Helge André Njåstad (FrP) [11:24:17]: Eg trur ikkje nokon i Distrikts-Noreg blir imponert over den opplistinga, at ein skal få bygdevekstavtalar til småpengar som kompensasjon for at ein skattlegg distriktsarbeidsplassar.

Statsråden fortalde noko om rettferdigheit i formuesskatten. Då skal eg ta han med på eit lite eksperiment. Ein har jo auksjonar som no dannar grunnlaget for kva ein skal betala i formuesskatt på oppdrettskonsesjonar. Der konkurrerer norske familieeigde gründerar langs kysten med f.eks. utanlandske Cermaq, som driv og byr opp prisane, som igjen gjer at ein skal betala formuesskatt. Eg veit ikkje om dei som sit ute på øyane, synest det er rettferdig at ein aktør som har heilt andre konkurransevilkår, som slepper denne formuesskatten, då kan bruka meir av sitt overskot til å kjøpa nye konsesjonar, som igjen gjer at konkurrentane deira blir skatta i hel og må flytta ut av landet eller ut av kommunen sin. Synest statsråden verkeleg dette er rettferdig skattepolitikk, som han omtalte formuesskatten som?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:25:17]: I dag har skattelistene kommet, og heldigvis ser vi at det er mange langs kysten som tjener gode penger, og at det også er mange familier som tjener gode penger på f.eks. oppdrett. Det er veldig bra for oss alle at vi har hatt en politikk som gjør at en kan skape arbeidsplasser og ha verdiskaping, og at enkelte også har klart å skape seg milliardformue. Vi trenger den type gründere i Norge.

Noe av grunnlaget for at vi har den verdiskapingen, veksten og utviklingen i hele Norge, er at vi har et godt velferdssamfunn, og det er et spleiselag. Hele tenkningen til Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen er at de som har sterkest rygg, skal bidra litt mer, og så gir vi skattekuttene til dem som har lavest inntekter. Det er den omfordelingen vi mener er riktig, og som alle har glede av. Også de som har klart å skape seg store formuer og høye inntekter, har glede av det felles velferdssamfunnet som vi alle nyter, og som gjør at vi kan skape god økonomisk vekst og utvikling i alle deler av Norge.

Helge André Njåstad (FrP) [11:26:16]: Det er interessant at statsråden tek kreditten for skattelistene som vart offentleggjorde no, som baserer seg på det skattenivået som har vore under åtte år med borgarleg fleirtal. Han har dobla skatten for desse aktørane her, så ein må sjå på framtidige skattelister – viss dei framleis skattar til Noreg. Det er det som er mi bekymring, at ein er nøydd til å sjå seg tent med å selja bedrifta ut eller flytta ut, sånn som Braanaas, som flytta til Bø fordi dei har eit meir konkurransedyktig skattesystem enn resten av Noregs kommunar. Eg synest det er ein merkeleg argumentasjon ein har. Det er ikkje sånn at desse aktørane berre berikar seg sjølve. Dei aktørane som er ute i Distrikts-Noreg, bidreg jo til meir sysselsetjing, dei kjøper tenester, dei bidreg til idrettslag, dei er patriotar. Eg kan ikkje skjøna at det blir betre av å skattleggja desse, å ta pengane inn i Finansdepartementet og dela dei ut igjen, enn at desse faktisk er aktørar i lokalsamfunnet. Det er dette som er god distriktspolitikk. Er ikkje finansministeren einig i det?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:27:18]: Vi i regjeringen er veldig glad for at det er mange som klarer å skape verdier, arbeidsplasser og utvikling i hele Norge, og at det også er noen som da, selvfølgelig, klarer å skape seg en formue med basis i at de er dyktige, at det er et velfungerende lokalsamfunn, at en har blitt gitt tilgang til felles naturressurser – det er mange grunner til at en har klart å skape den næringsvirksomheten. Ære være dem for det! Det er viktig for oss alle at vi har den type næringsaktører.

Men det er også viktig for oss alle at vi har hatt et omfordelende skattesystem i Norge, at hvis en har spesielt høye inntekter, bidrar en litt mer til fellesskapet. Hvis en har spesielt høye formuer, så bidrar en litt mer til fellesskapet, men så har en også bygd opp de inntektene og de formuene i det samfunnet som Norge er. Det en ser, er at Norge er et av de samfunnene i verden der det er enklest å skape seg høye inntekter, og også formuer, fordi vi har et velfungerende, godt samfunn og en god offentlig sektor som også legger til rette for verdiskaping og næringsutvikling.

Aleksander Stokkebø (H) [11:31:03]: Det er veldig godt å høre at vi deler målet om å få flere i aktivitet, og det er en del positive elementer i dette forslaget som vi gleder oss til å se nærmere på. Det var nettopp for å få folk i aktivitet at Høyre i sin tid innførte aktivitetsplikt, en forsterket ungdomsinnsats, som hjelper unge raskt over i arbeid, utdanning og annen aktivitet, og forskningen viser gode resultater. Det er veldig bra at arbeidsministeren vil lære og videreføre dette arbeidet.

Men jeg er fortsatt litt nysgjerrig og vil veldig gjerne ha et konkret svar – gjerne ja eller nei – siden det er snakk om jobbgaranti. Kan statsråden da, når dette forslaget er innført, garantere og love at alle som kan og vil jobbe, har jobb?

Statsråd Hadia Tajik [11:31:51]: Eg trur eg vil nyansera representanten Stokkebø sitt syn på effekten av aktivitetsplikta for mottakarane av sosialhjelp, som han trekkjer fram her, retta mot dei som er under 30 år. Ein har fått ein første delrapport, som har evaluert nokre av effektane, og han viser at det er ein generell og betydeleg mangel at få Nav-kontor evnar å gje meiningsfull og veleigna aktivitet til heile breidda av ei samansett brukargruppe. Ein ser òg i delrapport II at det er ingen teikn til auka deltaking i utdanning eller arbeid, men eg kan tryggja representanten Stokkebø med at me heller ikkje finn det motsette – så ein får ingen negativ effekt. Men eg vil tru at når dette vert trekt fram som ei storsatsing, som noko som har vore viktig for unge menneske som står utanfor arbeidslivet, er det høgst beklageleg at resultata ikkje ser ut til å byggja opp under slikt høgverdig språk. Eg ser fram til å rulla ut aktivitetsreforma for unge uføre med ein jobbgaranti, og detaljane på det vil eg koma tilbake til på eit eigna tidspunkt.

Aleksander Stokkebø (H) [11:32:55]: Det er faktisk en Fafo-rapport som viser at den ungdomsinnsatsen vi la opp til i Nav, har ført til bedre resultater for å få ungdom over i arbeid, utdanning og annen aktivitet, og at Nav-kontorene nå jobber mye bedre mot de unge. Det er fakta; det er forskning.

Jeg merker at jeg ikke helt fikk svar på spørsmålet. I forrige spørretime døpte statsråden meg til «det vandrende språkrådet», og det er en forpliktelse som hviler tungt på mine skuldre. Så jeg sjekket med Språkrådet, og der står det at «garanti» er en forpliktelse, altså ikke et mål. Grunnen til at jeg spør om dette, er at jeg er lite grann bekymret for at denne garantien ender som Arbeiderparti-garantier ellers, at de garantert ikke blir holdt. Vi så at Arbeiderpartiets garanti om ikke å øke skatten for vanlige folk, sprakk ganske fort. Så jeg vil gi statsråden mulighet til å være tydelig her: Vil hun garantere, når dette tiltaket er innført, at alle som vil og kan jobbe, har en jobb? Det må jo være poenget med en garanti.

Statsråd Hadia Tajik [11:33:58]: Skatteløftet til Arbeidarpartiet er halde i regjering. Det å påstå noko anna er direkte feil. Om det er slik at representanten Stokkebø bekymrar seg for noko, er det valfritt for han om han vil fortsetja å bekymra seg for aktivitetsreforma for unge uføre med jobbgaranti. Men eg kan forsikra representanten Stokkebø om at me kjem til å jobba systematisk og grundig for å sikra at det vert ei reform både for mottakarane, for Nav og for kommunane.

Representanten Stokkebø refererer til forsking. Det var altså forsking eg refererte til då eg tok opp resultata som aktivitetsplikta for sosialhjelp har hatt.

Når det gjeld ungdomsinnsatsen til Nav, skal eg gje representanten Stokkebø rett i at ei evaluering frå Fafo viser at innsatsen har hatt ein signifikant positiv effekt på kor sannsynleg det er at unge Nav-brukarar tek formell utdanning, men diverre viser evalueringa ingen tilsvarande effekt for overgangen til arbeid. Og det må jo vera viktig at me bidreg til at unge kjem over i arbeid.

Roy Steffensen (FrP) [11:38:58]: Statsråden nevnte Grimstad-utvalget, og det kjenner jeg godt til. Det var jo Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre som skaffet penger til det og til å starte den utredningen, hvor de anbefaler at en kommer opp til at 80 pst. av legene bør utdannes i Norge, mot dagens 50.

Jeg har registrert at det står i Hurdalsplattformen at det skal komme en stortingsmelding om profesjonsutdanning. Da lurer jeg på hva som vil være en del av den stortingsmeldingen. Er det leger, er det sykepleiere, er det psykologer som vil være en del av den stortingsmeldingen? Og med tanke på at Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Fremskrittspartiet fikk på plass en opptrappingsplan for akkurat disse, vedtatt før sommeren, lurer jeg på om den vil følges opp, eller om vi må vente på en stortingsmelding før det vil skje.

