet i
barnehagen. For barnehagefeltet er så uendelig viktig. Det handler
om retten til plass når man trenger det, det handler om kvalitet
i hverdagen til ungene våre, og det handler om en pris som gjør
at det er reelt tilgjengelig for alle.
For framtiden
deler jeg ønsket om en barnehageplass som er klar når man trenger
det som aller mest, når permisjonstiden er over. Men fram til det
må vi sammen jobbe for å komme dit – steg for steg.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [13:47:57 ] : Jeg vil også gi
honnør til interpellanten for initiativet. Jeg er helt sikker på
at dette opptar mange småbarnsforeldre der ute i det ganske land.
Dette opptar også meg personlig. Både komiteen, interpellanten og
statsråden har fått erfare at jeg har med en baby på jobb. Det har
dessverre ikke alle mulighet til, og det egner seg verken i alle yrker,
i alle livssituasjoner eller med alle barn. Jeg tror jeg har mange
foreldre med meg når jeg sier at barnehagetilbudet er helt avgjørende
for at hverdagen skal gå rundt. Det er også mange som anerkjenner
at barnehagen er avgjørende for stimuli, aktivitet, sosialisering
og utvikling, både språklig, fysisk og psykisk, for å nevne noe.
Derfor er interpellantens initiativ godt.
Like fullt må
jeg benytte muligheten til å skryte av at det er en rekke kommuner
som allerede i dag har utvidet opptak. Det er mange som lirker og
legger til rette slik at de skal kunne ivareta og følge opp småbarnsfamiliers
behov, bl.a. ved å kunne ta inn barn utover det som er lovpålagt.
Det er også kommuner som gir et tilbud og er tydelige på at man
kan være med og påvirke at kommunens barnehager har kapasitet til
å ta inn barn utover høsten, etter hvert som man fyller ett år,
også etter 1. desember.
Pris, opptak,
åpningstid og innhold – alt dette er viktig for barnefamilier. Det
er også, som statsråden tydelig har trukket fram, et stort arbeid
fra regjeringens side for å ta tak i det som handler om levekårssituasjonen
til folk og utgifter knyttet til hverdagen, at man skal kunne få større
handlefrihet også med gjennomsnittlig inntekt i Norges land, og
også som småbarnsfamilie. Men hittil har ikke noe stortingsflertall
bevilget midlene som kreves for nasjonalt løpende opptak til barnehagene.
Det har vært innholdet som har vært prioritert, og det har også
vært prioritert en rekke innstramminger i lovverket. Det var også
interpellanten inne på, hvordan man kan gjøre avveininger knyttet
til hva som er av skjerpede føringer, mot hva som er av fleksibilitet
for den enkelte kommune eller barnehage med tanke på å møte den
enkelte barnefamilies behov. Dette er krevende avveininger, hvor
Stortinget de siste årene har strammet inn regelverket.
Rammeplanen for
barnehage har også stilt et kjempekrav til innholdet i barnehagene,
men på mange måter virkelig vært et løft vi har hatt behov for,
når vi også ser at mange barn tilbringer en stor del av småbarnstiden
sin her.
Jeg er glad vi
også har muligheten for kontantstøtte i dette landet. Nylig var
barne- og familieministeren og kunnskapsministeren ute og velsignet
den støtten og dens funksjon videre, men det er en støtte som er
begrenset i omfang. Jeg synes også diskusjonen om hvor lang permisjonstid
det skal være, og hvilke muligheter man har der, er viktig.
Summa summarum
skal folk ha muligheten til å komme ut i arbeid. Man skal kunne
leve et godt familieliv og ha en hverdag som går rundt. Ingen familier
er helt like. Da er dette også en viktig debatt å holde varm. Vi deler
engasjementet for barnehager og velferdstilbudet til småbarnsfamilier
på tvers av partier. Jeg er glad for at interpellanten tar dette
initiativet, og jeg er også glad for at vi har en framifrå og god
kunnskapsminister som følger opp dette videre.
