Presidenten: Etter
ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en
taletid på inntil 3 minutter.
Heidi Nordby Lunde (H) [11:28:37 ] (ordfører for sakene):
Denne proposisjonen inneholder forslag som legger til rette for
investeringer i bærekraftige prosjekter og løsninger, og forventes
å bidra til vekst og økt konkurranse i markedet for bærekraftig
finansielle produkter.
Proposisjonen
ble først fremmet av Solberg-regjeringen og er nå fulgt opp av regjeringen
Støre. Den er et viktig bidrag til å løse vår tids største utfordring,
nemlig klimaendringene. Det vil kreve store investeringer å nå Parisavtalens
langsiktige temperaturmål og omstille samfunnet til en lavutslippsøkonomi.
Finanssektoren
spiller en viktig rolle i denne omstillingen gjennom å kanalisere
privat kapital til bærekraftige prosjekter og løsninger, men dette
forutsetter at ressursene og innsatsfaktorene er riktig priset,
slik at kapitalen går til de prosjektene og foretakene som gir størst forventet
risikojustert avkastning.
EUs klassifiseringssystem
for å definere bærekraftig aktivitet, den såkalte taksonomien, bidrar
til en felles forståelse og prising av økonomisk aktivitet gjennom taksonomiforordningen.
Dette gjør at vi får en bærekraftig omstilling på markedsøkonomiens
premisser – som er en forutsetning for at vi skal lykkes med det
grønne skiftet. Vi ser nå store og sterke kapitalmiljøer og bedrifter
som ønsker å investere bærekraftig – ikke nødvendigvis av idealisme,
men fordi klimaendringene utgjør en betydelig risiko og vil bety
grunnleggende endringer i måten vi handler og samhandler på.
Men taksonomiforordningen
er bare den ene delen. EUs forordning om bærekraftsrelaterte opplysninger
i sektoren for finansielle tjenester, også kalt offentliggjøringsforordningen,
er den andre. Den styrker investorbeskyttelsen gjennom å sørge for
forbedret informasjon til sluttinvestor om hvordan bærekraft er
tatt hensyn til i investeringsprosjekter. Det vil redusere såkalt
grønnvasking, hvor investeringer framstilles som grønnere uten å
ha beviselige klima- eller miljøgevinster. Dermed legger de til
rette for investeringer i bærekraftige prosjekter og løsninger og
underbygger omstillingen til en mer bærekraftig økonomi i tråd med
nasjonale og internasjonale klima- og miljøambisjoner.
Offentliggjøringsforordningen
og taksonomiforordningen må derfor ses i sammenheng, og de forventes å
bidra til vekst og økt konkurranse i markedet for bærekraftige finansielle
produkter. Komiteens flertall står bak tilrådingen.
Jeg vil bare avslutte
med å si for min egen del at særlig de som er for en velfungerende
markedsøkonomi, bør ønske denne type reguleringer velkommen. Å gjøre unntak
for f.eks. små investormiljøer og sluttinvestorer er å gjøre disse
en massiv bjørnetjeneste. Det er fullstendig misforstått å avvise
dette som byråkrati, da forutsetningen for en velfungerende markedsøkonomi
er at informasjonen er korrekt og tilgjengelig, at innsatsfaktorer
og ressurser er riktig priset, og at vi opererer etter felles standarder.
Dette er en god dag for det grønne skiftet og en viktig brikke for
å realisere våre felles mål.
Morten Wold hadde
her overtatt presidentplassen.
Hans Andreas Limi (FrP) [11:31:48 ] : Det er slik at ethvert
nytt pålegg om økt rapportering vil medføre økt ressursbruk for
dem som skal rapportere. Det er også omtalt i denne proposisjonen,
hvor det står:
«Kravene er omfattende og detaljerte,
og antas å medføre ikke ubetydelig ressursbruk for foretakene.»
Med det utgangspunktet
hadde Fremskrittspartiet ønsket at både regjeringen og flertallet
i komiteen ville fulgt vårt opprinnelige forslag om å unnta de minste foretakene,
for der er det en mulighet til å gjøre et unntak. Det ville skjermet
dem som har små administrative ressurser til å utføre denne formen
for rapportering, i hvert fall en like omfattende rapportering som
de større foretakene må gjennomføre.
Så er det slik
med EUs taksonomi at den har brakt bekymring i kraftbransjen, fordi
den har hatt forslag til kriterier som kunne gjøre at norsk vannkraft
vil bli betraktet som ikke bærekraftig, og det kan svekke rollen
til norsk vannkraft i vårt kraftsystem. En forskjellsbehandling
kan også bidra til å vri investeringer i retning av mer vindkraftutbygging,
også i Norge, på bekostning av vannkraften.
Med dette har
jeg fremført to – etter vår oppfatning – svært viktige grunner til
at Norge ikke uten videre bør slutte seg til disse forordningene,
og Fremskrittspartiet vil derfor stemme imot begge to.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [11:33:45 ] : SV støtter at EUs grønne
taksonomi skal gjøres gjeldende i Norge. Det er likevel viktig at
vi ikke ukritisk adopterer det regelverket som blir presentert.
Her kan vi bl.a. vise til at naturmangfold ikke er godt nok inkludert
i de nyeste vurderingene fra EU-kommisjonen. Det stilles heller ikke
sterke nok miljøkrav mange steder, noe som miljøbevegelsen i Europa
har protestert mot, og det knytter seg bl.a. til produksjonen av
hydrogen.
SV er også kritisk
til et par punkter ved Norges oppfølging av regelverket. Finanstilsynet
har meddelt at de kun vil kontrollere at selskapene rapporterer
på tallene etter EUs taksonomi og overvåke disse, men at de ikke vil
kontrollere metoden som er brukt for å beregne hvor stor andel av
virksomheten som faktisk oppfyller EUs taksonomi. Det er enormt
viktig at tallene som meldes inn, kan ettergås. Regjeringen må etter
SVs syn sørge for at det finnes et tydelig ansvar for å ettergå
og sjekke at tallene som bedriftene melder inn, faktisk kan regnes som
grønne.
Det haster å få
fortgang i grønne offentlige innkjøp, og jeg synes det er underlig
at regjeringen ikke har sett på mulighetene som ligger i EUs grønne
taksonomi for å få fortgang på dette området. Det offentlige står
for innkjøp til en verdi av om lag 500 mrd. kr årlig, og hvis denne
innkjøpskraften benyttes til grønne formål, vil det ha stor påvirkning
på norsk næringsliv og omstillingen av samfunnet.
EUs grønne taksonomi
må betraktes som et minstemål på hva som kvalifiseres som grønt.
Det må aldri bli et tak eller til hinder for at Norge skal stille
enda høyere miljøkrav der det er mulig og nødvendig.
Jeg tar opp SVs
forslag.
Presidenten: Da
har representanten Kari Elisabeth Kaski tatt opp de forslagene hun
refererte til.
Marie Sneve Martinussen (R) [11:35:58 ] : Jeg vil komme med
en stemmeforklaring på vegne av Rødt. Når vi nå stemmer imot samtykke
til å delta i et rammeverk som bl.a. skal bidra til å redusere grønnvasking, er
det ikke fordi vi er for grønnvasking, det er fordi vi er bekymret
for at rammeverket i praksis ikke vil fungere etter intensjonen,
og kanskje til og med motarbeide intensjonen.
Måten Norge innlemmer
EU-regelverk på, gjør at vi ligger et par skritt bak Europa. Det
som ligger til behandling i Stortinget nå, er et rammeverk som isolert
sett kan fungere som et insentiv til bærekraftige investeringer
og at en unngår en slags falsk markedsføring av investeringer som
grønne når de ikke er det. Men siden dette rammeverket ble vedtatt
i EU i 2019 og 2020, har Europakommisjonen i april i år lagt fram
en mer konkret vurdering av hvilke økonomiske aktiviteter som vil
få ulike klassifikasjoner i denne taksonomien.
I de konkrete
versjonene av taksonomien som ligger på bordet i EU nå, er det flere
ting som jeg mener er problematisk. For det første er det på flere
punkter ikke strenge nok miljøkrav for å få merkelappen grønn. For eksempel
er kravet til CO2 -utslipp
fra hydrogenproduksjon så høyt at det kan åpne for investeringer
i hydrogen som produseres av fossil gass. Det kan bidra til å forlenge levetiden
til petroleumsproduksjon i en tid da vi vet at vi ikke kan åpne
nye felt hvis vi skal nå klimamålene.
For det andre
kan taksonomien by på problemer for norsk vannkraft fordi den forskjellsbehandler
mellom vind og vann. Nå kan det godt være at ting er annerledes i
Europa, men vi er i Norge, og i et land der vannkraften allerede
er bygd ut, med de naturkostnadene det hadde i sin tid, kan vi ikke
ha insentiver som gjør det vanskeligere å ruste opp eller effektivisere
vannkraften enn å bygge ut vindkraft på land, med de enorme naturkonsekvensene
det har.
For det tredje
er hensynet til naturmangfold i altfor liten grad tatt inn i taksonomien.
Miljø er som kjent mer enn klima, det er også å ta vare på naturmangfold.
En sånn taksonomi og sånne indekssystemer er nærmest en våt drøm
for økonomer som ønsker å sette tall på alt mulig rart, men det
er både faglig og metodisk veldig vanskelig å sette tall på naturmangfold.
De verdsettelsesmetodene som finnes, fungerer kanskje bra i lærebøker
og i akademiske artikler, men erfaringer som i alle fall jeg har
fått tilbakemelding om fra forvaltningen når dette brukes i praksis,
er at det er ganske vanskelig. Da synes jeg det er ganske skummelt
at vi skal styre så store ting som investeringer etter en taksonomi
og et indekssystem der vi ikke helt kan stole på at tallene faktisk
forteller oss grønt eller grått, og ikke bare forteller oss de tingene
vi kan telle som grønt eller grått.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:39:02 ] : Omstillingen
til en lavutslippsøkonomi vil kreve store investeringer, og også
privat kapital må bidra til reduksjon av klimagassutslipp. Et av
målene i Parisavtalen er derfor å vri finansstrømmene i en mer bærekraftig
retning.
Etterspørselen
etter bærekraftige investeringer har økt de siste årene, og markedet
for grønne investeringer er i sterk vekst i Norge og internasjonalt.
Det er allikevel ikke enhetlige standarder for hva som er bærekraftig,
og informasjon fra tilbydere av finansielle produkter er vanskelig
å sammenligne. Det kan gjøre det krevende både for forbrukere og
investorer å orientere seg i markedet. Det er det som er noe av
poenget med det vi nå legger til rette for.
Lovforslaget innebærer
at vi gjennomfører to forordninger som det er bred enighet om, og
det er viktige tiltak for å dreie privat kapital i mer bærekraftig
retning. Taksonomiforordningen etablerer et rammeverk for et felles
klassifiseringssystem for bærekraftige økonomiske aktiviteter. Systemet
vil gjøre det lettere for investorer å sammenligne investeringer
og kan redusere risikoen for grønnvasking. Taksonomien, klassifiseringen,
vil gjøre det lettere for bærekraftige norske selskaper og prosjekter
å få tilgang til grønn finansiering på gode vilkår. Regelverket
gir samtidig insentiver til selskaper som ønsker å omstille sin
virksomhet i en mer bærekraftig retning.
Taksonomien skal
videreutvikles over tid. Flere sektorer og aktiviteter vil bli omfattet.
Regjeringen følger arbeidet i EU tett og jobber for å ivareta norske
interesser. Tilbydere av investeringsprodukter har mer informasjon
om egenskapene ved produktene enn sluttinvestorene. Derfor stiller
myndighetene krav til hvilken informasjon og rådgivning finansforetakene
skal gi til investorer og forbrukere. Offentliggjøringsforordningen
stiller krav om at forvaltere og rådgivere skal opplyse om hvordan
de tar hensyn til klima- og bærekraftsrisiko. De skal også opplyse
om hvordan de finansielle produktene faktisk bidrar til å oppnå
klima- og bærekraftsmål. Informasjonen vil gjøre det lettere for
investorer og forbrukere å vurdere og sammenligne tilbydere og produkter,
og det skal bidra til økt åpenhet og konkurranse i markedet med
grønne investeringsprodukter.
Arbeidet med å
legge til rette for at finanssektoren kanaliserer kapital til bærekraftige
prosjekter og aktiviteter, er et viktig tiltak for å bidra til omstilling
av økonomien i årene som kommer. Taksonomiforordningen og offentliggjøringsforordningen
vil gjøre det lettere å sammenligne investeringsmuligheter og bidra
til bedre kapitaltilgang for bærekraftige norske selskaper og prosjekter.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Heidi Nordby Lunde (H) [11:41:50 ] : Det gleder meg selvfølgelig
å høre statsråden snakke positivt om EUs taksonomi, som både er
i norske interesser og i næringslivets interesser. I forbindelse
med innføringen av denne taksonomien skal norske bedrifter allerede
neste år rapportere på den i årsrapporten, men for å kunne gjøre
det er næringslivet avhengig av flere avklaringer på klassifiseringer.
Ett eksempel er at for å kunne gi et såkalt vesentlig bidrag til
begrensning av klimaendringer må bygg ha et energiforbruk som ligger
mer enn 10 pst. lavere enn definert «near zero emission building».
Det er opp til nasjonale myndigheter og nasjonalt handlingsrom å
definere dette, og foreløpig har ikke Norge gjort det. Dette gjelder
flere deler av næringslivet. Jeg forventer ikke at statsråden her
skal definere utslipp på bygg – det blir litt for teknisk – men
kanskje han heller kunne gjøre rede for hva departementet og regjeringen
har gjort for å komme i land med disse klassifiseringene, slik at
norsk næringsliv kan rapportere på det fra og med neste år.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:42:55 ] : Når Heidi Nordby
Lunde gleder seg over at statsråden snakker pent om klassifiseringsordningen
eller taksonomien, handler det om at Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen
har et rent praktisk forhold til de forslagene som kommer fra EU.
Hvis vi mener at det kan være en forbedring, er vi for det, og hvis
vi ikke mener det er en forbedring, kan vi være mot det, og så skal
vi bruke det nasjonale handlingsrommet.
Her mener jeg
at det kan være en forbedring, nettopp fordi norske bedrifter er
bærekraftige, de er verdensledende på klima, og de kan få et konkurransefortrinn
gjennom dette. Derfor er det selvfølgelig viktig for regjeringen
når disse vedtakene er på plass, så fort som mulig både å få på
plass de rammeverk som trengs, og å informere bedriftene om hvordan
man kan bruke det på egnet og god måte.
Heidi Nordby Lunde (H) [11:43:44 ] : Jeg skjønner at det er
et pågående arbeid, som det naturlig nok er, men spørsmålet er hva
man har gjort for å forberede innføringen av dette, som kommer allerede
fra 1. januar. For å kunne rapportere på taksonomien og bærekraft
i sine årsrapporter er næringslivet helt avhengig av at Norge har
brukt det nasjonale handlingsrommet til å innføre de klassifiseringene
som de skal rapportere på. Kan statsråden garantere at de klassifiseringene
vil være innført samtidig som taksonomien innføres, eller kan statsråden
redegjøre for hvilket arbeid som gjøres med dette i regjeringen
akkurat nå, slik at norsk næringsliv faktisk kan rapportere på det
de blir bedt om å rapportere om?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:44:28 ] : Nå pågår det
veldig mange ulike prosesser i regjeringen samtidig, og selvfølgelig
kommer dette til å være en av de tingene som vi er opptatt av å
sørge for er et tydelig og godt ramme- og regelverk som gjør at
norske bedrifter kan bruke og få utnyttet de konkurransefordelene de
har ved å være verdensledende når det gjelder både bærekraft og
klima. Mitt politiske fokus har de siste ukene handlet mer om å
få på plass en god ordning på strøm og sørge for å jobbe med kompensasjonsordningene
i den krisen vi nå står i, også når det gjelder nedstenging og smittevern.
Derfor kan jeg ikke gå i detalj på de ulike arbeidene som skjer
rundt denne taksonomien, hvordan den kan iverksettes på best mulig
måte, for det politiske fokuset nå har vært å få på plass de andre ordningene,
som jeg mener er viktig for både næringsliv og private husholdninger.
Hans Andreas Limi (FrP) [11:45:32 ] : Formålet med bærekraftsinformasjon
i finanssektoren kan jo være godt, men også krevende for dem det
berører, og for dem som blir pålagt økt rapportering. Spesielt gjelder det
de minste foretakene, som i utgangspunktet har små administrative
ressurser og sånn sett ikke er best egnet til å møte kravene om
økt rapportering på samme måte som de større finansforetakene er
det. Da er mitt spørsmål til finansministeren: Hvorfor har ikke
regjeringen benyttet seg av den fleksibiliteten som ligger i forordningen,
hvor man i realiteten kan nasjonalt vedta å frita de aller minste
foretakene fra denne økte rapporteringsplikten?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:46:16 ] : I utgangspunktet
mener jeg det er et gode å ha et mest mulig enhetlig regelverk,
at det er en styrke, og også over tid er avbyråkratiserende. Vi
mener at over tid vil dette regelverket gjøre at norske bedrifter
kan få lettere tilgang til finansiering, og at det kan være en konkurransefordel
for norske bedrifter. Jeg tar også på alvor det som representanten
tar opp, om det kan være spesielle utfordringer for små foretak.
Vi får følge det nøye og se om det over tid bør gjøres noen tilpasninger,
men i utgangspunktet mener vi at det er et gode at det er et mest mulig
enhetlig regelverk.
Hans Andreas Limi (FrP) [11:47:00 ] : EUs taksonomi har i realiteten
en målsetting om å gi finansverdenen bedre informasjon om hva som
er grønt og bærekraftig, men et slikt system med kriterier som gjør vannkraft
mindre bærekraftig, vil jo bidra til å gjøre det vanskeligere å
få finansiert utbygging av samfunnsøkonomisk gode vannkraftprosjekter.
Mener finansministeren at en forskjellsbehandling som kan bidra
til å vri investeringer i retning av mer vindkraftutbygging i Norge
på bekostning av vannkraft, er en positiv retning og en positiv
utvikling for Norge med utgangspunkt i vår kraftsituasjon?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:47:47 ] : Der har det vært
noen runder før forslaget har kommet hit til Stortinget i dag, når
det gjelder hvordan man skal håndtere diskusjonen rundt vannkraft.
Den forrige regjeringen hadde også runder med EU for å klare å få
til mer forståelse av hvilken bærekraft og hvor klokt det er med
vannkraft. Næringen selv har ment at det forslaget som kom til slutt,
var bra, men at det kunne vært bedre. Det er egentlig det næringen
selv sier, for man må rapportere litt for å legitimere det som er
helt selvfølgelig – at vannkraften er fantastisk når det gjelder
å få ned norske og verdens klimagassutslipp. Vannkraftnæringen mente
i vår at den ordningen som til slutt kom, var en ordning de kunne
leve med, selv om det skapte litt mer byråkrati. Så må vi bare jobbe
videre med å få fram hvor stor ressurs vannkraften er.
Jeg tror, med
de ressursene som ligger der, at viljen til å investere i norsk
vannkraft er stor. Hovedutfordringen er at vi må klare å skape forståelse
for at det må gis muligheter til mer utbygging.
Hans Andreas Limi (FrP) [11:48:51 ] : Med den usikkerheten
om de kriteriene som skal gjelde, som finansministeren også redegjør
for i sitt svar, ville det ikke da vært fornuftig for Norges del
å utsette disse to beslutningene, i hvert fall beslutningen om å
tilslutte seg EUs taksonomi?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:49:14 ] : I stort mener
vi at norsk næringsliv er så konkurransedyktig at vi kommer til
å tjene på det, for vi ligger helt i front når det gjelder å drive
med bærekraftig næringsvirksomhet. Vi har også mye gryende grønn
industri.
Regjeringen og
jeg har også vært opptatt av det som representanten Limi tar opp
når det gjelder vannkraft, men det har blitt gått noen runder. Næringen
selv mener at de tilpasningene som er gjort, har gjort at ting blir bedre
– at det kommer til å kreve lite grann byråkrati, men så skal man
komme godt ut med vannkraften. Men jeg tror reelt sett at utfordringen
ved å bygge ut mer vannkraft ikke ligger i taksonomien og detaljene
der. Den ligger i konsesjonsregelverk og at vi som storting og nasjonalt
parlament er villig til å legge til rette for videre vannkraftutbygging
hvis vi ønsker det. Det ønsker regjeringen.
Sveinung Rotevatn (V) [11:50:27 ] : Taksonomien er eit svært
viktig klimaverktøy som vil styre investeringar i grøn retning,
og det er også eit verktøy som eg sjølv hadde glede av å jobbe mykje
med i den førre regjeringa. Så er det dessverre slik at denne typen
viktige EU-prosessar ikkje alltid får den merksemda dei fortener her
i denne sal. Men fortenestefullt nok var det faktisk Senterpartiet,
så vidt eg hugsar, som var dei første som tok opp arbeidet med taksonomien
her i Stortinget, og dei var veldig kritiske til at den førre regjeringa
ikkje var nok på ballen i påverknadsarbeidet inn mot sluttresultatet.
Det gjaldt særleg det med vasskraft. Nå vart, som statsråden sjølv
sa, resultatet bra til slutt, og det hadde å gjere med at vi nettopp
dreiv påverknadsarbeid.
Spørsmålet mitt
går på det som vart sagt her, nemleg at dette arbeidet er pågåande.
Taksonomien vert stadig utvikla, og det skjer meir. Då er eigentleg
spørsmålet om finansministeren kan gjere litt greie for Stortinget for
møteverksemda si, eventuelt møteverksemda til andre i politisk leiing,
med motpartane på EU-sida dei siste par månadene.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:51:31 ] : Jeg kan ikke
redegjøre for alle statsrådenes møtevirksomhet med EU, for det har
jeg ikke oversikt over, hva de ulike statsrådene har hatt av møtevirksomhet.
Jeg har selv hatt et par møter, et møte med EU-kommissær og et møte
med ESA. Da var ikke dette hovedtema for de møtene. Det var bl.a.
hvordan vi kunne sikre en god og trygg differensiert arbeidsgiveravgift,
som også burde være interessant – ikke minst i dag når vi vedtar
skatte- og avgiftsopplegget – hvor viktig det er å klare å opprettholde
muligheten for å bruke skatte- og avgiftspolitikken i distriktspolitikken.
Når det gjelder
dette, tok vi stilling da vi kom inn i regjering. Skulle vi trekke
det, eller skulle vi ikke trekke det? Det var et forslag som lå
fra den tidligere regjeringen. Vi i Senterpartiet har vært opptatt
av, som Rotevatn sier, å presse på for å sørge for at vannkraft
ikke kom for dårlig ut av ordningen. Da vi leste forslaget slik
som det lå, og tilbakemeldingene fra næringen som kom i vår, mente
vi det var rett å behandle det, for det kunne gi muligheter og konkurransefortrinn
for norsk næringsliv over tid.
Sveinung Rotevatn (V) [11:52:34 ] : Eg spør ikkje om ei utgreiing
over alle statsrådane si møteverksemd. Eg spurde om finansministeren
si møteverksemd inn mot sine motpartar i EU i dette arbeidet, fordi
arbeidet med taksonomien er det finansministeren som har ansvar for.
Det ligg til Finansdepartementet å følgje opp det.
Grunnen til at
eg spør, er sjølvsagt at finansministeren, då han var i opposisjon,
var veldig oppteken av at den førre regjeringa ikkje dreiv eit godt
nok arbeid inn mot EU, ikkje var på ballen, ikkje hadde nok møte
i arbeidet med taksonomien. Men taksonomien er ikkje ferdig. Det
føregår framleis eit viktig arbeid der, bl.a. av stor interesse
for sjømatnæringa, som er noko av det ein no ser på. Eg forstår
at det er mykje som skjer i regjeringsapparatet, men mitt inntrykk
frå iallfall Senterpartiet i opposisjon er at dei meinte det var
veldig viktig å bruke tid på dette og følgje opp arbeidet inn mot
EU. Difor spør eg igjen: Kva møteverksemd har finansministeren,
eventuelt andre i politisk leiing i Finansdepartementet, hatt inn
mot EU i denne saka dei siste månadene?
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:53:33 ] : Jeg skjønner
at tidligere statsråd Rotevatn har lyst til å drive polemikk rundt
tematikken. Vi har løpende kontakt med EU, og også ESA, både på
statssekretær- og statsrådsnivå. Vi har hatt flere møter og flere
runder, og ett av hovedtemaene nå har vært differensiert arbeidsgiveravgift.
Det har vært en av de tingene som vi har løftet, for vi har ment
at det var viktig å skape trygghet rundt den ordningen. Det er det
tyngste og viktigste distriktspolitiske virkemiddelet vi har.
Sånn er jo politisk
arbeid. Man gjør prioriteringer ut fra hva man mener er det viktigste,
og for denne regjeringen var det viktig å få fram denne ordningen.
Vi mener det var viktig å få det vedtatt. Vi mener det er viktig framover
å se på det nasjonale handlingsrommet. I kontakten med EU er vi
opptatt av å sikre et av de tyngste og viktigste distriktspolitiske
virkemidlene Norge har, nettopp differensiert arbeidsgiveravgift.
Det har kanskje ikke vært like viktig for forrige regjering, men
det er viktig for oss, og jeg er glad for at vi har den typen ordninger på
plass, som vedtas i dette budsjettet.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sakene nr. 6 og 7.
Votering, se voteringskapittel