Stortinget - Møte torsdag den 16. juni 2022

Dato: 16.06.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 465 S (2021–2022), jf. Meld. St. 15 (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 13 [15:27:32]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Regulering av pensjoner i 2022 og pensjonisters inntektsforhold (Innst. 465 S (2021–2022), jf. Meld. St. 15 (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Runar Sjåstad (A) [] (ordfører for saken): Jeg vil også begynne med å takke komiteen for godt samarbeid i denne saken. Dessverre var det ikke mulig å komme fram til en samlet innstilling fra komiteen.

Meldingen omhandler regulering av pensjoner i 2022 og pensjonisters inntektsforhold. En samlet komité viser til at et enstemmig storting 16. januar 2021 vedtok at pensjoner under utbetaling fra og med 2022 skulle reguleres med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst, og at Stortinget i mars 2022 behandlet forslag fra regjeringen om konkrete regler for regulering av pensjon under utbetaling for 2022, jf. Innst. 194 L og Prop. 41 L for 2021–2022.

Komiteen viser videre til at det i 2020 ble nedsatt et utvalg som skulle evaluere effektene av pensjonsreformen samt foreslå nødvendige tiltak for å sikre den sosiale og økonomiske bærekraften i pensjonssystemet. Utvalget skulle levere sin rapport i juni 2022. Pensjonsutvalget la fram sin rapport i dag. Regjeringen vil følge opp pensjonsutvalget og involvere partene i det videre arbeidet. Regjeringens mål er en god og rettferdig pensjon for alle.

Pensjonssystemet er bærebjelken i velferdsstaten vår. Over én million har pensjon fra folketrygden som sin viktigste inntektskilde. Det er avgjørende at vi har et forutsigbart og rettferdig pensjonssystem. Folketrygden er det bærende elementet i pensjonssystemet, mens kollektive ordninger som AFP og tjenestepensjoner er viktige tillegg. Pensjonssystemet må sikre en trygg og verdig alderdom for alle, være bærekraftig over tid og stimulere til arbeidsdeltagelse. Regjeringen slår ring om pensjonsreformen og hovedprinsippene i reformen, slik som levealdersjusteringen, fleksibelt uttak av pensjon og muligheten til å kombinere pensjon og inntekt fra arbeid.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen har stadfestet i Hurdalsplattformen at minste pensjonsnivå skal økes, samt at det skal gjennomføres et skjermingstillegg for uføres pensjoner. Prioritering av disse temaene tas ved behandling av statsbudsjettet for neste år. Arbeiderpartiet og Senterpartiet støtter derfor ikke forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt, som innebærer å forskuttere prioriteringer i det ordinære statsbudsjettet for 2023.

Henrik Asheim (H) []: Denne saken handler altså om regulering av pensjoner i 2022. Reguleringen i 2022 gjøres i tråd med de nye reglene for regulering av alderspensjon. Kort fortalt går vi fra å legge inn lønnsvekst med et fast fratrekk og over til å beregne et gjennomsnitt av pris- og lønnsvekst. Dette blir gjort for å sørge for at pensjonistene heller ikke i de årene med lave lønnsoppgjør skal få en negativ kjøpekraftsutvikling. Det vi vedtar i dag – det som regjeringen har lagt frem, og som Høyre kommer til å stemme for – er altså helt i tråd med de vedtak som Stortinget har gjort. Og akkurat som at Høyre var med på å endre måten å regulere pensjonene på, støtter vi også oppfølgingen av dette med overgang til ny ordning i 2021 og ny regulering i 2022.

Det er svært viktig at endrede reguleringer av pensjon følges opp, og at vi som parlament står fast ved de vedtak som tidligere er gjort. Det er helt legitimt at det debatteres og voteres over ulike forslag, også innenfor pensjon, men det er svært viktig at det ikke gjøres store endringer eller omkamper hvert eneste år.

Som saksordføreren også sa, behandles dette – kanskje ved skjebnens ironi – samme dag som pensjonskommisjonen kommer med sin innstilling. Den endringen av regulering som vi nå er i gang med, var også en del av mandatet til den kommisjonen, men ble altså ikke nødvendig for dem å innstille på fordi Stortinget allerede gjorde vedtaket. Men utover det bør altså endringer i denne viktige pensjonsreformen og den viktige velferdsordningen som pensjon er, skje basert på grundige utredninger og med brede flertall. Det handler også om regulering av minstenivåene. Og selv om det er forslag i denne saken, som kanskje også er litt overraskende, at et av regjeringens støttepartier, som er budsjettpartner, nå foreslår å binde opp konkrete budsjettmidler for 2023 i en sak som behandles før sommeren 2022, mener jeg og Høyre like fullt at også minstenivåene aller helst bør behandles som en del av pensjonsreformen – derav kommisjonens innstilling – eventuelt i behandlingen av et statsbudsjett.

Opp gjennom årene med borgerlig flertall ble det i ulike budsjettavtaler vedtatt en økning i kronebeløp i minste pensjonsnivå. Det tror jeg de aller fleste kan se har vært riktig og nødvendig, og det er jeg stolt over at vi har vært med på. Men på et tidspunkt er det et paradoks hvor høyt man kan sette den før det går ut over muligheten for andre arbeidstakere til å gå av tidlig med pensjon. Det er nettopp derfor jeg er glad for at vi har fått den kommisjonen som Solberg-regjeringen nedsatte, og at vi til høsten kan gå grundig i gang i Stortinget med å behandle eventuelle langsiktige endringer i pensjonssystemet.

Når vi nå skal vedta denne saken, kommer regjeringen til å få flertall for trygdeoppgjøret. Det får de ikke sammen sine samarbeidspartier; det får de med Høyre. Jeg er stolt av å representere et parti som står ved de vedtak som vi tidligere har gjort, og som sørger for den forutsigbarheten som pensjonssystemet fortjener å bli behandlet med.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Jeg vil takke saksordføreren for en god jobb. Senterpartiet støtter komiteens tilråding. Denne stortingsmeldingen er resultat av drøftinger med pensjonistenes, de funksjonshemmedes og arbeidstakernes organisasjoner om tallgrunnlaget for regulering av pensjon. Drøftingene er gjennomført umiddelbart etter at revidert nasjonalbudsjett er lagt fram.

Regjeringa kom ikke til enighet med Pensjonistforbundet, SAKO-samarbeidet, og Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner. De representerer 287 000 medlemmer. Det samarbeidet la fram to deler i sitt krav. Det var et krav A og et krav B, som er beskrevet i protokoll fra møtene av 13. mai og 18. mai. Under del A i notatet presenteres krav knyttet til trygdeoppgjøret i 2022 og regulering av pensjonen, mens del B presenterer krav av karakter som falt inn under det handlingsrommet som de mente lå i forhandlingsretten gitt av Stortinget i januar 2021 og stadfestet på nytt i Stortinget i april 2021. Denne forhandlingsretten, slik de beskriver det, omhandler ikke regulering av pensjon, men dreier seg om andre saker som er viktig for pensjonistene. Under del A, krav knyttet til regulering av pensjon og uføretrygd i 2022, inngår punktet om forhandlingsretten som må gjeninnføres, og at pensjonene må følge lønnsveksten – og videre: økt minstepensjon. Regjeringspartiene følger opp regjeringas syn i denne innstillingen og i den konflikten som er med pensjonistenes organisasjoner.

For meg er det viktig å ta fram regjeringas Hurdalsplattform når det gjelder det videre arbeidet. Der heter det:

«Pensjonssystemet må sikre en trygg og verdig alderdom for alle, være bærekraftig over tid og stimulere til arbeidsdeltakelse.»

Videre vil regjeringa:

«Regulere pensjonene basert på det reelle gjennomsnittet av pris- og lønnsvekst.

Gjeninnføre et skjermingstillegg for uføre som blir alderspensjonister, slik at de skjermes for deler av levealdersjusteringen.

Gi pensjonistenes organisasjoner forhandlingsrett på andre områder enn reguleringen av pensjonene, og dermed mulighet til å drøfte viktige spørsmål i eldrepolitikken.»

Og videre vil regjeringa:

«Øke minstepensjonen.»

Når det gjelder punktet om å regulere pensjonene basert på det reelle gjennomsnittet av lønns- og prisvekst, er det et viktig prinsipp. Det vil da innebære at i situasjoner hvor vi får en reallønnsnedgang, altså hvor prisveksten er større enn lønnsveksten, vil pensjonistene komme bedre ut enn lønnstakerne, men det er en naturlig konsekvens av en symmetri som er slik at i de år det er sterk reallønnsvekst, kommer pensjonistene dårligere ut.

Helt til slutt: Prioriteringen av disse temaene som jeg nå har tatt opp, tas etter regjeringspartienes syn opp til behandling ved statsbudsjettet for neste år.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: Landets pensjonister har hatt stor glede av Fremskrittspartiets gjennomslag på pensjon de foregående år, både i og utenfor regjering. Vi brukte vår makt til å få viktige gjennomslag for pensjonistene. Underreguleringen ble fjernet, minstepensjonen økte betydelig, spesielt for enslige, og avkortningen for gifte og samboende pensjonister ble redusert – i sum 21 000 kr over de siste år. Nå er situasjonen dessverre annerledes. Trygdeoppgjøret vi i dag behandler, viser at pensjonistene ikke er prioritert, verken av regjeringspartiene eller av samarbeidspartiet SV, til tross for at de begge har lovet det.

I sak etter sak har Fremskrittspartiet stått sammen med SV for å forbedre økonomien til landets pensjonister. Det er derfor ekstra skuffende å være vitne til at SV ikke bruker den makten de er i besittelse av, for å kjempe for landets pensjonister. I deres første budsjettforlik med regjeringen var ikke pensjon nevnt med et eneste ord. Tirsdag fikk vi resultatet av nok en budsjettforhandling, og heller ikke her var pensjon tilgodesett med et eneste ord. Bistand, laksetrapper, myr, skogvern etc. var nevnt i fleng, men pensjonistene uteble.

Det viser bare én ting: SV er store i ord og lovnader, men når det gjelder å sette seg til forhandlingsbordet der pengene fordeles og maktposisjonen til SV kan nyttes, blir pensjonistene glemt. Det er trist og skuffende, og taperne er pensjonistene.

For få måneder siden sto Fremskrittspartiet og SV sammen om konkrete forslag som innebar at avviket mellom anslag og faktisk lønnsvekst i 2021 skulle kompenseres for personer under utbetaling i 2022. Det er vanlig å korrigere for avvik, men regjeringen velger å kun kompensere for halvparten av avviket. Det betyr 2 mrd. kr i tapt pensjon for pensjonistene. Det er mye penger – sett i forhold til at man også over år har tapt så mye som 61 mrd. kr. Hadde regjeringen truffet på sine anslag, ville pensjonistene fått utbetalt hele potten med penger. Nå betaler pensjonistene prisen for at regningen ble feil, og kan ikke anses som annet enn en salderingspost.

Fremskrittspartiet mener at disse pengene skal tilfalle pensjonistene, og har prioritert dette i vårt alternative forslag til revidert budsjett, hvor vi kompenserer for hele avviket. Men også dette var glemt av SV da man satte seg ved forhandlingsbordet med regjeringspartiene.

Minstepensjonistene lever under fattigdomsgrensen i EU, EU60. Spesielt vanskelig er situasjonen for enslige minstepensjonister. De trenger et løft. For Fremskrittspartiet handler det om anstendighet. Under behandlingen av Prop. 41 L for 2021–2022, om regulering av alderspensjon, som ble behandlet tidligere i vår, fremmet vi forslag om at minstepensjonen skulle reguleres etter lønnsvekst. Bakgrunnen var at minstepensjonistene med en regulering etter gjennomsnittet av lønns- og prisvekst vil sakke ytterligere akterut. Det ble det ikke flertall for i Stortinget. Det ble heller ikke flertall for å sørge for en opptrappingsplan hvor vi øker minstepensjonen med 7 500 kr per år inntil vi når EUs fattigdomsgrense, EU60.

Det er bare tre måneder siden vi fremmet sistnevnte forslag sammen med SV, men allerede nå virker det som man er på full fart i revers. SV foreslår sammen med Rødt at minstepensjonen for enslige og gifte samboende skal økes med 4 000 kr, altså ikke 7 500 kr. Det er å senke ambisjonsnivået på vegne av pensjonistene, og en kan jo bare undres hvordan det vil ende etter forhandlingene med regjeringspartiene i framtiden.

I Hurdalsplattformen står det at regjeringen ønsker å øke minstepensjonen. Nå har det vært to gode muligheter, i statsbudsjettet og i revidert nasjonalbudsjett. Ingen av anledningene er benyttet til å styrke minstepensjonistenes kår. I en tid hvor alt blir dyrere, er dette ekstra ille. Det er rekordhøye priser på mat, drivstoff og strøm, og det preger dem som har minst, mest. Minstepensjonistene som lever under fattigdomsgrensen, er blant dem som har aller minst å leve av i vårt samfunn. Mange sliter i dag med å dekke de mest elementære behovene i hverdagen, som varm mat og medisiner. Det kan vi ikke være bekjent av i Norge.

Vi liker å kalle oss for verdens rikeste land, men det er ufattelig å forstå når vi ser på hvordan vi behandler disse menneskene. Pensjonistene fortjener bedre, og det vil Fremskrittspartiet kjempe for også i framtiden.

Kirsti Bergstø (SV) [] (komiteens leder): Vi har tidligere behandlet sak om regulering av løpende pensjon i Stortinget. Der fremmet SV en rekke forslag. Vi foreslo å styrke forhandlingsretten, sånn at pensjonistenes organisasjoner skal ha en reell forhandlingsrett i oppgjørene. Det tror vi er viktig for å sikre omfordeling også i oppgjøret. Vi foreslo også å dekke opp etterslepet, fordi vi ser at det har vært et stort gap mellom anslått og faktisk lønnsvekst, som det har blitt referert til tidligere. Og vi foreslo en opptrappingsplan for å bekjempe fattigdom og forskjeller blant landets eldre. 75 pst. enslige minstepensjonister lever under EUs fattigdomsgrense. Det er i all hovedsak kvinnfolk. Det er en gruppe som sliter økonomisk fra før, og som må spare på kronene når det nærmer seg jul, som må spare inn på varme måltider, og som har det ekstra tøft nå når prisene på mat, drivstoff og strøm øker.

Vi fikk ikke flertall for vårt forslag om en opptrappingsplan som skal sørge for å øke 7 500 kr i minstepensjonen årlig fram til man ikke lenger er under fattigdomsgrensen. Vi fikk heller ikke flertall for å dekke opp for etterslepet, og vi fikk ikke flertall for forhandlingsretten. Derfor har vi nå fremmet et forslag for å se hvor det er mulig å komme til enighet når det gjelder minstepensjonen. Vi har fremmet et forslag som Arbeiderpartiet selv gikk til valg på, nemlig å gi enslige minstepensjonister 4 000 kr, og også et forslag om å gi det samme til alle, i tilfelle det skulle finnes flertall for det. Det viser det seg ikke å være, men ettersom det vises både til regjeringens egen plattform og til neste års budsjett, ja, så forutsetter jeg at regjeringen legger inn en økning til landets minstepensjonister når man skal legge fram forslag til budsjett kommende høst.

Det som er mindre forståelig, er at regjeringspartiene avviser å skjerme uføre for levealdersjustering. Det er flere elementer ved pensjonssystemet som er usosiale, og som rammer folk som ikke kan stå i jobb til de fyller 67 år, og dette er også folk som har de tyngste yrkene, eller av helsemessige grunner må gå av før. Uføre har ikke mulighet til å velge å stå lenger i arbeid når helsen har sviktet, og det er dypt urimelig at man skal tape i sin alderdom fordi man har tapt sin helse. Vi foreslår å fjerne levealdersjusteringen for uføre. Det er også i tråd med vedtaket fra LO-kongressen.

Så er det interessant å diskutere pensjon i dag, både fordi trygdeoppgjøret er viktig for mange, og fordi vi vet at det utvalget som har regulert pensjonsreformen, har lagt fram sitt arbeid. Det er et stort arbeid som tar tid å sette seg inn i, men noen viktige funn der er jo at de foreslår nettopp det SV foreslo tidligere i vinter, å regulere minstepensjonen i tråd med lønnsveksten. Da ble vi stemt ned fordi regjeringspartiene valgte å heller søke selskap med Høyre, men pekte også på utvalgets arbeid, som skal komme, og sa at her kommer det nye muligheter – klart man kan se på reguleringen da. Også det forventer vi kommer på plass.

Så må jeg knytte noen ord til representanten Olsen fra Fremskrittspartiet sitt innlegg, for de første årene med Fremskrittspartiet ved roret, kom det ingen økning i minstepensjonen. Den kom først i 2016, mens regjeringen gikk på i 2013. Så det er lettere å være utålmodig på vegne av andre enn seg selv. Vi i SV prioriterte økning av minstepensjonen i vårt eget budsjett. Vi foreslo, som jeg tidligere har referert til i innlegget mitt, å øke den tidligere i år, og vi kommer til å fortsette kampen for økte minstepensjoner.

Ved budsjettenigheten i fjor høst var det mange usosiale kutt som måtte reverseres. Jeg vil oppfordre representanten Olsen til heller å stå i lag med pensjonsallierte enn å rette skytset mot dem.

Jeg tar til slutt opp SVs forslag i saken.

Presidenten: Da har representanten Kirsti Bergstø tatt opp de forslagene hun refererte til.

Emma Watne (R) []: I årets trygdeoppgjør har regjeringen gitt pensjonistene en lavere inntektsvekst enn alle andre i samfunnet. Imens fyker prisene på strøm, mat og drivstoff i været. I tilfelle regjeringen ikke har fått det med seg, har verken Fjordkraft, Rema 1000 eller Circle K honnørrabatt. Dette betyr at pensjonistene trenger å få økt inntekten sin minst like mye som alle andre lønnsmottakere. Rødt mener det er urettferdig at pensjonistene igjen skal sitte igjen med svarteper når statens penger skal fordeles.

Fra pensjonsreformen ble innført i 2011, har pensjonistene år etter år fått mindre enn alle andre. Forskjellen mellom det pensjonistene får og det andre får, virker kanskje liten for politikerne som vedtok regelen, men for mange pensjonister kan det utgjøre forskjellen mellom det å kunne ha pensjonisttilværelsen man så for seg, og å bli mer isolert. Det nytter ikke å si til pensjonistene at de ikke trenger en ny mobiltelefon når man ikke får kjøpt en bussbillett uten, og man skal jo ikke ut og treffe venner på kafé eller restaurant og betale fjorårets priser for kaffen.

Summerer man opp det pensjonistene har tapt på denne underreguleringen fra 2011, blir det tydelig at det er et sakte pensjonsran på gang. 61 mrd. kr har nemlig pensjonistene tapt. 61 mrd. kr, det er 61 000 mill. kr. Den jevne pensjonist har i dag nesten 20 000 kr mindre i pensjon i året som følge av denne underreguleringen. I hele perioden summerer det seg til over 100 000 kr. Mens det har skjedd, har stortingspolitikere stadig bevilget seg selv høyere lønninger. Det er ikke snakk om en underregulering av stortingslønnen, som i dag bikker 1 mill. kr.

Nå har vi fått på plass et nytt system for å regulere pensjonen. Det løser ikke problemet, men det er i hvert fall en forbedring. Tallknuserne i Finansdepartementet var nok aldri særlig positive til en sånn omlegging, og det er kanskje derfor de nå prøver å lure pensjonistene med en simpel regnefinte, men vi lar oss ikke lure. Pensjonistene skal ha etterbetalt det de har krav på fra i fjor, og staten må gjøre opp for seg og betale differansen i år.

Med det opprettholder jeg forslaget fra Rødt i denne saken.

Presidenten: Representanten Emma Watne har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: I meldingen som behandles i dag, legger regjeringen fram informasjon om årets regulering av pensjoner og om pensjonisters inntektsforhold. Meldingen inneholder også protokollene fra drøftingsmøtene med organisasjonene. I meldingen gis det også en nærmere redegjørelse for utviklingen i pensjonistenes samlede inntektsforhold de seneste årene og faktorer som påvirker denne. Videre gis det en omtale av minste pensjonsnivå og lavinntekt blant alderspensjonistene.

Stortinget har gjennom to brede pensjonsforlik, i 2005 og i 2007, fastsatt klare regler for hvordan folketrygdens grunnbeløp og pensjoner skal reguleres. Nye regler for regulering av alderspensjon under utbetaling fra folketrygden ble innført fra 2011, som en del av pensjonsreformen. Det er bred enighet om at pensjon under utbetaling skal reguleres med et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten.

Dette ble opprinnelig operasjonalisert med at pensjonene skulle reguleres med lønnsveksten og deretter fratrekkes en fast faktor på 0,75 pst. En slik regulering forventes over tid å ville gi samme regulering som med et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten, men den kan gi vesentlige avvik i enkeltår. Ikke minst vil man i år med lav reallønnsvekst kunne få negativ realvekst i pensjonene, og på den bakgrunn ble det i mars i år fattet vedtak av et bredt flertall i denne sal om å endre reglene for regulering av alderspensjon. Fra og med i år reguleres pensjoner under utbetaling med et faktisk gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Dette vil gi pensjonistene en trygg og forutsigbar regulering framover og sikrer at også pensjonene øker mer enn prisveksten når lønningene øker mer enn prisveksten.

Jeg vil understreke at årets trygdeoppgjør fullt ut er gjennomført i tråd med den måten Stortinget har vedtatt at årets trygdeoppgjør skulle gjennomføres på. Jeg vil avslutte med å si at Stortinget med denne meldingen får grundig informasjon om årets regulering av pensjoner og et helhetlig bilde av den økonomiske situasjonen til våre pensjonister.

Jeg vil også benytte anledningen til å si at det er viktig å holde fast ved tradisjonen om brede forlik og grundige utredninger ved endringer i pensjonssystemet. Det er et gode at folks pensjonsordninger sikres mot stadige omveltninger og ivaretar brede og helhetlige samfunnshensyn som enkeltaktører og særinteresser ikke trenger å ta hensyn til.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Henrik Asheim (H) []: La meg begynne med å uttrykke tilfredshet med at statsråden bekrefter at hun ser behovet for brede forlik når det kommer til pensjon. Det er en tradisjon som også Høyre har stått bak i alle år, og det kommer vi også til å gjøre når vi nå skal diskutere pensjonskommisjonen.

I forlengelsen av det: Det har også fra regjeringspartiene blitt påpekt i denne saken at man i Hurdalsplattformen har et punkt om at man ønsker å øke minstepensjonene, og dette var også et løfte fra Arbeiderpartiet. Nå har kommisjonen kommet med et forslag som egentlig går ut på å regulere minstepensjonene bedre enn andre pensjoner. De begrunner det delvis med at man vil unngå at Stortinget – eller regjeringen, for den saks skyld – må foreslå kronebeløp på garantipensjonen, nettopp fordi det vil få store konsekvenser for de andre pensjonistene.

Er det, slik statsråden ser det, en tilfredsstillende løsning på det punktet i Hurdalsplattformen, altså at man rett og slett endrer reguleringen i stedet for å komme med kronebeløpsøkninger på minstepensjonene i budsjettforlik eller budsjettforslag?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Jeg mener det er viktig at minstepensjonistene ikke blir hengende etter, og regjeringen har i sin plattform sagt at den ønsker å øke minstepensjonene. Pensjonsutvalget – som består av representanter som er utnevnt av partiene på Stortinget, og eksperter – har gitt oss en helhetlig gjennomgang av minstenivåene i pensjonsregelverket. Derfor mener jeg at den endringen vi må vurdere, må vi se på i sammenheng med de forslagene som de har presentert, og så komme med en helhetlig og grundig oppfølging av evalueringsutvalgets rapport. Jeg håper også på et godt samarbeid med alle partiene på Stortinget når vi skal gjøre dette, slik at vi kan få et bredt forlik også når det gjelder dette spørsmålet.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: For Fremskrittspartiet er ikke forliket, og at det er bredest mulig, det viktigste. Det viktigste er at det er best mulig.

I dag har vi fått framlagt utvalgets rapport, og det vi foreløpig har klart å sette oss inn i, viser at Fremskrittspartiet hadde helt rett når vi ikke var med i det forliket, for nettopp det vi har påpekt, er det som har skjedd: at minstepensjonister og uføretrygdede, de som sitter nederst ved bordet, har sakket akterut. Over år nærmer vi oss kanskje et sted mellom 90 og 100 mrd. kr når vi ser på alt de i sum har tapt. Men det vi helt klart kjenner til, er at de har tapt 61 mrd. kr over de årene reformen har virket. Det er et kjent tall, som har vært referert til mange ganger i salen.

Er det da slik at statsråden er stolt av det, eller har man forståelse for at pensjonistene føler at de har vært salderingsposten i statsbudsjettet?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Det trygdeoppgjøret vi behandler i dag, og som er gitt i meldingen, er gjort helt i tråd med slik Stortinget har bestemt at det skal gjøres.

Når det gjelder etterslepet, som det ble omtalt som, er det slik at også det har vært gjenstand for behandling i denne sal, og at det var der også da Fremskrittspartiet satt i regjering.

Overgangen til nye reguleringsregler og hvordan de skal virke i 2022, ble behandlet i Stortinget i mars i år, og den kritikken som har vært rettet, bl.a. om hvordan reguleringsreglene vil virke i 2022, kom også fram før Stortinget tok stilling til de nye reguleringsreglene. Stortinget har altså tatt stilling til de innvendingene og avvist dem. Derfor er jeg glad for at stortingsflertallet fortsatt støtter de reglene som de vedtok i mars i år.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: Jeg fikk ikke svar på spørsmålet, så jeg håper at om jeg tar det en gang til, kan statsråden svare på det: Man må gjerne være enig om at et flertall har bestemt det, men er man stolt av at norske pensjonister har sakket så mye akterut som de har gjort, og at de faktisk sliter med i enkelte tilfeller å ha varm mat på bordet, eller, som jeg sa i mitt innlegg, med å kunne kjøpe medisiner som man har behov for?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Det er ingen tvil om at pensjonsforliket som har blitt behandlet i denne salen gjennom mange runder, har vært viktig også for å sikre pensjonistene en jevn vekst. Nettopp den endringen som handler om at man skal se på gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, er også en forsikring for at man ikke skal bli hengende etter i de tilfellene der lønnsveksten er lavere.

Så har jeg lyst til å si at når man snakker om pensjonistene som gruppe, er nok jeg mest bekymret for bl.a. aleneboende minstepensjonister og også uførepensjonister og deres overgang til alderspensjon – de som har aller minst fra før. Derfor er jeg glad for at vi har hatt en evaluering av dette, og at den nå skal ut på høring, og at vi kan følge dette opp med forslag til Stortinget, slik at vi kan rette opp noe av den sosiale urettferdigheten i systemet.

Kirsti Bergstø (SV) []: Statsråden tok i sitt innlegg opp vedtak om regulering av løpende pensjon, der regjeringspartiene og Høyre gikk sammen om å regulere minstepensjonen etter pris og lønn. Det ble i all hovedsak begrunnet med forenklingshensyn, men det ble også sagt under behandlingen og i offentligheten knyttet til det, at man skulle se på pensjonsutvalgets arbeid før det ble gjort eventuelle endringer. Det ble sagt fordi vi påpekte at minstepensjonister nettopp vil tape på en slik regulering, og at summene blir store i kutt. Når vi nå vet hva som ligger på bordet, og at anbefalingen er at minstepensjonen reguleres som lønn, lurer jeg på om statsråden vil lytte til pensjonsutvalgets anbefalinger.

Roy Steffensen hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Ja, pensjonsutvalgets evalueringsrapport, den NOU-en som ble overbragt i dag, blir umiddelbart sendt ut på høring. Det er nettopp for ikke bare å lytte til utvalget, som er en bred sammensetning av partier og eksperter, men også til resten av offentligheten – de som ønsker å gi sine innspill til dette. Det er klart at det å lytte til et utvalg som er så bredt sammensatt, og som har så gode vurderinger, er viktig å gjøre. Jeg ønsker å ha et samarbeid med partiene i denne salen når vi nå skal gå videre med å konkretisere dette i forslag til Stortinget. Så det vil jeg som sagt følge opp.

Kirsti Bergstø (SV) []: Det er gledelig å høre at statsråden vil lytte til utvalget og mener det er et godt forslag. Vår dør er åpen for samarbeid om en bedre regulering av minstepensjonen.

Jeg vil over til noen andre som sliter med å få endene til å møtes. For det er et mantra at det skal lønne seg å jobbe, men det er jo forskjell på det å sørge for at det faktisk lønner seg å jobbe, og det å straffe folk som ikke kan det fordi helsen har sviktet. Er det rimelig at uføre taper både økonomi og helse, eller mener statsråden at vi kan samarbeide også om forslaget som LO-kongressen har fremmet, og som SV fremmer her i dag, om å skjerme uføre for levealdersjusteringen?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: Jeg merker meg at utvalget kommer med konkrete forslag som vil gi uføre en høyere alderspensjon. Utvalget anbefaler en økt opptjening for uføre samt å øke alderen for overgang fra uføretrygd til alderspensjon over tid, slik at de skjermes for deler av effektene av levealdersjusteringen. Videre foreslår de at minsteytelsene skal reguleres etter lønnsveksten, slik representanten sa. Vi må gå gjennom både rapporten og høringsinnspillene og deretter komme til Stortinget med konkrete lovforslag.

Når det er sagt, var en viktig del av hele pensjonsreformen å sikre en økonomisk bærekraftig utvikling av pensjonen over tid, mens evalueringsrapporten har fått et mandat om å se på den sosiale bærekraften, altså rettferdigheten i pensjonssystemet. Og dette er vel en av de viktige sakene, hvor det også er et bredt utgangspunkt i utvalget, men også innen den politiske offentligheten, til å se nærmere på.

Emma Watne (R) []: Trygdeoppgjøret berører mange av dem som har bygd landet gjennom mange år i arbeidslivet – ikke bare skal pensjonistene få en lavere inntekt enn lønnsmottakere, men pensjonsutvalget foreslår nå at pensjonsalderen skal heves. Det er lett for direktørene og professorene i utvalget å jobbe lenger, men for vanlige arbeidsfolk kan det bety at de blir presset ut i uføretrygd før de når pensjonsalder. Dette er et usosialt forslag som Rødt vil gå imot. Hva mener statsråden om forslaget om å øke pensjonsalderen?

Statsråd Marte Mjøs Persen []: For å sikre bærekraften i pensjonssystemet både økonomisk og sosialt er det viktig at vi finner en god balanse her, for innsatsen til mange av de unge handler nettopp om at man må jobbe lenger for å finansiere dette for framtiden. Det er klart at ny opptjeningsmodell i folketrygden gir opptjening for alle år i arbeid og dermed bedre uttelling også for dem som har lange karrierer. Utvalgets forslag om en gradvis økning av aldersgrensene, vil kunne bidra til forlenget yrkesliv for dem som har mulighet, men for dem som ikke har den muligheten, enten det er helse eller annet, finnes det noen andre ordninger i folketrygden for å kunne dekke behovet for inntekt. Pensjonsreformen legger til rette for forlenget arbeidsliv, men samtidig er vi nødt til å ha gode ordninger for dem som er syke eller ledige mot slutten av arbeidslivet. Det er det viktig å se nærmere på.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 13.

Votering, se fredag 17. juni
Forrige kapittel
Neste kapittel