Stortinget - Møte torsdag den 2. juni 2022

Dato: 02.06.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 426 S (2021–2022), jf. Dokument 8:166 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 9 [11:43:30]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Dag-Inge Ulstein og Olaug Vervik Bollestad om å sikre psykisk syke barn og unge under 13 år i hele Norge et tilgjengelig tilbud 24/7 (Innst. 426 S (2021–2022), jf. Dokument 8:166 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Seher Aydar (R) [] (ordfører for saken): Etter pandemien rapporteres det om at antall barn med alvorlige psykiske helseproblemer øker. Antall henvisninger til BUP har økt med 26 pst. siden 2019. Det er dramatiske tall. Mange barn og ungdom er i selvmordsfare, og det er en stor økning i pasienter med spiseforstyrrelser. Vi har på ingen måte klart å skjerme barn og unge fra konsekvenser av nedstengningen. Det er det vi ser nå.

Køene til behandling er lengre enn noensinne. Mange familier har stått i desperate situasjoner med ansvar for barn med livstruende psykiske lidelser. Når de endelig får hjelp, opplever mange at hjelpen bare er tilgjengelig på ukedager. Mange avdelinger for alvorlig psykisk syke barn og unge stenger ned i helgene, og barna sendes hjem eller flyttes over til andre poster på sykehus.

Det er det dette forslaget handler om, og en samlet komité, fra blått til rødt, samler seg i dag om at disse barna skal sikres gode helsetjenester også i helgene. Det er jeg veldig glad for og stolt av. Jeg vil derfor også takke både forslagsstillerne, som tok opp dette forslaget, og hele komiteen, som tok ansvaret for å sørge for at disse barna skal ha et tilbud hele tiden.

På sykehusene gjøres det prioriteringer hele tiden, og det spares også på bemanning der de kan. Derfor stenges små poster i helgene. For disse barna betyr det brudd i behandlingen og ustabilitet, og det betyr også en stor påkjenning for familien.

Også fagmiljøene deler denne bekymringen. Norsk Sykepleierforbund skriver i sitt høringsinnspill at dagens spesialhelsetjenestelov gir alle barn med behov for nødvendig helsehjelp i BUP i form av et døgntilbud krav på dette også i helgene. De etterspør tydelige styringssignaler og økonomiske prioriteringer overfor helseforetakene der dette ikke er på plass. Legeforeningen skriver at de mener at det ikke å ha reelt tilbud om innleggelse på døgnavdelinger også i helger, og det ikke å ha barnepsykiatrisk kompetansepersonell tilgjengelig hele døgnet hele uken, er brudd på barnekonvensjonen.

FNs barnekonvensjon slår fast at barn har rett til å nyte godt av den høyeste offentlige helsestandard og behandlingstilbud for sykdom og rehabilitering. Dette handler om de aller, aller sykeste. FNs barnekonvensjon forplikter oss. De skal ha det beste vi kan gi dem. Jeg håper at en samlet komités standpunkt i dag er veien for å styrke det.

Helt til slutt vil jeg bare redegjøre kort for at Rødt også står inne i noen av mindretallsforslagene, som i hovedsak handler om å styrke det psykiske helsetilbudet også på skolene, og jeg tar opp de forslag Rødt er en del av.

Presidenten: Representanten Seher Aydar har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Cecilie Myrseth (A) []: En god offentlig helsetjeneste som sikrer trygge og forutsigbare tilbud til barn og unge med psykiske lidelser, er topp prioritet for denne regjeringen. Regjeringen er i gang med å styrke og sikre arbeidet for psykisk helse. Det har det vært behov for lenge. I planen som det jobbes med, er det fokus på både kvalitet og kapasitet i kommunene og i spesialisthelsetjenesten – og barn og unge har hovedprioritet.

Vi ønsker å styrke både det forebyggende og det helsefremmende arbeidet, men det er også viktig å gjøre hjelpen mer tilgjengelig og nær og å gjøre tilbudet bedre til dem som har sammensatte og langvarige behov.

Det er veldig viktig at man får riktig hjelp til riktig tid på rett sted. Det å ha gode tilbud når det gjelder livsmestring, og det å ha gode fellesskap, er viktig. Det å ha gode lavterskeltilbud som er tilgjengelig, er også viktig, og så må man ha gode tilbud i spesialisthelsetjenesten. Det er viktig å sørge for at de som trenger hjelp, får det på det riktige nivået. En av de tingene regjeringen har varslet, er at man ønsker å innføre vurderingssamtaler for alle i barne- og ungdomspsykiatrien. Det er viktig om man skal klare å få den hjelpen man trenger.

Vi er enige med forslagsstillerne: Det er veldig bekymringsfullt å se antallet – og økningen – som har fått psykiske plager under og etter pandemien. Spiseforstyrrelser har økt dramatisk. Det bekymrer oss alle sammen. De aller fleste vil jo gjerne ha hjelpen så nært som mulig der man bor for å kunne leve sitt liv integrert, men så er det noen som trenger mer hjelp. Derfor må vi også ta det med oss når vi diskuterer denne saken, og at det er tilgjengelig døgnbehandling i alle helseforetak hele uka, hele året. Så må man ha ulike løsninger for å få det til i de ulike regionene. Her vil jeg også si at helsepersonell spiller en avgjørende rolle. Vi mangler helsepersonell, det gjelder spesialister og andre, og vi er nødt til å sikre god kvalitet, godt barnefaglig helsepersonell, til dem som trenger oppfølging. Derfor er det viktig at vi er i gang med mye av dette arbeidet i forbindelse med Helsepersonellkommisjonen, man har nettopp bevilget 100 mill. kr til lavterskel psykisk helsehjelp, og vi har styrket sykehusene. Vi har mye arbeid som gjenstår, men vi er i gang.

Sandra Bruflot (H) []: I går møtte jeg flere foreldre av barn som har eller har hatt alvorlige spiseforstyrrelser. De fortalte om sine møter med helsetjenesten. Selv om erfaringene med både fastleger, BUP og spesialisthelsetjenesten er forskjellige, er den håpløse fortvilelsen man får når barnet får en psykisk sykdom som hun eller han kan dø av, felles for dem alle – og frykten for at man ikke klarer å hjelpe barnet til å leve.

Det er et paradoks at hvis man brekker et bein eller får somatiske symptomer, får man hjelp på dagen. Får man en alvorlig psykisk sykdom som spisevegring, må man ofte vente til de somatiske symptomene er alvorlige nok. Hvis man slutter å spise, må man kanskje vente til kroppen er «svak nok» eller «tynn nok» før man får hjelp. Det er for seint, og det er for dårlig.

Saken komiteen debatterer i dag, handler om alvorlig psykisk syke barn under 13 år. Selv om vi har snakket mer om psykisk helse de siste årene, er det ingen tvil om at spesielt de siste tre siste årene og pandemi har ført med seg en eksplosiv vekst i psykiske lidelser blant barn og unge, der de yngste også er sykere og trenger mer hjelp i spesialisthelsetjenesten enn før.

Kristelig Folkeparti skal ha skryt for å fremme forslaget om døgnplasser i helgene. Noen barn har godt av å komme hjem i helgene, noen barn skal ikke være på døgnopphold, men for de sykeste barna kan det ikke være sånn at det er kapasiteten i helgene som gjør at de enten må hjem eller må flyttes over på somatisk eller voksenavdeling.

Forutsigbarhet og kontinuitet i behandlingen er viktig for de sykeste barna, og stopp eller overføringer i behandlingen kan føre til at det tar lengre tid å bli frisk.

Det handler om andre alvorlige psykiske lidelser også, men for både dem med spiseforstyrrelser og mange andre er følelsen av kontroll helt avgjørende. Da må vi ikke frata dem det.

Det er bra at komiteen er enig i at hjelp må være tilgjengelig også i helgene.

Til slutt: Når Høyre ikke stemmer for forslagene om å styrke livsmestring og skolehelsetjenesten, handler det ikke om at vi ikke er for det. Under Solberg-regjeringen økte antallet helsesykepleiere kraftig – tall som sto bom stille under Stoltenberg-regjeringen. Det var Solberg-regjeringen, med Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, som fikk livsmestring inn som tverrfaglig tema i skolen. Vi støtter intensjonen, men holder oss til døgnplasser i spesialisthelsetjenesten, som denne saken handler om.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) []: Viss ein slit med si psykiske helse, er det viktig at ein bur på rett stad. Dette er konklusjonen i rapporten frå Riksrevisjonen frå juni i fjor. Der ser ein alvorleg på den store forskjellen og mangelen på tilgang på psykiske helsetenester. Målet med undersøkinga var å vurdere om me har likeverdig tilgang til psykiske helsetenester, og kva verkemiddel staten kan nytte for å få til dette.

Det er viktig at behandlinga er føreseieleg og har kontinuitet, spesielt for barn under 13 år. Stopp eller overføring i behandlinga kan føre til at det tek lengre tid å kome seg og bli frisk. Eg er glad for at statsråden og dei regionale helseføretaka er tydelege på at dette er ei prioritering, og at dei er godt i gang med å styrkje kapasiteten. Statsråden viser i sitt svarbrev til at alle dei regionale helseføretaka har eit tilgjengeleg døgntilbod heile veka. Me i Senterpartiet vel i dag å stemme for at alle barn under 13 år som har behov for det, får tilgang på døgnbehandling heile veka. Det er me trygge på at ein får til.

Me skal ta vare på dei aller sjukaste, og me skal sikre at folk får tidleg hjelp, slik at ein slepp å kome så langt. Me er bekymra over auken i tilvisingar til psykisk helsevern blant barn og unge under og etter pandemien. Den betydelege auken i talet på pasientar med etevanskar gjev grunn til uro. Førebyggjande arbeid og tidleg intervensjon må styrkast, og det må skje på alle arenaer i livet. Då ønskjer eg særleg å peike på livsmeistring i barnehage og skule.

Eg er vidare glad for at me her i Stortinget har løyvd midlar til både lågterskel psykisk helsehjelp, helsestasjonar og skulehelsetenesta. Skal me få til dette, treng me tilstrekkeleg med kompetanse for å sikre at barn og unge får rett hjelp. Eg har store forventningar til regjeringa sitt arbeid med den varsla opptrappingsplanen for psykisk helse. Utfordringane me snakkar om i dag, vil det vere viktig å ta opp der. Eg forventar at opptrappingsplanen ser på heilskapen i det psykiske helsearbeidet, frå førebygging til tilboda til dei med langvarige og samansette behov.

Morten Wold (FrP) []: La meg aller først takke forslagsstillerne for å ha reist en viktig sak, som faktisk ender opp med et bindende vedtak her i dag. Det å sikre psykisk syke barn og unge under 13 år et tilgjengelig tilbud om døgnbehandling både på ukedager og i helgene sømmer seg i Velferds-Norge.

Det er lett å si «ta deg sammen», «skjerp deg», «det går nok over», «tenk på noe annet», men det er ikke så enkelt. Noen har prøvd det, men klumpen i magen, usikkerheten, redselen, mobbingen – alt – kan fortsatt være der. Det er bekymringsfullt at antall barn og unge med alvorlige psykiske helseproblemer rapporteres å ha økt etter pandemien.

Fremskrittspartiet mener satsingen på tilbud innen psykisk helse må styrkes. Unge med psykiske utfordringer må kontinuerlig følges opp, og det er etter vårt syn fornuftig å styrke tilbudet innen psykisk helse generelt, men særlig blant unge, for å demme opp for de stadig økende utfordringene de møter på dette feltet. I Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett satte vi av penger til en tilskuddsordning innen psykisk helse og rus for å motvirke langtidseffekter av pandemien. Det ble også satt av 1 mill. kr til Mental Helse Ungdoms hjelpechat.

Viktigheten av kontinuitet i behandlingsforløpet for å unngå forsinkelser er avgjørende og underbygges også av Legeforeningens høringsinnspill, der det presiseres at mangel på et døgnåpent psykisk helsetilbud til unge i helgene kan føre til nettopp forsinkelser.

Tilbakemeldingene fra f.eks. Helse Sør-Øst viser alvoret i situasjonen. De har opplevd en økning på 20 pst. av barn og unge med psykiske lidelser ved sine sykehus siden 2019. Oppfølging av den enkelte er særdeles avgjørende. Derfor ønsker Fremskrittspartiet å styrke satsingen på psykisk helse og livsmestring i skolen ved bl.a. å sikre flere skolepsykologer. Et forslag om dette fra Fremskrittspartiet, SV, Rødt, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus får dessverre ikke flertall her i dag. Det får heller ikke et forslag fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti om å sikre større satsing på livsmestring i skolen og sørge for at dette får en større plass i flere av de etablerte fagene. Det er trist, for det å lære om dette så tidlig som mulig vil hjelpe barn og unge i oppvekst og ungdomsår. Også det å føle trygghet overfor helsesykepleier eller skolepsykolog vil være en god start for mange.

Det er nødvendig å styrke både kommunenes og spesialisthelsetjenestens psykiske helsetilbud for barn og unge under 13 år. Tidlig intervensjon og et godt tilbud i førstelinjetjenesten kan forhindre behov for senere behandling. Det er til det beste for barnet, og det gir mindre kostnader for samfunnet.

Jeg tar med det opp de forslagene som Fremskrittspartiet er en del av som ikke allerede er tatt opp.

Presidenten: Representanten Morten Wold har tatt opp det forslaget han refererte til.

Marian Hussein (SV) []: Det er ikke tvil om at det er store kapasitetsutfordringer i psykisk helsevern, særlig i døgntilbud, og også til barn. Derfor stilte denne representanten seg undrende til at statsråden i sitt svarbrev mente at intensjonen i forslaget allerede var oppfylt. Jeg registrerer imidlertid at regjeringspartiene i behandlingen av denne saken har vært tydelige på at det fortsatt er et stort behov for et bedre tilbud, og at det er en enstemmig komité som stemmer for primærforslaget fra Kristelig Folkeparti. Vi i SV forventer at et styrket døgntilbud også ivaretas i den lovede opptrappingsplanen.

Psykiatrien har hatt store utfordringer lenge. Det er ikke noe nytt. Det er ikke noe som kom med dagens regjering. Riksrevisjonen la i juni 2021 fram en rapport som viste tilstanden i psykiske helsetjenester, og konkluderte med både alvorlig kritikk og sterk kritikk på flere områder. Dette viser behovet for en større opprusting og en gjennomgang av tjenestene. Med andre ord har den sittende regjering arvet et psykisk helsevern med store utfordringer fra Solberg-regjeringen.

Jeg vil videre vise til de innspillene som peker på at døgntilbud ikke nødvendigvis er det foretrukne alternativet for alle. En styrking av det psykiske helsetilbudet til barn og unge bør ses i en større sammenheng, der hele kjeden av tilbud til barn og unge bør gjennomgås, både i lys av erfaringene fra koronakommisjonen og i lys av rapporter fra Barneombudet og Ukom, som omtaler psykisk helsetilbud til barn og unge, og Riksrevisjonens gjennomgang fra i fjor.

Denne saken krever at vi tenker både kortsiktig og langsiktig. Det er behov for en helhetlig gjennomgang og en helt annen satsing på forebygging og tidlig innsats. Når vi likevel støtter å styrke døgnenheter nå, er det fordi situasjonen er alvorlig for svært mange barn og deres familier. Det kan ikke være overraskende for representantene i denne salen at vi har store utfordringer i psykiske helsetjenester for barn og unge. Den forverringen man så under koronaen, kom i et felt som allerede opplevde en krise. Derfor er vi i SV positive til denne regjeringens varslede opptrappingsplan for psykisk helsevern.

André N. Skjelstad (V) []: Først vil jeg takke Kristelig Folkeparti for å løfte den viktige saken som dette er. Jeg er glad for at vi samler oss om det forslaget som foreligger i dag, og ber regjeringen sørge for at alle barn får et bedre tilbud om døgnbehandling.

Til tross for at det snakkes fint om psykisk helse, har vi lenge sagt at tilbudet skal være på nivå med somatikken. Så viser det seg vanskelig å gjennomføre det i praksis. Det betyr ikke at vi skal gi oss, men at vi må fortsette å løfte dette, med tanke på det vi ser nå.

Da Venstre satt i regjering, fremmet vi en økonomisk forpliktende opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse. Det akter vi å følge opp også i det videre arbeidet. Spørsmålet er ikke om vi har råd til å gi barna våre et godt tilbud – vi har ikke råd til å la være. Hver krone som investeres i et barns oppvekst, vil vi få tifoldig tilbake.

Det er flere forslag her som er bra, men noen er allerede under gjennomføring, f.eks. at livsmestring skal ha en større plass i fagene i skolen. Venstre sørget for det i regjering, ved å fokusere på at det ble ivaretatt i fagfornyelsen. Vi ønsker også flere profesjoner inn i skolen for å støtte opp om elevene, men tror at det kan være mange andre i tillegg til skolepsykologer. Derfor stemmer vi mot de forslagene i dag, men vi vil støtte forslaget om å nedsette et utvalg for skolepsykologer. Det er bra for å få enda en gjennomgang av tilbudene, for å finne bedre samhandlingsmåter, for å sikre et bredere tilbud i hele landet og for å se på hvordan vi finansierer dette på en fornuftig måte.

Senere i dag skal vi behandle en sak om finansiering av oppfølging av barn og unge, så det er behov for å se på hvordan vi gjør dette på en tverrfaglig god måte, uten at det blir for mye oppstykking og silotenking.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Jeg har jobbet mer i helsevesenet enn i politikken, og jeg må ærlig innrømme at jeg ikke var klar over at vi i dette landet sender hjem dårlige og syke unger i helgene – for det er det vi snakker om. Vi snakker ikke om dem som kan og bør reise hjem, vi snakker om syke unger som blir sendt hjem. Derfor er jeg utrolig takknemlig for at det i en så viktig sak er enighet i komiteen om at sånn vil vi ikke ha det.

Utgangspunktet for dette forslaget var at jeg møtte en far som har hatt pleiepenger i snart trekvart år. Han er til hjelp for helsevesenet fra mandag til fredag på sykehuset, men blir sendt ut fredag sammen med ungen sin, for så å komme tilbake på mandag. De opplever helg etter helg ett skritt fram, to tilbake. Det er ikke godt for familien, og aller minst for ungen. Det er ikke tilfredsstillende for helsepersonellet som er rundt ungen, og det jeg kanskje syntes var det mest krevende, var å se at dette ikke var et engangstilfelle. Derfor er det utrolig viktig at vi fokuserer på et døgntilbud som er tilpasset dem som er under 13 år. Unger er ikke små voksne, unger er unger og skal behandles av det fagpersonellet som passer for dem, og for sykdommen de har. De beste til å være rundt dem er mor og far, som skal være mor og far, ikke behandlere eller noen som med makt gir dem medisiner eller mat i helgene. Derfor er dette utrolig viktig.

Samtidig ser vi at pandemien, som det har vært sagt før, har gjort at det er mange av ungene våre vi ikke har klart å ivareta. Vi ser at psykiske lidelser har økt, og at de med spiseforstyrrelser kanskje er den gruppen som har økt mest. Derfor er dette et utrolig viktig fokus å ha for oss som storting, og ikke minst for helsevesenet.

Irene Ojala (PF) []: Først vil jeg takke Kristelig Folkeparti, som har tatt opp denne viktige saken.

Så har jeg en alvorlig bekymring jeg vil dele med helseministeren og hele helse- og omsorgskomiteen. Vi snakker om at alle under 13 år raskt skal få behandling av fagfolk. Det bor unge mennesker under 13 år som har psykiske utfordringer også i Finnmark. Det har sine utfordringer, særlig hvis den unge pasienten må ha akutt innleggelse. Finnmarks utfordringer er ikke kun mangel på fagfolk, men også mangelen på infrastruktur. Vi må huske på at Finnmark grenser til Arktis og Russland, og regjeringen sier at det er viktig at det bor folk i Finnmark av sikkerhetspolitiske årsaker. Da må vi også huske på at alle kan bli syke – også barn i Finnmark. Vi må ha helse- og infrastrukturberedskap som gjør det mulig for folk å bo der trygt.

Akkurat nå, når jeg står her på talerstolen, er Finnmark uten fastlandsforbindelse til Norge. E6, som binder nord og sør sammen, er stengt, fordi en bro holder på å kollapse på E6 i Kvænangen i Nord-Troms. Etter samtaler med fagfolk deler jeg deres store bekymring for unge med akutt behov for innleggelse. La oss si at vi har en ungdom på tolv år med psykiske problemer. Ungdommen har også flyskrekk og kan ikke sendes med fly til behandling i Tromsø. Hvilke alternativer har vi da? Eneste omkjøringsvei fra Vest-Finnmark til akuttilbudet i Tromsø er via Finland – en reisestrekning fra Alta på 545 km, dvs. 7 timer og 30 minutter via E45 og E8. Problemet er at E45, dvs. veien som går mellom Alta og Kautokeino, er svært rasutsatt. Bare siste uke har det gått flere ras av isblokker, og for noen uker siden gikk det også steinras. Det betyr at beredskapen for store deler av Vest-Finnmark er svært sårbar, også for våre unge. Vi har altså ingen psykiatriske akuttberedskapsplasser i Finnmark i dag. Når veien er stengt, slik som nå, har vi mange problemer som må løses, og som stiller store krav og gir utfordringer til et allerede overbelastet helsepersonell, for ikke å snakke om usikkerheten, problemene og bekymringene den unge pasienten og familien må takle.

