Alfred Jens Bjørlo (V) [13:13:25 ] : «Makt korrumperer, og
absolutt makt korrumperer absolutt», sa den britiske politikaren
Lord Acton i 1877. Oversett til klarspråk: Når for mykje makt er
samla på for få hender, må vi sørgje for å spreie makt og fordele
makt – før det er for seint.
Eg trur alle i
denne salen er einige om at det sitatet frå 1877 er ei ganske treffande
skildring av norsk daglegvaremarknad i 2023. Daglegvaremarknaden
er ikkje ein kva som helst slags marknad. Det handlar om dagleglivet
til folk flest – som namnet indikerer – om privatøkonomien til folk
flest, over heile landet, frå vogge til grav, uansett om ein er
uføretrygda eller kakserik. Det handlar om ein marknad med ein verdi
på over 200 mrd. kr, totalt dominert av tre store aktørar som også
kontrollerer mykje av distribusjonen og betydelege deler av verdikjeda
elles, og med sterke og mektige aktørar også i leverandørleddet
av daglegvarer.
Vi snakkar om
ein bransje der nokon seier at konkurransen er beinhard mellom dei
tre store kjedene, samtidig som vi veit at dei tre kjedene har fått
varsel frå Konkurransetilsynet om gebyr på svimlande 21 mrd. kr for
å ha eit prissamarbeid som ifølgje Konkurransetilsynet kan ha svekt
konkurransen og ført til høgare daglegvareprisar.
Dette er sjølvsagt
ikkje dagen og forumet for å avgjere kven som har rett i denne pågåande
tvisten mellom Konkurransetilsynet og dei tre store dagligvarekjedene, men
uansett er det eit uomtvisteleg faktum at prisane går kraftig opp,
seinast i den sterkt førehandsvarsla prisveksten som mange butikkar
blei varsla om i går.
No har folk flest
fått nok. Slik kan vi ikkje ha det lenger. Venstre meiner at dersom
vi skal gje folk meir å rutte med i ei krevjande tid, må vi få sunnare
konkurranse – og meir konkurranse – i daglegvaremarknaden. Makt avlar
makt. Meir makt til nokon få betyr mindre makt til alle andre.
Eg merka meg den
tipunktslista næringsministeren har lansert, opptil fleire gonger
den siste veka, for meir konkurranse i daglegvaremarknaden. Eg vil
først av alt seie at det er mange gode punkt der, punkt som eg og Venstre
er einig i, men det er også påfallande at mange av punkta er nær
identiske med det Stortinget allereie har pålagt regjeringa å gjere
– tilbake i mai 2022 – og som regjeringa burde ha sett i verk ei
rask oppfølging av for lengst. Strategien til næringsministeren
ser ut til å ha vore, for å seie det litt tabloid, å liggje stille
som gjedda i sivet sommaren og hausten 2022, før han rundt juletider plutseleg
spratt opp og lanserte Stortinget sine gamle idear som regjeringa
sine splitter nye idear – ei resirkulert julegåve til det norske
folk, pakka inn som ei flunkande ny. På toppen av alt er det endå
ein gong sendt ut i media som nye tiltak, no på nyåret 2023, i form
av den mykje omtala tipunktslista med gammal politikk.
Resirkulering
og gjenbruk er for så vidt bra, og næringsministeren skal få skryt
for å leie an i den nye sirkulærøkonomien når det gjeld daglegvarepolitikk,
men i dette tilfellet er det ikkje nok. No må vi ha meir framdrift.
No må skjerping av konkurranselova, forbod mot å hindre konkurrentar
i å bruke butikklokale, merkeordninga for eigne merkevarer m.m.
på plass – raskt. Ingen av dei meir enn ti punkta Stortinget vedtok
i mai 2022 for betre konkurranse i daglegvaremarkanden, er så langt
eg er kjend med, enno på plass og gjennomført. På mange av punkta
er utgreiingane no så vidt i gang, ni månadar seinare.
Samtidig durar
regjeringa på med nye tiltak som går i stikk motsett retning. Regjeringa
har m.a. varsla at dei vil fjerne dei konkurransestimulerande tiltaka
i meierisektoren, og det står til og med i regjeringserklæringa. Det
vil gjere det vanskelegare for utfordrarar som Synnøve Finden, Q-Meieriene
og Rørosmeieriet å konkurrere med giganten Tine, og det vil gje
dårlegare utval og høgare prisar på meieriprodukt ute i butikk.
Både Landbruksdirektoratet og Konkurransetilsynet seier tydeleg
frå om at dette er ein veldig dårleg idé, og ein endå verre idé
enn vanleg i dei tidene vi no er inne i. Så når det gjeld Senterpartiets
kampsak om å beskytte Tine mot plagsam konkurranse i meierisektoren,
håpar eg at næringsministeren – som eg veit er oppriktig oppteken
av meir konkurranse, ikkje mindre – rett og slett kan setje ned
foten og seie stopp, dette gjer vi ikkje no. Første sjanse til å
gjere det er i dag.
Eg ser fram til
statsrådens svar og debatten vidare og vil til slutt stille det
spørsmålet som er utgangspunktet for interpellasjonen: Kva er statsråden
sin tidsplan for å følgje opp Stortinget sine vedtak for å få ned
prisane på daglegvarer, og kva nye initiativ og politiske grep meiner
statsråden må til for å få ein betre fungerande daglegvaremarknad
i Noreg?
Statsråd Jan Christian Vestre [13:18:40 ] : Prisveksten vi
nå ser i hele økonomien, f.eks. på drivstoff, strøm, mat og drikke,
ser vi også i andre land. Prisøkningene er særdeles krevende for
mange mennesker, og mange er bekymret for om de har råd til den
maten de trenger. Sånn skal vi ikke ha det i landet vårt.
Det er imidlertid
ikke myndighetene som bestemmer prisene. Myndighetene kan heller
ikke vedta lavere inflasjon, men vi kan gjennomføre en økonomisk
politikk som bidrar til lavere kostnadsvekst. Det er flere faktorer
som har betydning for prisøkningene, faktorer det er vanskelig å
påvirke fra kontorene i departementet. En del av bildet handler
likevel om forhold og strukturer i Norge, bl.a. konkurranseforholdene
i alle ledd i verdikjeden for mat. Landbruks- og matministeren og
jeg har hatt møter med sentrale dagligvareaktører for å få mer informasjon
om årsakene til prisøkningene. Vi har vært svært tydelige på at
det er viktig at dagligvarebransjen, både leverandører og butikker,
er seg sitt samfunnsansvar bevisst og sørger for at prisene ut til
forbrukerne ikke øker mer enn absolutt nødvendig.
Dette er ikke
noe «blame game». Vi har en konstruktiv dialog. Vi er takknemlige
for den jobben dagligvaremarkedet gjør for å gi arbeid til unge
og arbeid til mennesker med hull i cv-en. De bygger lokalsamfunn,
og de bidrar til at du og jeg har tilgang til mat over hele landet vårt.
Det er bra, men det er også lov til å stille spørsmål om hvordan
alle aktørene bidrar til sunne konkurranseforhold i dette markedet.
Som ansvarlig
for konkurransepolitikken er jeg nettopp opptatt av at konkurransen
i dagligvarebransjen skal være så god som mulig. Det bidrar til
bedre utvalg og lavere priser. Ikke minst når vi ser den store prisstigningen,
er det spesielt viktig å understreke betydningen av fungerende konkurranse.
Jeg kan forsikre Stortinget om at dette har høy prioritet.
Allerede under
et dagligvareseminar 10. mai 2022 varslet jeg fire større tiltak
for å sikre bedre maktbalanse i verdikjeden for mat. Det handlet
om forslag om å forby negative servitutter og eksklusive leieavtaler,
utredning om egne merkevarer og vertikal integrasjon, mulighetene
for regulering av prisdiskriminering og et helt nytt markedsetterforskningsverktøy
for Konkurransetilsynet. Den 31. mai 2022 fattet et bredt flertall
på Stortinget, herunder regjeringspartiene, tolv vedtak knyttet
til dagligvarebransjen. Disse tiltakene omhandler i stor grad de
samme temaene som ble tatt opp under dagligvareseminaret. Flere
av tiltakene har vi allerede fulgt opp eller er i gang med å følge
opp.
La meg gi noen
eksempler: Den 5. juli 2022 sendte vi på høring forslag om å forby
negative servitutter og eksklusive leieavtaler som er egnet til
å begrense konkurransen, og høringsfristen var 5. oktober 2022.
Den 25. oktober 2022 ble forslag til regulering av usaklig prisdiskriminering
sendt på høring, med høringsfrist 16. desember 2022. En foreløpig
tilbakemelding på alle disse forslagene sendte jeg til næringskomiteen
før jul.
Jeg er glad for
at det er tverrpolitisk engasjement for dette arbeidet. Derfor vil
jeg invitere næringskomiteen til dialog om hvordan vi nå skal følge
opp arbeidet videre når det gjelder prisdiskriminering og negative
servitutter. Jeg vil gjerne møte næringskomiteen for å gjennomgå
de innspillene vi har mottatt i høringene, og diskutere mulige veivalg.
Hva gjør vi nå videre? Jeg mener at saken er av en sånn viktighet
at vi bør ta et felles ansvar for å konkludere om dette i god tid
før sommeren. Jeg vil igjen understreke, som jeg har sagt tidligere,
at vi må vurdere dette grundig, gjøre det skikkelig og ikke ta forhastede
avgjørelser som kan ha motsatt effekt av det vi faktisk ønsker å
få til.
La meg nevne noen
flere eksempler: Før jul lyste vi ut et utredningsoppdrag for å
finne ut mer om vertikale bindinger og kjedenes egne merkevarer.
Fristen for det arbeidet er 1. juni 2023. Vi skal også gjøre en
større analyse om de egne merkevarene og vertikal integrasjon, som
vi går i gang med nå i vinter. Disse utredningene vil gi oss et
godt kunnskapsgrunnlag for å vurdere hvilke tiltak vi skal sette
inn. Videre er vi i gang med å lage det nye markedsetterforskningsverktøyet
til Konkurransetilsynet, som i praksis betyr å senke terskelen for
når Konkurransetilsynet kan gripe inn, også der hvor det ikke har
skjedd lovbrudd. Tiltakene skal vi sende på egen høring i løpet
av mars.
Vi setter også
i gang ytterligere tiltak. Den 12. januar varslet landbruks- og
matministeren og jeg tre nye tiltak. Det ene er en marginstudie
for å undersøke hvilke marginer de ulike delene av verdikjeden for
dagligvarer har. Hvor blir pengene av? At vi har såpass lite kunnskap om
det, uroer meg. Det andre er en undersøkelse av dagligvareaktørenes
prissignalisering før prisvinduene. Og det tredje er en undersøkelse
av hvordan prisdannelsen i dagligvarebransjen skjer, med de etter
hvert ganske kjente prisvinduene. Dette fulgte vi opp i et konkret
brev til Konkurransetilsynet 1. februar, der jeg ba tilsynet om å
følge opp tiltakene. Jeg har full tillit til at de gjør det.
Å ta grep om konkurransesituasjonen
i dagligvarebransjen er noe av det viktigste vi kan bidra med. Det
er komplekse og utfordrende spørsmål, men jeg tror vi alle sammen
er enige om at det trengs flere tiltak. Derfor ser jeg fram til
et videre konstruktivt samarbeid med Stortinget om hvordan vi skal
følge dette opp.
Alfred Jens Bjørlo (V) [13:23:58 ] : Eg takkar statsråden for
svaret og for ein god gjennomgang av status for mange av dei prosessane
som Stortinget bad om å få sparka i gang i fjor vår. Eg er glad
for – og det vil eg seie her og no – at statsråden stadfesta at
der vi står no, per 1. februar, er vi i gang med oppfølging på dei
aller fleste punkta i det Stortinget har vore oppteke av, sjølv
om eg står fast på at vi snart må sjå til å få ut handfaste endringar,
eksempelvis på dette med negative servitutt på næringsareal. Der
må rett og slett dei nye reglane på plass. Eg stussar enno over
at det tek over eit halvt år frå Stortinget ber om å få sett i gang
utgreiingar på viktige område for å få ny kunnskap, før det faktisk
blir lyst ut eit oppdrag frå regjeringa til å gjere det, med fristar
heilt fram til neste sommar. Det gjer at det kanskje vil gå eitt og
eit halvt til to år før vi faktisk får ny politikk, som kjem folk
til gode, ut frå dei vedtaka som Stortinget gjorde i mai. Men der
er vi no. Det får så vere.
