Stortinget - Møte onsdag den 1. desember 2021

Dato: 01.12.2021
President: Morten Wold

Søk

Innhold

Sak nr. 1 [10:01:19]

Muntlig spørretime

Talere

Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra statsministerens kontor om at statsrådene Odd Roger Enoksen, Anette Trettebergstuen og Sandra Borch vil møte til muntlig spørretime.

De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Hårek Elvenes.

Hårek Elvenes (H) []: Den pågående situasjonen som Polen opplever på grensen til Hviterussland, er svært alvorlig. Polen utsettes for et direkte press i form av migranter som sendes fra Aleksandr Lukasjenkos regime. Dette er for å ramme Polen og på sikt så splid og destabilisere Europa.

Polen er Norges allierte gjennom NATO. Under en telefonsamtale med sin polske kollega uttrykte den amerikanske utenriksministeren, Antony Blinken, sin fulle støtte til Polen. Denne støtteerklæringen har siden blitt fulgt opp av lignende uttalelser fra den amerikanske forsvarsministeren, Lloyd Austin. EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, har beskrevet situasjonen som et hybridangrep fra Hviterusslands side.

Det er ikke like enkelt å spore den samme støtten fra den norske regjeringens side. Til Forsvarets forum den 17. november kritiserer Norges forsvarsminister Polen og sier om håndteringen av situasjonen at det ikke er akseptabelt. Stiller regjeringen seg bak statsrådens uttalelse, og har regjeringen lagt seg på en annen linje overfor en alliert enn både USA og EU?

Statsråd Odd Roger Enoksen []: Det er et faktum at Polen er en av våre allierte, og Norge står selvsagt bak våre allierte, på samme måte som alle andre nasjoner. Det spørsmålet jeg besvarte, var et konkret spørsmål knyttet til en konkret hendelse, der jeg fremdeles i dag mener at måten den ble håndtert på, ikke var akseptabel. Det betyr selvfølgelig ikke at Norge ikke støtter våre allierte, men vi som nasjon må også ha en egen oppfatning om hvorvidt måter våre allierte reagerer på, er innenfor det vi synes er akseptabelt eller ikke, og det var det spørsmålet som ble besvart fra min side.

Hårek Elvenes (H) []: Det kan synes som litt raskt på labben å ta utgangspunkt i én enkelt hendelse når man står overfor et så komplekst bilde som Polen gjør på grensen til Hviterussland. Det er en kjensgjerning at flyktninger ofte er ofre for et kynisk spill gjennom organisert kriminalitet. Dette er sårbare mennesker som blir utnyttet av stater som ønsker å destabilisere NATO-land. Hvilket signal mener statsråden at man sender til autoritære ledere dersom europeiske land ikke støtter hverandre i denne typen spørsmål?

Statsråd Odd Roger Enoksen []: Situasjonen på grensen mellom Hviterussland og Polen er krevende. Den er krevende både for Hviterussland og for Polen, og det vi har sett i det siste, er at forholdene for disse flyktningene på grensen er blitt bedre ivaretatt også på hviterussisk side. Det må vi se som positivt. For oss er det viktig å bidra der vi kan bidra. I dette tilfellet er det nok foreløpig lite vi kan gjøre. Hvis dette er en del av en hybrid krigføring og organisert, er det uakseptabelt, og selvfølgelig skal de allierte stå bak dersom det blir nødvendig. Som sagt: Mitt svar gjaldt et konkret tilfelle hvor håndteringen fra polsk side, etter min oppfatning, ikke var sånn som den burde være, og det er det jeg har svart Forsvarets forum på.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Ingjerd Schou.

Ingjerd Schou (H) []: Høsten 2015 ble hele Europa rammet av en flyktningkrise, og i Norge husker vi den brå og også ukontrollerte migrasjonen over Storskog i Finnmark. Migranter ankom på sykler fra Russland i stort antall, og situasjonen ved Storskog hadde visse likhetstrekk med det som skjer på grensen mellom Hviterussland og Polen i dag. Autoritære ledere har lært at det er mulig å presse europeiske land. I mars 2020 åpnet f.eks. Tyrkia brått opp for migranter til Hellas over grensen i nord. Det er åpenbart at flyktningene nå er hentet til Hviterussland for å sendes mot Polen. Ser ikke statsråden at dette er en form for hybrid krigføring, og at autoritære ledere forsøker å presse demokratiske land og destabilisere Europa?

Statsråd Odd Roger Enoksen []: Jeg tror vi skal være forsiktige med å konkludere nøyaktig hva som står bak. Det er mye som minner om hybrid krigføring i dette tilfellet, men å konkludere med at det er det, det ville jeg ikke uten videre gjort. Det som uansett er et faktum, er at det er en krevende situasjon å stå i for Polen på grensen til Hviterussland, og den krever oppmerksomhet fra alle. Det er en situasjon som vi også ser fort kan oppstå andre plasser. Jeg er helt enig med representanten i at den situasjonen vi hadde i 2015 på Storskog, kan minne mye om det vi nå ser på grensen mellom Hviterussland og Polen.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Statsråden kan bli stående – det ser jeg han gjør.

Jeg har et spørsmål, en oppfordring og en utfordring. Mange nordmenn tror at vi i hovedstaden har et luftvern som kan beskytte oss mot trusler fra luften. Det har vi ikke. Helt siden NIKE-batteriene ble nedlagt i 1991, har Oslos befolkning, våre samfunnsinstitusjoner og Det kongelige slott vært uten luftvern. Muren mellom øst og vest var revet, og i Norge hadde snakk om militære trusler gått av moten.

Paradoksalt nok var det omtrent på samme tid som NIKE-batteriene ble nedlagt, at norsk forsvarsindustri utviklet et av de ledende luftvernmiljøene i NATO, og det norskutviklede luftfartssystemet NASAMS er i dag levert til flere enn ti allierte og nærstående land. Salget av NASAMS har bidratt med eksportinntekter på nær 30 mrd. kr. Over 100 norske små og mellomstore bedrifter har vært eller er involvert i utviklingen av produksjonen av NASAMS.

Men paradoksene er flere. For samtidig som verken det norske forsvaret eller politikere har utvist noen vilje til eller interesse for å tilføre hovedstaden luftvern, har USA, med 9/11 i minne, siden 2005 hatt luftvern rundt sin hovedstad, Washington, D.C. Og i USA er det paradoksalt nok det norske luftvernet NASAMS som beskytter Kongressen, Det hvite hus og Pentagon. Vi har med andre ord den smått absurde situasjonen at norsk teknologi beskytter hovedstaden til vår viktigste allierte samtidig som vi selv ikke har noe luftvern som beskytter vår egen hovedstad.

Spenningen i verden øker, det er langt mindre forutsigbarhet, og behovet for luftvern er større enn noen gang. Det utvikles ny teknologi som muliggjør helt nye luftbårne kapasiteter, som hypersoniske missiler og presisjonsstyrte våpen med lang rekkevidde. Så mitt spørsmål til forsvarsministeren er: Mener forsvarsministeren at vi har tilstrekkelig med luftvern over hovedstaden?

Statsråd Odd Roger Enoksen []: Det er helt riktig at NASAMS er et godt luftvern som er solgt til mange nasjoner, og det er også det luftvernet som vi har. Det er et deployerbart luftvern som kan deployeres på veldig kort tid, som det jevnlig øves på – deployering fra Ørlandet og til områder hvor det måtte være behov for luftvern, enten i forbindelse med øvelse, testing eller trening med luftvern. Det er også den modellen som Norge har lagt seg på for å beskytte kritisk samfunnsinfrastruktur. Om det skulle være nødvendig å beskytte hovedstaden på en eller annen måte med luftvern, vil det bli gjort med deployerbart NASAMS-luftvern. Så er det også kjent for representanten at luftvernkapasiteten vår skal økes, bl.a. på Evenes, hvor vi skal ha luftvern, og hvor det er et mål også på sikt å anskaffe langtrekkende luftvern som har lengre rekkevidde enn NASAMS har.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Det var jo et ikke-svar fra statsråden. Det at de er mobile, hjelper lite hvis man får et missil over Oslo. Det tar litt tid å flytte på et system, så det er et ikke-svar.

Nå har Norge brukt 300 mrd. kr på å bekjempe covid-19 – vi har ennå ikke bekjempet det, men vi er alle enige om at det skal gjøres. Å anskaffe NASAMS koster 15 mrd. kr. De 300 mrd. kr gikk med til å kompensere næringsliv som ikke kunne produsere og selge varer som tidligere. 15 mrd. kr, altså 5 pst. av 300 mrd. kr, koster det, og vi kan da få næringslivet i gang, vi kan få arbeidsplasser – ikke minst i distriktene, som statsråden er opptatt av – og vi kan faktisk ha en positiv virkning og teknologiutvikling også for alternativ teknologi, som gjør at dette ikke er en utgift, men en utgift til inntekts ervervelse.

Statsråd Odd Roger Enoksen []: Representanten Tybring-Gjedde er vel velkjent med at det er en plan om å utvide luftvernkapasiteten vi har. NASAMS er, som jeg sa i mitt første svar, et deployerbart luftvern som vil bli benyttet der det er behov for det. Vi har ikke stående luftvern – og skal heller ikke ha det – som er det representanten etterspør. Det har regjeringen ingen planer om. Det er heller ingen tidligere regjeringer eller stortingsflertall som har hatt planer om å etablere den type luftvern som representanten spør om. Det pågår videreutvikling av luftvernet, også av NASAMS, som vil være et framtidig godt luftvern for Norge.

Presidenten: Christian Tybring-Gjedde – til oppfølgingsspørsmål

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Jeg synes det er et veldig skuffende og veldig overraskende svar fra statsråden. Hadde han stått fram som en statsmann, hadde han sagt: Dette skal vi få på plass, dette skal jeg som minister sørge for at vi får igangsatt.

Dette er en investering som jeg vil tro det er tverrpolitisk enighet om i denne salen – til og med ytterste venstre ville være enig i at vi trenger beskyttelse over hovedstaden. Likevel vil han ikke bruke det, men ha et mobilt system, som selvfølgelig tar lang tid å få på plass. Så jeg gjentar spørsmålet: Vil statsråden revurdere dette og stå fram som en minister som faktisk gjør noe annet? Ofte har vi opplevd at ministre er mer opptatt av å bli ferdige med statsrådsjobben og komme seg i ny jobb. Vil statsråden nå ta ansvar og virkelig gjøre noe som betyr noe for Forsvaret, og som betyr noe for de 700 000 menneskene som bor i denne byen, for samfunnsinstitusjonene og ikke minst for Det kongelige slott – å beskytte det, som alle andre hovedsteder gjør? Så velger altså statsråden å si: Dette er ikke så viktig for meg. Stemmer dette?

Statsråd Odd Roger Enoksen []: Det er en fullstendig feilskriving av mitt svar. Vi har et godt forsvar i Norge, og jeg synes det er påfallende at representanten Tybring-Gjedde velger å desavuere det forsvaret vi har, og måtene vi har valgt å beskytte både hovedstaden og resten av landet på. Det er ikke tilfellet at det tar lang tid å deployere det luftvernet vi har. Det tar kort tid, det er et luftvern som er i beredskap, og som kan brukes og settes inn der det er bruk for det, på kort tid.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Ingrid Fiskaa (SV) []: Spørsmålet mitt går òg til forsvarsministeren, og det gjeld flyplassen på Evenes. Evenes er frå før ei sivil lufthamn og skal no òg bli base for F-35 kampfly og dei nye maritime overvakingsflya, P-8. Dette krev store investeringar og bygging av ny infrastruktur på Evenes. Så er det meldt om ikkje ubetydelege problem, no sist med støy knytt til F-35, men særleg når det gjeld dei maritime overvakingsflya. Det er snakk om utfordringar når det gjeld tilførsel av drivstoff, det er system for våpenlagring og armering av P-8-flya, det er hangarutfordringar, der det er snakk om å ha mellombels hangar i tre vintrar framover, og òg dei kjende problema som er knytte til turbulens, som kan bli særleg utfordrande når tunge, fullasta P-8-fly skal ta av derifrå.

Dei første P-8-flya blir, så vidt eg er kjend med, levert allereie i februar. Så spørsmålet mitt er: Korleis synest statsråden det går med framdrifta på Evenes, og meiner statsråden at Evenes vil kunna bli ein fullgod base for dei maritime overvakingsflya våre?

Statsråd Odd Roger Enoksen []: Det var for så vidt en god gjennomgang av noen av de utfordringene vi har på Evenes. Det er også bakgrunnen for at jeg har tatt initiativ til en ekstern gjennomgang av både økonomi og andre utfordringer som gjenstår på Evenes, for å være sikker på at vi kan få gjennomført Stortingets vedtak på en god måte. Prosjektet på Evenes skal gjennomføres på en så god måte som mulig, innenfor de rammer som Stortinget har satt. Så er det nok ingen tvil om at Evenes har sine begrensninger. Det er vel kjent at bl.a. undertegnede mener at det er andre flyplasser som ville ha vært bedre egnet som base enn Evenes er. Det betyr ikke at Evenes på noen måte er ubrukelig. Evenes blir en bra base både for de maritime overvåkningsflyene og for F-35. Men det er betydelige utfordringer – representanten har pekt på flere av dem – som vi nå er i gang med å se på hvordan vi kan løse på en best mulig måte.

Ingrid Fiskaa (SV) []: Eg takkar for svaret og vil gjerne få høyra noko meir om denne eksterne gjennomgangen når det gjeld både økonomi og dei andre utfordringane. Kan statsråden seia noko om kva tid denne gjennomgangen blir klar? Og kan statsråden allereie no seia noko om det kan bli naudsynt å koma til Stortinget og be om auka rammer for å dekkja meirkostnader på Evenes?

Statsråd Odd Roger Enoksen []: Vi tar sikte på at den eksterne gjennomgangen skal være ferdig i februar. Det er i alle fall målsettingen, at vi skal kunne få gjort den på et par måneder over nyttår. Hvorvidt det blir nødvendig å komme tilbake til Stortinget, er det for tidlig å svare på. Det er ikke noen grunn til å legge skjul på at vi er helt oppunder taket på kostnadsrammen som er satt for Evenes, og det er betydelige gjenstående investeringer. Så jeg tar høyde for at det kan bli nødvendig å komme til Stortinget, men på det nåværende tidspunkt kan jeg verken bekrefte eller avkrefte at det vil være tilfelle.

Presidenten: Ingrid Fiskaa – til oppfølgingsspørsmål.

Ingrid Fiskaa (SV) []: Når denne gjennomgangen kjem i februar, er det omtrent samtidig med at dei første P-8-flya blir leverte. Kva er planen for å få til ein så god overgang som mogleg, ei innfasing på Evenes? For det må jo vera klart allereie før denne gjennomgangen er ferdig.

Statsråd Odd Roger Enoksen []: Det er etablert en midlertidig hangar for de første P-8-flyene som skal brukes inntil den permanente hangaren står klar. Den er nesten ferdig, og den vil være ferdig til februar. Så når det gjelder midlertidige løsninger for å motta det første P-8-flyet, er man godt i rute med det som skal gjøres.

Det skal også etableres en midlertidig hangar nummer to. Der pågår også arbeidet. Der er man kommet noe kortere, men også den ser ut til å skulle være ferdig til fly nummer to ankommer.

Presidenten: Ingrid Fiskaa – til oppfølgingsspørsmål.

Ingrid Fiskaa (SV) []: Eg takkar for svaret. Eg reknar med at statsråden vil koma til Stortinget straks denne gjennomgangen som er bestilt, er klar.

Når det gjeld desse mellombelse plasthangarane, som det vel eigentleg er snakk om, er det framleis meininga at det skal vera ei ordning som gjeld i tre vintrar framover? Og korleis vurderer statsråden at det vil tilfredsstilla krava til òg å ha ei operativ evne for dei maritime overvakingsflya i mellomtida?

Statsråd Odd Roger Enoksen []: Den operative evnen vil bli ivaretatt. Det er klart at det ikke er en fullgod løsning på samme måte som de permanente hangarene er, men uansett hvor vi hadde etablert de maritime patruljeflyene, ville vi ha vært avhengig av en type midlertidige løsninger på et eller annet vis. Tidsrammen tatt i betraktning er det ikke så lett å se noen annen mulighet enn den som nå er etablert. Det blir en god løsning i den midlertidige fasen fram til en permanent hangar er på plass.

Presidenten: Geir Jørgensen – til oppfølgingsspørsmål.

Geir Jørgensen (R) []: Som nevnt i hovedspørsmålet skal flyplassen Evenes, som er en sivil lufthavn, dele flystripe med Forsvaret fra 1. januar. Evenes er en stor regional lufthavn i Nord-Norge. Det er 800 000 passasjerer årlig som flyr der, og i forrige uke kunne vi lese at flyselskapet Widerøe hadde gjort egne støymålinger på flyplassen. Dette gjelder jagerflyene F-35, som skal i operasjon fra Evenes fra 1. januar. Man målte altså skadelig støy på 138 desibel på utsiden av Widerøe-fly og 108 desibel inne i flyet. Her sier Widerøe at hvis denne støyen skal vedvare, må de vurdere å slutte å fly fra Evenes, for de kan ikke utsette sine kabinansatte, piloter og passasjerer for slik støy. Hva gjør statsråden med det?

Statsråd Odd Roger Enoksen (Sp) []: Vi kan ikke ha en situasjon der passasjerer eller ansatte på flyplassen skal risikere hørselskade på noen måte, så det må iverksettes tilstrekkelige tiltak.

Det er gjort litt ulike støymålinger. Multiconsult har gjennomført støymålinger på vegne av både Avinor og Forsvaret. De viser litt andre tall, men også disse er høye. Det er iverksatt noen avbøtende tiltak – om det er tilstrekkelig, er for tidlig å si, men det vil nå bli gjort ytterligere støymålinger og vurderinger av situasjonen på Evenes. Det drøftes mellom Avinor og Forsvarsdepartementet hvordan man skal løse støyutfordringene man har på Evenes.

Presidenten: Geir Jørgensen – til oppfølgingsspørsmål.

Geir Jørgensen (R) []: Da blir neste spørsmål: Det er også sånn at F-35 har en operativ karakter. De skal kunne ta av på kort varsel ved behov. Samtidig er Evenes en viktig regional lufthavn, og vi må forutsette at den sivile lufttrafikken må ha forrang. I tilfelle disse to tingene som står i motstrid til hverandre, ikke lar seg løse: Hva skal vike? Er det F35, som ikke kan ta av, eller er det flypassasjerene i Nord-Norge, som får et dårligere rutetilbud?

Statsråd Odd Roger Enoksen []: Erfaringsvis fra Bodø og med QRA har man gjennomsnittlig én til to utrykninger i uken. Vi forventer at det blir omtrent samme nivå på Evenes. I forbindelse med den typen oppdrag vil Forsvaret og F35 ha forrang. Da snakker man om at sivile fly eventuelt må vente med både å lande og å ta av. Det er en beredskapstid på fly som er veldig kort, noe som gjør at en utrykning vil ta relativt kort tid. Men det er også i disse tilfellene at støynivået er sterkest, i forbindelse med den typen oppdrag. Under trening, som det også vil være en god del av, vil Forsvaret måtte tilpasse sin aktivitet til den sivile lufttrafikken.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Guri Melby (V) []: I den ordinære spørretimen forrige uke sa statsråd Trettebergstuen på spørsmål fra meg om Norges holdning til diplomatisk boikott av OL i Beijing at hun og regjeringen ikke tror på diplomatisk boikott som virkemiddel. Den samme dagen landet NRK-journalistene Halvor Ekeland og Lokman Ghorbani på norsk jord etter nesten to døgn på glattcelle i Qatar. Det er bekreftet fra myndighetene i landet at de to ble arrestert på grunn av sitt journalistiske arbeid. Kulturminister Trettebergstuen var veldig tydelig på at hun var skuffet over FIFAs reaksjon på arrestasjonen, og noen dager senere var det et større oppslag i Klassekampen med statsråden der hun sa at det var uaktuelt for norske representanter å reise til fotball-VM i Qatar. Hun pekte bl.a. på arrestasjonen av NRK-journalistene som begrunnelse for at norske styresmakter ikke ville være representert under mesterskapet, noe som jo kunne leses som at boikott likevel er et mulig virkemiddel ved denne typen idrettsarrangementer.

Jeg må si at jeg ble glad da jeg leste statsrådens uttalelser til Klassekampen, men på bakgrunn av statsråd Trettebergstuens svar i spørretimen forrige uke, og også på bakgrunn av de fakta at norske myndigheter heller ikke var representert i fotball-VM i Brasil i 2014 eller i Russland i 2018, står jeg igjen med følgende spørsmål: Er det det at Norge ikke kvalifiserte seg til VM, som er grunnen til at statsråden ikke skal reise dit, eller er det Qatars brutale behandling av gjestearbeidere, manglende pressefrihet og andre menneskerettighetsbrudd som gjør at statsråden mener at det er uaktuelt for norske representanter å reise til Qatar?

Statsråd Anette Trettebergstuen []: Takk for spørsmålet. Først vil jeg si at jeg deler representanten Melbys bekymring rundt de forholdene hun tar opp i Qatar. Det de to norske journalistene opplevde på sin arbeidsreise til Qatar, er en helt uakseptabel krenkelse av journalisters integritet og et angrep på den frie pressen. Det har norske myndigheter reagert på. Så er det riktig, som representanten Melby sier, at jeg er svært skuffet og opprørt, vil jeg si, over den manglende reaksjonen fra FIFA på det som har skjedd. Her hadde FIFA en god anledning til å stå opp for viktige, grunnleggende menneskerettigheter – en anledning de ikke bruker.

Men jeg tror nok også at representanten Melby bør lese Klassekampen-oppslaget igjen. Jeg har svart at nei, det er ikke aktuelt for meg å reise til Qatar. Det er heller ikke, så vidt jeg vet, aktuelt for andre representanter for norske myndigheter å delta, og bakteppet for det er først og fremst at Norge ikke er kvalifisert. Vi har ikke for vane å la oss representere på internasjonale idrettsarrangementer der Norge ikke deltar. Det er bakteppet for det. Det foreligger ingen planer om noen form for diplomatisk boikott av fotball-VM i Qatar fra norske myndigheters side. Som for den forrige regjeringen, som representanten Melby satt i selv for noen uker siden, er ikke dette med boikott en linje som denne regjeringen, eller Norge, har tradisjon for å føre.

Guri Melby (V) []: Da vil jeg igjen presisere at meg bekjent var det ingen offisiell linje fra den forrige regjeringen knyttet til det med boikott. I Venstre mener vi definitivt at det er et virkemiddel som bør brukes. Statsråden sier at hun er svært skuffet over FIFAs manglende reaksjon. Det er veldig lite som tyder på at de forholdene som veldig mange har påpekt at må utbedres i Qatar for at det skal være akseptabelt å holde et større internasjonalt mesterskap der, har blitt utbedret.

Én ting er at statsråden uttrykker at hun er skuffet over FIFA, men spørsmålet mitt er egentlig: Hva er det statsråden kommer til å gjøre? Hvordan har statsråden tenkt å bruke sin egen og ikke minst norske myndigheters påvirkningskraft for å bidra til å bedre situasjonen bl.a. for gjestearbeidere i Qatar, for å sikre pressefrihet og ikke minst for å sikre tryggheten til dem som reiser dit?

Statsråd Anette Trettebergstuen []: Jeg er veldig opptatt av menneskerettighetssituasjonen i Qatar. Det er noe hele regjeringen og norske myndigheter stiller seg bak. Som representanten Melby også vet, har norske myndigheter reagert på det som våre to NRK-journalister opplevde i forrige uke, da de ble arrestert på jobb. På ulike måter har norske myndigheter reagert på det overfor myndighetene i Qatar.

Det er også slik at den norske idretten har reagert overfor Det internasjonale fotballforbundet, FIFA. Jeg er i min dialog med idretten veldig tydelig på, i de samtalene vi har, at de verdiene som norsk idrett forfekter, åpenhet, grunnleggende menneskerettigheter, pressefrihet osv., er noe som norske myndigheter også stiller seg bak, noe som vi ønsker, og noe som vi støtter at idretten tar opp.

Så norske myndigheter har allerede tatt opp de konkrete sakene, og vi kommer til å fortsette å ta opp menneskerettighetssituasjonen i vår dialog med Qatar.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Guri Melby.

Guri Melby (V) []: Det er vel kanskje ting som kan tyde på at de metodene vi så langt har brukt overfor Qatar og overfor FIFA, ikke har fungert særlig godt og ikke har vært veldig effektive, men det er selvsagt alltid betryggende å høre at norske myndigheter har reagert.

I forrige uke hadde parlamentet i Storbritannia en litt lignende diskusjon knyttet til OL i Beijing. Der var svaret fra den britiske regjeringen: Foreløpig er ingen billetter kjøpt. De har altså ikke avklart at de vil gå inn for boikott, men de har heller ikke avvist det. I USA har president Joe Biden tatt initiativ til en debatt om boikott. Spørsmålet er da: Gitt den avvisende holdningen statsråd Trettebergstuen har vist så langt, hvor mange av våre nærmeste allierte må gå inn for boikott for at vi i det hele tatt skal løfte diskusjonen her i Norge?

Statsråd Anette Trettebergstuen []: Det er ikke en aktuell linje for norske myndigheter å boikotte OL. Det har heller ikke vært linjen til noen andre regjeringer – og heller ikke linjen til den regjeringen Guri Melby selv representerte. Vi har ingen tradisjon for å boikotte internasjonale idrettsarrangementer. Jeg mener det er en uklok linje å innta. Tvert imot har Norge en rik tradisjon for å føre dialog med andre land, også om vanskelige spørsmål. Vi slutter ikke å snakke med folk i kampen for menneskerettigheter og ytringsfrihet. Det samme som jeg nettopp forklarte om VM i Qatar, gjelder også OL.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Tage Pettersen (H) []: Kultur, idrett og frivillighet utgjør Norges største folkebevegelse. Det bidrar til god folkehelse, deltakelse og inkludering, og det skaper lokalt engasjement og fellesskap. For Høyre er kulturlivet, frivilligheten og idretten selvstendige byggesteiner i de mange lokalsamfunnene våre, og vår jobb er bl.a. å sikre et mangfold av finansieringskilder. Regjeringen skriver selv at det er et mål å sikre god finansiering av og stor frihet for frivilligheten, men den praktiske politikken så langt viser en annen virkelighet. For å innfri løftet om full lønnskompensasjon – hvor den nye regjeringen har lagt på 150 mill. kr på toppen av Solberg-regjeringens allerede 1 750 mill. kr – kutter regjeringen dramatisk andre steder. Regjeringen avvikler fritidskortet for å spare 400 mill. kr og legger ned gaveforsterkningsordningen, som innbrakte over 800 mill. private kroner til kultur og frivillighet i 2020.

Men de gir seg ikke der. De reduserer også grensen for skattefradrag på gaver til frivilligheten fra 50 000 til 25 000 kr. Dette vil resultere i en dramatisk reduksjon i private donasjoner til frivillighetens mange aktiviteter. For oss i Høyre er det åpenbart at den nye regjeringen nå lurer frivilligheten trill rundt. Å måtte betale rundt 1 500 mill. kr i tapte inntekter for å finansiere 150 mill. kr til full momskompensasjon er en dårlig byttehandel.

I valgkampen diskuterte jeg gaveforsterkningsordningen med statsråden flere ganger, og hun sa hver gang at det var mer fornuftig og treffsikkert eventuelt å øke grensene for skattefritak på gaver. Da er spørsmålet: Har kulturministeren møtt veggen i eget parti? Er det et arbeidsuhell? Jeg spør fordi Senterpartiet, som Arbeiderpartiet sitter sammen med i regjering, har programfestet å trappe opp beløpsgrensen og også å åpne opp for å inkludere lokale lag og foreninger i ordningen.

Statsråd Anette Trettebergstuen []: Denne regjeringen er svært opptatt av gode rammevilkår for kultur, idrett og frivillighet. Det er denne regjeringen som også leverer på de viktigste kravene til frivilligheten. Innføring av full momskompensasjon – ikke bare for 2022, men vi er så ivrige at vi innfører det allerede for i år i nysalderingen – er noe som kommer lag og foreninger over hele landet til gode. De får mer å rutte med.

Det er ikke slik at en avvikling av gaveforsterkningsordningen gjør at 800 mill. private kroner forsvinner. Nei, disse giverne kommer til å fortsette å gi. Det vi tar bort, er den forsterkningen som myndighetene hittil har gitt over statsbudsjettet. Vi mener at det er grunnleggende urettferdig at det eneste kriteriet for å motta en sum penger fra statsbudsjettet skal være at man allerede er god til å tiltrekke seg private penger. Disse pengene, som vi nå endrer på innretningen av i gaveforsterkningsordningen, skal brukes på kultur, men de skal fordeles etter mer rettferdige kriterier.

Det er heller ikke slik at avviklingen av fritidskortet – eller mangel på utvidelse av fritidskortet – er et signal om at vi ikke ønsker mer tilgjengelige fritidstilbud for barn og unge. Tvert imot har denne regjeringen en mer treffsikker politikk når det gjelder å gi barn og unge mulighet for deltakelse, f.eks. gjennom nye og utvidede søkeordninger – som min barne- og familieministerkollega har ansvaret for – der kommunene kan søke om penger til å dekke deltakelsesavgift og den type ting for barn og unge i kommunen.

Tage Pettersen (H) []: Nå var det for så vidt skattefritaket som var spørsmålet. Det kom som en stor overraskelse på veldig mange at regjeringen nå ønsker å halvere den ordningen.

I et innlegg i Vårt Land skriver bl.a. Kreftforeningen, Norges Blindeforbund, Norges idrettsforbund og Flyktninghjelpen at skattefradrag har fungert godt som et insentiv til å øke bidrag fra både personer og næringsliv. I 2019 fikk 870 000 givere fradrag for gaver på over 4 mrd. kr. Regjeringens anslåtte besparelse på 100 mill. kr årlig kan potensielt bety mer enn 400 mill. kr i tapte gaveinntekter, ifølge frivilligheten selv.

Frivillighet Norge skriver på sin nettside at de ønsker at også gaver til lokale lag og foreninger skal inkluderes, og at grensen skal økes, men regjeringen går motsatt vei. Får ikke kulturministeren litt vond smak i munnen når regjeringen nå kutter dramatisk i to andre ordninger som stimulerer til privat medfinansiering, for å finansiere det ene løftet man innfrir?

Statsråd Anette Trettebergstuen []: Det er ikke slik at vi avskaffer skattefradraget for private gaver til frivillige organisasjoner. Nei, vi senker grensen fra 50 000 til 25 000 kr. Hvis vi ser på hvem som nyter godt av den ordningen, kan vi se ganske tydelig at de aller fleste som gir gaver til frivillige lag og foreninger, holder seg godt unna den 25 000-kronersgrensen som vi opprettholder i vårt budsjett. Det vil være skattefradrag opp til 25 000 kr, men ikke opp til 50 000 kr, slik forrige regjering hadde. Men det vil altså allikevel være slik at de fleste som nyter godt av ordningen, vil fortsette å nyte godt av den.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Tage Pettersen.

Tage Pettersen (H) []: Det er greit å registrere at bekymringen fra de humanitære organisasjonene tydeligvis ikke har nådd inn i Kulturdepartementets kontorer.

Tilbake til gaveforsterkningsordningen: Solberg-regjeringen etablerte den i 2014 ikke for å stimulere bare giverne, men også for å stimulere institusjonene til å bidra til privat finansiering i tillegg til den offentlige. Ordningen har bidratt med 2,6 mrd. private kroner så langt, og over 2 500 små og store tiltak over hele landet har mottatt støtte. Noen eksempler fra mitt eget fylke er Fargespill, Håpets katedral og Oslofjordens Friluftsråd. Jeg synes 25 000 offentlige kroner er en fornuftig investering for å få de private til å bidra med 100 000 kr i tillegg. Både Museumsforbundet og Sykehusklovnene har advart mot dette i valgkampen.

Når kulturministeren nå mener at disse private pengene er en uting, samtidig som de har lovt at 1 pst. av statsbudsjettet, som de riktignok ikke klarer å definere, skal gå til kultur, vil jeg spørre om bortfallet av disse private millionene, eller nærmere sagt milliardene, skal kompenseres i tillegg.

Statsråd Anette Trettebergstuen []: Jeg tror ikke representanten egentlig kjenner godt nok til den gaveforsterkningsordningen de selv opprettet, og hvordan den fungerer. Det er altså ingen bevis på at gaveforsterkningsordningen har bidratt til at flere private har gitt penger til kulturen. Det eneste gaveforsterkningsordningen har ført til, er at de som allerede mottar private penger, også gjør det fra staten. Tvert imot sier veldig mange givere, enten det er private, bedrifter, enkeltpersoner eller stiftelser, at gaveforsterkningsordningen ikke er noe insentiv for dem til å gi penger til kulturen; det ville de gjort uansett. Det er ikke slik at de private pengene forsvinner ved at gaveforsterkningsordningen legges ned.

De 75 mill. kr som forrige regjering i år brukte på gaveforsterkning, skal vi bruke på kulturtilbud, men med en bedre sosial og geografisk spredning enn gaveforsterkningsordningen sørget for.

Presidenten: Kathy Lie – til oppfølgingsspørsmål.

Kathy Lie (SV) []: Vi er enig i at gaveforsterkningsordningen er uhensiktsmessig, og vi er med på at den bør avvikles. Den tar jo 70 mill. kr av tippemidlene. Kulturens andel av tippemidlene har over tid blitt fordelt til stadig flere formål som tidligere har hatt eller burde ha hatt faste plasser på statsbudsjettet. Vi har i lengre tid tatt til orde for at man bør rydde opp i kulturens andel av spillemidlene, og det mener vi vil gi mer penger til frivillighet og et mangfoldig kulturliv.

Mitt spørsmål til kulturministeren er: Vil kulturministeren i sammenheng med avviklingen av gaveforsterkningsordningen ta initiativ til å gjøre en opprydning i kulturens andel av spillemidlene? Og har kulturministeren i så fall en plan for når dette kan skje?

Statsråd Anette Trettebergstuen []: Jeg deler fullt ut oppfatningen til representanten om at den forrige, høyrestyrte regjeringen i åtte år brukte tippemidlene som en saldering for kulturbudsjettet. De dyttet stadig flere prosjekter og tiltak fra statsbudsjettet over på tippemidlene. Det var vi sterkt uenig i, for tippemidlene skal fordeles etter tippenøkkelen. Da man dyttet flere tiltak, som gaveforsterkningsordningen, over på tippemidlene, spiste det av kulturtiltak for kommuner, lag og foreninger over hele landet.

Når vi nå avvikler gaveforsterkningsordningen, kommer den til å bli fordelt til kulturens andel av tippemidlene, etter en rettferdig fordeling. Jeg kan også love representanten at det nå vil være slutt på å saldere statsbudsjettet ved å dytte tiltak over på tippemidlene.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Tor André Johnsen (FrP) []: Dette spørsmålet er til landbruksministeren.

Fram til 1996 var det et meierimonopol i Norge, hvor giganten Tine var i en særstilling. Tidligere landbruksminister Gunhild Øyangen fra Arbeiderpartiet tok grep og prøvde å endre på dette, og åpnet for at meierimarkedet skulle få konkurranse, slik at giganten Tine kunne få konkurrenter. Dette har vært viktig både for norske melkebønder, for norsk meierisektor og ikke minst for forbrukeren.

Tine har fått konkurrenter som Synnøve Finden, Q-Meieriene og Rørosmeieriet. Men selv om det har gått hele 25 år siden norske myndigheter åpnet for konkurranse innen meierisektoren, har det skjedd veldig lite, og giganten Tine er fortsatt i en helt unik særstilling.

Jeg vil anta at landbruksministeren fra Senterpartiet også er opptatt av bedre rammevilkår for meierisektoren, økt produksjon, økt videreforedling og økt konkurranse, basert på norsk melk i Norge, for det er viktig at det skal være norsk melk i Norge, produsert i Norge. Dessverre har utviklingen gått i motsatt retning. Tine flagget f.eks. ut produksjonen av jarlsbergost, noe som førte til at vi fikk en såkalt overproduksjon av melk i Norge, og melkeproduksjonen ble til og med kuttet med omtrent 100 millioner liter, selv om aktører som Synnøve Finden ønsket mer melk. Q-Meieriene og Rørosmeieriene har mistet fraktstøtten, og Synnøve Finden har vel aldri hatt noen fraktstøtte. Som Q-Meieriene nylig uttalte, er dette rett og slett krise, og Q-Meieriene varsler at de faktisk kan forsvinne. Så alvorlig er det.

Hva vil ministeren gjøre for å sørge for bedre rammevilkår, økt videreforedling av norsk melk i Norge og økt konkurranse i meierisektoren – til beste for norsk landbruk og også, selvfølgelig, til beste for forbrukeren, for deg og meg og for vanlige folk, for å bruke regjeringens terminologi?

Statsråd Sandra Borch []: Takk for spørsmålet.

Først og fremst vil jeg si at denne regjeringen, og også Senterpartiet, selvfølgelig er for konkurranse i meierisektoren.

Jeg vil også benytte anledningen til å si at det var den forrige rød-grønne regjeringen som i 2007 innførte de konkurransefremmende tiltakene for meierisektoren, innenfor prisutjamningsordningen. De har snart virket i 15 år, og det er bra. Nå har vi i Hurdalsplattformen sagt at vi skal evaluere denne ordningen. Før vi gjør det, skal vi selvfølgelig skaffe oss et godt faktagrunnlag i saken. Vi har allerede startet dialogen med aktørene, både med næringen selv, med industrien og også med kjedene. Hurdalsplattformen sier også at vi gradvis – la meg understreke gradvis – skal fase ut de konkurransepolitiske virkemidlene i prisutjamningsordningen.

Så vil jeg bare berolige representanten med at denne regjeringen er opptatt av norsk landbruk, og denne regjeringen leverer på norsk landbruk fra dag én. Over 1 mrd. kr har i denne tilleggsproposisjonen gått til Landbruks- og matdepartementet. Det vitner om en regjering som ønsker å satse på norsk matproduksjon, som ønsker å verne om rammevilkårene i næringen, og som ønsker å beskytte samvirkene for at vi skal kunne ha matproduksjon i hele landet, noe som er en viktig forutsetning for denne regjeringen.

Tor André Johnsen (FrP) []: Takk for svaret.

Det var faktisk litt mer positivt enn jeg hadde forventet. Ministeren er tydelig på at en vil satse på økt norsk melkeproduksjon, og at fokuset på konkurranse ligger fast. Jeg er veldig glad for at ministeren også spesielt nevner forliket fra 2007, for det var veldig viktig. Der var intensjonen nettopp å styrke konkurransen i meierisektoren. Jeg er også glad for at ministeren gjentok flere ganger at det skal være en gradvis – kanskje – utfasing. Jeg hadde fryktet at det skulle skje fortere, men det aller beste er at det ikke skjer noen utfasing av noen konkurransefremmende tiltak.

Jeg er litt bekymret når ministeren sier at samvirkene skal ligge fast eller ligge i grunnen. Hvis vi ser på giganten Tine, hadde de vel 10–12 mrd. kr i omsetning årlig for noen år tilbake, og nå har de passert 25 mrd. kr. Det ligger på det nivået, og konkurrentene er mikroskopiske.

Vil ministeren i det videre arbeidet nå se på PU-ordningen og sørge for at en kan sette ned et utvalg hvor aktørene i næringen, som Q-Meieriene, Synnøve Finden og Rørosmeieriet, får delta i prosessen med å forme konkurransefremmende tiltak og rammevilkårene for næringen framover?

Statsråd Sandra Borch []: Det er jo hyggelig at representanten er positivt overrasket over denne regjeringen og at vi ønsker å satse på norsk landbruk. Vi er tydelige på at vi ønsker en ny kurs for norsk landbrukspolitikk, men samtidig vil jeg understreke viktigheten av at det er samvirkene som er grunnmuren i hvordan vi har bygd opp landbruksnæringen i dette landet. Det er samvirkene som er grunnlaget for at vi kan ha matproduksjon i hele dette landet, for at vi kan ha melkeproduksjon i Finnmark, og for at vi kan ha melkeproduksjon i Agder. De er grunnlaget for at vi nettopp har matproduksjon i hele det fantastiske landet vårt.

Så vil jeg bare påpeke at jeg selvfølgelig skal ha dialog med aktørene i næringen framover om hvordan vi kan innrette virkemidlene på en best mulig måte, også de konkurransefremmende tiltakene.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Tor André Johnsen.

Tor André Johnsen (FrP) []: Jeg blir jo litt mindre positiv etter det andre svaret til ministeren når hun gjentar «samvirkene» så mange ganger. Å ha dialog med aktørene i næringen er ikke det samme som virkelig å ta dem med i et råd eller et utvalg for at de skal være med på å fastsette rammevilkårene og konkurransefremmende tiltak.

Jeg lurer egentlig på om ministeren forstår viktigheten av at en har flere aktører enn bare samvirkene, som jeg vet at ministeren fra Senterpartiet er veldig glad i. Har hun sett at det har vært en fordel at man har fått innovasjon og nyskaping av nye produkter ved at en har konkurrenter til giganten Tine? Og vil Q-Meieriene, Synnøve Finden, Rørosmeieriet og eksterne aktører bli tatt med i et utvalg som virkelig kan jobbe for nye regler, og kanskje gå gjennom PU-ordningen for å se på hele ordningen, bl.a. hvordan prisutjevningen for melk fungerer – og ikke bare ta et møte med aktørene og lytte til dem, med en slags uformell dialog, men være litt mer formalisert i et konkret utvalg?

Statsråd Sandra Borch []: Jeg vil takke for muligheten til å oppklare en av de mest gjentatte feilslutningene i PU-ordningen. Ordningen er jo designet for å ta ut målpris for melk og sikre lik melkepris for bonden, uavhengig av hva melken brukes til, og hvor melkeprodusenten er lokalisert. PU-ordningen er selvfinansierende i dag, og det betales avgift for melk som selges som drikkemelk, og det gis tilskudd til melk som benyttes til ost, smør og tørrmelk.

Rørosmeieriet og Q-Meieriene er også viktige aktører i markedet i dag, og det skal de fortsatt være.

Jeg hører at representanten er veldig opptatt av et utvalg. Jeg har nå startet i denne rollen med å invitere aktørene inn til samtale. Selvfølgelig skal de være med i dialogen videre, og vi skal nå skaffe oss et godt faktagrunnlag. Hurdalsplattformen er tydelig på hvor vi vil med norsk landbrukspolitikk, og det er i en helt annen retning enn forrige regjering ville.

Presidenten: Terje Halleland – til oppfølgingsspørsmål.

Terje Halleland (FrP) []: Det er for så vidt positive signaler fra statsråden når det gjelder å opprettholde ordningen. Vi vet at det på meierisektoren har vært store utfordringer. Vi har hatt jarlsbergost, som vi har faset ut hele produksjonen av, noe som har ført til mindre behov for melk i Norge. Vi fikk en koronasituasjon, som gjorde at behovet for innenlands produksjon av melk økte. Da trenger vi stabile, gode rammevilkår. Vi trenger å opprettholde konkurransen. Det forstår jeg også på statsråden at hun ønsker å gjøre. Er det da sånn å forstå at de aktørene som er aktive på meierisektoren i dag, kan stole på at de betingelsene de har i dag, blir opprettholdt videre framover?

Statsråd Sandra Borch []: Som jeg har vært inne på, har de konkurransefremmende tiltakene funket i snart 15 år. Det er på tide å ta en evaluering av dem. Og som jeg også flere ganger har vært inne på, vil vi skaffe oss et godt faktagrunnlag nå framover og ha god dialog med aktørene om alle ordningene innenfor konkurranse. Så er vi tydelige på i Hurdalsplattformen at vi gradvis – og la meg understreke det – kan fase ut de konkurransepolitiske virkemidlene i prisutjamningsordningen.

Presidenten: Lene Westgaard-Halle – til oppfølgingsspørsmål.

Lene Westgaard-Halle (H) []: Nå ble det jo veldig trivelig her med masse enighet om at ting ikke skal kuttes over natten, ting skal gjøres gradvis, og at distribusjonstilskuddet ikke plutselig skal bli borte. Det er bare ett problem med det: Det er allerede fjernet. Det ble fjernet 1. november, så vi har et månedsjubileum i dag for den fjerningen. Alt pratet om dialog og å skaffe faktagrunnlag og at dette skal gjøres gradvis, er veldig fint, men det gjelder ikke distribusjonstilskuddet og det som hovedspørsmålsstilleren stilte spørsmål om. Det er allerede fjernet, det er allerede et problem for Q-Meieriene, det er allerede et problem for Tine, men når jeg hører ministeren snakke nå, høres det ut som om dette skal gjøres gradvis. Så mitt spørsmål er: Betyr det at mens klagesaken nå behandles i departementet, settes denne utfasingen på pause, og at man faktisk skal ha dialog, skal samle faktagrunnlag og skal gjøre dette gradvis?

Statsråd Sandra Borch []: Jeg tror det er viktig med litt fakta, og ikke minst å gjenta tidslinjen i denne saken. Distribusjonstilskuddet ble det varslet om allerede i februar, under representantens regjering. Vedtaket i Landbruksdirektoratet ble også gjort under representanten Westgaard-Halles regjering. Nå ligger det en klage på mitt bord, så jeg kan dessverre ikke kommentere denne saken spesielt. Men det jeg kan si, er at departementet i går besluttet å innvilge Q-Meieriene utsatt iverksettelse av Landbruksdirektoratets vedtak, og vi har også gjort det samme for Rørosmeieriet, i påvente av behandlingen av klagen som ligger i direktoratet nå.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Lene Westgaard-Halle (H) []: Det er tøffe tider for vanlige folk akkurat nå. Strømprisene er historisk høye, rentene øker, og nå sørger Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen for høyere skatter for lavtlønte over hele landet. Da er det ekstra interessant å lese sluttprotokollen fra tilleggsforhandlingene med jordbruket, hvor det står:

«Partene viser samtidig til at om lag 2/3 av jordbrukets inntekter er markedsinntekter og at økning i markedsinntektene også må bidra til inntektsdannelsen.»

Hvis vi skal oversette det til norsk, betyr det økte matvarepriser for vanlige folk.

Etter åtte år med Høyre i regjering kan vi lese på Senterpartiets nettsider at Norge er i nærheten av å ha verdens billigste mat regnet i forhold til inntekt.

Betyr det at regjeringen legger opp til økte matpriser for vanlige folk i årene som kommer?

Statsråd Sandra Borch []: Først vil jeg si at det ikke er regjeringen som bestemmer matprisene, det er markedet. Og så ser vi en utfordrende situasjon rundt strømpris og på andre områder som er alvorlige også for næringen. Representanten nevner tilleggsforhandlingene, som denne regjeringen faktisk leverte på fra dag én, nettopp for å kompensere bøndene for de ekstra utgiftene de har hatt til gjødsel og andre utfordringer – fra dag én. Vi har også sagt – hvis man leser videre i protokollen – at vi vil komme tilbake med kompenserende tiltak på strøm og gjødsel også i de jordbruksforhandlingene vi skal i gang med til våren.

Når det gjelder matvareprisene, som representanten er inne på, kommer to tredeler av inntektene til bonden fra markedet. Her vil jeg igjen si at hele næringen har et ansvar; bonden har et ansvar, industrien har et ansvar, og ikke minst har matvarekjedene et ansvar for de økte kostnadene for bøndene. Så en jevnere fordeling er noe som denne regjeringen er opptatt av, og som vi også har slått fast i Hurdalsplattformen.

Lene Westgaard-Halle (H) []: Jeg føler ikke helt at jeg fikk svar på spørsmålet, så jeg prøver meg med en litt annen vri. Senterpartiet hevder på nettsidene sine at vi har nær verdens billigste mat – for så vidt en interessant påstand, for faktum er at norske matvarepriser er blant Europas høyeste for flere matvaregrupper. Eksempelvis lå prisnivået for gruppene melk, ost og egg, brød og kornvarer og frukt og grønnsaker henholdsvis 74, 67 og 58 pst. over gjennomsnittet i EU. Norske kjøttpriser lå samlet 55 pst. over EU-snittet. Mener statsråden at det er riktig at norske matvarepriser økes?

Statsråd Sandra Borch []: Først vil jeg si at man kan stille spørsmål på veldig mange måter, men jeg kan også svare på en annen måte enn representanten. Vi i Norge bruker 11 pst. av inntekten vår på mat – det er faktisk noe av det laveste i Europa. Samtidig opplever nå hele næringslivet økte kostnader, og det vil nødvendigvis måtte gi seg utslag i økte priser framover. Men staten skal også gjennom denne kompensasjonen bidra til at hele kostnadsøkningen ikke må tas ute i markedet, og det er en veldig viktig presisering fra denne regjeringen.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Lene Westgaard-Halle.

Lene Westgaard-Halle (H) []: Jeg skjønner at jeg ikke får svar på spørsmålet.

Bøndenes inntekter skal øke, der tror jeg kanskje statsråden og jeg er enige, og det er mange gode grep som kan gjøres. Foreløpig er regjeringens interesse på markedssiden ganske fraværende, men vi i Høyre er selvfølgelig veldig glad for å kunne hjelpe regjeringen lite grann på vei. Nye, innovative og teknologiske løsninger har de siste årene vokst fram og blomstret nettopp i landbruket. Smart landbruk og agroteknologi skaper nettopp økte markedsinntekter gjennom mer moderne, klimavennlig og teknologisk landbruk. Konsulentselskapet McKinsey mener at digitalisering av landbruket kan utløse mer enn 500 milliarder dollar i GDP innen 2030. Inntekts- og eksportpotensialet er altså enormt. Høyre vil doble agritech-næringens bidrag til eksportinntekter innen 2030. Hurdalsplattformen, derimot, omtaler ikke agritech med et eneste ord – ikke ett.

Vil statsråden støtte Høyres initiativer for å nå agritech-målet for 2030?

Statsråd Sandra Borch []: Jeg kan berolige representanten med at jeg var på Agroteknikk-messen på Lillestrøm i helgen. Utrolig mye bra skjer i næringen.

Denne regjeringen har, i motsetning til forrige regjering, vært opptatt av å fylle verktøykassen til næringen med verktøy for at de også skal kunne bidra til å ta en del av omstillingen. Det leverer vi på nå. Vi oppretter Bionova, som skal være et virkemiddel for landbruket. Denne regjeringen er opptatt av landbruk og også av den teknologiske utviklingen som finnes der ute. Da må vi heie fram sånne typer tiltak, og så må staten bidra med ressurser. Det gjør denne regjeringen. Det gjorde ikke forrige regjering.

Presidenten: Den muntlige spørretimen er dermed omme.

Forrige kapittel
Neste kapittel