Presidenten
[10:58:59 ]: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil
presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe
og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til seks replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:59:29 ] (ordfører for saken):
Jeg vil takke forslagsstillerne fra Fremskrittspartiet for å fokusere
på klagebehandlingstida i Nav når det gjelder sykepenger. I innstillinga
har Høyre og Fremskrittspartiet gått ut av komiteens merknader på en
rekke punkter, og jeg forventer at de sjøl presenterer sitt syn.
Klagebehandlingen
i Nav må ses i sammenheng med ordinær saksbehandling og veiledning.
Videre må behandling av sykepenger ses i sammenheng med andre statlige
ytelser. Nav er en stor organisasjon som er krevende å ha oversikt
over, samt å lede på en helhetlig måte. Regelverket som Nav skal
bruke, er i kontinuerlig endring, og det er mange unntak og spesialregler.
Det er verken mulig eller riktig å se klagebehandling uavhengig
av ordinær saksbehandling og videre bare å se på én ordning – sykepenger
– uavhengig av behandling av andre ytelser.
Nav har hatt –
og har – for lang saksbehandlingstid på viktige ytelsesområder og
for dårlig kvalitet på vedtak. Det gjelder også klage- og ankesaksbehandlingen
i Nav og Trygderetten. Dette er påpekt i de årlige kvalitetsrapportene
fra Nav klageinstans samt i Riksrevisjonens Dokument 3:8 for 2020–2021.
Den siste kvalitetsrapporten fra Nav klageinstans fra 2022 bør leses
av alle.
Årsaken til manglende
kvalitet og lang saksbehandlingstid er grunnleggende organisatoriske
utfordringer i Nav. Sakene blir ikke godt nok utredet i vedtaksinstansene,
og brukerne blir ikke godt nok satt i stand til å forstå vedtak
som angår dem. Antall dager som brukes på behandling av søknader
og klage, er uakseptabelt høyt for mange ytelser. Spesielt gjelder
det helserelaterte ytelser som sykepenger, uføretrygd og arbeidsavklaringspenger
samt dagpenger. Lang saksbehandlingstid for sykepenger henger sammen
med at Nav siden oppstarten av IT-prosjektet i 2018 har hatt dårlig
styring av nytt IT-system for behandling av sykepenger og ikke har fulgt
faglige råd fra kvalitetssikrere.
Covid-19-pandemien
forsterket problemene med veldig mange nye søknader. Nav har budsjettmessige krav
om innsparing fra Finansdepartementet som følge av forventede budsjettgevinster
ved nytt IT-system for behandling av sykepenger og familieytelser
– det såkalte P3, Prosjekt 3 – men gevinstrealisering har ikke skjedd etter
planen. Derfor blir de samlede negative konsekvensene for Nav store,
og det forventes først fra og med 2030 en netto årlig gevinst ved
Navs driftsbudsjett for sykepengeløsningene.
Disse overskridelsene
påvirker hele Navs organisasjon negativt ved at det må spares penger.
Det har negative konsekvenser for antall saksbehandlere og svekker muligheten
for tett oppfølging hos de saksbehandlere og veiledere som fysisk
møter de mennesker som må ha bistand fra Nav på den måten.
Jeg vil understreke
at det reformarbeidet en nå står overfor når det gjelder organisering,
kultur og ledelse i Nav, må grunnleggende sett føre til bedre avklaring
basert på klarest mulig faktagrunnlag. Vedtak må formuleres slik
at de er lettest mulig å forstå for brukerne, og ha en klar begrunnelse.
Det vil gi færre klager, bedre rettssikkerhet og større verdighet.
Dette er samfunnsøkonomisk svært lønnsomt reformarbeid.
Vi vil fra flertallets
side understreke at forskjellen mellom dagens forventede saksbehandlingstid
og det som kalles normalsituasjonen i første instans, Nav Arbeid
og ytelser, er om lag åtte måneder, altså en meget krevende omstilling.
Her skal vi ivareta både bedre kvalitet og kortere saksbehandlingstid.
Det er behov for
en helhetlig gjennomgang av Nav – informasjon, veiledning, søknadsbehandling
og klage- og ankesaksbehandling. Regjeringa må raskest mulig komme
tilbake til Stortinget på egnet måte med forslag som følger opp
denne gjennomgangen, for dermed å styrke kvaliteten og oppfylle
definerte, forventede saksbehandlingstider i Navs anke- og klagesaksbehandling.
Etter at komiteen
avga innstilling den 28. mars, har et offentlig utvalg 30. mars
avgitt NOU 2023: 11, Raskt og riktig – En helhetlig gjennomgang
av klage- og ankesystemet i Arbeids- og velferdsetaten og Trygderetten. Regjeringas
oppfølging må sjølsagt ses i sammenheng med den sterke kritikk og
de konkrete forslag som dette utvalget kommer med i sin grundige
og meget gode innstilling.
Runar Sjåstad (A) [11:04:41 ] : Lang behandlingstid i Nav er
dessverre ikke noe nytt. Nav har over tid hatt og har for lang saksbehandlingstid
på viktige ytelsesområder og for dårlig kvalitet på vedtak. Dette
gjelder også klage- og ankesaksbehandlingen i Nav og i Trygderetten.
Dette er forhold som er påpekt i de årlige kvalitetsrapportene fra
Nav klageinstans og i Riksrevisjonens undersøkelse av årsaker til
lang saksbehandlingstid i klage- og ankesaksbehandlingen i Nav og
Trygderetten. Den lange saksbehandlingstiden for klagebehandling
i Nav generelt henger sammen med grunnleggende organisatoriske utfordringer
i Nav og Trygderetten.
Reglene for stønader
fra Nav kan ofte være kompliserte. Jeg er derfor glad for at statsråden
i sitt svarbrev har pekt på viktigheten av å benytte klart språk,
slik at brukerne forstår regelverk, vedtak, rettigheter og plikter,
slik at brukerne kan gi rett opplysninger og forstå de vedtakene
som fattes.
Videre viser statsråden
til tildelingsbrevet til Arbeids- og velferdsdirektoratet, hvor
departementet har gitt føringer om at kvaliteten i ytelsesforvaltningen
skal forbedres. Disse grepene må ses i sammenheng med den offentlige
utredningen som er framlagt om klage- og ankesystemet i arbeids-
og velferdsetaten og Trygderetten. Utredningen inneholder flere
forslag og innspill som må følges opp med tanke på å redusere antall
klager og anker og for å få ned behandlingstiden.
Søknadsbehandlings-
og klagebehandlingstiden har over tid vært altfor lang. Antallet
dager som brukes på behandling av søknader og klager, er uakseptabelt høyt
for mange ytelser. Spesielt gjelder det helserelaterte ytelser,
som sykepenger, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og dagpenger.
Jeg er derfor veldig glad for at regjeringen og statsråden nå tar
viktige grep for å redusere antallet klager og ankesaker og sørge
for bedre rettssikkerhet og større verdighet for personer som søker
om statlige ytelser.
Aleksander Stokkebø (H) [11:07:14 ] : Det er ingen tvil om
at saksbehandlingstiden i Nav er for lang og skaper utfordringer
og usikkerhet for velferden til altfor mange brukere. Vi merker
oss at Nav fremdeles er preget av etterdønningene etter covid-19-pandemien, hvor
det kom et ekstraordinært høyt antall søknader om dagpenger, omsorgspenger
og sykepenger, og hvor Nav fikk ansvar for oppfølging av flere midlertidige endringer
i regelverket. Det er forståelig at dette har vært krevende, og
fortsatt er krevende, for Nav. Samtidig er det leit at dette fortsatt
virker inn på saksbehandlingstiden for klagebehandling, som er uakseptabelt høy.
Vi forventer at det gjøres grep for å få ned behandlingstiden –
og ikke minst for å få et klarere språk i vedtakene. Det er derfor
bra at det meldes om at Nav forsterker bemanningen for å få behandlet
klager på sykepengefeltet.
Samtidig som man
gjør dette, må digitaliseringen av Nav fortsette, med en klok implementering.
Jeg er overbevist om at det på sikt vil frigjøre ressurser og kapasitet for
å få ned saksbehandlingstiden ytterligere.
Det er viktig
at Nav-brukernes rettigheter blir godt ivaretatt. På Høyres vakt
satte vi derfor ned et offentlig utvalg som foretok en helhetlig
gjennomgang av hele klage- og ankesystemet i Nav. Utvalget leverte
sin rapport 30. mars. Det er naturlig at regjeringen nå vurderer –
det er også omtalt i representantforslaget – et Nav-ombud i lys
av den. En mulig modell som vi peker på i innstillingen, og som
Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti også tidligere
har påpekt, kan være at et Nav-ombud organiseres som en ordning
under Stortingets ombud for forvaltningen, altså Sivilombudet, som
har til formål nettopp å drive uavhengig rettslig kontroll av forvaltningen.
Med det vil jeg
igjen understreke at Høyre er opptatt av at vi nå må få ned behandlingstidene
for både ordinære saker og klager, samtidig som man trapper opp innsatsen
for å få folk i jobb. Det er et arbeid vi forventer, og ser fram
til, at regjeringen fortsetter med, med uforminsket styrke.
Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [11:09:52 ] : I Riksrevisjonens
rapport kommer det tydelig fram at klagebehandlingstiden for sykepenger
har kommet opp i 52 uker. Det er en utvikling som har utviklet seg
til verre enn verst. Nav og Trygderetten fikk alvorlig kritikk for dette,
og rapporten påpekte at det er en utvikling som har pågått over
tid. I tillegg er det særs alvorlig når det gjelder helserelaterte
ytelser som sykepenger. I Riksrevisjonens rapport står følgende:
«I saker som omhandler uføretrygd,
arbeidsavklaringspenger og andre helserelaterte ytelser, vil utfallet
ofte ha svært stor velferdsmessig betydning for brukeren.»
Etter Riksrevisjonens
vurdering er det derfor alvorlig at disse brukerne opplever en særlig
lang saksbehandlingstid, med den økende belastning og påkjenning
i ventetiden det innebærer.
Rapporten belyser
flere sider av problematikken rundt klagebehandlingen og hvorfor
saksbehandlingstiden har blitt så lang. Det vises til at nødvendige
opplysninger i tilstrekkelig grad ikke innhentes av vedtaksinstansen,
at det er varierende kvalitet i vedtaksbrevene som sendes ut til
brukeren, at saken ikke utredes godt nok i vedtaksinstansen, og
at brukeren ikke i tilstrekkelig grad er satt i stand til å forstå
sitt vedtak. Dette er faktorer som bidrar til at unødvendige klager
kommer inn i systemet og gir flere klagesaker til behandling. At
det fattes vedtak uten at saken er tilstrekkelig opplyst, utfordrer
også brukernes rettssikkerhet i de tilfeller der brukeren, som faktisk
har hatt rett på ytelser, ikke klager på avslag.
Stortinget har
vedtatt opprettelse av Nav-ombudet, som bl.a. kunne ha hjulpet dem
som har fått avslag, med å forstå avslaget, og hvorfor begrunnelsen
var som den var. Vedtak om Nav-ombud har ikke blitt gjennomført, og
det er svært uheldig at fattede vedtak i denne salen til de grader
blir trenert.
Fremskrittspartiet
mener det er svært uheldig at folk i verste fall mister både hus
og hjem i påvente av saksbehandlingstiden hos Nav. Nav har som mål
at saksbehandlingstiden ikke skal være over 12 uker. For noen ytelser
og tjenester når de dette målet, men de er svært langt fra å nå
det når det gjelder klagebehandling på sykepenger.
I Klassekampens
reportasje har det blitt avdekket at det ligger mange saker til
manuell behandling som ikke er kommet fram i statistikken om klagesaker
for sykepenger. Denne køen inneholder 37 000 oppgaver som Nav ikke
har løst, og den eldste er fra helt tilbake i 2019. Nav mener at
det er mangel på personell som er årsaken, og statsråden har i tidligere
svar på skriftlig spørsmål lagt skylden på IT-løsninger hos Nav.
Sannheten ligger sannsynligvis midt imellom, med en god del av Riksrevisjonens
funn som dressing på toppen av salaten.
Fremskrittspartiet
mener at det raskt må iverksettes tiltak som setter Nav i stand
til å gjennomføre klagebehandling innenfor 12 uker. Med dette regner
jeg Fremskrittspartiets synspunkter som fremmet, og forslaget som
tatt opp.
Presidenten
[11:12:42 ]: Representanten Dagfinn Henrik Olsen har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Kirsti Bergstø (SV) [11:13:02 ] (komiteens leder): Jeg har
lyst til å takke saksordføreren for en veldig grundig gjennomgang.
Det er egentlig ikke mye som trengs å legges til etter det. Det
var en god og systematisk gjennomgang av tingenes tilstand som jeg
stiller meg bak.
Jeg har likevel
behov for å si et par ting i tillegg. Det er at jeg synes det er
rimelig freidig å fremme et forslag som det vi behandler i dag,
med utgangspunkt i Høyres og Fremskrittspartiets historikk på området,
at det er partier som har vært ansvarlig for systematiske kutt i Nav.
Gjennom den såkalte ABE-reformen – som kanskje er noe av det frekkeste
man kan kalle en reform: avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform
– som i praksis bare har vært flate ostehøvelkutt, systematiske
sådanne, i velferden vår er det nesten underlig at man har magemål
til å fremme den typen forslag som vi i dag behandler.
Fra SVs side deler
vi bekymringene om lang saksbehandlingstid i Nav fullt ut. Det er
klart vi er bekymret for IT-prosjekter som er forsinket, for organisatoriske
utfordringer osv., men vi nekter å løsrive dem fra politiske og ressursmessige
realiteter. Det å fremme forslag som det vi behandler i dag, med
utgangspunkt i de alternative budsjettene fra Høyre og Fremskrittspartiet
som ble fremmet under budsjettbehandlingen sist, er å gjøre nettopp
det.
Skal denne typen
forslag kunne tas seriøst og på alvor, må de også følges med midler
og ressurser for å kunne følge opp i stedet for å ha en historikk
med kutt bak seg. Det innebærer bare én ting, og det er økt press
på de ansatte og manglende tillit, for man bærer fram et grunnsyn
om at det bare er å knipse i fingrene og gjøre noe med rettighetene
uten å gjøre noe med ressurser og budsjetter. Hvis man er i en arbeidssituasjon
der man trenger flere kollegaer, men opplever kutt, kjennes det ganske
krevende. Derfor tenker jeg at det er tid for å rette kritikken
litt mot ens egne handlinger og historikk også i dag.
Jeg er veldig
glad for at man tydeliggjør viktigheten av politisk styring av Nav
og av at man har forventninger om tydeligere vedtak, klarere språk
og bedre kommunikasjon. Jeg vil også legge til det viktige arbeidet
med tillitsreform i Nav, som er nødt til å videreutvikles og jobbes
med for at man skal få den tiden og tilliten i tjenestene som er
nødvendig, og at man skal få økt faglighet og mer medbestemmelse.
Men det må aldri, aldri løsrives fra ressurssituasjonen og budsjettene.
Mímir Kristjánsson (R) [11:16:52 ] : Forslagsstillerne peker
på et helt riktig problem. Det er åpenbart alvorlig når syke, skadde
mennesker og andre som trenger velferdsstaten vår, og andre som
trenger hjelp fra Nav, ikke får den hjelpen de trenger. Det er også
alvorlig at når de forsøker å klage på de vedtakene de får – og vi
vet at mange av de vedtakene er feil i første omgang, det fikk vi
nylig en rapport som viste – blir de stående i uker og måneder og
i noen av de verste tilfellene når det gjelder sykepenger, opptil
ett år uten noen inntektssikring. Det er uverdig behandling når
man trenger hjelp fra velferdsstaten, og det er uverdig behandling
når det ofte er Nav og myndighetene som har gjort feil.
Når vi likevel
ikke støtter dette forslaget, henger det sammen med at det er en
del det ikke går an å vedta i denne sal. Det går ikke an å vedta
at det skal være fint vær i morgen. Det går ikke an å vedta at skipet
skal komme fram da eller da. Man er nødt til å gjøre det som får ned
disse køene på ekte. Hvis vi vedtar en rettighet om at det eller
det skal skje, skjer det jo ingenting ute i Nav. De får bare en
regel å forholde seg til, en frist å forholde seg til.
Som representanten
Bergstø òg helt riktig påpekte: Om ikke Nav har ressurser til å
behandle søknadene, til å behandle klagene, så skjer det absolutt
ingenting, uansett hva vi vedtar i denne salen i dag. Det er derfor
dette blir et skuebrød fra Fremskrittspartiet. Og det er uverdig –
når man tenker på at det er tusenvis av mennesker der ute som sliter
med at de er i kø hos Nav, som ønsker å få tatt opp sakene sine,
osv. – å si at hvis vi gjør dette vedtaket her i stortingssalen,
ja, da kan du få bedre hjelp hos Nav i morgen.
Sånn er det dessverre
ikke. Det er ikke sånn at fordi vi vedtar den eller den fristen
i dag, vil det føre til at folk automatisk får behandlet sine søknader
raskere. Det eneste som kan bidra til at køene i Nav går ned, at
klager blir raskere behandlet, og at folk får bedre og mer seriøs behandling
i Nav-systemet, er at vi øker bevilgningene til Nav, at vi slutter
å kutte og såkalt avbyråkratisere og effektivisere – man ser jo
hvor effektivt det har blitt ut fra de køene vi har nå – og i stedet
bevilger de pengene som Nav og de Nav-ansatte trenger for å kunne
gjøre jobben sin skikkelig. Så kan man gå inn og fjerne en del av
de reglene som gjør at det er altfor mange dokumentasjonskrav i
Nav, som gjør at de Nav-ansatte må bruke tid på å dokumentere oppover
i systemet hva de skal gjøre, som igjen gjør at Nav-brukerne, de
såkalte brukerne – jeg synes ikke det er et fint ord – de som kommer
til Nav og trenger hjelp, må dokumentere i bøtter og spann hva de har
behov for.
Når vi fremmer
slike forslag, både om å bevilge mer penger til Nav og om å fjerne
dokumentasjonskrav, opplever ikke jeg at Fremskrittspartiet støtter
det. Jeg opplever tvert imot at Fremskrittspartiet står på en mistillitslinje
mot både de ansatte og brukerne på Nav, og jeg oppfatter at Fremskrittspartiet
har vært med på å strupe Nav. Så Fremskrittspartiet er i høyeste
grad en del av dette problemet. Da blir det i mine øyne et skuebrød
å fremme et sånt forslag og satse på at hvis det blir vedtatt her
i dag, skal alt bli bedre i morgen.
Så er det to ting
til jeg vil legge til. Det første er at nå har Stortinget vedtatt
enstemmig at vi skal ha et Nav-ombud. Det er skammelig at det ikke
har kommet på plass. Det er snart to år siden. Det bør virkelig,
med de feil vi ser i Nav-systemet, med den Nav-skandalen vi har bak
oss, være litt mer fortgang i det arbeidet. Folk som er i Nav-systemet,
trenger hjelp, og den hjelpen kan de ikke alltid få av Nav. De er
også nødt til å ha eksterne organer som hjelper dem inn mot Nav.
Det er av og til et for stort ansvar å legge på de Nav-ansatte at
de ikke bare skal fatte vedtak, men også skal være den eneste instansen
som gjennomgår og ser over om egne vedtak er riktige. Derfor trenger
vi et Nav-ombud. Det har man i denne sal egentlig vedtatt, og det
burde man ha fått på plass for lenge siden.
I tillegg vil
jeg bruke de siste sekundene mine til å rette en takk til de som
gjør den jobben i sivilsamfunnet. Veldig, veldig mange mennesker
i dette landet får hjelp av Nav, av Nav-oppryddingen, av AAP-aksjonen,
av Stiftelsen Rettferd, av foreningen For økt levestandard osv. Mange
av disse organisasjonene kunne med en enkel håndsrekning over statsbudsjettet,
som Rødt bl.a. foreslo i fjor, fått mer midler til å kunne hjelpe
folk inn i det som for mange oppleves som et ganske vanskelig og
labyrintisk velferdssystem. Jeg mener at vi burde belønne de organisasjonene
for å hjelpe der staten ikke klarer.
Guri Melby (V) [11:22:11 ] : Sykepenger, arbeidsavklaringspenger
og uføretrygd er viktige elementer i sikkerhetsnettet i velferdsstaten
vår. Det er det sikkerhetsnettet vi stoler på, og som vi har tillit
til at er der for oss når livet snus på hodet. Dette er noe som
kan skje med absolutt alle. Plutselig er det noe i livet ditt som
gjør at du ikke er frisk lenger. Det er også da vi er på vårt aller mest
sårbare. Vi har de samme utgiftene som vi alltid har, den samme
husleien eller huslånet, det samme forsørgeransvaret og de samme
fritidsaktivitetene til ungene våre. Vi trenger at velferdsstaten
er der og fanger oss opp med sitt sikkerhetsnett fordi vi ikke kan
jobbe. Dette er også rettigheter som vi opparbeider oss fordi vi bidrar
med verdiskaping gjennom det arbeidet vi gjør.
Det er nok mange
som vil si at vi har verdens beste velferdsordninger, som slår seg
på brystet og tenker at vi tross alt bor i verdens beste land, men
flere opplever at de ordningene de har rett på, ikke utløses fordi
Nav og Trygderetten har og har hatt altfor lang saksbehandlingstid
i altfor lang tid. Det er et alvorlig problem som vi i denne sal
må ta på alvor. Kan regjeringen virkelig leve med at saksbehandlingstiden
for klager på sykepenger er 52 uker? Det er like lenge som retten
til sykepenger.
I flere mediesaker
den siste tiden har det kommet fram at saksbehandlingstidene på
klager rundt sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd er
vedvarende lange. Allerede i 2021 rettet Riksrevisjonen kritikk mot
Nav og Trygderetten for å bruke altfor lang tid på å behandle klagesaker.
Nå er vi i 2023, to år etter. Hvor mange mennesker er det som har
opplevd å sitte uten svar siden den gang? Det er altfor mange, og
det holder rett og slett ikke.
Riksrevisjonen
konkluderte i sin rapport med at saksbehandlingstidene er for lange,
og at de har blitt lengre over tid. De viser til at problemet med
lang saksbehandlingstid er særlig alvorlig rundt helserelaterte ytelser
som sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd, altså de
ytelsene vi er helt avhengige av når vi ikke er friske og ikke kan
tjene våre egne penger. I rapporten fra Riksrevisjonen kunne vi
lese at i saker som omhandler uføretrygd, arbeidsavklaringspenger
og andre helserelaterte ytelser, vil utfallet ofte ha svært stor velferdsmessig
betydning for brukeren. At disse innbyggerne opplever en særlig
lang saksbehandlingstid, er alvorlig, gitt den belastningen og påkjenningen
som ventetiden innebærer. Det finnes eksempler på at folk faktisk
har mistet hus og hjem i påvente av saksbehandlingen av sin sak.
Vi deler forslagsstillernes
syn om at situasjonen er uholdbar. Derfor mener vi også det er helt
riktig at Stortinget tar et ansvar og sørger for at det iverksettes
tiltak for at saksbehandlingstiden for sykepenger ikke overskrider
12 uker. Vi vil derfor stemme for Fremskrittspartiets forslag i
denne saken.
Statsråd Marte Mjøs Persen [11:25:48 ] : Saksbehandlingstiden
i klage- og ankesystemet er for lang. Det er alvorlig, ikke minst
for brukere som står i en sårbar situasjon, hvor de ikke får avklart
om de får den ytelsen de mener de har krav på. Dette gjelder også
saksbehandlingstiden for behandling av klager på sykepenger, som
representantene bl.a. er spesielt opptatt av i representantforslaget.
I mitt brev med
vurdering av forslagene i representantforslaget gjorde jeg oppmerksom
på at en viktig årsak til lang saksbehandlingstid på klagebehandling
er at Navs drift fremdeles er preget av ettervirkningene av koronapandemien.
Jeg viste også til at klage- og ankeområdet har hatt utfordringer
over lengre tid, med relativt stor økning i antall klager på vedtak
gjort i Nav, herunder utfordringer knyttet til bl.a. klart språk
i etaten og Riksrevisjonens påpekning av manglende kvalitet i vedtaksbrevene.
Som alle er kjent
med, la det offentlige utvalget som skulle foreta en helhetlig gjennomgang
av klage- og ankesystemet i Nav og Trygderetten, fram sin utredning rett
før påske i år. Utvalget har vært opptatt av at rapporten først
og fremst skal bidra til forbedring av dagens system og praksis,
og det trengs. Jeg mener at dagens lange klage- og ankesaksbehandlingstid
gjør at for mange må vente for lenge før de får saken sin endelig
avgjort. Mitt mål er klart: Saksbehandlingstiden skal ned og kvaliteten
opp.
Utredningen ligger
nå hos meg, men jeg vil allerede nå si at utvalget har gitt oss
et godt utgangspunkt for å gjøre systemet bedre. Rapporten skal
på ordinær høring i vår, slik at vi kan få innspill fra berørte
organisasjoner og andre aktører, men departementet har allerede
bedt om Arbeids- og velferdsdirektoratets overordnete vurdering
av utvalgets rapport før den ordinære høringen, og at direktoratet
vurderer om det blant utvalgets forslag er tiltak som kan iverksettes
raskt, eller som det er aktuelt å starte oppfølgingen av før høringsrunden
eller parallelt med høringsrunden. Etter høringsrunden vil vi komme
tilbake til Stortinget med konkrete forslag på de områder som krever
behandling i Stortinget, slik at vi kan få saksbehandlingstiden
ned og kvaliteten opp.
I tillegg viser
jeg til en flertallsmerknad i komiteens innstilling om en gjennomgang
for å styrke kvaliteten og oppfylle definerte forventede saksbehandlingstider
i Navs anke- og klagesaksbehandling. Dette vil jeg ta med meg videre
i arbeidet med oppfølgingen av utredningen, og be Nav om å vurdere
hvordan dette kan følges opp.
Jeg vil allerede
nå gi uttrykk for at det virker interessant å gå ned fra fem til
tre vurderinger av en sak i klage- og ankesystemet i Nav og Trygderetten.
For det andre mener jeg at kvaliteten på saksbehandlingen må bedres. NOU
2023: 11 viser til praktisering av saksbehandlingsregler og peker
på behov for mer innsyn i saksbehandlingen og bedre dialog mellom
brukerne og Nav. I denne sammenhengen er også kvalitetsarbeid og
internkontroll viktig. For det tredje må vi finne en god balanse mellom
effektivitet og kvalitet i saksbehandlingen, og dette tar vi på
alvor. Vi har allerede i årets tildelingsbrev løftet kvalitetskravene
til Nav og vil følge opp dette i styringsdialogen med Nav.
Jeg merker meg
at komiteen tilrår at representantforslaget ikke vedtas, og det
slutter jeg meg til. Jeg vil avslutningsvis understreke at vi både
vil sende utredningen på høring og samtidig, i dialog med Nav, raskt
vil se på hvilke tiltak som kan iverksettes på kort sikt, eventuelt
parallelt med høringen. Så vil jeg etter høringen og en nærmere
vurdering i departementet komme tilbake til Stortinget med forslag
til nødvendige tiltak, herunder eventuelle lovendringer basert på
NOU-en.
Presidenten
[11:29:42 ]: De talere som heretter får ordet, har en taletid
på inntil 3 minutter.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:30:07 ] : Som statsråden var inne
på, gjelder denne saken mer enn anke- og klagesaksbehandlingen,
og den gjelder mer enn den innstillinga vi nå har til behandling,
siden vi har fått en viktig NOU som behandler temaet på en god måte.
Jeg takker statsråden for den oppfølging hun nå skisserte, og jeg
støtter statsråden i å gå fra fem til tre behandlinger. Det står
for meg som et klokt og godt forslag.
Jeg kjenner meg
godt igjen i beskrivelsen som framføres i NOU-en, og spesielt gjelder
det for helserelaterte ytelser, f.eks. arbeidsavklaringspenger.
Det er møtet mellom veileder og borger – eller innbygger eller person,
alt etter hvilket språk vi bruker – som trenger hjelp, som er starten
på en trygg saksbehandling. Det er det tillitsfulle møtet hvor veileder
forstår hele menneskets situasjon. En kan avklare fakta, og hvis
en ikke gjør det, vil feil lett følge med i saken hele tida. Vi
får uavklarte forhold, og det vil føre til at fellesskapet bruker
ressurser på feil måte. Det blir mange feil. En del klager og får
da kanskje rettet opp feilen, men mange får en feil uten at det blir
en klage, og det er ikke minst alvorlig. Derfor er kvalitet utrolig
viktig, og jeg håper at statsråden følger det opp i oppdragsdokumentene
med økt vektlegging av kvalitet.
Vi må se grundig
på den måten Nav er organisert på. NOU-en er god, men den er svært
diplomatisk i språket. Det skal vi være klar over. Det står f.eks.
at samspillet mellom Nav-kontor og vedtaksmyndigheten må bli bedre,
på side 21:
«For å øke tilliten
til prosessen, anbefaler utvalget tiltak for bedre samhandling mellom
veileder på Nav-kontoret og saksbehandler i NAV Arbeid og ytelser.»
Bedre samhandling,
står det. I dag er systemet sånn at en veileder på Nav-kontoret
ikke har lov til å ringe til en saksbehandler, har ikke lov til
å ha kontakt, vet ikke hvem som er saksbehandler. Da må vi snakke
om noe mer enn bedre samhandling, vi må snakke om at det er lov
til å snakke sammen. En må få framstilt saken korrekt første gang.
Hvis en ikke får mer ansvar og myndighet i førstelinja, blir det
lettere feil, og dette gjelder som sagt spesielt ytelser som arbeidsavklaringspenger.
Jeg vil si at
dette er sentralt, og jeg støtter fagforeningen Akademikernes forslag
til tillitsreform, som også utvalget gjennom sin NOU gir sterk støtte
til på side 251–252 i innstillinga.
Svein Harberg hadde
her overtatt presidentplassen.
Presidenten
[11:33:09 ]: Mens representanten Lundteigen er på vei ned,
synes presidenten det kan høve seg å gratulere med stor dag til
70-årsjubilanten!
Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [11:33:32 ] : Når det er en så viktig
sak, må jeg si at jeg synes den vendingen den tok etter enkelte
representanter som har hatt ordet her, var interessant. Det var
et frekt forslag, og man hadde stort magemål. Ja, jeg skal ærlig
innrømme at jeg ikke er av de minste guttene i klassen, men at forslaget er
frekt, det vil jeg ikke si. Jeg synes det er helt på sin plass at
ting blir tatt tak i når de ikke er korrekte.
Diagnosen som
må stilles, har ikke undertegnede eller Fremskrittspartiet stilt.
Vi tror at dette er en sammensatt problemstilling, noe som også
kommer fram i Riksrevisjonens rapport: at problemstillingen nok
er sammensatt. Hvorvidt man trenger å øse på med flere folk, uten
at de nødvendigvis har den tilstrekkelige kompetansen – det er ikke
sikkert det er det som er svaret heller. Hvis vedtakene som er fattet,
ikke er gode nok, kan det nettopp være kompetansen som er sviktende, og
da må man sørge for at den er på plass.
Det kan også godt
hende at dokumentasjonskravene er for store. Ta f.eks. Ritha Johansen
fra Skrova, en selvstendig næringsdrivende som får krav fra Nav
om å vise fram kontoutskrifter – ja, blottlegge sin egen private økonomi
– når hun har de kravene hun har med tanke på sykepenger. Det kan
godt hende at dokumentasjonskravene må ses på.
Vi har ikke sagt
at vi har stilt diagnosen. Det vi har sagt, er at tiltak må treffes,
og det er det som står i forslaget, at tiltak må treffes. At man
så velger å stemme mot et slikt forslag, synes jeg er en merkelig
seanse når vi egentlig har det samme utgangspunktet: at vi ønsker
å få ned saksbehandlingstiden, og at vi egentlig bare ber regjeringen
om å komme tilbake med tiltak. Jeg synes statsråden selv faktisk
var av de bedre som har vært på talerstolen, og hun signaliserte
at man ønsket å se på dette og var i gang. Ja, da burde man kanskje
også bare stemme for forslaget.
Tuva Moflag (A) [11:36:02 ] : Jeg starter der representanten
Olsen sluttet, hvor han er overrasket over at det ikke blir stemt
for dette forslaget, samtidig som han berømmer statsråden for at
arbeidet er i gang. Det er nettopp det som er poenget: Her er det
et svært grundig arbeid som er i gang. Vi har nettopp fått en NOU
som har gått grundig gjennom de ulike problemstillingene, og jeg
synes statsråden redegjorde godt for arbeidet som ligger foran oss,
og også signaliserte noen av punktene som man allerede nå kan si
at det er lurt å se på.
Når man har begrenset
kapasitet, er det alltid lurt å gjøre ting riktig den første gangen.
Det den NOU-en viser, som jeg gleder meg til at vi skal få dykke
mer ned i, er at det skjer for mange feil i utgangspunktet. Da blir
det brukt ekstra mye ressurser når man i tillegg må behandle sakene
på nytt. Det er en problemstilling som folk opplever i ulike møter
med forvaltningen, og det for så vidt også relevant for den neste
saken vi skal diskutere i salen her i dag. Det kan være familier
som har fått et barn med et stort omsorgsbehov, og som forteller
om at de må søke og deretter klage for å få det de har krav på. Det
blir mange ekstra runder som er belastende for folk. Jeg synes egentlig
at den saken som handler om klage og anke i Nav, har noen av de
samme elementene i seg.
I likhet med komitélederen
har jeg lyst til å gi saksordføreren honnør for et veldig grundig
arbeid med dette representantforslaget og hele sakskomplekset knyttet til
klage og anke. Nå kom presidenten meg litt i forkjøpet, men litt
av grunnen til at jeg tegnet meg, var også at jeg ville ha det protokollført
at jeg gratulerer representanten Per Olaf Lundteigen med 70-årsdagen.
Presidenten
[11:38:05 ]: Da er det behørig slått fast.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:38:25 ] : Jeg takker for hyggelig
hilsen.
Komiteen avviser
Fremskrittspartiets forslag, og jeg prøvde å begrunne det. Fremskrittspartiets
forslag lyder:
«Stortinget ber regjeringen iverksette
tiltak som gjør at en klagebehandling på sykepenger i Nav ikke skal
gå over 12 uker.»
Som noen har vært
inne på, har jeg brukt en del tid på denne saken. Jeg har kommet
til den sjølsagte konklusjonen at det er feil å gå inn på én ordning
og regulere den på ett gitt tidspunkt i prosessen uten å se helheten, for
det fører bare til at problemene kommer ut i en annen ende, og så
er det andre som får problemene. Jeg vil anbefale Fremskrittspartiet
å være mer systemkritiske og se på helheten, for det er det som
er nødvendig. Jeg er veldig glad for statsrådens imøtekommende holdning til
nettopp det.
Som sagt støtter jeg fagforeningen
Akademikernes forslag til tillitsreform, en tillitsreform som innebærer større
ansvar og myndighet til fagfolkene på det lokale Nav-kontoret. Jeg
vil sterkt oppfordre statsråden til å følge opp det som der er beskrevet,
for vi er nødt til å spille sammen med fagorganisasjonene og se
på deres erfaringer og hva de kan bidra med her for å få en bedre
kvalitet og færre klagesaker.
Det er veldig
viktig å sette de beskrevne piloter ut i livet i noen kommuner for
å få erfaring. Jeg er veldig takknemlig for at utvalget har fulgt
opp Akademikernes innsats. Det er forbilledlig. Men en må gjøre
flere ting samtidig, og jeg regner med at det blir gjort ting for
å få ned køene i Trygderetten. De har fått økte bevilgninger, men
det har ført til at køene har økt, så her må det et krafttak til.
Så til kapittel
24 i NOU-en, om saksbehandlingssystemer, digitalisering og automatisering.
Det må settes søkelys på rettssikkerheten med de helautomatiske avgjørelsene.
Her refereres det til NAV-loven § 4 a – det er vel feilaktig, det
er § 14 a som menes. Her er det rettssikkerhetsspørsmål som jeg
virkelig vil anbefale folk flest, jurister og departementet å se
på, for når det gjelder de automatiserte løsningene, er det spørsmål
som går på forvaltningsloven som ikke er grundig nok utredet. Det
er meget alvorlige spørsmål.
Votering, se voteringskapittel
Presidenten
[11:41:28 ]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
Etter ønske fra
arbeids- og sosialkomiteen vil sakene nr. 4 og 5 behandles under
ett.