Statsråd Ola Borten Moe [11:40:01]: Det er helt åpenbart at denne regjeringen har store ambisjoner også innenfor profesjonsfagene, og det er også helt åpenbart at vi trenger å utdanne en større andel av legene våre i Norge. Det var bl.a. derfor at denne regjeringen la til ytterligere 15 plasser på medisinstudiet i Tromsø, utover det som den forrige regjeringen hadde foreslått.

Så tror jeg det store bildet er at vi kommer til å trenge flere av de aller fleste profesjonene våre framover, og det blir en viktig oppgave for denne regjeringen å dimensjonere utdanningssektoren vår på en måte som gjør at disse behovene kan møtes over hele landet. Det er et arbeid som vil gå uavhengig av stortingsmeldingen om profesjonsutdanningene, og opptrappingen er vi, med all respekt å melde, i gang med.

Roy Steffensen (FrP) [11:41:01]: Opptrappingen av 15 studieplasser er et langt skritt unna det som Senterpartiet lovte om at det skulle være minst 100 i året fra det første året de kom inn i regjering, og det er et godt stykke unna det som Fremskrittspartiet foreslo også, med 250 studieplasser på medisin.

Statsråden nevnte at seksårig løp er hovedmodellen som blir anbefalt fra Grimstad-utvalget, og som også er blitt nevnt i statsbudsjettet. Forrige statsråd som var oppe her, Hadia Tajik, nevnte i Aftenbladet en modell for et treårig løp, hvor en har tre år i Bergen og tre år i Stavanger. Jeg lurer på om statsråden har vurdert den modellen, spesielt nå med tanke på samlokalisering av Universitetet i Stavanger og sykehuset i Stavanger, at det taler for at en skal få en legeutdanning også i Stavanger, hvor Universitetet i Stavanger også får gradsrett – om det er noe statsråden er enig i.

Statsråd Ola Borten Moe [11:41:59]: Når det gjelder legeutdanning ved et eget medisinsk fakultet ved Universitetet i Stavanger, vil vi komme tilbake til det gjennom valg av modell for hvordan vi skal trappe opp kapasiteten på medisinutdanningen i Norge. Jeg skal til Stavanger nå, allerede fredag, for å treffe både kommune og universitet der og sette meg grundig inn i saken. Hvis man går tilbake til Grimstad-utvalget, er det, iallfall slik jeg leser det, stor enighet om at man ønsker å videreføre modellen med seksårig integrert utdanning, og så er det uenighet knyttet til om man mener at man kan akseptere en midlertidig ordning knyttet til det konseptet som Stavanger har presentert. Det er vurderinger som regjeringen kommer tilbake til på et senere tidspunkt.

Mona Fagerås (SV) [11:46:04]: Vi i SV var mildt sagt overrasket over at regjeringen velger å legge lærerutdanningen på Nesna under Nord universitet. I valgkampen sto vi sammen med sentrale politikere fra Senterpartiet som lovet gjenoppbygging av høyskolen i Nesna som en fullverdig institusjon. Det var en sånn løsning vi sammen med Senterpartiet gikk for i forrige stortingsperiode. Da regjeringen satte av penger til dette i budsjettet, forventet vi at dette løftet ble fulgt opp, men nå ser vi at Ola Borten Moe, ministeren, har andre planer.

Hvordan vil ministeren sikre at en mildt sagt tynnslitt tillit mellom to parter blir gjenopprettet, og var det andre alternativer enn Nord inne i bildet da ministeren – på usedvanlig kort tid etter valget, som han var inne på – fikk på plass en avtale med Nord universitet?

Statsråd Ola Borten Moe [11:47:07]: Jeg tror det er hevet over enhver tvil at hvis vi skulle lykkes med å reetablere høyere utdanning på Nesna på så kort tid, var det ingen andre måter å gjøre det på enn i regi av Nord universitet. Hastighet tror jeg er overordnet viktig. Det er veldig mye lettere å få til et godt resultat hvis man kan bygge videre på kompetanse, kapasitet og strukturer som allerede eksisterer, enn om man tillater at disse forvitrer, flytter til andre steder og finner seg andre ting å gjøre. Av mange årsaker var det uhyre viktig å ha god styringsfart i denne saken.

Jeg tror at hva gjelder framtidig tillit eller muligheten for suksess, hadde det hjulpet oss alle sammen hvis man nå hadde kikket framover, konsentrert seg om hva dette kan bli og hvilke ambisjoner som ligger for lærestedet, universitetssenteret Nesna, framover – istedenfor å fokusere på en historie som jeg er enig i er problematisk for mange.

Mona Fagerås (SV) [11:48:20]: At man skal bygge på allerede eksisterende struktur, synes jeg er veldig bra at ministeren er inne på. Men kan ministeren være litt mer tydelig på hvilken organisasjonsstruktur det er ment at Nesna skal få med Nord universitet? Det er nemlig et skille mellom det som kan defineres som en campus, og det som er et studiested eller utdanningssted. Campus skal være et sted lagt til rette med universitetsbibliotek, vesentlige administrative støttefunksjoner for ansatte og studenter i tillegg til en studentsamskipnad som skal tilby ulike studentvelferdstilbud som studenthybler, rådgivningstjeneste og kantine, mens et utdanningssted jo bare er et sted som skal tilby samlingsbaserte og nettbaserte grunnutdanninger. Det jeg vil hevde, er at campusstrukturen er det som ligger nærmest det som var på Nesna – Nesna var en campus – og det som også står i Hurdalsplattformen. Hva er det som ligger i avtalen som statsråden har gjort med Nord universitet per nå?

Statsråd Ola Borten Moe [11:49:29]: Først et steg tilbake: Hovedpoenget med å få fart på dette raskt er den lærermangelen som vi for så vidt ser i hele landet, men spesielt i vår nordligste landsdel. Det haster med å få opp kapasiteten på lærerutdanningene, og det haster med å få på plass nok kvalifisert personell i skolene våre. Vi vet også at tilbøyeligheten til nettopp å betjene et lokalt og regionalt behov er veldig mye større hvis utdanningen tilbys i de områdene det er bruk for den.

Så er våre ambisjoner for Nesna – og det opplever jeg at Nord universitet er enig med oss i – noe mer enn lærer- og barnehagelærerutdanning. Det handler også om over tid å kunne tilby andre former for høyere utdanning, kanskje i samarbeid med næringsliv og høyere yrkesbasert utdanning, og det handler om innslag av forskning og utvikling innenfor disse områdene.

Ingjerd Schou (H) [11:54:34]: Jeg takker statsråden for at hun svarer på vegne av utenriksministeren.

Verdens matvareprogram har gjort en uvurderlig innsats for å bekjempe sult globalt siden organisasjonen ble grunnlagt i 1961. Regjeringen Solberg økte som sagt kjernestøtten til WFP for i år kraftig, som en respons på det sterkt økte behovet for å redusere sult og øke matsikkerhet.

Mener statsråden at sult og matsikkerhet ikke er et viktig spørsmål for norsk bistand i 2022?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [11:55:09]: Jeg tror regjeringen har gjort sine prioriteringer gjennom Hurdalsplattformen og gjennom budsjettet for neste år meget tydelig. Matsikkerhet prioriteres opp som et av de aller viktigste prosjektene, og WFP er en viktig aktør både når det gjelder det humanitære, og ikke minst også i større grad når det gjelder det langsiktige.

Kjernestøtten til WFP har ligget nokså stabilt gjennom mange år, også under forrige regjering, på ca. 300 mill. kr i året. Gjennom budsjettforliket ble årets budsjett skrudd betydelig opp, og det er bra, men regjeringens foreslåtte nivå på 400 mill. kr ligger altså 100 mill. kr over 2020-nivået.

Ingjerd Schou (H) [11:55:56]: Denne statsråden har i tidligere spørretimer sagt at det er viktig at også de som får hjelp, er mette – når det var snakk om å kutte i utdanningsstøtten. Slik sett er det bemerkelsesverdig at kuttene til WFP blir gjennomført i to omganger, først i Støres tilleggsproposisjon og dernest i regjeringens budsjettavtale med Sosialistisk Venstreparti.

På hvilket grunnlag gjør regjeringen dette til en salderingspost?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [11:56:29]: Matsikkerhet er en av de aller største prioriteringene for denne regjeringen, men vi er opptatt av å jobbe langsiktig og sørge for at vi kan vri stadig mer av innsatsen over mot den langsiktige kampen for matsikkerhet. Målet må jo være å skape varig og robust motstand mot sult for på sikt forhåpentligvis å kunne redusere de stadig tilbakevendende humanitære krisene.

Så vil jeg minne representanten om at kjernestøtten bare er en del av de midlene som Norge formidler til WFP. Den samlede norske støtten til WFP ligger i år på nær 1,3 mrd. kr fordi svært mye av støtten også går gjennom tematiske og landspesifikke appeller. Slik sett vil WFP fortsatt være en av våre aller viktigste partnere i kampen mot sult.

Ine Eriksen Søreide (H) [12:00:54]: Det er jo bra at statsråden omsider informerer Stortinget, for det var satt av 45 mill. kr på budsjettet, og det er viktige samarbeidsarenaer. Grunnen til at Solberg-regjeringa var en pådriver for dette, var både at vi har veldig sterke fagmiljøer i Norge, helse var et tydelig satsingsområde for den forrige regjeringa i utviklingspolitikken, og ikke minst at UNICEF er en solid og stabil partner på dette feltet.

Det er åpenbart at det har skapt betydelig undring og skuffelse hos UNICEF at disse planene plutselig skrinlegges, åpenbart uten noen nærmere dialog på forhånd. Ut fra hva jeg forstår, vil dette også få ganske store konsekvenser for UNICEFs strategiske plan som gjelder fra årsskiftet, for dette var jo en stor del av det UNICEF skulle arbeide med.

Da er spørsmålet til statsråden: Hvordan vil nå dialogen med UNICEF fortsette, slik at man faktisk kan få fokusert på helseinnovasjon, som er ekstremt viktig i UNICEFs arbeid?

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [12:01:59]: Helse er fortsatt en betydelig prioritet, som jeg har redegjort for i regjeringens arbeid internasjonalt. Det samme gjelder helseinnovasjon og samarbeidet med UNICEF. Men det kan være fristende å stille et spørsmål tilbake til representanten, om hvorvidt representanten er sikker på at 500 mill. kr over ti år til å etablere en organisasjon i Norge er helt riktig prioritering av knappe bistandsmidler midt i en pandemi.

Når det er sagt, er jeg svært glad for den gode dialogen vi har med hovedkontoret til UNICEF. De har, som sagt, sagt at de ønsker å videreføre dialogen med norske kompetansemiljøer. Det er selvfølgelig gode nyheter. Vi vil videreføre støtten til dette arbeidet gjennom vår rolle bl.a. i styret til UNICEF.

Ine Eriksen Søreide (H) [12:02:54]: Det er vel ikke helt riktig å snakke om knappe bistandsmidler når vi har et bistandsbudsjett som er på over 40 mrd. kr, og dette var snakk om ca. 50 mill. kr i året i ti år – på noe som ville vært viktig for helseinnovasjon, som på sikt vil hjelpe mennesker. I Norge har vi heller ikke en lang tradisjon for eller særlig erfaring med å ha FN-kontorer. Det var også et av poengene: å kunne knytte oss tettere til FN og det arbeidet FN gjør, ved å få dette innovasjonskontoret, og på samme tid bidra til å styrke norske kompetansemiljøer, slik at norske kompetansemiljøer fortsatt kan være ledende i det arbeidet som gjøres med helseinnovasjon.

Og selv om UNICEFs hovedkontor tar dette konstruktivt, som statsråden sier, er det åpenbart at det har skapt mye frustrasjon i disse miljøene i Norge, både hos UNICEF og ikke minst hos helseinnovasjonsklyngen, som jo var klar til å ta dette store ansvaret og den viktige oppgaven.

Statsråd Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim [12:03:57]: Det var ikke fattet noen beslutning om at dette innovasjonskontoret skulle legges til Norge; det var under vurdering og var en beslutning som ble lagt til den nye utviklingsministeren å fatte. Jeg trengte å områ meg i den saken og kom etter nøye vurderinger til at våre forpliktelser på global helse og ikke minst de enorme behovene som nå ligger i årene framover for å håndtere en pandemi og å innhente verden etter en pandemi, ikke gjorde det tilrådelig å prioritere å opprette et kontor i Norge, som ville binde minst 500 mill. kr til administrasjon og drift i Norge de neste ti årene, og da ikke iberegnet konkrete tiltak på bakkenivå i utviklingsland.

Hårek Elvenes (H) [12:07:24]: Jeg la merke til at ministeren brukte ordet «transparent». Det brukes jo om noe som er gjennomsiktig og nødvendigvis må kunne gjennomskues og gi innsyn fra begge hold. Et viktig tillitskapende tiltak mellom de allierte og Russland er åpenhet om øvelser – hvor de foregår, størrelsen og omfanget. Men vi har sett at Russland har gjennomført øvelser som åpenbart har vært større enn de terskelverdiene som man gjensidig har forpliktet seg til å rapportere øvelsene inn på. Spørsmålet er: Vil ministeren følge opp denne høyst kritikkverdige praksisen fra russisk side? Og hvilken alliert aktivitet som i dag gjennomføres, ser regjeringen for seg eventuelt skal begrenses i nordområdene?

Statsråd Odd Roger Enoksen [12:08:18]: Vi har ikke på noen som helst måte tatt til orde for å begrense aktiviteten – vi har tatt til orde for å koordinere den på en best mulig måte, slik at den samlede aktiviteten er samordnet på en best mulig måte. Det er det initiativet går ut på, ikke en begrensning av aktiviteten, og det er viktig for meg å understreke. Vi ønsker allierte øvelser, vi ønsker samøving med våre allierte, noe øvelsen Cold Response til vinteren med ca. 30 000 deltakere er et godt eksempel på.

Regjeringen tar også sikte på å ha en god og tett dialog med vår nabo i øst – vi ønsker også å ha dialog med Russland om viktige spørsmål som gjelder oss som naboer i nord. På noen områder har vi klart å opprettholde den gode dialogen i perioden etter 2014, på andre områder ikke så godt. Men regjeringen prøver å ta opp igjen dialogen på flere områder.

Hårek Elvenes (H) [12:09:19]: Jeg la merke til at ministeren ikke berørte transparens-begrepet – jeg får håpe at vi har en felles oppfatning av hva det egentlig innebærer. Det er i hvert fall håp i det svaret som ennå ikke er avgitt.

Regjeringen har også sluttet seg til å møte som observatør når statene som har undertegnet forbudstraktaten mot atomvåpen, skal møtes i Wien. Man har, nok ikke uventet, pådratt seg kritikk fra våre allierte for å innta en slik posisjon. I Hurdalsplattformen står det også at man skal etablere nye møteplasser for det sikkerhetspolitiske samarbeidet i nordområdene. Når man begynner å se disse tingene i sammenheng, er det grunn til å spørre: Legger regjeringen opp til et linjeskift i vår utenriks- og sikkerhetspolitikk, knyttet til de samme forholdene?

Statsråd Odd Roger Enoksen [12:10:19]: Det er en velkjent øvelse å stille spørsmål om flere forskjellige temaer, og temaet for representanten Elvenes’ spørsmål er i utgangspunktet allierte aktiviteter i nordområdene og min dialog med den amerikanske forsvarsministeren om samordningen av disse. Det har jeg besvart.

De lange linjene i norsk utenriks- og forsvarspolitikk ligger fast, også med denne regjeringen. Vi ønsker en tett dialog med våre allierte, vi ønsker et utvidet og nært samarbeid også om allierte øvelser, og vi ønsker å ha en god dialog med Russland om relevante spørsmål. Det er ingen endring i norsk holdning til NATO og de lange linjene i norsk forsvars- og utenrikspolitikk.

André N. Skjelstad (V) [12:13:41]: Til å være et parti som ved enhver anledning markerte sitt ståsted i den såkalte sentraliseringsdebatten, er kontrasten til statsrådens svar – for å si det litt forsiktig – ganske stor. Som opposisjonsparti var Senterpartiet lite konkret på hvilke desentraliserte grep en kom til å ta i regjering, men nå er tiden kommet for å være mer konkret. Jeg vil da også minne statsråden om at tidligere kommunalminister Åslaug Haga ønsket å flytte 6 000 arbeidsplasser fra Oslo. Hun mente da at enheter i alle departementer kunne være gjenstand for utflytting.

Da er mitt spørsmål til statsråden, som ikke var spesielt konkret i sitt svar nå: Er statsråden villig til å se på det igjen? Eller har Senterpartiet erkjent at det ikke blir noe utflytting av å sitte sammen med Arbeiderpartiet?

Statsråd Bjørn Arild Gram [12:14:34]: Først vil jeg si at jeg var opptatt av å beskrive fylkeskommunenes rolle som viktige samfunnsutviklere og behovet for å styrke den rollen. Det kan være aktuelt å vurdere om det er andre statlige oppgaver som kan overføres til fylkeskommunene, men det er noe som en må komme tilbake til, og en må også gjennomføre en nærmere prosess knyttet til statsforvalterne spesifikt.

Så er regjeringen i Hurdalsplattformen opptatt av en jevnere fordeling av statlige arbeidsplasser. Det kan i noen grad handle om utflytting eller lokalisering av nye statlige virksomheter, men det handler også noe om hva som skjer innad i de ulike statlige etatene. Og det som vi har sett de siste årene – selv om statistikken har sine styrker og svakheter – er en tendens til at veldig mye av veksten i statlige arbeidsplasser kommer i de største byene.

André N. Skjelstad (V) [12:15:31]: Etter at en har gjentatt uttrykket sentralisering av makt i det uendelige i forrige periode, er det nesten litt merkelig hvor ullent det kan være når en har den makten – og kan bruke den. Det er nesten så det kunne vært fristende å spørre om statsråden er enig i de utflyttingene som skjedde i forrige periode, f.eks. Norec til Førde og deler av Landbruksdirektoratet til der statsråden har sitt bosted – og til og med var ordfører da det kom dit. Da er mitt spørsmål: Er statsråden nå villig til å gjøre grep sånn at en faktisk gjør en reell desentralisering, eller er dette bare ordgyteri om hva vi ikke klarte å få til, og hva de skal klare å få til selv i regjering?

Statsråd Bjørn Arild Gram [12:16:31]: Det har under ulike regjeringer skjedd både utflytting av eksisterende arbeidsplasser og etablering av nye rundt omkring i landet. Det har vært viktige grep, men det har samtidig skjedd det jeg vil kalle en stille sentralisering innad i en rekke statsetater, noe som i realiteten har flyttet på et betydelig antall arbeidsplasser fra ulike distriktsområder og inn til de største byene. Det mener jeg er en utvikling som representanten Skjelstad også bør erkjenne har skjedd, og være villig til å gå inn i.

Så jeg tror vi er nødt til å se på hele bredden av lokaliseringspolitikken knyttet til ulike statlige virksomheter, men det handler i tillegg til det om å styrke bl.a. fylkeskommunenes samfunnsutviklerrolle. Det i seg selv vil være viktige grep i en distrikts- og desentraliseringspolitikk.

Tore Vamraak (H) [12:20:02]: Jeg takker for svaret, hvor statsråden fokuserer mest på selve søknaden og hvilke krav som stilles til den. Men bak der ligger det også en utredning som jeg antar vil være nyttig for departementet i sitt arbeid, for utredningsinstruksen stiller krav til at relevante alternativer er belyst skikkelig. Et høyst relevant alternativ ville i denne saken være å legge ned Viken fylkeskommune uten å opprette tre nye fylkeskommuner.

Er statsråden enig i at hans saksframlegg til Stortinget vil måtte følge utredningsinstruksens krav?

Statsråd Bjørn Arild Gram [12:20:45]: En godt utredet søknad fra fylkeskommunen er viktig for at departementet skal kunne legge fram en opplyst sak om deling for Stortinget. I inndelingsloven § 1 står det:

«Endringar i kommune- eller fylkesinndelinga bør medverke til å skape formålstenlege einingar som kan gi innbyggjarane og næringslivet tilfredsstillande tenester og forvaltning.»

Så det er mitt klare mål å kunne gi Stortinget et godt beslutningsgrunnlag for å ta den beslutningen basert på de søknadene som måtte komme inn etter at regjeringen åpnet for å følge opp søknader fra tvangssammenslåtte fylkeskommuner.

Tore Vamraak (H) [12:21:27]: Statsråden viste til at Viken fylkeskommune vil motta hele 300 000 kr nå i utredningsfasen og til høring av innbyggerne. Disse prosessene som Viken fylkeskommune nå kjører, er initiert av en tydelig formulering i Hurdalsplattformen. Samtidig som statsråden bruker såpass beskjedne beløp i sine formuleringer, er finansminister Slagsvold Vedum ute og sier om oppløsningen av Viken at de ikke trenger å bekymre seg for pengene. Det er klart det vil bli store kostnader for både Viken fylkeskommune og de 51 kommunene som ligger i Viken. Mitt spørsmål er:

Hvilken visshet kan statsråden gi til fylkeskommunen og de berørte kommunene om at de får dekket kostnadene til nødvendige utredninger og prosesser?

Statsråd Bjørn Arild Gram [12:22:19]: Det kan jo være betryggende å sitere finansministeren i økonomiske spørsmål, for han gir i et intervju til NRK uttrykk for at regjeringen vil legge penger på bordet for å sikre oppløsning. Han sier at staten nå skal ta en større andel enn det som skjedde sist. Det er jo et paradoks at når representanten Vamraak nå etterlyser kostnadsdekning for en frivillig oppløsning, viser regnestykkene at Viken knyttet til tvangssammenslåingen fikk 45 mill. kr til å dekke engangskostnader, mens fylkeskommunens egen rapport viser at det kostet 335,6 mill. kr.

Tobias Drevland Lund (R) [12:25:57]: Jeg takker for svaret. På Senterpartiets nettside fra juni i år står det:

«Det er kommunepolitikerne som må legge ned skoler eller utsette flere sykehjemsplasser. Realiteten er at Stortinget lover tjenester, men ikke bevilger pengene som trengs for et godt tilbud.»

Da statsråden i sin tidligere jobb som KS-leder formidlet sine forventninger til statsbudsjettet for 2022, sa han at han forventet en økning i frie inntekter på 3 mrd. kr. Nå virker det som om statsråd Gram likevel er tilfreds med en økning på 2,8 mrd. kr. Jeg registrerer at statsråden sier at man har fått en økning på 4,5 mrd. kr, men la oss minne om at 500 mill. kr av disse er bundet opp til kompensasjon for kollektivtransporten, og en del av det er for å reversere innslagspunktet for ressurskrevende tjenester. Det er bra, men det er jo ikke en vekst i frie inntekter.

Er statsråden Gram fortsatt enig med KS-leder Gram, eller mener statsråden nå at kommunesektoren, deriblant Hadsel kommune, skal klare seg greit uten disse 200 mill. kr i økte inntekter?

Statsråd Bjørn Arild Gram [12:26:59]: Når det gjelder beskrivelsen av veksten i frie inntekter, kan jeg ikke si meg helt enig i det. Det handler ikke om kompensasjon for kollektivtrafikken. Det er ting som kommer i tillegg. Det vi nå snakker om når det gjelder de 4,5 mrd. kr, er de to milliardene som lå inne i Solberg-regjeringens opprinnelige budsjett, og så er det lagt på 2,5 mrd. kr på toppen av det fra den nye Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen. Når man da korrigerer for det som er knyttet til kostnadsvekst innenfor pensjon, demografi og en del av frie midler – men med merkelapp, for å si det sånn – står det igjen til sammen 3 mrd. kr i økt økonomisk handlingsrom. Det skiller seg betydelig fra de budsjettoppleggene vi har sett de siste årene. Jeg vil si vi traff nokså godt i forhold til forventningene fra KS for et par måneder tilbake. Jeg synes vi har fått levert brukbart på et par måneders arbeid i regjering.

Tobias Drevland Lund (R) [12:27:53]: For bygda Hadsel er dette alvor. Nåværende kommuneøkonomi betyr nedlegging av barnehage og skole, avvikling av legekontoret, brannvesenet, kjøkkenet og vaskeriet på alderssenteret, reduksjon i omsorgstilbudene, privatisering av veier og slukking av veilys. Og vi vet dessverre at Hadsel ikke er den eneste kommunen i Norge som også i 2022 må kutte, redusere og ikke minst sentralisere tilbudene til innbyggerne sine, på tross av at Senterpartiet sitter i regjering.

Kan statsråden, for framtiden, si at han og hans regjering vil jobbe for at kommunene og fylkene våre framover skal få enda større økonomisk handlingsrom i de kommende statsbudsjettene?

Statsråd Bjørn Arild Gram [12:28:37]: Det er absolutt et mål for denne regjeringen og denne statsråden å sikre en god kommuneøkonomi framover – som gir handlingsrom, og som gir muligheter til å styrke tjenestene nær folk rundt omkring i hele landet.

Uansett hva slags budsjettopplegg man har, vil det være utfordringer rundt omkring i Kommune-Norge. Det er altså den enkelte kommunes ansvar å sikre god økonomistyring, gjøre kloke prioriteringer og avveie forholdet mellom drift og investering, f.eks. Ikke minst har vi et behov for, og det vil jeg si på tvers av sektoren, også å se på hvordan vi får mer ut av de kronene vi tross alt har. Det er behov for innovasjon, digitalisering og nødvendig endring og omstilling som gjør at vi kan løse utfordringer framover. Selv om vi har penger nok, er det ikke sikkert vi har folk nok. Derfor er det et viktig fokus for meg å ha oppmerksomhet på utviklingspotensialet i kommunesektoren og i offentlig sektor for øvrig.

Frank Edvard Sve (FrP) [12:32:04]: Folk flest er opptekne av reelle kutt i ferjeprisane. Eg forstår det statsråden seier om at ein har berekna det frå 1. januar 2021, men det folk er opptekne av, er kva ferjeprisane vert frå eitt år til eit anna ut frå eit budsjett. Når statsråden då legg til grunn at det vert 11,7 pst. kutt frå 2021 til 2022, er spørsmålet til statsråden om han er einig i at 11,7 pst. ikkje står heilt i stil med det representanten frå Arbeidarpartiet i Møre og Romsdal har hevda, at ein no kuttar 50 pst. Det er noko med korleis folk oppfattar det vi seier.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:32:52]: Jeg vil si om det at jeg ikke har oppfattet at noen har uttalt seg upresist om det målet regjeringen har. Vårt mål er at vi skal innfri en reduksjon på 50 pst. i løpet av fireårsperioden, og vi har tatt utgangspunkt i 1. januar 2021 som sammenligningsgrunnlag. Det har også alle andre partier gjort, og det har man gjort i Stortinget i de tidligere debattene. Samlet sett kommer vi vesentlig i retning av å innfri det målet gjennom at det nå ligger til rette for en reduksjon på 30 pst. målt mot 1. januar 2021.

Frank Edvard Sve (FrP) [12:33:29]: Det er også i forslaget frå den nye regjeringa – i pakka med å ta ned ferjeprisane – snakk om gratis ferje til øysamfunn. Frå representantar frå Senterpartiet i Møre og Romsdal er det vorte sagt at ein har fått signal om at ein ikkje får kompensert fullt ut dei kutta som vert i overføringane til fylkeskommunen. Når ein innfører gratis ferje til øysamfunna, vil jo billettinntektene forsvinne, og med det ein stor del av inntekta til fylkeskommunen.

Spørsmålet er: Vert fylkeskommunane kompenserte for dei tapte inntektene dei får ved at ein innfører gratis ferje til øysamfunn, som elles er bra? Det er viktig at fylkeskommunane vert kompenserte. Så vert det inntektsbortfallet kompensert?

Statsråd Jon-Ivar Nygård [12:34:23]: Det er en ordning som vi bare har påbegynt arbeidet med, hvordan vi skal innrette det, men det er en forutsetning at når vi som storsamfunn, som stat, går inn og sier at vi skal gjennomføre slike ordninger, må vi også være med og plukke opp regningen for det. Så vet representanten Sve også at det ikke alltid er sånn at den enkelte fylkeskommune får akkurat den dekningen sånn som storsamfunnet tegner opp bildet, men det er en annen diskusjon.

Ove Trellevik (H) [12:38:46]: Kraftkrisa Europa opplever, og konsekvensane det har for straumprisane, vitnar om at Europa treng meir norsk gass. Me får håpa det vert betre når det nye gassrøyret frå Noreg via Danmark til Polen vert ferdig. Noreg er til no sett på som ein stabil gassleverandør, og det er viktig at det vert gjort tilgjengeleg attraktivt areal for å sikra nødvendig produksjon. Energikrisa me opplever no, viser at Europa vil vera avhengig av norsk gass i lang tid.

Mitt oppfølgingsspørsmål er: Vil regjeringa leggja til rette for og sikra at dei ordinære TFO-rundane no gjev næringa dei leiteareala næringa treng for å sikra og utvida produksjonen sin, spesielt innan gassektoren?

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:39:32]: Vi skal fortsatt gi tillatelser til å lete etter olje og gass i de områdene som allerede er åpnet og tilgjengelig for petroleumsvirksomhet. De forhåndsdefinerte områdene, TFO, omfatter i dag størstedelen av åpne, tilgjengelige leteareal på norsk sokkel, og TFO-ordningen videreføres slik den praktiseres i dag, både i 2022 og videre. Den norske petroleumspolitikken ligger fast.

Som jeg sa i mitt forrige svar, framgår det av budsjettavtalen med SV at en eventuell 26. konsesjonsrunde ikke vil bli utlyst i 2022. Budsjettavtalen betyr altså at det ikke blir en nummerert runde 26 i 2022 – verken mer eller mindre enn det.

Ove Trellevik (H) [12:40:16]: Då budsjetteinigheita med regjeringa vart klar 29. november, sa SV at dei no hadde fått tidenes grønaste statsbudsjett. Same dag sa statsminister Støre til Aftenposten at dei «mener dette er et budsjett som klart legger opp til å kutte mer» enn Solberg-regjeringa sitt budsjettforslag. Når ein har spurt om korleis dette budsjettet faktisk kuttar meir klimagassutslepp enn Solberg-regjeringa sitt forslag, viser ofte debatten og svara til at ein skal auka CO₂-avgifta for oljebransjen med 28 pst.

Så mitt spørsmål er: Kan olje- og energiministeren gjera greie for kva som er utsleppseffekten i 2022 av å auka CO₂-avgifta for oljebransjen til 28 pst.?

Statsråd Marte Mjøs Persen [12:41:09]: Akkurat det spørsmålet er vel kanskje litt utenfor det opprinnelige spørsmålet knyttet til rammevilkårene for petroleumsindustrien. Men når det er sagt, deler jeg oppfatningen som jeg også oppfatter at spørreren implisitt har, nemlig at norsk gass er en viktig del av den energiomstillingen som foregår i Europa, der norsk gass erstatter CO₂-intensiv kullkraft. Derfor mener jeg at også norsk olje og gass har en viktig del i den omstillingen verden står overfor, i lang tid framover. Det var også utgangspunktet for representanten Ove Trelleviks spørsmål, nemlig om norsk olje og gass selv i et 1,5-gradersperspektiv har en plass.

Når det er sagt, er det også viktig å ta med seg videre at etterspørselen etter norsk olje og gass vil gå ned, og det er jo det som bl.a. utgjør kutt i CO₂-utslipp også her hjemme.

Seher Aydar (R) [12:45:26]: Det er betryggende å høre at vi har nok selvtester – i motsetning til det vi har lest i noen medier i det siste. Men spørsmålet om tilgjengelighet er likevel like aktuelt, for når det meldes om opptil tre timer lange køer i Oslo og Bergen og det også meldes om at det er ganske lang reisevei til testsentrene og store geografiske variasjoner, og når hjemmetester ikke er tilgjengelig for alle, og man må kjøre ganske langt, kjøre bil fordi det ikke er enkelt å komme seg fram, er det grunn til bekymring for om økonomiske og geografiske faktorer spiller en rolle for hvem som får testet seg, og hvor ofte man får testet seg.

Spørsmålet er: Kan statsråden forsikre oss om at tilgjengeligheten vil være på et så høyt og stabilt nivå, både i distriktene og i byene, at alle som trenger det, får testet seg når de trenger å teste seg?

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:46:21]: Jeg deler bekymringen til representanten. Det er også viktig å si at testkapasiteten ikke er uendelig, selv om vi har god kapasitet i kommunene og kommunene har vist at de raskt kan skalere opp den kapasiteten. Vi har god forsyning av selvtester. Denne uken sendes det ut 1,5 millioner tester til kommunene. Så vi har ikke lenger noe lager å snakke om, det distribueres kontinuerlig. Med økende smittetrykk vil det kunne være ventetid for tester både på grensen, hvor det er testplikt nå, og på teststasjoner. Det vil dessverre ikke være sånn at man kan forvente å få utdelt gratis selvtester ubegrenset. Det er det også viktig å være ærlig på.

Seher Aydar (R) [12:47:16]: Én ting er selvtester – vi vet jo at selvtester har begrenset både kapasitet og funksjon, så testsentrene spiller også en viktig rolle. Vi vet at kommunene har skalert både opp og ned og har mulighet til å gjøre det. Mitt spørsmål handler egentlig om disse teststasjonene, hvor det er lange køer, og det er flere som også har kortere åpningstider nå enn det de har hatt tidligere, og det er også flere som må kjøre lenger enn det de gjorde før. Så tilgjengeligheten er mindre enn den har vært tidligere i pandemien på noen områder – og på andre områder ikke. Spørsmålet er – hvis vi tenker på T-en i TISK – om statsråden er tilfreds med testkapasiteten og tilgjengeligheten også når det gjelder teststasjoner, der man kan ta PCR-tester.

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:48:08]: Kommunene har levert det de har fått oppdrag om på testkapasitet. Så har vi nå lansert en ny tiltakspakke, i tillegg til at en del kommuner selv velger massetesting. Her i Oslo har de gjort det på skolene. Kapasiteten på PCR-tester, der man må til en stasjon for å få tatt en test som sendes inn til et laboratorium, er god, men vi ser også at økt tilgang gjør at det blir økt press og ventetid. Så langt vil jeg si at jeg er imponert over kommunene. Nå er vi akkurat i et skifte hvor det kan bli litt økt ventetid, fordi vi justerer opp de andre tiltakene, og vi har veldig høy smitte. Så vår jobb er å være profesjonelt bekymret, passe på at det går bra, og sikre tilgangen til de hjelpemidlene kommunene trenger for å gjøre jobben sin.

Ola Elvestuen (V) [12:52:19]: Bystyret i Oslo har vedtatt at de går imot disse planene, og jeg tror Oslo bystyre til og med i dag er i ferd med å gjøre et vedtak som går imot planene på Gaustad. De ønsker ikke å splitte opp fagmiljøene som i dag er samlokalisert på Ullevål, mellom Gaustad og Aker. Det de ønsker, er å videreutvikle akuttfunksjonen på Ullevål og sørge for at Nye Aker sykehus endelig kan bli nettopp et lokalsykehus for hele Groruddalen, som også statsråden tok opp, inkludert de tre nordligste bydelene.

Jeg hører på statsråden at regjeringen overhodet ikke har tenkt å lytte til bystyret i Oslo. Da blir mitt spørsmål: Hva er det som skiller Oslo fra andre lokalsamfunn? Hvorfor ønsker ikke statsråden å lytte til lokaldemokratiet i Oslo i denne saken? Hva er det som gjør at Oslo ikke er et samfunn som regjeringen ikke ønsker å overkjøre.

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:53:22]: Det er en beskrivelse som må stå for representantens regning. Det er ingen forskjell på Oslo og andre kommuner, men når staten endrer sykehusstrukturen også i andre kommuner, gjør staten det gjennom sin rolle som eier av spesialisthelsetjenesten.

Oslo kommune er planmyndighet, og jeg håper og forventer at Oslo kommune, som planmyndighet, gjør planfaglige vurderinger knyttet til utbyggingsprosjektet Nye OUS. Oslo kommune har gjennom en årrekke hatt høringsinnspill til prosessen om Nye OUS, som består av hele fem byggeprosjekter. Der er den retningen det nye sykehuset utvikler seg i, godt forankret faglig gjennom hvor man legger hvilke funksjoner, og det beskrev jeg i det første svaret mitt til representanten.

Ola Elvestuen (V) [12:54:24]: Samtidig la statsråden vekt på Groruddalen og Aker som et lokalsykehus i Groruddalen. Med de planene som nå foreligger, er det kun Alna som kommer inn på Aker sykehus under første byggetrinn. Grorud og Stovner må vente til andre byggetrinn. Jeg tror neste byggetrinn ennå ikke er planlagt eller vedtatt. Det er høyst usikkert om når og om Grorud og Stovner kan flytte ut av Ahus, som allerede i dag har sprengt kapasitet.

Jeg hører på statsråden også i forbindelse med reguleringsplanen, som er en viktig sak som reguleringsplan i Oslo. Både med de gigantiske volumene på Gaustad og hensynet til kulturminnevern og naturverdier der, passer det overhodet ikke inn i de reguleringsplanene man har. Hva er viktigst for statsråden? Er det å legge ned Ullevål, eller er det å høre på Oslo og gi Groruddalen et lokalsykehus?

Statsråd Ingvild Kjerkol [12:55:31]: Det som er viktig for denne regjeringen, er å gi pasientene i Oslo tilgang på nye sykehusbygg. De har de eldste sykehusbyggene i landet, og det er ikke en hensiktsmessig måte å drive framtidens helsetjeneste på.

I Hurdalsplattformen, som denne regjeringen skal gjennomføre, står det at man skal

«Sørge for at hele Groruddalens befolkning så raskt som mulig får lokalsykehustilbud ved Nye Aker sykehus og gjennomføre endringer i sykehusstrukturen i Oslo i henhold til vedtatte planer».

Det er det vi har tenkt å gjennomføre.

Når det gjelder reguleringsplanene, er det først og fremst noe som sorterer konstitusjonelt under en annen statsråd, men jeg forventer at Oslo kommune gjør sine vurderinger som planmyndighet, og så vil det følge prosessen helt naturlig etter hvert som det skal reises bygg på disse eiendommene.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [12:59:45]: Området psykisk helse og avhengighetsbehandling er i vekst. Oslo legeforening skriver i sitt innspill til Helse Sør-Østs planer at framskrivingene av kapasitetsbehovene synes å være for lave. De viser til at tomten på Aker ikke har rom for videre utbygging. Det er derfor høy risiko for underdimensjonering på både kort og lang sikt. De mener videre at planene ikke gjenspeiler kunnskapen vi har i dag om hva som er gode sykehusbygg innen psykiatri.

Hovedtillitsvalgt for Norsk sykepleierforbund ved Klinikk for psykisk helse og avhengighet, Berit Averstad, sa til Aftenposten i fjor at «Aker-plasseringen gjør det umulig å aktivisere pasientene godt nok.» Hun peker videre på at plasseringen medfører mye støy, og at dette er pasienter som trenger ro og å komme seg ut minst én gang om dagen. Da er det fryktelig synd at det er så lang avstand til parker, marka og annen natur. Mye tyder altså på at det bygges for smått og dårlig.

Mener statsråden – på tross av advarsler fra leger og andre fagpersoner – at dagens planer ivaretar framtidens behov innen psykisk helse og avhengighetsbehandling?

Statsråd Ingvild Kjerkol [13:00:51]: Nye Aker sykehus og utbyggingen av psykisk helsevern, samlokalisert med somatikken, vil innebære et stort løft for denne pasientgruppen. I dag er virksomheten knyttet til psykisk helsevern i OUS spredt på 40 ulike adresser i Oslo. Det å samle og samlokalisere med somatikken vil bøte på akkurat det jeg nevnte i mitt første innlegg: underdekningen av somatiske helsetjenester for denne pasientgruppen, noe som også fører til en overdødelighet.

Jeg svarte veldig tydelig på at når det gjelder beliggenheten for langtidsplasser, skal Helse Sør-Øst gjøre en særskilt vurdering. Det kan være pasienter som trives bedre i landlige omgivelser, men det er vurderinger som gjøres fortløpende.

Dimensjoneringen av framtidige behov skal man også kvalitetssikre. Det som er viktig nå, er at det ikke blir flere utsettelser for pasientene i Oslo, men at de får nye, moderne sykehusbygg.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) [13:02:00]: Slik planene er nå, har Helse Sør-Øst regnet inn at antallet liggedøgn i psykisk helsevern i Oslo skal reduseres med 25 pst. – til tross for at befolkningen forventes å øke. Det betyr at det på Aker kuttes i driftsbudsjettet for døgnvirksomheten innenfor psykisk helsevern for å kunne nedbetale byggene – istedenfor å kunne gi pasientene nødvendig døgninnleggelse. Å bygge ned psykisk helsevern har potensial til å koste samfunnet dyrt i form av lengre sykemeldinger og flere uføre. I tillegg har det store negative konsekvenser for hver enkelt pasient.

Psykisk helse koster 70 mrd. kr i året, ifølge Riksrevisjonens rapport fra i vår. Er nedskalering av psykisk helsevern en finansieringskilde for Nye Oslo universitetssykehus?

Statsråd Ingvild Kjerkol [13:02:49]: Dette må jo bero på en misforståelse. Planene for Nye OUS er en styrking av psykisk helsevern for disse pasientene. Hurdalsplattformen viser også til en opptrappingsplan for hele psykisk helse-feltet – det har vi tenkt å gjennomføre – hvor vi vil se særskilt på nedbyggingen av døgnplasser, som har vært en kontinuerlig trend de siste 20 årene. Her skal man drive god og faglig forsvarlig psykisk helsevern i nye moderne bygg. Jeg er veldig opptatt av at vi har framdrift i disse prosjektene – hvis ikke vil pasientene i Oslo tape nok en gang.

André N. Skjelstad (V) [13:06:50]: En av grunnene til at Venstre er skeptisk til planene for Nye Oslo universitetssykehus, er at det er så dyrt, og at OUS ikke har nok egenkapital. Dermed vil økonomien i det nye sykehuset bli svak. Kostnadene til lønn er naturlig nok en stor utgiftspost i sykehusene.

Hvor mye reduseres bemanningen i sykehusene? Alternativt: Hvor mye mer effektivt må de ansatte i sykehusene arbeide for å finansiere regjeringens planer for Oslos nye sykehus?

Statsråd Ingvild Kjerkol [13:07:24]: Jeg har svart på en rekke spørsmål i dag knyttet til framtidens OUS. Det viktigste er å ivareta pasientene. At de får god behandling i moderne lokaler, vil også fagfolkene sette betydelig pris på.

OUS – eller Oslo – har de eldste sykehusbyggene i hele Norge. Det er ikke en framtidsrettet måte å drive pasientbehandling på. Min bekymring er heller knyttet til hvordan man bruker de til enhver tid tilgjengelige spesialistene som tjenesten har, og i Oslo er man i den situasjonen at man kan samordne dette bedre gjennom å samle regionale funksjoner. Hele resten av landet skriker etter en del spesialister som de ikke får tak i, og da er det heller ingen gode argumenter for at Oslo skal drive uhensiktsmessig i gamle sykehusbygg, med et overforbruk av fagfolk som resten av landet trenger.

André N. Skjelstad (V) [13:08:29]: Stor effektivisering betyr i praksis redusert bemanning. Gitt at så store deler av utgiftene i et sykehus går med til lønn, blir det nødvendig å kutte bemanning ved Oslo universitetssykehus på grunn av svak økonomi. Ser statsråden da for seg å skaffe helsepersonell fra resten av landet – som bor i landlige omgivelser, som statsråden var innom i en tidligere runde – noe som igjen vil gi et stort problem der det også mangler helsepersonell? Og hvis prosjektet i OUS blir dyrere enn planlagt, eller den beskrevne gevinsten ikke lar seg realisere, vil ikke det da ramme øvrige, nødvendige investeringer i helseregionen?

Statsråd Ingvild Kjerkol [13:09:13]: Jeg er betrygget av bærekraften til Helse Sør-Øst når det gjelder å gjennomføre deres planlagte investeringer. Her har man planlagt i – jeg vil nesten si – flere tiår hvordan en framtidig sykehusstruktur skal se ut for Oslos befolkning. Det er på tide at Oslos befolkning får moderne sykehusbygg. Det er på tide at fagfolkene får moderne omgivelser å møte pasientene i. Det er også på tide at man samordner regionale funksjoner bedre i hovedstaden, der avstandene er korte, slik at man også bedre bidrar til en jevnere fordeling av spesialister i hele resten av landet, hvor mangelen på spesialkompetanse er en utfordring. Blant annet i representanten Skjelstads eget hjemfylke, hvor vi begge kommer fra, har det noe å si hvordan spesialistene brukes i de områdene hvor avstandene er korte.

Sandra Bruflot (H) [13:11:48]: Jeg forstår at mandatet ikke er på plass ennå, men jeg regner likevel med at statsråden vet innenfor hvilke områder i egen sektor vi bruker private velferdstilbydere. Det er egentlig poenget med spørsmålet, for vi bruker private og privat kapasitet på ganske mange områder innenfor helse, og derfor er det også relevant å høre nettopp hvor utbredt denne bruken er. Grunnen til at jeg spør, er at jeg er bekymret for at en slik utfasing vil gå på bekostning av tilbudet vi gir til pasientene våre. Dette brukes både nasjonalt og ute i kommunene for å avlaste kommunale tjenester, så spørsmålet står seg likevel. Jeg lurer på om statsråden er enig i at en sånn utfasing kan gå på bekostning av tilbudet til pasientene.

Statsråd Ingvild Kjerkol [13:12:43]: Spørsmålet til representanten Bruflot var jo om statsråden kunne redegjøre for hvilke velferdstjenester dette vil gjelde innenfor helsesektoren. Dette er et budsjettforlik som Stortinget sluttet seg til i finansdebatten forrige torsdag. Fra forrige torsdag og fram til i dag har dessverre denne statsråden holdt på med helt andre ting, så jeg ber faktisk om forståelse for at jeg ikke har noen utgreiing klar på mandatet til dette utvalget.

Det er ganske kjent hvilke tjenester helsesektoren henter hos private leverandører. Det er f.eks. laboratorietjenester. Vi har også deler av behandlingsbiten som løses gjennom anbud som helseforetakene prioriterer ut fra sine rammer. Hele fastlegeordningen er en næringsmodell – brorparten av den – så vi har en integrert del av private i den offentlige helsetjenesten.

Sandra Bruflot (H) [13:13:49]: Først vil jeg si at jeg har både stor forståelse og stor respekt for den jobben helseministeren står i om dagen, og jeg har veldig stor forståelse for at mandatet ikke er klart. Men det som er bekymringen, er at vi igjen kan få en situasjon der de som har råd til det, kan kjøpe seg ut av en kø og få plass hos private, mens alle andre blir stående i en kø, som heller ikke blir noe særlig kortere, fordi man ikke benytter seg av privat kapasitet selv om den finnes. Bekymringen er der likevel. Poenget med spørsmålet er å synliggjøre at det blir brukt innenfor ganske mange områder i helsesektoren. Spørsmålet mitt – som jeg håper det er forståelse for at jeg stiller på tross av at vi står i en krevende koronasituasjon – blir likevel hvordan statsråden vil forhindre at nettopp en slik todeling innenfor helsesektoren vil finne sted dersom vi faser ut de private, som vi tross alt bruker i ganske stor grad.

Statsråd Ingvild Kjerkol [13:14:48]: Det kan jeg mer enn gjerne svare på. Denne regjeringen mener at det å hindre en todelt helsetjeneste gjør vi først og fremst ved å investere i vår felles helsetjeneste – en sterk, offentlig helsetjeneste som er til stede over hele landet der folk bor, med nærhet og god kvalitet når man trenger helsehjelp. Man samhandler også med private for å oppnå akkurat det. Det mener denne regjeringen skal skje gjennom avtaler, og så har vi noen andre ordninger. Vi har avtalespesialistene i spesialisthelsetjenesten, vi har fastlegeordningen, og vi har en rekke leveranser som vår felles helsetjeneste henter ut i et privat hjemmemarked.

Guri Melby (V) [13:18:51]: Jeg hører svaret til statsråden. Likevel er Oslo kommune selv tydelig i sin bekymring over at Helse Sør-Øst undervurderer kapasitetsbehovet, spesielt for lokalsykehusfunksjonen i Oslo, og de har uttrykt, da reguleringsplanen var på høring, at det kan medføre risiko for både kommunen og innbyggerne når det gjelder både kapasitet, overføring av oppgaver og kostnader.

Det har vært stor motstand mot denne utbyggingen. Kritikerne blir ofte møtt med utsagn som: Nå har vi holdt på så lenge at vi må komme oss videre, nå er dette vedtatt, vi kan ikke starte på nytt. Samtidig er det en sak som har så store økonomiske og helsemessige konsekvenser at jeg mener det også bør være et spørsmål om hvor mange forutsetninger som kan endre seg over tid, før man lar være å se på planene på nytt. Det var opprinnelig planlagt at man skulle bygge et lokk over Ring 3, f.eks. Det vil ikke være mulig.

Hva er det som skal til for at statsråden tar et steg tilbake og ser med nye øyne på hvordan vi kan bygge sykehus i Oslo som folk og helsearbeidere faktisk vil ha?

Statsråd Ingvild Kjerkol [13:19:58]: Innbyggerne i Oslo fortjener nye sykehusbygg. Oslo har de eldste sykehusene i landet. Fagfolkene har noen av de dårligste omgivelsene i landet for å utføre moderne pasientbehandling. Vi mener det haster.

Jeg må si at nå har Venstre levert flere spørsmål her med stor motstand mot allerede vedtatte sykehusplaner. Venstre har vært et regjeringsparti i flere år. Venstre har hatt rikelig anledning til å sette en fot i bakken hvis man mente at dette ikke var framtidsrettet og riktig. Det er innstillingen fra en regjering som Venstre har sittet i, Stortinget har vedtatt for å holde framdrift i disse planene. Jeg synes rett og slett det ikke er spesielt troverdig.

Jeg er veldig opptatt av at disse planene skal gå etter vedtatt framdrift. Hvis ikke vil det innebære nye utsettelser, og det er det pasientene i Oslo og fagfolkene som taper på.

Guri Melby (V) [13:20:56]: Venstre har hele veien både lokalt og nasjonalt vært tydelig på at vi ikke ønsker dette store, nye sykehuset på Gaustad. Vi ønsker å utvikle Ullevål videre. Det kjempet vi for da vi satt i regjering, og det kjemper vi også for nå, når vi sitter i opposisjon.

En annen aktuell debatt vi har for tiden, handler om intensivkapasiteten ved norske sykehus. Jeg tror vi alle er enige om at den må økes. Legene i Oslo advarer om at det nye sykehuset vil gi Oslo et underdimensjonert tilbud. Det vet vi allerede nå. Så har pandemien vist oss at i en beredskapssituasjon er det å ha tilstrekkelig intensivkapasitet en absolutt forutsetning for at samfunnet skal kunne fungere normalt. Byggetomtene på Aker og Gaustad er allerede planlagt utbygd helt maksimalt, det er ikke noe rom for utvidelser senere, men denne regjeringen har lovet å utvide intensivkapasiteten.

Hadde det ikke da vært bedre å bygge et nytt sykehus på en stor tomt, som Ullevål, der det er stor nok plass til å bygge et sykehus som faktisk står i samsvar med de framtidige behovene?

Statsråd Ingvild Kjerkol [13:22:01]: Intensivkapasiteten har vi tenkt å styrke. Det står i Hurdalsplattformen. Intensivkapasiteten handler riktignok om bygg og lokaler til å behandle svært syke folk, men det handler først og fremst om nok fagfolk. Den situasjonen vi står i nå, er at det er ganske mange intensivsykepleiere som snart er klare for pensjonistenes rekker. Vi har et stort etterslep når det gjelder å utdanne spesialsykepleiere. Ikke et eneste år – ikke et eneste av de åtte årene – greide Solberg-regjeringen å nå sine egne kandidatmål for spesialsykepleiere. Vi har et stort etterslep. Det handler om personell og utstyr, det handler faktisk mindre om fysiske bygg.

Alfred Jens Bjørlo (V) [13:26:01]: Eg takkar for svaret.

Næringsministeren er jo ikkje ein kven som helst person i norsk samfunnsdebatt, iallfall ikkje når vi snakkar om eigarskap. Næringsministeren forvaltar faktisk så mykje som ein tredjedel av dei samla verdiane på Oslo Børs, ein samla verdi på kanskje 1 000 mrd. kr. Då blir kvart signal som næringsministeren gjev, viktig i desse debattane. Eg merkar meg også at næringsministeren til Finansavisen ikkje seier at ein skal vurdere, men han seier at regjeringa vurderer, altså er i gang med desse vurderingane.

Eg har lyst til å begynne med eit heilt konkret spørsmål. I valkampen varsla Senterparti-leiaren, noverande finansminister Trygve Slagsvold Vedum, at Senterpartiet går inn for å auke statens eigarskap i Hydro frå dagens 34 pst. til 50,1 pst. Arbeidarpartiet var ute og støtta tanken i valkampen. Sidan begge dagens regjeringsparti før valet varsla at ein ønskjer å kjøpe seg opp i Hydro til 50,1 pst., kan statsråden stadfeste at Hydro er eitt av dei konkrete selskapa der regjeringa vurderer å kjøpe seg opp og ikkje ned? Eller kan han gje andre døme, sidan vurderingane allereie er i gang?

Statsråd Jan Christian Vestre [13:27:09]: Som jeg sa, vil vi komme tilbake til dette på en skikkelig og ordentlig måte for Stortinget i arbeidet med ny eierskapsmelding. Det arbeidet er påbegynt. Der går vi gjennom statens begrunnelse for eierskap i de ulike selskapene. Vi vurderer eierskapspolitikken, og det skal selvfølgelig forankres i Stortinget på skikkelig måte. Jeg er veldig opptatt av det ansvaret vi har som en stor eier. Statens eierskap skal forvaltes med kløkt. Det skal være forutsigbart. Vi har eierinteresser i selskaper der det også er andre eiere, og vi har ikke gitt noen andre signaler enn at vi jobber med en eierskapsmelding, at vi har et syn på eierskap som innebærer at vi kan vurdere å gå opp og inn i selskaper, men også ned og ut av selskaper dersom det ikke lenger skulle være den samme begrunnelsen for å ha eierskap. Vurderingen av hvert enkelt selskap og begrunnelsen for disse kommer vi som sagt tilbake til i ny eierskapsmelding.

Alfred Jens Bjørlo (V) [13:28:08]: Eg takkar igjen for svaret og tek til vitende at statsråden ikkje ønskjer å kommentere enkeltselskap. Men når ein samtidig snakkar om ei eigarskapsmelding, håpar eg iallfall at regjeringa tek på alvor det som no held på å skje, nemleg at regjeringa gjev ekstremt offensive signal om betydinga av auka statleg eigarskap og samtidig strammar til skatteskruen rundt privateigd norsk eigarskap, og endå meir i det budsjettforliket ein har inngått med SV, utan at det rammar utanlandsk eigarskap på same måte. Korleis vi kan arbeide for å styrkje det norske eigarskapet, også det privat eigde eigarskapet, håpar eg blir ein sentral del av ei slik melding.

Eit meir generelt spørsmål: Næringsministeren snakka ikkje berre om å kjøpe seg opp i selskap, men også om å gå inn som eigar i nye selskap. Snakkar næringsministeren då om å kjøpe staten inn som eigar i børsnoterte selskap, altså handle på børsen, eller om å kjøpe seg inn i unoterte selskap. I tilfelle det sistnemnde, kva prinsipp skal liggje til grunn for det på næringsområdet, der det truleg vil vere fleire selskap som over natta dermed får ein ny statleg konkurrent?

Statsråd Jan Christian Vestre [13:29:13]: Jeg tror representanten og jeg er helt enige om viktigheten av at det statlige eierskapet utøves på en forsvarlig og ordentlig måte. Derfor tror jeg også representanten har stor forståelse for at jeg ikke kan kommentere enkeltselskaper, og at vi vil komme tilbake til dette på egnet måte i arbeidet med eierskapsmeldingen, og/eller hvis det skulle være behov for fullmakter inn mot Stortinget.

Så vil jeg understreke et budskap jeg har gjentatt siden jeg tiltrådte som næringsminister. Det er at mitt mål er å mobilisere mest mulig privat kapital til grønn omstilling av norsk økonomi. Vi har et statsbudsjett som bidrar til å kunne mobilisere 3 mrd. kr i økte grønne investeringer, først og fremst privat kapital. Privat eierskap er og blir utgangspunktet i norsk næringsliv, men i motsetning til forrige regjering har vi ikke et uttalt mål om å redusere det statlige eierskapet. Vi har et mer pragmatisk syn på det og sier at det skal og kan brukes der det er hensiktsmessig for å oppnå regjeringens næringspolitikk, og det vil vi komme tilbake til på egnet måte.

Kari-Anne Jønnes (H) [13:34:16]: Det er veldig bra å høre at statsråden tar grep og følger situasjonen nøye. Jeg er også kjent med at hun har vært på besøk, noe som er veldig bra. En del av skogen i de hardest rammede områdene er i veldig bratt, ulendt terreng. Det er lite tilgjengelig og ikke tilgjengelig i det hele tatt for skogsmaskiner. Det er også mye skog som ikke blir drevet – fordi det enten er frivillig vern eller annet vern av skog. Så spørsmålet er: Vil statsråden se på løsninger for rask opprydning nå før det fryser, og før det kommer metervis med snø i de vanskeligst tilgjengelige områdene? Det vil spare storsamfunnet for skader på infrastruktur i form av flom og ras når det blir vår.

Statsråd Sandra Borch [13:35:19]: Jeg er veldig enig i representantens bekymringer, og vi har iverksatt et arbeid for å få til en rask opprydning. Nå jobber jeg med å få oversikt over situasjonen og vil vurdere behovet for eventuelle tiltak og virkemidler utover det forsikringsordningene i dag dekker. Dette kan bl.a. innebære å se nærmere på om det er behov for å tildele mer av midlene til veibygging og drift i vanskelig terreng, der vi ser at det f.eks. er ekstra bratt.

Jeg har også god kontakt med Skogbrand, altså skogeiernes forsikringsselskap, for å få en oversikt over situasjonen, men det er klart at for å forebygge mot barkbille til våren er det også viktig med en effektiv opprydning framover.

Kari-Anne Jønnes (H) [13:36:20]: Det er godt å høre. Barkbiller er en stor bekymring hvis dette blir liggende, og de kan fort spre seg til resten av landet. Men jeg bekymrer meg også over viltet, fordi det i disse områdene – som strekker seg fra Telemark gjennom Viken til Innlandet – er veldig store områder som har rike biotoper, og det er mye vilt. Nå er det viltet innesperret; det er grunn til å anta at det ligger en del døde dyr rundt omkring, og de klarer ikke å forflytte seg fordi det rett og slett er en slagmark. Spørsmålet er da: Vil statsråden også bidra til at det hogges eller ryddes gater i områdene sånn at dyrene kan komme seg fram, og at en bidrar til å ivareta det verdifulle naturmangfoldet som er der?

Statsråd Sandra Borch [13:37:17]: Regjeringen jobber nå med å få en oversikt, men jeg vil også si at det er gjort en stor del opprydning i området allerede. Så vet vi at det er mye masse igjen; det jobber vi nå med å få et effektivt uttak av. Det er også viktig å si at der det er absolutt mest nødvendig – ved master som er knyttet til infrastruktur – må jobben starte først, og så må man få til en effektiv opprydning som gjør at en raskt kan ta vare på det naturmangfoldet som finnes i disse områdene. Men la meg bare forsikre om at vi er veldig opptatt av både det som omhandler vilt, og ikke minst det som kan bli en stor utfordring – og der vi har sett store utfordringer – nemlig barkbille. Nå er det viktig å få i gang en effektiv opprydning, sånn at vi ikke får en situasjon til våren der vi får et massivt utbrudd av barkbille.

Mari Holm Lønseth (H) [13:41:09]: Takk for svaret og gjennomgangen av det som foreslås av Kommisjonen. For å understreke: Noe av årsaken til at jeg spør, er rett og slett at noe av det det spekuleres i, er at Hviterussland også bidrar til denne situasjonen, rett og slett for å destabilisere Europa. Jeg er glad for at statsråden per nå ikke ser at det nødvendigvis vil få noen innvirkning på grensene våre. Men statsråden har helt rett i at dette må ses i sammenheng med den migrasjonspakten som EU også diskuterer og skal ta stilling til, at det på en måte også er et ledd i den. Deltar statsråden i diskusjoner, både knyttet til dette spørsmålet fra Kommisjonen og til hele migrasjonspakten til EU?

Statsråd Emilie Mehl [13:42:02]: Norge har flere internasjonale samarbeid knyttet til migrasjon og innvandring, og vi har også kontroll på vår egen innvandringspolitikk. Når det gjelder forhandlingene og den prosessen som pågår rundt en migrasjonspakt i EU, er det noe vi følger med på. Det er fortsatt flere ting der som ikke er avklart, og som vi vil komme tilbake til – hvordan norske posisjoner skal være – når prosessen har kommet lenger.

Mari Holm Lønseth (H) [13:42:34]: For å understreke: Jeg er også helt enig i at Norge selvfølgelig skal beholde kontroll over/med innvandringspolitikken. Det er noe vi antakeligvis er helt enige om. Selv om migrasjonspakten nå har kommet lenger – det er vel det statsråden sier – er det en høyaktuell diskusjon som nå pågår i Europa. Er det da sånn å forstå, når statsråden sier at man skal komme tilbake til det på et tidspunkt da det har kommet lenger, at Norge ikke har noen posisjon knyttet til de diskusjonene som nå foregår?

Statsråd Emilie Mehl [13:43:10]: Den migrasjonspakten består av ulike deler. Noen er en del av samarbeid vi allerede har, andre er det ikke gitt at Norge skal gå inn i hvis det ikke er noe vi selv ønsker. Det er jo ting vi må ta stilling til når tidspunktet er inne for det.

Ingunn Foss (H) [13:47:22]: Takk for svaret, som for så vidt høres greit ut. Jeg kan stille et spørsmål når det gjelder at Hurdalsplattformen definerer dem som skal vurdere om dagens struktur skal opprettholdes, og det er domstolledere, ansatte og kommunene. Hvis det er sånn at justisministeren har Grunnloven § 104 i bunnen, hvorfor er ikke barn eller barns talsmenn omtalt i Hurdalsplattformen?

Statsråd Emilie Mehl [13:47:59]: Vi kommer til å legge opp til en prosess som vi mener er god, som vil gi mulighet til å belyse en ny struktur, dvs. å gå tilbake til den tidligere domstolstrukturen, på en god måte, med innspill fra ulike deler av både fagmiljø, Kommune-Norge og Domstols-Norge. Denne regjeringen mener det er viktig nettopp å lytte til bredden av innspill, noe den forrige regjeringen i liten grad gjorde; man valgte å lytte til noen sentrale ledere som ønsket å sentralisere domstolene. Vi mener at det kan være viktige nyanser og viktige innspill både fra kommunene, fra sorenskrivere, fra ansatte i domstolene og også fra andre aktører, som Barneombudet og andre som er engasjert i sivilsamfunnet, og det vil prosessen vår ivareta.

Ingunn Foss (H) [13:48:58]: Med tanke på alle de tunge fagmiljøene som nå advarer regjeringen mot å reversere denne reformen, er mitt siste spørsmål i denne runden om justisministeren kan garantere at en eventuell reversering vil bli juridisk vurdert opp mot Grunnloven § 104, og om denne vurderingen vil bli meddelt Stortinget?

Statsråd Emilie Mehl [13:49:28]: Jeg vet ikke om representanten insinuerer at jeg kommer til å bryte Grunnloven. Det mener jeg i så fall er et helt feil premiss. Jeg legger til grunn at denne regjeringen skal følge Grunnloven i alle saker, på lik linje med det jeg regner med at den forrige regjeringen la til grunn for sitt arbeid, og jeg forholder meg til det.