Over lang tid har det vært mangel på helsepersonell i psykiatrien i Finnmark, særlig barnepsykiatere, men også psykologer, psykologspesialister og familieterapeuter. Igjen: Jeg er veldig bekymret og håper at ministeren og alle i helse- og omsorgskomiteen ser at Finnmark har flere problemer det ikke finnes kvikkfiks-løsninger på. Jeg håper virkelig at vi i tiden som kommer, skal kunne samarbeide om dette tverrpolitisk.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Flere barn og unge henvises til BUP. Mange henvises med mer alvorlige lidelser enn tidligere. Det gjelder særlig barn og unge med spiseforstyrrelser. Det har vært en økning de siste årene, særlig under pandemien, og dette er bekymringsfullt. Disse ungene må sikres gode helsetjenester. Noen av de sykeste pasientene trenger døgnbehandling i perioder. Hvem som trenger døgnbehandling, vil være en helsefaglig vurdering, men det kan være aktuelt for noen barn og unge med alvorlige spiseforstyrrelser, og da må det finnes et tilbud om dette hele uken, hele året og i alle helseforetak.

Jeg har bedt de regionale helseforetakene om en status, og denne gjennomgangen viser at alle helseforetak har et differensiert tilbud til barn under 13 år, og at det er tilgjengelig døgntilbud for disse ungene hele uken og hele året. Ventetid og tilbud varierer noe mellom helseforetakene, og ved noen helseforetak er det rutiner for at pasienter overflyttes til somatiske barneavdelinger eller til ungdomsavsnittet ved BUP i helgene. Pågangen er stor, men helseregionene tar grep for å styrke kapasiteten, og de har også planer om å fortsette styrkingen framover. Flere har opprettet spesialteam og har oppfølging i hjemmet som supplement til rene døgntilbud.

Jeg vil følge opp Stortingets vedtak og forsikre meg om at tilbudet til barn og unge med spiseforstyrrelser videreutvikles og styrkes også framover. Det skjer også gjennom et varslet revidert oppdragsdokument til helseregionene, som de mottar nå i juni.

Jeg er opptatt av at vi skal ha et godt og helhetlig psykisk helsetilbud. I opptrappingsplanen for psykisk helse vil vi styrke kapasitet og kvalitet i hele tjenesten, og vi vil øke oppmerksomheten på forebygging, det å gjøre hjelpen mer tilgjengelig og å bedre tilbudet til dem som har sammensatte behov.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Sandra Bruflot (H) []: Spørsmålet om døgnplasser i helgene handler i bunn og grunn om kapasitet, og ventetidene i helsetjenesten går feil vei. For barn og unge i psykisk helsevern har ventetiden i snitt økt med nesten en uke fra 2020 til 2021, og bare siden januar i år har ventetiden økt til 54 dager. Vi ser en særlig rask økning av spiseforstyrrelser hos barn og unge, noe som gjør at flere trenger behandling for å bli friske.

Hva vil statsråden gjøre for å redusere ventetidene, og hva er forventet aktivitetsvekst for psykisk helsevern for barn og unge framover?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Vi har en forventet aktivitetsvekst for psykisk helse som helseforetakene er nødt til å jobbe mot. Det som er positivt, er å se at kapasiteten er styrket, men dessverre har behovene og pågangen økt enda mer. I juni får helseregionene et revidert oppdragsbrev. Der får de klar beskjed om å prioritere styrking av psykisk helsevern til barn og unge. De får også en forventning om å styrke arbeidet for å hjelpe barn og unge med spiseforstyrrelser.

Sandra Bruflot (H) []: Statsråden sier at vi har en forventet aktivitetsvekst, men hva er den forventede aktivitetsveksten som helseforetakene skal jobbe mot?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Den forventede aktivitetsveksten er at ventetiden skal gå ned, og at kapasiteten skal økes, slik at det er flere som mottar behandling. Dette er formulert i det ordinære oppdragsbrevet. Det de nå ganske snart får, er en forventning om at de øker aktiviteten utover det ordinære oppdragsbrevet for barn og unge, og at de prioriterer spiseforstyrrelser. Spiseforstyrrelser er en lidelse som vi ser øker i omfang og alvorlighet. Det er per i dag ca. 4 pst. av barn og unge i BUP som behandles med døgninnleggelse, og det er også en større andel av dem som søker hjelp samlet sett, som har spiseforstyrrelser. Den økningen mener vi det er viktig at helseregionene følger opp.

Sandra Bruflot (H) []: Spørsmålet er om helseforetakene har nok midler til å hjelpe barn og unge med alvorlige psykiske lidelser. Og hvis de har nok midler, hva er det da det står på? Hvorfor går ventetidene feil vei? Jeg hører statsråden si at forventet aktivitetsvekst er at ventetidene går ned, men da vil jo spørsmålet mitt til statsråden bli: Hvor mye skal ventetidene gå ned?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg er nok uenig med representanten Bruflot i at dette handler om midler. Sykehusene er styrket, både gjennom ordinære budsjetter, gjennom tilleggsbevilgninger vedtatt av Stortinget og gjennom en omfordeling – som nå ligger til behandling i revidert nasjonalbudsjett – mellom den aktivitetsbaserte finansieringen og en grunnfinansiering. Når de får et revidert oppdragsbrev fra meg, er det fordi de skal prioritere barn med spiseforstyrrelser, for de trenger hjelp nå. Det er ikke et spørsmål om midler, det er en plikt helseregionene har gjennom sitt sørge-for-ansvar, så jeg er ikke enig i denne beskrivelsen fra representanten Bruflot.

Sandra Bruflot (H) []: Jeg kom ikke med en beskrivelse, jeg spurte: Hvis de har nok midler, hva er det da det står på? Hvorfor går ikke ventetidene ned? Så da vil jeg gjenta det spørsmålet: Hvorfor går ikke ventetidene ned hvis de har nok midler? Jeg vil også gjenta spørsmål nr. 2: Hvor mye mener statsråden at ventetidene skal gå ned?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Ventetiden går opp fordi behovene har økt. Kapasiteten har også økt, men antall henvisninger og antall mer alvorlige tilfeller har økt mer. Det betyr at helseregionene er nødt til å prioritere denne pasientgruppen tydeligere. Det får de beskjed om i et revidert oppdragsbrev, og det er en beskjed som de allerede har oppfattet.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Statsråden sa i sitt innlegg at det var tilbud i alle helseregionene. Noen hadde tilbud om å sende barn under 13 år som var innlagt, enten til en BUP-avdeling for ungdom eller til en annen somatisk barneavdeling. Synes statsråden det er et godt nok tilbud for disse ungene – som er så avhengige av tillit, så avhengige av trygghet, så avhengige av at det som er rundt dem, er kjent – å bli sendt enten på en ungdomsavdeling, hvor man som elleveåring eller tiåring møter den som er 17 eller 18 år, eller på en barneavdeling hvor det handler om helt andre diagnoser enn den man selv er innlagt for?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg mener at barn og unge som er til behandling på våre sykehus og ved våre barne- og ungdomspsykiatriske klinikker, skal få et godt behandlingsopplegg som er tilpasset deres behov, og en behandling som gjør at de faktisk blir friskere og har nytte av det.

Det jeg sa i mitt innlegg, var at det ved noen helseforetak er rutiner for at pasienter overflyttes til somatiske barneavdelinger eller til ungdomsavsnitt ved barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk i helgene. Hvordan dette oppleves, har jeg ingen forutsetning for å mene noe om. Dette er en statistikk. Det som er viktig, er at man får god forutsigbarhet og god oppfølging, og at man tar med familiene på råd når helgen skal gjennomføres, hvis det innebærer endringer i behandlingsopplegget.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Jeg håper statsråden leser det innlegget som jeg mener var i Aftenposten, hvor en liten jente – det var nok et fiktivt navn – beskrev hvordan det var å ligge på en avdeling hvor det var utagerende ungdom. Jeg tror vi vil gjøre det vi kan for at det ikke skal være sånn.

Jeg ønsker å følge opp hva statsråden tenker om at foreldre står i en spagat: De ser ungen sin bli sykere og sykere, og det er ingenting som hjelper, og så skal en ta denne syke ungen med seg hjem. En skal være mor, ektefelle, foreldre til andre unger som gjerne er hjemme, en skal tvangsmate og tvangsmedisinere. En får hjelp av annet personell, kanskje politi og barnevern, for å være hjemme den helgen. Hva tenker statsråden om en slik behandling, som noen familier har stått i gjennom nesten ett år?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det synes jeg det er vondt å lese om. Derfor er det viktig for meg å si at de som trenger døgnbehandling, skal få det. Det er en helsefaglig vurdering som familiene skal tas med på råd om. Det er nedfelt i våre pasientrettigheter.