Kari-Anne Jønnes (H) [13:52:14 ] : Tusen takk til alle som
har bidratt i diskusjonen, og takk til statsråden for gode innlegg.
Barnefamiliene vil kanskje være noe av det mest verdifulle vi har
i vårt samfunn i årene som kommer, siden det er kunnskap og kompetanse
vi skal leve av, og siden mangelen på folk er stor og økende. For
barna er det viktig at de 10 pst. som ikke går i barnehage etter
endt permisjonstid eller fra de er ett år, får samme mulighet for
en god start i livet. Vi er opptatt av like muligheter for alle
barn. For voksne som skal ut igjen i arbeid, har dette med barnehageplass
veldig mye å si for både likestillingen og familieøkonomien, og
for samfunnet har det mye å si fordi vi trenger arbeidskraft.
Det er veldig
bra at kommunene har stor frihet og viser stor vilje til å organisere
barnehagetilbudene med størst mulig fleksibilitet. Jeg vet om veldig
mange kommuner som gjør det på en god måte, og det er jeg helt sikker
på at de vil fortsette å gjøre. Barnehagene viser også veldig stor
vilje til å strekke seg langt for å få til dette her, og de har
et stort engasjement. Det er veldig mange barnehager som er oppriktig
lei seg for at de ikke får plass til de barna de vet er hjemme og
venter.
Det er helt riktig,
som flere har vært innom, at det er en veldig stor kostnad. Nettopp
fordi kostnaden er så stor, håper jeg virkelig at regjeringspartiene
og spesielt statsråden jobber for å se om også denne regjeringen kan
fortsette å ta en bit av elefanten eller kaken eller hva som helst,
og sørge for at flere barn kommer tidligere i barnehagen. Det er
en veldig stor bit å ta på én gang, derfor stiller jeg spørsmålet.
Når det er sagt,
håper jeg regjeringspartiene kan invitere til dialog rundt dette.
Det ser ut som vi kan få til et bredt forlik når det gjelder akkurat
det å få flere barn inn i barnehagen. Det er gledelig å ha en sånn
debatt om et så viktig tema.
Statsråd Tonje Brenna [13:54:50 ] : Jeg er glad i dyr, men
i valget mellom å ta en bit av kaken og en bit av elefanten foretrekker
jeg kake, som jo er søtt og godt. Søt og god var egentlig også denne
debatten, for den viser at vi er enige om mye, nemlig at barnehagene
våre er viktige, vi ønsker at flere barn skal gå i barnehage, og vi
vet hvor viktig barnehagene er for hverdagen til våre yngste innbyggere.
Jeg mener vi skal
være stolte av det vi har gjort på barnehageområdet de senere årene.
Det har egentlig foregått en stille revolusjon for småbarnsfamiliene
bare siden jeg var aktuell kandidat til å gå i barnehage og fram
til i dag. Barnehagen den gang var et tilbud til de få og kostet
veldig mange penger, men er i dag et vesentlig rimeligere tilbud
som alle barn kan delta i. Jeg mener også at i et samfunn som blir
stadig mer sammensatt, hvor vi har mer og mer forskjellig bakgrunn,
hvor vi har ulike språk vi snakker hjemme, og hvor vi har ulike
forutsetninger for å være gode oppdragere, spiller barnehagene en
stadig viktigere rolle både for familiene, for yrkesdeltakelsen
til spesielt mødrene og for å forberede ungene våre på det videre
livet – lære seg relasjonelle ting, lære seg emosjonelle ferdigheter,
lære seg å virke sammen med andre.
Ja takk til kake
– tvilende til elefant. Ja takk til videre debatt om hvordan vi
sammen kan gjøre barnehagene enda bedre og enda mer inkluderende.
Presidenten
[13:56:22 ]: Debatten i sak nr. 8 er dermed avslutta.
Stortinget tek
no ein pause fram til votering kl. 15.
Stortinget tok
pause i forhandlingane kl. 13.57.
-----
Stortinget tok
opp att forhandlingane kl. 15.
President: Nils T. Bjørke