Ola Elvestuen (V) [16:51:28 ] : Norge har vedtatt mål for kutt
i utslipp – 55 pst. innen 2030, også 55 pst. sammen med EU innen
2030 – og en avvikling av kullutvinningen på Svalbard. Det betyr
at vi må finne en ny energitilførselsløsning for Longyearbyen og
svalbardsamfunnet som er uten utslipp.
Når vi skal slutte
med kull og nå vedtatte utslippsmål, er alternativene overgang til
diesel i en mellomfase i kombinasjon med fornybare løsninger. Deretter
må målet være at Svalbard går foran og blir et «off-grid»-samfunn
med null utslipp.
Det er 1 500
«off-grid»-samfunn i verden, i Arktis, som i dag ofte går på kull,
olje og diesel. Mange av disse er små samfunn som selv har liten
kraft til å ta i bruk alternative energikilder. Svalbard ligger
i den delen av verden der den globale oppvarmingen er størst, og
der klimaet endrer seg raskest. Temperaturene på Svalbard har allerede
økt mye og ligger langt over det som er det internasjonale gjennomsnittet.
Paradokset er
at Svalbard og andre arktiske samfunn i seg selv har små utslipp
i det globale perspektivet, men de har likevel store utslipp per
innbygger. Disse samfunnene er i dag avhengige av fossil energi,
som er selve roten til det problemet vi har med global oppvarming.
Når vi skal finne
en løsning for Svalbard, må vi gjøre dette på en måte som i mye
større grad bidrar til å løse problemene vi står oppe i. På Svalbard
har staten et effektivt og sterkt virkemiddel gjennom den arktiske
næringsutviklingen i Store Norske. De har mulighet til å utvikle
teknologiske løsninger som Norge senere kan bidra til å eksportere
til andre arktiske samfunn.
Energiplan Longyearbyen
viser at det er mulig å få Longyearbyens energiproduksjon utslippsfri
innen 2030 og samtidig sikre et robust og kostnadseffektivt system.
Flere energikilder kan bidra til dette, bl.a. sol, vind, bioenergi
og bruk av grønn ammoniakk. Det framtidige energibehovet i Longyearbyen
er kartlagt som grunnlag for dimensjonering av framtidige energisystem.
Kartleggingen tyder på at etterspørselen etter strøm vil øke som
følge av elektrifisering av transportsektoren og behov for landstrøm
til skip, mens etterspørselen etter varme vil bli redusert som følge
av mer energieffektive bygg. Sammen med målet om at folketallet
holdes stabilt betyr dette i sum at det totale energibehovet forventes
omtrent som i dag, hvorav ca. 50 pst. er varme og 50 pst. er strømforbruk.
Overgangen fra
kull til diesel vil redusere CO2 -utslippet
med rundt 50 pst. Det er et stort steg i riktig retning, men svalbardsamfunnet
skal bli et fornybarsamfunn. Mange av tiltakene som anbefales i
Energiplan Longyearbyen, må utredes videre, enten det er sol- og vindkraft,
geotermi eller ulike forsyningslinjer for innfasing av grønn ammoniakk.
Det er også andre forslag der.
Mitt spørsmål
går videre og handler om at hvordan vi løser energiutfordringen
og kutter utslipp i Longyearbyen og på Svalbard, også bør henge
sammen med hvordan vi kan bidra og støtte opp under andre «off-grid»-samfunn
i Arktis, som står overfor den samme problemstillingen – dvs. at
de har lite utslipp i den globale sammenhengen, men store utslipp
per innbygger, og det er krevende å gå over til fornybare energikilder.
Da blir spørsmålet: Hvordan kan vi bidra til at vår løsning på Svalbard
kan støtte opp under de løsningene som vi vet at man trenger også
ellers i Arktis? Da er det kanskje særlig Store Norskes mulige rolle
som er viktig – altså Store Norske som kan ta initiativ som også
strekker seg langt utover Svalbard.
Hvordan vil statsråden
bidra til at vi får en god prosess for energiløsningen på Svalbard,
og at vi samtidig utvikler en bærekraftig energiløsning som også
andre «off-grid»-samfunn kan bruke?
Statsråd Terje Aasland [16:56:46 ] : Aller først vil jeg takke
interpellanten for å reise et veldig viktig spørsmål om energiløsninger
på Svalbard og hvordan dette også kan vurderes i sammenheng med
andre «off-grid»-samfunn og utviklingen i tilknytning til bærekraftige
energiløsninger for arktiske strøk.
Å opprettholde
norske samfunn på Svalbard er et mål i Svalbard-politikken som det
er tverrpolitisk enighet om. Målet nås gjennom lokalsamfunnet i
Longyearbyen. Forsyningssikkerheten i Longyearbyen er grunnleggende
for å opprettholde et norsk familiesamfunn på Svalbard. Det er Longyearbyen
lokalstyre som har ansvaret for energiforsyningen i Longyearbyen.
Olje- og energidepartementet har, i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet
og NVE, over flere år bistått Longyearbyen lokalstyre i arbeidet
med ny energiforsyning.
Både eksterne
aktører og NVE har gjennomført en rekke utredninger, bl.a. på oppdrag
fra Olje- og energidepartementet. I 2021 ble det også bestemt at
Longyearbyen lokalstyre skulle utarbeide en energiplan for Longyearbyen.
Longyearbyen lokalstyre vedtok energiplanen 21. februar i år. Olje-
og energidepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet skal
i samarbeid med berørte departementer og Longyearbyen lokalstyre
vurdere den videre prosessen for ny energiforsyning. Dette er et
pågående arbeid, og jeg kan ikke nå forskuttere hvordan den videre
prosessen blir.
Situasjonen på
Svalbard er en ganske annen enn på fastlandet. I svalbardmeldingen
fra 2016 ble det slått fast at det ikke var et mål at Longyearbyen
skulle vokse. Man ønsket ikke å legge til rette for en vekst som
skulle utløse behov for nye, store investeringer i ny infrastruktur,
som f.eks. varme- og kraftproduksjon. Den sårbare naturen er under
press som følge av økt menneskelig aktivitet lokalt, men også på
grunn av globale klimagassutslipp.
I fjor høst inngikk
tre lokale aktører – Longyearbyen lokalstyre, Store Norske og Universitetssenteret
på Svalbard – en intensjonsavtale om et samarbeid som skal bidra
til akselerasjon av utviklingen av fornybare løsninger for energiforsyningen
i Longyearbyen, samtidig som det tilrettelegges for ny kunnskaps-
og næringsutvikling. UNIS har også lenge arbeidet med et forslag
om å etablere et miljøvennlig forskningssenter for fornybar energi under
arktiske forhold. Senteret ble drøftet med Olje- og energidepartementet
i november i fjor.
Jeg mener det
er fornuftig å se nærmere på behovet for et slikt senter og hvordan
et eventuelt senter bør utformes. Departementet har derfor bedt
Norges forskningsråd om å utrede muligheten for, og nytten av, å
opprette et forskningssenter for arktisk energiomstilling lokalisert
på Svalbard. Utredningen har som formål å vurdere om det er forskningsfaglig
grunnlag for å opprette et kombinert forsknings- og testsenter på
Svalbard for utvikling og bruk av null- eller lavutslippsenergiteknologi
under arktiske forhold. Et senter på Svalbard skal vurderes opp
mot et alternativ der de faglige behovene dekkes av eksisterende
forskningsinstitusjoner og sentre på fastlandet. Vurderingene må
ta høyde for at senteret skal dekke forskning på både tekniske,
økonomiske og samfunnsmessige utfordringer og muligheter knyttet til
utnyttelse av null- eller lavutslippsenergiløsninger under arktiske
betingelser.
Utredningen skal
også omfatte ressurs- og kompetansebehov for et slikt senter og
vurdere relevant tilknytningsform til eksisterende virksomhet på
Svalbard. Et eventuelt senter skal ikke knyttes til framtidig energiforsyning
i Longyearbyen, men vurdere energiomstilling under arktiske forhold
generelt. Utredningen skal gi regjeringen et godt grunnlag for å
vurdere om det er formålstjenlig å opprette et slikt senter eller
ei. I den sammenheng vil dette være svært relevant for hvordan en eventuelt
kan bidra til å etablere kunnskap og erfaringer – kanskje også teknologiforståelse
– for hvordan en kan lage bærekraftige og utslippsfrie energiløsninger
i «off-grid»-samfunn eller i arktiske samfunn.
Ola Elvestuen (V) [17:01:15 ] : Jeg vil begynne med å si tusen
takk til statsråden. Jeg tror at dette er en problemstilling som
veldig mange er interessert i, og at man egentlig ønsker å dra i
samme retning. Det er bra at det nå er en ganske bred enighet om
hva som er de neste stegene for å kutte utslipp på Svalbard, nemlig
at man får en løsning med diesel som oppvarmingskilde og samtidig
jobber med hvordan vi skal få ned utslippene med fornybare energikilder,
sånn at vi kommer ned i null. Det er mye kunnskap innenfor både
UNIS, Store Norske og lokalstyret i Longyearbyen.
Vårt og mitt
anliggende er egentlig: Når vi skal finne løsninger på Svalbard
og i Longyearbyen, bør vi se på hvordan våre løsninger kan utnyttes
og brukes i andre arktiske «off-grid»-samfunn, og også se på muligheten for
at vi kan bidra til å få en næringsutvikling som andre arktiske
samfunn kan dra nytte av. Dette handler om det rent ideelle – som
jeg har sagt tidligere, er det store utslipp per innbygger selv
om utslippene i seg selv er små – men samtidig mener jeg at fordi
klimaendringene er så store i Arktis, er det et selvstendig poeng
at dette er samfunn som bør støttes opp under så de kan ligge i
front når det gjelder å redusere og kutte utslipp og vise hvordan
det kan gjøres i så krevende områder som små samfunn i Arktis er.
Jeg mener at symbolverdien og signaleffekten av det er langt større
enn akkurat utslippskuttene i seg selv. Samtidig er det også et
stort næringspotensial for oss dersom vi kan lede an i denne utviklingen
ellers i Arktis.
Da må disse aktørene
finne den riktige balansen og det riktige samarbeidet – altså lokalstyret
i Longyearbyen, Store Norske og gjerne også UNIS. Jeg tror det er
riktig å se videre på et senter for arktisk energiomstilling. Det
vil være et sentralt virkemiddel, som vi så bør se videre ut ifra.
Det handler ikke bare om å finne løsningene, men om hvordan vi kan
være med, støtte opp under og drive fram de nødvendige endringene
som også andre små «off-grid»-samfunn i Arktis trenger å gjennomføre
og har behov for.
Svein Harberg hadde her
overtatt presidentplassen.
Statsråd Terje Aasland [17:04:30 ] : Jeg har lyst til å starte
med å si at jeg egentlig er veldig enig med interpellanten. For
det første: Det at det er mange som ønsker å være med og løse denne
problemstillingen, er veldig interessant og et veldig bra utgangspunkt
for å kunne klare å gjøre det, spesielt opp mot «off-grid» arktiske
samfunn. Jeg tror forskningssenteret som Forskningsrådet vurderer
nå, kanskje vil være et viktig fundament for et slikt arbeid.
Vi har skrevet
i tildelingsbrevet til Forskningsrådet at det skal utredes som et
forsknings- og testsenter for energiomstilling på Svalbard og bør
legges til Svalbard. I det supplerende tildelingsbrevet er det definert
at utredningen skal ha som formål å vurdere om det er forskningsfaglig
grunnlag for å opprette et kombinert forsknings- og testsenter på
Svalbard for utvikling ved bruk av null- eller lavutslippsenergiteknologi
under arktiske forhold. Det er også definert der at et eventuelt
senter ikke skal knyttes til arbeidet med framtidig energiforsyning
i Longyearbyen direkte, men vurdere energiomstillingen under arktiske
forhold generelt. Det er derfor et separat arbeid som ikke knyttes
direkte til energiomstillingen i Longyearbyen. Det tror jeg kan
være et veldig bra utgangspunkt å ta videre.
Jeg er også enig
med interpellanten i at det ikke bare er å finne løsningene, men
også å få implementert løsningene, som blir viktig i fortsettelsen.
Det er et oppdrag som jeg mener også et eventuelt forskningssenter
bør se på – hvordan dette kan implementeres i samfunn som arktiske
«off-grid» småsamfunn. Jeg tror på det og vil gjerne følge denne
saken tett på basis av den interpellasjonen vi nå har.
Lars Haltbrekken (SV) [17:06:38 ] : Jeg vil også rette en takk
til interpellanten for at han reiser et viktig spørsmål. Dette er
en sak som engasjerer meg både som natur- og miljøverner og som
leder av Stortingets arktiske parlamentarikerorganisasjon. Som interpellanten
helt riktig påpeker, er det 1 500 samfunn i Arktis som lever «off-grid»,
og som vil ha stor nytte av løsningene vi vil kunne få på Svalbard.
Vi vet også at
klimaendringene går raskere i nordområdene enn andre plasser og
forsterkes av utslipp av «black carbon», svarte partikler fra bl.a.
kullfyrte kraftverk og dieselanlegg, så det å få redusert dette
og få lav- og nullutslippsteknologier på plass vil være svært viktig.
Jeg registrerer
med glede at statsråden snakker om et forskningssenter på Svalbard
for å få fram de nullutslippsteknologiene. Jeg håper det ikke bare
blir med diskusjonene og utredningene, men at vi faktisk får på
plass et sånt senter. Dette er også signaler jeg vil ta med meg
til møtet vi skal ha mellom de arktiske parlamentarikerne i Washington
i slutten av april. Jeg tror vi sammen vil kunne finne løsninger
på det som er en utfordring for mange av samfunnene i Arktis framover.
Dette lover godt, og vi kommer til å bidra til å følge det opp fra
SVs side framover.
Ola Elvestuen (V) [17:09:06 ] : Jeg setter først og fremst
pris på at vi er så enige, ikke bare om hvor viktig det er å finne
fram til løsninger på Svalbard, men også om at de løsningene vi
finner, bør ha en effekt ellers i arktiske «off-grid»-samfunn. Det
er kanskje voldsomt å kalle det en visjon, men det er nesten sånn
at vi i hvert fall bør ha et mål om at vi skal finne løsninger på
Svalbard som er så gode at disse også kan være modell i hele det
sirkumpolare området for de mindre samfunnene som er der.
Både det å drive
fram en forskningsaktivitet og å få dette senteret for arktisk energiomstilling
er viktig i seg selv, men jeg håper vi også kan se på hvordan løsningene på
Svalbard kan være modell – også for næringsutvikling i resten av
Arktis. Dette handler om at vi er flere aktører som har samme interesser,
men det gjelder å skape det riktige samspillet. Da er det egentlig
Longyearbyen lokalstyre, Store Norske og andre aktører som må ha
det riktige samspillet, ikke bare for å løse problemene og få ned
utslippene på Svalbard, men også for å legge til rette for at vi
har en sterk økonomisk organisasjon og muskel som kan ta en rolle
også ellers i mindre samfunn og «off-grid»-samfunn i Arktis.
Det er viktig
at dette handler om at de som har de største konsekvensene av global
oppvarming, må få støtte til å ligge i front og lede an på hvordan
vi skal finne tekniske løsninger for å løse problemene med global oppvarming
og kutte utslippene raskt nok. Samtidig som det er en motivasjon,
har vi resten av verden; vi må ikke glemme at det er vi som har
hovedoppgaven med å kutte våre utslipp. Det er der de store utslippskildene
er.
Representanten Haltbrekken
var inne på et viktig poeng, og det er at vi må redusere utslippene
fra de de andre klimadriverne i Arktis, altså de kortlivede fra skipsfart,
det med svart karbon, gjennom IMO og andre internasjonale samarbeid
for å kutte utslipp ellers i Arktis. Det er de største utslippskildene.
Statsråd Terje Aasland [17:12:22 ] : Selv om dette ikke har
vært den interpellasjonen som har levd lengst i stortingssalen,
synes jeg allikevel at den har vært veldig nyttig. For det første
understreker jeg det som lederen av Arktisk råd, representanten
Lars Haltbrekken, sier: Dette er omfattende. Det er veldig mange
samfunn som er berørt, 1 500 samfunn i Arktis som lever «off-grid». Det
er et betydelig antall samfunn og mennesker som lever slik. At vi
finner gode løsninger, at vi eventuelt kan bidra gjennom en sånn
type forskningssenter, testsenter, vil være svært interessant hvis
det også kan lokaliseres til Svalbard, noe jeg egentlig er positivt
innstilt til, men utredningen og oppdraget til Forskningsrådet må
jo gå sin gang.
Representanten
Elvestuen er innom dette med at våre løsninger kan få virkninger
langt utover Svalbard, og det er jeg for så vidt enig i. Jeg har
bare lyst til å understreke at det er Longyearbyen lokalstyre som
har ansvaret for energiforsyningen og løsningene som til slutt blir valgt
på Svalbard, men i godt samarbeid og med et godt underlag tror jeg
de gode løsningene kan komme, og at en også kan bruke Svalbard som
et referansepunkt, kanskje, for hvilke løsninger som bør velges
i andre tilsvarende samfunn, altså «off-grid» arktiske samfunn.
Jeg vil også
invitere representanten Haltbrekken før parlamentarikermøtet i Washington
til å få mer informasjon om hvor vi står i prosessen, noe som gjør
at de kanskje kan diskutere det litt ut fra den posisjonen eller det
grunnlaget vi har på det tidspunktet da dette er forestående.
Presidenten
[17:14:06 ]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 15.
Det ringes til
votering.