Den invitasjonen
eg iallfall vil ta imot her og no frå statsråden, er den invitasjonen
til dialog og om å setje seg ned, næringskomiteen og ministeren,
for å diskutere korleis vi saman kan følgje opp dei største og tyngste områda
her, og bli einige om ein felles kurs vidare. Det synest eg er ein
fin invitasjon statsråden kjem med. Den tek iallfall eg på vegner
av Venstre imot, og den jobben trur eg vi må gjere saman.
Eit konkret spørsmål
som eg vil utfordre statsråden på i denne replikkrunden, før andre
også får ordet, er den nye prosessen som har kome inn frå sidelinja,
og er blitt sett i gang i etterkant, som går på framlegg om å begynne
å fjerne dei konkurransefremjande verkemidla i meierisektoren. Det
kan ikkje vere tvil om, ut frå den rapporten som kom frå Landbruksdirektoratet
rett før jul, at dette vil verke i stikk motsett retning av alle
dei andre tiltaka vi no arbeider med for å få meir konkurranse og
lågare prisar i meierisektoren. Eg vil gjerne vite vurderinga til
næringsministeren av den prosessen som no går føre seg der. Vi kan
ikkje parallelt med alt arbeidet vi no gjer for å få lågare prisar
og meir konkurranse i daglegvaremarknaden, køyre i gang ein prosess
for å få vekk konkurransefremjande tiltak på eit område som står
for så mykje som 15 pst. av den samla verdien på handlekorga for
folk flest. Det utfordrar eg næringsministeren på. Det må sjåast
i samanheng med dette, og den prosessen håpar eg vi kan få stoppa.
Statsråd Jan Christian Vestre [13:27:08 ] : La meg bare få
understreke at dette ikke er et arbeid som er satt i gang nå. Det
er satt i gang historisk mange grep for å bedre situasjonen i dagligvaremarkedet,
fra mai i fjor, og det har jeg nå redegjort for, både i salen i
dag og i det brevet jeg sendte til en samlet næringskomité før jul. Jeg
har vært opptatt av å holde næringskomiteen informert, både muntlig
og skriftlig, rett og slett fordi jeg synes det er en styrke i norsk
politikk at vi kan være enige om noen viktige utfordringer og noen
viktige oppgaver. Jeg synes likevel at representanten må være litt
ydmyk på vegne av at han representerer et parti som har styrt dette
landet de siste åtte årene. Da kjenner han også til litt av kompleksiteten
i dette markedet.
Jeg er litt forundret
over at en del av det vi nå har jobbet med de siste månedene, foreligger
det altfor lite kunnskap, innsikt og fakta om. Da tar det litt tid
å sette inn riktige tiltak, rett og slett fordi vi må være trygge
på at det vi gjør, ikke bidrar til motsatt effekt. Jeg har ikke lyst
til å være næringsminister og ta ansvaret for at matvareprisene
øker, at konkurransen blir dårligere, og at utvalget blir dårligere
fordi vi i kampens hete bestemmer oss for å hasteinnføre tiltak
uten at vi vet at de har dokumentert effekt.
Jeg kan bekrefte
for Stortinget at vi nå går veldig systematisk til verks. Vi setter
våre beste folk på saken. Vi jobber på tvers av etater – Konkurransetilsynet
er med, vi har styrket Dagligvaretilsynets budsjetter med 50 pst. –
og vi jobber nå veldig strategisk og systematisk for å bedre denne
situasjonen. Det er ingen kvikkfiks, men jeg føler meg trygg på
at summen av at vi nå setter inn historisk mange grep for å bedre
konkurransesituasjonen, vil gi oss effekt. Det vil bidra til at
flere aktører kan komme seg inn på det norske markedet. Det vil
bidra til mer åpenhet og transparens, og det vil bidra til at norske
forbrukere, du og jeg, får bedre utvalg til lavere priser.
Når det gjelder
konkurranse i meierisektoren, står det i vår regjeringsplattform
at vi skal bevare prisutjevningsordningen for melk, men gradvis
fase ut de konkurransepolitiske virkemidlene fra ordningen. Det
er gjennomført en utredning av dette. Det har Landbruksdirektoratet
gjort, med bistand fra våre dyktige konkurransefolk i Konkurransetilsynet.
Den kom 15. desember. Utredningen ble sendt på umiddelbar høring,
med frist den 27. januar, og aktørene i prisutjevningsordningen ble
invitert til møter i forkant av høringsfristen for å legge fram
sine synspunkter, og de møtene har blitt gjennomført. Med basis
i det som nå kommer inn i innspillsrundene, vil regjeringen ta stilling
til hvordan vi skal følge opp dette på en ordentlig og skikkelig
og demokratisk måte, til beste for folk i Norge.
Marie Sneve Martinussen (R) [13:30:24 ] : Jeg vil først gå
litt inn på hvorfor vi i det hele tatt snakker så mye om dagligvarebransjen
på Stortinget og i politiske debatter. Det er fordi det er noe helt
spesielt med mat: Vi må ha det for å overleve. Vi kan ikke velge
det bort og heller kjøpe oss en ny datamaskin. Sånn situasjonen
er i Norge i dag, er det heller ikke mulig for oss å velge bort de
store kjedene. Vi kan ikke snu oss bort fra verken de store leverandørene
eller de store butikkjedene når vi skal kjøpe mat. I tillegg er
det sånn at siden mat er så nødvendig, er det de som har aller dårligst
råd, som treffes hardest når prisene øker. De bruker en mye større andel
av inntekten sin på mat, og vi vet at spesielt det siste året har
mange brukt sparekniven så kraftig at det ikke er mer å kutte i
når prisene nå øker. Derfor er dette også et eksistensielt spørsmål
for mange. Og for det tredje: Dagligvarebransjen er kanskje det
drøyeste eksemplet som finnes på Forskjells-Norge. Vi har altså matkøer
som vokser parallelt med at matmilliardærene blir rikere.
Det er ikke første
gang vi snakker om dagligvarebransjen – om konkurranse og problemene
der. I 2011 kom det en NOU som heter Mat, makt og avmakt, der man
gikk gjennom mange av de problemene som vi fortsatt ser i norsk
dagligvarebransje. Dessverre har utviklingen siden 2011 gått i feil
retning. Hvis man ser på teksten i matmaktutredningen, konkluderer
man der med at det er fire kjeder som kontrollerer 99 pst., og det har
gått ned fra fire til tre kjeder etter at ICA forsvant som egen
kjede.
Hvis vi ser på
de rikeste matmilliardærene i Norge, har formuene deres fra matmaktutredningen
kom, økt – fra 20 til 60 mrd. kr for Johan Johannson, som sitter øverst
i NorgesGruppen, og tilsvarende, altså fra 20 til 60 mrd. kr, for
Reitan-familien. Så på ti tapte år innenfor det feltet, og åtte
av dem med en borgerlig regjering, har utviklingen gått i feil retning,
og veldig mye av det man hadde i skuffen av mulige tiltak, har blitt
liggende i skuffen altfor lenge.
I den anledning
har Rødt den siste uken løftet enda et forslag ut av skuffen som
nettopp kommer fra matmaktutvalget. Det handler om å se på eierskapsbegrensninger
i dagligvarebransjen. Når vi har en aktør som kontrollerer 44 pst.
av en bransje som er eksistensielt viktig for alle i Norge, og som
vi, sammen med de andre store kjedene, ikke kan velge bort, er det
et problem. Det er et problem som ikke nødvendigvis kan løses med
pekefinger – det er jo litt som å be tigeren om å slutte å ha striper
– for store selskaper har tenkt å tjene penger for sine aksjonærer,
sånn fungerer både aksjeloven og det økonomiske systemet. Da mener
Rødt vi må vurdere om vi må ha noen litt hardere verktøy i kassa.
Jeg vil understreke at Rødt har stått sammen med andre om alle de forslagene
som Stortinget har kommet med, og vi er glade for hele den listen
som næringsministeren nå jobber med, men vi har altså plukket opp
dette forslaget fra skuffen, om også å se på eierskapsbegrensninger
– altså utrede hvordan det eventuelt burde gjøres.
Vi har gode regler
som hindrer oppkjøp og konsolidering, og så blir spørsmålet når
oppkjøpene og konsolideringen allerede har skjedd, og integreringen
både vertikalt og horisontalt allerede har skjedd, om det noen gang
kommer til et punkt der konsentrasjonen rett og slett er for stor.
Vi har gått fra fire kjeder til tre. Hva hvis vi går til to eller
én? Hvor går grensen? Det er et forslag som Rødt har fremmet i debatten,
og som vi mener er nødvendig å ha på bordet for rett og slett å
ha noen enda sterkere tiltak hvis det viser seg at de tiltakene
man nå har, ikke fungerer etter intensjonen.
Rasmus Hansson (MDG) [13:34:39 ] : I en tid da folk i Norge
for første gang – i hvert fall etter det jeg kan huske –står i matkø,
er det mange som spisser ørene når dagligvarekjeder som produserer
milliardoverskudd og har råd til å kaste 100 000 brød og veldig
mye annet hver dag, er nødt til å øke prisene med kanskje 10 pst. Og
man spisser selvfølgelig ørene enda mer når Kiwi, en del av den
største kjeden, ikke trenger å heve prisen likevel. Det skyldes
selvfølgelig at de har en svær kjede i ryggen som kan hjelpe dem
med å prøve å trekke konkurransefordeler ut av situasjonen, men
det sier altså noe om hvordan norske forbrukeres hverdag blir styrt av
noen få kjeder.
Representanten
Bjørlo har fullstendig rett i sin karakteristikk av dagligvarekjedenes
makt og problemer knyttet til dagligvarekjedenes makt over vår hverdag. Vår
kjære næringskomité uttalte enstemmig at kjedemakten strider mot
den norske samfunnsmodellen. Det er ganske heftig at det blir uttalt
noe slikt. Det peker på en situasjon som vi stort sett ikke har
ellers i det norske samfunnet, og som vi rett og slett er nødt til
å gjøre noe med.
Det er interessant
å høre på en debatt som har pågått veldig lenge, men der problemet
ikke har endret seg i det hele tatt, og indikasjonen er da sterk
på at viljen til å bruke de virkemidlene som vi trenger for å få
gjort noe med markedsmakten til dagligvarekjedene, hittil ikke har
vært så stor at man har fått det til. Det er oppmuntrende å høre
næringsministeren i kjent stil ramse opp tiltak som er i farta,
og jeg og Miljøpartiet De Grønne skal heie på alle, i den grad de
faktisk får effekt, men vi er nødt til å innse at inkrementelle
endringer har vært prøvd lenge uten å ha den store effekten. Spørsmålet
er da om vi må se det i et litt større bilde, nemlig ved å gå rett
på, som Rødt for så vidt allerede har vært innom, og bryte opp eiermakten,
størrelsen på de store aktørene i dagligvarebransjen, og ikke minst
i leverandørkjeden, som får leve litt behagelig i skyggen av dagligvarebransjen,
med til dels enda større overskudd.
Miljøpartiet de
Grønne foreslo – jeg husker ikke akkurat hvilket år, men rundt 2016
– begrensninger på eierskap gjennom skattetiltak, som ville gjøre
det mindre økonomisk attraktivt å ha svært store markedsandeler. Det
ble nedstemt i Stortinget, men det er altså et virkemiddel som jeg
mener vi bør se på igjen, og som jeg håper at næringsministeren
har i verktøykassa si.
Resultatet av
å bryte opp eiermakten i dagligvarebransjen og i leverandørkjeden
vil ikke nødvendigvis være lavere priser – det vil komme sterke
argumenter om at det vil svekke den beinharde konkurransen som er
nå – men resultatet vil i hvert fall være større mangfold både for
bransjen selv og for kundene, det vil gi flere muligheter, mer innovasjon
og i hvert fall på en del områder flere muligheter for varer til
lave priser.
Jeg håper at vi
nå får en debatt som ikke bare handler om justeringer av konkurransevilkår,
men også om det som alle sier de er opptatt av, nemlig å bryte ned
de aller største aktørene, slik at vi får mer mangfold og fornuftige
konkurranse- og arbeidsvilkår i norsk dagligvarebransje og i leverandørkjeden.
Tobias Hangaard Linge (A) [13:39:06 ] : Jeg må si at det rykker
litt i øyebrynene når jeg hører representanten Bjørlo beskylde næringsministeren
for å sitte stille i båten gjennom 2022 når det gjelder dagligvarepriser. Da
er det riktig å minne representanten om at hans parti satt stille
i båten i åtte år. De problemene vi ser i dagligvarebransjen i dag,
er ikke noe som har skjedd i løpet av 2022 eller i starten av 2023,
det er en problematikk som har vart i mange, mange år, og som ingen
har gjort noe med.
Jeg husker selv
at jeg så «Matvarekrigen» på Brennpunkt i 2015. Coop kjøpte opp
ICA og Rimi i 2014/2015. Hadde de tiltakene som næringsministeren
nå har foreslått å jobbe med, vært på plass den gang representantens
parti styrte, hadde vi kanskje ikke stått her i dag med de problemene
vi nå står overfor.
Det er helt klart
et problem når vi har en så stor maktkonsentrasjon i en bransje
vi alle er så utrolig avhengig av å bruke hver eneste dag. Jeg må
også si at det er provoserende å gå inn og se hvordan økonomien
til de største dagligvaregigantene har endret seg de siste årene.
Jeg kan her referere til at det største dagligvarekonsernet i Norge
hadde et driftsresultat på 2,8 mrd. kr i 2018. På tre år endret
det seg til 5,2 mrd. kr. Da kan man, i tråd med det næringsministeren
påpeker, spørre seg hvor pengene blir av.
Jeg må si at jeg
er utrolig glad for at vi har en så aktiv og proaktiv næringsminister,
som faktisk tar tak i de problemene som har ligget stille, gjemt
langt inni en skuff, i åtte år før han tok over regjeringskontorene.
Vi gjør ikke dette
for å være kjipe eller vanskelige. Det handler rett og slett om
at det er vanlige folk som går og legger igjen tusenvis av kroner
hver måned i matbutikkene. Da skulle det også bare mangle at vi
faktisk rydder opp når problemene har akkumulert til å bli så store som
de faktisk har blitt. Det handler om å sikre at det er et godt utvalg
og en riktig pris, og spesielt er det viktig i en tid da vanlige
folks økonomi er sterkt presset.
Jeg håper at vi
med tiden vil klare å løse opp i de store problemene, og med det
pågangsmotet som regjeringen nå viser, er jeg sikker på at vi vil
få det til.
Alfred Jens Bjørlo (V) [13:41:53 ] : Eg takkar for ein god
debatt, og eg takkar særskilt til dei partia som har delteke i debatten
om dette dagsaktuelle og viktige temaet. Ein kan vel òg merke seg
kva parti som er veldig høge og mørke i media, men faktisk ikkje
deltek på talarstolen når vi diskuterer dette spørsmålet frå Stortingets
talarstol. Dei om det – det får vi ikkje gjort noko med.
Uansett: Det er
mykje eg kunne tenkje meg å kommentere når det gjeld utspelet frå
Raudt. Eg er prinsipielt einig med Raudt i at vi må vere villige
til å ta i bruk tøffare verkemiddel når det gjeld å få reell konkurranse.
Det har også Stortinget sagt, og det oppfattar eg at næringsministeren
òg er einig i: Vi er nøydde til å skjerpe regelverket – konkurranseregelverket
og det heile – for å ha sterkare musklar til å gjere det i dag.
Det er litt fascinerande
med Raudt, som har heilt klare løysingar på å splitte opp og lage
fleire aktørar og meir konkurranse, samtidig som ein står for eit
ideologisk samfunnssyn der ein faktisk vil ha mindre privat eigarskap,
mindre mangfald og meir statleg eigarskap, og til sjuande og sist
ein samfunnsmodell der staten skal eige og kontrollere produksjonsmidla
og dermed bryte heilt med logikken i det som Raudt elles har. Å
forhalde seg til Raudt i næringspolitikken er mildt sagt krevjande, når
dei står for ein politikk der ein faktisk vil at næringslivet skal
ha ei mindre rolle, og at mangfaldet dermed også vil bli mindre.
Eg er einig i
at det no omsider er mange gode initiativ på gang, men eg er bekymra
for tempoet og framdrifta i det. Eg er òg bekymra – og eg blei ikkje
mindre bekymra etter innlegget frå næringsministeren – for at vi
no står framfor mange prosessar som vil ta lang tid og gje eventuelle
positive effektar først på lang sikt, samtidig som det ligg ei heilt
konkret sak på bordet til regjeringa om å fjerne dei konkurransefremjande
tiltaka i meierisektoren, noko regjeringa i regjeringserklæringa faktisk
har sagt at ein skal gjere. Så har ein no kome i ei knipe fordi
ein har fått ein grundig fagleg rapport som tilrår å ikkje gjere
det regjeringa i regjeringserklæringa har lova at ein skal gjere.
Dersom regjeringa
no står fast på likevel å fjerne dei konkurranseregulerande verkemidla
i meierisektoren, har ein på ein måte med berre eitt knips gjort
noko som omgåande får negativ effekt for forbrukarar og prisar, samtidig
som ein har på gang ein haug med andre tiltak som dreg ut, tek lang
tid og vil verke langsiktig. Så akkurat no ser eg ikkje lyst på
den samla situasjonen, viss regjeringa går vidare med planen om
å fjerne dei konkurransefremjande tiltaka i meierisektoren. Det
blir ei viktig sak framover.
Iallfall: Mangfald
er viktig. Vi er nøydde til å bli tøffare i klypa, alle saman, for
å sikre meir mangfald og meir konkurranse. Der vil vi gje næringsministeren
full oppbakking, og den jobben må vi gjere. (Presidenten klubbar.)
Vi må tore å stå opp mot maktkonsentrasjon på alle sider av denne
bransjen.
Presidenten
[13:44:58 ]: Tida er ute.
Statsråd Jan Christian Vestre [13:45:07 ] : Takk for en god
debatt. Tverrpolitisk engasjement er bra, og for å forsvare næringskomiteen
litt: Jeg vet at det er andre ting som også skjer i dag. Hvis ikke
tror jeg alle partiene gjerne hadde vært med i denne diskusjonen,
og det er bra.
Jeg håper at svaret
mitt på spørsmålet viser tydelig at vi jobber på, med pågangsmot,
optimisme og engasjement for å gjøre noe med konkurransesituasjonen.
Jeg understreker igjen at det er historisk mange grep vi gjennomfører
på én gang. Jeg vil også understreke at vi må gjøre ting skikkelig
og ordentlig.
Når det gjelder
spørsmålet om regulering av prisdiskriminering, som har vært diskutert
i Norge i en årrekke uten at det har vært tatt initiativ til, fikk
vi altså i løpet av noen få uker tidlig i høst på plass et omfattende
høringsnotat. Dette er veldig kompliserte juridiske spørsmål. Det
er spørsmål der meningene spriker i alle mulige retninger. Det var
også over 50 høringsinnspill som kom inn før jul. Vi gjennomgår
dette nå hurtig og systematisk og kommer tilbake til komiteen når
vi har fått gjort det. Så å si at det tar lang tid, og at det endelig
skjer noe, når man ser at det er bare ett av ti tiltak som nå gjennomføres,
synes jeg det ikke er dekning for. Jeg håper at Stortinget kan være
enig med meg i det.
Jeg er helt enig
i at dette ikke handler om jussen i seg selv, politikken i seg selv,
servituttene i seg selv eller vertikal integrasjon i seg selv, som
jeg tror folk flest ikke er opptatt av i det hele tatt. Det folk
flest og de jeg snakker med, er opptatt av, er at de skal få endene
til å møtes. Folk forteller at de er usikre på om de har råd til
salami på brødskiva til ungene sine. Sånn skal vi ikke ha det i vårt
land. Derfor er det så viktig at vi gjør noe med dette.
Vi kan ikke vedta
oss bort fra inflasjonen. Det er riktig at prisene har økt, også
for produsentene og dagligvareaktørene. Men når landbruks- og matministeren
og jeg flere ganger har oppfordret til å ta samfunnsansvar og til
at aktørene ikke skal øke prisen med mer enn 1 øre, betyr ikke det
at de ikke får lov til å øke prisen, for ting har blitt dyrere.
Vi er bare opptatt av at ingen skal forsøke å sko seg på denne situasjonen.
Vi har de siste dagene sett flere av kommentatorene, de økonomiske ekspertene
og de som har fulgt denne bransjen lenge, si at det alltid kan være
en reell fare for det. La oss håpe at det nå ikke skjer. Det er
først i mars vi ser konsekvensene og effektene av prisstigningene.
Da har vi nye tall for konsumprisindeksen. Det blir spennende å
se hva som skjer.
Jeg er optimist
når det gjelder summen av disse ti tiltakene, når de blir gjennomført.
Det kommer til å ta noe tid, men det er ting på gang hver eneste
måned framover. Jeg kunne også nevnt at rett over ferien har vi
på tidsplanen at vi skal gå i gang med utredninger, analyser og
tiltak på grossistleddet. Der tror jeg også det er en del vi kan
finne. Når vi så har lagt et par år bak oss, er jeg sikker på at
vi kan si at vi har kommet et veldig langt stykke videre for å bedre
konkurransen i dagligvaremarkedet.
Presidenten
[13:48:13 ]: Debatten i sak nr. 4 er avslutta.