Sverre Myrli (A) [13:00:59 ] (komiteens leder og ordfører
for saken): Grunnloven slår fast at etter et stortingsvalg må de
valgte representantenes fullmakter godkjennes før Stortinget kan
ta fatt på sitt arbeid. I Grunnloven § 64 heter det:
«De valgte representanter forsynes
med fullmakter hvis lovlighet bedømmes av Stortinget.»
Og det er det vi
skal gjøre nå – bedømme lovligheten av fullmaktene, eller, litt
enklere sagt, vi skal forvisse oss om at valget har foregått på
riktig og forsvarlig måte, og at det er de riktige 169 representantene
som er valgt.
Stortingets fullmaktskomité
har som oppgave å kontrollere valget basert på innberetninger fra
fylkesvalgstyrene og riksvalgstyret. Det forrige Stortinget valgte
den forberedende fullmaktskomiteen, og denne komiteen startet sitt
arbeid allerede 23. september. Ved Stortingets sammentreden 1. oktober
valgte det nye Stortinget fullmaktskomité blant de nye medlemmene, og
det er innstilling fra denne komiteen vi i dag behandler.
150 av Stortingets
representanter er valgt på bakgrunn av resultatet i de 19 valgdistriktene,
og 19 representanter er valgt på utjevningsmandater blant de partiene
som fikk et stemmetall på over 4 pst. i hele landet sett under ett,
og som er underrepresentert blant de 150 distriktsmandatene. Hvert
valgdistrikt skal ha ett utjevningsmandat. Hvordan utjevningsmandatene
fordeles, framgår av Grunnloven § 59, og fordelingen foretas av riksvalgstyret,
som er oppnevnt av Kongen. I møte 28. september 2021 fordelte riksvalgstyret
de 19 utjevningsmandatene, og ved årets valg ble mandatene fordelt
som følger: Høyre 1 mandat, Fremskrittspartiet 4 mandater, Sosialistisk
Venstreparti 5 mandater, Rødt 4 mandater og Venstre 5 mandater.
Riksvalgstyrets
utregning og fordeling av utjevningsmandater framkommer av vedlegg
1.3 til innstillingen.
Vi er gode på å
gjennomføre valg i Norge, og det er fullmaktskomiteens vurdering
at årets stortingsvalg ble gjennomført på en god, betryggende og
effektiv måte. Det er grunn til å takke alle valgmedarbeidere, formannskapssekretærer,
stemmestyrer, kommunale valgstyrer og fylkesvalgstyrene for den
store innsatsen som legges ned i valggjennomføringen. Likevel er
det bestandig noe som kan gjøres bedre, og det vil jeg komme tilbake
til.
Det er fylkesvalgstyrene
som i første omgang skal kontrollere gjennomføringen av stortingsvalget
basert på de innrapporteringer de får tilsendt fra de kommunale
valgstyrene. I Oslo valgdistrikt er det Statsforvalteren i Oslo
og Viken som foretar denne kontrollen, og det er innrapporteringen
fra fylkesvalgstyrene og Statsforvalteren i Oslo og Viken som så
danner grunnlaget for fullmaktskomiteens arbeid.
Grunnloven § 55
regulerer at klager om stemmerett skal avgjøres av Stortinget. Riksvalgstyret
behandler først klagene, og så sendes de over til Stortinget. Andre typer
klager, altså klager på valggjennomføringen, avgjøres i utgangspunktet
av riksvalgstyret, men Stortinget står fritt til å overprøve riksvalgstyrets
avgjørelser i slike klagesaker. Det har fullmaktskomiteen ikke funnet grunn
til å gjøre.
Ved årets stortingsvalg
er det framsatt to klager på manglende stemmerett. De to klagene
skal altså avgjøres av Stortinget, og fullmaktskomiteen slutter
seg her til riksvalgstyrets vurderinger. Den ene klagen foreslås
ikke tatt til følge og den andre klagen foreslås avvist. Dette framkommer
av innstillingens I og II.
Årets stortingsvalg
ble for mange kommuner krevende å gjennomføre. Mange kommuner hadde
ressursmessige utfordringer på grunn av pandemien og skulle altså
midt oppi dette gjennomføre stortingsvalg. I tillegg ble velgerne
oppfordret av myndighetene til å forhåndsstemme. Dette ble krevende
flere steder, men det er fullmaktskomiteens vurdering at dette klarte
kommunene på en god måte. Det er grunn til å rette en stor takk
til landets kommuner. For å lette valggjennomføringen i en situasjon
med pandemi ble det for øvrig foretatt en del forenklinger i regelverket
for valggjennomføringen. Dette framkommer av innstillingens punkt
4.4.
Valgdeltakelsen
ved årets stortingsvalg var på 77,2 pst. og det ble registrert 3 002 852
godkjente stemmegivninger. Ved årets valg ble det avgitt betydelig
flere stemmer under forhåndsstemmingen enn på selve valgtinget.
Det er antakelig første gang at det er flere som har forhåndsstemt
enn det er velgere som har stemt på valgdagene. Det blir interessant
å se hvordan dette utvikler seg ved framtidige valg.
Fullmaktskomiteen
har ikke funnet feil ved gjennomføringen av årets stortingsvalg
som er av en slik karakter at det kan ha hatt betydning for fordelingen
av de 150 distriktsmandatene og de 19 utjevningsmandatene, og vi
kan konkludere med at de 169 valgte representantene er korrekt valgt.
Årets valgoppgjør
i Nordland valgdistrikt ble svært jevnt, og fullmaktskomiteen har
derfor gått ekstra grundig inn i valggjennomføringen og valgoppgjøret
for Nordland. Det siste distriktsmandatet i Nordland, mandat nr.
8, sto mellom SV og Høyre, og det var svært knappe marginer. Mandatet
tilfalt SV med bare 38 stemmers margin. I praksis betyr det at hvis
SV hadde fått 38 færre stemmer, eller Høyre hadde fått 82 flere
stemmer, hadde det siste mandatet i Nordland gått til Høyre og ikke
til SV. Og hadde det skjedd, ville det fått store konsekvenser for
fordelingen av utjevningsmandatene over hele landet.
Dersom det er begått
feil i valggjennomføringen som antas å ha hatt innflytelse på utfallet
av valget, og som det ikke er mulig å rette, skal Stortinget ifølge
valgloven kjenne valget i en kommune eller et valgdistrikt ugyldig,
og det må gjennomføres omvalg. Det skjedde sist i Norge i 1981,
da det ble omvalg i Troms og Buskerud. I 1981 var det ennå ikke
innført utjevningsmandater, slik at omvalget da bare kunne få følger
for de to valgdistriktene der det var omvalg. I 1981 medførte omvalget
endring i mandatfordelingen for Buskerud.
Dersom det hadde
vært nødvendig med omvalg i et valgdistrikt i dag, og det hadde
medført endringer i fordelingen av distriktsmandater i det valgdistriktet,
ville det nesten som en selvfølge også medført store endringer i
utregningen og fordelingen av de 19 utjevningsmandatene – for hele
landet.
La meg derfor understreke:
Fullmaktskomiteen har ikke avdekket feil ved valgoppgjøret i Nordland
som kan ha hatt betydning for fordelingen av distriktsmandatene
i valgdistriktet.
La meg så nevne
noen andre forhold ved valggjennomføringen. Tidligere fullmaktskomiteer
har påpekt at det ikke har vært gode nok rutiner for forsendelse
av forhåndsstemmer der velgeren avgir forhåndsstemme i en annen
kommune enn hjemkommunen. Disse stemmene skal så sendes til velgerens
hjemkommune og telles opp der. Tidligere var det mange forhåndsstemmer som
ikke kom fram tidsnok til å komme med i opptellingen i hjemkommunen.
Dette problemet synes å være betydelig mindre ved årets valg, og
det er grunn til å rose Valgdirektoratet og Posten for de tiltak
som er gjennomført for å bedre dette.
