Stortinget - Møte tirsdag den 31. januar 2023

Dato: 31.01.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 158 S (2022–2023), jf. Dokument 8:21 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 4 [12:20:52]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Abid Raja, Guri Melby, Ingvild Wetrhus Thorsvik og Alfred Jens Bjørlo om å ta læreryrket framover (Innst. 158 S (2022–2023), jf. Dokument 8:21 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Maren Grøthe (Sp) [] (ordfører for saken): Som sakens ordfører vil jeg si takk til komiteen for samarbeidet. Det er avholdt skriftlig høring, og det har kommet inn seks innspill.

Komiteen er enig om at dyktige lærere er nødvendig for å sikre opplæring av god kvalitet på alle skoler i hele landet, og at tiltak for å satse på lærernes kompetanse og beholde kvalifiserte lærere i skolen er viktig for å sikre elevenes læringsutbytte og kunnskap. Komiteen er enig om at svak rekruttering til lærerutdanningene er bekymringsfullt, og mener i likhet med flere høringsinstanser at arbeidet med å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte lærere krever et bredt sett av tiltak framover.

Jeg går så over til å kommentere Senterpartiets standpunkt i saken. Senterpartiet er opptatt av at alle elever fortjener en god og kvalifisert lærer, og at vi må legge til rette for at flere ønsker både å utdanne seg til og å være i yrket. Det viktigste for barn og unges læring, mestring og trivsel er at de møter kvalifiserte lærere som har tid til å se den enkelte eleven. Derfor er jeg glad for at regjeringen har tatt viktige grep siden vi tok over, bl.a. at vi stoppet avskiltingen av mange tusen erfarne lærere. Jeg registrerer gjennom media at Høyre ønsker å ta en omkamp om dette. Jeg mener det er uklokt i en tid hvor vi går en lærermangel i møte. Utover dette har fjerning av firerkravet i matte og at regjeringen har gitt lærerne mulighet til etter- og videreutdanning i flere fag, også vært viktig.

Samtidig trengs det flere løft framover. Våren 2024 skal vi legge fram en profesjonsmelding hvor vi bl.a. skal gå igjennom lærerutdanningen. Målet er å styrke både kapasitet og kvalitet. Senterpartiet er bekymret for at dagens lærerutdanning har fått noen utilsiktede virkninger, som framover kan gjøre det vanskelig å rekruttere lærere til små og store skoler i hele landet. Mer og bedre praksis og oppfølging av nyutdannede bør også ses nærmere på. I sum er det flere temaer som bør belyses, og dette arbeidet blir viktig.

Avslutningsvis er det helt avgjørende at vi gjør læreryrket mer attraktivt, og at vi greier å beholde lærerne i skolen. Senterpartiet mener bl.a. at vi trenger en tillitsreform i skolen slik at lærere kan bruke tid på elever og ikke på rapportering, at vi må følge opp NOU-en knyttet til etter- og videreutdanning, og at hele laget rundt eleven bør styrkes. Her er regjeringen i gang med mye viktig arbeid. Jeg ser fram til en god debatt på tvers av partier og ikke minst med organisasjonene i skolen framover.

Lise Selnes (A) []: Det å være lærer er krevende, men også et svært meningsfylt arbeid. I læreryrket møter en barn og unge i alle aldre og får innblikk i deres relasjoner, kunnskap, vennskap, diagnoser, frustrasjon, glede, sorg og gjensidig omsorg. Ikke ett minutt av en lærers arbeidshverdag er lik. Det er et mangfold av krav og forventninger til dem som står i læreryrket.

Innholdet i skolen er også proppfullt, gjennom læreplaner og alt annet som skal fylles i en lærerhverdag. Det er grep som bør og må gjøres for å kunne gjøre det mer attraktivt å være lærer og stå i en lærerjobb over tid, for mange utdannede lærere velger et annet yrke. Jeg er selv en av dem som har gjort det – så lenge det varer. Arbeiderpartiet og Senterpartiet har i Hurdalsplattformen en klar formulering om at det skal utvikles et program for å få flere lærere tilbake til skolen.

Det er også bekymringsfullt at det er en svak rekruttering til lærerutdanningene. De siste søkertallene er så svake at det ikke svarer til SSBs nylige utspill om at vi vil ha nok lærere i framtiden. Overproduksjon av lærere skal vi neppe bekymre oss for.

Det avgjørende for oss er at vi får nok lærere over hele landet som velger å bli værende i yrket. Som statsråden sier i sitt svar: Det er nødvendig å tenke nytt om lærerrollen, lærerens arbeidssituasjon og lærerutdanning i årene som kommer. I tillegg til arbeidet som gjøres av statsråd Brenna, gjennomfører statsråd Borten Moe innspillsmøter om profesjonsutdanninger i disse dager, herunder lærerutdanningens framtid.

Komiteen konkluderer på et punkt i dag, og det omfatter variasjon av praksis og oppfølging av nyutdannede lærere. Dette er viktig, men det er også viktig at vi ikke går lenger før høring er gjennomført, og de det gjelder, får mulighet til å uttale seg.

Arbeiderpartiet har store ambisjoner for norsk skole. Skal vi lykkes, må vi spille på lag med lærerne. Samtidig må vi legge til rette for en rettferdig og sterk kommuneøkonomi. Jeg ser fram til videre viktig arbeid for å ta læreryrket framover.

Margret Hagerup (H) []: Det er bred politisk enighet om at gode lærere er viktig for å sikre opplæring av god kvalitet, og at tiltak for å satse på lærernes kompetanse og beholde kvalifiserte lærere i skolen er viktig for å sikre elevenes læringsutbytte. Derfor er svak rekruttering til lærerutdanningene bekymringsfullt. Det er også betydelige lokale variasjoner i utfordringer og muligheter for å rekruttere kvalifiserte lærere, noe som tilsier at arbeidet med å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte lærere krever et bredt sett av tiltak.

Siden 2015 har det blitt over 5 000 flere kvalifiserte lærerårsverk i norske klasserom. Det har bidratt til både færre elever per lærer og at enda flere elever møter kvalifiserte lærere i klasserommet. Regjeringen Solbergs mål var at alle lærere som underviste i norsk, engelsk og matematikk, skulle ha fordypning i fagene, noe forskning viser er viktig for at elevene skal lære mer.

Lærerne er den viktigste faktoren i skolen for at elevene skal lykkes gjennom skoleløpet. Derfor investerte regjeringen Solberg i lærerne og løftet lærernes status ved å innføre femårig mastergrad, gi et massivt tilbud innen etter- og videreutdanning og innføre kompetansekrav for lærerne. I perioden 2013 til 2021 fikk nærmere 50 000 lærere tilbud om videreutdanning, og brukerundersøkelser viser at lærere som har tatt denne videreutdanningen, mener de har blitt bedre til å undervise, og at elevene lærer mer.

Regjeringen Solberg innførte videre nye karriereveier for lærerne gjennom lærerspesialistordningen og styrket veiledningsordningen for nyutdannede nytilsatte lærere. Det er et mål at alle elever skal møte kvalifiserte lærere i klasserommet. Arbeidet regjeringen Solberg startet, med å løfte lærernes status og sørge for gode karriereveier, må fortsette.

Høyre deler langt på vei intensjonen i flere av forslagene som fremmes av Venstre, men vi mener det er naturlig å avvente innspillene som kommer til NOU 2022:13, Med videre betydning. Flere av forslagene vil også være en naturlig oppfølging i det videre arbeidet med opplæringsloven, som snart kommer til behandling.

Høyre støtter forslaget om en strategi for å styrke laget rundt læreren og eleven, sånn at lærerne får mer tid til sine kjerneoppgaver. Å øke antallet helsesykepleiere i skolen, gjerne gjennom supplerende digitale tilbud, er ett mulig tiltak. I arbeidet med en ungdomsskolereform tar vi bl.a. til orde for å vurdere innføring av tverrfaglige innsatsteam, hvor kommunene kan dele erfaringer om hvordan dette kan organiseres på best mulig måte.

Jeg tar til slutt opp forslag nr. 1.

Presidenten []: Da har representanten Margret Hagerup tatt opp det forslaget hun refererte til.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Lærerne og andre ansatte i skolen gjør en vanvittig viktig og god jobb. Særlig nå, etter koronanedstengninger, streik, økt uro knyttet til skolevegring og økte mobbetall, er det mange grunner til å være bekymret for hvordan det går med elevene våre. På tross av alt det gode arbeidet som gjøres, mangler vi lærere, og de vi har, er nedlesset med oppgaver samtidig som elevene trenger tettere oppfølging enn før.

Forrige uke kom det nye tall om mobbing i skolen, og Elevorganisasjonen var ikke overrasket over økningen vi så der, da de allerede i lengre tid har sett større utfordringer for læringsmiljøet på mange skoler.

Derfor trenger vi både flere kvalifiserte lærere og flere ansatte med helse- og sosialfaglig kompetanse i skolen for å trygge elevene, avlaste lærerne og forbedre læringsmiljøet mange steder. Elevene må trives for å lære, og lærerne trenger et bedre arbeidsmiljø for å klare å stå i jobben.

Derfor er vi i SV glad for at Stortinget nå enstemmig tar noen grep. Vi har brukt den gode anledningen representantene fra Venstre ga oss med sitt forslag, til å danne flertall for noen viktige alternative tiltak. Vi ber om at det lages en egen strategi for å bemanne opp laget rundt elevene og lærerne på skolen med mer helse- og sosialfaglig kompetanse. Det er akkurat det som trengs for å gjøre skolemiljøet bedre og jobbe mot mobbing, for å trygge elevene som sliter med ufrivillig skolefravær, og for å minske presset på lærerne.

I tillegg er vi glad for at Stortinget blir med på å gjøre noe med det mange lærere kaller for praksissjokket – altså den opplevelsen mange lærerstudenter har når de kommer ut i praksis på utdanningene. Der har det lenge skortet på god oppfølging for mange. Nå ber Stortinget regjeringen legge til rette for mer variert praksis i lærerutdanningene og sikre bedre oppfølging og veiledning av nye lærere i starten av karrieren, sånn at lærerne som går ut i klasserommene for første gang, får bedre oppfølging og dermed kanskje blir lenger i yrket.

Så skal jeg ta opp eventuelt gjenstående forslag som SV er med på.

Presidenten []: Representanten Freddy André Øvstegård har tatt opp de forslagene han refererte til.

Hege Bae Nyholt (R) []: Vi trenger flere lærere, vi trenger gode lærere, vi trenger at lærerne har det godt på jobb, og vi trenger at flere har lyst til å bli lærere. En faglig oppdatert lærer som liker faget sitt, som liker å undervise, er ifølge professor Brodal en av nøklene til læring. Det er sånn barn lærer faget sitt best.

Norske elever har bruk for og krav på gode lærere som kan sitt fag og formidler det på en måte som skaper både mestring, lærelyst og vitebegjær – det tror jeg alle i denne salen er helt enige om – men det fordrer også at vi lytter til lærerne når de forteller om sin hverdag. Lærerne har vært ganske tydelige, bl.a. gjennom to streiker. De har krevd å bli lyttet til, men har vi lyttet? Fortsatt undervises barn av ansatte uten lærerutdanning. 40 000 lærere står utenfor læreryrket, og rekrutteringen til yrket går ned.

Det er, som det er blitt sagt tidligere, et praksissjokk for mange å gå fra å være student til å bli lærer. Det er ikke sånn at virkeligheten alltid er som den beskrives, verken i klasserommet eller i lærebøkene. For mange er det tøft å stå i spagaten mellom det du burde ha gjort, det du skal gjøre, og det som er mulig å gjøre. Så ikke bare må vi øke bemanningen, vi må også sørge for at de nyutdannede lærerne får veiledning og trygge personer som kan støtte dem i deres vei til å bli lærere.

Vi må lytte til lærerne, som forteller om hektiske dager, om stadig flere oppgaver og om tilsvarende mindre tid til å løse dem. Det er bra at vi tar diskusjonen. Takk til Venstre, som løfter spørsmålet igjen.

Sammen med SV har Rødt gått inn på noen forslag, og ikke minst synes vi det er godt at vi har flertall for noen forslag. Det er viktige skritt i riktig retning, men vi har fortsatt mye arbeid som gjenstår for å sikre en god hverdag for lærere, noe som igjen vil føre til gode hverdager for landets elever.

Abid Raja (V) []: I likhet med elevene på galleriet tror jeg vi alle er enige om at dyktige lærere er det viktigste for å sikre god kvalitet på alle skoler i hele landet. Å satse på lærerne er derfor å satse på elevene og på kunnskap. For å sikre nok dyktige lærere i skolen må både lærerutdanningen og læreryrket gjøres attraktive gjennom gode karrieremuligheter, lønnsbetingelser, arbeidsforhold og høy status.

Bakgrunnen for Venstres forslag er at en god trend har snudd. Det har vært en jevn vekst både i antall søkere som hadde lærerutdanning på førsteplass, og i antall søkere som fikk tilbud om studieplass på lærerutdanning, fra 2013 og fram til 2019/2020. Siden har tallene gått ned, og i 2022 har fallet vært markant. Det gir grunn til bekymring for rekrutteringen til læreryrket i framtiden, og Venstres forslag i denne saken handler om å gjøre læreryrket mer attraktivt for flere. For å ta læreryrket framover må det jobbes langs flere spor samtidig, både med lærerutdanningen, med overgangen til læreryrket, med mulighetene for videreutdanning og karriere i læreryrket, med statusen til yrket i samfunnet og ikke minst med innholdet i yrkeshverdagen til lærerne.

Jeg er glad for at komiteen støtter to av Venstres sju forslag, nemlig det som handler om mer variert praksis i lærerutdanningen, og det som handler om laget rundt eleven og læreren. Kunnskapsoppsummeringen som Kunnskapssenter for utdanning har gjennomført, sier følgende:

«Det aller viktigste arbeidet med å beholde lærere i barnehage og skole foregår i barnehagen og skolen.»

Det er jeg enig i, og derfor er arbeidet med å styrke laget rundt læreren og eleven kjempeviktig. Målet er at læreren får bedre tid til sine kjerneoppgaver, og at eleven får tettere oppfølging. Det kan være gjennom å øke antall ansatte, styrke samarbeidet mellom faginstanser og få flere yrkesgrupper med helse- og sosialfaglig kompetanse inn i skolen. Kommunene og fylkeskommunene spiller en viktig rolle i dette arbeidet, både i kraft av å være bevilgende myndighet og som skoleeiere. Ledelse, team av fagfolk som kan bistå skolene ved behov, og rekruttering av nok støttepersonell rundt lærerne og elevene er også viktig for å lykkes med dette.

Dessverre er det mange forslag som ikke får flertall her i dag, bl.a. Venstres forslag om sertifisering av lærere, med sikte på å innføre beskyttede titler for lærerstillinger. Jeg deler synet som kommer fram i flere høringssvar, at forslaget bør utredes videre, og legger til at man har en variant av en slik ordning i Sverige som kan være et interessant referansepunkt for en slik utredning.

Videre er det, som det ble sagt tidligere, i gang et arbeid med oppfølging av etter- og videreutdanninger og karriereløp, som ble satt ned av Solberg-regjeringen, med bl.a. Venstre.

Vi kommer til å stemme subsidiært for forslaget til SV og Rødt, om sletting av studielån, som har en mildere formulering enn vårt forslag.

Jeg tar samtidig opp Venstres forslag i saken.

Presidenten []: Representanten Abid Raja har tatt opp de forslagene han refererte til.

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg er glad for at det er bred politisk enighet om at kvalifiserte lærere er nødvendig og ønskelig for at det pedagogiske tilbudet i barnehager og skoler er godt. Jeg tror heller ikke vi skal undervurdere signalet som sendes fra denne salen til alle landets lærere og framtidige lærere ved at vi er enige om så mange grunnleggende ting som handler om deres jobber. Jeg tror også at det har noe å si for foreldrene at vi står sammen i mange av disse spørsmålene.

Vi er også enige om at kompetansen til andre yrkesgrupper i barnehage og skole er av stor betydning for barn og unge. Vi har mange forskjellige yrkesgrupper i skoler og barnehager som gjør en enormt viktig jobb, og som bidrar til at ungene våre både trives, leker og lærer, og også at de forberedes på det samfunnet de skal delta i.

Våre lærere kan ikke og skal ikke løse alle de utfordringene elevene våre står i, alene. Det å løfte fram barn og hjelpe dem til å mestre livet og til å mestre fag er et oppdrag som går til mange yrkesgrupper, som må jobbe sammen. Forskjellige yrkesutøvere i skolen har ulik spisskompetanse og skal både støtte hverandre og samarbeide, slik at de får gjort sine kjerneoppgaver. Jeg vil komme tilbake til Stortinget på et senere tidspunkt om hvordan vi sammen kan styrke laget rundt barnet og eleven, og jeg er glad for at det er enighet også her.

Jeg har det samme målet som forslagsstillerne: å ta læreryrket framover. Dette målet deler jeg også med min kollega forsknings- og høyere utdanningsministeren, og vi samarbeider tett om det. De som vurderer et yrkesliv i barnehage og skole, skal vite at de velger en god og attraktiv karrierevei med gode muligheter for utvikling underveis.

Jeg er enig med representantene i at gode lærerutdanninger er sentrale for å rekruttere og beholde lærere. Regjeringen ønsker en mer praksisnær og relevant utdanning. Dette er tema i stortingsmeldingen om profesjonsutdanningene, som forsknings- og høyere utdanningsministeren vil legge fram senere.

Det er i dag flere tiltak som både sammen og hver for seg skal bidra til å rekruttere og beholde kvalifiserte lærere, f.eks. veiledning og kompetanseutvikling. Framover vil vi vurdere disse innsatsene for bl.a. å styrke gode profesjonsfellesskap. Jeg vil involvere og lytte til partene og sentrale aktører, slik at vi sammen kan ta læreryrket framover.

Vi jobber også med et nytt system for etter- og videreutdanning som skal bidra til å utvikle kvaliteten i barnehager og skoler enda mer. Jeg vil utvikle karriereveier og også se på hvordan vi kan bedre overgangen fra utdanning til yrke, og dermed også styrke veiledningen. Forslagene i NOU 2022: 13, Med videre betydning, og høringsinnspill vil her være sentrale. Jeg kommer tilbake til Stortinget også med forslag knyttet til dette.

Takk igjen for mange gode forslag og god debatt.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Freddy André Øvstegård (SV) []: I SV er vi veldig glade for at Stortinget har funnet sammen om noen viktige tiltak, både for – som statsråden var inne på – å hjelpe lærerne med å løse de utfordringene elevene har i klasserommene og på skolen, som lærerne ikke kan gjøre alene, og ikke minst at vi ber regjeringen om å legge til rette for mer variert praksis i lærerutdanningene og sikre bedre oppfølging og veiledning av nye lærere.

Jeg har et spørsmål til statsråden om oppfølgingen av det siste. Er det noe bl.a. pedagogstudentene og lærerne selv er opptatte av, er det å styrke noen av de virkemidlene vi har for å følge opp nye lærere, som veiledningsordningen. Den har vi i dag for en del trinn, en del steder, men de ønsker å gjøre den til en forskriftsfestet ordning som gjelder hele skolen og for alle nye lærere. Er det noe statsråden vil se på i oppfølgingen av vedtaket?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg tror våre lærerutdanninger aldri fullt ut alene kan forberede våre lærere, i både barnehage og skole, på det ansvaret man står i når man først er ferdig utdannet og ute i jobb. Samtidig tror jeg vi kan gjøre mer i fellesskap for å gjøre overgangene bedre. Det tror jeg handler både om den siste delen av utdanningsløpet, som selvfølgelig handler om hvordan man bruker masteråret, og om hvordan man har praksis underveis. Jeg tror også det handler om å ha god veiledning når man kommer ut på den enkelte skole.

Det er et tankekors at nær sagt uansett hvilken jobb man begynner i, annet enn som lærer, har man mer ansvar det tiende året enn man hadde det første året. For våre lærere er det ikke nødvendigvis sånn, og det betyr at vi må gjøre mer for å gjøre overgangene enklere og forberede studentene våre godt. Så det er definitivt flere forslag å se på i forbindelse med det.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg deler de betraktningene statsråden kom med. Den andre delen av dette forslaget ligger i og for seg på bordet til kunnskapsministerens kollega, altså Ola Borten Moe, som har ansvar for høyere utdanning. Men siden det også gjelder skolene, tenkte jeg likevel å prøve å spørre, for en av utfordringene man ser med lærerutdanningen, er hvordan man klarer å samordne disse ulike aktørene i praksisperioden. Vi har institusjonene hvor studentene kommer fra, og så har vi i tillegg ofte kommunene og hvert enkelt praksissted. I oppfølgingen av dette vedtaket: Hvordan vil statsråden se på den samordningen og hvordan vi fra nasjonale myndigheter kan legge til rette for en bedre samordning av praksisperioden, hvor studentene trenger tett oppfølging?

Statsråd Tonje Brenna []: Da drister jeg meg til å svare litt på vegne av min kollega Ola Borten Moe også.

For det første mener jeg at spørsmålet er veldig godt. For det andre mener jeg egentlig at vi har litt å gå på når det kommer til å klargjøre hvem som har ansvaret, men også til å ha gode diskusjoner om oppgavefordeling, både i utdanningsløpet for framtidens lærere og i arbeidet på den enkelte skole. Jeg er helt overbevist om at klarer vi å knekke de kodene for hvordan vi forbereder studentene, hvordan vi bedrer samarbeidet mellom den enkelte kommune, fylkeskommune og utdanningsinstitusjon, og hvordan vi forbedrer samarbeidet mellom de forskjellige yrkesgruppene i skolen, klarer vi å ta et kvantesprang i retning både mykere overganger fra studier til arbeid og til å bli lærer og bli stående i yrket over tid. Uten å forskuttere alle svar, er jeg enig i problembeskrivelsen og at dette er noe av kjernen i det vi må klare å løse framover.

Abid Raja (V) []: Jeg hørte statsråden si, gledelig nok, at hun også ønsker å ta læreryrket framover. Det er jeg veldig glad for, og så er jeg glad for at to av forslagene til Venstre får flertall. Jeg hører at statsråden, og for så vidt også de andre partiene, ser de gode intensjonene i de andre forslagene. Jeg regner med at statsråden tar med seg de forslagene og vil arbeide videre med dette.

Vi ønsker jo at lærere som er lærere i dag, blir stående i arbeid, men også at vi kan rekruttere nye grupper inn til læreryrket gjennom å gi dem praktisk-pedagogiske løp, og at flere blir motivert til å søke seg til læreryrket. Dette vet jeg at statsråden jobber videre med, men vil statsråden kunne si noe om hva konkret hun tenker å ta av grep for å sørge for at lærere blir, og at flere søker seg til læreryrket?

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg tror i hvert fall at et signal som registreres der ute, er at vi med godt humør, felles innsats og engasjement fra Stortingets side setter pris på lærerne våre og ønsker å gjøre dette yrket enda mer attraktivt og interessant for framtiden.

Jeg tror at vi kan ta noen grep knyttet til hvordan det er å jobbe i skolen i dag. Tidligere i dag fikk jeg overlevert det som heter kunnskapsgrunnlaget, som Kvalitetsutvalget har jobbet fram, som handler om prøver, tester, målinger og kartlegginger som brukes i skolen, og hvordan de bedre enn i dag kan innrettes slik at de er nyttige for lærerne, og at vi får den informasjonen vi trenger om elevene, men at det allikevel oppleves som at man har både tillit og handlingsrom til å gjøre jobben sin som lærer. Jeg tror det blir et interessant arbeid å følge videre, og hvor jeg er sikker på at vi kan ta noen grep framover. Så tror jeg arbeidet med nytt etter- og videreutdanningssystem er viktig. Det er viktig at vi kan utvikle oss også gjennom et yrkesliv uansett hvor vi jobber. Jeg opplever at partene også er veldig opptatt av å komme med innspill til det.

Abid Raja (V) []: Bare nå i januar har jeg hatt gleden av og muligheten til å besøke en del videregående skoler – Lillestrøm, Sandnes og Åkrehamn – og tidligere har jeg besøkt andre videregående skoler rundt om i Norge. Vi får mange innspill, og én av de tingene som lærere ofte snakker om, er at de bruker veldig mye av sin dag til å gjøre ting som strengt tatt egentlig ikke har noe direkte med læreryrket å gjøre. Det å trøste elever som har det vanskelig, er en oppgave som lærere gjør. Hvis noen trenger en sprøyte som må settes fordi en situasjon oppstår, er det noe lærere tar tak i. De rydder opp etter ting i klasserommet. De fører fraværslister og gjør i det hele tatt ganske mye administrerende. De er i kontakt med foreldre – jeg skal ikke si til alle døgnets tider, men det kan fort være det. Ser statsråden med bekymring på at lærere bruker ekstremt mye av sin tid på helt andre ting enn det å være lærer i klasserommet?

Statsråd Tonje Brenna []: Det å være lærer er en stor og viktig oppgave, og jeg tror ikke vi fullt ut kan vurdere sterkt nok hvor mange forventninger den enkelte elev, den enkelte kollega og den enkelte forelder har til den enkelte lærer. Derfor er jeg opptatt av det som jeg er glad for at komiteen også er enig om, nemlig at vi ser på hvordan vi kan styrke hele laget rundt den enkelte elev. I det tenker jeg at det også ligger en forpliktelse om å se på oppgavefordeling mellom de forskjellige yrkesgruppene, for det hjelper jo ikke lærerne om det kommer flere ulike yrkesgrupper inn hvis man sitter igjen med de samme oppgavene og det eventuelt kommer nye ting som skal løses av andre isteden. Så det å jobbe godt sammen på den enkelte skole, det å ha en god oppgavefordeling, er viktig. Det er noe av kjernen i tillitsreformen, som regjeringen også jobber med – knyttet til flere sektorer, men mitt ansvar er barnehage og skole – hvor jeg tror vi har masse å gå på når det kommer til, for å si det litt enkelt, å blande oss litt mindre inn, vise litt mer tillit og gi ulike yrkesgrupper mulighet til å jobbe enda bedre sammen.

Abid Raja (V) []: I diskusjon med lærerne på Sandnes videregående skole, og jeg tror det var liknende på Karmsund, sier plutselig en lærer at det de egentlig kunne tenke seg i klasserommet, er en lærer til – og jeg vet at dette er veldig krevende, dels fordi vi i utgangspunktet ikke har nok lærere til det, dels at det er et kostnadsspørsmål. Jeg har testet det på andre lærere når jeg har vært litt rundt om og det nikkes og folk applauderer. Det er en kostbar greie, men jeg har tatt med meg innspillet, og jeg forstår dem godt når de argumenterer for hvorfor, for å få andre inn i klasserommet er ikke nødvendigvis den hjelpen som lærerne egentlig ser for seg.

Dette er egentlig bare for å dele innspillet. Jeg forstår at statsråden ikke kan kvittere ut dette, men er dette noe å vurdere og tenke over og eventuelt ha en prøveordning på for å teste ut?

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Statsråd Tonje Brenna []: Jeg tror beskrivelsen av ønsket er helt korrekt. Jeg hører det samme mange steder. Denne ordningen med «lærer to» har vært flittig brukt over hele landet. Jeg tror at om det er en lærer til en har behov for, eller om det er en annen yrkesutøver en har behov for, vil variere, avhengig av både hvor stor klassen er, og hvilke utfordringer klassen står i. Jeg ser også for meg at hva det er mest behov for, vil avhenge litt av alderen på elevene.

At man klarer å komme et steg videre i diskusjonen om hvilke behov vi har på skolen vår, hvilke yrkesgrupper som kan bidra til å løse opp i de behovene og få dem dekket, hvordan vi til sammen kan utgjøre et lag som gjør det godt å være elev her på skolen, hvordan vi kan gi den enkelte lærer mulighet til å drive med det den først og fremst skal gjøre, samtidig som man klarer å være så tett på elevene at man også kan hjelpe til når det er andre ting, tenker jeg er i kjernen av det vi må søke å løse – bl.a. gjennom de flertallsforslagene som i dag stemmes gjennom. Så jeg er helt sikker på at denne diskusjonen kommer vi til å høre mer av framover.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 4.

Votering, se voteringskapittel