Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [16:44:10 ] : I dag velger jeg å bruke
min stemme til å belyse et problem vi dessverre ser i økende grad
i dagens samfunn, nemlig hets, rasisme og trakassering i det offentlige
rom. Selv om jeg i hele mitt voksne liv har hatt gode grunner til
å tenke at nå er jammen vi nordmenn blitt mer opplyste, tolerante
og inkluderende, kommer den ene hendelsen etter den andre som viser
at vi dessverre fortsatt har en veldig lang vei å gå.
Litt vel mange
slike hendelser skjedde samtidig i slutten av november, noe som
førte til at jeg fremmet denne interpellasjonen. Da kom det fram
hvordan samfunnsdebattant Sumaya Jirde Ali, som fra før av er en
av de offentlige personene som opplever mest hets, var blitt utsatt
for rasisme av komiker Atle Antonsen på byen. Samtidig kom det også
fram hvordan Skal vi danse-dommer Morten Hegseth ble overdynget
med hets og homohat på nettet etter finalen i TV 2-konkurransen,
og at AUF-leder Astrid Hoem ble gjenstand for grov omtale og hatprat
fra både anonyme brukere, falske kontoer og ekte kontoer etter deltakelse
i Debatten i NRK.
Det er altså
frustrasjonen og fortvilelsen min over at det likevel fortsatt er
så altfor mange nordmenn som er ikke er blitt mer opplyste, tolerante
og inkluderende, og som i tillegg totalt mangler folkeskikk og empati,
som gjør meg så bekymret for det offentlige ordskiftet nå. Selv
om disse tre nevnte stemmene heldigvis ikke kommer til å tie selv
om de får aldri så mye hets, vet vi at veldig mange andre velger
å tie og dropper å heve stemmen sin offentlig, for de orker ikke
hetsen, hatet, diskrimineringen, rasismen og den unødvendig harde
tonen som de ser at andre blir utsatt for. Ikke minst gjelder det
innvandrere, minoriteter, samer, skeive og personer med nedsatt
funksjonsevne.
Dette er et demokratisk
problem, og det er også et stort problem for demokratiet Norge at
så mange grupper og enkeltmennesker vet at en del andre har så sterke negative
meninger om og holdninger til dem og uttrykker dette på forskjellig
uakseptabelt vis som farger hverdagen deres – og som farger hverdagen
til alle oss andre. Dette skaper kløfter, konflikter og uro, og
med det masse problemer for samfunnet vårt.
For meg er det
viktig at mennesker med ulik etnisitet, religiøs tilknytning og
seksuelt kjønnsuttrykk kan føle seg like trygge som majoriteten
av oss nordmenn. Dette ble ikke mindre viktig etter skytingen utenfor London
Pub den 25. juni, for den viste så altfor tydelig at vi hele tiden
må ta kampen mot intoleranse og hat.
Jeg opplever
at de aller fleste nordmenn er enig i det og tenker som meg. Ikke
minst er jeg imponert over barn og unge, som på skolen og i hjemmet
har lært om verdien av toleranse og hvor farlig hets, diskriminering og
rasisme er. Selv har jeg en 13-åring som slår ned på alle former
for negative kommentarer om andre, etter å ha fokusert mye på det
gjennom hele skoleløpet.
I mitt politiske
virke er jeg så heldig stadig å møte unge mennesker som virkelig
kjemper mot hat og rasisme og for toleranse, men som politiker støter
jeg også på unge og eldre – i kommentarfeltene eller på andre arenaer
– som lirer av seg såpass mye hardt og drøyt at det er lett å se
at verken skolen eller hjemmet har hatt noen særlig positiv påvirkning
på dem. Da snakker jeg ikke om generelt tøff meningsbrytning og
saklig uenighet, for det er jo noe jeg som politiker oppsøker, men
om en tone og et innhold som gjør at jeg til tider vegrer meg for å
poste poster på Facebook om en del temaer eller for å heve stemmen
i en del debatter. Undersøkelser viser at jeg definitivt ikke er
alene om det.
Jeg vet at vi
har en kultur- og likestillingsminister som er veldig opptatt av
disse spørsmålene. Jeg ser derfor fram til å høre hva hun tenker
om situasjonen slik den er nå, og hvordan hun vil bidra til at stemmer
i offentligheten skal motta mindre hets og trakassering, og også
mer om hvordan kampen for mer toleranse, inkludering og varme i
hele samfunnet fortsetter på regjeringens vakt.
Statsråd Anette Trettebergstuen [16:48:41 ] : Representanten
Sem-Jacobsen tar opp et enormt viktig tema her i dag. Den hetsen
og det hatet som vi ser så mange eksempler på, egentlig hele tiden
og spesielt nylig, som representanten peker på, er forstemmende
og svært, svært alvorlig. Viktige stemmer som Sumaya Jirde Ali, Morten
Hegseth eller AUF-leder Astrid Hoem utsettes for et så massivt trykk
at det blir nesten helt umenneskelig å skulle stå i det. Det er
opprørende å se at dette skjer, for det handler ikke om samfunnsdebattanter
som blir møtt med motargumenter eller litt sleivete sjargong, men
at vi gang på gang ser at disse stemmene og flere med dem møtes
med hets, diskriminering og rasisme. Hets, rasisme og diskriminering
fratar mennesker muligheter, det ødelegger liv, og det er en trussel
mot selve demokratiet.
Det er en menneskerett
å få lov til å være fri og leve fritt og være den du er uten å møte
hets eller diskriminering. Da kan vi selvsagt ikke akseptere at
grupper som ungdom, kvinner eller minoriteter skremmes fra å ytre seg,
skremmes fra å ville forsøke å forandre verden. For min egen del
var det nettopp kampen mot rasisme og kampen for frihet som fikk
meg inn i politikken. Jeg var 12–13 år gammel da folk vendte ryggen
til Arne Myrdal på torget i min nabobygd, Brumunddal. Det var mitt
første møte med brutaliteten i rasisme, men det var godt å se at
folk sto opp mot den til slutt.
Når rasismen
viser sitt stygge ansikt offentlig slik, i det åpne rom, er det
kanskje ikke så vanskelig å ta tydelig avstand, men når avsenderen
er en du kjenner, når det er kompisen din som sitter ved siden av
deg og er ufin på pub, blir det kanskje litt vanskeligere. Når hat
i 50 nyanser av brunt tyter ut fra tastatur i kjellerstuer, når trusler
om voldtekt og drap dukker opp daglig i kommentarfeltet, står vi
i fare for at mange tenker at slik er det vel bare på nett. Men
ingen skal tenke at slik er det vel bare på nett. Det skal ikke
være slik på nett. Det må stoppes.
Vi i regjeringen
skal ta vårt ansvar. Det lovte vi allerede i Hurdalsplattformen,
og vi er i gang. Det er svært problematisk at viktige stemmer for
mangfold er betydelig utsatt for hets. Sårbare minoriteter – spesielt
samer, innvandrere, skeive og personer med funksjonsnedsettelse
– rammes oftere enn andre. Regjeringen vil innen utgangen av 2023
legge fram en ny handlingsplan mot rasisme og diskriminering. Vi
har også satt ned en ekstremismekommisjon. Vi kommer til å legge
fram en handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold i 2023,
som skal bidra til og ha tiltak for å bedre livskvaliteten til skeive,
sikre deres rettigheter og bidra til større aksept for kjønns- og
seksualitetsmangfold.
Ytringsfrihetskommisjonens
spennende og viktige rapport er nå ute på omfattende høring, med
frist 16. januar og til ca. 1 300 høringsinstanser. Jeg har oppfordret
kommunene til å sende høringen til eldreråd, råd for folk med funksjonsnedsettelser,
ungdomsråd og andre, for vi vil ha debatt, og vi vil ha forslag
til tiltak. Vi skal lytte til innspillene som kommer, og vi skal
iverksette tiltak for å hegne om og styrke ytringsfriheten og sikre ytringsrommet
for alle. Vi står på for å skape trygge, inkluderende ytringsrom.
Så skal vi huske
det Martin Luther King sa om at når alt er over, vil vi ikke huske
ordene fra våre fiender, men tausheten fra våre venner. Som medmennesker
og som samfunnsborgere har vi alle et stort ansvar for å ivareta det
fellesskapet vi vil ha. Vi må engasjere oss og si tydelig fra at
rasisme og diskriminering ikke er greit, selv når det koster oss
litt, selv når det er vår egen venn – i fylla eller på Facebook
eller begge deler.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [16:53:42 ] : Jeg vil takke kultur-
og likestillingsministeren for svaret og hennes tydelige engasjement
i denne saken om hets i det offentlige rom, men også i alle andre
saker som handler om rasisme, diskriminering og det å ha et godt ytringsklima
i Norge. Jeg ser fram til resultatene av alt det arbeidet som statsråden
skisserer at er på gang fra regjeringen allerede i år, et arbeid
som vil kunne virke positivt inn, slik at situasjonen blir bedre
på disse områdene. Det gjelder den kommende handlingsplanen mot
rasisme og diskriminering – som jeg i sin tid fremmet forslag om
– og ekstremismekommisjonen, handlingsplanen for kjønns- og seksualitetsmangfold
og det at statsråden har oppfordret kommunene våre til å få ungdomsråd,
eldreråd, råd for personer med nedsatt funksjonsnedsettelse og andre
til å engasjere seg i høringen om ytringsfrihetskommisjonens rapport.
Dette er bra.
Noe av det jeg
festet meg ekstra ved av det statsråden sa, var at når det gjelder
all hetsen, peker hun på det ansvaret hver enkelt har for fellesskapet.
Min refleksjon er, som tidligere nevnt, at selv om vi kollektivt
stadig beveger oss framover mot det tolerante og varme samfunnet
jeg ønsker meg, er det tydelig at det hver dag må utkjempes små
og store slag for toleranse, mangfold og inkludering – på arbeidsplassen,
i skolegården, ved middagsbordet, på fest eller pub og i den offentlige
samtalen.
Hets, hat, trakassering,
diskriminering og rasisme må alltid slås ned på. Der har vi alle
et ansvar sammen med myndighetene. Her er barn og unge bedre enn
de eldre, opplever jeg, og jeg har allerede fortalt at jeg opplever
at skolen gjør en god jobb for det. Min mening er at det arbeidet
bør styrkes ytterligere. Det samme gjelder arbeidet til organisasjoner
som jobber aktivt mot hatprat, diskriminering og rasisme. Regjeringens
arbeid med trygg digital oppvekst blir superviktig framover da så
mye skjer just der.
Det er de voksne
og særlig de som er svært aktive og spyr ut helt drøy hets, rasisme
og hat i sosiale medier, jeg er mest skuffet over og bekymret for.
Det virker som om stadig flere plattformer å ytre seg på, med tilhørende
algoritmer som dyrker konflikt og negativt engasjement, er en altfor
stor driver med tanke på all hetsen og det brune grumset som tyter
ut. Det rammer ikke bare de offentlige stemmene, men bidrar også
sterkt til en generelt hardere tone og polarisering, i media og
i hele samfunnet, som i sin tur rokker ved noe av det viktigste
vi har for et velfungerende demokrati, nemlig tilliten til samfunnet
og til hverandre selv om vi er uenig i sak.
Jeg lurer på
hva statsråden tenker om det.
Statsråd Anette Trettebergstuen [16:56:38 ] : Jeg takker representanten
Sem-Jacobsen for nok et godt innlegg. Det er riktig som representanten
sier, at kampen mot netthets, mot rasisme og mot diskriminering må
føres på så enormt mange plan. Én ting er samfunnsstrukturene og
regjeringens og myndighetenes ansvar for regulering osv., men vi
har også alle et dypt personlig ansvar for å oppføre oss som folk,
for å si det på den måten, tenke over hvordan vi ytrer oss og på hvilken
måte vi gjør det, og ikke minst si fra når vi ser at noen blir behandlet
dårlig.
Som representanten
også pekte på, jobber vi på disse ulike planene. Jeg er spesielt
bekymret for måten de unge ser på sin mulighet til å ytre seg. Selv
om Ytringsfrihetskommisjonens rapport, som kom i august, langt på vei
friskmelder det norske ytringsklimaet, er det også en kjensgjerning
at mange unge lar være å ytre seg, spesielt unge jenter, fordi de
er redd for å bli møtt med netthets – en slags selvsensur i ung
alder. Det er en alvorlig trussel for demokratiet vårt dersom en
stor andel av de unge ikke ønsker å delta i det offentlige ordskiftet
fordi de er redd for å bli møtt med dritt og hets, for å si det
rett ut. Derfor er meldingen om trygg digital oppvekst et viktig arbeid
vi holder på med, og derfor er arbeidet vi gjør mot netthets generelt
også viktig. Ytringsfrihetskommisjonens forslag er ute på høring.
Vi kommer til å følge dem opp når de har vært på høring, og jeg
ser fram til det.
De nye plattformene
som er laget for ytring, gjør at man ved et tastetrykk kan ytre
seg mens adrenalinet fortsatt pumper og sinnet fortsatt er der,
og så er det spredd og ligger på internett i alles påsyn. De store
techplattformene regulerer ikke og tar ikke bort skadelig innhold
på en ansvarlig måte, de modererer ikke på en skikkelig måte, men
de har tvert imot i veldig stor grad algoritmer som premierer innhold
som skaper sinne, som skaper vrede, som skaper polarisering. Derfor
er også det arbeidet vi nå gjør på norsk nivå og på nordisk nivå
for å få til en bedre regulering av de store techgigantene, ekstremt
viktig i et demokratiperspektiv og for at færre skal måtte oppleve
å bli møtt med hets, hat, rasisme og den type ytringer når de ytrer
seg på de digitale plattformene.
Kamzy Gunaratnam (A) [16:59:43 ] : Jeg pleier å si at vi har
hat og hets som vi elsker å stå opp mot, og så finnes det hat og
hets som vi ikke liker, ikke vil, ikke orker, ikke gidder, ikke
tør å stå opp mot. Det finnes hat og hets vi rett og slett finner
det lettere å konfrontere, og det finnes det vi ikke er i stand
til å håndtere.
For Arbeiderpartiet
handler det alltid om struktur og kultur, for politikk skaper holdninger
og holdninger skaper politikk. Når det gjelder hat og hets, må vi
være tydelige på at det er både en politisak og en politisk sak. Loven
skal beskytte oss, men politikken må forebygge og ikke minst hjelpe
oss med aldri å komme dit.
Undertegnede
ble valgt til å være leder av 17. mai-komiteen i Oslo i 2019. Kommentaren
om hvorvidt en kronisk norsk burde vært valgt, ble absolutt en hit,
og reaksjonene lot ikke vente på seg. Det ser man ofte i sosiale
medier og tradisjonelle medier, enkelthendelser vekker mye følelser,
og mange har et behov for å komme ut av et antirasistisk, antisjåvinistisk
skap og vise hvor mye man står opp mot diskriminering og diskriminerende holdninger.
Det er ikke mangel på sosiale medieoppdateringer.
Spørsmålet er:
Er man villig til å stå opp mot hetsen selv når det er vanskelig
for en? Er man villig til å ofre en liten del av sin plass i samfunnsdebatten
for at noen underrepresenterte grupper skal få større plass? Debatten om
hets og hat er fullstendig meningsløs hvis vi ikke starter med å
erkjenne våre egne privilegier. For dette skal ikke handle om å
synes synd på dem som blir hetset, det handler om å ta strukturelle
grep som forebygger, avdekker og strukturelt endrer våre roller
i samfunnet, som gjør det mer demokratisk, åpent og likeverdig.
Politikk skaper
holdninger, og holdninger skaper politikk. Vi trenger å være tydelige
på politikken, da må vi også være kunnskapsbaserte og åpne. Regjeringen
har sendt ytringsfrihetskommisjonens rapport på en omfattende høring.
Kulturministeren har oppfordret kommunene til å sende høringen til
eldreråd, råd for personer med funksjonsnedsettelse, ungdomsråd
og andre. Dette bidrar til inkludering, åpenhet og i sin helhet
en demokratisering av det viktigste verktøyet for vårt demokrati,
nemlig ytringsfriheten.
Regjeringen har
også store ambisjoner med bl.a. ekstremismekommisjonen, som skal
få mer kunnskap om radikalisering og ekstremisme, og handlingsplanen
for kjønns- og seksualitetsmangfold, som skal bidra til å bedre
livskvaliteten til skeive. Deres rettigheter og deres bidrag i samfunnet
er minst like viktig.
Misforstå meg
rett, mange av oss er liberale ytringsfrihetsfundamentalister. Det
betyr ikke at vi ikke bør se på sammenhengen mellom ytringsfrihet
og handling. Angrepene 22. juli 2011 eller 25. juni 2022 skjedde
ikke i et vakuum. Terroristene var en av oss. Det startet med ytringer,
verbale og digitale.
Fellesskapet
må styrkes for å skape de rollemodellene vi også sårt trenger i
vårt mangfoldige samfunn. Det skjer kun gjennom reelle like muligheter,
det være seg barnehage, fellesskolen eller arbeidsplassen – våre
fellesskap må styrkes slik at rollemodellene kan vokse fram. Barn
og unge som vokser opp, må se på tv, på film, på reklame, på lederskikkelser
som ministre og direktører, at man kan bli hva man vil, uansett
hvem man er, hvor man kommer fra og størrelsen på lommeboka. Det i
seg selv er et veldig viktig virkemiddel for å forebygge hat og
hets. For det man med sine egne øyne kan se er mulig, skaper holdninger
for hva man aksepterer i denne verden. Det er ikke irrelevant at
nettopp Masud Gharahkhani er stortingspresident, og det er i aller
høyeste grad viktig for mange av oss at nettopp Anette Trettebergstuen
er likestillingsminister i Norge. Det betyr noe at nettopp Shabana
Rehman fikk plass på den kunstneriske scenen. Representasjon, altså
mangfoldig representasjon, forebygger dårlige holdninger.
Jeg vil avslutte
med å gjenta kulturministerens oppfordring: Vi trenger å være tydelige
i språket, vi trenger å ta til motmæle – ikke bare svare med at
jeg ville ikke brukt de ordene, og bare svare når det passer oss
best.
Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [17:04:22 ] : Ofte når det er snakk
om hets og trakassering i den offentlige debatten, kommer det opp
problemstillinger knyttet til hvorvidt ytringsfriheten blir innskrenket
ved reguleringer av debatten. Men her er det viktig å ha flere tanker
i hodet på en gang, for i de tilfeller der mennesker skyves bort
fra samfunnsdebatten gjennom trusler og trakassering, rammes deres
ytringsfrihet. En bedre regulering av den offentlige debatten bør
derfor ikke anses som en begrensning av ytringsfriheten, men en
beskyttelse av dem.
Det er derfor
tre områder jeg har lyst å løfte fram i dette innlegget. Det første
er knyttet til § 185 i straffeloven, ofte omtalt som rasismeparagrafen.
Slik paragrafen lyder nå, beskytter den svært få av dem som blir
utsatt for hatefulle ytringer. Dette så også ytringsfrihetskommisjonen
på i fjor da de la fram sin utredning om en åpen og opplyst offentlig
samtale. Derfor må det jobbes med at § 185 rommer bredere.
Det andre jeg
har lyst til å dra fram, er knyttet til regulering av offentlige
debatter i sosiale medier. Digitale plattformer er viktige arenaer
for å ytre sine meninger og bli hørt, men det motsatte kan også
oppstå, at særlig utsatte grupper skremmes eller trues fra å delta
i det offentlige ordskiftet. Derfor må det ses på hvordan ansvaret
kan avklares gjennom en egen lov, lignende medieansvarsloven.
Det tredje jeg
vil dra fram, er knyttet til forebygging av trusler mot myndighetspersoner
hos Politiets sikkerhetstjeneste. I Norge har vi særlige lover og
tiltak som skal beskytte våre myndighetspersoner mot angrep og trusler.
Norske myndighetspersoner er definert som medlemmer av kongehuset
og regjeringen samt stortingsrepresentantene.
Her tillater
jeg meg å være litt personlig. Det er godt kjent at jeg ble utsatt
for til dels store mengder hets, trakassering og trusler da jeg
var byråd i Oslo mellom 2015 og 2021. Jeg var folkevalgt og jobbet
i demokratiets tjeneste, men PST var kun tilgjengelig for nasjonale
myndighetspersoner, ikke for lokalpolitikere. Det var ingen som
gjorde en vurdering av min trusselsituasjon i de årene. Jeg ble
i lang tid henvist til selv å samle opp og anmelde sak for sak egenhendig
på politistasjonen for at det skulle registreres – og eventuelt
følges opp. Det sier seg selv at det var umulig å gjøre. Å forsøke
å kartlegge, eller egenhendig anmelde, bare en brøkdel ville gått
ut over min evne til å utføre mitt verv og det jeg var valgt for å
gjøre. Forskjellen i det øyeblikket jeg kom inn på Stortinget, var
som natt og dag. Nå får jeg den hjelpen jeg trenger fra PST, fordi
jeg er stortingsrepresentant.
Dette handler
ikke om meg. Som byråd i Oslo var jeg tross alt svært privilegert.
Jeg er mer bekymret for at det harde ytringsklimaet og omkostningene
ved å ytre seg offentlig rammer demokratiet vårt – for alle stemmene som
vi ikke får. Jeg er bekymret for ungdommer som er engasjert i klima
og miljø, asylsøkeres rettigheter eller rasisme, og jeg er spesielt
bekymret for samfunnsdebattanter og andre viktige stemmer uten organisasjoner
eller noen form for støtteapparat bak seg. De blir stående helt
alene mot en vegg av mennesker som ønsker å skremme dem til taushet.
Det er ikke uten grunn at flere samfunnsdebattanter med minoritetsbakgrunn
har trukket seg unna den offentlige debatten de siste årene eller
har måttet ta seg en pause. Mange har stått så vanvittig alene i
sin kamp for sin frihet til å ytre seg.
Det er et angrep
på vårt demokrati hver gang personer som deltar i den offentlige
debatten, opplever å bli hetset til taushet. Derfor bør terskelen
for å få støtte fra PST være lavere, og politiet må få mer ressurser
til å følge opp anmeldelser.
På vegne av alle
som opplever hets og hatytringer fordi de står opp for meningene
sine, og på vegne av ytringsfriheten og demokratiet vårt, jobber
vi i De Grønne nå med et representantforslag knyttet til de ovennevnte
punktene, som jeg håper å få bred støtte for fra mine stortingskolleger
når vi kommer så langt.
Hadle Rasmus Bjuland (KrF) [17:09:04 ] : Jeg vil starte innlegget
med å takke representanten Sem-Jacobsen, som fremmer en viktig interpellasjon.
På vegne av KS
gjorde Ipsos i 2019 en kartlegging av hatefulle ytringer og trusler
mot folkevalgte i Norge. De fant ut at én av fire lokalpolitikere
har unnlatt å uttale seg om en sak etter å ha sett eller hørt andre
politikere i kommunestyret eller fylkestinget motta hets eller trusler.
14 pst. har vurdert å slutte i politikken av samme grunn. Det er
altfor høye tall.
De fleste av
oss som engasjerer seg i politikk, har dessverre opplevd hets og
usaklige angrep. Jeg tror de fleste av oss også biter i seg altfor
mye og går videre fordi vi ikke vil bruke krefter på det. Vi finner
verktøy for å tåle det, men er det sånn at vi skal måtte tåle det
for å kunne stå i politikken? Hvis vi kommer dit at det bare må
tåles, og at ikke politiet tar dette på alvor, noe samfunnet ellers
jobber for å få stoppet, er det nesten som at vi har sluttet å ta
demokratiet på alvor. Selve ideen ved demokratiet er at vi skal
klare å være uenige og kunne være motstandere uten å være fiender.
Jeg er særlig
bekymret for min egen generasjon, som lurer på om de skal engasjere
seg i politikk og samfunnsdebatt. Hva skjer hvis trusler og hets
fører til at viktige grupper i samfunnet ikke deltar i samfunnsdebatten? Kristelig
Folkeparti mener at vi aldri må ta dette for gitt. Vi må holde ved
like samfunnsdebatten om hvordan vi snakker sammen.
Det vil være
en rekke vanskelige debatter som både politikere og samfunnsdebattanter
skal stå i framover. Da er det et demokratisk problem hvis folk
unnlater å uttale seg av frykt for hets. Noen utsettes for hets
som er over grensen for hva som er lov. Da er det viktig at politiet
følger dem opp og gir sanksjoner, og det er vi politikeres oppgave
å sikre at politiet har ressurser nok til å følge opp et sånt arbeid.
Det blir viktig i kampen mot hets og trusler i tiden som kommer.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [17:11:33 ] : Både jeg og andre har
i denne debatten slått fast hvor viktig det er å holde fanen høyt
for inkludering, mangfold og toleranse. De fleste har også vært
veldig opptatt av at vi samtidig daglig må kjempe kampen mot hets,
trakassering, diskriminering, rasisme og hat på alle mulige arenaer, for
det forekommer på alle mulige arenaer. Som det ble sagt her, gjelder
det både kampen mot den hetsen som det er lett å stå opp mot, og
den som det er ganske vanskelig å stå opp mot. Det gjelder ikke
minst den som skjer i det offentlige rom, særlig på nettet og i
sosiale medier.
De som eier og
drifter disse plattformene hvor hetsen forekommer, må derfor etter
min mening også ta mye mer ansvar enn de gjør nå, slik som statsråden
slår fast. Mediene våre mener jeg også bør være enda mer årvåkne
framover. Kanskje skal de monitorere kommentarfeltene sine enda
mer og grundigere vurdere bruken av kommentarfelt der de ser at
en sak eller et tema avstedkommer mye hets og trakassering. En del
medier jobber godt slik, men jeg håper stadig flere medier framover
vil jobbe enda mer aktivt med disse problemstillingene.
Jeg vil i forlengelsen
av det absolutt understreke at jeg selvfølgelig er glad for at det
er langt flere plattformer å ytre seg på for befolkningen nå enn
tidligere, bl.a. nettopp på grunn av sosiale medier og kommentarfelt,
og at jeg derfor i prinsippet selvfølgelig heier på kommentarfelt
og alskens meninger som gjerne bryter med mine. Det er formen og
folkeskikken jeg vil forbedre, og jeg vil ikke akseptere at diskriminerende,
trakasserende og rasistiske ytringer får florere – det kan vi ikke
som samfunn. Da må vi f.eks. fortsette å se på forbedringer av lovverket,
slik som representanten Berg var inne på.
Jeg ser fram
til resultatet av arbeidet på denne fronten i regjeringen, som statsråden
har gjort rede for, men mener at vi på Stortinget også kan fortsette
å gjøre mye. Vi har satt fingeren på utfordringene og jobbet med
løsninger i denne debatten i dag, og tematikken må vi fortsette
å ha trøkk på i denne salen. Også her er det en vei å gå. Når en
stortingsrepresentant tidligere i dag sto på talerstolen og sammenlignet
personer med kjønnsinkongruens med det å føle seg som en katt, er
det kanskje ikke så rart at mange transpersoner blir hetset.
Med det hjertesukket
vil jeg takke statsråden og alle andre som deltok i denne interpellasjonsdebatten.
Statsråd Anette Trettebergstuen [17:14:24 ] : Takk for en god
og tankevekkende debatt, og takk for gode innlegg. Jeg savner høyresiden
i denne interpellasjonsdebatten, men jeg er i hvert fall glad for
at vi nå i det offentlige ordskiftet og fra regjeringens og stortingets
flertalls side – i motsetning til bare for noen år siden – har en
debatt om hvordan vi skal bekjempe rasisme, ikke en debatt om hvorvidt
det finnes i det norske samfunnet. For slik var det for kort tid
siden.
Rasisme, hatytringer,
ekstremisme, radikalisering og hets er kanskje den fremste trusselen
mot ytringsfriheten, demokratiet vårt og fellesskapet. Men det oppstår
ikke i et vakuum. Vi er nødt til å snakke mer om hva som skaper
den type holdninger – følelsen av utenforskap, følelsen av at fellesskapet
kanskje ikke rommer deg, eller at du blir urettferdig holdt utenfor.
Å kjempe for et samfunn der alle skal med, med små og store fellesskap
i bygd og by som tar vare på folk, og som rommer alle, og en likestillingspolitikk
som gjør at folk kan få lov til å være seg selv og leve et fritt
og trygt liv, er det beste bolverket mot at folk skal oppleve den
type ting. Det handler om samfunnssyn.
Flere har vært
innom at de store teknologigigantene har revolusjonert måten vi
ytrer oss på. Det er også grunnen til at så mange kan både spre
hets og gjøre den synlig, og at så mange føler på kroppen at de
mottar den. Det har gått for langt. Det truer ytringsrommet vårt,
og de er nødt til å reguleres bedre. Jeg ser fram til å holde komiteen
og Stortinget orientert om sporene vi jobber langs på det nordiske
nivået, der vi sammen har gått inn med felles holdninger rundt hvordan
de bedre kan ta ned og moderere skadelig innhold osv., og hva vi
skal gjøre på nasjonalt nivå for å regulere dem best mulig.
Jeg ser også
fram til å jobbe tett og godt sammen med komiteen og Stortinget
om de andre viktige prosessene som nå skjer, som alle handler om
at vi skal oppnå et samfunn der ingen skal utsettes for hets og
rasisme, og der alle skal få lov til å være den de er.
Presidenten
[17:16:53 ]: Sak nr. 11 er omme.
Dermed er dagens
kart ferdig behandlet. Forlanger noen ordet før møtet blir hevet?
– Møtet er hevet.