Mange velgere er
åpenbart redd for at andre i valglokalet skal se hva de stemmer,
og for sikkerhets skyld legger de da en ekstra liste utenpå den
lista de i utgangspunktet skulle stemt på – det er gjerne en blank
liste de legger utenpå partilista. Når de så får stempel av valgfunksjonæren,
er det den ytterste lista som blir stemplet, den blanke lista –
og ikke lista som ligger innerst. Følgene av dette er at det ikke
er stempel på den innerste lista, som egentlig er den lista velgeren
hadde til hensikt å stemme på. Den innerste lista blir dermed forkastet.
Dette er en feil
som stemmegiveren selv gjør, og slike feil vil uansett ikke kunne
få følger for valgoppgjøret, men problemet er så utbredt at fullmaktskomiteen
mener regjeringen må se nærmere på det, og at det må settes inn
målrettede tiltak for å redusere den type forkastelser. Det kan
være grunn til å tru at dette med å legge en ekstra liste utenpå
for sikkerhets skyld for en del henger igjen fra tida der en la
lista i konvolutt, som så igjen ble lagt i urna.
Også ved dette
stortingsvalget har mange tatt opp forvirringen som råder når det
gjelder reglene for å endre rekkefølgen på valglista. Et kryss på
lista ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg betyr å gi en ekstrastemme,
mens et kryss på stortingsvalglista betyr det motsatte: å stryke.
Det er nok mange her i salen som har fått heiarop og tilbakemeldinger
på at «nå har vi stemt på deg og gitt deg en ekstrastemme». De har
altså satt et kryss ved navnet i den trua at det betyr å gi ekstrastemme,
mens det altså betyr det stikk motsatte.
Den forvirringen
som råder rundt reglene for å endre rekkefølgen på lista ved stortingsvalg,
er også tatt opp av flere fylkesvalgstyrer, og det er tatt opp en
rekke ganger av tidligere fullmaktskomiteer. Dette regelverket må
endres, og fullmaktskomiteen ber i klare ordelag regjering og departement
om å ta initiativ til å gjøre endringer her. Denne stortingsperioden
er det varslet en proposisjon med endringer i valgloven og eventuelt andre
lover som en følge av valglovutvalgets innstilling, og her må det
ryddes opp i dette en gang for alle.
Fullmaktskomiteen
omtaler også en del andre forhold ved valggjennomføringen. Dette
er forhold som å sikre stemmegivningen for personer som bor på sperret adresse,
forhold tilknyttet forsendelse av forhåndsstemmer avgitt utenriks,
forhold som har med det elektroniske manntallet i valgadministrasjonssystemet
EVA å gjøre, forhold som har med informasjon om elektronisk valgkort
å gjøre, forhold som har med selve organiseringen i stemmelokalet
å gjøre – og forhold tilknyttet opplæring av valgmedarbeidere. Dette
framkommer også av komiteens innstilling.
La meg så til slutt
nevne et spesielt forhold ved årets stortingsvalg – jeg trur jeg
nesten vil kalle det en kuriositet. Grunnloven har ingen begrensninger
i hvor mange valgdistrikter samme person kan være kandidat i ved stortingsvalg.
Det er ikke uvanlig at partiene har kandidater som stiller til valg
i flere valgdistrikter, men så vidt vi har klart å bringe på det
rene, har aldri før en kandidat blitt innvalgt fra to valgdistrikter
ved samme valg, og vi har fått hjelp av Stortingets administrasjon
til å sjekke dette.
Men ved årets valg
skjedde det, idet Gro-Anita Mykjåland ble valgt på distriktsmandat
for Senterpartiet både fra Aust-Agder og Vest-Agder. Således er
Mykjåland historisk, men jeg kan forsikre Stortinget om at det ikke betyr
at hun får stemme to ganger under voteringene i Stortinget. (Munterhet
i salen.) Grunnloven og valgloven har bestemmelser for dette som
sier at den som er valgt for to eller flere valgdistrikter, selv
må gi beskjed om hvilket valg en vil motta, altså hvilket valgdistrikt
en vil representere. Gro-Anita Mykjåland har valgt å representere
Aust-Agder, mens Anja Ninasdotter Abusland blir Senterpartiets representant
for Vest-Agder.
Med dette er fullmaktskomiteens
innstilling lagt fram, og vi innstiller altså på å godkjenne samtlige
fullmakter.