Voteringer

Votering i sakene nr. 1-16, debattert 13. juni 2022

Presidenten: Sakene nr. 1–16 er andre gangs behandling av lover og omfatter lovvedtakene 92 til og med 107.

Det foreligger ingen forslag til anmerkning. Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved andre gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstemmelse med Grunnloven.

Votering i sak nr. 17, debattert 13. juni 2022

Innstilling fra fullmaktskomiteen om riksvalgstyrets avgjørelse av klager ved stortingsvalget 2021 (Innst. 344 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 17

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Riksvalgstyrets avgjørelse av klager vedrørende stortingsvalget 2021 fra henholdsvis Jan Andersson og Twitteriatet for Valgkontroll ved Hallvard Nygård – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 18, debattert 13. juni 2022

Innstilling fra finanskomiteen om Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga m.m. og folketrygdloven (arbeidsavklaringspengar m.m.) (Innst. 449 L (2021–2022), jf. Prop. 114 LS (2021–2022))

Debatt i sak nr. 18

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt tre forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Hans Andreas Limi på vegne av Fremskrittspartiet
forslagene nr. 2 og 3, fra Marie Sneve Martinussen på vegne av Rødt

Det voteres over forslag nr. 3, fra Rødt. Forslaget lyder:

«I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:

§ 4-10 annet ledd tredje punktum skal lyde:

Prosentandelen skal likevel være 100 for den delen av den beregnede eller dokumenterte omsetningsverdien som overstiger 10 000 000 kroner.

§ 4-10 syvende ledd skal lyde:

(7) Verdien av næringseiendom settes til eiendommens beregnede utleieverdi. Verdsetting etter første punktum kan foretas ved bruk av differensierte kvadratmetersatser. Hvis skattyter krever det, skal verdien settes ned til eiendommens dokumenterte omsetningsverdi.

§ 4-12 første til tredje og femte og sjette ledd skal lyde:

(1) Børsnotert aksje verdsettes i alminnelighet til kursverdien 1. januar i skattefastsettingsåret.

(2) Ikke-børsnotert aksje verdsettes til aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året før skattefastsettingsåret fordelt etter pålydende.

(3) Ikke-børsnotert aksje i utenlandsk selskap verdsettes til aksjens antatte salgsverdi 1. januar i skattefastsettingsåret. Aksjen skal verdsettes etter annet ledd når skattyteren krever dette og kan sannsynliggjøre selskapets skattemessige formuesverdi.

(5) Egenkapitalbevis i sparebank, gjensidig forsikringsselskap, kreditt- og hypotekforening og selveiende finansieringsforetak verdsettes til kursverdien 1. januar i skattefastsettingsåret. Er kursen ikke notert eller kjent, settes verdien til den antatte salgsverdi.

(6) Andel i verdipapirfond verdsettes til andelsverdien 1. januar i skattefastsettingsåret. Aksjeandel i verdipapirfond, jf. skatteloven § 10-20, verdsettes til aksjeandelens verdi.

§ 4-17 andre ledd skal lyde:

(2) Driftsmidler, unntatt eiendom som nevnt i skatteloven § 4-10 tredje og syvende ledd, verdsettes til skattemessig formuesverdi.

§ 4-40 tredje punktum skal lyde:

Verdien av deltakerens selskapsandel settes til andelen av nettoformuen beregnet etter denne paragraf.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2022.»

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 96 mot 4 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.07)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at ingen mister retten til arbeidsavklaringspenger før de har rukket å bli vurdert etter det nye regelverket, og ved behov komme tilbake til Stortinget med forslag om nødvendige bevilgninger for å forlenge den foreslåtte overgangsperioden til 31. desember 2022.»

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 95 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.24)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet.

«I

I midlertidig lov 22. desember 2021 nr. 170 om stønad til husholdninger som følge av ekstraordinære strømutgifter gjøres følgende endringer:

§ 4 annet ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrift med nærmere bestemmelser om hvem som har rett til stønad og om utvidelse av ordningen til nettkunder som driver landbruksvirksomhet, eller annen næringsvirksomhet. Departementet kan ved forskrift også utforme bestemmelser som omfatter nettkunder registrert som fritidsboliger.

§ 5 annet ledd skal lyde:

Stønad gis bare dersom stønadsgrunnlaget overstiger 50 øre per kWt eksklusive merverdiavgift i prisområdet hvor kunden er tilknyttet (terskelverdi). For forbruk i desember 2021 til juni 2022 gjelder 70 øre per kWt som terskelverdi.

§ 5 tredje ledd skal lyde:

Reguleringsmyndigheten for energi skal beregne stønadssats basert på følgende formel: 1,0 x (stønadsgrunnlag – terskelverdi). For forbruk i desember 2021 skal stønadssatsen baseres på følgende formel: 0,55 x (stønadsgrunnlag – terskelverdi). For forbruk i januar til juni 2022 skal stønadssatsen baseres på følgende formel: 0,8 x (stønadsgrunnlag – terskelverdi).

II

Endringene under I trer i kraft 1. juli 2022.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 88 mot 13 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.41)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lover:

A.Lov

om endring i folketrygdloven

I

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd vert det gjort følgjande endringar:

I kapittel 11 innleiinga skal femte strekpunkt lyde:

- varighet står i §§ 11-12 og 11-12 a

I kapittel 11 innleiinga skal trettande strekpunkt lyde:

- nytt krav om arbeidsavklaringspenger står i § 11-31

§ 11-12 andre ledd skal lyde:

Stønadsperioden kan forlenges i inntil to år dersom medlemmet allerede er i arbeid og anses å være nær ved å kunne øke arbeidsevnen sin, eller anses å være nær ved å bli satt i stand til å skaffe eller gå tilbake i arbeid. Det er et vilkår at medlemmet har eller kan oppnå en arbeidsevne på mer enn 50 prosent.

§ 11-12 nytt femte ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskriftom særlige bestemmelser for medlemmer som før 1. juli 2022 har fått arbeidsavklaringspenger utover den ordinære stønadsperioden på tre år, slik at disse på uendrede vilkår kan motta videre arbeidsavklaringspenger i en unntaksperiode på inntil to år.

Ny § 11-12 a skal lyde:

§ 11-12 a. Overgangsordning for mottakere som har en stønadsperiode som utløper i perioden fra og med 30. juni til og med 30. oktober 2022

Når et medlem mottar arbeidsavklaringspenger etter § 11-12 første, andre eller tredje ledd, og den maksimale stønadsperioden utløper i perioden fra og med 30. juni 2022 til og med 30. oktober 2022, forlenges stønadsperioden til og med 31. oktober 2022.

§ 11-31 overskrifta skal lyde:

§ 11-31 Nytt krav om arbeidsavklaringspenger

§ 11-31 fyrste ledd vert oppheva. Noverande andre til fjerde ledd vert fyrste til tredje ledd.

II

I lov 17. desember 2021 nr. 146 om endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover vert det gjort følgjande endringar:

Endringa i folketrygdloven § 11-12 andre ledd bokstav a under del V vert oppheva.

Del VI nr. 3 skal lyde:

3. Endringene i folketrygdloven § 12-15 under del V trer i kraft 1. juli 2022.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 61 mot 37 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.02)

Videre var innstilt:

III

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd vert det gjort følgjande endring:

§ 23-3 femte ledd vert oppheva. Noverande sjette og sjuande ledd vert femte og sjette ledd

IV

Endringane under I tek til å gjelde 1. juli 2022.

Endringane under II tek til å gjelde straks.

Endringa under III tek til å gjelde straks.

B.Lov

om endring i skatteloven

I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt vert det gjort følgjande endringar:

§ 5-15 fyrste ledd bokstav q innleiinga skal lyde:

q. arbeidsgivers dekning av følgende merkostnader for skattyter som av hensyn til arbeidet har opphold utenfor hjemmet:

§ 6-70 fyrste ledd andre punktum skal lyde:

Har personen utelukkende skatteplikt etter § 2-3 første ledd h, skal han ha standardfradrag uansett hvor lenge denne skatteplikten består.

§ 15-5 fjerde ledd skal lyde:

(4) Ved beregningen av skatter får reglene om personfradrag tilsvarende anvendelse for fradrag etter denne paragraf, jf. likevel skattebetalingsloven § 8-2 annet ledd.

II

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt vert det gjort følgjande endringar:

§ 5-31 bokstav a skal lyde:

a. tilskudd til investeringer i faste anlegg og tilhørende produksjonsutstyr innenfor rammen av forskrift om midler til investering og bedriftsutvikling i landbruket av 19. desember 2014 nr. 1816, innenfor det geografiske området som omfattes av § 3 i forskrift 14. desember 2021 nr. 3661, og distriktsrettet investeringsstøtte etter samme forskrift, jf. likevel § 14-44 første ledd siste punktum.

§ 6-41 åttande ledd bokstav f andre punktum skal lyde:

Settes balansesummen til null, skal egenkapitalandelen settes til 100 prosent dersom egenkapitalen er større enn null.

§ 6-41 åttande ledd bokstav h fyrste punktum skal lyde:

Unntak etter a forutsetter at selskapets regnskap, omarbeiding etter c, justert regnskap etter d, konsolidert balanseoppstilling for den norske delen av konsernet etter e og konsernregnskapet etter b samt tilknyttet skattefastsettingsskjema er godkjent av revisor.

§ 14-42 andre ledd bokstav a siste punktum skal lyde:

Fradrag skal likevel ikke gjøres for tilskudd til investering og bedriftsutvikling i landbruket etter forskrift av 19. desember 2014 nr. 1816, innenfor det geografiske området som omfattes av § 3 i forskrift 14. desember 2021 nr. 3661 og distriktsrettet investeringsstøtte etter samme forskrift,

§ 14-44 fyrste ledd siste punktum skal lyde:

Tilskudd til investering og bedriftsutvikling i landbruket etter forskrift av 19. desember 2014 nr. 1816 innenfor det geografiske området som omfattes av § 3 i forskrift 14. desember 2021 nr. 3661 og distriktsrettet investeringsstøtte etter samme forskrift, regnes som en del av vederlaget ved realisasjon av driftsmidlet innen fem år etter at det ble ervervet.

III

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt vert det gjort følgjande endring:

§ 6-41 åttande ledd bokstav h fyrste punktum skal lyde:

Unntak etter a forutsetter at selskapets regnskap, omarbeiding etter c, justert regnskap etter d, konsolidert balanseoppstilling for den norske delen av konsernet etter e og konsernregnskapet etter b samt tilknyttede opplysninger i skattemeldingen er godkjent av revisor.

IV

Endringane under I tek til å gjelde straks.

Endringane under II tek til å gjelde straks med verknad frå og med inntektsåret 2022.

Endringa under III tek til å gjelde 1. januar 2023, med verknad for leveringa av skattemeldinga for 2022.

C.Lov

om endring i skattebetalingsloven

I

I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav vert det gjort følgjande endringar:

§ 5-15 fyrste og andre ledd skal lyde:

(1) Den som får pålegg etter §§ 5-13a, 5-13c eller 5-14, kan klage over pålegget dersom vedkommende mener at han ikke har plikt eller lovlig adgang til å etterkomme pålegget. Klagen kan være muntlig.

(2) Klagefristen for pålegg etter § 5-14 er én uke. Klagefristen for pålegg etter §§ 5-13a og 5-13c er tre uker.

§ 5-16 tredje og fjerde ledd skal lyde:

(3) Vedtak om tvangsmulkt ilagt selskap, samvirkeforetak, forening, innretning eller organisasjon etter første ledd, rettes til den daglige lederen av virksomheten eller styrelederen dersom virksomheten ikke har daglig leder. Vedtak om tvangsmulkt etter annet ledd rettes til styret i selskapet, samvirkeforetaket, foreningen, innretningen eller organisasjonen, og sendes hvert medlem.

(4) Vedtak om tvangsmulkt etter første og annet ledd kan påklages til Skattedirektoratet innen 6 uker.

II

I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav vert det gjort følgjande endring:

§ 5-7 fyrste ledd bokstav b skal lyde:

b. livrente, pensjon, vartpenger, introduksjonsstønad og supplerende stønad til person som har fylt 67 år for en måned før jul. Fritaket gjelder ikke beløp som først kan heves etter årets utgang.

III

Endringane under I tek til å gjelde straks.

Endringa under II tek til å gjelde 1. januar 2023.

D.Lov

om endring i skatteforvaltningsloven

I

I lov 27. mai 2016 nr. 14 om skatteforvaltning vert det gjort følgjande endringar:

§ 12-8 fyrste ledd bokstav b skal lyde:

b. som følge av uttalelse fra Stortingets ombud for kontroll med forvaltningen, i sak der den skattepliktige er part

§ 13-9 andre ledd skal lyde:

(2) En klagenemnd kan uavhengig av fristene i kapittel 12, endre sin skattefastsetting som følge av en uttalelse fra Stortingets ombud for kontroll med forvaltningen i sak der den skattepliktige er part.

§ 15-4 tredje ledd skal lyde:

(3) Søksmålsfristen avbrytes dersom det omtvistede spørsmålet klages inn for Stortingets ombud for kontroll med forvaltningen. Ny søksmålsfrist på seks måneder løper fra ombudets melding om avsluttet behandling er kommet fram til den skattepliktige, eller fra den skattepliktige blir varslet om myndighetenes svar på ombudets anmodning om fornyet behandling. Søksmålsfristen etter første ledd avbrytes likevel ikke dersom klagen ikke fører til realitetsavgjørelse hos ombudet og dette skyldes forsettlig forhold fra den skattepliktiges side.

II

Lova tek til å gjelde straks.

E.Lov

om endring i folkeregisterloven

I

I lov 9. desember 2016 nr. 88 om folkeregistrering vert det gjort følgjande endring:

§ 3-3 andre ledd skal lyde:

For personer som flytter til Norge og ikke tidligere har vært registrert i Folkeregisteret, registreres fødselsdatoen på grunnlag av vedkommendes pass eller tilsvarende legitimasjonsdokument. For personer som trenger oppholdstillatelse, registreres fødselsdato på grunnlag av det som er registrert hos eller i vedtak av utlendingsmyndighetene. Dette gjelder ikke hvis antall tilgjengelige individsiffer for den aktuelle fødselsdato er svært lavt.

II

Lova tek til å gjelde straks.

F.Lov

om endring i lov 21. desember 2020 nr. 168 om endringer i merverdiavgiftsloven

I

I lov 21. desember 2020 nr. 168 om endringer i merverdiavgiftsloven skal romartal II lyde:

Loven trer i kraft 1. januar 2021. Loven gjelder bare for alternativ behandling i form av akupunktur som omsettes eller formidles fra og med 1. januar 2022, og osteopati og naprapati som omsettes eller formidles fra og med 1. januar 2023. For osteopati og naprapati må det fra det tidspunktet osteopater og naprapater blir omfattet av helsepersonelloven § 48 første ledd, søkes om autorisasjon innen to måneder. For andre enn den som søker om autorisasjon, gjelder loven fra to måneder etter det tidspunkt osteopater og naprapater omfattes av helsepersonelloven § 48 første ledd.

II

Lova tek til å gjelde straks.

G.Lov

om endring i tollavgiftsloven

I

I lov 11. mars 2022 nr. 8 om tollavgift vert det gjort følgjande endringar:

§ 11-3 fyrste ledd bokstav b skal lyde:

b. som følge av uttalelsen fra Stortingets ombud for kontroll med forvaltningen, i en sak der tollavgiftspliktig eller medansvarlig er part.

§ 12-8 andre ledd fyrste punktum skal lyde:

Søksmålsfristen avbrytes dersom det omtvistede spørsmålet klages inn for Stortingets ombud for kontroll med forvaltningen.

II

Lova tek til å gjelde straks.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovenes overskrift og lovene i sin helhet.

Votering:

Lovenes overskrift og lovene i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtakene vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 19, debattert 13. juni 2022

Innstilling fra finanskomiteen om Statens pensjonsfond 2022 (Innst. 443 S (2021–2022), jf. Meld. St. 9 (2021–2022))

Debatt i sak nr. 19

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt ni forslag. Det er

forslagene nr. 1–3, fra Kari Elisabeth Kaski på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti
forslagene nr. 4 og 5, fra Kari Elisabeth Kaski på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne
forslagene nr. 6 og 7, fra Kari Elisabeth Kaski på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne
forslag nr. 8, fra Roy Steffensen på vegne av Fremskrittspartiet
forslag nr. 9, fra Mahmoud Farahmand på vegne av Høyre

Forslag nr. 9 ble under debatten omgjort til et oversendelsesforslag og lyder i endret form:

«Det henstilles til regjeringen å vurdere hvordan det kan legges til rette for sterke kapitalforvaltningsmiljøer flere steder i landet, herunder gjennom lokalisering av fond i virkemiddelapparatet.»

Forslaget oversendes regjeringen uten realitetsvotering.

Det voteres over forslag nr. 8, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i det videre arbeidet med etablering av regionalt basert forvaltning av statlig kapital også inkludere de store regionbyene, eventuelt i samspill med en enhet i Tromsø.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 87 mot 14 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.36)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 7, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med fondsmeldingen for 2023 innføre et produktbasert kriterium for autonome våpen.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 86 mot 14 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.20)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre atferdskriteriet for observasjon og utelukkelse av selskaper for å sikre at Statens pensjonsfond utland trekker sine investeringer ut av selskaper knyttet til folkerettsstridig okkupasjon og andre folkerettsbrudd.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 86 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.38)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa syte for at Statens pensjonsfond utland løftar personvernspørsmål høgare opp på agendaen i eigardialogen med selskap, og at dei stiller krav om meir openheit om korleis algoritmar påverkar brukarane og styrer kva innhald dei får sjå.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 82 mot 18 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.57)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa kome tilbake til Stortinget med ei sak der det blir gjort greie for korleis Statens pensjonsfond utland kan få ein avskogingsfri portefølje innan utgangen av 2025. I saka skal det vurderast ulike modellar for å nå dette målet, mellom anna selskapspåverknad og utelukkingskriterium for selskap som ikkje held ein akseptabel standard.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne ble med 82 mot 19 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.14)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–3, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å tilføye et mål i mandatet for Statens pensjonsfond utland om netto nullutslipp i investeringsporteføljen innen 2050.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og utvikle verktøy for å best mulig operasjonalisere nettonullmålet, herunder en referanseindeks tilpasset Statens pensjonsfond utlands særtrekk, og konkrete delmål med utslippsbaner for alle sektorene i hele porteføljen.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen, i tråd med tilrådingen fra Ekspertutvalget, fastsette konkrete delmål for porteføljens samlede utslippsreduksjon på sektornivå fra 2025, og Norges Bank bes rapportere på dette, for å sikre konsistens mellom retningslinjene for forvaltningen av fondet og ambisjonene i nullutslippsmålet.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti ble med 81 mot 20 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.32)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Meld. St. 9 (2021–2022) – Statens pensjonsfond 2022 – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 20, debattert 13. juni 2022

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Hans Andreas Limi og May Helen Hetland Ervik om at oljefondet ikke skal brukes til klimaspekulasjon (Innst. 442 S (2021–2022), jf. Dokument 8:220 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 20

Presidenten: Under debatten har Roy Steffensen satt fram to forslag på vegne av Fremskrittspartiet.

Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at statens ekstraordinære inntekter som følge av høye energipriser kommer befolkningen til gode gjennom avgiftsreduksjoner og investeringer i Norge.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 87 mot 14 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.17)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen avstå fra å bruke oljefondet som et klimapolitisk instrument.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 88 mot 13 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.33)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:220 S (2021–2022) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Hans Andreas Limi og May Helen Hetland Ervik om at oljefondet ikke skal brukes til klimaspekulasjon – vedtas ikke.

Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 85 mot 13 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.06)

Votering i sak nr. 21, debattert 13. juni 2022

Innstilling fra finanskomiteen om Rapport til Stortinget fra Norges Banks representantskap for 2021 (Innst. 444 S (2021–2022), jf. Dokument 9 (2021–2022))

Debatt i sak nr. 21

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 9 (2021–2022) – Rapport til Stortinget fra Norges Banks representantskap for 2021 – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 22, debattert 13. juni 2022

Innstilling fra finanskomiteen om Finansmarkedsmeldingen 2022 (Innst. 445 S (2021–2022), jf. Meld. St. 12 (2021–2022))

Debatt i sak nr. 22

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 19 forslag. Det er

forslagene nr. 1–15, fra Kari Elisabeth Kaski på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne
forslagene nr. 16–19, fra Kari Elisabeth Kaski på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

Det voteres over forslagene nr. 16–19, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt.

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen evaluere effekten av krisetiltakene rettet mot bankene i forbindelse med koronapandemien og kartlegge hvor mye av bankenes fortjeneste i 2020, 2021 og 2022 som kan tilskrives krisetiltakene.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Norge har beredskap i offentlige finansinstitusjoner til å umiddelbart yte kreditt til næringslivet i en akutt økonomisk krise.»

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fastsette et mål om å redusere de private bankenes andel av pengeforsyningen.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede effektene av et pengevesen som tar i bruk digitale sentralbankpenger, kombinert med en økt offentlig kredittformidling gjennom eksisterende eller nye finansinstitusjoner.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt ble med 89 mot 12 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.02)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 15, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjøre klimaomstilling til en del av formålet til Norges Bank.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 86 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.29)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–14, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig foreslå kredittregulering som sørger for at bankenes totale utlån til bolig begrenses, samtidig som førstegangskjøpernes andel av totale nye boliglån øker.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede virkemidler for at sammensetningen av bankenes kreditt kan endres på sikt, slik at en mindre andel går til bolig og næringseiendom og en større andel til annen næring, og komme tilbake til Stortinget med forslag i Finansmarkedsmeldingen 2023.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som legger til rette for økt bruk av fastrente for boliglån.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen evaluere effekten av krisetiltakene rettet mot næringslivet i forbindelse med koronapandemien og kartlegge hvor mye av næringseiendomsbransjens fortjeneste i 2020, 2021 og 2022 som kan tilskrives krisetiltakene.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede i hvilken grad bankenes kredittgivning er samfunnsøkonomisk gunstig, og vurdere hvordan kredittregulering kan gjøre allokeringen av kreditt mer effektiv med sikte på å nå særlig målene i Parisavtalen og ellers støtte realøkonomien.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem tiltak for å redusere den systemiske risikoen forbundet med bankfinansiering gjennom obligasjoner med fortrinnsrett (OMF), den underliggende avhengigheten av utviklingen i boligmarkedet samt krysseierskap til OMF i banksektoren.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som ytterligere reduserer bankenes adgang til å ta risiko utenfor kjernevirksomheten.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg som skal vurdere hvordan man kan øke markedsandelene til banker og finansinstitusjoner hjemmehørende i Norge, og komme tilbake til Stortinget i Finansmarkedsmeldingen 2023.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et internasjonalt samarbeid om skattlegging av valutatransaksjoner og finansielle transaksjoner med verdipapirer.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å sette i gang arbeidet med et internasjonalt eierskapsregister.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen rapportere på klimarisiko og naturrisiko i norsk økonomi i hvert statsbudsjett.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gi Finanstilsynet i oppdrag å jevnlig kjøre stresstester av naturrisiko i tillegg til klimarisiko i norske finansinstitusjoner.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan rammevilkårene for og reguleringen av finansbransjen kan endres slik at de fremmer omstilling og klimakutt, og slik at klima og klimarisiko vektlegges mer i kredittprosessen.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede opprettelsen av en statlig grønn investeringsbank.»

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne ble med 87 mot 14 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.48)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Meld. St. 12 (2021–2022) – Finansmarkedsmeldingen 2022 – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 23, debattert 13. juni 2022

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Sveinung Rotevatn og Sofie Høgestøl om å flytte NBIM ut av Norges Bank og innføre strengere habilitetsregler rundt utnevnelser (Innst. 353 S (2021–2022), jf. Dokument 8:149 S (2021–2022))

Debatt i sak nr. 23

Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Hans Andreas Limi på vegne av Fremskrittspartiet og Venstre
forslag nr. 2, fra Sveinung Rotevatn på vegne av Venstre og Kristelig Folkeparti

Det voteres over forslag nr. 2, fra Venstre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om å flytte forvaltningen av Statens pensjonsfond utland ut av Norges Bank.»

Votering:

Forslaget fra Venstre og Kristelig Folkeparti ble med 94 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.39)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer i sentralbankloven, der man legger til en generalklausul etter modell av forvaltningsloven § 6 (2) som kan fange opp utfordringer knyttet til habilitet som ikke ellers omfattes av lovens mer spesifikke habilitetsbestemmelser.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet og Venstre ble med 82 mot 18 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.57)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen på egnet måte komme tilbake til Stortinget med en vurdering av hvem som bør være utelukket fra å sitte i Norges Banks styrende organer, jf. sentralbankloven § 2-3 fjerde ledd og § 2-6 tredje ledd.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 24, debattert 13. juni 2022

Innstilling fra finanskomiteen om Statsrekneskapen 2021 (Innst. 439 S (2021-–2022), jf. Meld. St. 3 (2021–2022))

Debatt i sak nr. 24

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Meld. St. 3 (2021–2022) – Statsrekneskapen 2021 – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Stortinget går da til sak nr. 28, som er referat.

Stortinget.no

Stortinget - Møte mandag den 13. juni 2022