Presidenten: Etter
ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Tuva Moflag (A) [10:50:57 ] (ordfører for saken): I forbindelse
med tilleggsnummeret og budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti foreslås det å øke arbeidsgivers
lønnsplikt i starten av en permitteringsperiode – arbeidsgiverperiode
1 – fra 10 til 15 dager. Med unntak av Fremskrittspartiet støtter
hele komiteen denne endringen.
Jeg vil understreke
at situasjonen endrer seg raskt. Denne endringen ble lagt fram fra
regjeringen med begrunnelse i et arbeidsmarked i bedring. Vi har
nå i høst blitt vant til å leve i et åpent samfunn igjen, og så
kom omikron og snudde alt på hodet igjen. Jeg vil derfor – og jeg
er glad for at både næringsministeren og arbeidsministeren sitter
i salen – sende med en forventning fra i hvert fall oss i Arbeiderpartiet
på Stortinget om at man fortsatt følger situasjonen tett, for når
vi ser på det tidspunktet denne proposisjonen ble lagt fram, og
i dag når vi vedtar den, vet vi at ting kan endre seg raskt i de
neste ukene.
Med det sagt legger
jeg fram komiteens innstilling i dag. Jeg har registrert at det
har kommet et løst forslag fra Fremskrittspartiet til denne saken
i dag, og gir da beskjed om at Arbeiderpartiet ikke støtter det
forslaget.
Anna Molberg (H) [10:52:35 ] : Etter den forrige pandemibølgen
har norsk økonomi styrket seg i høyt tempo. Etterspørselen etter
arbeidskraft har økt. Arbeidsledigheten har falt raskt, og vi nærmer
oss nivået før pandemien. Vårt største problem på arbeidsmarkedet
har tidvis faktisk vært ledige stillinger og mangel på arbeidskraft.
Når arbeidskraft plutselig har blitt en knapp ressurs, er det nødvendig
ikke å ha så sterke insentiver til å binde opp permitterte i bedrifter
med lav aktivitet. Det er ikke riktig når vi ser at andre bedrifter
etterlyser folk. Dette er bakgrunnen for at Høyre støtter regjeringens
forslag om å øke arbeidsgiverperioden for lønnsplikt under permittering.
Vi ser imidlertid
at smittesituasjonen ikke er helt den samme som da denne proposisjonen
ble oversendt Stortinget. Vi vet at de neste ukene er uforutsigbare,
og vi vet at vi kanskje må gå tilbake på avgjørelser som er tatt i
en tid da ting så lysere ut.
Høyre har presset
på for at det skal komme på plass en lønnsstøtteordning. Det er
en viktig akutthjelp for at bedriftene så langt som mulig unngår
å permittere. Lønnsstøtte er derfor en god løsning på kort sikt,
men får vi en langvarig situasjon med høy smitte og det som hører
med, bør vi gå tilbake og vurdere permitteringsreglene på nytt.
Det er nemlig
et viktig forbehold for Høyre i denne saken. Beslutningen om å øke
arbeidsgiverperioden for lønnsplikt ved permittering bør raskt kunne
endres. Dersom vi ser at smitten øker og risikoen for permitteringer
vokser, må vi områ oss. Høyre vil følge situasjonen nøye og foreslå
endringer dersom det blir behov for det. Vi forventer selvsagt også
at regjeringen ikke lar proposisjonen bli en hvilepute, men at man
i en særegen situasjon alltid er beredt på å endre standpunkt. På samme
måte som under pandemibølgen i fjor skal vi, så godt vi kan, imøtekomme
næringslivets og ansattes behov også denne gangen.
Eivind Drivenes (Sp) [10:55:05 ] : Koronapandemien har herjet
verden i snart to år, og den har også truffet Norge hardt. Den rammer
arbeidslivet, næringslivet og ikke minst privatlivet vårt. Virus
har gjort livet vårt uforutsigbart i lange perioder nå. I dag diskuterer
vi arbeidsgiverperiode 1 og Prop. 16 L. Gjennom de to siste årene
har denne perioden blitt konjunkturjustert for norske arbeidsgivere
når situasjonen har krevd det. Det har vært viktig.
Denne proposisjonen
ble fremmet da Norge så litt annerledes ut. Det har mange vært inne
på. Vi var litt mer optimistiske for en måned siden. Det er vanskelig
å spå, og derfor bør vi holde oss til fakta som er i dag. Per nå
må vi være innstilt på at det kan bli behov for endringer som følge
av pågående smittebølge. Vi i Senterpartiet regner med at regjeringen
vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte hvis det er behov
for det.
I denne proposisjonen
foreslår regjeringen å justere antall dager fra 10 til 15 samt at
disse lovendringene skal tre i kraft fra mars 2022. Vi i Senterpartiet
støtter disse endringene, og på et eller annet tidspunkt må samfunnet
vårt kanskje vende tilbake til normalen. Ingen vet hvordan framtiden
blir, og godt er kanskje det. Det er nå nødvendig å signalisere
at når pandemien er over, må normaliteten tilbake i det norske arbeidslivet,
både for arbeidsgivere og for arbeidstakere.
Vi i Senterpartiet
støtter heller ikke det løse forslaget fra Fremskrittspartiet.
Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [10:56:52 ] : Øyeblikksbildet for
tiden er at vi har fått en aggressiv bølge med covid-19. Regjeringen
har innført inngripende tiltak som rammer samfunnet, herunder næringslivet
spesielt.
Flere tusen mennesker
har fått permitteringsvarsel, og mange flere risikerer å gå inn
i julefeiringen med permitteringsvarselet i hånden. Dette kommer
på toppen av en allerede svært krevende situasjon med høye strømpriser
og de utfordringene det gir for folk flest.
På samme tid har
regjeringen og Stortingets flertall, med unntak av Fremskrittspartiet,
bestemt seg for å stramme inn permitteringsregelverket. Samtidig
som regjeringen har innført strenge tiltak, råd og anbefalinger
som i praksis betyr at julebord avlyses, bordreservasjoner kanselleres,
og konserter blir avlyst, gir flertallet på Stortinget beskjed om
at de vil normalisere permitteringsregelverket. Dette er ekstremt
umusikalsk overfor dem som over lang tid har måttet bære byrden.
Det betyr at lønnsplikten for arbeidsgivere skal øke fra ti til femten
dager fra 1. mars 2022.
Fremskrittspartiet
mener det er et helt feil signal å sende til bedrifter som allerede
har stått i knestående over lang tid, etter snart to år med nedstengning,
restriksjoner og begrensning på virksomhet. Fremskrittspartiet vil
ikke støtte regjeringens forslag, og vi håper at resten av Stortinget
tar til fornuft og støtter vårt løse forslag i saken, om redusert
arbeidsgiverlønnsplikt til fem dager, noe næringslivet faktisk etterspør.
Vi bør raskt få
på plass en lønnssystemordning som gjør at bedrifter kan slippe
å permittere. Lønnsstøtte kan gjøre at flere bedrifter kan holde
folk i arbeid, men for noen vil permittering rett og slett være
uunngåelig.
I sak etter sak
har vi sett den nye regjeringens vrangvilje overfor næringslivet
og arbeidsgiverne. Ikke bare ønsker en å øke lønnsplikten ved permittering,
men i en situasjon hvor sykefraværet øker i stor grad fordi folk
følger myndighetenes råd og anbefalinger om isolasjon og karantene
og om å bli hjemme ved symptomer, forventer en at arbeidsgiveren
skal ta hele regningen.
Fremskrittspartiet
har fremmet representantforslag i Stortinget om å redusere arbeidsgiverperioden
ved sykefravær grunnet covid-19 til tre dager. Dette forslaget kommer
ikke til behandling før utpå nyåret, men strengt tatt burde det
ha vært hastebehandlet.
De økte kostnadene
næringslivet har, kommer samtidig som regjeringen sender en skatteregning
på 10 mrd. kr til næringslivet. Dette synliggjør at vi har fått en
regjering som ikke skjønner, eller i verste fall ikke bryr seg om,
næringslivets utfordringer.
I sum skaper regjeringen
med dette utrygge arbeidsplasser. Det er viktig å stille opp for
norske arbeidsgivere, slik at vi ikke risikerer at arbeidsplasser
går tapt fordi den økonomiske byrden blir for stor. Vi er helt avhengig av
at næringslivet fungerer, og av at vi har trygge arbeidsplasser.
Jeg tar opp forslaget
fra Fremskrittspartiet.
Presidenten: Representanten
Dagfinn Henrik Olsen har tatt opp det forslaget han refererte til.
Kirsti Bergstø (SV) [11:00:01 ] (komiteens leder): Den debatten
vi har nå, viser hvor fort situasjonen kan endre seg i den krevende
tiden vi er inne i nå. Forhåpentligvis vil en lønnsstøtteordning,
når den kommer på plass, virke sånn at færre blir permittert, og
at flere kan drive med bedriftsintern opplæring, kompetanseheving
og nødvendig styrking av arbeidet på de ulike arbeidsplassene –
i motsetning til den ordningen som har vært, med skjeve sosiale
utslag og der vi ser at penger forsvinner ut av landet, og at det
ikke er blitt stilt krav til den sosiale sikkerheten når det gjelder
utbytteforbud eller at bedrifter ikke skal si opp folk.
Når vi ser at
dagene er så uforutsigbare, og at situasjonen var annerledes da
forslaget ble fremmet, er det veldig betryggende at vi har et flertall
og en regjering som ikke bare har kontakt med partene, men som er
tuftet på godt partssamarbeid. Derfor vil jeg fra SVs side poengtere
nettopp viktigheten av det at man gjør løpende vurderinger, følger
med og fortsetter et godt partssamarbeid for å treffe også her.
Det er betryggende for arbeidsfolk i en mildt sagt uforutsigbar
tid.
Helt til slutt
vil jeg bare si at SV ikke støtter det løse forslaget som er fremmet
i saken.
Statsråd Hadia Tajik [11:02:14 ] : Me er nøydde til å planleggja
for normalisering og samtidig vera førebudde på meir akutte situasjonar
med meir smitteverntiltak. Dette forslaget tek utgangspunkt i framtidig
normalisering.
I innstillinga
frå arbeids- og sosialkomiteen vert det føreslått ei endring i lov
om lønsplikt under permittering som går ut på å auka talet på dei
dagane arbeidsgjevar har plikt til å betala løn til dei permitterte
i byrjinga av ein permitteringsperiode, frå 10 til 15 dagar. Bakgrunnen
for forslaget om å auka denne arbeidsgjevarperioden er at arbeidsmarknaden
har vore i ferd med å venda tilbake til normalen. Etterspurnaden
etter arbeidskraft har auka gjennom heile hausten i 2021. Difor er
det grunn til å sjå på normalisering av permitteringsregelverket.
Sjølv om me akkurat
no ser ein stor auke i smittetala og det har vore nødvendig å setja
i verk strengare smitteverntiltak, og det til og med kan vera nødvendig
å sjå på ytterlegare tiltak om omstenda krev det, meiner eg det er
grunn til å førebu ei normalisering. Eg er glad for at eit stort
fleirtal i komiteen har slutta seg til forslaget.
Regjeringa kjem
til å følgja smittesituasjonen tett. Me vil vurdera kva tiltak som
er nødvendige til kvar tid. I utgangspunktet legg regjeringa til
grunn at lovendringa skal gjelda frå 1. mars 2022, og det er òg
føresetnaden i statsbudsjettet som vert behandla i neste veke. Men
merk at lovforslaget er utforma sånn at det er Kongen i statsråd
som fastset iverksetjingstidspunktet, og som då kan vedta eit anna
tidspunkt for iverksetjing om forholda skulle tilseia det. Det betyr
at eg kan forsikra om at folk og næringsliv vil verta tekne vare
på ved at regjeringa vil følgja forholda og smittesituasjonen nøye.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [11:04:30 ] : For kort tid siden
valgte regjeringen og Stortinget å videreføre retten til sykepenger
ut juni 2022. Dette gjorde vi fordi vi så at smitten var oppadgående.
Det naturlige ville vært at man også videreførte ordningen med redusert
arbeidsgiverperiode. Det gjorde man ikke. Etter at jeg kom inn i
salen, har jeg sett at det er kommet et brev fra departementet som
sier at man nå vurderer å redusere det til fem dager fra 1. desember.
Man har tatt inn over seg det som skjer, men man gjør det jo i etterkant
av at bedriftene har begynt å få kostnader. Ville det ikke vært mer
formålstjenlig for bedriftene at regjeringen, også når det gjelder
arbeidsgiverperioden under permittering, var i forkant av problemet
og sa at det blir fra og med dags dato fordi problemet er der? Det
settes smitterekorder hver dag, og så virker det som om man prøver
å tegne et bilde av at det er en normal situasjon vi er på tur inn
i.
Statsråd Hadia Tajik [11:05:30 ] : Eg har ikkje hevda at det
er ein normal situasjon. Det eg har sagt, er at det er behov for
å forbereda normalisering. Eg vil anta at representanten er einig
i at det er eit mål å koma i ein situasjon der både arbeidsmarknaden
og smittesituasjonen er tilnærma normal, og at me må ha lagt grunnlaget
for å kunna koma tilbake dit.
Det denne regjeringa
har vore oppteke av, er at det skal vera ein grad av parallellitet
knytt til kva slags smitteverntiltak det er ein innfører, og kva
slags økonomiske tiltak det er ein følgjer opp med. Det er liten
tvil om at denne regjeringa har klart å oppnå det i mykje større grad
enn høgreregjeringa, som representanten har støtta budsjetta til
gjennom dei siste åtte åra. Denne regjeringa har òg lagt stor vekt
på å ha tett kontakt med partane i arbeidslivet i utforminga av
dei økonomiske tiltaka. Det kjem me til å fortsetja med å gjera,
for på den måten å vareta behova til både folk og bedrifter på ein
betre måte enn den førre regjeringa gjorde.
Dagfinn Henrik Olsen (FrP) [11:06:34 ] : Ja, jeg er enig med
statsråden i at det selvfølgelig er naturlig at vi skal forberede
oss på en normalsituasjon, men vi er faktisk ikke på tur inn i det.
Undertegnede er navigatør av profesjon. Jeg er i mitt yrke bestandig
nødt til å forholde meg til realitetene når jeg skal navigere, og
det innebærer å forholde meg til den situasjonen og det bildet som
jeg er i. Synes statsråden det er naturlig, når man er på tur inn
i en situasjon der svært mange blir permittert – vi ser det hver
dag – å samtidig sende et signal om at vi er vei til å normalisere
og gå tilbake til 15 dager, istedenfor å ta inn over seg det som
næringslivet etterspør, som er fem dagers arbeidsgiverperiode?
Statsråd Hadia Tajik [11:07:18 ] : Eg er ikkje navigatør. Eg
vil likevel tru at det vil løna seg å forsøkja å sjå lenger fram
når me skal navigera, ikkje berre til dei neste 100 eller 200 metrane
som ligg framfor oss, men at me set oss litt meir langsiktige mål
for korleis me vil at samfunnet vårt skal utvikla seg – at me òg
legg planar for å kunna klara å koma til den situasjonen. Når det gjeld
den akutte situasjonen med auka smitte og behov for smitteverntiltak,
akutte endringar og forsterking av økonomiske tiltak, har regjeringa
vareteke det og vil fortsetja å følgja situasjonen tett og koma
med ytterlegare tiltak viss det skulle vera nødvendig. Men det er viktig
å sjå litt lenger fram òg. Det tør eg å påstå sjølv om eg ikkje
er navigatør.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avsluttet.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 4.
Votering, se voteringskapittel