Presidenten
[15:06:10 ]: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen
vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Kathrine Kleveland (Sp) [15:06:45 ] (ordfører for saken):
Takk til komiteen for godt samarbeid.
Mange nordmenn
eier hytte. Det er i dag 450 000 hytter og fritidsbygg – ved sjøen,
i skogen, på fjellet, nært eller langt unna der eierne bor.
Hyttebygging
legger press på infrastruktur, er dyrt og innebærer naturinngrep,
påpeker forslagsstillerne fra Rødt og har flere forslag om skånsom
hyttebygging, som jeg går ut fra at de vil utdype selv. Fritidsboliger
gir – foruten avkobling, naturglede og kunnskap – bidrag til lokalt
reiseliv og styrker grunnlaget for de fastboende. Et flertall i
komiteen viser til at Norsk institutt for naturforskning bekrefter
at hyttebygging kan virke negativt på klima og natur.
Det er først
og fremst kommunen som planmyndighet som sikrer at nye hytter ikke
får negative konsekvenser for miljø og samfunn. Det er lokalpolitikerne
som sitter med lokalkunnskap, og disponering av arealer og utbygginger
må først og fremst skje lokalt. Kommunene må gis tillit, handlingsrom
og nødvendige verktøy for å ta gode avgjørelser for innbyggere og
næringsliv. Senterpartiet og Arbeiderpartiet merker seg at arealreserven
er stor, og at statsråden i svarbrevet viser til at kommunene må
ha oppdaterte planer for rammer og plassering av hyttene.
Strandsonen skal
forvaltes langsiktig, men statsråden minner om oppdatert planverk
med tre ulike soner, der sone 3 gir økt handlefrihet og større mulighet for
næringsutvikling og bosetting langs kysten. Senterpartiet og Arbeiderpartiet
er redd for at en maksgrense på 200 m2 kan oppfattes som en norm
i stedet for maksgrense, og virke mot sin hensikt.
Departementet
oppfordrer til å tenke kreativt rundt hyttebygging. Eksempler er
at flere eier hytter sammen, eller ulike leievarianter. Departementet
har nylig lagt fram en veileder om planlegging av fritidsboliger
der hensyn til fjellheimen over skoggrensa er særlig omtalt, og
det forventes at fylkeskommuner og kommuner tenker bærekraft og
fastsetter langsiktige utbyggingsgrenser.
Klima og natur
skal ramme inn all politikk og også alt planverk. Kommunal- og distriktsdepartementet
har startet arbeidet med arealregnskap i kommuneplanprosesser.
Mudassar Kapur (H) [15:09:45 ] : Det lokale selvstyret står
sterkt i Norge, og vi i Høyre mener at beslutninger knyttet til
disponering av arealer og utbygginger først og fremst skal fattes
lokalt. Høyre mener det er viktig at kommunene gis tillit, at de
gis handlingsrom og ikke minst de verktøyene de trenger for å ta
gode avgjørelser på vegne av sine innbyggere og sitt næringsliv. Jeg
registrerer at et bredt flertall i komiteen slutter seg til disse
vurderingene.
Avslutningsvis
vil jeg i min redegjørelse for Høyres standpunkter si at Rødts forslag
– noen av dem er til dels svært ytterliggående – i praksis strider
med alle nevnte prinsipper om lokalt selvstyre og utvikling.
Lars Haltbrekken (SV) [15:11:01 ] : Påsken står for døren,
og flere av oss skal til fjells for å nyte naturen, friluftslivet
og hyttelivet, men fjellet begynner å bli fullt – ikke nødvendigvis
av folk, men av hytter. Vi ser det i flere norske kommuner, hvor
det meldes om at hyttebyggingen går over stokk og stein. Det legger
et enormt press på de naturverdiene som vi drar til fjells eller
til sjøen for å oppleve.
I Trysil har
SVs folk sagt at det nå er på tide å si: stopp, nå kan vi ikke legge
ut flere områder for hyttebygging, og det samme ser vi skje på Røros.
Enkelte plasser i landet er hyttebyggingen av et slikt omfang at
det ikke lenger er friluftslivet og naturen man opplever der, men en
annen form for byliv. I 2022 ble det bygd 6 690 nye fritidsboliger
i Norge. Det var en økning på 26 pst. sammenlignet med 2021. Det
sier seg selv at vi ikke kan fortsette på den måten.
Arbeiderpartiet
og Senterpartiet skriver i sine merknader at arealreserven er stor.
Ja, vi lever fortsatt i den tro at vi har uendelig med natur å kunne
bruke i dette landet. Eller rettere sagt: Noen lever fortsatt i
den villfarelsen.
Det er også kommet
kritikk mot forslaget om å sette en maksgrense på nye hytter. For
oss kunne maksgrensen godt ha vært mindre enn det vi er med på å
foreslå i dag – 200 m². Jeg vil minne om vår tidligere miljøvernminister
fra Arbeiderpartiet, Siri Bjerke, som i 2001 tok til orde for å
innføre en maksgrense for nye hytter på 100 m². Det var et fornuftig
forslag. Det fikk dessverre ikke gjennomslag den gang, men vi kan
jo håpe at Arbeiderpartiet kan plukke fram de tankene fra sin tidligere miljøvernminister.
Jeg tar opp de
forslagene SV står bak.
Presidenten
[15:13:57 ]: Representanten Lars Haltbrekken har tatt opp
de forslagene han refererte til.
Helge André Njåstad (FrP) [15:14:06 ] : Me skal ta alle forslag
på alvor, men når eg les forslaget frå Raudt, slit eg litt med å
forstå at dei verkeleg vil ha eit sånt system at ein i denne sal
skal bestemma alt i detalj, og at lokaldemokratiet me har hatt i
dette landet sidan 1837, skal setjast totalt til side når det gjeld
hyttebygging.
Folk likar å
ha tilgang til hytte. Eg har sjølv vore ordførar i ein kommune som
har mange hyttefolk. Dei er berikande for handelsnæringa og for
mange distriktsarbeidsplassar, og det er berikande for folk å kunna
ha tilgang til flott natur i hyttekommunen sin.
Å ha ein så fiendtleg
politikk innretta mot hyttefolk, synest eg ein skal slutta med.
Det er eit folk som blir behandla ganske stemoderleg. Når det gjeld
straumstøtteordninga, har ein gjeve ei ordning til fastbuande, men dei
som har ei hytte, får ingen ting. Veldig mange har arva hytter og
slit no med å kunna bruka dei grunna høge straumutgifter. Folk føler
òg at dei blir skattlagde med høg eigedomsskatt for hyttene sine,
utan at dei har direkte påverknad i val i den kommunen som ilegg
dei høg eigedomsskatt. Nokon må stå opp for hyttefolk, og det er
Framstegspartiet sin jobb.
Raudt har ein
fiendtleg politikk mot hyttefolk. Me stemmer sjølvsagt mot alle
forslag frå Raudt, men spesielt forslag nr. 5 reagerer eg ganske
kraftig på. Ein føreslår no at staten skal begynna å kjøpa hytter
som blir lagde ut for sal. Viss ein tek det forslaget på alvor,
meiner altså Raudt at statsråden skal oppretta eit nytt direktorat
som driv med hyttekjøping, som overvaker finn.no, kjøper alle hytter
og stiller dei til rådigheit for Turistforeininga etterpå. Eg veit
ikkje om det å kjøpa hytter er noko eg meiner staten skal bruka
tid på. Det er gledeleg at Raudt har teikna seg etter meg, så kan
dei kanskje gjera greie for kvifor ein meiner at staten i den tida
me står i no, skal tilsetja byråkratar for å kjøpa folk sine private
hytter. Framstegspartiet stemmer imot.
Tobias Drevland Lund (R) [15:16:24 ] : Personlig sliter jeg
litt med å ta det siste innlegget seriøst, men det får jeg kanskje
ta på min kappe.
Det er 450 000
hytter i Norge og et areal tilsvarende 200 000 fotballbaner som
er avsatt til fritidsbebyggelse ute i kommunene. Deler av dette
arealet ligger i sårbar natur, i strandsonen, over skoggrensen og
i villreinens beiteområder.
Rødt mener naturen
trenger økt beskyttelse i møte med økt hyttebygging. Det lokale
selvstyret er noe av det viktigste vi har, og det å foreslå noe
som løfter deler av ansvaret for noe så viktig som arealplanlegging,
ut av lokalpolitikernes hender, sitter langt inne også hos Rødt, men
sannheten er at selv om arealdisponeringene innad i hver enkelt
kommune er lokalpolitikernes anliggende, er summen av alle disse
disponeringene i nasjonal interesse. Det samlede naturregnskapet
i Norge er alles felles ansvar.
Det regnskapet
ligger ikke så veldig godt an. Naturen taper ofte i møte med lokale
næringsinteresser som vil bygge hytter for ferieglade og ofte pengesterke
hytteturister. Hyttebygging krever vei, vann, kraft og kloakk –
ofte i grisgrendte strøk – og ofte helt ny infrastruktur i helt
nye områder. Vi har en naturkrise i fanget, og det har konsekvenser
også for oss mennesker.
I sitt høringssvar
beskriver Friluftsrådenes Landsforbund betydningen av å ta vare
på naturområder og naturmangfold av hensyn til menneskers trivsel
og helse, hvordan naturen er vår viktigste arena for helsebringende
aktiviteter, og hvordan naturen i utgangspunktet er åpen for alle
– dvs. fram til naturen har blitt privatisert eller nedbygd. Friluftsrådenes
Landsforbund har enda et svært viktig poeng, nemlig at for å forstå
naturkrisen og for å få demokratisk oppslutning om løsningene, må folk
flest ha tilgang til naturopplevelser og kjenne naturen.
Selv kommer jeg
fra og bor i en kystkommune med massivt utbyggingspress og har erfart
hvordan det er å bli frarøvet strandsonen i enkelte områder. Jeg
vet også at det er summen av alle tiltakene som til slutt hindrer meg
og andre i å nyte naturen der man selv ønsker. Det er nettopp det
dette forslaget bygger på – ikke overstyring, men heller at den
totale belastningen på naturen må ned.
Noen steder kan
vi ikke rette opp disse inngrepene, og da mener Rødt vi må demokratisere
bruken av hyttene. Det er snakk om 200 m2 , det er ganske store hytter. De
færreste har hytter av den størrelsen. I tillegg til forslagene
om generell begrensning i arealbruk, ytterligere fortetting og størrelsesbegrensninger
på hytter foreslår vi også å starte regelstyrt offentlig oppkjøp
av fritidsboliger. Å gi flere tilgangen til å bruke den flotte naturen vår
og også bruke de hyttene som ofte står ubrukt, tror jeg har et stort
potensial, og jeg skulle også sett at flere partier var med oss
i å realisere hyttedrømmen for enda flere enn i dag.
Med det viser
jeg til de forslag Rødt er en del av.
Ola Elvestuen (V) [15:19:46 ] : For Venstre vil jeg takke forslagsstiller
for å ha lagt fram forslaget. Vi støtter nok ikke alle, men fra
Venstres side kommer vi til å støtte forslagene nr. 1 og nr. 2.
Det jeg ønsker
å ta ordet for, er egentlig en litt større problemstilling. Jeg
ser at flertallet er veldig på at enkeltbeslutningene må tas i den
enkelte kommune. Det er klart at vi skal ha lokalt selvstyre også
i arealforvaltningen i Norge, men samtidig må vi ha med oss at vi
har inngått noen store internasjonale avtaler de siste årene. Da
vil jeg trekke fram tre ting, og jeg er spent på hva statsråden
svarer om det.
Vi har en klimaavtale
med EU. Den innebærer at vi skal ha utslippskutt og kvoter på transport
og annet, men den innebærer også at vi må endre politikken. Vi skal
ha null utslipp fra arealbruk og arealbruksendringer i Norge. Der
henger vi veldig langt etter. I dag har vi utslipp på 6,7 millioner tonn.
De skal i null, og det må tas fra andre steder hvis det ikke tas
fra arealbruksendring. Det gjør at vi må endre politikk, for summen av
enkeltvedtakene i kommuner og statlige vedtak gjør at vi har for
høye utslipp i forhold til det vi har forpliktet oss til. Husk at
klimaavtalen med EU også er en juridisk bindende, forpliktende avtale.
Det er ikke et mål, som vi hadde fram mot 2020.
I klimaforhandlingene
i Glasgow skrev Norge, sammen med ca. 160 andre land, under på at
vi skal stoppe avskoging innen 2030. Jeg har spurt klima- og miljøministeren
om tiltak, men fikk da bare høre i andre setning at dette ikke var
juridisk bindende. Vi må føre en politikk som om dette er bindende
også for oss. Vi kan ikke forvente at de eneste som skal stoppe
avskoging, er Indonesia, Brasil eller andre regnskogland. Dette gjelder
alle de 160 landene som har skrevet under.
Det siste gjelder
det som også er nevnt i merknadene, om oppfølgingen av Kunming-Montreal-avtalen
for å ivareta biologisk mangfold. Dette forslaget handler om hyttebygging,
men mitt poeng er at vi er nødt til å se på sammenhengen mellom
mulighetene innenfor det lokale selvstyret, regional arealforvaltning
og nasjonalt ansvar inn mot de forpliktelsene Norge har inntatt.
Med det flertallet legger til grunn – at en bare skal legge til
at dette er summen av lokale vedtak – vil vi ikke nå de internasjonale
eller de nasjonale målene.
Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [15:23:10 ] : Noreg er eit fantastisk
land, og for Senterpartiet og Arbeidarpartiet i regjering er det
avgjerande viktig å leggje til rette for at folk skal kunne bu,
arbeide og leve eit godt liv i heile Noreg, i bygd og by.
Ein viktig del
av livet til folk i Noreg, òg opp gjennom tidene, er at ein har
moglegheit til å feriere i sitt eige land på ulikt vis. Ein har
ein sterk tradisjon i Noreg for at mange har ein fritidsbustad,
ein fritidseigedom, som dei vel å bruke i sine ferier, og kanskje
òg i helger og i andre samanhengar. Det er ein stor kvalitet og
ein stor verdi.
Det er ca. 450 000
fritidseigedomar i Noreg i dag, og det er òg mange som kunne tenkje
seg eigedom, som ikkje har det. Fritidseigedom gjev for mange i
ulike aldrar ei stor glede og eit nærare forhold til natur og friluftsliv.
Fritidsbustader styrkjer reiseliv og lokale arbeidsplassar og grunnlaget
for fast busetjing i mange distriktskommunar.
Kommunane bør
bruke kommuneplanen til å fastsetje ein lokal politikk for fritidsbustader
som bidrar til å sikre ei berekraftig utvikling. Kommunane har eit
stort ansvar for berekraftig planlegging som tek vare på miljømessige
behov for både innbyggjarar, natur og næringsliv. Skal Noreg bidra
til å oppnå berekraftsmåla, andre internasjonale avtalar og eigne
klima- og miljømål, treng vi god regional og kommunal planlegging.
Mange kommunar
har store tomtereservar i arealdelen av kommuneplanen. Mykje av
tomtereservane kan vere av eldre dato. Kommunane bør i arbeidet
med kommunal planstrategi difor vurdere om dei områda skal vidareførast,
eller om dei skal takast ut av planane. Kommunane bør òg vurdere
om det er behov for å revidere eller oppheve eldre reguleringsplanar
for fritidsbustader, før dei set av nye område til utbygging.
Eg har tillit
til at kommunane tek ansvaret som planmyndigheit på alvor og bidrar
til god planlegging av nye fritidsbustader på ein god måte. Det
er gjennom vedtekne arealplanar ein avgjer i kva område det skal byggjast
fritidsbustader, og i planarbeidet skal ein avklare kva verdiar
og ressursar som ligg føre i det enkelte området.
Til slutt vil
eg informere om at regjeringa arbeider med nye nasjonale forventningar
til kommunal og regional planlegging. Vi er òg i gang med arbeid
med å fornye statlege planretningslinjer for samordna bustad-, areal-
og transportplanlegging. Dei politiske føringane for areal- og samfunnsplanlegginga
som vert gjevne i desse dokumenta, vil gje rammer og hjelp til kommunane
i arbeidet med planlegging av fritidsbustader framover.
Presidenten
[15:26:16 ]: Det blir replikkordskifte.
Mudassar Kapur (H) [15:26:30 ] : Vi har etter hvert begynt
å se et bilde av at ganske ytterliggående forslag fra Rødt får støtte
fra SV og dermed en liten transportåre inn i eventuelle forhandlinger
med regjeringspartiene. Når SV velger å støtte dette forslaget,
synes jeg det er grunn til litt bekymring. Med det som bakteppe
– statsråden har sendt et brev, og jeg takker for det – vil jeg gjerne
at statsråden reflekterer litt mer rundt dette forslaget knyttet
til at staten eventuelt skal kjøpe hytter på over 200 m². Kan statsråden
redegjøre litt nærmere for hvorfor dette ikke er et godt forslag,
og hva som er ulempene dersom man, mot all formodning, skulle ende
opp der en gang?
Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [15:27:29 ] : Når det gjeld kva
regjeringspartia står for i Stortinget, er det greitt å vise til
kva for merknader regjeringspartia er ein del av, og kva slags forslag
regjeringspartia stemmer for. Det er det som er grunnlaget for regjeringspartia
sitt syn, og som heilt sikkert andre talarar vil gå nøyare inn på.
Når det gjeld
omsetning av fritidsbustader i Noreg, er det som sagt ein del som
ikkje har fritidsbustad i dag. Når det kjem fritidsbustader for
sal, gjev det ei moglegheit for folk som i dag ikkje har fritidsbustad,
eller som eventuelt ønskjer ein annan fritidsbustad, til å kunne skaffe
seg det. Eg synest det er flott at det er mange som vel å feriere
i Noreg. Eg trur også at for klima og miljø kan det vere vel så
bra som at ein stadig reiser med fly til anten Syden eller andre
plassar i verda, men det er ut frå eigne val som folk tek. Eg trur
det er klokt at folk har eit nært forhold til Noreg og norsk natur.
Lars Haltbrekken (SV) [15:28:48 ] : I spørsmålet om jordvern
er Senterpartiet, i likhet med SV, opptatt av at vi har en sterk
statlig styring for å forhindre at kommunene i for stor grad bygger
ned den verdifulle dyrkamarka vår. Spørsmålet mitt er: Hvorfor er
Senterpartiet så sterk motstander av en sterkere statlig styring
på andre områder hvor svært viktige naturverdier står på spill?
Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [15:29:25 ] : Eg takkar for spørsmålet.
Vi har eit tydeleg
lovverk i Noreg som set klare rammer for å ta vare på både natur-
og miljøkvalitetar og folk sine interesser i så måte. For Senterpartiet
og Arbeidarpartiet i regjering er det svært viktig å ha ei differensiert
arealforvaltning, der ein ikkje minst sørgjer for å ha ei streng
forvaltning i område der ein ser ei stor nedbygging av areal, anten
det skulle vere i strandsona eller i andre område der det er viktige
natur- og miljøkvalitetar, men det er også viktige område der ein
har større handlefridom i arealpolitikken, der det er viktig å bidra
til ny aktivitet.
Så skal ein framleis
ha ei viktig vektlegging av natur- og miljøkvalitetar. Det er ein
del av det eksisterande plansystemet som vi har, og som kommunane
forheld seg til når dei planlegg. Dersom dei bevegar seg utanfor det
som nasjonale myndigheiter meiner er viktige nasjonale interesser,
har vi eit system der vi bl.a. kan bruke motsegn.
Lars Haltbrekken (SV) [15:30:29 ] : Jeg får ikke dette til
å henge helt på greip, for vi ser jo at det gis for mange dispensasjoner
til utbygginger lokalt i viktige naturområder. Vi ser også hytteutbygginger
som planlegges i sårbare naturområder, bl.a. også i villreinens
områder. Likevel vil man ikke gå inn med en sterkere statlig styring,
slik man har gjort med jordvernet, og som er helt avgjørende for
at vi skal kunne ta vare på den dyrkamarka vi har. Jeg fatter ikke
helt Senterpartiets motvilje mot en sterkere styring og et sterkere
statlig rammeverk, som bl.a. er foreslått her i dag, for å beskytte
disse naturverdiene.
Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [15:31:31 ] : Det er mykje klokskap
rundt i norske kommunar. Det er stor vektlegging av å vareta utvikling,
arbeidsplassar og verdiskaping, men òg å ta vare på viktige natur-
og miljøkvalitetar, som er viktige kvalitetar ved lokalsamfunna,
som er viktige kvalitetar for dei som bur der, men òg viktige for attraktiviteten,
bl.a. med tanke på turistar eller andre som kjem til lokalsamfunna.
I forlenginga
av det er det viktig å seie at kommunane har eit ansvar. Som eg
sa i innlegget mitt, meiner eg kommunane bør gå gjennom sine eksisterande
planar og sjå om dei områda som har vorte sette av til fritidsbusetnad,
skal bli tekne ut av planane, bl.a. ut frå nye vurderingar og sterkare
vektlegging av natur og miljø. Som sagt: Vi har òg eit plansystem,
som gjer at ein har regionale og statlege myndigheiter som vurderer
planar.
Tobias Drevland Lund (R) [15:32:46 ] : Som Friluftsrådenes
Landsforbund skriver i sitt skriftlige innspill i denne saken, har
Norge vært pådriver for og underskriver av naturavtalen, og det
forplikter til nasjonal oppfølging. Videre skriver landsforbundet
at de ber om et flertallsvedtak – noe de ikke får i dag – som sikrer
en strammere nasjonal styring av hyttebygging i fjellområder over
tregrensen, i strandsonen, i villreinens leveområder, i myrområder,
i inngrepsfrie naturområder og i andre viktige områder for naturmangfold
og allment friluftsliv, som begrenser veibygging med hyttetrafikk
som hovedformål, og som bedrer mulighetene til å etablere rimelige
overnattingsmuligheter for alle, etter mønster fra DNT-hyttene,
kystledhyttene og Statskogs hytter – med andre ord full tilslutning
til forslagene som fremmes her i dag.
Mitt spørsmål
til statsråden er: Når forslagene fra Rødt og SV nå blir nedstemt,
hvordan vil statsråden arbeide for at Norge ivaretar sine forpliktelser
i henhold til naturavtalen, når vi vet at det er svært mye natur
som nedbygges på grunn av hyttebygging?
Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [15:33:48 ] : Vi har eit eksisterande
system der kommunane sit med eit stort ansvar i planlegginga for
å leggje til rette for god utbygging, både av ulik type infrastruktur,
bustadbygging og òg fritidsbusetnad. Ein har samtidig både regionale
og statlege myndigheiter som har moglegheit til å kome med motsegner
i konkrete saker. Det skjer ved enkelte høve med omsyn til nedbygging
av strandsoner, eksempelvis i område der det er sterkt press på
ein del verdiar i strandsona. Det skjer òg med omsyn til å vareta
villrein og andre viktige natur- og miljøkvalitetar.
Vi har altså
eit eksisterande system for å vareta det. Eg meiner òg at det er
viktig, som sagt, at kommunane går igjennom eksisterande planar
for å vurdere om det er område som i dag er sette av til fritidsbusetnad,
som bør takast ut av planane i framtida.
Ola Elvestuen (V) [15:34:58 ] : Vi har et eksisterende system,
men med det eksisterende systemet når vi ikke målene våre, verken
nasjonale eller internasjonale. Vi har en kvalitetsnorm for villrein
der nesten alle villreinstammene våre er karakterisert som i rød
sone. Da må det gjøres begrensninger eller endringer for at de skal gå
over i gul og i grønn sone.
Til det ansvaret
vi har, eller den forpliktelsen vi har, for de internasjonale avtalene
vi inngår: Den jeg særlig vil trekke opp, er klimaavtalen med EU.
Der er det et konkret mål innenfor arealbruk og arealbruksendringer.
Vi er en del av det europeiske målet om arealnøytralitet, og vi
skal kutte våre egne utslipp, enten det må kuttes mer andre steder
eller i arealbruk, ned til null. Nå har vi utslipp på – jeg tror
det er – 6,7 millioner tonn, som er det siste vi har tall på. Det
skal altså ned til null. Da blir mitt spørsmål til statsråden, som
sier at han har tiltro til at kommunene gjør sine egne vurderinger: Hvordan
vil statsråden sørge for at summen av de kommunale vedtakene gjør
at vi når de nasjonale og internasjonale målene?
Statsråd Sigbjørn Gjelsvik [15:36:04 ] : Kommunane gjer gode
vurderingar lokalt. I tillegg har ein regionale og statlege myndigheiter
som òg går inn og vurderer nye planar som ein kjem med. Eg meiner
det er viktig at kommunane går igjennom eksisterande planar for
å sjå om det er område som er sette av til fritidsbusetnad som ein
bør ta ut av planane. Det kan vere planar som eksempelvis vart godkjende
i løpet av dei åra som representanten Elvestuen var ein del av regjeringa
og ein del av fleirtalsstyret.
Vi må sørgje
for å ta vare på viktige natur- og miljøkvalitetar. Det at eit område
er sett av til utbygging av f.eks. fritidsbusetnad, betyr ikkje
nødvendigvis at det kjem til å verte det. Det er òg eit poeng. Ein
ser òg betydeleg grad av brems i hytteutbygging i desse tider. Men eg
meiner at kommunane bør gå gjennom sine planar og sjå om det er
område som ein har sett av tidlegare, og som det kan vere grunnlag
for å ta ut igjen.
Presidenten
[15:37:08 ]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.
Votering, se voteringskapittel