Stortinget - Møte torsdag den 23. mars 2023

Dato: 23.03.2023
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 214 S (2022–2023), jf. Dokument 8:47 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 9 [14:36:53]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Andreas Sjalg Unneland, Cato Brunvand Ellingsen og Mona Fagerås om å standardisere forenklet forelegg for overtredelse av vegtrafikk- og småbåtloven slik at det bøtelegges etter siktedes inntekt (Innst. 214 S (2022–2023), jf. Dokument 8:47 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Liv Kari Eskeland (H) [] (ordførar for saka): Først har eg lyst til å takka komiteen for tolmod og godt samarbeid i denne saka, om å standardisera forenkla førelegg for brot på vegtrafikk- og småbåtloven slik at det vert bøtelagt etter inntekta til den sikta personen, som er sett fram av representantar frå SV.

Det har vore fleire rundar med spørsmål til departementet, og eg vil gjerne nytta høvet òg til å takka statsråden for hurtig sakshandsaming av nye spørsmål, slik at me i dag kan handsama denne saka her i Stortinget. Saka har òg vore innom Justis- og beredskapsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet og har såleis fått ei brei og grundig handsaming i regjeringsapparatet. Det er vidare på førespurnad òg gjort nøye greie for korleis våre naboland handterer dette tilsvarande.

Bøter i Noreg er som hovudregel knytte til inntekt, men forenkla førelegg vert pålagde etter faste satsar i samsvar med vegtrafikkloven § 31 b og småbåtloven § 42.

Det er gjennom statsrådens svarbrev gjeve gode grunnar for at det er gjort unntak for hovudregelen i straffeloven § 53 for forenkla førelegg. Det har vorte trekt fram at eitt av suksesskriteria med innføring av forenkla førelegg er at brot vert avgjort direkte på staden, eller ved ettersending per post ved automatiske trafikkontrollar. Dette er ei effektiv ordning som ikkje inneber saksbehandling, og som dermed òg er ressurssparande.

På bakgrunn av utfyllande svar frå dei respektive departementa og eit samla fagmiljø frå politi- og påtalesida, som ikkje ser det hensiktsmessig å innføra ei ordning der nivået på dei forenkla førelegga vert fastsett på bakgrunn av inntekt, vel difor fleirtalet i komiteen å avvisa framlegget til vedtak frå mindretalet.

Eg legg då til grunn at mindretalet vil gjera greie for sine synspunkt i saka og håpar me får ein opplysande og god debatt.

Jone Blikra (A) []: Jeg synes det er prisverdig av SV å løfte problemstillingen knyttet til størrelse på bøter og forelegg og den bøtelagtes inntekt. Vi i Arbeiderpartiet vil gjerne være med på alt som benevnes som progressivt, men dette forslaget er formulert slik og vil få som konsekvens at hele ordningen med forenklet forelegg mister sitt fortrinn.

Forenklet forelegg er selvforklarende. Det er en forenklet ordning for å få avgjort en overtredelse på stedet og med minst mulig saksbehandling og byråkrati. Ordningen er også en fordel for den som blir bøtelagt, ved at bøteforeleggelsen ikke blir registrert i politiets registre, og den bøtelagte slipper også oppmøte og avhør. I det alt vesentlige er forenklet forelegg brukt i trafikksaker, og over 200 000 tilfeller i løpet av et år blir avgjort på denne måten.

Det er også viktig å minne om at ordningen med forenklet forelegg er frivillig. Når en hyggelig politimann eller -kvinne gjør deg oppmerksom på at du har kjørt litt fort, får du et tilbud om du ønsker å få avgjort saken med forenklet forelegg. Det kan du nekte, og da blir forholdet anmeldt på vanlig måte. Begrunnelsen du har for å nekte et forenklet forelegg, kan f.eks. være størrelsen på forelegget, uten at det er noe krav om å komme med noen begrunnelse. Da kan man også få vurdert sin økonomi, om man da ikke ønsker å få saken avgjort på den måten.

Erling Sande (Sp) [] (leiar i komiteen): I denne saka er det lett å ha forståing for intensjonen til forslagsstillarane. Det seier seg sjølv at bøter for lovbrot i trafikken og på sjøen vil ramme folk ulikt med bakgrunn i kva inntekt og økonomisk situasjon den enkelte er i. Som i mange andre saker må vi som lovgjevarar likevel vege ulike omsyn opp mot kvarandre, og i dette tilfellet vil ein slik modell som forslagsstillarane ønskjer seg, kunne gje nokre uheldige konsekvensar.

Som fleire har vore inne på, heng det saman med ordninga for forenkla førelegg. Ordninga med forenkla førelegg er eit enkelt og ubyråkratisk verktøy for politiet i å handtere brot ved at det kan gjerast på staden eller ved å sende det over i etterkant. Ordninga gjev høve til rask sakshandsaming utan prosessar som melding og forhøyr. Dersom opplysning om inntekt skal hentast inn, blir det ein meir omfattande prosess, og grunnlaget for å skrive ut forenkla førelegg vil kunne falle vekk. Senterpartiet ønskjer ikkje ei byråkratisering av dette området. I tillegg er det viktig å understreke aspektet med frivilligheit som her ligg til grunn, slik representanten Jone Blikra nemnde.

Nokre peikar på at teknologi kan gjere desse prosessane lettare i framtida ved at inntektsopplysningar blir gjorde tilgjengelege, men det kan løfte andre problemstillingar og medføre kostnader vi ikkje har oversikt over. Dette er bakgrunnen for at Senterpartiet ikkje støttar forslaget.

Målet om økonomisk utjamning er noko som òg vi i Senterpartiet er opptekne av, men då må vi gjere effektive og målretta grep for å sikre at Noreg også i framtida er eit samfunn med små sosiale forskjellar. Det gjer regjeringa ei rekkje grep for innanfor ulike politikkområde, men verktøya for utjamning må setjast inn der dei har størst effekt. Kan vi spare resursar på unødig byråkratisering, på forenkling i dei prosessane som er i møtet mellom folk og styresmakter, kan vi faktisk frigjere midlar og bruke dei på utjamning eller andre viktige mål for samfunnet vårt.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Vi har i 2022 og 2023 sett korleis regjeringa vil bøteleggje bruk av bil for å fylle statskassa eller auke inntektene gjennom skattar og avgifter. Det er spesielt når ein i tillegg legg fram at ein ikkje ser for seg fleire brot på lovverket, men berre aukar satsane. Det er det som kjem fram i budsjettet.

Det er feil å fokusere berre på å bøteleggje bilistane og på eit så høgt nivå. Det er mange ting som tyder på at det ikkje gjev den effekten som nokre trur det gjer. Det samsvarer ikkje med grunnlaget for det ein vert bøtelagd for. Forenkla førelegg er det som er lagt til grunn, og det står ikkje i stil med lovbrot i andre sektorar eller på andre område, der ein faktisk kan oppfatte det som låge bøter og låge straffer. Her snakkar ein om å bøteleggje etter løn, og då om heilt vanvitig høge summar.

Framstegspartiet støttar definitivt ikkje forslaget. Vi meiner at ein heller bør sørgje for at trafikken faktisk vert tryggare på norske vegar. Det må ein gjere gjennom å byggje meir motorveg, betre vegar, meir midtdeling for å skilje trafikken, trafikktryggingstiltak – ved å bruke pengar på tiltak som gjev effekt i trafikken. Det er t.d. breiddeutviding og tiltak for midtmerking og kantmerking. Komiteen var på synfaring i Østerdalen, og då sa Statens vegvesen at det å leggje inn rumlefelt på midt og kant gjev 40 pst. reduksjon i ulykker. Det er slike konkrete tiltak som gjer det sikrare på norske vegar, ikkje bruk av bøtesatsane som det einaste middelet i verktøykassa. Både regjeringa og SV har elles gøymt vekk verktøykassa for trafikktryggingstiltak, og SV vil med dette forslaget trekkje det endå lenger.

Vi meiner det er fullstendig feil, og at det ikkje gjev den effekten som enkelte trur. Vi røystar imot forslaget.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Fart dreper. Fartsgrenser handler om å redde liv. Hvis alle hadde holdt fartsgrensen, hadde vi ifølge Statens vegvesen i 2019 spart 24 liv, 85 færre hadde blitt hardt skadet og 323 færre lettere skadet i trafikken.

Dessverre ser vi at det finnes enkelte der ute som bruker veiene våre som leketøy. Den splitter nye veien mellom Bergen og Os er et godt eksempel på det, der mennesker med god råd og spreke biler leker seg med livet som innsats – for seg selv og for andre.

I dag er hovedregelen at bøter fastsatt av domstolen skal ta hensyn til inntekt, formue, forsørgerevne, gjeld osv. Dersom man kjører i fylla, er den standardiserte boten beregnet til 1,5 ganger månedslønnen. Forenklede forelegg for råkjøring er det siste store unntaket fra det som er hovedregelen, at man skal utforme bøter ut fra størrelsen på lommeboken.

Man kan forestille seg to personer som råkjører samme kveld. Den ene er en alenemor i Volvo med dårlig råd, den andre en aksjespekulant i Ferrari med hundrevis av millioner kroner i formue og en månedsinntekt på mange ganger en normal norsk årslønn. Begge to gjør noe de ikke skal: De kjører i 95 km/t i 70-sonen. Begge blir tatt, og begge får samme bot på 9 100 kr og tre prikker på førerkortet. Forbrytelsen er helt lik, men straffen blir helt forskjellig.

Straffen har to elementer. Det ene er prikksystemet, der rammes de likt. Når det gjelder boten, vil den svi skikkelig for aleneforsørgeren, men knapt representere en bedre middag med vinpakke for aksjespekulanten.

Et system der bøter for fartsovertredelser kobles opp mot inntekt, er vanlig i en rekke europeiske land. Man skal ikke lenger enn til Finland for å finne et sånt system. Det er ca. 200 000 trafikklovbrudd som avgjøres med forenklet forelegg. Det er blitt nevnt fra både Arbeiderpartiets og Senterpartiets side at man er sympatisk innstilt når det gjelder intensjonen, men mener dette vil undergrave hele instituttet for forenklet forelegg. Men hvis man ser på systemet i Finland, kommer det progressive elementet inn for de grove overtredelsene, når man bryter fartsgrensen med 20 km/t. I Norge ville det utgjort ca. 40 000 tilfeller i året.

Vi er ikke fremmede for at man kan ha ulike modeller for å regulere dette. Det er derfor vi har foreslått et utredningsvedtak som nettopp skal se på hvordan man kan gjøre dette, og sørge for det som er hovedprinsippet når vi utformer bøter i norske domstoler, nemlig at det tas hensyn til folks inntekt og forsørgerevne. Det ville vært mer i tråd med den store hovedregelen i norsk rett, og derfor er det synd at ikke flere ønsker å støtte dette forslaget.

Med det tar jeg opp SVs forslag.

Presidenten []: Representanten Andreas Sjalg Unneland har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg vil først understreke at også i Norge er bøter som hovedregel knyttet til inntekt. Ved utmåling av bot skal det legges vekt på lovbryters økonomiske evne, herunder inntekt, formue og forsørgelsesbyrde.

Det følger likevel av vegtrafikkloven og småbåtloven at forenklede forelegg ilegges etter faste satser. Ordningen skal forenkle behandlingen av mindre alvorlige og lett konstaterbare masseovertredelser og kan utferdiges av polititjenesteperson som ellers ikke har påtalemyndighet. Overtredelsen avgjøres umiddelbart på stoppost av polititjenesteperson, uten vurdering av f.eks. inntektsforhold, formue og forsørgelsesbyrde.

Forenklet forelegg er også til fordel for trafikanten, som raskt får saken sin ferdigbehandlet uten å måtte gå gjennom de vanlige prosessene politianmeldelse, avhør, ventetid m.m. Det skjer heller ingen registrering i strafferegisteret eller politiets bøtesaksregister ved slike forelegg i trafikksaker.

Jeg har vært i kontakt med Justis- og beredskapsdepartementet, som har innhentet og slutter seg til uttalelser fra Riksadvokaten og Politidirektoratet. Riksadvokaten mener forslaget i betydelig grad vil forvanske og forsinke prosessen med å utferdige forenklede forelegg. Også Politidirektoratet påpeker at hovedgevinsten ved forenklet forelegg er at forholdet avgjøres raskt på stoppost av polititjenestemann og uten saksbehandling eller andre vurderinger, f.eks. av inntektsforhold.

En fungerende ordning med forenklet forelegg er blant politiets viktigste virkemidler i innsatsen for å bedre trafikksikkerheten. Direktoratet er svært skeptisk til å innføre krav om inntektsvurdering om dette fører til at forenklede forelegg ikke lenger kan utferdiges på stedet. Politiet vil i så fall miste et verdifullt virkemiddel som har betydelig forebyggende og avdekkende effekt.

Jeg er enig med forslagsstillerne i at standardiserte bøtesatser kan slå urettferdig ut for dem med lav betalingsevne, og at den preventive effekten av boten vil kunne være mer begrenset for dem med høy inntekt. Virkningen av ordningen med prikkbelastning og tap av førerrett på veitrafikklovens område vil likevel være merkbar for den enkelte uavhengig av inntekt og bør derfor ses i sammenheng med systemet med forenklede forelegg.

Jeg har merket meg at et samlet fagmiljø på politi- og påtalesiden ikke ser det som hensiktsmessig å innføre en ordning der nivået på de forenklede foreleggene fastsettes på bakgrunn av inntekt. Jeg er også enig i merknadene fra flertallet i innstillingen om at det er viktig å bevare forenklede forelegg som et effektivt virkemiddel i trafikksikkerhetsarbeidet, og at en viktig suksessfaktor er at det avgjøres på stedet.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Jeg startet mitt innlegg med å si at veldig mange liv kunne blitt spart hvis folk hadde holdt fartsgrensen. Poenget med fartsbøter er at det skal være et ris bak speilet, at det skal skremme folk fra å bryte fartsgrensene. I dag er boten for mobilbruk i bil 9 700 kr. Hvem tror ministeren en bot på 9 700 kr virker mest avskrekkende på, en aleneforsørger eller en aksjespekulant med 2 mill. kr i årsinntekt?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Som jeg sa fra talerstolen nylig, har vi i tillegg prikkbelastninger, som er med på å utligne det som representanten peker på. Dessuten er det viktig å peke på det som flere representanter allerede har sagt i debatten, og som også jeg sa i mitt innlegg, at vi har et system i Norge hvor man ikke nødvendigvis må takke ja til forelegg, men man kan da havne inn i en prosess med bøter. Det er selvfølgelig en mye større prosess, med påtale osv., men da vil man kunne ende opp med en straffesanksjon som fanger opp det som representanten er ute etter.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Jeg tror de som har risiko for å få høyere bøter med det systemet vi peker på, selvfølgelig ikke vil påklage et forenklet forelegg og da risikere en mye høyere bot.

En av de tingene vi peker på, som vi også peker på i merknadene, er at man kan lage et gradert system der man tar hensyn til at man kan skrive ut forenklede forelegg for de mindre overtredelsene, men når man beveger seg over i de grovere, skal man knytte det til inntekt, sånn som det er i Finland. Det jeg stiller meg litt undrende til, er at ministeren eller regjeringspartiene ikke viser noen nysgjerrighet med hensyn til at man kan gjøre dette på en annen måte enn det man gjør i dag, som vil være mer tilpasset det som er hovedregelen i straffesystemet, og som vil ta hensyn til størrelsen på folks lommebøker. Når jeg hører representanter fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet si at de har sympati for det, stiller jeg spørsmålet til ministeren: Er det ikke noen nysgjerrighet rundt å se på om dette kan gjøres på en annen måte?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg vil karakterisere dette forslaget som et godt initiativ, men som i møte med virkeligheten og hva det vil innebære, ikke lar seg gjennomføre fordi det blir for krevende, for byråkratisk og for tungrodd. Det vil ikke være den forenklingen som dagens system innebærer. Da er det samlet sett riktig å gjøre en vurdering, at vi går videre med det systemet som vi har, som etter min vurdering er godt nok.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Jeg må si at det er litt spesielt å si at dette er et forslag som ikke står seg i møte med virkeligheten. Jeg håper jo ikke samferdselsministeren sier til sin finske kollega at deres system ikke står seg i møte med virkeligheten. Da tror jeg man vil bli møtt med et ikke så hyggelig blikk.

Det har skjedd veldig mye innen den teknologiske utviklingen de siste tiårene, og systemet med forenklede forelegg er et system vi har hatt i ganske lang tid. Dette er fullt mulig. Vi har veldig mange automatiserte forelegg gjennom fotobokser. Det er ganske mye informasjon som er mulig å framdrive relativt raskt. Er ministeren åpen for at den teknologiske utviklingen kan bidra til at det ikke ville være særlig byråkratisk, og mer i tråd med det som er hovedregelen i straffesystemet vårt, å ha et system som er tilpasset størrelsen på folks lommebok?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: For det første har jeg lyst til å si at vi i svar til Stortinget har sagt noe om hvordan vi vurderer den finske og den sveitsiske modellen. Det er ganske klare og tydelige forskjeller på den modellen og den modellen som SV har foreslått. Det har vi redegjort ganske grundig for. Det er dessuten også slik at selv om det selvfølgelig kunne være nærliggende å tenke at det er mye automatisk trafikkontroll, utgjør det en forholdsvis liten del av det totale antallet forelegg. Vi kan ikke gå i en retning hvor vi ulikebehandler, at det som ville kunne være digitalt og enkelt å løse, får én type fastsettelse av en type forenklede forelegg, og de som blir stoppet, får en annen type forenklede forelegg. Det ville heller ikke være rettferdig.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.

De talerne som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Mona Fagerås (SV) []: Jeg stiller meg svært undrende til flertallet i denne saken, og jeg har lyst til å komme med et eksempel, et noe personlig eksempel, men dog: For få år siden hadde jeg lærerlønn og var alenemor til to. Den gangen ville 9 700 kr, som er boten hvis du bruker mobil i bil, vært svært vanskelig å håndtere. Jeg måtte høyst sannsynlig hatt avdrag over et helt år for å få tilbakebetalt det beløpet, altså mer byråkrati, og det ville merkes på husholdningen – den gangen buffer var et fremmedord. I dag er jeg stortingsrepresentant med millionlønn, og i dag ville det tatt meg en måned – maks to – å fikse denne boten. Jeg vil påstå at alenemoren Mona ble mye strengere straffet enn Stortings-Mona.

Dette er et urettferdig system, og jeg hadde håpet at flere her hadde forstått hvor hardt en slik bot ville rammet en minstepensjonist, en student, en alenemor eller en ufør, mens det for andre ikke ville betydd en dritt – og ja, det er blitt høyere terskel i SV når det gjelder å bruke nordnorske sleivspark nå.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.

Votering, se tirsdag 28. mars