Siri Gåsemyr Staalesen (A) [11:12:04] (ordfører for saken): Fram mot denne vinteren har strømprisene vært økende. Enkelte dager og timer har prisene vært svært høye. Det er forventet at kraftprisene vil holde seg på et høyt nivå gjennom vinteren. Utviklingen er likevel usikker og avhenger av værforholdene og kraftsituasjonen i landene rundt oss.

Forbruket av strøm er høyest om vinteren, og komiteen samlet ser at situasjonen kan bli belastende, særlig for mange vanskeligstilte husholdninger. Med denne proposisjonen fremmer regjeringen forslag om å øke bevilgningene til bostøtte i 2021 for å dekke en ekstraordinær utbetaling. Komiteen mener det er viktig med tiltak som kan imøtekomme de høye strømprisene, som særlig rammer dem med lave inntekter. Komiteen vil vise til at utbetalingene skal gjøres i desember, samtidig som ordinær bostøtte utbetales. Vi behandler denne saken raskt fordi det haster.

Det er en samlet komité som støtter proposisjonen lagt fram av regjeringen, og det er en samlet komité som mener det er viktig med tiltak som kan imøtekomme de høye strømprisene vi har nå. Strømprisene påvirker lommeboken til oss alle, men særlig dem med minst fra før.

Regjeringen presenterte lørdag en midlertidig ordning som vil hjelpe vanlige folk i hele landet med å håndtere de rekordhøye strømprisene gjennom vinteren. Gjennom ordningen vil husholdningene få støtte til ekstraordinære strømkostnader ved at de får fratrekk på strømregningen. Den er avgrenset til husholdningene og gjelder ikke fritidsbolig.

Den omfattende ordningen regjeringen har lagt fram, er et helt nytt grep som ulike departementer har jobbet iherdig med dag og natt for å få på plass, og som vil være til stor hjelp for husholdningene som sliter med å få endene til å møtes på grunn av høye strømregninger. Nå vil husholdningene få et fratrekk på fakturaen når prisene er ekstraordinært høye.

Norges kraftsystem er delt inn i fem ulike prisområder. Det er spotprisen fra kraft i det prisområdet der du bor, som legges til grunn for beregningen av støtten. Ordningen skal gjelde fra og med desember 2021 og til og med mars 2022, og vil administreres gjennom nettselskapene. Det kommer som fratrekk på regningene i januar–april 2022.

Det skal fortsatt lønne seg å spare strøm. Det er også viktig å ha insentiver som sikrer dette.

Vi må være forberedt på at strømkostnadene blir høyere i vinter enn det de er i en normal vinter. I fjor var strømprisene svært lave. I år er det en ekstraordinær situasjon. Dette vil svinge i årene som kommer.

Bostøttemottakerne som får en ekstraordinær utbetaling gjennom bostøtten, får også en økonomisk støtte fra regjeringens kompensasjonsordning. Vi forutsetter også at regjeringen kommer snarlig tilbake med et forslag om videreføring av ekstrautbetalingene utover i 2022. Vi forventer videre at regjeringen vil følge med på utviklingen og komme til Stortinget ved behov. Stortinget ligger også an til å gi mer penger gjennom nysalderingen til kommunene som følge av økt behov til sosialhjelp.

I forbindelse med pandemien ble det utgitt en veileder som varer ut 2021, om at kommunene bør være tilbakeholdende med å stille vilkår om avhending av bolig, bil eller andre eiendeler for å få innvilget sosialhjelp. Arbeidsministeren sendte også ut brev til både Nav og kommunene der hun oppfordrer på det sterkeste til at Nav gjør individuelle konkrete vurderinger for dem som sliter med høye strømregninger.

I går kom det fram at borettslag og sameier ikke nødvendigvis fanges opp av kompensasjonsordningen. Det kom også fram at dette er noe regjeringen vil se på.

Med dette anbefaler jeg komiteens innstilling.

Mudassar Kapur (H) [11:16:30]: Det er ikke noen tvil om at de store utslagene i strømprisen de siste månedene har vært en belastning og en bekymring for veldig mange, både enkeltpersoner, husstander og familier. Særlig nå inn mot jul i desember er det ikke noen tvil om at barnefamilier har en stor bekymring, knyttet til regningen som kommer til betaling denne måneden. Derfor har det vært viktig at fellesskapet stiller opp, særlig for de svakeste gruppene. Det har også Stortinget tidligere, i flere runder, sørget for – også under forrige regjering – og senest nå i november var det en lignende utbetaling. Vi vet at veldig mange av dem det gjelder, er familier med anstrengt økonomi fra før.

Jeg må allikevel få lov til å si at i den situasjonen som vi har vært i, har regjeringen kommet sent på banen og vært bakpå. Jeg skulle ønske at regjeringen hadde jobbet med disse tingene allerede da man satt i forhandlinger med SV. Dette er ikke en ukjent problemstilling, det var ikke et ukjent farvann man var på vei inn i, selv om prisene nå er historisk høye.

Regjeringen og regjeringspartienes medlemmer har, enten det har vært i lekkasjer i pressen, pressesaker eller opptredener på tv-programmer, med små drypp markedsført eller annonsert at det ville komme en større strømkrisepakke. Den fikk vi via en pressekonferanse på lørdag. Da visste samtidig regjeringen at vi i denne komiteen satt og jobbet med en hastesak på torsdag og fredag, med avgivelse fredag. Det ville vært en stor fordel for komiteens behandling – og det ville i hvert fall bidratt til at vi som behandlet saken, ville hatt enda bedre innsikt i hva som skulle skje – dersom det som lå i den pakken som gjaldt særlig denne målgruppen, hadde vært belyst tidligere i prosessen. Vi har stilt spørsmål, og svarene har heller ikke vært klargjørende, før vi til slutt fikk en pressekonferanse, som kom vel et døgn etter avgivelsen. Vi får bare ta til orientering at sånn har det blitt, men vi mener i hvert fall at saken ville fått en bedre behandling dersom komiteen hadde fått informasjon tidligere, eller at man rett og slett hadde kommet tidligere på banen med løsningene.

Vi forventer derfor at regjeringen framover vil følge situasjonen tettere når lignende situasjoner oppstår. Det er ikke sikkert at denne regjeringen bare skal måtte håndtere en strømpriskrise. Det vil kanskje være andre ting også som man må agere raskt på, og da kan det være lurt å være tettere på ballen, kanskje også holde komiteen fortløpende orientert om hva som kan være på vei. Jeg sier ikke at det er et krav, men det kan i hvert fall bidra til at komiteen, når vi skal behandle saker raskt, har bedre innsikt i hva som er på vei.

Jeg er samtidig glad for at vi har fått til en rask og god behandling. Jeg vil takke komiteens medlemmer for godt samarbeid. Jeg er også glad for at merknaden vår om den veilederen som Nav kunne bruke under koronapandemien, som ikke fikk så veldig stor støtte fra regjeringspartiene i forrige runde, nå har greid å samle en hel komité.

Avslutningsvis tar jeg opp forslag nr. 1, som Høyre er en del av. Dersom dette forslaget faller – og dette har jeg altså fullmakt fra Venstre til å si – vil Høyre og Venstre støtte komiteens tilråding subsidiært, og jeg ber om at voteringen legges opp slik at det tas hensyn til.

Per Martin Sandtrøen (Sp) [11:21:05]: Norge er nå i full gang med å importere de høye europeiske strømprisene. Importen av høye strømpriser skaper store problemer for mange. Regjeringen ønsker gjennom denne proposisjonen å øke bevilgningen til bostøtte i 2021 for å dekke en ekstraordinær utbetaling. Dette gjør vi for å hjelpe noen av dem med aller dårligst råd.

Men de høye strømprisene er også et problem for vanlige folk med vanlige inntekter. Derfor varslet regjeringen nå på lørdag en ny ordning for å hjelpe folk over hele landet med å takle de rekordhøye strømprisene. Gjennom ordningen får husholdninger støtte til ekstraordinære strømkostnader ved at de får fratrekk på strømregningen.

Mange er frustrert nå, og med god grunn. Fossefallene og vannkraften i Norge er eid av folket i Norge i fellesskap. En rekke steder i Norge er det gjort store naturinngrep. Mange har måttet forlate gården sin og livsverket sitt. Oppofrelsen som mange lokalsamfunn har gjort, har de gjort for fellesskapet i Norge, for at folk skal kunne få billig strøm, og for at vi skal kunne utvikle ny industri i Norge. Det har vi lykkes med. Norsk kraftkrevende industri er verdensledende og miljøvennlig. Noe av det absolutt beste vi kan gjøre for klima i verden, er å ta vare på denne industrien.

Tidlig på 1900-tallet kjøpte utenlandske kapitaleiere på kort tid opp flere norske fossefall. Ønsket om å ta over mer av vannkraften var sterkt. Framsynte nasjonale strateger så imidlertid at norske fossefall ville ha en stor, langsiktig verdi for Norge. Dette er bakgrunnen for konsesjonslovene som ble vedtatt i 1909 og revidert i 1917. Høyre var også den gang sterkt imot og ga konsesjonslovene den nedsettende betegnelsen «panikklovene».

Takket være framsynte nasjonale strateger og modige, hardtarbeidende norske arbeidsfolk klarte vi å bruke naturressursene til å bygge norsk industri og norske arbeidsplasser. I Hurdalsplattformen har regjeringen varslet flere tiltak. Aller viktigst er at regjeringen ikke vil bygge en eneste ny utenlandskabel så lenge vi styrer. Vi varslet også økt produksjon av norsk kraft, noe som er viktig for å sikre en lav strømpris. Regjeringen vil også utrede hvordan norsk krafteksport påvirker norske strømpriser, og hvilke konkrete tiltak som kan bidra til å sikre at norsk fornybar kraft forblir et konkurransefortrinn for norsk industri. Så vil vi sette ned en energikommisjon for å kartlegge energibehovene og foreslå økt energiproduksjon, med mål om at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft.

Det trengs en økt bevissthet om hvordan vi bruker naturressursene våre til å sikre en lav strømpris i Norge, til gode for alle innbyggerne i landet.

Helge André Njåstad (FrP) [11:24:19]: Me behandlar no ei viktig sak for i alle fall nærmare 80 000 hushald i Noreg, som har fått ei rekning i posten for straumen dei brukte i førre månad, og som no sit i husa sine og førebur seg til jul og skal betala den straumrekninga, som er gigantisk. Samtidig ser me at pengane flaumar inn i statskassa. Eg trur mange av dei vil føla på litt av det same som me i Framstegspartiet følar på, at det er ein lite raus stat, som hentar inn milliardsummar i auka elavgift, moms og andre inntekter, og som gjev tilbake småpengar. Det blir som om eg skulle gje presidenten 300 kr og presidenten gav meg 50 kr tilbake. Då veit eg ikkje om ein ville brukt ordet «raus». Då trur eg heller ein ville ha sagt at staten har økonomiske musklar til å kunna bidra meir i ein ekstraordinær situasjon for hushalda.

Eg trur òg at mange av dei som sit der ute, ikkje skjønar kvifor ein skal kutta i det ein gav i bustøtte, som er det me diskuterer i denne saka, i førre månad. Då samla Stortinget seg om å gje nærmare 3 000 kr til kvart hushald som tok imot denne bustøtta, men i denne saka føreslår regjeringa å halvera det beløpet, til 1 500 kr. I julemånaden desember, når ein har store utgifter til andre ting og straumutgiftene er like høge, skal ein altså halvera, ein skal bruka kring 100 mill. kr i staden for 200 mill. kr. Det er store pengar for hushalda, vanlege folk og folk flest, men for staten er det ein relativt beskjeden sum anten ein skal bruka 200 mill. kr, som Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Raudt føreslår i denne innstillinga, eller ein skal bruka berre 118 mill. kr, som regjeringspartia og støttehjulet SV føreslår i innstillinga.

Eg vil bruka mine minutt til å appellera litt til SV – eit parti som har sagt at ein skal få ned forskjellane i Noreg. Dei er bundne av ein budsjettavtale for neste år med regjeringspartia. Der står det ganske tydeleg at dei skal røysta i lag og opptre i lag, men no diskuterer me ei endring av 2021-budsjettet, og SV har då altså ingen bindingar som gjer at dei ikkje kan vera med på å ta det riktige grepet, som dei fire partia som no går inn for å gje det same i desember som i november, tek. Det er berre SV sine røyster som skal til for at det blir fleirtal i Stortinget for å gje 2 950 kr til kvar husstand òg i desember.

Ein kan ikkje bruka den saka som kom på laurdag, som eit grunnlag for å seia at ein skal halvera bustøtta i desember, for det trer i kraft først til neste år. Det er først når desemberstraumen skal betalast i januar, at ein får den støtta som regjeringa presenterte på laurdag. For alle som skal betala rekninga si i desember, vil det vera veldig avgjerande kva Sosialistisk Venstreparti røystar i denne salen i dag. Skal ein få ei halvering av den støtta Stortinget gav ein i førre månad, eller skal ein få den same summen som i november? Det avgjer SV, for dei er på vippen. Dei har ingen bindingar; dei kan røysta i lag med Raudt, Framstegspartiet, Høgre og Venstre og sikra at alle får ca. 3 000 kr òg neste månad. Det blir spennande å høyra kva SV seier i sitt neste innlegg, for det er dei som sit på nøkkelen, det er dei som kan avgjera denne saka. Me har fremja eit forslag om å gje det same i desember som i november.

Eg synest òg det er veldig spesielt av SV i komitébehandlinga, utan å kjenna til kva regjeringa har tenkt å koma med, å ha merknader der dei nærmast gjev ein blankofullmakt til regjeringa om at dette er godt nok. Det er jo eigentleg det som har skjedd her: Me har behandla ei sak me fekk frå regjeringa. Me hadde ein statsminister som stod på talarstolen i Stortinget og sa at ein var timar unna å få ei løysing. Det var samtidig som komiteen jobba på høgt gir med denne saka. Me hadde korte fristar, men me fekk ingenting innanfor timar; det gjekk dagar. Så då komiteen gav frå seg innstillinga på fredag, kjende me ikkje til kva regjeringa hadde tenkt å koma med på laurdag. No har dei kome med ei løysing, og ho fortel oss i alle fall at ho ikkje vil løysa utfordringane for hushalda i desember. Difor held me ved lag forslaget me har i lag med Venstre, Høgre og Raudt, kor det står at me skal gje det same i desember som i november.

I tillegg står Framstegspartiet bak eit forslag om at kommunane ikkje skal bruka denne ekstraordinære innbetalinga til å kutta i sosialhjelpa, og eg vil ta opp det forslaget.

Grete Wold (SV) [11:29:29]: Det er noen menneskelige behov som er helt grunnleggende, som ligger helt nederst i Maslows behovspyramide. Mat og varme burde i vårt land ikke være noe man skulle bekymre seg for. Vi har en velferdsstat som vi har bygget opp sammen, gjennom generasjoner. Den er ment å sikre alle trygghet, men det er det ikke alle som opplever nå. Vi ser at ulikheten har økt, at mange lever på et minimum – ja, faktisk en del under et minimum. Lave trygdeutbetalinger, økte egenandeler, reduserte rettigheter i Nav-systemet og et knippe med usosiale kutt har dessverre rammet hardt.

Nå ser vi denne kraftige økningen i strømutgiftene, og det skaper vansker for mange, både for dem som har aller minst, og også for andre grupper som har under snittet å rutte med. Historier om f.eks. Jannike på arbeidsavklaringspenger, som søker opp møbler som gis bort, på finn.no, så hun kan hogge dem opp til ved, eller enslig forsørger Tone, som velger å lage nudler med barna til middag hver dag fordi de ikke tar så lang tid å varme, er historier som ikke er en velferdsstat verdig.

Vi fikk på plass en kriseordning i november med et engangsbeløp som skulle bøte på den aller verste situasjonen for noen. Det hjalp også noen, men allerede da skjønte vi at dette ville kunne komme til å vare, og kanskje også øke i omfang. SV foreslo derfor, sammen med noen få andre partier, flere forhold. Vi foreslo at man skulle se på en ordning som ville ivareta dette gjennom hele vinteren. Vinteren er lang, og den kan være kald her i landet, og det var ingen signaler da om at situasjonen skulle bli bedre.

Vi foreslo også at man skulle få på plass et strømstipend til studentene via Lånekassen. Et økt lån er det studentene kanskje ikke trenger, det har de mer enn nok av. Studentene slet under pandemien, og de gjør det fortsatt, både med studiene sine og også med mange permitteringer. De fortjener en håndsrekning. Vi ba også om at man skulle vurdere behovet og se det over hele landet, og vi ser jo nå at stadig flere landsdeler også har økende strømpriser. Dessverre fikk vi ikke flertall for noen av disse forslagene i oktober. Det er litt synd. Da hadde vi kanskje vært litt mindre bakpå enn det vi er nå.

I tillegg må det nevnes at den støtten vi nå innvilger, skal gå til dem som har strømutgiftene. Det må sørges for at det ikke blir en avkorting opp imot andre trygdeordninger eller sosialhjelp, slik at det i realiteten da lett blir kommunen som får disse pengene, og ikke den som sitter med strømregningen. Vi forsøkte å få det presisert også sist. Vi fikk ikke flertall. Vi har for så vidt ikke gjort det nå heller, men vi følger selvfølgelig nøye med. Arbeids- og inkluderingsministeren har vært tydelig på at nå må kommunene være på ballen, og det må utøves stor grad av skjønn og individuell vurdering. Intensjonen her er vi alle enige om. Vi hadde nok kanskje ønsket at beskjeden ut skulle vært enda tydeligere, når vi ser hva som i realiteten skjer noen steder.

I dag behandler vi nok en krisepakke til dem som mottar bostøtte, denne gangen en ordning med et noe mindre beløp, ja, men da med månedlige utbetalinger. I tillegg har SV vært opptatt av at også bostøttegruppen skal få nyte godt av den brede ordningen som regjeringen nå legger på bordet. Samlet og totalt mener vi at det blir et akseptabelt nivå for dem som mottar bostøtte. SV er mer bekymret for dem som kanskje ikke mottar bostøtte, men som allikevel har veldig, veldig lav inntekt.

SV er glad for at regjeringen kommer med en bredere pakke. Det vil hjelpe mange. Det er et godt forslag, og vi skal selvfølgelig være konstruktive og bidra til at den blir behandlet så raskt som absolutt mulig. Og vi vil jobbe for at ordningen også blir enda mer rettferdig og treffende enn det forslaget som nå ligger her.

Selv om flere nå får hjelp, skulle det i utgangspunktet ikke vært nødvendig. Vi må se på årsakssammenhengene for å forhindre at vi setter oss i den situasjonen som vi er i nå. For det første må vi jobbe for å få ned ulikheten. Det at folk ikke har økonomiske skuldre til å møte uforutsette utgifter, er dessverre et politisk nederlag. At man ikke har trygghet, ikke forutsigbarhet eller et handlingsrom i eget liv, skaper dårlig livskvalitet, det skaper utenforskap, økt sykelighet, og det rammer oss som samfunn. Deretter må vi se på kraft- og energipolitikken vår. Det er en villet politikk at markedet nå herjer fritt, jager etter profitt, uten at de har noe ansvar for forbrukeren. Det ansvaret er det vi som politikere som har. Vi må ta kontroll over vår egen kraftpolitikk. Vi må ha kontroll på de ressursene som tilhører fellesskapet. De skal komme nettopp fellesskapet til gode.

Så er ikke dette tiden for å hisse opp til en verbal kamp om hvem som vil mest, og hvem som vil gi flest støtte. Nå må vi samle oss om å sørge for at ingen skal fryse gjennom denne vinteren. Dagens situasjon med både pandemi og strømkrise synliggjør at vi trenger et mer fleksibelt system som tar høyde for nettopp sånne situasjoner, og det må vi jobbe med nå, før neste krise kommer. Det betyr at vi må tenke på kort og lang sikt, og vi må tenke både årsak og konsekvens. Det er to tanker i hodet, men jeg tror selv vi politikere kan klare det.

Tobias Drevland Lund (R) [11:34:44]: Det er svært mange som nå går en veldig vanskelig jul i møte på grunn av skyhøye strømregninger. Noe så elementært som strøm, som vi alle trenger for å lage mat, ta en dusj eller vaske klær, koster nå skjorta. Som et eksempel har det enkelte steder kostet bortimot 30–40 kr for å ta en 10-minutters dusj.

Den 7. desember leste jeg i lokalavisen min, KV, om Melina som sover ved siden av ovnen i stua for å spare strøm. Som Melina sier til avisen: «Bekymringene gjør meg syk.» Nylig leste jeg også om Jannike, som nevnt av representanten Grete Wold, som fant møbler på finn.no for så å fyre med dem i peisen. Det er klart at dette er en alvorlig situasjon, som svir i lommeboka til vanlige folk.

Vi kan ikke bare skylde på vær og vind for den strømkrisen vi nå befinner oss i, for det er vel så mye en politisk krise når folk må finne møbler på finn.no for å varme opp med dem. Rødt mener at markedstenkningen i kraftbransjen altfor lenge har herjet med vanlige folk. Vi kan ikke la den politikken råde lenger.

Noen viser likevel til at en annen politikk er mulig – en politikk med mindre markedstenkning. Tokke kommune var forrige uke på Dagsrevyen, der ordfører Jarand Felland stolt kunne fortelle om innbyggerne i Tokke som betaler strøm til fastpris. Det hører med til fortellingen at Tokke produserer svært mye kraft, men likevel viser dette eksemplet at det er mulig med en annen politikk enn dagens.

De høye strømprisene har gitt økte inntekter til staten gjennom økt utbytte fra selskapene, økte momsinntekter på strøm og økt grunnrente. En beregning fra Energi Norge tilsier at disse ekstraordinært høye inntektene til staten i 2021 er i størrelsesorden 11 mrd. kr. Rødt mener at det er ingen rettferdighet i at staten skal tjene seg rik på at folk flest må betale altfor mye for strømmen og fryser i hjemmene sine. Inntektene tilhører fellesskapet og bør derfor brukes til fellesskapets beste.

Rødt fremmet sist torsdag et representantforslag der vi foreslår å tilbakebetale dette overskuddet og at alle landets rundt 2,5 millioner husholdninger får utbetalt 4 400 kr fra denne posten så raskt som mulig innen jul.

Videre viser jeg til Rødts alternative statsbudsjett, der vi for 2022 foreslår å styrke bostøtteordningen med 400 mill. kr mer enn det budsjettforliket legger opp til, samtidig som vi oppretter en egen støtteordning på 200 mill. kr for å dekke høye oppvarmingskostnader for andre enn bostøttemottakere.

Rødt mener at pakken som regjeringen Støre nå har lagt fram, men også dagens bostøtteordning, som vi her diskuterer, ikke er tilstrekkelig for å hjelpe dem som nå sliter med å betale regningene under strømkrisen. Og bostøtteordningen har over altfor lang tid blitt uthulet, og det er for få som i dag mottar bostøtte. Rødt mener likevel at alle tiltak som raskt kan igangsettes og hjelpe vanlige folk, er nødvendig – også denne ekstraordinære utbetalingen av bostøtte.

Rødt synes likevel det er svært rart at beløpet som foreslås her i dag, er halvert mot beløpet som ble vedtatt i november. Og det er vel ingen grunn til å tro at bostøttemottakere plutselig har fått enda bedre råd nå i desember hvor man skal handle inn til jul. Det er nå disse pengene trengs aller mest. Derfor mener Rødt, sammen med flere andre partier, at den ekstraordinære utbetalingen nå i desember må være på 2 950 kr, som er lik den i november, og at husstander som består av flere personer, får 120 kr i tillegg per person utover den første.

Jeg får også litt déjà vu når forslaget fra regjeringen også denne gangen legger opp til at denne utbetalingen av bostøtte kan avkortes mot andre ytelser. Forrige gang vi var i denne debatten, leste jeg opp et brev som en sosialhjelpsmottaker fra Nav Bergen hadde fått. Så la meg denne gangen lese opp en sms som noen mottok i Kristiansand: Hei! Du vil på fredag 19. november få 3 070 kr i ekstra bostøtte. Denne må du spare til desember måned, for da vil du få tilsvarende mindre utbetalt fra Nav. Ha en fin dag videre. Hilsen Nav.

I forrige runde foreslo Rødt sammen SV og Fremskrittspartiet at disse pengene vi i dag diskuterer, må komme i tillegg – og ikke avkortes. Noe lignende foreslår de samme partiene i dag – at også denne ekstra utbetalingen av bostøtte ikke må komme til fratrekk i andre ytelser, og den må heller ikke komme til fratrekk i utbetaling av bostøtte framover. Som det heter i fjellvettreglene: Det er ingen skam å snu.

Avslutningsvis vil jeg si at dette er noe, men det er langt ifra nok, og vi hadde ventet mye mer handlekraft fra regjeringen enn det som i dag blir lagt på bordet.

André N. Skjelstad (V) [11:40:02]: Kraftprisene er skyhøye over hele landet. For mange betyr det høye utgifter til oppvarming av bolig, noe som er spesielt utfordrende for dem med lave inntekter. Dette skaper en fortvilelse blant de mange som nå i førjulstiden ikke vet hvordan de skal få hjulene til å gå rundt. Det er helt åpenbart nødvendig med en midlertidig styrking av bostøtten og sosialhjelpen for å avhjelpe situasjonen vi nå står i.

Det har vi også gjort før. Både i 2019 og ved to anledninger i 2021 har det blitt foretatt ekstrautbetalinger av bostøtte for å dekke økte strømutgifter. Det er også rett å gjøre det i desember. I november fikk gruppen som mottar bostøtte, 2 950 kr per husstand, i tillegg til 120 kr per person utover den første. Nå foreslår altså regjeringen at utbetalingen for desember skal være om lag halvparten. Det er for meg ukjent hva som har endret seg betydelig i løpet av den korte tiden, som gjør at regjeringen ikke vil videreføre nivået på støtten til de aller fattigste i samfunnet.

I brev fra statsråd Gram av 9. desember 2021 vises det til at regjeringen skal komme tilbake med en helhetlig pakke som vil avlaste alle husholdninger, inkludert den gruppen. Det er kritikkverdig at svaret ikke klargjør hvordan den pakken vil påvirke gruppen som mottar bostøtte. Det gjorde at komiteen ikke fikk anledning til å ta en helhetlig og informert vurdering av nivået på den ekstraordinære utbetalingen i desember. Hvordan regjeringens tiltak treffer gruppen som mottar bostøtte, er ikke en bagatell. Det har enormt mye å si for de menneskene som er i denne situasjonen i jula. Derfor burde regjeringens tiltak for denne gruppen være kjent for Stortinget før behandlingen av denne proposisjonen.

Det er avgjørende at regjeringen følger utviklingen av strømprisen tettere framover for å motvirke den vanskelige situasjonen som mange innbyggere står i. Det er ikke til å komme fra at dette ikke akkurat kom tidlig, for terrenget har jo ikke vært ukjent for regjeringen. Som jeg sa tidligere i innlegget, er det litt merkelig at det er et nedtrekk som da kommer i desember. Ja, det er selvfølgelig bra for folk at det kommer noe, men jeg er svært usikker på om dette er nok.

Representanten Njåstad benevnte SV som støttehjulet for regjeringen, og representanten Grete Wold nevnte at det er viktig med tanke på mat og varme. Ja, det er vi helt enig i, men da blir det litt uforståelig når SV i dag virkelig har muligheten til faktisk å stemme for et forslag som vil gi et betydelig bedre utkomme for dem det gjelder. Den muligheten er der i dag, uten at det er noe brudd på noen budsjettavtale med regjeringspartiene. Dette vil være en fordeling som vil treffe mye bedre enn det forslaget som er signalisert, som SV står for nå – om lag dobbelt så mye. Det vil virkelig treffe dem som nå sliter for å få hjulene til å gå rundt til jul. Jeg forstår det ikke hvis SV fortsatt mener at 1 500 kr er mer enn nok, når en har muligheten til faktisk å stemme for det doble, som vil utgjøre en betydelig sum for dem det gjelder.

Det blir litt spesielt når representanten Sandtrøen har en refleksjon om 1909. Ja, det var mye fornuftige folk da, jeg er helt enig i det. Senterpartiet eksisterte for så vidt ikke akkurat da. De kom først godt og vel ti år senere. Dette var jo Gunnar Knudsen, Venstre, sitt store verk, med konsesjonslovene og tilbakefallsretten, som var helt nødvendig. Det er også litt spesielt når vi vet at 90 pst. av vannkraften er eid av det offentlige. Regjeringen velger å bruke en god del av det overskuddet til gode tiltak, men det de velger i dag, er å bruke bare en liten, skarve del.

«Julenissen» blir for meg et litt omtrentlig begrep etter dagen i dag. Hvis vi virkelig vil hjelpe folk, stemmer vi for det som representantene Kapur og Njåstad har tatt opp tidligere i debatten. Men jeg skjønner for så vidt at SV kanskje er mest opptatt av å snakke om fordeling på papiret og ikke av å gjøre det i praktisk politikk, og det beklager jeg.

Statsråd Bjørn Arild Gram [11:45:18]: Det er bare en drøy måned siden jeg sto her sist og presenterte en proposisjon om ekstra utbetaling til bostøttemottakerne. Da var det høye strømpriser her i Sør-Norge. Vi hadde ennå et håp om at situasjonen skulle normalisere seg fram mot vinteren, men slik gikk det ikke. Tvert imot, mens Nordvestlandet, Trøndelag og Nord-Norge lenge var forskånet for unormalt høye kraftpriser, har det i en periode vært rekordnivåer også der. Samtidig fortsetter strømprisen i sør å være svært høy.

Jeg oppfatter at det er bred enighet i denne sal om at vi trenger tiltak som hjelper de aller vanskeligst stilte, og at vi trenger dem fort. Jeg er glad for at Stortinget kan behandle saken noen få dager etter at proposisjonen ble lagt fram. Det gir oss muligheten til å få hjelp fram til mange allerede nå før jul.

Husbankens bostøttesystem er en effektiv kanal for å overføre penger til et stort antall av dem som har det aller vanskeligst, og regjeringen foreslår derfor å ta det i bruk igjen til en ny ekstra utbetaling i desember. Siden strømprisene også har vært høye i nord, foreslår vi denne gangen at støtten går til bostøttemottakere i hele landet. Beløpet vi foreslår, er mindre denne gangen. Utbetalingene i november var ment å være en engangsutbetaling, og beløpet sto i et rimelig forhold til merutgiftene til strøm gjennom høsten. Nå som vi ser at det høye prisnivået kan holde seg gjennom vinteren, må vi tenke annerledes. Regjeringen vil derfor komme tilbake til Stortinget om kort tid med et forslag om å gjenta utbetalingene hver måned en tid framover der hvor strømprisene holder seg høye. Bostøtten behovsprøves på nytt hver måned, og mottakere kommer til og faller fra hele tiden. Ved å dele opp utbetalingen og spre den ut på flere måneder oppnår vi både at flere samlet sett får nytte av tiltaket, og at mottakerne får støtten mer i takt med at utgiftene påløper.

Takket være Stortingets raske behandling kan Husbanken utbetale et ekstra beløp sammen med den ordinære bostøtten 20. desember. Budsjettet for 2022 ligger nå i Stortinget, og når det er vedtatt, vil regjeringen så snart som mulig komme tilbake til hvordan de ekstraordinære utbetalingene kan innrettes videre gjennom vinteren.

La meg til slutt legge til: En ekstrautbetaling til dem som mottar bostøtte, er et godt tiltak som når fram til mange, men ikke alle. Studentene ivaretas nå med mulighet for ekstra lån. I tillegg presenterte regjeringen lørdag en midlertidig ordning som vil hjelpe vanlige folk i hele landet med å håndtere de rekordhøye strømprisene gjennom vinteren. Bostøttemottakerne vil også omfattes av den nye ordningen.

Det er også viktig for meg å si at de som får strømregninger de ikke kan betale, kan ha krav på sosialhjelp. Sosialhjelpen er et sikkerhetsnett også i en tid som denne. Vi må regne med at kommunene utbetaler mer i sosialhjelp nå som strømprisene er høye. Det skal de kompenseres for. Derfor har også regjeringen i nysalderingen foreslått å styrke kommunerammen med 100 mill. kr.

Kathrine Kleveland (Sp) [12:02:01]: Som så mange andre levde jeg meg fullstendig inn i livet i den fiktive gudbrandsdalsbygda Butangen fra 1600-tallet og framover – utvikling, kultur, krig, sult og pandemien spanskesyken, men også framtidstro. I boken «Hekneveven» av Lars Mytting kom strømmen til bygda Butangen med alle sine goder, lyset i den første lyspæren, fallrettigheter og kraftverk og det første meieriet i området. Hvilket Norge ville vi hatt i dag om vi hadde solgt ut våre fossefall, eller om vi hadde latt amerikanske selskaper ta kontroll over olje og gass?

Senterpartiet er opptatt av nasjonalt eierskap og nasjonal kontroll over energiressursene våre. Ja, vi skal ha et marked for strøm. Det har vi hatt i Norden i flere tiår, men målet må være lave strømpriser i et land der alle forutsetninger ligger til rette for det, for folk, for industri og bedrifter.

Forrige regjering gikk i bresjen for å knytte oss til EUs energibyrå ACER og åpnet opp for enda flere utenlandskabler. Senterpartiet mener dette er å gi fra seg nasjonal kontroll over energien vår. I Hurdalsplattformen står det at vi ikke skal godkjenne nye utenlandskabler i denne perioden. Samtidig er det nødvendig å finne ut av hvordan vi kom i denne situasjonen med så høye strømpriser, og hvordan vi kan unngå det igjen. Derfor skal det settes ned en energikommisjon for å kartlegge energibehovene og foreslå økt energiproduksjon. Målet er at Norge fortsatt skal ha overskuddsproduksjon av kraft.

De høye strømprisene vi har nå, gir utrygghet og usikkerhet for mange, og det er vårt ansvar å gjøre noe med det. Noen har ment at regjeringen har vært for treg, men det å bruke tid på å finne treffsikre løsninger handler om å ta ansvar. Bostøtteordninger til dem som trenger det mest, ble vedtatt først. I dag utvider vi bostøtten til dem som mottar bostøtte i november. Da kan den utbetales før jul. Det er viktig, og det er riktig.

Det er i tillegg vedtatt kutt i elavgifter, på 3 mrd. kr. Det er varslet ekstra støtte til studentene på 3 000 kr, hvorav 1 200 kr er stipend. På lørdag ble det lovet enda bredere ordninger for å kompensere for ekstraordinære strømkostnader til enda flere strømkunder. Det skal fortsatt lyse varmt og være varmt der vi bor i hele landet.

Tore Vamraak (H) [12:05:07]: Jeg er glad for at de som har dårligst råd, nå får økt bostøtte for å kunne håndtere de skyhøye strømregningene, som altså er det Stortinget nå har til behandling. Stortinget har gjort sitt ytterste for å få til rask behandling, slik at bostøttemottakerne skal kunne få utbetalingen allerede i desember, om en ukes tid. Kommunalkomiteen hadde bare to døgn fra vi fikk proposisjonen og fram til komiteen avga sin innstilling.

Dessverre kan vi ikke si at regjeringen har spilt på lag med Stortinget i denne saken. Regjeringen har vært bakpå og ikke tatt signalene, som var tydelige allerede i oktober. Dermed har regjeringens forslag båret preg av hastverk.

Fra Høyre var vi bekymret for at bostøttemottakerne ville få en særskilt vanskelig desember, ettersom regjeringen foreslo å halvere tillegget, fra ca. 3 000 kr i november til 1 500 kr i desember. Samtidig hadde det kommet vage signaler fra statsministeren i spontanspørretimen sist onsdag om at regjeringen i løpet av timer eller dager ville legge fram en støtteordning som ville truffet alle husholdninger, og som også saksordføreren og statsråden viste til i sine innlegg.

Komiteen spurte derfor statsråden om regjeringen ville foreta andre grep som ville få virkning i desember for denne gruppen. Statsrådens svar var ganske innholdsløst. Da regjeringen la fram sin pakke på lørdag, ble det dessverre klart at husholdningene ikke får penger i denne ordningen før i januar neste år. På søndag ble det også avdekket at de som betaler for oppvarming gjennom borettslag og sameier, ikke er omfattet av ordningen. Ordningen er ennå ikke lagt fram for Stortinget, men lansert i små drypp som ikke gir et helhetsbilde.

Jeg er redd for at regjeringens medlemmer ikke forstår hvordan det er å ha dårlig råd når regjeringen ikke anstrenger seg for at den varslede ordningen skal få effekt på folks økonomi før uti januar neste år. I denne saken har regjeringen vært lite åpen overfor Stortinget, og regjeringen har vært lite løsningsorientert overfor dem som har høye strømregninger og lite å rutte med i julen. Høyre vil gi bostøttemottakerne den økonomiske tryggheten også i julen og er derfor med på forslaget om å videreføre tillegget i bostøtten på 2 950 kr.

Lene Vågslid (A) [12:07:30] (leiar i komiteen): Eg vil starte med takke komiteen for at me fekk behandle denne saka så raskt som me gjorde. Det er freistande å starte ein debatt om dei siste åtte åra og dei aukande forskjellane i Noreg, særleg når representanten frå Høgre påstår at regjeringa ikkje bryr seg om folk som har dårleg råd. Eg er veldig glad for at me i Stortinget i dag sørgjer for å auke bustøtta, og at ein òg varslar å auke ho i månadene januar, februar og mars. I tillegg kjem det ei sikringspakke på fleire milliardar kroner, noko som vil bety veldig mykje for mange. At opposisjonen ikkje vil bruke tid på å vise til personar som har gråte av glede etter at nyheita kom laurdag, er ikkje så overraskande, men det betyr utruleg mykje for dei som no går jula i møte, og som veit at det forbruket dei har av straum for desember, er ein del av den store sikringspakka i januar.

Til debatten om avkorting: Eg er glad for at heile komiteen, slik representanten Mudassar Kapur viste til, stiller seg bak påpeikinga om rettleiaren som kom under pandemien. Elles er eg heilt einig i statsrådens svar på spørsmålet frå Drevland Lund når det gjeld spørsmålet om bustøtte og sosialhjelp.

Så viser Drevland Lund til min heimkommune, Tokke, og det er fint å få litt reklame for han. Der har dei ikkje fastpris, men dei har eit makstak, og det er det nesten ingen kommunar som har. Difor er sikringspakka til regjeringa utruleg viktig for alle som ikkje er frå Tokke, og eg er veldig glad for at ho kom på plass.

I tillegg er det fleire rekningar folk skal betale i januar, februar og mars. Folk skal betale for barnehageplass og for SFO, rekningar som denne regjeringa sørgjer for at blir billegare. Denne regjeringa er i gang etter åtte veker med å rydde opp etter åtte år med høgrepolitikk, der me skal sørgje for at forskjellane mellom folk går ned. Det betyr noko at barnehagane blir billegare, at SFO for 1. klasse blir billegare, at pendlarfrådraget aukar – og lista er lengre.

Eg er glad for at me er i gang med å gjere endringar som vil kome vanlege folk til gode, også i den krevjande tida me no står i, med høge straumprisar. Denne saka og sikringspakka løyser ikkje alt, det vil framleis bli krevjande, men ho hjelper veldig mange, og det er eg veldig glad for.

Terje Aasland (A) [12:10:31]: Jeg tror mange som følger denne debatten, eller som kanskje ikke følger den, sitter hjemme og venter på de avklaringene som kommer nå, i en meget alvorlig og krevende situasjon. Jeg synes Stortinget er på sitt beste når det behandler viktige saker raskt. Det er punkt én.

Punkt to er at jeg synes Stortinget bør lytte godt til det statsråden sa, som jeg synes hadde en veldig saklig tilnærming til problemstillingen, og en veldig god redegjørelse for hvordan det faktisk virker. Jeg synes det er litt billig retorikk å prøve å slå veldig skarp politiske mynt på denne saken.

Først til det at en er bakpå som regjering: Hvorfor hadde ikke høyreregjeringen med et eneste ord nevnt høye strømpriser som en utfordring gjennom høsten i sitt ordinære statsbudsjett? Jeg lurer litt på hvorfor, siden de nå er så høye og mørke om at denne regjeringen er bakpå. Da vi i vårt første tilleggsnummer reduserte elavgiften, nær halverte den, var det massiv kritikk fra opposisjonen om at dette var dårlig håndverk, og at en ikke traff dem en skulle. Når Rødt nå skal bevilge 4 400 kr flatt ut, er det jo akkurat de samme menneskene en treffer, eller når Fremskrittspartiet skal gjøre det, bare at det er i større volum.

Vi har håndtert bostøtten; forrige gang Stortinget vedtok det den ene dagen, la regjeringen fram proposisjonen den andre dagen. Vi har nå håndtert økt sosialhjelp og støtte til studentene. Og vi har ikke minst endret høyreregjeringens usosiale statsbudsjett til et mye mer sosialt budsjett, når det gjelder både kjernetid i SFO, barnehagepriser, pendlerfradrag, inntektsskatt, brillestøtte, feriepenger til arbeidsledige, arbeidsavklaringspenger, pluss, pluss, pluss. At denne regjeringen er bakpå, synes jeg ikke på noen som helst måte er betegnende.

Da vi nå på fredag la fram en pakke som skal dekke 50 pst. av strømkostnadene over 70 øre, vitner det om en regjering som faktisk tar situasjonen på største alvor og lager en ordning som treffer folk som faktisk får høye strømregninger. Det er prisområder med ulikheter i Norge, så dette vil slå likt ut, basert på hvilken pris som gjelder.

Til slutt til Rødts fortelling om at det er noen som reiser et sted med strømpengene: Strømpengene går inn i statsbudsjettet og kommer oss alle til gode. Det er derfor sosialdemokratiet varmt og hellig i hele sin tid og hele sin historie har forsvart det offentlige eierskapet, og at en nettopp skal kunne håndtere det ut fra det – at kommuner som eier, skal kunne ta ut utbytte, bruke det til velferd, kultur, skole osv., og at vi også fra statens hånd kan gjøre det samme. Statsbudsjettet hadde vært fattigere hadde vi ikke hatt det offentlige eierskapet i vannkraften. Det er en stor og viktig sak vi diskuterer, og en bør ikke kutte den med retoriske poenger.

Mudassar Kapur (H) [12:13:58]: Jeg vil aller først si meg enig med komitélederen og takke for debatten om saken om bostøtte. Det har vært en konstruktiv debatt hvor partiene har gjort rede for sine synspunkter rundt den saken.

Det som fikk meg til å ta ordet, var en liten gjesteopptreden her fra representanten Aasland, som egentlig forhåndslanserer en budsjettdebatt vi i komiteen skal ha på torsdag. Jeg vil likevel benytte anledningen til å svare på noen av påstandene, særlig det representanten sa om ulikhet.

Høyre i regjering sammen med Kristelig Folkeparti, Venstre og våre venner i Fremskrittspartiet sørget faktisk for gjennom åtte år å gjøre flere ting knyttet til ulikhet. Integreringspolitikken har blitt fornyet, man sørger for at flere får norskopplæring, man går i gang med å få en bedre bosettingspolitikk, og både introduksjonsprogrammet og programmet som skjer i mottak, blir bedre enn før.

Vi har sørget for at flere familier med dårlig råd får bostøtte. Vi har sørget for at flere barn får gratis kjernetid i barnehage og SFO. Det er med Høyre i regjering barnetrygden er blitt økt. Det er med Høyre i regjering vi har fått en boligpolitikk hvor det nå bygges nok – eller kanskje ikke nok, for i noen byer går det litt tregt på grunn av Arbeiderparti-styre, men fra regjeringens side la i hvert fall Høyre opp til en god fart i byggingen. Det er også med på skape mindre ulikhet.

I tillegg har vi fornyet og forsterket områdesatsingene. Vi har også sørget for at de som står utenfor arbeidslivet, får et program vi kalte for inkluderingsprogrammet, som gjør at de som har hull i cv-en og har stått lenge utenfor arbeidslivet, får en fot innenfor. Vi har sørget for at midlertidige ansettelser også kan brukes på den måten at det er bedre å ha én fot innenfor enn begge utenfor.

Alt dette klarte den forrige regjeringen uten å øke skattene. Når representanten Terje Aasland inviterer til en debatt om ulikhet, og det eneste han har å legge fram, er en annonsesetning om at budsjettet til Arbeiderpartiet er mer sosialt, uten å nevne et eneste konkret punkt, synes jeg det blir litt svakt. Men nå er det bostøtte det handler om, og jeg møter gjerne Terje Aasland til flere debatter om både ulikhet, integrering og andre ting som kan bidra til mindre ulikhet i samfunnet, om noen veldig få dager. Vi kan fortsette nå, men jeg vet ikke hvor mange minutter vi har igjen.

Siri Gåsemyr Staalesen (A) [12:17:14]: Da stjeler jeg 30 sekunder til en «teaser» for budsjettdebatten på torsdag: Barnefattigdommen økte under den forrige regjeringen. Forskjellene mellom dem som har mest, og dem som har minst, økte under den forrige regjeringen. Det ble større forskjeller mellom levekårsutsatte områder og resten av landet under den forrige regjeringen. Boligprisene økte dramatisk i pressområder under den forrige regjeringen. Representanten Kapur skrøt av områdesatsingene; jeg vet ikke om de som bor i de levekårsutsatte områdene, opplever det som det viktigste grepet for at ulikhetene i samfunnet skal bli bedre.

Terje Aasland (A) [12:18:35]: Nå skal jeg ikke forlenge debatten så veldig mye – jeg bare gleder meg til å delta i kommunal- og forvaltningskomiteens budsjettdebatt senere. For er det noe som virkelig opptar meg, er det at ulikhetene har vokst i Norge; forskjellene har blitt større, og det har blitt vanskeligst for dem som har dårligst råd, de vi diskuterer i dag, som er avhengige av bl.a. bostøtte. Da er det faktisk helt vesentlig hvordan en innretter den store pengebruken i samfunnet. Det handler om skolefritidsordning, barnehage, pendlerfradrag, inntektsskatt, brillestøtte, feriepenger osv.

Men det handler også om hvordan vi håndterer krisesituasjoner for helt vanlige folk, og akkurat nå er det det. Regjeringen har samlet sett kommet med en strømpakke – fra de la fram tilleggsnummeret om redusert elavgift, om økt bostøtte, om støtteordninger for studentene, om bostøtte igjen og til strømpakken som ble annonsert på fredag, som jeg er helt overbevist om blir å anse som meget treffsikker og bra når den kommer til Stortinget. Så det er ingen tvil om at den regjeringen som nå styrer og regjerer landet, tar denne situasjonen på største alvor.