Presidenten
[15:22:19 ]: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten
ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter
til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Per Olav Tyldum (Sp) [15:22:47 ] (ordfører for saken): La
meg først få takke komiteen for arbeidet med representantforslagene,
som rasjonelt og praktisk ble slått sammen til én sak. Komiteen
vurderte budskapet fra forslagsstillerne og intensjonene i de to
forslagene til å kunne dekkes med en samlet behandling av forventninger
om strømstøtte til landbruket.
Jeg er glad for
at komiteen har et samstemt syn på betydningen av å sikre norsk
matproduksjon i en krevende tid, med krig i Europa, et uforutsigbart
energimarked og ekstraordinære kostnader på mange innsatsfaktorer.
Komiteen noterer seg at forslagsstillerne foreslår å forlenge strømstøtten
ut hele 2023 for jordbruks- og veksthusnæringen. Forslagsstillerne
sier at uten en videreføring av dagens makstak vil mange bønder
som driver med husdyr eller grønnsaker, kunne få store strømregninger,
som kan bety at de må ta opp lån for å finansiere driften til neste
år, eller at de må redusere matproduksjonen.
Jeg går nå over
til mitt eget partis innspill og regner med at de ulike partiene
i debatten gjør rede for sine innspill til saken.
Det er vel sjelden
forslagsstillernes ønsker i et Dokument 8-forslag er mer begrensende
enn det regjeringen leverer på. Statsråd Sandra Borchs brev av 21. februar
til komiteen viser til at regjeringen forlenger strømstøtteordningene
for jordbruket, veksthus og vanningslag ut 2023 og hele 2024.
Det er ikke til
å legge skjul på at situasjonen rundt kostnadspådraget i næringen
generelt oppleves som svært krevende, og at forutsigbarhet i strømstøtten
spesielt til de deler av landet som er hardest rammet, er svært
kjærkomment.
Jeg er glad for
at regjeringen foretar helhetlige vurderinger knyttet til de ulike
strømstøtteordningene, og foretar justeringer ut fra behov og situasjon.
Det er forståelig at næringen etterlyser nødvendige tiltak som sikrer
forutsigbarhet. Det reises også spørsmål fra næringen, spesielt
grønt-bransjen, om hvorvidt eksempelvis felleslager eid av produsenter
i fellesskap også kan bli vurdert innenfor ordningen.
Det går mot vår,
og våronna er i gang enkelte steder i landet. Det er derfor svært
gledelig og betryggende å registrere at regjeringen tar viktige
grep for å sikre at bonden med årets avlinger skal kunne få strømstøtte
inn i neste sesongs vinterlagring – og vel så det. Når ordningen
nå videreføres ut 2024, er det klart at norske bønder kan bruke
mer av sine krefter på kommende vekstsesong og mindre på høye og
bekymringsfulle strømregninger.
Per Vidar Kjølmoen (A) [15:25:59 ] : Konstitueringene i Møre
og Romsdal fylkeskommune har vært spennende å følge, og det har
vært knappe flertall mellom posisjon og opposisjon. En gang var
det en fylkesordfører som ble valgt, som het Jon Aasen. Han ble
valgt inn med knapp margin, og da han kom til budsjettet, hadde flertallet
reist sin vei. Da sa han at fylkesordføreren skal på vegne av flertallet
legge fram sitt budsjettforslag, men i år «så gjer vi ein vri»,
sa han. Så la han fram mindretallsforslaget til budsjett.
Sånn er det på
en måte i denne saken også. Dokument 8-forslag handler ofte om at
opposisjonen skal prøve å dra regjeringen lenger enn det regjeringen
vil, men her, i akkurat dette forslaget, gjør vi også en vri, når det
fremmes et forslag som ikke går like langt som det regjeringen allerede
har levert på. Man kan more seg litt over det, men det er bra at
det er et engasjement fra Kristelig Folkeparti og andre for norsk
landbrukspolitikk. Akkurat denne saken symboliserer kanskje også
at Arbeiderpartiet og Senterpartiet har mye å være stolt av når
det gjelder landbrukspolitikken og det som er levert så langt.
Vi får håpe at
vi får gjort flere vrier framover innenfor landbrukspolitikken til
beste for den norske bonden, enten det gjelder strømstøtte eller
andre ordninger.
Statsråd Sandra Borch [15:27:44 ] : Først vil jeg takke Kristelig
Folkeparti for det engasjementet de viser for landbruksnæringen.
Det er godt å se at det er flere partier som har stor oppmerksomhet
på en næring som har som samfunnsoppdrag å produsere nok og ikke minst
trygg mat basert på norske ressurser.
Formålet med
strømstøtteordningen til jordbruksforetak og veksthus er å bidra
til at norsk matproduksjon og norsk produksjon i veksthus opprettholdes
på tross av de ekstraordinære utgiftene til strøm.
Begge forslagene
som Kristelig Folkeparti har fremmet, har regjeringen gjennomført.
Den 16. september 2022 økte regjeringen grensen for maksimalt forbruk per
jordbruksforetak, fra 20 000 kWh til 60 000 kWh per måned. Med dette
grepet fikk primærprodusentene i jordbruket dekket en større andel
av sine utgifter. I første omgang skulle ordningen vare i oktober,
november og desember 2022, men regjeringen valgte 15. februar 2023
å videreføre det høye taket i ordningen ut hele 2024.
Tiltaket var
særlig rettet mot grøntsektoren fordi mange bønder vurderte det
som ulønnsomt å høste avlingen, men tiltaket var også viktig bl.a.
for husdyrprodusenter som driver flere husdyrproduksjoner, og som dermed
må varme opp flere driftsbygninger. Heving av grensen for maksimalt
forbruk var helt nødvendig for å avhjelpe situasjonen og for å gi
produsentene forutsigbarhet.
Den 15. februar,
altså samme dagen som Kristelig Folkeparti sendte forslag om å videreføre
strømstøtten for jordbruks- og veksthusnæringen ut 2023, la regjeringen
fram endringer i strømstøtteordningen. For landbruket innebar endringen
at strømstøtten ble forlenget ut 2024. Dette ble gjort for å skape
forutsigbarhet for en viktig næring i en krevende situasjon. Jeg
vil komme tilbake til finansiering i revidert nasjonalbudsjett og
i statsbudsjettet for 2024.
Jeg mener det
er helt tydelig at de grepene som regjeringen har tatt på strømstøtte
til jordbruksforetak og veksthus, har vært svært viktig for å sikre
norsk matproduksjon i en periode med et krevende kostnadsbilde.
Presidenten
[15:30:11 ]: De talere som heretter får ordet, har også en
taletid på inntil 3 minutter.
Hans Gunnar Holand (Sp) [15:30:36 ] : Disse representantforslagene
setter fokus på en svært reell problemstilling omkring varigheten
av strømstøtten og det maksimale forbruket som kan støttes. Det
er svært viktig for Norge å sikre en størst mulig matproduksjon
i en krevende tid. Dette har forslagsstillerne lagt vekt på som
grunnlag for sine forslag.
Som representant
fra et område som i stor grad har vært skånet for den største påvirkningen
av strømkrisen og de voldsomme utslagene den har hatt på prisene
i de mest berørte områdene, ser også vi at en videreføring av strømstøtten
er av avgjørende betydning for å opprettholde norsk matproduksjon.
Derfor er det svært gledelig at regjeringen ved statsministeren,
finansministeren og olje- og energiministeren allerede den 15. februar
2023 la fram endringer i strømstøtteordningene. På landbruksminister
Sandra Borchs område medførte dette at både nivå og varighet på
strømstøtteordningene videreføres ut 2024.
Sett i lys av
dette er det åpenbart at regjeringen har vist handlekraft når det
gjelder strømstøtteordninger både for privatpersoner og landbruk.
Representantforslagene er fullt ut innfridd, så å si parallelt med
at det ble fremmet.
Senterpartiet
er i motsetning til Høyre av den oppfatning at det å skape forutsigbarhet
på dette området i forkant av jordbruksforhandlingene er en nødvendig
og viktig prioritering. De endringene som er vedtatt, gir den nødvendige
forutsigbarheten når det gjelder strømkostnader ut dette og neste
år.
Regjeringen og
landbruksminister Borch fortjener honnør for på et tidlig tidspunkt
å ha levert forutsigbarhet og trygghet for matprodusentene og norsk
matvareproduksjon i en krevende tid.
Presidenten
[15:32:27 ]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.
Votering, se torsdag 30. mars