For noen barn kan det også være riktig å få komme hjem i helgene. Det er ulike behov. Men hvis det fører til brudd i behandlingen, er det riktig at de får være på sykehuset så lenge de trenger det. Det er vurderinger som bør skje mellom behandler og den enkelte ungen og familien.

Det er viktig for meg også å understreke at det finnes tilbud som er åpne hele uken og hele året. Så er det noen helseforetak som løser det med å overflytte til noen andre avdelinger, og da er det viktig at man er bevisst på at dette er løsninger som er et gode for pasienten.

Bård Hoksrud (FrP) []: Litt tilbake til svaret fra statsråden på en tidligere replikk: Statsråden sa der at alle som trenger et døgntilbud, skal få det, det er foretakene forpliktet til å gjennomføre og gi. Jeg tror at mange foreldre der ute ikke opplever at de får den døgnbehandlingen som statsråden gir en garanti for. Da vil jeg bare få bekreftet at statsråden følger opp det hun sa i stad, at det er en garanti om at foreldre som trenger en døgnplass til barna sine, skal få det – enkelt og greit.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det jeg sa i mitt innlegg, var at helseregionene har et sørge-for-ansvar. De skal gi helsehjelp til dem som trenger det. Nå ser vi en økning i antall spiseforstyrrelser i en situasjon vi kan beskrive som normal. Når vi ikke har en post pandemi-situasjon, som er det samfunnet vårt står i nå, er det ca. 422 per 100 000 som har en spiseforstyrrelse. Når vi ser at det tallet øker, og at tilgangen på hjelpeapparatet øker, ber jeg mine helseregioner om at de prioriterer for å ivareta sitt sørge-for-ansvar, og det er å gi spesialisert helsehjelp til alle som trenger det.

Bård Hoksrud (FrP) []: I dag er verdensdagen for spiseforstyrrelser. I går hadde jeg møte med pårørende av barn med spiseforstyrrelser. Det var sterke møter. Det var tydelige og klare tilbakemeldinger om hvordan de opplever tilbudet som blir levert. Jeg vil også minne om et møte som helse- og omsorgskomiteen hadde med de regionale helseforetaksdirektørene. Det var ikke problemer med penger i psykiatrien; det var utfordringer med å klare å få brukt dem. Jeg tror at pårørende som får det som svar fra dem som bestemmer og skal ta det ansvaret og gi det tilbudet man skal ha, vil reagere ganske kraftig på det, for man opplever altså ikke å få det tilbudet man trenger til barna sine. Har man spiseforstyrrelser eller store psykiske utfordringer i livet sitt, er det tøft for den det gjelder, og ikke minst for alle dem som er nære pårørende.

Jeg skjønner at statsråden gikk tilbake til innlegget som ble holdt fra denne talerstolen, men det var ikke det jeg fulgte opp, det var det hun svarte til representanten Sandra Bruflot: At sørge-for-ansvaret sikrer at alle som trenger et døgntilbud, skal få det. Det tror jeg var nesten ordrett det statsråden svarte. Dette tror jeg mange der ute kommer til å bite seg merke i. Jeg skal i hvert fall bite meg merke i det når jeg får henvendelser fra pårørende som opplever at de ikke får det tilbudet som barna deres trenger.

Statsråden sa vel egentlig at hun har gitt beskjed – at det skal gis beskjed, men at helseforetakene allerede har tatt dette inn over seg. Ja vel, det blir veldig spennende å se. Jeg håper at både de pårørende jeg møtte i går, og alle de andre pårørende som opplever at man ikke får det tilbudet som de har både rett og krav på, som statsråden også poengterte, skal få det framover.

Helseforetakene skal ta grep – de skal styrke tilbudet. Det er viktig. Men det er rart å høre når bl.a. ROS-sentrene, Rådgivning om spiseforstyrrelser, som gjør en fantastisk jobb, spesielt med spiseforstyrrelser og barn, opplever ikke å få økte rammer, til tross for en kraftig økning i antallet henvendelser. Det handler om at jo tidligere man kan komme inn, jo større er sannsynligheten for at man raskt kan bli frisk igjen. Derfor er det et viktig poeng.

Jeg skal som sagt lese referatet nøye og se akkurat hva statsråden svarte. Det kan nok hende at vi kommer tilbake til det, enten i forbindelse med et spørsmål eller på andre måter.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel