Stortinget - Møte torsdag den 30. mars 2023

Dato: 30.03.2023
President: Morten Wold
Dokumenter: (Innst. 241 S (2022–2023), jf. Dokument 8:113 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [10:33:53]

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Ingrid Fiskaa, Lars Haltbrekken, Marian Hussein og Freddy André Øvstegård om ein ny Myanmar-strategi for frigjering og demokratisering (Innst. 241 S (2022–2023), jf. Dokument 8:113 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Eva Kristin Hansen (A) [] (ordfører for saken): Vi skal i dag behandle et forslag fra representanter fra SV om en ny Myanmar-strategi for frigjøring og demokratisering. Helt konkret fremmes det forslag om at regjeringen skal legge fram en strategi etter inspirasjon fra det som heter US Burma Act of 2022.

Det er en samlet komité som er bekymret for situasjonen i Myanmar. Etter militærkuppet i februar 2021 har landet opplevd en politisk og økonomisk krise og ikke minst en humanitær krise. Folk har blitt fratatt ytringsfriheten, tusenvis har blitt fengslet, og vold og angrep har blitt hverdagen. Den politiske situasjonen i landet er helt fastlåst.

Aung San Suu Kyi og president Win Myint blir ikke sluppet fri, og militærregimet nekter å gå i dialog. Norge har valgt å fryse stat-til-stat-bistanden til Myanmar, og vi har sluttet opp om EUs sanksjoner mot militærregimet. I stedet er bistanden lagt om til å følge utviklingen på bakken i tett dialog med FN og internasjonale og lokale partnere fra sivilsamfunn. Den samlede norske bistanden er dermed opprettholdt på om lag samme nivå som før kuppet, men er innrettet annerledes.

Det er en samlet komité som mener det er viktig å støtte demokratibevegelsen, og at det er riktig for å få landet tilbake på et demokratisk og fredelig spor.

Da utenriksministeren holdt sin utenrikspolitiske redegjørelse for Stortinget, la hun vekt på at Norge skal videreføre vårt langvarige og sterke engasjement i Myanmar, og at vi opprettholder dialog og kontaktnettverk med sentrale aktører. Det inkluderer opposisjonsregjeringen, sivilsamfunn og representanter for de etniske gruppene. Hun sa videre i redegjørelsen at i et langsiktig freds- og forsoningsperspektiv vil det også være viktig å ha kontakt med juntaen uten å gi dem politisk legitimitet.

Norge har vært en pådriver under sikkerhetsrådsperioden for å holde Myanmar på rådets agenda samtidig som vi både der og i FNs menneskerettighetsråd har fordømt kuppet og de systematiske overgrepene mot sivilbefolkningen. Det har blitt krevd stans i voldshandlingene, løslatelse av politiske fanger og beskyttelse av dem som kjemper for menneskerettigheter og demokrati. Det er en samlet komité som mener det er nødvendig at Norge fortsetter dette engasjementet.

Et mindretall i komiteen ønsker at regjeringen skal legge fram en ny strategi. Flertallet mener vi skal videreføre den linjen Norge ligger på nå, og at den strategien skal ligge fast – at det ikke er behov for en ny. Jeg har stor forståelse for all utålmodigheten som uttrykkes gjennom forslaget. Den utålmodigheten deles av et samlet storting.

Ine Eriksen Søreide (H) [] (komiteens leder): Jeg vil takke saksordføreren både for arbeidet og for en veldig god framstilling på vegne av flertallet i komiteen.

Det er ingen tvil om at Myanmar har opplevd en økonomisk og humanitær krise etter militærkuppet 1. februar 2021. Ytringsfriheten er i praksis ikke-eksisterende, og tusenvis av mennesker er arrestert og utsettes for vold, angrep og tortur. På tirsdag kom også beskjeden om at militæroppnevnte Union Election Commission i Myanmar nå har oppløst 40 partier, inkludert partiet til Aung San Suu Kyi, som vant valget klart i 2020. Det betyr altså at et lokalvalg selvfølgelig heller ikke kan la seg gjennomføre på noen måte som inkluderer opposisjonen.

Da dette militærkuppet skjedde, hadde Norge akkurat gått inn i Sikkerhetsrådet. Det var en av de største og mest dramatiske sakene som kom, en måned etter at vi tok sete. Det var viktig for oss da, og det har vært viktig i hele perioden å holde Myanmar på rådets agenda. Noe av det første og viktige vi gjorde, var å få med Kina på en uttalelse. Det er av regionale hensyn ikke alltid enkelt, men det var viktig som et signal til kuppmakerne at også Kina stilte seg bak den tydelige linja Sikkerhetsrådet valgte.

Jeg vil også slutte meg til det utenriksministeren sier i sitt svar til forslaget. Da militærkuppet skjedde, besluttet den forrige regjeringa å fryse all stat-til-stat-bistand til Myanmar, og vi hadde fra tidligere også besluttet en våpenembargo på utstyr som kunne brukes militært eller til intern undertrykking. Jeg opplever at den linja vi da valgte – ved å fokusere på det humanitære, det å hjelpe mennesker, fortsette å fokusere på mulige freds- og forsoningsinitiativer og på demokratiforkjemperne – er en linje som både har blitt fulgt og blir fulgt inntil situasjonen er mer oversiktlig. Jeg deler forslagsstillernes intensjon om behovet for å lage en ny strategi når situasjonen tilsier det, rett og slett fordi den strategien som lå til grunn, ble laget før militærkuppet var et faktum.

Det er riktig, som utenriksministeren sier, at vi må komme tilbake til det brede engasjementet vårt i Myanmar når situasjonen skulle tilsi det. Inntil videre er noe av det viktigste vi kan gjøre, å støtte opp om de demokratiske kreftene som er i Myanmar, og støtte humanitært arbeid for de ca. 17 millioner menneskene som nå trenger humanitær assistanse i Myanmar.

Ingrid Fiskaa (SV) []: Myanmar er eit av Noregs utviklingspolitiske partnarland, og Noreg la i tiårsperioden 2011–2021 ned betydelege ressursar til næringsutvikling og statsbygging.

Då Utanriksdepartementet i januar 2021 la fram ein ny landstrategi, blei demokratisering og fred definert som hovudmål for norsk innsats i Myanmar. Rett etterpå, 1. februar 2021, dagen då den nyvalde nasjonalforsamlinga skulle samla seg og setja inn ei ny regjering, gjennomførte militære eit statskupp og sette inn forsvarssjefen som leiar for ein junta.

Kuppet utløyste massiv folkeleg motstand. Tusenvis tok til gatene i protest, arbeidarar og fagforeiningar gjekk til sivil ulydnad, og folkevalde representantar etablerte ein parlamentarikarkomité, eit nasjonalt forum for samråd med sivilsamfunnsorganisasjonar og etniske minoritetar og ei nasjonal samlingsregjering.

Sjølv om militærregimet i desse to åra har slått ned på opposisjonen med ufatteleg brutalitet, har væpna etniske grupper og folkelege bevegelsar lukkast i å halda kontrollen over vesentlege delar av landet. Dag etter dag, time etter time har modige burmesarar stått opp mot det brutale diktaturet.

Den breie og kraftfulle motstandsbevegelsen har òg utvikla seg til noko meir, ein bevegelse som ikkje berre vil tilbake til tida før kuppet, men som òg vil skapa varig fred i det krigsherja landet og utvikla det politiske systemet til eit reelt føderalt demokrati. Bevegelsen består av ei rekkje ulike grasrotorganisasjonar, fagforbund og etniske minoritetar. Sentralt i bevegelsen står National Unity Concultative Council, CRPH og ikkje minst National Unity Government, ei folkevald sivil samlingsregjering utgått av CRPH og NUCC.

Den gjeldande norske landstrategien for Myanmar blei altså utvikla og lagd fram rett før kuppet i 2021 skjedde. Situasjonen i landet har endra seg radikalt sidan den gongen, og det er behov for ein oppdatert strategi som kan støtta opp om den modige motstandsbevegelsen og visjonen om eit djupare demokrati på ein effektiv måte, som bl.a. USA har gjort gjennom Burma Act of 2022. Her kan Noreg finna inspirasjon til ein ny strategi, der me bør vektleggja å støtta NUCC og den breie sivilulydnadsbevegelsen, støtta opp om etableringa av ei sivil regjering, halda menneskerettsforbrytarar ansvarlege og gje humanitær støtte.

Med det tek eg opp forslaget i saken.

Presidenten []: Representanten Ingrid Fiskaa har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Dag-Inge Ulstein (KrF) []: Jeg vil også på vegne av Kristelig Folkeparti takke for forslaget som er lagt fram. Det har vært et langt og viktig samarbeid på flere områder med folket i Myanmar. Vi er glade for at kontakten og engasjementet nettopp for folket og de demokratiske kreftene i Myanmar, også har fortsatt etter februar 2021 og fram til i dag. Det er tydelig et sterkt engasjement også fra dagens regjering.

Jeg vil takke for svaret fra utenriksministeren i forbindelse med komitébehandlingen. Det er rett at det ble tatt grep. Det er rett at det ble gjort grundige analyser i forbindelse med kuppet. Samtidig skriver departementet i svaret at det ikke er hensiktsmessig å utvikle en ny strategi nå. Der er vi uenige. Dersom vi kan gjøre mer – hvis vi kan bruke den innsikten og kunnskapen som vi nå har, ikke minst om endringene vi ser på bakken mellom de ulike grupperingene, etniske, regionale og sivilsamfunnsorganisasjoner, som vi allerede har hørt om her – mener vi at vi nettopp ved å utvikle en ny strategi gjør alt vi kan, ikke bare mindre justeringer underveis. Det er en helt ny situasjon, ikke minst en helt ny mulighet, der vi kan bidra til å få utviklet det politiske systemet – det reelle føderale demokratiet, som det blir sagt her. Derfor mener vi at det vil være på sin plass med en ny strategi, og at vi bidrar så langt vi kan.

Det er mange ting som absolutt er gode grunner for at vi skal gi det oppmerksomhet, ikke minst bekymringen vi ser for ungdommene, den unge befolkningen, som helt fra de første dagene av kuppet ble lagt i jern og fengslet, ble brakt til stillhet, men som fortsatt står opp og kjemper for demokratiet. Vi har sett en samling av religiøse, etniske og regionale grupperinger på en måte som en ikke har sett før. Det står det stor respekt og ære av. Derfor mener vi at det å bruke og innhente den kunnskapen som vi nå kan, for å være med og utvikle og bidra i den prosessen, er viktig. Da er en ny strategi på sin plass.

Den forrige strategien var ikke dårlig. Arbeidet med endringer underveis har også vært gode. Det er gjort mye godt arbeid i forbindelse med Sikkerhetsrådet, som også er nevnt. Men vi kan bidra mer, og da er det viktig at vi gjør det og er med og bidrar for en ny tid for Myanmar.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Utviklingen i Myanmar er meget alvorlig. Som Stortinget allerede er informert om, ble den eksisterende landstrategien satt til side etter kuppet, og regjeringen besluttet også å fryse all stat-til-stat-bistand til Myanmar. Norge sluttet også opp om EUs nye sanksjoner mot militærregimet. Samtidig har vi fortsatt vårt langvarige og sterke engasjement for folket i Myanmar, og den samlede norske bistandsinnsatsen er opprettholdt på om lag samme nivå som før kuppet, men den er lagt om.

Vi støtter nå arbeidet i FN og andre internasjonale, og også lokale, sivilsamfunnsorganisasjoner. Det handler om innsats for å fremme menneskerettigheter og demokrati. Fred og forsoningsarbeidet er videreført, men det er altså tilpasset helt nye realiteter på bakken. Det er i dag farlig for mange i Myanmar å være politisk aktivist, og da må vårt arbeid også tilpasses det. Den humanitære bistanden er økt, og i 2022 var den bilaterale norske innsatsen på rundt 280 mill. kr. I tillegg kommer bidrag finansiert av norsk kjernestøtte i FN og andre multilaterale organisasjoner.

Vi har gjort grundige analyser etter kuppet for å justere kursen for Norges engasjement i Myanmar. Vi har gjennomført store endringer, og jeg mener at disse endringene fortsatt står seg. Samtidig fortsetter situasjonen i Myanmar å være uoversiktlig, og den er også i endring. Jeg mener derfor at det ikke er hensiktsmessig å utvikle en ny landstrategi for Myanmar nå. I stedet vil vi fortsette det brede, og også strategiske, norske engasjementet, i tråd med de justeringene som vi allerede har gjort. Vi jobber langs flere spor, og vi vil bevare den fleksibiliteten som er nødvendig for raskt å kunne tilpasse innsatsen til utviklingen slik den skjer på bakken.

På flere områder er det behov for å operere i det stille. Det er viktig, gitt de restriksjonene og sikkerhetsutfordringene som våre partnere arbeider under. Først når situasjonen har stabilisert seg og rammebetingelsene for mer langsiktig samarbeid blir klarere, vil det være naturlig å gå tilbake til å styre bistanden etter flerårige landstrategier.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Ine Eriksen Søreide (H) []: Jeg deler fullt ut utenriksministerens vurderinger av dramatikken i situasjonen og hvordan det nå er klokt å operere, både i det stille og mer uttalt. Jeg kunne godt tenke meg å høre noe mer om hvordan utenriksministeren vurderer framdriften i ASEANs initiativ. Dette var et initiativ som kom, som delvis sprang ut av arbeid i Sikkerhetsrådet, men som mer eller mindre har stått stille etter det. Har utenriksministeren noen vurderinger av hvor det står nå, og om det innebærer en mulig knagg for å drive arbeidet med demokrati framover?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Under det indonesiske formannskapet er svaret på det ja, for de er dypt involvert, og de har også møter med partene. Dette kan være en mulighet selv om det ikke har gitt så stor framgang akkurat nå. Vi jobber med flere partnere i regionen for å få framgang i prosessen, men det er klart at slik situasjonen ser ut akkurat nå, har representanter for dette regimet ikke vist stor vilje til å engasjere seg med andre land, og forholdet til Russland har blitt veldig styrket den siste tida.

Ingrid Fiskaa (SV) []: SV og regjeringa ser ut til å dela analysen av alvoret i situasjonen i Myanmar. Eg vil rosa regjeringa for å ha gjort ein del riktige grep når det gjeld innsatsen overfor Myanmar. Me kan vel vera einige om at den gamle strategien ikkje gjeld per i dag, så det me då diskuterer, er om det er behov for ein ny strategi no eller ikkje. Regjeringa har motteke kritikk for manglande openheit om den norske støtta til Myanmar, så det vil eg gjerne spørja litt om. Ved å ha ein offentleg tilgjengeleg strategi som viser dei norske prioriteringane og aktøranalysar, vil ein kunna koma denne kritikken i møte. Dersom ein allereie gjer mykje bra, kvifor vil ikkje regjeringa visa det fram gjennom ein offentleg tilgjengeleg, ny strategi?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Jeg mener for det første at når man skal lage en strategi, må forutsetningen være at den kan stå seg over tid. Når situasjonen på bakken endrer seg såpass fort, mener jeg det ville være uhensiktsmessig å binde seg til en strategi, og så endrer situasjonen seg. Det er det viktigste argumentet. Så er det et annet sentralt element, og det er at arbeidet med menneskerettighetsforsvarere krever en del diskresjon. Det mener jeg også vil være i representantens interesse. Hvis vi eksponerer menneskerettighetsforsvarere, vil ikke det nødvendigvis være forhold som de ønsker å arbeide under.

Ingrid Fiskaa (SV) []: Eg takkar for svaret. Det er klart at dette er fornuftige innvendingar mot å blottleggja alt som ligg i ein ny strategi, men det er iallfall etter mi meining fullt mogleg å laga ein ny strategi som varetek dei omsyna. Det at situasjonen endrar seg undervegs, er eg òg heilt einig i, men ein strategi må i alle fall byggja på det som er situasjonen i dag, og så får heller ein ny situasjon krevja ein ny strategi.

Eg vil òg spørja om noko anna. Skal ein få til ei meir fredeleg, demokratisk og rettferdig utvikling i Myanmar, er det avhengig av det lokale sivilsamfunnet. I dag er det veldig avgrensa kva som blir kanalisert av norske midlar til lokale organisasjonar. Er regjeringa villig til å auka innsatsen retta inn mot dei lokale organisasjonane, som ofte er dei som kjenner situasjonen best?

Utenriksminister Anniken Huitfeldt []: Det som er sentralt for våre partnere, er at de jobber gjennom lokale aktører både i Myanmar og i grenseområdene, for lokal innsats er helt avgjørende for å kunne både operere og levere bistand i Myanmar. De lokale aktørene utsetter seg selv for høy risiko ved det å levere på bakken. Det er som følge av restriksjoner og av sikkerhetsmessige årsaker, og derfor er det for dem behov for å operere i det stille. Vi er åpne for å se på nye og innovative måter for å gjøre den humanitære bistanden mer effektiv. Uansett løsning må de humanitære prinsippene stå i sentrum.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg vil også gjerne knytte noen ord til saken. Jeg er enig med utenriksministeren i at det er viktig å være diskret, og at vi skal bruke de relasjonene som Norge har bygd opp i Myanmar gjennom årtier. Samtidig er Venstre også for at vi trenger en tydeligere posisjonering og en ny Myanmar-strategi. Bakgrunnen for det er selvfølgelig det store bildet der man mer og mer har en slags todeling av verden, der demokratiene er utfordret, og der vi må stille opp for demokratier og forsvare frihet i hele verden.

Så er det denne spesielle situasjonen i Myanmar, med kuppet. De hadde gjennomført et valg i Myanmar høsten 2020, og kuppet ble gjennomført på samme dag som parlamentet skulle tre sammen. Det vil si at man i Myanmar har et demokratisk forankret parlament i CRPH, og vi har også National Unity Government, som er demokratisk forankret i dem som er valgt i Myanmar.

Hvis vi ser på situasjonen i dag, med det russiske angrepet på Ukraina som kom i 2022, er det ingen tvil om at det vi stiller opp for og støtter opp under, er de demokratisk valgte lederne i Ukraina. Det skal gjøres, og det må forsterkes. I Myanmar har man en tilsvarende situasjon ved at vi har en regjering som utgår fra frie valg, og vi bør derfor også ha en tydeligere posisjonering gjennom at det er dem også vi støtter, med National Unity Government.

Vi bør i større grad også kanalisere den støtten vi gir til Myanmar, gjennom National Unity Government, til det de mener vi bør støtte opp under, og i samarbeid med dem. Vi bør også i større og større grad synliggjøre den offentlige støtten til National Unity Government, som også bygger på US Burma Act, som selvfølgelig har vært et stort skille der USA tar en mye tydeligere posisjon for den demokratiske opposisjonen og de folkevalgte styresmaktene i Myanmar. Det bør vi også gjøre, og dermed legge ytterligere press på juntaen og overhodet ikke være med på den prosessen de nå har, hvor de forsøker å bygge opp sin egen legitimitet med nye valg. Det må avvises på det sterkeste.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel