Stortinget - Møte torsdag den 19. januar 2023

Dato: 19.01.2023
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 151 S (2022–2023), jf. Dokument 8:19 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 1 [10:10:23]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mona Fagerås og Kathy Lie om å sikre forbrukervennlig lading via kontaktløs kortbetaling («tæpping») direkte på alle offentlig tilgjengelige hurtig- og lynladere (Innst. 151 S (2022–2023), jf. Dokument 8:19 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Geir Inge Lien (Sp) [] (ordførar for saka): Først vil eg få takke både komiteen og ikkje minst forslagsstillarane for eit godt samarbeid og for eit godt representantforslag.

Dette er ei sak som har fått stor merksemd. Det er òg gjennomført høyring i saka, der heile sju organisasjonar deltok og var rimeleg samstemde om kva som er retninga når det gjeld lademoglegheiter og korleis ein skal gjere betalingane i framtida.

Regjeringa har jobba med saka. Dei har hatt ein ladestrategi. Det vart gjennomført ei høyring om «tæpping» i 2022, og om å stille krav om kortbetaling eller kontaktlaus betaling ved alle nye ladepunkt over 50 kW frå 2023. Det vert òg sett ein frist for ettermontering ved eksisterande ladepunkt. For å konkretisere tidspunktet har Senterpartiet i lag med Arbeidarpartiet, SV og Venstre i dag fremja eit felles forslag om krav om ettermontering av kontaktlaus kortbetaling på eksisterande ladeinfrastruktur innan utgangen av 2025.

Appar og fortviling må no vere over. Det er mange som er fortvilte når ein skal ha ein app for kvart selskap. Dette er noko som har kome klart fram i høyringa, og som òg er breitt politisk forankra. Ikkje minst har regjeringa gripe tak i dette og vil gjere tiltak.

Forbrukarane har rett på å vete kva slags pris dei skal betale under ladeøkta. Det er allereie stasjonar i dag som gjev slik informasjon. Det vil etter mitt syn opne for meir konkurranse, der ladepunkta legg til rette for at du kan betale med kort eller vipse eller på annan måte. Det vil føre til større konkurranse, og eg trur dette på sikt vil føre til at alle ladepunkt får ein betalingsmåte som er forbrukarvenleg. Det skulle berre mangle. Når vi ser korleis ein kan gjere det på fossilt drivstoff, bør dette òg vere noko som kan gjerast for elbilar.

Det er viktig å vidareutvikle den nasjonale ladeinfrastrukturen slik at ikkje tilgangen på offentlege lademoglegheiter vert ein barriere mot rask innføring av elektriske køyretøy. Dette er ei sak med brei politisk forankring, som kjem til å verte teken vel imot av dei som har skaffa seg elbil, og ikkje minst av dei som skal gjere det i framtida.

Kirsti Leirtrø (A) []: Det er et godt representantforslag fra SV vi skal behandle her nå.

Vi har alle hørt historier om vanskeligheter med elbillading og ladeangst – manglende ladepunkter, manglende standardisering, dårlige brukerløsninger, ladekø, langt mellom ladepunkter eller betalingsvanskeligheter. Det er et stort behov for standardisering, bedre tilrettelegging og raskere saksbehandlingstid for å øke antall ladepunkter der de i dag mangler.

Det er fortsatt nødvendig med støtte der det ikke er kommersielt lønnsomt å bygge ut, men nødvendig for å bedre dekningen. Vi må også hensynta arealbruk, bedre fremføringen av strøm og bidra til kommersialisering av ladetjenester. Derfor har vi kommet med en ladestrategi hvor bedre samhandling og bedre tilrettelegging, og også brukervennlighet, er en del av tiltakene. Vi må gjøre flere ting samtidig, sammen med og i dialog med andre offentlige etater, utbyggere og organisasjoner. Dette gjør vi for å nå klimamål og oppfylle klimaavtalen. Det er helt nødvendig med store kutt i transportsektoren.

Vi hadde en muntlig høring om forslaget, og selv om de syv organisasjonene som deltok i høringen, hadde ulike syn på «tæpping» på eksisterende ladepunkter, var det enighet om at kravet om kontaktløs kortbetaling skal gjelde alle nye ladepunktetableringer. Flertallet i komiteen har derfor kommet fram til at det vil være hensiktsmessig å gi utbyggerne litt tid på eksisterende ladeinfrastruktur. Dermed tilrår Stortinget å be regjeringen stille krav til ettermontering innen utgangen av 2025. Sånn imøtekommer vi bekymringene utbyggerne har med kostnadene det medfører, og vi gir dem da litt tid.

Liv Kari Eskeland (H) []: Innleiingsvis vil eg få takka forslagsstillarane for å ta opp eit problemområde innan elbillading som har ergra mange. Denne jungelen som har vore for ladeinfrastruktur for privatbilar, har vore til stor irritasjon for ein del elbilbilistar. Men parallelt med dette representantforslaget som vart lagt fram i Stortinget, jobba òg regjeringa med sin ladeinfrastrukturstrategi – ein strategi som vart lagt fram før me gav frå oss innstillinga i den saka me i dag diskuterer. Det gjev oss her i Stortinget ei moglegheit til å kommentera eit par forhold knytte til denne strategien, ei moglegheit me ikkje ville fått dersom me ikkje hadde hatt dette framlegget i Stortinget i dag.

Me er innleiingsvis glade for at strategien tek opp i seg at me no må ha ein open prisinformasjon om kva ein kan forventa å betala på dei forskjellige ladepunkta, men ein strategi har liten verdi om han ikkje vert etterfølgd av ein handlingsplan. Me ser difor fram til ein slik frå regjeringa, ettersom strategien berre er ein strategi, med lite forpliktande datoar, tiltak og verkemiddel.

Under høyringa av representantframlegget var det relativt stor einigheit om at ein bør få på plass eit meir forbrukarvennleg betalingssystem på nye ladepunkt. Det springande punktet var om dette skulle ettermonterast på allereie eksisterande anlegg. Her gjekk åtvaringane på at kostnadene nok ikkje ville stå i forhold til fordelane, og at det ville gå ut over andelen nye ladepunkt som ein tenkjer etablert – eventuelt at kostnadene vert dytta over på elbilbilistane. Ingen av desse alternativa er særleg attraktive. Det er truleg også derfor departementet meiner at det bør ut på ei breiare høyring før ein går inn for eit sånt påbod, slik det står beskrive i ladestrategien.

Men regjeringspartia – saman med SV – meiner, i motsetning til regjeringa, at det ikkje er så viktig å lytta til kva bransjen og aktørar meiner om kompleksitet og kostnader på ettermontering av kortbetaling eller kontaktlaus betaling. Der ladestrategien legg opp til ei brei høyring, gjer stortingsfleirtalet i dag kort prosess og gjer vedtak, utan interesse for kva konsekvensar det vil ha med eit vedtak om ettermontering av kontaktlaus kortbetaling på eksisterande ladeinfrastruktur innan utgangen av 2025.

Høgre har respekt for høyringsinstituttet. Me undrar oss over at regjeringspartia overkøyrer eiga regjering, og me deler bransjen sitt syn på dette området. Samtidig ser me at ladepunkt på tungbilsektoren har store utfordringar og kostnadar for å få på plass ein effektiv og hensiktsmessig ladeinfrastruktur. Det undrar oss derfor at regjeringspartia og SV vel å prioritera som dei gjer, i staden for å leggja trykk på den delen av ladeinfrastrukturen som verkeleg treng ein politisk dytt.

Morten Stordalen (FrP) []: La meg først gi honnør til SV, som egentlig reiser en viktig debatt. Det er ingen tvil om at ladekaos er ganske utbredt og kjent i det norske vokabularet. Det er ingen tvil om at det er utfordringer, og det har vært mange meninger om det med betaling for lading. For Fremskrittspartiet er det helt klart: Vi mener at for framtidige installasjoner er det riktig at det skal tilbys også å kunne betale med bankkort, eller «tæpping», som det heter i forslaget. Det er fortsatt et betalingsmiddel vi er godt kjent med.

Men så er det noe med det å kortslutte prosessen når det er varslet en ladestrategi for å se på helheten. Det er ikke første gangen det reises en debatt om lading og ladeinfrastruktur i Stortinget. Fremskrittspartiet er nok enig med Høyre i at her er det ikke alle parter og alle instanser som er hørt, med tanke på å se helheten. Det er det man har etterlyst i Stortinget de siste årene, å få på plass en helhetlig ladestrategi, og det tror jeg vi alle har vært enige om. Det at man da velger ikke å høre alle sammen, er litt spesielt for Fremskrittspartiet.

Spørsmålet er hva man gjør med de offentlige. Skal det kompenseres i et statsbudsjett? Vi vet at de private selvfølgelig må legge på for kunden. Det spriker litt hva kostnadene egentlig er, for det er klart at på de ladepunktene hvor man har mange – de store ladestasjonene – går kostnadene ned, men for dem som har enkeltpunkter, lading på hver enkelt, kan det bli kostbart, særlig ute i distriktene.

Fremskrittspartiet er enig i det med prisinformasjon. Det er bra at man legger til rette for at man skal vite hva man betaler. Jeg tror faktisk ingen andre bilister ville akseptert å skulle fylle bensin eller diesel og ikke vite hva man har fått og betalt, så sånn sett støtter vi det.

Vi er som sagt positive til at man stiller krav om at en betalingsløsning som «tæpping» skal monteres på framtidige ladepunkter, men jeg synes det er veldig spesielt å skulle drive med et pålegg på alle eksisterende uten å ha hørt alle sammen. Det kan være en dårlig idé. Uansett vil kundene til slutt velge det som er best for seg og sine, og sånn sett vil markedet bestemme det, så dersom kundene etterspør en annen betalingsløsning, vil nok også selskapene etterkomme det.

Mona Fagerås (SV) []: «Tæpp» – ikke app. Jeg kunne egentlig stoppet innlegget mitt der, for det forklarer forslaget mitt ganske godt. Men jeg må vel begrunne det.

Den norske elbilpolitikken er et av de mest effektive tiltakene vi har for å redusere utslipp. Elbiler kan bidra til store utslippskutt i årene framover, og vi kan derfor komme nærmere målet om å halvere utslippene fra transportsektoren innen 2030.

Elbil er etter hvert også blitt et populært alternativ for oss som bor i distriktene. Skal alle bilister i hele landet skifte fra fossile biler til nullutslippsbiler, mener vi i SV at dette krever at forbrukerne kan lade bilen sin uansett teknologisk kompetanse og kundeforhold. Ladeselskapene har dessverre vært mest opptatt av å eie kundene og låse dem til sine monopoler gjennom apper og kundeforhold. Det må bli enklere å være elbilist og dermed også enklere å lade.

For forbrukere som ønsker å ta et grønt valg, er lading av elbil vanskelig. Forbrukerne er kastet inn i en app-jungel, opprettelse av en haug med kundeforhold og brikker som virker her, men ikke der. Forbrukernes signal er ikke til å ta feil av. I Elbilforeningens årlige undersøkelse – med l6 500 respondenter fra hele landet – sier 83 pst. at de synes det er komplisert, og 75 pst. av elbilistene ønsker å kunne betale med betalingskort direkte på laderen, altså «tæpping».

Jeg merker meg at Høyre og Fremskrittspartiet i denne saken er på bransjens parti – ikke forbrukernes.

Vi i SV mener behovet forbrukerne etterspør og trenger, er kortbetaling på alle offentlig tilgjengelige hurtig- og lynladere, inkludert en frist for ettermontering på eksisterende ladeinfrastruktur. Ved å sikre mulighet for betaling med bankkort vil det bli enklere for alle å gå over til elbil, også for flere som i dag vegrer seg.

Det som ville løse problemene i elbilsektoren, er at man kan betale med «tæpp» – ikke app.

Jeg tar til slutt opp forslaget fra SV.

Presidenten []: Da har representanten Mona Fagerås tatt opp det forslaget hun refererte til.

André N. Skjelstad (V) []: Venstre viser til at veitransporten i 2021 sto for nesten 18 pst. av de norske utslippene. Utslippene i transportsektoren må reduseres kraftig for at vi skal innfri Norges internasjonale forpliktelser om utslippsreduksjoner. Vi vet at når vi skal nå klimamålene, hjelper det ikke at regjeringen og SV slår beina under Norges mest vellykkede klimasatsing, nemlig elbilsatsingen. Ikke bare fjernet de elbilfordelene i statsbudsjettet for 2023, men de gjorde også elbiler dyrere enn fossilbiler relativt sett på grunn av innføring av vektavgift.

Jeg vil understreke at en kraftig reduksjon i utslippene fra transportsektoren krever mer sykkel, gange og kollektivtransport blant bilbrukere og økt bruk av sjøtransport og tog blant godstransportører. I tillegg mener jeg at man sterkt må tilrettelegge for redusert transportbehov med bruk av biodrivstoff, biogass og hydrogen samt overgang til nullutslippskjøretøy innen både persontransport og godstransport.

Jeg må også påpeke at biltransporten må over på strøm for både personer og varer. Ladetilbudet langs veiene må være godt utbygget og enkelt å bruke. Og nettopp at det er enkelt å bruke, gjør at jeg mener at forslaget som i utgangspunktet kom fra SV, er et veldig godt forslag. Det vi er nødt til å komme inn på, er en klar forenkling. Det er, som representanten Mona Fagerås sier: Vi skal ha mulighet til «tæpp» – ikke app.

Vi må gjøre en forenkling, og dette er en forenkling. Derfor er Venstre med på forslaget, og jeg er veldig fornøyd med at det er et flertall som gjør at vi får en forenkling også for elbilister. Det er viktig at Stortinget gjør dette, og også at vi nå får fart i dette. Selv om regjeringspartiene har sakket litt av på farten, som jeg nevnte tidligere, er i hvert fall dette viktig for å komme i mål.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Kristoffer Robin Haug (MDG) []: Skal vi lykkes med vår tids store utfordringer, er det én viktig ting vi må gjøre. Vi må sørge for at for oss alle sammen må det enkleste og billigste alternativet i hverdagen alltid være det beste for både mennesker og miljø. Det er det dette forslaget går ut på, at det ikke lenger skal være vanskelig og komplisert å være elbilist, men at det skal være det enkleste og billigste.

For forbrukerne spiller det liten rolle om det er en ny eller gammel ladestasjon de skal lade på. Derfor er det fornuftig at vi nå – forhåpentligvis – går inn for å ettermontere denne «tæppe»-løsningen også på eksisterende ladestasjoner innen 2025. Vi vil derfor også takke SV for et utmerket forslag, som vi tror kan ha mye å si og utgjøre et stort steg på veien til å gjøre det å være elbilist til den mest attraktive formen for bilisme.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Som komiteen er jeg opptatt av at det skal være enkelt å lade elbiler, og at brukervennligheten må bli bedre enn det den er i dag. Det er nødvendig for at alle skal velge elbil framfor diesel- og bensinbil, som er målet til regjeringen og Stortinget, og bl.a. derfor la regjeringen fram en ladestrategi før jul i fjor.

Mulighetene for å betale for lading, som forslagsstillerne også er opptatt av, er spesielt utfordrende. I dag er det slik, som flere vel allerede har vært inne på, at man må ha flere apper og brikker, og at man må registrere seg og ha brukeropplysninger hos mange forskjellige ladeoperatører. Et viktig punkt i ladestrategien som regjeringen la fram, er derfor at vi skal stille krav om at det skal være mulig å betale med bankkort på hurtigladere fra 2023. Jeg er glad for at dette får støtte fra en samlet komité.

Komiteens flertall mener at det også må stilles krav om ettermontering av kontaktløs kortbetaling på eksisterende ladeinfrastruktur, og at det må være på plass innen utgangen av 2025. Av den ladestrategien som regjeringen har lagt fram, går det fram at vi vil stille krav om ettermontering av kortbetalingsløsninger ved eksisterende hurtigladere. Derfor har jeg bedt Statens vegvesen om å framskaffe et anslag for kostnadene knyttet til ettermontering av kortbetalingsløsninger på eksisterende hurtigladere. Som flere har vært inne på, er det kjent at det er kostnader knyttet til dette kravet. Det er selvfølgelig bransjen opptatt av, og det vil vi selvfølgelig få fram i bestillingen vi har gitt til Statens vegvesen. EU ligger an til å innføre krav om ettermontering i 2027. Det vil selvfølgelig sette fart i teknologiutviklingen og øke sannsynligheten for at det også vil finnes gode tekniske løsninger for ettermontering.

Jeg vil selvfølgelig følge opp Stortingets vedtak om at dette skal ettermonteres innen utgangen av 2025.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Liv Kari Eskeland (H) []: Det ligg i dag an til at me får eit vedtak om ettermontering av kontaktlaus kortbetaling på alle ladepunkt innan 2025. Har statsråden gjort seg nokre tankar om korleis ettermontering av kortbetalingsautomatar på gamle ladepunkt vil gå ut over etableringa av nye ladepunkt?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg erkjenner at det kan være en problemstilling knyttet til dette hvis kostnadene blir svært høye. Nå skal dette utredes grundigere, men det er jo enighet om at det bør innføres et krav, og så har det vært litt diskusjon om når kravet bør inntreffe. Dette er viktig ut fra et forbrukerperspektiv, og det er særlig viktig ut fra regjeringens og Stortingets ambisjoner om at vi skal få enda flere til å ta i bruk elbil, at vi får på plass gode løsninger fra forbrukerperspektivet. Så i denne saken, som i veldig mange andre, må man avveie interesser mot hverandre.

Liv Kari Eskeland (H) []: No har ladestrategien lagt opp til at dette skulle ut på ei brei høyring, men kvifor vart det ikkje implementert i ladestrategien med ein gong dersom ein trur at det går såpass greitt?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Regjeringen har sagt at vi ønsker å innføre krav om ettermontering, men vi har ikke vært tydelig på årstallet for det. Nå kommer Stortinget i en retning hvor de vil presisere det. Det vil vi forholde oss til.

Mona Fagerås (SV) []: Den norske elbilpolitikken er et av de mest effektive tiltakene vi har for å redusere utslipp, og jeg er glad for at stortingsflertallet – inkludert ministerens parti – i dag støtter SVs forslag om «tæpping» og ikke app. Men vi i SV er mer utålmodig enn som så. Den neste utfordringen er ladeinfrastruktur for tungbiler, sånn at lastebiler som frakter varene våre, også kan bli nullutslippsbiler.

Har regjeringen en plan for det?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det korte svaret på det er ja, dvs. at vi skal bestille en plan for det. Vi vil bruke Statens vegvesen til å utarbeide en plan som skal følge opp strategien, slik at vi selvfølgelig får konkrete resultater av dette. Vi må analysere viktige godsruter hvor det kan være aktuelt å starte opp med elektrifisering, slik at vi får helhetlige verdikjeder langs disse rutene. Dette er regjeringen i gang med, og jeg vil benytte anledningen til å ønske SV velkommen etter. Vi la jo fram vår strategi før jul.

Kristoffer Robin Haug (MDG) []: Det blir i debatten løftet fram at mange næringsaktører har sagt det vil være en særskilt oppgave for dem å gjennomføre denne ettermonteringen. Det er jo et legitimt poeng. Samtidig må vi innse at hvis man skal ta vare på forbrukerinteressene, er det heller et spørsmål om når og hvordan det kan gjøres, framfor om det kan gjøres. Vi mener fortsatt det er en god løsning at ettermonteringen faktisk skal skje etter det tidsskjemaet man vedtar per i dag.

Kan statsråden berolige oss med at det vil være en god prosess – en bred prosess – som også vil involvere disse næringsaktørene, når man nå skal jobbe med de konkrete løsningene for faktisk å rulle ut denne ettermonteringen, som må på plass?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg mener det er helt naturlig å ha tett og god dialog med bransjen i den prosessen, for det er åpenbart slik – som flere allerede har vært inne på i debatten – at det er ulike utfordringer knyttet til dette. Det er åpenbart kostnader knyttet til det, og det er åpenbart slik at det nok vil være litt ulikt for de ulike variantene av ladestolper og ladeinfrastruktur hva slags løsninger som finnes. Der er kanskje ikke teknologien for noen av disse kommet langt nok, så det vil være behov for å ha tett og god dialog med bransjen i denne prosessen.

Presidenten []: Replikkordskiftet er avslutta.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 1.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel