Stortinget - Møte torsdag den 28. oktober 2021

Dato: 28.10.2021
President: Nils T. Bjørke
Dokumenter: (Innst. 28 S (2021–2022))

Sak nr. 4 [10:38:21]

Innstilling fra Stortingets presidentskap om endringer i etterlønnsordninger for regjeringens medlemmer, statssekretærer og politiske rådgivere (Innst. 28 S (2021–2022))

Talere

Tredje visepresident Morten Wold []: På vegne av presidentskapet legger jeg frem Innst. 28 S for 2021–2022.

Presidentskapet fremmer i denne innstillingen forslag til endringer i etterlønnsordningen for regjeringens medlemmer, statssekretærer og politiske rådgivere i departementene og ved Statsministerens kontor.

Det følger av Reglement om arbeidsvilkår for departementenes politiske ledelse § 14, tidligere § 18, at politisk ledelse «har rett til fratredelsesytelse i henhold til det til enhver tid gjeldende stortingsvedtak».

Som følge av Stortingets vedtak av 3. november 2005, senere endret ved stortingsvedtak 8. desember 2011, utbetales en måneds fratredelsesytelse automatisk til medlemmer av regjeringen som fratrer etter minst 12 måneders funksjonstid, og den avkortes ikke mot annen inntekt denne måneden.

Daværende statsminister Erna Solberg foreslo i brev til Stortinget av 19. august 2021 å endre regelverket slik at medlemmer av regjeringen, statssekretærer og politiske rådgivere ved fratreden kan tilstås hel eller delvis fratredelsesytelse i inntil tre måneder dersom vedkommende ikke har lønns-/næringsinntekt, pensjon e.l. over et visst nivå. Presidentskapet viser til at formålet med fratredelsesytelsesordningen er å sikre inntekt i en begrenset periode for dem som ikke kan gå direkte over i annet inntektsgivende arbeid eller virksomhet.

Presidentskapet slutter seg derfor til anbefalingen fra regjeringen og foreslår å endre vedtaket fra 3. november 2005 i tråd med dette. Det innebærer at heller ikke regjeringsmedlemmer med mer enn 12 måneders funksjonstid automatisk kan få utbetalt en måneds fratredelsesytelse uavkortet når vedkommende har annen inntekt.

Presidentskapet gjør for øvrig oppmerksom på at det også pågår et arbeid med å gjennomgå ordninger med fratredelsesytelse og etterlønn for stortingsrepresentanter. Presidentskapet viser til at det er viktige problemstillinger som bør drøftes i en slik gjennomgang, og vil komme tilbake til Stortinget med en nærmere vurdering av disse ordningene for stortingsrepresentanter.

Et samlet presidentskap råder Stortinget til å gjøre vedtak om at vedtak av 3. november 2005, senere endret ved vedtak av 8. desember 2011, om etterlønn til medlemmer av regjeringen, statssekretærer og politiske rådgivere endres slik det er redegjort for i innstillingen.

Bjørnar Moxnes (R) []: Vi har sett en rekke tilfeller av misbruk av etterlønnsordninger fra toppolitikere, spesielt avdekket av Dagens Næringsliv, som gjør det tydelig at etterlønnsordningene må strammes inn både for regjeringsmedlemmer og for stortingsrepresentanter.

Den nå avgåtte Solberg-regjeringen har med sine ni millioner i etterlønnsutgifter bare i 2020 antakelig vært tidenes dyreste regjering. Det er et framskritt at Stortinget avskaffer den automatiske etterlønnen til statsråder som har sittet i ett år eller mer. Men jeg vil samtidig si at endringen ikke kan bety at terskelen for etterlønn til kortsittende statsråder i praksis blir lavere enn i dag, når det ikke lenger omtales eksplisitt i vedtaket.

Toppolitikere er allerede privilegerte. Vi må ha slutt på at stortingsflertallet gir seg selv gullkantede frynsegoder og ordninger på toppen av dette som skiller seg fundamentalt fra ordningene for folk flest. Det er på tide at Stortinget strammer inn.

I et forslag som presidentskapet nå har til behandling, foreslår Rødt at stortingsrepresentanter og regjering ikke skal få etterlønn over 62,4 pst. av tidligere inntekt. Det vil være tettere på hvordan det er for vanlige folk som mister jobben.

Vi ser også en enorm kontrast mellom det mistillitsregimet som møter folk i Nav, og den veldig liberale praksisen for toppolitikerne. Det burde egentlig vært omvendt, nemlig at skjemaveldet for syke og uføre skal vekk, mens våre folkevalgte må kunne leve opp til strenge dokumentasjonskrav. Stortingets presidentskap og administrasjon må sikre tilstrekkelig åpenhet, kontroll og andre mekanismer som hindrer det misbruket av ordningene som vi har sett så altfor mange eksempler på.

Så er det bra at det pågår et arbeid med å gjennomgå ordningene for stortingsrepresentanter, men vi mener at sakene fra Dagens Næringsliv og for øvrig viser at det trengs kraftigere lut. Derfor fremmer Rødt forslag om økt kontroll, med mer utfyllende rapporteringsplikt og strengere dokumentasjonskrav, i etterlønnsordningen for stortingsrepresentanter, og tilsvarende for regjeringen. Det håper vi å få støtte til fra et samlet storting.

Med det tar jeg opp Rødts forslag og vil også varsle vår støtte til presidentskapets tilråding.

Presidenten: Då har representanten Bjørnar Moxnes teke opp forslaget frå Raudt.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 4.

Sakene nr. 5–13 vert behandla under eitt.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel