Stortinget - Møte torsdag den 2. juni 2022

Dato: 02.06.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 431 S (2021–2022), jf. Dokument 8:160 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 17 [15:49:28]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingvild Wetrhus Thorsvik, Guri Melby, André N. Skjelstad og Abid Raja om strakstiltak for å redusere passkøene i Norge (Innst. 431 S (2021–2022), jf. Dokument 8:160 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Tor André Johnsen (FrP) [] (ordfører for saken): Jeg vil takke komiteen for et godt samarbeid og godt arbeid med denne saken.

Vi skal nå behandle et representantforslag fra Venstre om strakstiltak for å redusere passkøene i Norge. Forslaget går ut på at Stortinget ber regjeringen innføre strakstiltak med sikte på å redusere ventetiden for nytt pass, ved f.eks. å sørge for å utvide åpningstidene på kveldstid og i helgene samt øke bemanningen på passkontorene som har stor pågang.

På grunn av stor pågang av nordmenn som trenger nytt pass, har behandlingstiden for å få utstedt pass økt betraktelig. Komiteen viser til at behandlingstiden nå har blitt så lang at det legger sterke begrensninger på mange nordmenns bevegelsesfrihet når de skal reise ut av Norge. Komiteen viser til at det i svarbrevet fra departementet framkommer at de konkrete tiltakene som foreslås i representantforslaget, allerede er gjennomført. Videre i svarbrevet fra departementet framkommer det at uavhengig av åpningstiden og økt bemanning i politiet kan utfordringer knyttet til leveranser av pass og nasjonalt ID-kort fra produsenten uansett føre til at det fortsatt vil være lang ventetid for å få pass.

Det framkommer også i brevet fra Politidirektoratet at man anbefaler at søker nøyer seg med ett dokument, enten pass eller et nasjonal ID-kort, og ikke søker om begge deler. Videre ber man om at de som ikke trenger nytt pass før etter sommerferien, bør vente med å søke om pass og ikke søke nå, siden det er ekstra lang ventetid akkurat nå.

Så vil jeg gå litt mer inn på Fremskrittspartiets vurderinger i saken og saksordførerens kommentarer.

Det er omtrent 400 000 nordmenn som nå står midt oppe i en helt håpløs situasjon. De har ikke det aller viktigste identitetsdokumentet som er helt elementært og helt avgjørende for å kunne bevege seg fritt rundt i verden. De mangler rett og slett et pass. Vanligvis er det ikke noe dramatisk at man ikke har pass, da er det bare å gå til politiet, søke om nytt pass, og så får man nytt pass i løpet av noen få uker, men nei, så enkelt er det dessverre ikke nå. Nærmest daglig leser vi i media om folk som sliter med å få pass, folk som må vente i flere måneder på å få time, og når de endelig har fått time, kan det ta flere uker – og kanskje måneder – før de endelig får passet sitt. Det kan ha store negative konsekvenser ikke å ha pass, eller ikke å få passet om man har fornyet det i tide. Folk går glipp av den etterlengtede sommerferien med hele familien, som man har gledet seg til i lang tid. Studenter kommer ikke ut i verden og kan bli forsinket med videreføring av studiene sine. Folk med internasjonale jobber og folk som er avhengig av å reise på møter, konferanser, seminarer og messer rundt om i verden, får ikke gjort jobben sin, etc. Det er flere hundre tusen nordmenn som ikke har pass, og det er rett og slett uakseptabelt. Vi står nå midt oppe i en passkrise, en varslet passkrise.

Vi ser at regjeringen og ministeren skylder på passleverandøren. Ja, det stemmer at det er vanskelig å få tak i nok pass, men det burde regjeringen ha tenkt på før. Dette er en varslet krise. Det er faktisk mulig å være forberedt, for vi visste at mange nå ville ut på utenlandsreise etter at Norge har vært stengt i flere år på grunn av koronakrisen. Folk har vært forhindret fra å reise, og da er reiselysten ekstra stor. Politiet har også oversikt i passregistrene om når passene går ut på dato. Allerede i fjor høst burde regjeringen sørget for å ha bygd opp et tilstrekkelig lager og tilstrekkelig kapasitet for utstedelse av pass, slik at man sørget for at de som kom til å søke i år, ville få passet sitt i tide. Det gjorde dessverre ikke regjeringen. Justisministeren sier at man jobber med saken, og at de snur alle steiner for å løse passkrisen.

Et forslag regjeringen jobber med, som faktisk er imponerende, er å inngå avtaler med andre land om at nordmenn kan få reise dit uten pass. Jeg antar at regjeringen prioriterer å inngå avtaler med typiske sommerdestinasjoner som er populære ferieland for folk flest, slik som f.eks. Spania, Hellas og Tyrkia. Ferien nærmer seg, så det haster med å inngå slike avtaler. Vi vet at Tyrkia på eget initiativ allerede har foreslått dette overfor den norske regjeringen, dvs. at nordmenn kan reise dit på ferie uten pass. Jeg forventer at både Tyrkia og det norske folk får et svar fra regjeringen, og at svaret bør være positivt og komme i god tid før sommerferien, slik at det i hvert fall går an å reise til Tyrkia uten pass. Så får vi se hvilke andre forslag og avtaler regjeringen kommer opp med. Det kan bli interessant å se hvilke land vi til slutt får en avtale med.

Jeg tar opp forslagene fra Fremskrittspartiet.

Presidenten: Representanten Tor André Johnsen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Sveinung Stensland (H) []: Jeg tror ikke jeg trenger å utbrodere konsekvensene av at folk ikke får tak i pass mer enn det saksordføreren nettopp har gjort, men dette er en situasjon som selvfølgelig krever en løsning, og denne løsningen er ikke bare enkel. Det som er interessant, er å høre forklaringen fra departementet på hvorfor situasjonen er som den er. Hvis en ser på svaret til Stortinget i februar, da representanten Njåstad stilte et spørsmål, var det den forrige regjeringens skyld, og problemet var nedleggelse av passkontorer, men det er en helt annen forklaring vi får i dag. Forklaringen er nå tilgang på ressurser.

Høyre mener selvfølgelig en må gjøre alt en kan for å få dette i orden, og jeg er helt overbevist om at regjeringen gjør akkurat det nettopp nå, men vi mener vel i likhet med de andre partiene at kanskje mer kunne vært gjort før. Samtidig er det helt klart også slik at vi har fått en slags ketsjupflaskeeffekt når så mange ikke har reist på flere år, og mange igjen begynner å sjekke om de har pass. Når det er sagt, stiller vi oss bak komiteens tilråding.

I tillegg har det kommet en rekke nye, løse forslag. En kan stille spørsmål ved hvorfor en har komitébehandling når det kommer så mange løse forslag rett før saken skal til behandling i Stortinget, men Høyre har i alle fall sett på forslagene som har kommet, og vi kommer til å støtte forslagene nr. 6–12, som jeg vil tro vil bli fremsatt av Venstre ganske snart.

Jeg vil bare understreke at det finnes ingen raske løsninger her, men når vi ser hvordan også andre nordiske land har gjort seg avhengige av én produsent, er det all grunn til å sette spørsmålstegn ved om det er godt nok for fremtiden.

Ivar B. Prestbakmo (Sp) []: Det er åpenbart at både nordmenns og andres reisebehov og -ønsker etter pandemien har gitt noen utfordringer som er en del av forklaringen. Det er viktig å si at både regjeringspartiene og regjeringen deler engasjementet til forslagsstillerne i saken for å finne tiltak som kan redusere ventetiden for å få nytt pass eller ID-kort. Samtidig er det viktig å understreke, som for så vidt saksordføreren var inne på, at statsråden har engasjert seg sterkt i saken, og at allerede 4. mars, en god stund før representantforslaget kom, fikk POD i oppdrag å iverksette konkrete tiltak som kunne bidra til at man raskere kunne få ned ventetiden for pass. Det var et ønske om lengre åpningstid og åpningstid i helgen, og dette kom på plass flere steder i landet, eksempelvis i Oslo, med åpningstid på kvelder fram til kl. 23 og åpningstid i helgene også. Det at man har fått bedre samordning på timer har også forenklet og økt kapasiteten, i likhet med bestilling av utstyr og andre tiltak som er gjort.

Så er det ikke blitt spesielt mye lettere etter at det forsvant 60 passkontorer under den forrige regjeringen. Derfor har denne regjeringen signalisert at man har behov for og ser for seg at man i framtiden skal kunne ha flere passkontorer, altså gjenåpne passkontorer.

Statsråden har også før representantforslaget ble fremmet, vært i dialog med passprodusenten for så godt som mulig å motvirke utfordringene man har hatt med tilgang på materialer internasjonalt.

Så er det faktisk viktig å huske at det ikke er alle forhold i verden man rår ene og alene over. Det handler eksempelvis om leveransene av viktige komponenter, det være seg mikrochiper eller andre, til pass og ID-dokumenter, globalt etterslep på pass i mange andre land under pandemien, og ikke minst krigen i Ukraina samt langvarig nedstenging av byer som Shanghai i Kina. De som har litt oversikt over global transport, skjønner at når Shanghai er stengt, har det konsekvenser både for produksjon og for logistikken internasjonalt. Et norsk pass er unikt når det gjelder både mikrochip, papir og andre sikkerhetselementer. Det er med andre ord ikke et hvilket som helst slags papirdokument som skal produseres av hvem som helst og av hva som helst.

Til dem som sier at dette måtte man da ha visst eller forstått på forhånd: Ja, noe burde man faktisk ha sett før denne regjeringen tok over. Min uærbødige påstand er at man burde ha visst det tidligere når det gjelder tilgjengelighet for utstedelse av pass i Norge. Det har denne regjeringen gjort noe med, og vil fortsette med det, i motsetning til hva som var realiteten tidligere. Når det gjelder den internasjonale situasjonen og tilgang på råvarer og passprodusenter: Ja, denne regjeringen sier at dette vil den gjøre noe med, den gjør noe med det, og det er et poeng å gjøre noe når det gjelder å bygge opp et lager av passbøker og nasjonale ID-kort. Det er ikke spesielt lurt å gjøre det akkurat nå, da det vil gå inn i den samme produksjonslinjen som brukes for dem som nå venter på pass, men det er åpenbart at det burde ha vært på plass tidligere. Norge hadde knapt noe lager av blanke passbøker, og lagerbeholdningen av både nødpass og nasjonale ID-kort var altfor lav til å møte etterspørselen etter pandemien.

Situasjonen vi står overfor nå, har avslørt at beredskapen har vært sårbar. Denne regjeringen har gjort og vil gjøre grep for at dette ikke skal oppstå igjen. Da bør det også være til ettertanke hvordan man vurderte denne typen problemstillinger tidligere.

Som representanten Stensland nevnte, er det fremmet 19 løse forslag i saken. Uten å gå inn på enkelte av dem tror jeg nok at en av refleksjonene som representanten Stensland gjorde seg, nemlig at det ikke er noen enkle løsninger over bordet her, kanskje kan være verdt å ta med seg i forbindelse med flere av forslagene som er fremmet av forskjellige.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Den situasjonen vi står oppe i, er svært alvorlig. Det er hundretusenvis av borgere i Norge som ikke får identifikasjonspapirer. De får ikke ID-kort, og de får ikke pass. Det betyr, nå når ventetidene er så lange, at familier, som ikke har kunnet dra på utenlandsferie på flere år, må avlyse. Studenter som skal studere i andre land, har store utfordringer. Mennesker som ønsker å besøke familiemedlemmer i andre land, som kanskje ikke har gjort det på flere år på grunn av pandemien, mister den muligheten. Små barn, som må fornye passet annethvert år, sliter. Ventetiden er så lang at man skal være heldig om man får pass i år hvis man ikke har bestilt time. Det betyr at barn som må fornye passet annethvert år, egentlig burde stilt seg i kø igjen med en gang de får pass, og stå i kontinuerlig passkø for i det hele tatt å være sikker på at de kan reise til utlandet.

Det denne saken viser, er at vi er svært sårbare når vi har belaget oss på kun én produsent av norske pass, én produsent i Frankrike, som nå sliter på grunn av svikt i de internasjonale leverandørkjedene. Vi kan ikke være så sårbare at vi ikke engang kan gi våre egne borgere identifikasjonspapirer innenfor en rimelig tid.

I denne saken har vi etterlyst kreativitet og handlekraft. Var det noe Koronakommisjonens rapport viste, var det nettopp at en av nøklene til at vi kom oss godt gjennom pandemien, var at vi hadde kreativitet og handlekraft, både i regjering og i storting. Så vi etterlyste en idédugnad hos regjeringen for å komme med kreative løsninger på passkrisen. I dag har vi 19 løse forslag med kreative løsninger fra partiene her på Stortinget. Vi har bl.a. foreslått at man skal se på muligheten for å kombinere ulike legitimasjonspapirer, se på muligheten for å gjøre ID-kort billigere eller gratis for å ta unna køene og se på om man kan ha elektroniske løsninger på samme måte som vi har elektronisk førerkort eller koronapasset. Med andre ord er det mange ting som er verdt å diskutere, men i denne idédugnaden har det ikke kommet inn ett forslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet til behandling i denne saken, og da kan man jo stille seg spørsmålet om de har vært for passive.

Det er ingen som legger skyld på regjeringen alene i denne saken. Det er mye som har vært utenfor regjeringens kontroll, som en konsekvens av pandemien eller krig i Europa. Det tror jeg alle har full forståelse for, så det er ingen som skylder på regjeringen for den stormen som er ute på sjøen nå, men det er regjeringens ansvar hvordan man velger å navigere gjennom denne stormen. Vi ønsker oss mer kreativitet og at de kreative løsningene selvfølgelig hadde kommet på bordet på et tidligere tidspunkt. Jeg er glad for at det har blitt gjort noe, jeg er glad for at regjeringen sender signaler om at de vil jobbe enda mer for å løse denne utfordringen, men skulle ønske at Stortinget hadde blitt involvert på et tidligere tidspunkt. Man har jo vist med denne saken i dag at man har en rekke kreative forslag man kan vurdere.

Med dette tar jeg opp SVs forslag i denne saken og har en kort stemmeforklaring: Vi kommer til å støtte alle de løse forslagene som er fremmet her.

Presidenten: Da har representanten Andreas Sjalg Unneland tatt opp de forslagene han refererte til.

Tobias Drevland Lund (R) []: Nordmenn er som folk ellers i verden helt avhengig av å ha gyldig pass og nasjonale ID-kort, både som reise- og identitetsdokumenter. At vi står i den situasjonen vi gjør nå, skyldes flere faktorer, som etterspørsel, globale trender som følge av to år med pandemi og råvaremangel for produksjon. Men det er også slik som Klassekampens redaktør Marit Skurdal i dag skriver på lederplass, at til grunn for passkrisen ligger også en rekke politiske beslutninger. Blant annet har Norge gitt et fransk selskap oppdraget med å lage identitetspapirer for nordmenn, og i tillegg la Solberg-regjeringen ned nesten halvparten av landets passkontorer. Når passene endelig er produsert og klar for utsendelse, skjer det i et postsystem uten A-post, som forsinker leveringen ytterligere. Det er ikke bare råvaremangel som gjør at nordmenn mister ferien i år, det er også tidligere politiske beslutninger tatt i denne salen.

Det er likevel viktig at vi får på plass gode løsninger som kan bidra til å løse den krisen vi står i, både på kort og på lang sikt. Råvaresituasjonen er det vanskelig for oss i denne salen å gjøre noe med, og det samme gjelder de globale forsyningskjedene. Likevel mener Rødt at det finnes flere muligheter for løsninger som bør vurderes. Derfor fremmer Rødt en hel rekke forslag om at regjeringen skal finne løsninger i dag, bl.a. ber vi regjeringen øke antall steder som utsteder pass i Norge. Det kan også tenkes andre løsninger her, eksempelvis at man gir flere steder mulighet til å utstede pass et par ganger i måneden. Ambulerende utsendelse av pass i distriktene bør også vurderes nærmere og ses nærmere på, slik at man slipper å reise langt på såkalt pass-safari. Her har man allerede eksempler, bl.a. med disse «passbussene», som man bør styrke.

Samtidig er det viktig at vi tenker langsiktig. Pass er et kritisk dokument som vi faktisk er helt avhengig av å ha, ikke bare for at folk skal kunne reise på utenlandsreiser, men også fordi pass for mange er den eneste gyldige legitimasjonen de har tilgjengelig. Derfor er det helt nødvendig å tenke på hvordan vi skal sørge for en bedre passberedskap i tilfelle framtidige passkriser inntreffer.

Måten vi produserer pass på, er også en veldig sårbar modell, noe denne krisen viser oss. Vi har ikke noe beredskapslager med komponenter, vi har ingen egen produksjon, og det kan ta lang tid å starte opp i krisetider. Vi trenger en mer robust modell for passproduksjon, vi må tenke mer «just in case» i stedet for bare «just in time», noe som også ble tatt opp på Debatten i NRK tidligere denne uken. Norge er per nå helt prisgitt en eneste leverandør av pass og nasjonale ID-kort, og jeg ser på det som problematisk. Når Thales AS, som står for produksjonen av norske pass, får problemer med produksjonen, viser det seg nå hvor sårbar denne infrastrukturen er.

Derfor fremmer Rødt to forslag. Det ene er om at regjeringen bør se på muligheter for å inngå kontrakter med flere produsenter, slik at vi ikke lenger legger alle våre egg i én kurv. I tillegg fremmer vi et forslag om å opprette kriseberedskap for pass, og dermed også sikre at passberedskap får en høyere prioritet dersom en krise som denne skulle inntreffe i framtiden.

Jeg vil på det sterkeste oppfordre regjeringen til å se nærmere på disse og andre muligheter for å kunne sikre nødvendige leveranser av pass, nasjonale ID-kort og andre gyldige identifikasjonsdokumenter i framtiden. Jeg håper stortingsflertallet vil slutte seg til flere av våre forslag her i dag.

På vegne av Rødt vil jeg avslutningsvis varsle at vi kommer til å støtte alle de løse forslagene som ligger her i dag, og jeg tar med det også opp Rødts forslag i saken.

Presidenten: Representanten Tobias Drevland Lund har tatt opp de forslagene han refererte til.

André N. Skjelstad (V) []: Det er alvorlig at det er så utfordrende å få tak i pass og ID-kort i Norge. Dette er et sikkerhetsproblem som begrenser folks frihet. Etter to år med begrenset frihet er folk selvfølgelig ivrige etter å kunne reise igjen. Ferieturer, familiebesøk, familiearrangement, jobbreiser m.m. gir en opplevelse av verdi for den enkelte.

Nå er det ingen helsefaglige grunner til at folks bevegelsesfrihet skal begrenses. Det er snakk om kapasitetsproblemer og dårlig planlegging, som fører til at folk ikke får forlate og gjeninntre landet som de ønsker. Det står seg ikke opp mot de rettighetene vi har som borgere, for det er faktisk ganske alvorlig at en på den måten vil begrense folks mulighet til å bevege seg som en ønsker.

Folk må kunne legitimere seg, og ikke alle har sertifikat. Uten muligheten til å legitimere seg mister en tilgangen til banktjenester, enkelte offentlige tjenester, adgangen til å hente rekommanderte brev, post m.m. DNB har begynt å stenge kontorer for dem som ikke har godkjent legitimasjon og kan legitimere seg. Det er varslet en krise, og regjeringen har hatt god tid på seg til å komme med tiltak for å avbøte situasjonen. Krisen har fått lov til å vokse seg større og større uten nevneverdig krisehåndtering av regjeringen.

Siden Venstre fremmet forslaget i mars om å redusere passkøene, har vi hatt stadig flere nye problemer med passleveransene. Mye står og faller på produsentene, som ikke får tak i det de trenger for å lage pass, men folk forteller fortsatt om lange køer og ukevis med ventetimer før de får passtimen.

Det er regjeringens ansvar å evne å gire opp og gire om. Jeg synes regjeringen er svært sent ute med tiltakene de setter i gang. Det er rett og slett ille og for sent. For eksempel satte justisministeren først nå i mai i gang med å sende forespørseler til andre europeiske land for å inngå avtaler om innreise uten pass og ID-kort. Det er åpenbart altfor sent. Samtaler med andre land burde ha funnet sted for flere måneder siden da vi ble kjent med at situasjonen på passkontorene ville bli kritisk. Regjeringen handler for lite, for tregt, og derfor krever Stortinget hastetiltak nå. Venstre fremmer derfor flere konkrete forslag til løsninger i denne saken.

Når situasjonen er som den er i dag, blir det bingo om en får slippe inn i land utenfor eller innenfor EU og EØS. Da bør regjeringen ta ansvar, lage en oversikt over hvilke land man trygt kan reise til og være sikker på at man slipper inn uten pass og ID-kort.

Vi foreslår at man ser på mulighetene for midlertidig å utvide gyldigheten på utgåtte pass etter dialog med andre land. Vi kunne ha opprettet egne køer for dem som skal hente pass, og passene må kunne hentes fysisk også andre steder, sånn at folk slipper å vente på postgangen. Vi mener at prisen på ID-kort må settes ned, sånn at folk får et insentiv til å velge det framfor pass når de ikke skal reise utenfor Schengen. Likevel er det ikke slik at folk grunnløst bestiller seg ID-kort akkurat nå. Ikke minst må vi sørge for at vi ikke havner i denne situasjonen igjen. Det må opprettes et beredskapssamarbeid med andre passprodusenter sånn at vi i framtiden ikke er avhengig av kun én passprodusent. Dette er bare noen av forslagene som Venstre leverer i dag, for det viktigste er at vi får løst situasjonen, og at det har betydning at det er en inngripen i den enkeltes frihet.

Så har jeg noen kommentarer til det som har vært oppe: Ja, selvfølgelig har dette kommet av noe, men representanten Prestbakmo prøver å kikke bakover. Jeg trodde en regjering skulle løse utfordringer som var i nuet. Blir det hull i båten, og man er i Barentshavet, og vannet renner inn, så er man faktisk nødt til å gjøre noe. Man er nødt til å handle for ellers drukner en. Jeg er ikke helt sikker på om representanten Prestbakmo var klar over at man faktisk er nødt til å gjøre noe med situasjonen når den er der. Man kan ikke skylde på den man kjøpte båten av. Man er faktisk nødt til å handle. Det håper jeg regjeringen faktisk innser i denne saken her – at man er nødt til å handle – for ellers blir katastrofen større.

Venstre tar opp de forslagene som vi har levert og står bak.

Presidenten: Da har representanten André N. Skjelstad tatt opp de forslagene han refererte til.

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg vil starte med å si at jeg ser svært alvorlig på den situasjonen norske borgere som trenger pass, nå har havnet i.

Regjeringen setter inn alle krefter for å finne tiltak som kan forbedre situasjonen, så langt det er forhold vi rår over. Dessverre er ikke norske borgere alene om å oppleve problemer med å få pass tidsnok til ferien, og norske myndigheter er heller ikke alene om å føle på konsekvensene av pandemi og krig i Ukraina. Passproblemene vi nå ser i flere europeiske land, springer ut av de samme globale utfordringene. Produksjonsprosesser og innsatsfaktorer, bl.a. enkelte råvarer, er spesialtilpasset de forskjellige passenes utforming og kvalitet og er sårbare for den typen utfordringer vi nå opplever. Det må vi ta med oss videre og jobbe bedre med beredskap.

På verdensbasis leverer Thales pass til flere titalls nasjoner, herunder Norge, Sverige, Finland, Frankrike og Sveits. Mangelen på råvarer og komponenter for produsent skyldes både virkningen av krigen i Ukraina og en ny nedstengning av store utskipningshavner i Shanghai. Dette er etter hvert godt kjent, men det er viktig for meg å presisere at situasjonen vi står i nå, ikke er særnorsk. Det er mange land som etter pandemien opplever ekstraordinært store etterslep og stor etterspørsel etter pass, og det har vist seg krevende for produsenten å få kapasiteten opp på maks igjen etter to år med nedbemanning.

Hvert land må iverksette nødvendige tiltak ut fra egne utfordringer og behov, men det er utopi å tro at raske og enkle løsninger kan kompensere for de sikreste dokumentene norske myndigheter produserer, og vi må også ha med oss en ansvarlighet i de løsningene vi velger.

Komiteen er godt kjent med at det allerede i mars ble satt i gang omfattende tiltak for å håndtere utfordringene som da var under oppseiling ved norske passkontorer. Den 4. mars ga jeg Politidirektoratet i oppdrag å iverksette konkrete tiltak for å avhjelpe situasjonen på kort og mellomlang sikt. Det ble umiddelbart fulgt opp i samråd med politidistriktene med bl.a. tilpasninger i bestillingssystemet, utvidede åpningstider og ekstraordinære rekrutteringsprosesser. Den gangen ble det ansett at de tiltakene var tilstrekkelige for å møte de utfordringene vi da var kjent med. Det viste seg ikke å være tilfellet. 20 dager senere, den 24. mars, fremmet Venstre forslaget som vi nå behandler i Stortinget.

Den 8. april meldte Politidirektoratet at antall søknader oversteg produsentens produksjonskapasitet, og at det i tillegg var risiko for at antall bestillinger i kø hos leverandøren ville overstige antallet søknader systemet var dimensjonert for. Derfor ble en ny tiltakspakke iverksatt like etter påske. Denne innebar at adgangen til å søke om både pass og ID-kort ble fjernet, noe man tidligere kunne gjøre samtidig, kombinert med en oppfordring om å velge ID-kort framfor pass dersom det er umulig å vente til høsten.

Denne tiltakspakken reduserte etterspørselen med om lag 165 000 dokumenter. Over 40 pst. av søknadene gjelder nå nasjonale ID-kort, som i henhold til Politidirektoratets rapportering fortsatt har mye kortere leveringstid enn pass. Jeg er glad for at ID-kortordningen, som ble innført så sent som i november 2020, har hjulpet mange, selv om det ikke er nok.

Etterspørselen var i april langt høyere enn forventet, samtidig som produsentens kapasitet viste seg å være lavere enn forventet. Produsenten er i henhold til kontrakten med politiet forpliktet til å produsere inntil 1 500 nasjonale ID-kort og 4 200 pass daglig. De klarer ikke å levere det, selv om det ikke er noen øvre begrensning i kontrakten, så vidt jeg er kjent med.

I mai er derfor situasjonen enda mer krevende, slik at det også har vært nødvendig å endre vilkårene for nødpass og såkalt prioritert produksjon av ekspresslevering av pass og ID-kort for å ha nok til dem som trenger det mest. Dette gjelder også de som søkte om pass og bestilte reise før 28. april.

Til tross for tiltakene for å øke kapasiteten i politidistriktene opplever mange lange ventetider når de skal møte til timen og hente passet sitt. POD er særskilt bedt om å sikre effektiv logistikk, kapasitet og informasjon rundt publikumsoppmøtene nå framover, men noe kø vil dessverre folk måtte regne med.

Dem vi ikke får hjulpet med de iverksatte tiltakene, er særlig de som nå ikke får time i det hele tatt før sommeren. Derfor har Justisdepartementet sammen med Utenriksdepartementet satt i verk et arbeid for å forespørre Schengen-land om muligheten for å godta førerkort eller utgåtte norske pass som legitimasjon. Tilsvarende forespørsel er sendt Canada, Storbritannia og USA, og jeg kan videre opplyse om at Utenriksdepartementet mandag ettermiddag mottok en note fra den tyrkiske ambassaden om at Tyrkia vil vurdere å gi norske borgere innreise med gyldig nasjonalt ID-kort. Dette følges nå opp.

Jeg kan si til slutt at jeg skulle ønske at de forslagene som fremmes her i dag, ville ha løst situasjonen. Jeg setter pris på kreativiteten som er utvist fra Stortinget, selv om vi har jobbet med mye av det samme i regjeringen. Vi er åpne for alt som kan hjelpe her.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Sveinung Stensland (H) []: I sitt innlegg fremholder justisministeren at det er en utopi å tro på at det finnes enkle løsninger i denne saken. Hvis vi spoler tilbake til februar – da hadde justisministeren vært justisminister i fire måneder – stilte representanten Njåstad et spørsmål om hva som skulle gjøres, fordi det var vanskelig å få tak i pass. Løsningen som kom fra departementet i februar, var å åpne flere passkontorer. Så gikk det én måned, og så tok justisministeren inn over seg at dette var et problem. Er justisministeren enig i at man kanskje kunne vært litt mer nøye da man svarte Stortinget i februar? Da hadde man kanskje kommet litt raskere i gang med denne problemstillingen.

Statsråd Emilie Mehl []: Spørsmålet fra representanten Njåstad dreide seg om status på ventetid og hvordan regjeringen ville gi et bedre tilbud til folk når det gjelder pass, fordi han ikke klarte å få seg en passtime i sitt nærområde. Han foreslo at lengre åpningstider kunne vært bra for å sikre kortere ventetid. Jeg svarte da at forrige regjering, bestående av bl.a. Høyre og Fremskrittspartiet, la ned 64 passkontorer. Det er veldig mange som har fått lengre reisevei. Det har også ført til at noen ikke har et passkontor i det hele tatt i sitt nærområde, noe representanten Njåstad faktisk hadde.

Regjeringen begynte allerede i november med å se på åpningstidene og tiltak for å sikre tilgjengeligheten for folk når det gjelder det å ha tilgang til et passkontor. Dette spørsmålet dreide seg om noe annet enn det vi står i nå, nemlig en krise som bl.a. skyldes mangel på leveranse av materialer og en veldig høy pågang.

Sveinung Stensland (H) []: Statsråden gikk ikke inn i de bakenforliggende problemene i februar; da har vi fått konstatert det. Men en annen ting jeg lurer på: Ville det vært lettere å få tak i pass i Norge i dag, og ville ventetidene vært kortere dersom flere passkontorer hadde vært på plass?

Statsråd Emilie Mehl []: Det jeg gjorde, var å opplyse Stortinget om hva Njåstad faktisk spurte om. Så vidt jeg husker, svarte jeg også ham at noe av det regjeringen så på, var nettopp lengre åpningstider. Her må man ikke blande sammen ting som er ulike. Faktum er at regjeringen har jobbet på spreng med å sikre tilgjengeligheten for at folk skal få seg en passtime – og det har vi gjort i lang tid. Vi har også jobbet for at vi skal få flere passkontorer, etter at forrige regjering la ned mange passkontorer.

Vi hadde ikke klart å levere flere pass nå om vi hadde hatt flere passkontorer, men det kan hende at det er noen som hadde sluppet å reise så langt for å få seg en passtime. Nå ser vi at folk må reise på kryss og tvers over hele Norge. Jeg har bedt Politidirektoratet om å utrede om det kan være et godt tiltak å opprette flere passkontorer, sånn at flere får et passkontor nærmere seg selv, og sånn at man også kan ha en bedre beredskap på å legge ut passtimer og avlaste systemet på den måten.

Tor André Johnsen (FrP) []: Jeg synes det er viktig at vi har en debatt på riktige premisser og riktige fakta, og slik jeg forstår min forgjenger fra Høyre her, og slik jeg oppfattet ministeren i NRK-debatten på tirsdag, er hovedproblemet i den meget alvorlige situasjonen vi står midt oppe i nå, ikke antallet passkontorer, ikke hvor passkontorene ligger – det er problemer med råvarer, og at en ikke får tak i et tilstrekkelig antall pass, altså ikke antallet passkontorer. Det var i hvert fall sånn jeg oppfattet ministeren. Hun får korrigere meg hvis jeg tar feil.

Jeg lurer også på hvorfor regjeringen ikke var bedre forberedt og sørget for å bygge opp et tilstrekkelig lager av pass. Det skyldes kanskje at ministeren i utgangspunktet trodde at problemet var antallet passkontorer, og ikke helt forsto at problemet var antallet pass og tilgangen på pass, ikke den distriktsdebatten som Senterpartiet vanligvis fokuserer på.

Statsråd Emilie Mehl []: Representanten har helt rett i at hovedproblemet nå ikke er antallet passkontorer, men regjeringen, med Senterpartiet og Arbeiderpartiet, mener fortsatt at det er viktig at vi har tjenester som er nær folk i hele landet. Det kan Høyre og Fremskrittspartiet gjerne være uenig i, men vi mener at det å ha et passkontor som ikke er for langt unna, er bra. Vi så, f.eks. på det sentrale Østlandsområdet, at man la ned en rekke passkontorer for heller å bygge opp enorme enheter, hvor det blir mange folk som står i kø, og mye trykk inn mot ett punkt. Det er en litt annen sak, men jeg mener det er veldig viktig å sikre folk tjenester nær der de bor.

Når det gjelder forsyningen av og beredskapslager med pass, mener jeg helt klart at det er en erfaring vi må ta med oss. Regjeringen satte ned en totalberedskapskommisjon like etter jul, for vi mener at den forrige regjeringen fokuserte altfor lite på beredskap og forsyningssikkerhet. Vi må se på hva slags varer det er vi trenger å ha på lager for en nødsituasjon. Dette er noe av det det er naturlig at de skal se på. Dette har høy prioritet i regjeringen.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Jeg er glad for at ministeren setter pris på kreativiteten her i Stortinget for å løse passkrisen. Jeg er enig i at mange av disse tiltakene ikke vil løse problemet på kort sikt, men vil kunne bidra til å løse det på lengre sikt.

Dette har vært en varslet krise. I januar var ventetiden for pass i Oslo fem måneder – og siden har det bare blitt verre. En av de kreative løsningene, som ministeren også sier at de er godt i gang med, er å snakke med andre Schengen-land om hvorvidt man kan bruke andre identifikasjonspapirer for å kunne legitimere seg og dermed kunne reise, men dette er nettopp den typen løsning man kunne ha startet med på et tidligere tidspunkt, hvis man ikke hadde vært så passiv som man har vært i denne saken.

Mitt spørsmål til ministeren er: Når kontaktet man andre land for å spørre dem om man kan bruke andre identifikasjonspapirer, og er ministeren nå enig i at dette er et arbeid man kunne ha startet opp tidligere, noe som ville bidratt til at flere hadde kunnet reise til andre land?

Statsråd Emilie Mehl []: Det gjorde vi i midten av mai, og det var etter at vi ble kjent med at situasjonen var enda mer alvorlig enn det først hadde blitt gitt uttrykk for fra produsenten Thales. Jeg har selv hatt et møte med Thales, for det er veldig viktig å være helt tydelig overfor dem på at vi forventer at de kan levere så mange pass som overhodet mulig til Norge. De får dessverre ikke gjort noe mer enn nettopp det, men det har vært en helt tydelig forventning fra regjeringen og direkte fra meg til dem.

Det å inngå den typen bilaterale avtaler som vi nå ønsker å prøve, har noen baksider – det har noen sikkerhetsutfordringer. Det er nok mer nærliggende å se for seg at utgåtte pass kan tas i bruk, enn førerkort, for førerkort dokumenterer f.eks. ikke statsborgerskap. Dette er hensyn vi må veie opp mot hverandre. Akkurat nå er det viktig å se på alle mulige løsninger for at folk skal kunne reise i sommer.

Tobias Drevland Lund (R) []: La meg først si at jeg er glad for at statsråden slår fast at det er viktig å ha tjenester nær folk, også passkontorer. I så måte gleder jeg meg også til at regjeringen skal legge fram planene for nærtjenestesenter, som bl.a. skal utstede pass.

Statsråden svarte undertegnede den 1. juni, i forbindelse med et skriftlig spørsmål, at det kan være «relevant å vurdere om det er behov for å stille noen ekstra krav til leverandørens robusthet i produksjonslinjen i fremtidige avtaler». Mitt spørsmål til statsråden er derfor: Hvilke slike krav er det statsråden ser på og nå vurderer?

Statsråd Emilie Mehl []: Nå er vårt absolutte hovedfokus å løse de akutte utfordringene vi står i. Så må vi ta med oss de lærdommene vi som land får, fra både koronapandemien og de passutfordringene vi nå får. Det er for tidlig for meg konkret å gå inn og avgrense videre en sånn type utredning eller bestilling, men det er naturlig å se for seg at det ville vært mer robust hvis vi f.eks. hadde hatt flere passbøker på lager. Så vidt jeg vet, er det noen forslag i dag som går på det. Det er vanskelig å få bygd opp det før man kommer på overskuddssiden, for hvis vi nå skulle begynt å bygge opp et beredskapslager, ville vi jo ha tatt av den produksjonen vi trenger for å gitt ut flest mulig pass, men det er slike ting jeg mener det er grunn til å se på. Vi må kanskje også stille større krav til leverandørene om å forsikre oss om at det er flere alternativer for forsyning, hvis det er mulig.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Per-Willy Amundsen (FrP) [] (komiteens leder): Dette er en interessant debatt. For det første er det ikke mangel på kreative forslag fra oss i opposisjonen. Noen er bedre enn andre, og noen gjentar hverandre. Men disse 19 forslagene viser egentlig eksempler på hva justisministeren kunne ha gjort, kunne ha foretatt seg, for å møte den krisen vi står i – for det er en krise. Det er tusenvis av norske borgere, tusenvis av nordmenn, som ikke får gjennomført de ferieplanene de hadde ønsket for seg og sin familie, og det etter to år med pandemi. Det er en situasjon som mange synes er håpløs, og som rammer folk flest der ute. Det er en realitet jeg ikke opplever at regjeringen i tilstrekkelig grad tar inn over seg.

Når statsråden fra denne talerstolen henviser til mars, da det ble satt inn tiltak, er det virkelig nødvendig å påpeke det åpenbare – som også SV var inne på i sin replikk – at dette i høyeste grad er en varslet krise man burde ha sett komme, men allikevel har ignorert. Etter to år med pandemi, og når vi vet at det er kort levetid på pass for barn, for de minste, og derav behov for å fornye pass, fremstår det komplett utrolig at man ikke har sett dette problemet komme – og at man ikke har møtt det med de nødvendige tiltak for å sørge for at man fikk på plass pass til borgerne foran det som egentlig er den første fulle ferien vi har hatt etter korona.

Vi har noe som heter passregisteret, og det er et veldig flott register. Det viser hvor mange pass som er utstedt, det viser hvor mange som har ugyldig pass, eller som kanskje ikke har pass av andre årsaker. Disse tallene har vært tilgjengelige for Justisdepartementet og for justisministeren. Da fremstår det i hvert fall ikke handlekraftig når justisministeren setter inn tiltak i mars for noe vi alt i mars året før visste kom til å komme. Det er det som betegner denne saken. Gang på gang på gang: I stedet for å ta grep, rydde opp og ta ansvar kommer man med unnskyldninger, skylder på andre og springer etter toget. (Presidenten klubber.) Det er trist for norske borgere som ønsker seg ferie.

Presidenten: Taletiden er ute.

Presidenten ber om at talerne respekterer taletiden, som er på inntil 3 minutter.

Tor André Johnsen (FrP) []: Jeg har lyst til å følge opp det med departementets påstand om at tiltakene som blir foreslått i representantforslaget, allerede er gjennomført. Jeg må si jeg synes det høres litt rart ut, for vi vet jo at det er stor forskjell fra sted til sted. Avhengig av hvor man søker i Norge, er det tydeligvis forskjellig kapasitet, og ressursene er fordelt forskjellig fra sted til sted. Noen steder i landet er det ikke noe problem å få pass. Andre steder i landet er det store problemer og enormt lang ventetid.

Vi vet også at det faktisk er mulig å betale seg ut av køen. Jeg kjenner selv til personer som har søkt om pass på Hamar, og som ville fått ferien ødelagt om de skulle ventet alle de ukene det ville ta å få pass. Det var ikke et alternativ; da hadde det ikke blitt noen ferie. Alternativet var faktisk Oslo. Der var det mulig å betale litt ekstra, så kunne man få pass på timen. Det er et meget interessant eksempel som viser at dagens regjering, som vi ville tro er veldig opptatt av likhet, av de svake og de som har dårlig råd – en sosialistisk regjering som forfekter de prinsippene – tydeligvis favoriserer og har bygd opp et offentlig system hvor de rike og de som har tid, kapasitet og ressurser til å kunne reise inn til Oslo, kan betale seg ut av køen. Det er virkelig fascinerende, og det er helt utrolig at det er en Arbeiderparti–Senterparti-regjering som går i bresjen for det.

Ellers vil jeg si – og jeg sa det kanskje i stad – at jeg er veldig glad for at ministeren følger opp det å kunne reise uten pass. Det er godt å få høre at USA, Canada og Storbritannia også er med på listen til regjeringen. Jeg vil også tro at de følger de populære ferielandene, de mest attraktive, som er England, Spania, Tyskland, Polen, Hellas, Tyrkia, Italia og Nederland. Så vidt jeg har klart å finne ut, er det blant de mest populære ferielandene i Europa. Jeg vil også forvente at regjeringen sier ja til de landene som allerede har sagt ja, som Tyrkia, som faktisk har henvendt seg til norske myndigheter på eget initiativ.

Så må jeg fortsatt utfordre ministeren på det med passregistret. Jeg kan ikke forstå at regjeringen ikke har vært mer føre var her. Vi vet at politiet sender ut SMS-varsling seks måneder før passet går ut, og en ny påminnelse etter tre måneder, så politiet har hatt full kontroll. Politiet har visst at dette ville bli et problem. Hvorfor har da ikke regjeringen handlet? Hvorfor har ikke regjeringen sørget for at de har hatt tilstrekkelig antall pass? Som vi heldigvis har fått avklart, er ikke problemet antallet passkontor. Det er ikke et problem med antallet lensmannskontorer. Det er ikke et problem hvor de lensmannskontorene eller passkontorene ligger. Det er tilgangen på pass. Når man da visste at mange skulle fornye passet nå fram mot våren, burde regjeringen vært føre var, og det var de dessverre ikke. Jeg har ikke fått noe godt svar på hvorfor de ikke har fulgt med, men sovet i timen.

Ivar B. Prestbakmo (Sp) []: Jeg må få lov til å takke forrige taler for oversikten over de mest populære feriemålene i verden. Det er jo nyttig informasjon.

Det er interessant å lytte til f.eks. representanten Amundsen når han påpeker at problemet var kjent i mars 2021. Ok – hvis problemet var kjent i mars 2021, hvorfor ble det ikke da bestilt pass av daværende regjering, eksempelvis? Det var faktisk passkø våren 2021, så vidt jeg kan huske.

Det er viktig å nyansere mellom passkø og det å få pass. Det at det er ventetid på et passkontor, kortere et sted og lengre et annet sted, handler bl.a. om tilgjengelig kapasitet. Når en tenker på hvor mange passkontorer det er i østlandsområdet, uten at jeg skal løfte østlandsområdet, for alt i verden, er det faktisk sånn at i østlandsområdet, der det er størst trøkk for å få pass, øker køen for å få time – og så er det ventetid for å få pass. Det er viktig å skille snørr og barter, som det litt folkelig heter.

Venstre gjorde et forsøk på en maritim analogi om at når det er hull i båten, må man tette båten. Jeg er sikker på at Venstres representant husker reklamen som avsluttet med: Du må beise sjarken! Bakgrunnen for det er det enkle bildet av at hvis man ikke tar vare på det man har, går det hull i det etter hvert, og da er det ikke nødvendigvis føreren av fartøyet det går hull i, som ene og alene har ansvaret for at det skjer.

Så skal vi forlate det maritime. Det er pekt på at det er fremmet 19 forslag i dag. Ja, det er det. Det bærer åpenbart preg av god kreativitet og antydning til idédugnad, og det skal man ta med seg. Jeg registrerer også at statsråden har vært innom flere av de samme elementene. Jeg kan vise til f.eks. forslag nr. 6, fra Venstre, der man ber om

«en lett tilgjengelig og oppdatert oversikt over hvilke Schengen-land nordmenn kan reise til uten pass eller ID-kort, og hvilke land som fortsatt krever slike dokumenter ved innreise».

På Utenriksdepartementets nettside er reiseinformasjon til hvert land oppdatert og tilgjengelig, med informasjon om krav til reisedokument, behov for visum, status for, osv. Så det finnes, men det lar seg sikkert gjøre å skaffe et kart.

Og eksempelvis forslag nr. 10, fra Venstre:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at alle får mulighet til å hente ut nye pass hos passutsteder, slik at man ikke må vente på å få passet i posten.»

Den muligheten eksisterer i politidistriktene allerede. Jeg oppfordrer til at man ser litt gjennom forslagene, slik at man har tenkt igjennom at det man foreslår, og eventuelt vedtar, gir tilstrekkelig god mening – etter de gode intensjonene.

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg vil takke for en god debatt, som kom på et tidspunkt hvor dette er en veldig krevende sak. Det er fint å vite at regjeringen har det jeg oppfatter som et samlet storting i ryggen når det gjelder å se på hvilke løsninger man kan få til for å avdempe den situasjonen vi står i. Det er ikke helt uten betydning, for en del av de løsningene vi håper kan være aktuelle, er utradisjonelle. De innebærer å ta i bruk nye metoder, og de innebærer at vi må gjøre avveininger opp mot sikkerhetshensyn. Når vi f.eks. ber andre land om at nordmenn skal få lov til å reise dit på dokumenter som er utgått, eller som ikke er gyldige, kan de også kreve at vi må akseptere det samme andre veien, og da må vi tenke oss nøye om når det gjelder hvilke land vi eventuelt ønsker å ha slike avtaler med.

Det blir sagt her at vi burde gjort noe i mars 2021. Som forrige taler var inne på, satt ikke vi i regjering i mars 2021. Det var det Høyre som gjorde, og Fremskrittspartiet var et støtteparti. Jeg skulle gjerne sett at man var så framsynt på den tiden at vi ikke hadde vært der vi er nå, men det var altså ikke tilfellet.

Så sa representanten Johnsen at det noen steder i landet ikke er noen problemer med å få pass, mens det er et stort problem andre steder. Det stemmer ikke. Det er den samme passkøen alle sammen går inn i, men det kan være lettere å få seg time noen steder enn andre, og det er en vesentlig forskjell. Når man får time på et passkontor og får bestilt seg pass, vil ventetiden være lik. Det gjelder også muligheten for ekspresslevering, som tidligere har vært en mulighet for politiet. Den er nå, så langt jeg kjenner til, stoppet, og det er nettopp for å unngå at man kommer foran i køen og skaper enda lengre ventetid for andre, når vi nå ikke klarer å levere innenfor vanlig leveringstid.

Det ble også sagt at regjeringen har bygd opp et offentlig system – jeg husker ikke resten av uttalelsen – men det er ikke vi som har bygd opp det systemet. Det er Høyre og Fremskrittspartiet bl.a., som har sittet i regjering i åtte år, inntil ganske nylig.

Når det gjelder opplistingen av land, nevnte jeg at vi har bedt Schengen-landene og USA, Canada og Storbritannia om tilpasninger. Jeg vil bare understreke at det er usikkert hvorvidt dette vil føre fram, særlig når det gjelder USA, Canada og Storbritannia, som ikke er med i Schengen, og som har svært strenge sikkerhetskrav, men vi forsøker, og vi ser spesielt på de viktigste ferielandene.

Til forslagene: Jeg skal ikke gå gjennom alle, men jeg vil bare advare mot at det blir flertall for forslag nr. 8, «Stortinget ber regjeringen sørge for at politiets SMS-varslinger om utgåtte pass, som ble stanset 31. mars, startes opp igjen.» De ble stanset nettopp for å unngå at personer som ikke trenger pass, men som bare får en varsling og derfor fornyer det, stiller seg i kø nå, slik at det blir enda lengre ventetid for dem som faktisk har et akutt behov.

Tor André Johnsen (FrP) []: Jeg vil takke komiteen for en god debatt. Som saksordfører opplever jeg at det egentlig er stor enighet om målet her og ganske stor enighet om problembeskrivelsen, men kanskje litt forskjellige veier som blir valgt for å komme fram til mål. Noen går litt omveier, og noen går snarveier, så får vi i hvert fall håpe at det til slutt løser seg, selv om det sannsynligvis tar litt for lang tid.

Hvis det blir sånn som statsråden antyder, at en del land kan begynne å stille motkrav, vil jeg virkelig advare mot det. Det er i hvert fall noe Fremskrittspartiet ville være skeptisk til, hvis vi plutselig skulle slippe inn borgere hit uten at de trenger å ha pass. Da kan vi få en sikkerhetsrisiko. Meg bekjent og så vidt jeg vet, har forslaget fra Tyrkia som allerede ligger på statsrådens bord, ikke noe motkrav. Da ville situasjonen vært helt annerledes. Det er bare en hyggelig gest overfor norske turister, at de kan få komme og sole seg, nyte sommeren, varmen og god Efes-pils uten at de trenger å ha pass. Det er en gladsak.

Fremskrittspartiet kommer til å støtte alle de løse forslagene. Vi synes våre venner på ytterste venstre fløy har hatt masse gode forslag i denne saken. Det er ikke alltid vi er vant med det. Vi er vant med at Høyre har gode forslag, så det er ikke noe problem å støtte Høyre, men her kommer vi til å støtte alle forslag fra alle partiene i opposisjonen.

André N. Skjelstad (V) []: Det som forundrer meg litt når regjeringspartiene svarer, er at de hele tiden ønsker å se bakover, men det kunne ikke være noen overraskelse at når pandemien på et eller annet tidspunkt ville ta slutt, ville folk kanskje bevege seg litt. Det var kjent i 2021, og så vidt jeg vet overtok denne regjeringen i oktober. Det skulle vært fullt mulig å ta ansvar når det var kjent også da statsråden tiltrådte at dette var en utfordring, og at pandemien forhåpentligvis ville ha sin slutt. Da er det opplagt at en må ta ansvar.

Det er en god øvelse å snakke om 60 færre passkontor, men som jeg også sa i et svarinnlegg litt tidligere i debatten, er det ikke det som er problemet. Nei, det er ikke det som er problemet. Det kan godt hende at det fortsatt bare er trebåter nordpå, det vet jeg for så vidt ikke – det kan godt hende at det er det i Salangen, men de fleste andre plasser er det annet også. Da går det ut på ett om man beiser eller ikke, uansett er det båtføreren som til enhver tid har ansvaret. Det håper jeg også at Senterpartiet er klar over.

Båtføreren i dette tilfellet er Senterpartiet, og da må også Senterpartiet ta det ansvaret når de er om bord i båten. De kan ikke skylde på dem som har vært om bord i båten tidligere. Det handler om ikke å være bakpå. En må faktisk ordne opp når en sitter ved pulten eller fører sjarken, for kommer det vann inn, må det ordnes. Nå kommer det faktisk vann inn i båten, og da forventer jeg at det blir ordnet. Stortinget har vært kreativt og kommet med masse forslag til løsninger. Statsråden burde kanskje på et tidligere tidspunkt sett på de løsningene for at Stortinget ikke skal pålegge statsråden å se på dem alle.

Presidenten: Representanten Ivar B. Prestbakmo har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får anledning til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Ivar B. Prestbakmo (Sp) []: Jeg skal starte denne korte merknaden med å si at også båter av annet bygningsmateriale enn tre trenger vedlikehold – det var til forrige taler.

Det er slik at det var kjent i mars 2021, slik jeg registrerer. Det som var kjent da, var at folk selvfølgelig ville ønske å reise etter at pandemien var over, og at det ville være et udekket behov for fornyelse av pass. Det kunne forrige regjering ha gjort noe med.

Det denne regjeringen selvfølgelig ikke kunne gjøre noe med, var at det startet en krig i Ukraina, og at det ble nedstengning i Shanghai, noe som hadde konsekvenser for globale transportsystemer osv. Det er på en måte mulig å resonnere akkurat som man måtte ønske.

Det jeg har lyst til å understreke, er at hvis man skulle stemme for det løse forslag nr. 8, nemlig om å oppheve stans i varsling om utgått pass, vil man altså få dobbelt kø. Da ville man risikere at folk som ikke nødvendigvis trenger pass, stiller seg i kø, så det er en oppfordring til å øke køen – bare sånn «by the way».

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Ærede, om enn litt strenge, president! Som flere har vært innom, er det åpenbart behov for å gjennomgå en del av disse forslagene på nytt, og jeg oppfordrer alle som har fremmet forslag, om å gjøre det. Fremskrittspartiet er i hvert fall innstilt på å støtte samtlige, som vår saksordfører har gjort oppmerksom på.

Dersom noe var kjent i mars 2021, er det vel ikke grunn til å anta at det var noe mindre kjent i oktober 2021. Igjen opplever jeg at man peker tilbake på en statsråd som har sittet tidligere, i dette tilfellet Monica Mæland. Det er derfor litt uforståelig at man fortsetter den praksisen, på samme måte som når man viser til endringer i struktur hva gjelder passkontor, som skjedde under forrige regjering, og som ved flere anledninger ble hevdet var årsak og grunn til problemstillinger rundt pass, noe statsråden i ettertid har måttet omgjøre og trekke tilbake og nå har en helt annen forklaring på.

Det er greit om man tar ansvar selv for den politikken man fører, og ikke bare peker på alle andre. Selv om man kan ha en god tone i denne debatten, er det grunn til å understreke viktigheten og alvoret i det vi snakker om. Det vi snakker om, etter mitt skjønn, er at vi nå har en regjering som bryter Grunnloven § 106 og FNs verdenserklæring om menneskerettigheter artikkel 13, som handler om borgernes rett til å bevege seg ut av kongeriket og rett til å returnere tilbake til kongeriket. Det er uomtvistelig en av de grunnleggende menneskerettighetene.

Man kan gjerne hevde at man har krav på pass, men det er også sånn at dersom man må vente så lenge – om man i dette tilfellet skulle ønske å få pass i dag, hadde man sannsynligvis ikke fått det før til neste år; det er i hvert fall den situasjonen som beskrives nå – blir kravet om å få reisepapirer og pass hos den ansvarlige stat på et eller annet tidspunkt bare en teoretisk mulighet. Jeg mener at når vi snakker om så lang ventetid som det i realiteten er snakk om her, er vi inne på brudd hva gjelder Grunnloven § 106.

Det understreker alvoret i denne saken. Det er altså tusenvis av borgere, familier, som dessverre ikke får gjennomført den planlagte ferien i år.

Sveinung Stensland (H) []: Takk til forsamlingen for at jeg fikk være med på dette idéverkstedet, som jeg skulle ønske hadde kommet i gang litt før. Så vil jeg bare tipse regjeringen om at det faktisk er regjeringen som styrer, at det er regjeringen som har makten, og at det er regjeringen som har alle maktmidler. Kanskje man skal snakke litt mindre om hva som var, og litt mer om hva man skal gjøre?

Når det er sagt, vil jeg si at vi skal gjøre noe vi gjør altfor sjelden i denne salen. Jeg har hørt på debatten, og jeg sa i mitt innlegg at vi kom til å støtte Venstres forslag, nr. 6–12. Det kommer vi ikke til å gjøre. Vi kommer til å støtte samtlige forslag fra nr. 6 til 12 med unntak av forslag nr. 8, med bakgrunn i argumentasjonen som ble fremført fra både den ene og den andre fra Senterpartiet.

Statsråd Emilie Mehl []: Takk for konstruktivitet i salen – det setter regjeringen stor pris på. Akkurat nå er det viktigste for regjeringen å få løst krisen. Grunnen til at det er behov for å rydde litt opp i tidslinjene, er at det har blitt framsatt en rekke påstander om når man har fått kunnskap om ting, osv. Blant annet hadde representanten fra Venstre et helt treminuttersinnlegg om hvem som har gjort hva på hvilket tidspunkt, som argumentasjon mot det undertegnede har pekt på: Informasjonen om hvor alvorlig situasjonen vi står i nå, er, har ikke vært kjent for oss før i det siste. Som flere har vært inne på, har vi hatt en pandemi i to år, men på toppen av den situasjonen som allerede var i fjor, og som har påvirket samfunnet på mange måter, kom det en ny nedstengning og en krig i Ukraina, som har hatt sitt å bety.

Det er mange forslag her som er gode, og jeg tror ikke vi skal gjøre dette til en konkurranse om hvem som har lagt fram forslaget først. Det viktigste er at vi kommer i mål, og at vi finner løsninger, men jeg vil også gjenta – noe jeg har gjort mange ganger – at vi ikke kommer til å finne en løsning for alle før sommeren. Det er viktig for regjeringen å være ærlig om det. Jeg håper at vi kan få til noen bilaterale avtaler med de landene som aller flest skal til, for å avhjelpe situasjonen. Kanskje kan det igjen gjøre at vi kan klare å prioritere køen av dem som faktisk trenger pass fordi det ikke er aktuelt å inngå en slik avtale med landet de skal til, men nå er vi helt avhengige av velvilje fra andre land.

Til representanten Johnsens bemerkning: Det er mye å forvente at Norge, som har disse problemene – som også andre land har – skal få avtaler uten at vi må gi noe som helst i retur. Dette gjenstår å se. Vi har i hvert fall henvendt oss til landene i Schengen, og mitt håp er at det kan finnes løsninger for flere av dem. Det må vi komme tilbake til.

Når det gjelder andre forslag knyttet til midlertidige dokumentasjonsordninger osv., kunne Norge ha besluttet en forlengelse av norske pass uten å henvende seg til andre land, men det ville ikke gitt noen som helst garanti for at norske borgere ikke får problemer mens de er på reise. Dette er viktig. Vi må vite at løsningene vi velger, vil gi folk en trygghet for at de ikke blir stående med skjegget i postkassa når de først har hatt tillit til løsningene og reist ut. Forslaget om en digital koronapassløsning er ikke egnet for å kunne legitimere folk på en sikker måte.

Presidenten: Representanten André N. Skjelstad har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får anledning til en kort merknad, avgrenset til 1 minutt.

André N. Skjelstad (V) []: Det er for så vidt greit å prøve noe man ikke har prøvd før, men jeg er lydhør overfor debatten, så jeg trekker forslag nr. 8, fra Venstre. Jeg gjør det ut fra argumentasjonen som har vært i salen.

Presidenten: Da noterer vi at forslag nr. 8, fra Venstre, er trukket. Ingen flere har tegnet seg, og debatten i sak nr. 17 er avsluttet.

Votering, se fredag 3. juni
Forrige kapittel
Neste kapittel