Stortinget - Møte torsdag den 12. januar 2023

Dato: 12.01.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 144 S (2022–2023), jf. Dokument 12:14 (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [12:36:06]

Innstilling frå kontroll- og konstitusjonskomiteen om Grunnlovsforslag fra Audun Lysbakken og Freddy André Øvstegård om endring i § 68 (om at Stortinget trer sammen tidligere) (Innst. 144 S (2022–2023), jf. Dokument 12:14 (2019–2020))

Talere

Nils T. Bjørke (Sp) [] (ordførar for saka): Eg vil takka komiteen for arbeidet i saka.

Dette er eit framlegg om å endra Grunnlova slik at Stortinget trer saman den første vyrkedagen i september, ein månad tidlegare enn i dag. Sidan det er stortingsval i september kvart fjerde år, inneber framlegget at denne endringa ikkje skal gjelda dei åra det er stortingsval. Då skal Stortinget tre saman på den første vyrkedagen i oktober som i dag.

Ein annan praktisk konsekvens av framlegget er at dagens praksis med at Stortingets høgtidelege opning fell saman i tid med trontalen til kongen og budsjettframlegget til regjeringa, vil måtta verta endra.

Grunngjevinga for framlegget er at den lange perioden der Stortinget ikkje er samla, gjev utfordringar for Stortingets kontroll med regjeringa og for naudsynt stortingshandsaming av saker som hastar. Grunngjevinga er også at Stortinget treng meir jamn fordeling av arbeidsmengda knytt til sakshandsaming.

Fleirtalet i komiteen meiner at Stortinget har synt at det kan halda ekstraordinære møte når det trengst. Stortinget klarer difor å handsama saker som hastar, og kontrollfunksjonen er tilstrekkeleg sikra. Det har ikkje kome fram konkrete døme på kva utfordringar for Stortinget sin kontroll med regjeringa som kjem av at Stortinget ikkje møtest i september.

Fleirtalet legg vekt på at representantane har trong for å bruka tid i valkrinsane sine og driva politisk arbeid utanfor stortingsbygningen. Framlegget gløymer at representantane er tillitsvalde på vegner av veljarane i sin valkrins. Skal demokratiet fungera, må representantane ha god nok tid til å vera til stades i dialog med dei dei representerer. Stortinget har periodar utan møte for å leggja til rette for det lokale arbeidet som ligg i botnen for folkestyret. Eg kan berre visa til ei av sakene som me diskuterte tidlegare her i dag.

Fleirtalet i komiteen ser ikkje nokon grunn til å endra tidspunktet for når Stortinget trer saman. Eg går ut frå at mindretalet sjølv vil gjera greie for sitt syn i saka. Det er ein god parlamentarisk tradisjon at Stortingets høgtidelege opning fell saman i tid med trontalen til kongen og budsjettframlegget til regjeringa. Dette er ein framifrå tradisjon som me bør halda på.

Even Eriksen (A) []: Takk til forslagsstillerne for å løfte en relevant problemstilling og takk til saksordføreren for en god redegjørelse om saken og flertallets innstilling, som Arbeiderpartiet stiller seg bak.

Det er ikke så mye mer å legge til utover det saksordføreren har framført, men jeg vil trekke fram et gammelt uttrykk: all makt i denne sal. Det er et kjent uttrykk for mange. Samtidig er det viktig ikke bare å sitte her, i denne salen. Det er minst like viktig å være ute blant folk, prate med dem som stemte på oss, besøke bedrifter, lytte til lag og foreninger om hvordan stoda er i samfunnet. Når vi er i sesjon, er kalendrene våre fylt opp til randen med møter. Da blir det for lite tid til aktiviteter ute i valgkretsene våre, med unntak av i den møtefrie perioden på sommeren. Det henger litt i hop med det vi debatterte tidligere i dag, folkestyre og deltakende demokrati.

Det viktigste poenget til forslagsstillerne er hvordan Stortinget kan utøve sin kontrollfunksjon i den tid det ikke er stortingsmøter, før oktober. Det er en parlamentarisk viktig problemstilling. Samtidig har vi Grunnloven § 69 til slike formål, og vi skal ikke lenger tilbake enn til sommeren i fjor for å finne et eksempel på at Stortinget nettopp trådte i hop – da for å drøfte den ekstraordinære strømsituasjonen.

Vi har altså i dag ordninger som balanserer hensynene til kontroll av regjeringen, framdrift i saker på Stortinget og anledning til å være til stede i valgkretsene våre. Derfor er Arbeiderpartiet en del av flertallet i denne saken og støtter ikke at Grunnloven blir endret på dette punktet.

Takk til komiteen for et godt samarbeid i saken.

Peter Frølich (H) [] (komiteens leder): Hvis vi hadde hatt talepunktbingo, hadde jeg ropt «bingo!» fra salen, for Even Eriksen nevnte absolutt alle poengene Høyre har. Jeg ville bare komme opp og gi uttrykk for at vi støtter det 100 pst., og vi kommer til å stemme med flertallet.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Hvis alle representanter hadde vært like effektive som representanten Frølich, hadde vi kanskje ikke trengt dette forslaget, men vi tar altså til orde for å endre Grunnloven slik at Stortinget trer sammen første virkedag i september, altså én måned tidligere enn i dag – unntatt når det er stortingsvalg.

Det er flere gode grunner til det. En del av det handler om å gjøre Stortingets arbeid mer jevnt gjennom året. I dag tror jeg de fleste representantene vil kjenne seg igjen i at det er et rush inn mot møteslutt både før jul og før sommeren, noe som strengt talt ikke er nødvendig, som gjør det vanskeligere for representantene å reise rundt i sitt valgdistrikt i disse periodene, og som gjør at noen saker kanskje ikke får den oppmerksomheten de hadde fortjent.

Den viktigste grunnen til å gjøre en endring handler om forholdet mellom storting og regjering generelt og Stortingets kontroll med regjeringen spesielt. Når vi har en så lang periode hvert år hvor Stortinget ikke samlet, men den politiske hverdagen og regjeringens arbeid likevel går sin gang – heldigvis – ja, da gir det en skjevhet mellom de folkevalgte på den ene siden og utøvende myndighet på den andre. Regjeringen er selvfølgelig i full sving, den offentlige debatten foregår i fullt monn, men Stortinget er ikke samlet. Det forrykker balansen mellom storting og regjering i denne perioden.

Ja, Stortinget kan samles ekstraordinært, etter både § 69 og § 80, men reelt sett er terskelen svært høy for å ta de paragrafene i bruk – og det så vi i fjor sommer. Det gjør i realiteten at saker og debatter som ville blitt reist dersom Stortinget var samlet, ikke blir reist.

Vi så behovet for denne endringen i forrige stortingsperiode under koronakrisen, som også er noe av bakgrunnen for at undertegnede og representanten Lysbakken fremmet forslaget. Da hadde Stortinget ikke bare behov for å kunne hastebehandle saker fra regjeringen, altså i den møtefrie perioden, som er en del av det, men det ble også reist viktige prinsipielle spørsmål rundt det å reelt kunne drive kontroll med en regjering som Stortinget hadde gitt vide fullmakter for å bekjempe pandemien og tilpasse driften av landet til smitteverntiltak. Da var det et reelt problem at Stortinget ikke var samlet i en så lang periode.

Så et viktig motargument, som alle de foregående talerne har vært innom, nemlig at perioden med møtefri på høsten eller sensommeren i dag brukes av representantene til å reise rundt i eget valgdistrikt, til ha kontakt med velgerne, osv. Det er et relevant poeng. Da tenker jeg også at både representantene og velgerne nok ville blitt glad for å kunne ha den kontakten rundt om i disse valgdistriktene og gjøre den delen av jobben mer jevnt i løpet av arbeidsåret. I dag er det vanskelig fordi vi har så mange av sakene vi skal behandle, klumpet sammen i noen perioder. Med en jevnere arbeidsmengde ville det kanskje blitt mulig å skjøtte den delen av vervet jevnere i løpet av året også.

Til slutt: Når vi ser historisk på det, har perioden Stortinget har vært samlet, og hvor ofte Stortinget har vært samlet, vært gjenstand for kamp og stadig utvidelse, i tråd med innføringen av parlamentarismen og styrkingen av Stortingets rolle. Enten det historisk var mot en utenlandsk kongemakt eller mot embetsmannsstaten, har dette vært viktige spørsmål. For å sørge for at all makt kommer fra denne salen, fra folkets valgte representanter, må vi være samlet. Kloke stortingsrepresentanter har tidligere sett at det har hatt betydning om Stortinget er samlet eller ikke, for den folkevalgte forsamlingens kraft. Den klokskapen bør vi også huske når vi behandler dette grunnlovsforslaget.

Da vil jeg anbefale at Stortinget bifaller forslagets alternativ én om endring i § 68, samt endringen i § 80, som gjelder alle de tre alternativene i forslaget, men som ikke er lagt inn i innstillingen som følge av en inkurie. Med det tar jeg opp forslaget til endringer.

Presidenten []: Då har representanten Freddy André Øvstegård teke opp det forslaget han refererte til.

Tobias Drevland Lund (R) []: Det er behov for at Stortinget i ikke-valgår trer sammen tidligere enn hva vi gjør i dag. Dette er bl.a. for å fordele stortingsarbeidet bedre og sørge for bedre kontroll med regjeringen.

Det er selvsagt at det å være stortingsrepresentant ikke er en 9 til 5-jobb. Det er det vel ingen her som føler på, og det skal det heller ikke være. Det blir derfor veldig lange møtedager og et intensivt arbeidspress i periodene før jul og sommer, slik representantene skriver i forslaget.

Sakene vi behandler, er ofte komplekse og krever mye arbeid. Derfor kan dette forslaget bidra til en jevnere arbeidsfordeling og kanskje en grundigere behandling av forslag. Vi kan med dette også la folk der ute få bedre mulighet til å gi høringssvar og involvere seg mer i samfunnsdebatten om det vi vedtar og diskuterer her.

Dette er en påstand fra meg, men jeg vil heller ikke si at de aller beste debattene jeg har vært vitne til i denne salen, er de som foregår nærmere midnatt. Jeg har i hvert fall til gode å se det.

Så er det viktig å utvide Stortingets mulighet til å føre aktiv kontroll med regjeringen. Som det også står i merknaden fra Rødt, SV og Venstre i saken, er det slik i dag at Stortinget, når det ikke er samlet, etter Grunnloven § 69 kan kalles sammen av Kongen dersom man finner det nødvendig. Hensynet til løpende kontroll med regjeringen og en politisk debatt på mest mulig like vilkår mellom regjeringen og opposisjonen på Stortinget tilsier på tross av dette at Stortinget bør ha møte i en så stor del av året som mulig.

Et eksempel kanskje flere har friskt i minne, er da Rødt i fjor sommer krevde å avbryte Stortingets møtefrie periode for å finne løsninger på strømpriskrisen som hardt har rammet både folk og næring. Det var altså i midten av juli vi krevde det. Den 19. september – over to måneder senere – ble altså Stortinget samlet til ekstraordinært møte om dette. Det var en kamp, og det var etter veldig mye press mot presidentskapet at vi i det hele tatt fikk muligheten til å ha det ekstraordinære møtet – og i all den tid det kom altfor sent.

Dette synliggjør behovet for at Stortinget burde møte og tre sammen tidligere enn det gjør i dag i ikke-valgår. Det vil styrke Stortingets mulighet til å føre kontroll med regjeringen, f.eks. når det er en presserende situasjon der ute, som strømpriskrisen er et eksempel på.

Mange av Stortingets representanter, som det har blitt tatt opp her fra talerstolen, befinner seg i sitt valgdistrikt i de møtefrie periodene og treffer folk, bedrifter, organisasjoner, velgere og eget parti, og det er en veldig, veldig viktig jobb med det å sitte på Stortinget – det er en av våre aller viktigste oppgaver. Én ekstra måned i møteperioden vil redusere det totale møtetrykket i Stortingets arbeid og vil også gjøre det lettere for representantene å planlegge reiser til hjemdistriktet hele året og ha større hyppighet av det, som også ble tatt opp av representanten Øvstegård. Å utvide møteperioden på Stortinget med én måned kan derfor også redusere det totale møtetrykket i Stortingets arbeid, noe som vil gjøre det lettere for oss å reise hjem til våre hjemdistrikt. Dette mener jeg er et veldig viktig poeng.

Grunde Almeland (V) []: Jeg skal ikke bruke mye tid, annet enn å si at jeg er veldig enig med de to foregående talerne. Derfor kommer også Venstre til å støtte representantforslaget her i dag. Det meste av gode argumenter er allerede godt redegjort for, men jeg vil likevel påpeke et par ting.

Som komitéleder for en annen komité enn den som hovedsakelig diskuterer her i dag, ser jeg veldig nytte av i større grad å kunne planlegge for behandling av saker internt i komiteen utover en større tidsperiode. Det sier jeg også fordi når vi ser på hvordan Stortinget i dag behandler en del saker, preges høstsesjonen i stor grad og nesten utelukkende av behandling av budsjettsaker, mens omtrent alt som gjerne kunne blitt behandlet om høsten, fort skyves til vårsesjonen. Med en sånn endring ville vi i større grad også kunne tatt opp og behandlet forslag om høsten, forslag som med dagens system kanskje i større grad eller oftere blir skjøvet på.

Når det gjelder reising, opplever vel jeg at vi stort sett klarer til å få til å reise i løpet av hele året. Det er selvsagt ekstra vanskelig i de periodene der trykket er størst, som rundt diskusjonen om statsbudsjettet eller innspurten i vårsesjonen, men vi klarer fint å gjennomføre både komitéreiser og enkeltreiser i ganske stort monn i løpet av året, og jeg ser ikke at det blir særlig forhindret av at man åpner Stortinget noe tidligere. Og har vi ikke noe til behandling i plenum, trenger vi heller ikke sette salen i plenum. Det gjør at flere dager kan være møtefrie dager, men at komiteene kan sørge for å planlegge opplegg likevel.

Med det vil jeg bare si at jeg helhjertet støtter det forslaget som er kommet her i dag, inkludert det som ble tatt opp utenfor innstillingen.

Nils T. Bjørke (Sp) []: Eg takkar for diskusjonen. Det er jo velkjende linjer ein legg seg på. Eg har berre eit par kommentarar.

Det var snakk om å innskrenka ferien – det er jo ikkje det det er snakk om. Det er snakk om korleis ein skal leggja opp arbeidstida som stortingsrepresentant. Spesielt for oss som har ein god del reiseveg, handlar det om å ha ein månad ein kan nytta i området sitt. Hordaland er heller ikkje eit så enkelt område å reisa i internt, og det er klart at då er det avgrensa kva ein rekkjer når det er stortingsmøte. At ein har litt ekstra tid til å møta folk ute i dei ulike lokallaga, har ein stor verdi – så det er sagt. Det er ikkje snakk om at ein skal ha ferie eller ikkje.

Eg vil presisera at mykje av arbeidet og det at det er intenst arbeid rett før jol og på våren, heng saman med budsjettarbeidet og den biten, og det trur eg ikkje ein kjem unna uansett. Ein ser jo at ofte er det ganske roleg på Stortinget når ein startar opp, nettopp fordi ein må venta til budsjettet er på plass og ein har fått gjort desse delane. Så eg er redd for at me lagar oss mindre moglegheiter til å vera lokale, utan at me får utnytta det ved å vera eit betre storting når me er samla her.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Jeg hadde forstått motargumentene fra representanten Nils T. Bjørke og andre her dersom vi med dette forslaget også hadde tatt til orde for i sum å øke antallet møtedager på Stortinget. Men det trenger slettes ikke å være konsekvensen av å starte tidligere opp. Nei, det kan like godt bety at vi får flere møtefrie uker, mer jevnt fordelt utover året. Det kan bety at vi også i slutten av november og desember og mot slutten før sommeren kan ha møtefrie dager på mandager og fredager, sånn som vi har ellers i året, og med andre ord da ha muligheten til å drive den reisevirksomheten og kontakten med velgerne hjemme jevnt i løpet av hele året. Så jeg mener det er uheldig og synd for behandlingen av et grunnlovsforslag – som altså tar åtte år – at vi stopper dette forslaget her og nå basert på et argument som jeg opplever egentlig er stilt på feil premisser.

Vi i denne salen er nødt til å ivareta to helt grunnleggende hensyn samtidig, både å ha kontakt med velgerne våre hjemme og samtidig føre den helt nødvendige kontrollen med regjeringen på daglig basis. Det er forskjell på saker som er så massive og med et så stort press som strømkrisen var i sommer – som til slutt, etter to måneder, førte fram til et ekstraordinært møte – og alle de små og mellomstore helt vanlige sakene som Stortinget har på sin dagsorden i det daglige, hvor det faktisk forrykker balansen mellom storting og regjering at vi ikke er samlet mens disse sakene foregår, er på dagsordenen og behandles av regjeringen. Det er uheldig.

Jeg skulle i det minste ønske at debatten hadde kommet et lite steg videre nå, sånn at man kunne se at vi kan ivareta de to hensynene samtidig og bedre hvis vi hadde startet opp en måned tidligere, tre ganger i perioden.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 5.

Votering, se voteringskapittel